GJØVIK TINGRETT - Domstol.no

DOM 

Avsagt: 26.03.2009 

GJØVIK TINGRETT 

Saksnr: 08-174225MED-GJOV 

Rettens leder: 

Meddommere: 

Tingrettsdommer Helle Rolstad 

Sorenskriver Jørn Ree 

Kai Werner Evensen 

Mona Haug 

Arne Edgar Rosenberg 

Den offentlige påtalemyndighet Statsadvokat Thorbjørn Klundseter 

mot 

D 

A 

C 

E 

Advokat 

Tor 

Kjærvik, 

Advokat Petter Sørensen 

Advokat 

Johnny 

Veum, 

Advokat Christian Frederik Mathiessen 

Advokat 

Siv 

Hallgren, 

Advokat Gunhild Bergan 

Advokat 

Ole 

Magnus 

Strømmen, 

Advokat Espen Wangberg

B Advokat Reidar Steinsvik 

v/advokatfullmektig Øyvind Bratlien, 

Advokat Reidar Steinsvik 

- 2 - 08-174225MED-GJOV

Det ble avsagt slik: 

DOM 

Statsadvokat Thorbjørn Klundseter ved Hedmark og Oppland statsadvokatembeter har 3. 

desember 2008 satt 

1. A, født 07.06.1974 

2. B, født 29.11.1976 

3. C, f. 30.03.1977 

4. D, født 06.06.1956 

5. E, født 22.04.1965 

under tiltale ved Gjøvik tingrett (Hadeland og Land tingrett) til fellelse etter: 

I Straffeloven § 233 første og annet ledd 

for med overlegg å ha forvoldt en annens død, og det foreligger særdeles skjerpende 

omstendigheter, eller å ha medvirket til dette. 

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: 

a) 

Nr. 1 A, nr. 4 D, nr. 5 E. 

I løpet av høsten 2006 på Vollheim gård i Søndre Land kommune planla A, D og E å 

drepe F. De besluttet at han skulle tas med til et ubebodd hus et stykke fra gården og gis 

en overdose med heroin. I begynnelsen av november s.å. skaffet E heroin som han 

blandet i en sprøyte. Samme dag leverte han heroinsprøyten til A som deretter kjørte F 

mot det ubebodde huset. I bilen satte A heroinsprøyten intravenøst på F for å ta livet av 

ham i samsvar med planen. Deretter ble F transportert tilbake til Vollheim gård hvor E 

og/eller A og/eller D lempet F ned i en brønn og kastet bl.a. kjetting, steiner, takstein, en 

eller to vaskemaskiner, en eller to gressklippere og diverse søppel over ham for å skjule 

og/eller senke ham under vann. F døde av heroinforgiftning og/eller drukning og ble først 

funnet av politiet onsdag 23. januar 2008.. 

b) 

Nr. 1 A, nr. 2 B, nr. 3. C, nr. 4 D 

I løpet av høsten 2007 på Vollheim gård i Søndre Land kommune snakket D, A og B 

om å drepe G. På gården torsdag 27. desember s.å. om kvelden bestemte de tre og C seg 

for at G skulle drepes, herunder hvordan drapet skulle gjennomføres. På anmodning fra 

D fant A frem en rifle kal. 22 med magasin som han leverte til C. Samtidig eller kort tid 

forut leverte B flere patroner kal. 22 til A. Fredag 28. desember s.å. ca kl 1300 ble G 

drept på låven på Vollheim gård etter forutgående overveielser. C skjøt ham med nevnte 

rifle, først med ett skudd i bakhodet. Etter at A hadde sjekket Gs puls, avfyrte C 

ytterligere tre skudd, hvorav to traff G i brystet og ett i pannen. G døde av 

skuddskadene. 

II Straffeloven § 268 annet ledd jf § 267 første ledd 

for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning, å ha bemektiget seg en gjenstand 

- 3 - 08-174225MED-GJOV

som helt eller delvis tilhørte en annen ved å øve vold mot en person eller ved hjelp av trusler 

som fremkalte alvorlig frykt for vold mot noens person. Ranet var grovt særlig fordi det ble 

brukt grov vold og truet med skytevåpen eller annet farlig redskap 

Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: 

a) 

Gjelder nr. 1 A, nr. 2 B, nr. 3 C og nr. 4 D. 

Søndag 23. desember 2007 ca. kl. 04:00 på Reinsvoll i Vestre Toten kommune, på oppdrag 

fra D, delvis maskert og bevepnet med øks og kniver, tvang seg adgang til Xs bolig. Inne i 

boligen ble X plassert på en stol hvor han ble holdt fast samtidig som det ble holdt en kniv 

mot halsen hans. Han ble tvunget til å legge en hånd på kjøkkenbordet samtidig som det ble 

holdt en kjøttøks over fingrene hans og det ble truet med å kappe fingrene/hånden av ham, 

hvilket medførte alvorlig frykt hos X. Fra X bemektiget de seg flere verdigjenstander, 

deriblant en Dell Latitude 505 PC, et Fuji MV digital videokamera, et Sony PC110E mini-dv 

kamera, et Canon EOS 350 speilreflekskamera og fire mobiltelefoner tilhørende X. 

b) 

Gjelder nr. 1 A, nr. 2 B, nr. 3 C og nr. 4 D. 

Fredag 28. desember 2007 ca. kl. 04:00 på Steinvik i Stor- Elvdal, på oppdrag fra D, delvis 

maskert og bevæpnet med en kaliber 22 salongrifle, banet seg adgang til H og Is bopel. H ble 

ført naken fra soverommet til stuen hvor han ble bakbundet og tvunget til å oppgi koder på 

sine bankkort. I ble bunnet fast i sengen på soverommet med et belte. Salongriflen ble rettet 

mot H samtidig som det ble uttrykt at de skulle drepes hvilket medførte alvorlig frykt hos H 

og I. Fra H og I bemektiget de seg en rekke verdigjenstander herunder to bankkort, fem 

mobiltelefoner, en tatoveringsmaskin, en myntsamling, et Nikon speilreflekskamera, en 

Elfunk DVD-spiller, en JVC DVD-spiller, flere DVD og CDer, to gullringer og ca. 6000 kr i 

kontanter samt 3.600 kr som ble tatt ut fra en minibank på Rena, alt tilhørende H og/eller I. 

III Straffeloven § 270 første ledd nr 1 jf annet ledd jf § 271 

for i hensikt å skaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved å utnytte en villfarelse, 

rettsstridig forlede noen til en handling som voldte fare for tap, idet bedrageriet anses som 

grovt, særlig fordi handlingen har voldt betydelig økonomisk skade 

Grunnlag: 

Gjelder nr. 4 D. 

I perioden november 2006 til desember 2007 i Søndre Land forledet hun ansatte i 

trygdeetaten/NAV til urettmessig å utbetale uføretrygd utstedt til F på til sammen 230 022 kr 

til sin konto ved å unnlate å opplyse til trygdekontoret/NAV at F var død. Handlingen 

medførte tilsvarende tap eller fare for tap for trygdeetaten/NAV. 

For tiltalt nr. 1, 3, 4 og 5 kommer straffeloven § 62 første ledd til anvendelse. 

For tiltalt nr. 2 kommer straffeloven § 62 første ledd og § 28b første ledd til anvendelse. 

Påstand om forvaring med tidsramme 21år forbeholdes nedlagt for tiltalt nr. 1. 

