Det Store Spelet. Report om eksempelgårdene i ... - Levende læring

More documents

Recommendations

Info

For mange ungar er dette det næraste dei kjem eit dyr som krev deira omsorg. Det kan vera mange grunnar til det: allergi, busituasjon, eller at foreldra sjølve ikkje har noko positiv oppleving med dyr og av den grunn ikkje vil ta på seg det meirarbeidet eit dyr krev. For desse ungane vil det vera ekstra viktig å ha kontakt med ein ordentleg gard med eit mangfald av dyr. Ungar som ikkje er vane med dyr, er ofte veldig skeptiske til dei i utgangspunktet, og for desse ungane kan det vera dei små dyra dei først får tillit til, slik som katt- og kaninungar. Det ser og ut til at dei blir tiltrekt av hønsa som jobbar vidare med sitt og let ungane få observera dei på avstand. Etterkvart som dei lærer dyra å kjenna, kan dei våga å ta kontakt med større og meir viltre dyr. Dei elevane som er her gjennom heile året, får oppleva dyra på ulike måtar: at dyra held meir avstand når dei kjem ut på beita og at lam, kje og grisungar veks opp og blir store. Det er no tid for å fortelja dei at desse dyra er ein del av kjøtproduksjonen på garden. Samtidig prøver me gjennom handling å visa elevane at dyra skal ha eit godt og verdig liv så lenge dei er hos oss. Sjøbruk Sjøbruksgruppa hadde fått både fisk i garnet og krabbar i teina. Vel i land skulle elevane sløya fisken. Nokre kunne det, og lærte opp dei som ikkje hadde sløyd fisk før. Finn var meir oppteken av krabbane ettersom han aldri hadde vore med på å dra opp teiner. Læraren merka dette, og ba Finn ta seg av krabbane. Han fann seg ein stein, og ville gjera med dei som dei andre gjorde med fisken, 34 - slå dei i hel. Heldigvis såg læraren kva som var i ferd med å skje, og fekk stoppa han. Han måtte då læra at krabbar faktisk blir kokt levande etter visse reglar. Sjøbruk står høgt i kurs hjå elevane. For oss er det naturleg å ta sjøen i bruk i undervisningsopplegget, då garden frå gammalt av er eit kombinasjonsbruk, slik dei fleste gardane langs kysten var i tidlegare tider. Me har lang sjølinje, og har sommarbeite til geitene på Midtvik, ei øy som ligg ute i fjorden. Elevane er med på å frakta geitene ut til øya i byrjinga av mai, og å henta dei heim att i oktober. Det er ei stor fysisk utfordring å få samla inn geitene, og det er mykje spenning knytt til det. Geitene er òg takknemlege dyr i pedagogisk forstand ettersom dei er så lette å temja. Når vi er ute og ser til dei, tek vi alltid litt mjøl med oss for at det skal bli lettare å samla dei om hausten. Somme vert så tamme at dei kjem rakt bort til matpakken, så då gjeld det å passa på! Me har observert ulike sjøfuglar på nært hald, skarv, ender med ungar, hegre og ulike slag måker. Om våren har me vore på Midtvik og sett etter måkereir, egg og ungar. Då gjeld det å trø varsamt og å sjå seg godt for. Dei er ikkje lette å oppdaga då dei går i eitt med bakken. Elevane har vore med på sjøen i all slags ver: Blikkstille morgonar der ungane blir høgtidstemte av roen og venleiken på sjøen. Og sterk vind med orkan i kasta: Ein morgon dei gjekk ut på sjøen var det litt kvitt i bølgjene, men ikkje verre enn at dei kunne gå innover fjorden med båten. Utover dagen
las det opp til storm. Til alt hell vurderte læraren sjøen så voldsam då dei skulle heim, at ho sette elevane i land og sendte dei heim til fots medan ho og ein assistent tok båten tilbake til naustet. Det blas for mykje til å få opp garn og teine så dei drog rett heim etter at assistenten hadde fått seg ein badetur i forsøket på å fortøya båten. Eg vil tru at elevane lærte noko om kor små me menneske kan vera i forhold til naturkreftene denne dagen. Det er vår. 1.klasse frå Sveio skule er på Straumøy for siste gong dette skuleåret. Alle ungane skal i båt, og dei blir frakta i puljar over til halvøya Nappeid. Her er ein fin stad å vera når det er mange elevar: ein ganske stor grasbakke ved ei vik mot vest. Me har bål og grillar, og elevane ser etter liv i fjæra. Me har sett ut garn like utafor vika, og nokre av elevane