Det Store Spelet. Report om eksempelgårdene i ... - Levende læring

More documents

Recommendations

Info

Vi legger vekt på de gamle norske husdyrrasene representert ved jærhøns - den eneste norske hønserasen - og trønderkanin, - den eneste helnorske kaninrasen. Trønderkaninen står på lista over trua norske husdyrarter. Kvit norsk gås vil også komme i hus, og det er den eldste kjente fjærferasen i Norge; den har vært her siden 1100-1200-tallet. Å se på disse dyra, eller arbeide med gamle redskaper og teknikker og vite at generasjoner før oss så og arbeidet med de samme tingene, - det føler vi er med på å skape en sammenheng mellom fortid og nåtid. Tar vi vare på disse tradisjonene, vil de også være her i framtida. 24 Foreldremøte på Nygården Martha Stormo, klassestyrer, Fagerenget skole Ved skolen vår skal alle skoleklassene ha en dag hver på Nygården i løpet av året. Men det er 5. klassingene som har førsteretten til å bruke gården i undervisningen. De får følge årssyklusen på gården ved å være der 3 dager om våren og 3 dager om høsten (i 6. klasse). Dette var noe nytt for skolen vår, med oppstart høsten 1999. Dermed var det nytt for foreldregruppa også, og alt nytt har lett for å bli møtt med skepsis, tvil, utrygghet, - og mange spørsmål. For å være i forkant av dette, valgte jeg å høre med Anne og Knut om det var greit at vi la et foreldremøte til Nygården. Der var vi hjertelig velkomne. Dermed ble foreldrene invitert til gården før det var tatt opp i klassen eller planlagt noe opplegg i samarbeid med gårdsfolket. Målsettinga med foreldremøte var: • Foreldrene skulle selv få se hva Nygården har å by oss av muligheter • Gårdsfolket skulle selv få legge fram »hva, hvorfor og hvordan» • Foreldrene skulle få bli litt kjent med eierne • Foreldrene skulle få muligheten til å stille spørsmål til eierne direkte • Foreldrene skulle senere kunne »se for seg» ungene når de er på gården Slik ble foreldrene kjent med gården som pedagogisk ressurs,- et sted hvor elevene gjennom opplevelse, medvirkning og selvsyn ville lære mye av det de ellers skulle ha lært i klasserommet eller fra boka. Gården er ikke »i stedet for læring», men et sted å lære.
Motvekt til Tusenfryd - den vanskelige balansen mellom alvor og sirkus Ketil Bilberg Vi er i ferd med å avslutte enn vellykket dag i skogen med 4. klasse. Det har vært felling, kapping, kvisting og kvistrydding. Innsatsen til barna skal belønnes med en hestetur. Sleden suser over kornstubbene. 26 barn huier og hviner – i vill fryd. Hesten begynner å merke far- Kreftene må holdes i tømme ten; jeg lar henne gå i skritt. Skuffede sukk og inntrengende klaging: "åååh, kjedelig!", "kan du ikke få den til å løpe?", "åååh, vi kan jo gå ved siden av", "hypplaaa!". 26 skuffede forventninger, - en hel generasjons underholdningssug velter over en skarve kusk. Jeg får en ubehagelig følelse av å ha tatt opp kampen med Tusenfryd – en temmelig håpløs beskjeftigelse – og beslutter å ta resten av turen i skritt. Med all verdens mobilisert selvfølgelighet, forteller jeg hvorfor hesten må gå rolig tilbake til 6. Nordre Sletner Slitu Kontaktperson Ketil Bilberg Beliggenhet Ved Mysen i Østfold Hovedproduksjon Melk Samarbeidsskole Steinerskolen på Nordstrand, Oslo Besøksform Dagsbesøk, enkelte overnattinger Særtrekk • eldste økologiske gård i Norge • biodynamisk drift • arbeidshest • tett samarbeid med lærerkollegiet gården; at den må få ned pulsen og ikke lære å løpe hjem osv. Jeg aner en hårfin og vanskelig balanse mellom tilpasning og tilrettelegging på den ene siden, og bevaring av gården som en autentisk landbruksenhet på den andre. Bare gjennom gårdsidentiteten har vi mulighet til å formidle arbeidets og jordbrukes vesen. – Som noe ekte og reelt; ikke på liksom. Hvor grensen går, må hver gård finne ut og velge selv. Men spørsmålene vil vi som bønder på gårder med pedagogisk virksomhet måtte leve og plages med. 25
Page 1: LEVANDESKULE “Det store spelet”
Page 5 and 6: Innleiing Levande skule er inne i d
Page 7 and 8: Presentasjon av eksempla 3
Page 9 and 10: Kvar minste del har sin funksjon og
Page 11 and 12: jobb der og då som dei fekk sjå r
Page 13 and 14: Gjestebud - meningsbærer for gård
Page 15 and 16: lir en kort presentasjon av gården
Page 17 and 18: pent dekkede bordene, peisbålet og
Page 19 and 20: Bonden sjøl naturlig samspill mell
Page 21 and 22: Geiter og barn, - en flott kombinas
Page 23 and 24: svart, fin mold iblandet skjellsand
Page 25 and 26: Internatsituasjonen Angelika Bugjer
Page 27: Lokalhistorie Etterhvert som arbeid
Page 31 and 32: stallen og den andre halvparten til
Page 33 and 34: Eplepressa er fin i forhold til man
Page 35 and 36: Integrering av spesialelevar Anne G
Page 37 and 38: Me driv ein gard med mange slags dy
Page 39 and 40: las det opp til storm. Til alt hell
Page 41 and 42: Rammevilkår 37
Page 43 and 44: PLAN FOR SAMEINING AV LÆREPLANEN O
Page 45 and 46: INTEGRERING AV PRAKTISK JORDBRUK I
Page 47 and 48: 2. Økonomi STATUS OG UTSYN Kristin
Page 49 and 50: 3. Utsyn 3.1. KOMMUNAL FINANSIERING
Page 51: TVERRETATLEG SAMARBEID I SVEIO KOMM
Page 54 and 55: KORT OM LEVANDE SKULE «Levande sku
Page 56 and 57: KORT OM EKSEMPELSAMLINGA «GARDEN S
Page 58 and 59: leik 2. Regionale ressurssenter. Ek

Det Store Spelet. Report om eksempelgårdene i ... - Levende læring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?