Påstand om forvaring med tidsramme 21 år forbeholdes nedlagt for tiltalt nr. 3. 

Påstand om forvaring med tidsramme 21 år forbeholdes nedlagt for tiltalt nr. 4. 

Påstand om inndragning, jf. straffeloven § 35, forbeholdes nedlagt. 

Påstand om erstatning/oppreisning til fornærmede forbeholdes nedlagt. 

Post I grunnlag a og post I grunnlag b i tiltalen er tatt ut etter riksadvokatens ordre. 

- 4 - 08-174225MED-GJOV

Hovedforhandling i saken ble holdt i lokalene til Sør-Gudbrandsdal tingrett på 

Lillehammer i dagene 19. januar til 26. februar 2009, over i alt 24 rettsdager. De tiltalte 

møtte og avga alle forklaring. De erkjente seg straffeskyldige etter tiltalebeslutningen slik 

det fremgår nedenfor. 

Under hovedforhandlingen ble det ført i alt 47 vitner og lest opp 4 politiforklaringer. 

Psykiaterne Helge Haugerud og Terje Tørrissen har vært oppnevnt som sakkyndige til å 

vurdere spørsmålet om strafferettslig tilregnelighet m.v. for tiltalte A. Videre har 

psykiaterne Pål G og Steinar Magne Hauge vært oppnevnt til å vurdere de samme spørsmål 

knyttet til tiltalte D. De sakkyndige har avgitt erklæring i saken. Haugerud og Tørrissen 

fulgte forhandlingene frem til de hadde avgitt forklaring. Retten mottok videre forklaring 

fra sakkyndig Hauge. 

Retten mottok også forklaring fra de sakkyndige pensjonert seniorforsker ved NIVA Olav 

Skulberg, professor i rettsmedisin ved Rettsmedisinsk Institutt, Universitetet i Oslo, Sidsel 

Rogde, samt professor Kari Ormestad ved samme institutt. 

Dokumentasjon ble foretatt slik det fremgår av rettsboken. 

Aktor i saken, statsadvokat Klundseter nedla på vegne av påtalemyndigheten følgende 

påstand: 

1. A, f. 07.06.1974, dømmes i henhold til tiltalebeslutning av 3. desember 

2008 for to tilfeller av overtredelse av straffeloven § 233 annet ledd, to 

tilfeller av overtredelse av straffeloven § 267, jf. § 268 annet ledd, jf. 

straffeloven § 62 til en straff av forvaring med en tidsramme på 18 år og en 

minstetid på 10 år. 

I straffen gjøres det fradrag på 438 dager for utholdt varetektsfengsel, jf. 

straffeloven § 60 første ledd. 

2. D, f. 06.06.1956 dømmes i henhold til tiltalebeslutning av 3. desember 2008 

for to overtredelser av straffeloven § 233 annet ledd, to tilfeller av 

overtredelse av straffeloven § 267, jf. § 268 og et tilfelle av straffeloven § 

270 første ledd. jf. § 271, jf. straffeloven § 62, til en straff av forvaring med 

en tidsramme på 21 år og med en minstetid på 10 år. 



3. E, f. 22.04.1965 dømmes i henholdt til tiltalebeslutning av 3. desember 2008 

for en overtredelse av straffeloven § 233 annet ledd til en straff av fengsel i 

18 år. 



- 5 - 08-174225MED-GJOV

4. B, f. 29.11.1976, dømmes i henhold til tiltalebeslutning av 3. desember 2008 

for en overtredelse av straffeloven § 233 annet ledd og to tilfeller av 

overtredelse av straffeloven § 267, jf. § 268, jf. straffeloven § 62 til en straff 

av fengsel i 20 år som felles straff med Valdres stingretts dom av 11. april 

2007, jf. straffeloven § 28b. 



5. C, f. 30.03.1977, dømmes i henhold til tiltalebeslutning av 3. desember 2008 

for en overtredelse av straffeloven § 233 og to tilfeller av overtredelse av 

straffeloven § 267, jf. § 268, jf. straffeloven § 62 til en straff av forvaring 

med en tidsramme på 20 år og en minstetid på 10 år, som felles straff med 

Skien og Porsgrunn tingretts dom 23.10.2006 og Oslo tingretts dom 

13.08.2007, jf straffegjennomføringsloven § 45, jf straffeloven § 28 b. 



6. A, D, B og C dømmes en for alle, alle for en til å betale erstatning til I med 

42.347 kr. Oppfyllelsesfristen er to uker fra dommens forkynnelse. 

7. A, D, B og C dømmes en for alle, alle for en til å betale 

oppreisningserstatning til I fastsatt etter rettens skjønn. Oppfyllelsesfristen 

er to uker fra dommens forkynnelse. 

9. C dømmes til å tåle inndragning av en Toz mod 17-01 rifle kaliber 22, nr. 

16906. 

I aktors påstandsskriv foreligger det åpenbare skrivefeil i punkt 2, 4 og 5 hvor annet ledd i 

straffeloven § 268 er falt ut, samt at annet ledd for straffeloven § 233 er falt ut i punkt 5. 

Det fremkommer imidlertid av påstanden for alle de tiltalte at de er påstått domfelt i 

henhold til tiltalebeslutningen og det er fra aktoratets og forsvarernes side prosedert på 

overlagt drap og grovt ran. 

For de tiltalte har det vært oppnevnt forsvarere. Videre har det vært oppnevnt 

bistandsadvokater for de etterlatte etter de fornærmede i tiltalens post I litra a og b. 

Tiltalte nr. 1: A er født 7. juni 1974 og oppgir som bopelsadresse :::::::::::::::::. Han er for 

tiden varetektsfengslet. A er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han er uten fast arbeide og 

har ingen inntekt eller formue. 

A er straffedømt en rekke ganger tidligere. 

- 6 - 08-174225MED-GJOV

A erkjente straffeskyld etter tiltalens post I a), II a) og b). Han erkjente seg ikke 

straffeskyldig etter tiltalens post I b). 

Advokat Johnny Veum har på vegne av A nedlagt følgende 

påstand: 

1. A frifinnes for overtredelse av straffeloven § 233 annet ledd, men domfelles 

for overtredelse av straffeloven § 233 første ledd, jf tiltalens post I a) 

2. A frifinnes for tiltalens post I b) og II 

3. A anses for øvrig på mildeste måte 

Tiltalte nr. 2: B er født 29. november 1976 og oppgir bopelsadresse til :::::::::::::::::::::. Han 

er gift og oppgir å ha ingen førsørgelsesbyrde. Han er trygdet og mottar kr 14.000,- brutto 

pr. mnd. Han er uformuende. 

B er straffedømt en rekke ganger tidligere. 

B erkjente straffeskyld etter tiltalens post II b) og ikke straffeskyld etter post I b) og post 

II a). 

Advokat Reidar Steinsvik har på vegne av B nedlagt følgende 

påstand: 

1. B frinnes for tiltalens post I b) 

2. B frinnes for tiltalens post II a) 

3. For øvrig må B anses på mildeste måte 

Tiltalte nr. 3: C er født 30. mars 1977. Han er uten fast bopel, er ugift og har ingen 

forsørgelsesbyrde. C oppgir videre å være arbeidsledig og uten inntekt og formue. 

C er straffedømt en rekke ganger tidligere. 

C erkjenner straffeskyld etter tiltalens post II a) og b) og ikke straffeskyld etter tiltalens 

post I b). Han erkjenner straffeskyld for forsettlig drap, jf. post I b). 