vert med ut og dreg garnet. Etter ei stund høyrer me ville jubelrop, og til lands kjem dei med fleire fiskeslag i nevane. Elevane stråler; det har tydeleg vore spennande å dra opp garnet sjølv om det berre var småfisk i fangsten. Før elevane går ut i båt, får dei nøye instruks om korleis dei skal oppføra seg i båten. Redningseller flytevest må dei ha på seg, og dei får klar melding om at ingen står eller samlar seg i ei side av båten. Dette siste påbodet er vanskeleg å retta seg etter når me trekker garn eller teine. Det er så spennande når reiskapen bryt vass-skorpa at alle reglar lett blir gløymde. Difor viktig å ta små grupper ut i båten så han held seg stødig. Hagebruk »Eg var på hagebruksgruppa. Det var gøy. Først gjekk me ner til gulerotåkeren og tok opp masse gulerøter. Og dei gulerøtene me ikkje skulle ha til mat gjidde me til hesten. Og når me var fardi med det grov me og nokre poteter i potetåkeren. Så tok me ein pause ved huset til Anne. Og ite på gjekk me bort til garden for å henta såjord som var sauaskit. Me fekk også smaka på så mange urter som me ville. Mange av dei smakte godt. Også planta vi nokre trer i hage. Det trur eg var alt me gjorde den dagen.» Torgeir, 6. klasse I byrjinga fekk elevane velja kva område dei ville jobba med. Det viste seg snart at sjøbruk, skog- bruk og husdyr blei oppfatta som mykje meir spennande enn hagebruk, og me måtte bruka alle våre overtydingskunster for å få nok elevar med i hagen. Dette var heller ikkje uventa, då plantene ikkje kan gi uttrykk for takksemd slik som dyra gjer når me steller godt med dei, eller har noko spenning i seg samanlikna med fiske. For å fanga interessa deira, måtte me laga til varierte oppgåver. Likevel skulle dei gjera seg ferdige med det dei hadde begynt på før dei fekk noko ny oppgåve. Åkrane dei blei sette til å så og planta i, måtte vera overkommelege i elevane sine auge, og ikkje minst: dei måtte få vera fleire i lag på dei ulike oppgåvene. I starten var det ein vaksen på kvar gruppe, inntil elevane vart fortrulege med arbeidsoppgåvene. Mellomtrinnet frå Førde skule var her første gong om hausten, midt i innhaustinga. Dei var med på å ta opp gulrøter, kålrot og poteter. Elevane delte seg inn i to grupper i gulrotåkeren. Den eine gruppa fekk gulrøtene opp på låven i ein fei. Den andre gruppa brukte mykje lengre tid på oppgåva då dei aldri blei einige om korleis dei skulle frakta gulrøtene opp på låven. Desse to gruppene fekk verkeleg sjå kva godt samarbeid har å sei når ein skal få utført ein jobb. Dei hausta òg urter til tørking, dei prøvde seg på ulike 35
Page 1: LEVANDESKULE “Det store spelet”
Page 5 and 6: Innleiing Levande skule er inne i d
Page 7 and 8: Presentasjon av eksempla 3
Page 9 and 10: Kvar minste del har sin funksjon og
Page 11 and 12: jobb der og då som dei fekk sjå r
Page 13 and 14: Gjestebud - meningsbærer for gård
Page 15 and 16: lir en kort presentasjon av gården
Page 17 and 18: pent dekkede bordene, peisbålet og
Page 19 and 20: Bonden sjøl naturlig samspill mell
Page 21 and 22: Geiter og barn, - en flott kombinas
Page 23 and 24: svart, fin mold iblandet skjellsand
Page 25 and 26: Internatsituasjonen Angelika Bugjer
Page 27 and 28: Lokalhistorie Etterhvert som arbeid
Page 29 and 30: Motvekt til Tusenfryd - den vanskel
Page 31 and 32: stallen og den andre halvparten til
Page 33 and 34: Eplepressa er fin i forhold til man
Page 35 and 36: Integrering av spesialelevar Anne G
Page 37: Me driv ein gard med mange slags dy
Page 41 and 42: Rammevilkår 37
Page 43 and 44: PLAN FOR SAMEINING AV LÆREPLANEN O
Page 45 and 46: INTEGRERING AV PRAKTISK JORDBRUK I
Page 47 and 48: 2. Økonomi STATUS OG UTSYN Kristin
Page 49 and 50: 3. Utsyn 3.1. KOMMUNAL FINANSIERING
Page 51: TVERRETATLEG SAMARBEID I SVEIO KOMM
Page 54 and 55: KORT OM LEVANDE SKULE «Levande sku
Page 56 and 57: KORT OM EKSEMPELSAMLINGA «GARDEN S
Page 58 and 59: leik 2. Regionale ressurssenter. Ek

Det Store Spelet. Report om eksempelgårdene i ... - Levende læring

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?