Advokat Gunhild Bergan har på vegne av C nedlagt følgende 

påstand: 

- 7 - 08-174225MED-GJOV

1. C født 30.03.1977 frifinnes for tiltalens post I b) 

2. C dømmes for overtredelse av straffeloven § 233, første ledd, samt 

tiltalens post II a) og II b) 

3. Han bes for øvrig ansett på mildeste måte 

Tiltalte nr. 4: D er født 6. juni 1956 og oppgir adresse ::::::::::::::::::::::. Hun er ugift og 

uten forsørgelsesbyrde. D er videre uføretrygdet og oppgir å motta kr 9.000,- i trygd pr. 

mnd. Hun har formue ca. kr 130.000,-. 

D er tidligere straffedømt. 

D erkjenner straffeskyld etter tiltalens post III og ikke straffeskyld etter post I a) og b), 

samt II a) og b). 

Advokat Tor Kjærvik har på vegne av D nedlagt følgende 

påstand: 

1. D f. 6. juni 1956 frifinnes for tiltalens poster; I a) og I b) og II a) og b) 

2. D f. 6. juni 1956 frifinnes for krav om oppreisning og erstatning 

3. For øvrig anses hun på mildest mulig måte 

Tiltalte nr. 5: E er født 22. april 1965. Han oppgir adresse :::::::::::::::::::::::::. E er ugift og 

uten forsørgelsesbyrde. Han oppgir som yrke selvstendig næringsdrivende. Han er f.t. uten 

inntekt og har ingen formue. 

E er straffedømt en rekke ganger tidligere. 

E erkjenner ikke straffeskyld etter tiltalens post I a). 

Advokat Espen Wangberg på vegne av E nedlagt følgende 

1. Tiltalte frifinnes 

påstand: 

Retten legger ved bevisføringen til grunn at rimelig tvil med hensyn til faktum skal komme 

de tiltalte til gode. 

Sakens bakgrunn: 

- 8 - 08-174225MED-GJOV

Vollheim gård er et nedlagt gårdsbruk beliggende på vestsiden av Randsfjorden i Søndre 

Land. Gården eies av J, som D tidligere har vært samboer med. I 2001 flyttet D sammen 

med sin samboer, E til Vollheim fra Oslo, og bodde der frem til forholdene i 

tiltalebeslutningen fant sted, noe retten kommer tilbake til nedenfor. 

A er bror til D. Også han har bodd på gården etter 2001, i de perioder han ikke har sittet i 

fengsel frem til oktober 2007, da han fikk leilighet på Kolbu. 

Tiltalebeslutningens post I a) 

Fornærmede etter tiltalens post I a), F, bodde frem til 2004 i Torpa. Han flyttet etter dette 

til Vollheim hvor E og D på den tiden bodde. F hadde, etter det som er forklart i retten, 

problemer med enkeltpersoner i rusmiljøet og fikk derfor bo på Vollheim. I november 

2006 ble F drept. Han ble senere, den 23. januar 2008, funnet i en brønn på gården. Der 

var det kastet diverse gjenstander over ham for at liket ikke skulle flyte opp, alt slik som 

beskrevet i tiltalens post I a). 

Ut fra bevisføringen finner retten det hevet over enhver rimelig tvil at det var de tre tiltalte 

A, D og E som sammen tok livet av F. 

A har erkjent straffeskyld for forholdet og også forklart seg detaljert om hendelsesforløpet. 

På bakgrunn av hans forklaring legger retten til grunn for avgjørelsen at de tre tiltalte 

gjennom lengre tid før drapet skjedde, snakket seg i mellom om at de skulle ta livet av F. 

Dette ble det snakket om i en periode på ett til halvannet år før drapet fant sted og frem til 

dette skjedde. Grunnen til at de tre ønsket å ta livet av F er ikke godt belyst, noe retten 

kommer tilbake til nedenfor. 

Kort tid etter at F flyttet til Vollheim fikk han ordnet med overføring av trygden han 

mottok som ufør til en bankkonto disponert at D. Dit ble pengene overført fra og med 

januar 2005 og frem til og med desember 2007, med unntak av en utbetaling i juni 2006. 

Retten kommer tilbake til dette nedenfor i forbindelse med behandlingen av tiltalens post 

III, som gjelder utbetaling av trygd i tiden etter at F var død. 

Det har vært en del bevisføring knyttet til hvordan F hadde det på Vollheim det siste året 

han levde. Retten gjennomgår dette til belysning av bakgrunnen for drapet. 

Et vitne, Z, har forklart at han var på Vollheim i perioden fra januar/februar til påsken 2006 

da han ble arrestert på stedet. Han forklarte til politiet, etter at F var funnet i januar 2008, at 

han var kjent med at F skyldte penger til D og at han ble holdt som ”fange” på gården. Da 

det ble kjent at politiet hadde funnet et lik på gården (tiltalens I b), var det hans første tanke 

at det var F man da hadde funnet, i følge hans politiforklaring. Han forklarte videre til 

- 9 - 08-174225MED-GJOV

politiet at F ble kalt for ”fangen” av både han selv og de som bodde på gården ved enkelte 

anledninger. I retten reserverte Z seg mot det han hadde forklart til politiet. 

Den 11. juni 2006 oppsøkte F bopelen til sosionom T som han tidligere hadde hatt noe 

sporadisk kontakt med. Hun var ikke hjemme, og han skrev da på noen ”post-it” lapper 

blant annet: ”Hei T. Jeg vet ikke om du husker meg, jeg er F og jeg er skikkelig ute å kjøre. 

Jeg har blitt uvenner med D der jeg har bodd siden november 04.….Jeg har ligget i skogen 

siden fredag og er ganske lei. Jeg kommer til å gjøre det slutt snart da jeg er lei av å bli 

brukt. Jeg beklager at jeg plager deg med dette, men vet ikke om andre som jeg kan 

henvende meg til. Uføretrygden min går også inn på D’s konto fordi jeg ikke fikk noen 

konto i mitt navn. …..Jeg er lei og føle meg som en kriminell og en taper, hva galt har jeg 

gjort som fortjener å bli tråkket på. Har verken id kort eller noe annet leg: så jeg vet ikke 

hva jeg skal gjøre. Jeg har nå en del angst da D har sendt folk etter meg p.g.a. usannheter 

og har derfor kjørt bil uten førerkort. Hun har også i tekstmelding sagt at hun har gitt bort 

en del av sakene mine som jeg hadde med da jeg flyttet inn….. Kan du være så snill å 

hjelpe meg”. 

Senere sommeren 2006 bodde vitnene P og O på Vollheim i en fjorten dagers periode. (P 

ble avhørt av politiet før likene av G og F ble funnet). De opplevde at F ble beskyldt for å 

stjele fra D. Ved en anledning hadde han forsøkt å gjemme seg, men de andre hadde 

funnet ham og tatt ham med tilbake til gården. Han opplyste til dem at han var redd for å 

bli drept, og at han heller ikke turde gjøre annet enn det han fikk beskjed om. Han var da 

redd både D og E etter det han fortalte. Ved en senere anledning samme sommer bodde D 

en periode hos ekteparet O og P. Hun ble kjørt tilbake til Vollheim av vitnene, og uttalte da 

at hun håpet at F ikke hadde solgt noe fra gården mens de var borte. I så fall ville det bli 

”bråk”. E var også med på denne kjøreturen og han og D snakket om F og at de måtte få 

dumpet han i myra på Veståsen. Da de kom tilbake til gården oppstod det en episode hvor 

D kastet en øks eller hammer etter F, og de to opplevde situasjonen så dramatisk at de 

valgte å bli over på gården til neste dag. Da reiste de imidlertid fra stedet og F ble åpenbart 

værende. 

Senere, den 30. august 2008, ble F avhørt av politibetjent W i forbindelse med å ha blitt 

pågrepet for tyveri av en biltilhenger med elektrisk materiell. I forbindelse med pågripelsen 

hadde han først forsøkt å dekke over at E var med på selve tyveriet. Han endret imidlertid 

forklaring senere samme dag, og forklarte for W at han var redd for E. Han fryktet juling – 

hadde fått det mange ganger før. Han forklarte videre at han levde som en fange på gården 

og at han ikke fikk disponere trygden som gikk direkte til Ds konto. Så ille var det at E til 

og med brydde seg med hvor mange brødskiver han spiste. 

Retten har også mottatt vitneforklaringer fra ansatte ved en lokal Joker forretning hvor 

beboerne på Vollheim handlet. Også disse reagerte på at F ved en anledning oppsøkte 

forretningen før stengetid og fortalte at han hadde rømt fra Vollheim. U forklarte også at F 

hadde sagt at han hadde overnattet i bilen hennes som stod hensatt ved veien. 

- 10 - 08-174225MED-GJOV

Etter rettens vurdering av de ovenfor nevnte bevis, er det ikke tvilsomt at F hadde det 

vanskelig i tiden han bodde på Vollheim gård fra årsskiftet 2005/06 og frem til han ble 

drept i november måned samme år. 

A ble løslatt fra soning av fengselsstraff 26.09.2006. Han flyttet da inn på Vollheim hvor 

D, E og F bodde. I tiden frem mot 1. november snakket E, A og D flere ganger seg i 

mellom om å ta livet av F. Man snakket bl.a. om å drepe han og deretter gjemme ham i en 

myr, eventuelt gi ham en overdose og sette ham fra seg i Oslo. Planene var til å begynne 

med ikke konkrete, men et par dager før selve drapet ble utført, i begynnelsen av november 

måned, ble disse konkretisert. 

Retten legger her avgjørende vekt på det A har forklart om dette. Hans forklaring støttes 

imidlertid også av et vitne, Q. Q har forklart at han ved en anledning snakket med E og at 

E da ga uttrykk for at han var lei av å bli sendt på tyveriraid av D. Han snakket samtidig 

om at han ønsket å reise nordover hvor han opprinnelig kommer fra. I samtalen fortalte 

han imidlertid også at F ”visste for mye”, og at han skulle tas livet av. Q tok ikke dette 

alvorlig ifølge sin politiforklaring, så ha foreslo for E at han kunne sette en overdose på F. 

E svarte at dette allerede var planen så det var unødvendig å fortelle ham dette. Da vitnet 

senere fikk høre at det var funnet en død person på Vollheim tok han kontakt med politiet 

for å forklare hva E hadde sagt. Også D fortalte før drapet til et vitne, R, at hun ville ”bli 

kvitt” F og dermed også ta livet av ham. Dette skulle hun ha uttalt flere ganger. Hun mente 

at F hadde kontakt med politiet og at han tystet. F på sin side hadde sagt til vitnet at han 

var redd D. Dette vitnet forklarte seg for politiet allerede før F var død. Avhøret ble foretatt 

30.08.06, samme dag som politiet avhørte F. Ennå et vitne, V forklarte for politiet at hun 

hadde fått høre at F visste for mye. Dette hadde A fortalt henne i forbindelse med at han 

fortalte henne at han hadde tatt F av dage rett før julen 2006. 

Et par dager før selve drapet skjedde snakket D, E og A sammen konkret om hvordan de 

skulle ta livet av F. De ble enige om at de skulle gi ham en overdose med heroin. Denne 

overdosen skulle E kjøpe når han den 1. november 2006 dro til Oslo for å handle 

narkotika, noe han regelmessig gjorde den 1. hver måned. I henhold til planen reiste E 

antakelig til Oslo den 1. november. Mens han var borte, snakket A og D med F. De tre ble 

enige om at A og F skulle ta bilen, når E kom tilbake fra Oslo, og dra med denne til et tomt 

hus som lå i nærheten av den lokale Joker butikken. Dette var ca. 3 – 4 km unna Vollheim. 

Der skulle de to gå inn i huset og se om det var ting som kunne stjeles og tas med til 

Vollheim. A hadde vært i det samme huset noen dager tidligere og hentet en ovn. 

Påskuddet for å dra ned på ny, var at de skulle se om det var ytterligere av ting de kunne 

bruke. 

Avtalen mellom A og D var imidlertid at A skulle sette en overdose på F mens de befant 

seg i dette, tomme huset. Han skulle deretter forlate ham der, slik at ingen ville få 

mistanke til beboerne på Vollheim når F en gang måtte bli funnet på stedet. 

E kom tilbake fra Oslo, sannsynligvis senere på kvelden den 1.november. A fikk da 

overlevert fra E en ferdigblandet sprøyte inneholdende en overdose med heroin. Sprøyta 

ble overlevert i gangen opp til 2. etasje i bolighuset på Vollheim. D var vitne til 

- 11 - 08-174225MED-GJOV

overleveringen, og hun visste at sprøyten skulle brukes til å gi F en overdose med. Også E 

som overleverte sprøyten var klar over dette. A, som fikk sprøyta overlevert, tok den med 

ut i bilen hvor han plasserte den på daschbordet. Han gikk deretter inn og hentet F for at 

han kunne bli med på turen. Han spurte også E om han ville være med, men E hadde da 

ikke lyst til dette. 

På turen til det avstengte huset ble F oppmerksom på sprøyta som lå på daschbordet. Han 

spurte om han kunne få denne. A svarte med å spørre om han var klar over hva sprøyta 

inneholdt, underforstått at dette var heroin. F fikk ingen antydning om at dette skulle være 

en overdose. Han hadde tidligere brukt heroin, og han svarte bekreftende på at han var klar 

over hva det var. 

Da de to kom frem til huset hvor det var meningen å se etter gjenstander, ville F ha sprøyta 

før de to gikk ut. A var klar over at det kunne bli vanskelig å finne ei blodåre i armen 

dersom F kom ut i kulda, og det ble derfor til at han skulle sette sprøyta i bilen før de gikk 

ut. Han satte denne i høyre armen til F, som mistet bevisstheten etter kort tid. Han ble 

deretter sittende i passasjersetet foran i bilen. 

A gikk ut av bilen etter at han hadde satt sprøyta på F og bort til det tomme huset. Han ga 

imidlertid opp å gå inn fordi det var mørkt og fordi han ikke hadde med lommelykt. Han 

gikk deretter tilbake til bilen og kjørte til Vollheim med F sittende i passasjersetet foran. 

Der ”snorket” F som om han sov, etter det A har forklart, mens de kjørte tilbake til 

Vollheim. 

Framme på gården parkerte A bilen med F fortsatt sittende i passasjersetet foran. Han gikk 

inn på kjøkkenet hvor E og D befant seg, og fortalte at F satt ute i bilen og sov. 

Retten finner det bevist at bilen F satt i deretter ble flyttet noe fra bolighuset og nærmere 

en brønn som er på gården, og som ikke brukes. F ble flyttet fra bilen og opp til denne 

vannkilden hvor han ble kastet uti etter å ha blitt dekket med en kjetting som var på gården 

for å senke ham ned til bunnen. Det ble kastet store steiner over ham. Videre ble det kjørt 

takstein og en stor vaskemaskin ved hjelp av en trillebår, til brønnen. Dette var ting som 

alt ble hentet ved låven. Også dette ble kastet oppi brønnen for å dekke over liket. En eller 

to gressklippere ble også kastet ned for å skjule ham, og det samme gjaldt diverse søppel. 

Det har vært et uavklart spørsmål hvorvidt F var død før han ble kastet i brønnen eller om 

han døde som følge av drukning. Det er klar sannsynlighetsovervekt for at han var død da 

dette skjedde. Retten har mottatt forklaring fra sakkyndig, seniorforsker Olav Skulberg 

ved NIVA, som har analysert benmargsprøver tatt av avdøde. I disse prøvene ville det 

vært spor av kiselalger dersom F døde av drukning. Slike spor er ikke funnet. Dette taler 

sterkt for at F var død før han ble senket i vannet. Når den sakkyndige ikke kan avgi noen 

sikker konklusjon i saken, har det sammenheng med at vannet i brønnen ble tømt i 

forbindelse med at liket av F ble tatt opp. Siden nytt vann ble fylt opp i brønnen kan man 

ikke med sikkerhet si at det var kiselalger i vannet før brønnen ble tømt. Det er likevel 

- 12 - 08-174225MED-GJOV

svært høy grad av sannsynlighet for at dette var tilfellet, noe som i så fall ville gitt en 

sikker konklusjon om at døden var inntruffet før F ble senket i brønnen. 

For retten er det ikke avgjørende for skyldspørsmålet om drapet var fullbyrdet før F ble 

senket i brønnen. De tre tiltalte var sammen om å planlegge drapet på F, og er alle 

skyldige i dette. Det var E som kjøpte inn heroinen som skulle brukes til overdosen og 

som også blandet denne. Det var A som satte sprøyta og alt skjedde etter forutgående 

avtale med D. De tre var således enige om å ta livet av F. Om dette skjedde ved det 

tomme huset ved Joker butikken eller senere ved brønnen er uten betydning, i det alle tre 

var inneforstått med handlingen og psykisk støttet hverandre i de handlinger som ble 

foretatt. A har forklart at sprøyta han satte på F ikke var dødelig. Dette fordi sprøytens 

innhold var lyst, og heroinen følgelig ikke sterk nok til å drepe. D har på den annen side 

forklart at innholdet var tilnærmet svart og etter hennes forklaring ”nok til å drepe en hest”. 

Retten finner det unødvendig å ta stilling til dette. Sprøyta A satte ble satt med hensikt å ta 

livet av F. De tre tiltalte var sammen om hele operasjonen som til slutt førte til at F døde og 

om dette skjedde ved overdose eller drukning er derfor ikke avgjørende. 

A har vist til at han gikk inn og satte ei sprøyte med amfetamin da han kom tilbake til 

gården med F sittende i passasjersetet. Han skal da huske svært lite av det som senere 

skjedde samme natt. Han har forklart at han befant seg på toalettet 20-30 minutter i 

forbindelse med at han satte amfetaminsprøyta. Da han kom ut etterpå, så han at bilen var 

flyttet opp mot brønnen. Han så videre at F lå med bena i passasjersetet og med kroppen på 

bakken utenfor. Der skulle E angivelig være opptatt med å slepe F opp mot brønnen. 

Samtidig forklarer han i en politiforklaring at han også observerte F i brønnen, med andre 

ord at han befant seg der da F ble senket ned i vannet. Han har også forklart at han hjalp til 

med å transportere enkelte ting opp til brønnen som ble kastet over liket. 

Retten finner det ikke tvilsomt at A gjennom sine forklaringer til politiet og i retten har 

forsøkt å minimalisere sin egen skyld og rolle i saken på dette tidspunkt. Han forklarer at 

han på grunn av rusmisbruk har vansker med å huske hva som skjedde. Retten finner det 

påfallende at han husker enkelte detaljer som klart bekrefter at han var på stedet da F ble 

fraktet fra bilen og til brønnen. Han forklarer seg om lysforhold, det vil si at det var 

månelyst. Videre at det ikke var snø på bakken og om hva de to andre gjorde for å skjule 

liket. Retten fester derfor ikke lit til As forklaring i retten og til politiet hvor han hevder at 

han satte en amfetaminsprøyte og at han på grunn av dette husker lite om det som skjedde 

etter at han kom tilbake til Vollheim. Han husker med andre ord alle sentrale forhold 

knyttet til behandlingen av F etter at han kom tilbake til gården. 

E har til politiet og i retten forklart at han ikke var på Vollheim den dagen/natten da F ble 

drept. Han var i det hele tatt ikke klar over drapet, og trodde F levde helt frem til han ble 

funnet av politiet 23. januar 2008. Retten finner det åpenbart at E her forklarer seg uriktig 

og at han deltok i drapet gjennom planlegging, innkjøp av overdosen, drapet og senere 

fjerning av liket slik som ovenfor beskrevet. 

Når retten finner å kunne se bort fra Es forklaring har det sammenheng med at både A og 

D forklarer at han var på gården da drapet fant sted. Retten viser videre til hva E opplyste 

- 13 - 08-174225MED-GJOV

til vitnet Q som gjengitt ovenfor, hvoretter F skulle fjernes fordi han angivelig visste for 

mye. E ble videre forsøkt avhørt om drapet etter at F var funnet. E nektet da å avgi 

forklaring til tross for at han da var siktet for drapet. Han aksepterte først å forklare seg 

etter sommeren 2008 noe som ikke gir mening om han først ikke var til stede da drapet 

skjedde. 

Retten vil også vise til at A satt fengslet sommeren 2007. På den tiden ble han venn med 

og fikk et fortrolig forhold til tiltalte B, noe retten kommer tilbake til nedenfor. Han 

opplyste da til B at han hadde drept en mann sammen med en annen som bodde på 

Vollheim ved navn ”E”. Det gir ingen mening at han skulle opplyse dette til B med mindre 

E også var involvert i drapet. Også D forklarte at E var til stede da sprøyta ble overlevert A 

og da F senere ble senket i brønnen. Det er ikke opplyst om noen uoverensstemmelse 

mellom D og E. 

Når det gjelder D finner retten det bevist utover enhver rimelig tvil at hun aktivt deltok i 

planleggingen av drapet. Hun var videre til stede i huset da overdosen ble overlevert i 

gangen før A kjørte til det tomme huset ved Joker butikken. Hun var fullt klar over hva 

som skulle skje, og at dette skjedde i henhold til den avtalen de tre hadde inngått og de 

planene som var lagt samme dag med hensyn til hvordan drapet skulle gjennomføres. Hun 

deltok videre i tildekkingen av F etter at han var lagt i brønnen, ved å transportere takstein 

og andre gjenstander som ble kastet over liket. 

Ved bevisvurderingen legger retten her avgjørende vekt på Ds egen forklaring hvoretter 

hun selv sier hun var til stede både da sprøyta ble overlevert og da A kom tilbake med F 

sittende i passasjersetet i bilen. Hun har forklart at hun umiddelbart forstod at F var død, 

men at hun ikke deltok i arbeidet med å skjule liket. Hun befant seg likevel ute på 

gårdsplassen store deler av tiden da dette skjedde. Hun var angivelig redd for sin bror og 

turde derfor ikke gripe inn. Hun har også benektet enhver deltakelse i planleggingen av 

drapet. 

Retten finner helt å kunne se bort fra hennes forklaring om dette. A har forklart seg 

detaljert om hennes deltakelse i planleggingen og også at hun deltok i arbeidet med å 

skjule liket i brønnen. Det er ikke fremkommet noen opplysninger som skulle tilsi at han 

feilaktig skulle blande henne inn i saken. Snarere tvert i mot, har bevisføringen vist at han 

var svært lojal mot sin søster og forsøkte å hjelpe henne på ulike måter. Dette ved bl.a. å 

innfordre penger hun mente å ha til gode av andre, se nærmere om dette nedenfor. Slik 

retten har oppfattet det eksisterte det et meget sterkt søskenforhold mellom D og A. 

Ds forklaring er også direkte usannsynlig ut fra den rollen hun gir seg selv. Hun er 

åpenbart en sterk person, som i flere sammenhenger har sagt tydelig i fra når hun mente det 

var behov for dette. Retten viser for så vidt til det som senere skjedde av kriminalitet etter 

hennes ønske og som gjennomgås nedenfor og behandlingen av F som er gjennomgått 

ovenfor. Det er direkte usannsynlig at drapet skulle bli gjennomført som beskrevet uten 

hennes samtykke og deltakelse. 

- 14 - 08-174225MED-GJOV

Hun forklarte seg videre bevisst uriktig for politiet ved først å vise til at F fortsatt levde til 

tross for at hun var klar over at han var død. Deretter nektet hun å forklare seg frem til hun 

hadde lest As politiforklaring. Først deretter var det at hun beskrev sin rolle som passiv 

tilskuer. Når dette videre ses i sammenheng med uttalelsene hun kom med til vitnet R om 

at hun ville ”bli kvitt” F, og det senere drapet på G, se tiltalens post I litra b, er det hevet 

over enhver rimelig tvil at hun var med på å planlegge og gjennomføre drapet på F slik 

som beskrevet ovenfor. Det skal også bemerkes at et vitne Æ forklarte at D hadde uttalt at 

hun ville drepe noen før hun selv døde. 

Drapet skjedde med overlegg i det de tre tiltalte hadde planlagt gjerningen gjennom lengre 

tid. Nærmere om overlegget, som ikke kan ”fingeres”, under tiltalens post I b) nedenfor. 

Det foreligger videre særdeles skjerpende omstendigheter ved drapet. Retten viser her 

særlig til måten liket ble skjult på, noe som for de etterlatte har medført en 

tilleggsbelastning. Videre ble det bevisst gitt feil opplysninger til de etterlatte som skulle få 

dem til å avstå fra å ettersøke F. Ved å sende tekstmelding i november 2007 til familien om 

at avdøde ikke ville ha kontakt med dem, satte man de etterlatte i en vanskelig situasjon 

som ble ekstra vond i ettertid. 

De tiltalte etter tiltalen post I litra a blir derfor å dømme i overensstemmelse med tiltalen 

på dette punkt, i det både de subjektive og objektive vilkår for straff er til stede. 

Tiltalens post III: 

Etter drapet på F fortsatte hans trygd å komme inn på Ds bankkonto. D og A, og også E, 

fortsatte å omtale F til andre som om han fortsatt levde. Til naboer og ansatte på den lokale 

forretningen ble det fortalt at F hadde skapt problemer med å slippe løs hundene og 

ødelegge hundegjerdet. Det ble også fortalt at F var reist til Sverige, og ”hadde funnet seg 

en dame”. E leide videre prøveskilt til en bil i Fs navn, og han kontaktet politiet og ba om 

at F ble stevnet i en straffesak som var under forberedelse mot ham selv. I november 2007 

sendte A en tekstmelding på mobiltelefon til Fs bror om at F på grunn av rusmisbruk ikke 

ønsket kontakt med familien. Alt ble gjort i den hensikt å skape inntrykk av at F fortsatt 

levde. 

Først i forbindelse med politiets etterforskning av drapet på G, jf tiltalens post I b), ble 

utbetalingen av trygd stanset i januar 2008. Frem til utbetalingene på denne måten stoppet 

opp hadde trygdeetaten/NAV utbetalt i alt kr 230.022. Pengene var overført til Ds konto 

etter instruks fra F og forbrukt av D. Hun var klar over at utbetalingen skulle vært stanset 

og at disse fortsatte fordi de ansatte ved trygdeetaten/NAV var ukjent med dødsfallet. Hun 

valgte bevisst å utnytte denne feiloppfatningen til egen fordel. 

Retten finner det således hevet over enhver tvil at D på denne måten forsettlig og i 

vinnings hensikt forledet trygdeetaten/NAV til å foreta utbetaling av trygden. Handlingen 

- 15 - 08-174225MED-GJOV

førte til tilsvarende tap eller fare for tap for trygdeetaten/NAV. D har erkjent straffeskyld i 

henhold til tiltalen på dette punkt, og blir å dømme i samsvar med denne. 

Tiltalens post II a): 

Etter drapet på F i november i 2006 sonet A fengselsstraff fra 04.01.2007 og frem til 

14.10.2007. Noe før løslatelsen hadde han fått beskjed om at hans søster, D, var alvorlig 

syk av kreft og at hun derfor ikke ønsket at han skulle flytte inn på Vollheim etter 

løslatelsen. Det ble derfor til at han de første dagene etter løslatelsen 14. oktober bodde på 

hotell i Gjøvik. Han fikk deretter ordnet med leilighet i Kolbu, hvor han hadde bopel frem 

til pågripelsen 2. januar 2008. I denne perioden var han imidlertid mye på besøk på 

Vollheim, og han overnattet også flere ganger der. 

E gikk inn til soning av en fengselsstraff 26.10.2007. Etter dette har han ikke vært på 

Vollheim. 

Mens A sonet fengselsstraff på Ullersmo sommeren 2007 ble han kjent med tiltalte B. De 

to ble venner og fortrolige jf det som er gjennomgått ovenfor om at A fortalte om drapet på 

F. B ble løslatt i august 2007. Før dette hadde A bedt ham besøke sin søster på Vollheim 

for å se hvordan det gikk. B gjorde dette noe før A ble løslatt, og han ble på denne måten 

kjent med D. Han var senere på Vollheim sammen med sin kone og så da på hundevalper 

som D hadde på gården. Det ble til at de to senere fikk en av disse valpene. 

Etter at A ble løslatt 14. oktober opprettholdt han kontakten med B. De to møttes ved 

enkelte anledninger både hjemme hos A og hjemme hos B. 

D hadde på denne tiden en konflikt med fornærmede etter tiltalens post II a), X. Han 

bodde på Reinsvoll i Vestre Toten, og hadde tidligere drevet med utleie og salg av eldre 

biler. D har forklart at hun ca. 1 års tid tidligere hadde kjøpt en bil av X. Denne ble senere 

avskiltet og skulle ha blitt hentet av X ved hjelp av en tredje person på Vollheim. D mente 

hun hadde et krav mot X i den anledning, på enten en annen bil eller salgssummen for 

bilen som X hadde hentet og angivelig senere solgt. X har på den annen side forklart i 

retten at han ved èn anledning hadde lånt ut en bil til Ds samboer, tiltalte E, for en 

prøvetur. Denne bilen ble angivelig skadet under prøveturen og hadde aldri blitt betalt. 

Dette var bakgrunnen for at han mente å kunne hente bilen uten å gjøre opp for denne. 

Retten finner det unødvendig å gå nærmere inn på dette, men legger i dommen til grunn at 

det var en uenighet mellom partene om dette spørsmålet. 

På grunn av denne konflikten oppsøkte B og A, X ved en anledning i slutten av november 

2007. X var da ikke hjemme. De to tok seg inn i Xs bolig via kjelleren. Der kom de opp i 

boligen gjennom en gulvlem. Fra boligen stjal de med seg en rekke gjenstander, angivelig 

tilstrekkelig med ting til å fylle opp en Opel Astra stasjonsvogn som de hadde benyttet 

under kjøringen til Xs bopel. Forholdet omfattes ikke av tiltalebeslutningen. 

- 16 - 08-174225MED-GJOV

Den 18. desember kom B sammen med sin ektefelle og en venn, Z til Vollheim på besøk. 

Det ble da bestemt at de på ny skulle oppsøke X, og det ble til at B sammen med A og G, 

samt ytterligere en person, Y, reiste til X for å snakke nærmere om konflikten han hadde 

med D. Denne gangen fant de X hjemme, men han hadde to venner på besøk. De fire fra 

Vollheim slapp imidlertid inn i Xs bolig, og der snakket B med X på soverommet ”under 

fire øyne”. B fikk ordnet det slik at X snakket med D på telefon, og de to samtalte henimot 

20 minutter. Under samtalens løp benektet X at han skulle skylde penger til D, og han stilte 

seg i det hele tatt uforstående til hennes krav. 

Etter at samtalen var over uttalte B til X at han skulle la tvilen komme ham til gode. Hvis 

han derimot talte usant kom det ”ikke til å bli like hyggelig” neste gang de kom på besøk. 

De fire dro tilbake til Vollheim. Z og kona til B dro deretter hjem til Leira i Valdres hvor 

B har bopel. Selv dro B noe senere til Oslo, angivelig sammen med Y og A. A kom tilbake 

til Vollheim dagen etterpå. Den 20. desember var B og Y fortsatt i Oslo. B fikk da telefon 

fra tiltalte C, som denne dagen ble løslatt fra fengselet. Det ble til at de to hentet C. 

Deretter har B og C forklart at de ruset seg og for øvrig foretok en del innbrudd, før de 

reiste mot Bs bopel i Valdres. 

Den 21. desember kjørte A seg fast med bilen han var fører av. Han ringte da B som 

sammen med C kom i bil for å forsøke å trekke ham løs. Dette klarte de ikke, men det 

endte med at C og B kjørte med A til Vollheim. Der ble C nærmere kjent med D og A. 

C og B var deretter ute på tyveriraid før de kom tilbake til Vollheim den 22. desember 

2007. D var da sterkt misfornøyd fordi hun ikke hadde fått oppgjør for bilen fra X. Hun 

ba A, B og C om å reise opp til X på ny. Dette sa de seg villige til. To personer til ble også 

med til X; G og Y. Før de fem dro, klippet fire av dem til finlandshetter som alle skulle 

bruke med unntak av C. De bevæpnet seg med øks og kniv og reiste deretter mot Xs bolig. 

De fem kom frem ved 0400-tiden om natta. X som ennå ikke var gått til sengs, åpnet døra 

da det banket på. Utenfor stod de maskerte personene som umiddelbart angrep ham. Han 

ble tvunget inn i boligen og inn på kjøkkenet hvor han ble plassert på en stol. En av de 

tiltalte stilte seg bak ham med en kniv i hånda. Vedkommende holdt knivseggen mot 

halsen på X og presset denne mot huden, likevel ikke slik at han begynte å blø. Samtidig 

ble X tvunget til å legge hånda på en krakk. En kjøttøks som lå på kjøkkenet ble funnet 

frem og eggen på denne ble plassert over fingrene på X. Han ble samtidig truet med at man 

ville kappe fingrene av ham dersom han ikke ville samarbeide. Dette lovte X å gjøre. Neste 

dag ringte X da også til B og informerte om at han hadde klar en bruktbil til D. Dette som 

en erstatning for den han hadde fått noen til å hente på Vollheim tidligere. 

Under ranet av X gikk de tiltalte etter hvert rundt og så seg om inne i boligen. De åpnet 

skuffer og skap, åpenbart på søking etter verdisaker. De tok med seg de tingene som 

fremgår av tiltalebeslutningen, med unntak av et Cannon speilrefleks kamera. Dette 

kameraet hørte til de gjenstandene som ble stjålet under det tidligere innbruddet, det vil si i 

slutten av november. 

- 17 - 08-174225MED-GJOV

Retten legger til grunn som hevet over enhver rimelig tvil at B var klar over at de andre var 

på leting etter verdigjenstander, mens han var opptatt med å true X slik som beskrevet. 

Han har forklart at avtalen før avreise var at de ikke skulle ta noe og at han ikke visste de 

andre tok med seg ting før han kom ut i bilen og så dette, etter at alt var over. Retten 

legger imidlertid til grunn som hevet over rimelig tvil at han var klar over at de andre ville 

ta med ting dersom de fant noe av verdi under gjennomsøkingen. Alle fire som var med, er 

erfarne kriminelle. Da de gjennomsøkte boligen var dette åpenbart med det formål å finne 

verdisaker. Når B var klar over dette og også, etter rettens vurdering, holdt det som 

overveiende sannsynlig at ting som ble funnet også ville bli tatt med, har han medvirket til 

ran av disse gjenstandene, som alle ble tatt i vinnings hensikt. Selv X, i den stressede 

situasjon han var, hørte at de løp ut og inn i huset og tok med seg gjenstander. 

B har også krevd seg frifunnet fordi han mener de fem skulle innfordre gjeld for D og at 

det derfor ikke foreligger vinnings hensikt. Det er vist til avgjørelse inntatt i Rt. 2008 side 

1115. Til dette bemerker retten at tiltalen ikke omfatter den delen av ranet som gjaldt 

innfordring av Ds påståtte tilgodehavende. Ranet gjelder de gjenstander de tiltalte tok med 

seg, mens X var truet til passivt og sitte å se på. 

Retten legger videre til grunn at ranet må betegnes som grovt jf straffeloven § 268 annet 

ledd. Det vises her til at det ble brukt grove trusler mot X. Han ble truet med avkapping 

av fingrene med kjøttøks og også regelrett avliving med kniven, som ble holdt mot strupen. 

Fire av ranerne hadde videre finlandshette. B tok den riktignok av da X under ranet fortalte 

at han bare noen dager før hadde hatt besøk av en person ved navn B og som snakket om 

den samme tvisten med D. Hendelsen skapte alvorlig frykt hos X. 

De tiltalte A og C har erkjent straffeskyld etter tiltalen. Disse blir å dømme i samsvar med 

denne. Når det gjelder B viser retten til ovenstående. I det så vel de subjektive som 

objektive vilkår for straff etter tiltalen er til stede også for hans vedkommende, blir også 

han å dømme i samsvar med denne. 

Når det gjelder tiltalte D stiller saken seg noe annerledes. B har, som ovenfor referert, 

forklart at man før avreisen fra Vollheim hadde avtalt at det ikke skulle tas med ting fra Xs 

bolig. Den åpenbare endring av planen som fant sted da de kom frem har ikke 

nødvendigvis vært kjent for D. Tvilen på dette punkt må komme D til gode. 

D var klar over at de fem hun sendte fra Vollheim var både bevæpnet og kamuflert med 

finlandshetter. Hun visste de tiltalte hadde lange kriminelle løpebaner. Det var på oppdrag 

fra henne de fem dro til X. Det lå i oppdraget at disse skulle bruke trusler og eventuelt vold 

for å oppnå det som var formålet, nemlig innfordringen av hennes ”tilgodehavende”. For 

hennes vedkommende foreligger likevel ikke vilkårene for å dømme for ran, i det hun ikke 

har hatt vinnings hensikt, jfr Rt. 2008 s. 1115. Hennes handling rammes derimot av 

straffeloven § 227, annet str.alt, dvs. grove trusler ved bruk av øks og kniv av flere i 

fellesskap og mot en forsvarsløs person. Hun blir å dømme for overtredelse av denne 

bestemmelsen siden subjektive, (forsett), og objektive straffbarhetsbetingelser er oppfylt. 

- 18 - 08-174225MED-GJOV

Det bemerkes at partene fikk anledning til å uttale seg til eventuell subsumsjonsendring på 

dette punkt under hovedforhandlingen. 

Tiltalens post II b): 

Etter at ranet på X var gjennomført, reiste C og B fra Vollheim. De har forklart at de feiret 

jul hos B og at de for øvrig var på diverse tyveritokt som ikke vedrører denne saken. Frem 

mot 28. desember var det imidlertid en rekke telefonsamtaler mellom A og B/C. Man 

drøftet da muligheten av å gjennomføre ran hos H som bodde på Steinvik i Storelvdal like 

ved Rena. A mente han oppbevarte amfetamin og penger hjemme, og B hadde angivelig 

behov for penger, kr 30.000,- til dekning av gjeld. På denne bakgrunn var det at B og C 

kom til Vollheim gård natt til fredag 28. desember 2007 ved 0100-0200 – tiden. 

Ved ankomst spurte B etter D, og han gikk opp på soverommet hvor hun lå, for å snakke 

nærmere med henne. Etter hvert kom også A og C opp på det samme soverommet. Mens 

de var der samlet, ble det snakket om hva som videre skulle skje den natten. Det var 

forutsatt at G skulle være med på ranet av H. D ga imidlertid uttrykk for at hun ikke 

ønsket at G skulle være med tilbake til Vollheim. Det var da underforstått mellom alle de 

tilstedeværende at hun med det mente at de skulle ta livet av G på turen. C spurte: 

”Hvorfor det?”. D svarte til dette: ”Det vet du”, og mente med det å referere til tidligere 

samtaler hvoretter man hadde snakket om å ta livet av G. Se nærmere om dette nedenfor. 

D henvendte seg videre til A og minnet han om ”det tomme huset på Torpa” som han 

kjente til. Med det mente hun at G skulle etterlates død i dette huset. 

Mens de var på Ds soverom ble det videre spørsmål om det var noe våpen på gården. D 

fikk da A til å finne frem et salonggevær som lå under senga hennes. Dette ble overlevert 

til C som sjekket om geværet var ladd. Det viste seg da å være 4 patroner i magasinet og 

en av de tiltalte uttalte: ”Det får holde”. 

De tilstedeværende fikk videre amfetamin av D. 

Alle gikk deretter ned fra soverommet og til kjøkkenet. G befant seg i husets 1. etasje, og 

retten legger til grunn at drapet på ham da ikke ble nærmere diskutert. Etter kort tid kjørte 

A, B, C og G fra Vollheim i retning mot Rena. 

C og B forklarte at de dro via Hamar, der det angivelig ble stjålet skilter fra en parkert bil, 

før de kjørte videre mot Rena. Det var kun A som visste hvor H bodde, og retten legger, ut 

fra de tiltaltes forklaringer, til grunn at det var han som var sjåfør. De var fremme ved Hs 

bolig om lag ved 0400-tiden. 

- 19 - 08-174225MED-GJOV

Fremme ved boligen brøt de seg inn gjennom inngangsdøren. De tok seg inn på 

soverommet hvor H lå i sengen sammen med sin samboer, I. I sov og H lå og hørte på en 

lydbok. De to reagerte ikke før de tiltalte stod ved soveromsdøren. 

En av de tiltalte hadde på seg en hodelykt som H og I ble blendet av. Samtidig hadde C 

med seg salonggeværet som han brukte til å true H med. Begge de fornærmede lå nakne i 

senga, og H ble truet til å gå ut i stua. Der ble han bundet på hender og føtter med 

elektriske ledninger som de tiltalte fant på stedet. I ble værende i senga, og også hennes 

hender ble bundet med et belte. 

B ble værende på soverommet sammen med I for å passe på henne. Mens hun lå bundet i 

senga, begynte han å beføle henne på låret opp mot skrittet. Videre slikket han henne i 

øret, før hun turte be ham la være. Han avstod da fra videre handlinger av seksuell 

karakter overfor henne. B presset en kniv mot strupen hennes, og tvang henne på dette vis 

til å oppgi en minibankkode. 

De andre ranerne var samtidig opptatt med H. Han ble truet med geværet til å oppgi koder 

på sine bankkort. B kom ut i stuen. Han fant i huset en dildo som han presset mot anus til 

H. H skrek høyt da dette skjedde, og C som på dette tidspunkt passet på I, kom ut av 

soverommet og ba B stanse. Samtidig uttalte han til B: ”Vi har andre metoder”. 

Geværet ble videre aktivt brukt til å true H med. C rettet munningen på geværet mot 

nakken til H og tok ladegrep. Deretter trykket han på avtrekkeren, åpenbart i den hensikt å 

skremme H. Det ble også gjort korstegn på brystet hans med beskjed om at han ”bare 

kunne begynne å be sin siste bønn”. 

Ved 06.30-tiden reiste C og A til en minibank på Rena. Der tok de ut kr 3 .600,- med et 

minibankkort som de hadde ranet fra H/I. De hadde truet de to til å oppgi bankkoden. De 

kom tilbake etter en stund, og sa at de hadde fått en kode for lite, dvs. til et av bankkortene 

de hadde ranet til seg, et Coop-kort med Visa. De to ga dem også koden til dette kortet. 

Før ranerne reiste fra boligen til H, tok de med seg de gjenstander som er oppgitt i 

tiltalebeslutningen. Disse tingene ble plassert i bilen. Under ranet fortalte de videre at H 

hadde kjøpt tatoveringsutstyr sammen med en annen person og at H hadde brutt avtalen 

med vedkommende og tatt hele utstyret selv. De skulle derfor hente dette utstyret til 

vedkommende. De sa imidlertid ikke hvem dette var. Videre tok de et bilde av H med Cs 

mobiltelefon. Dette for å vise bildet til ”oppdragsgiver” som bekreftelse på at jobben var 

gjort. De opplyste videre at de var tilbudt kr 25.000,- for å ta livet av H. 

For øvrig opplyste ranerne i retten at de var overrasket over at I var i huset. De trodde at H 

bodde alene. Etter rettens vurdering har dette likevel ikke lagt noen begrensninger på de 

handlinger de tiltalte foretok mens de var i huset. Snarere tvert i mot viser retten til de 

seksuelle tilnærmelsene B gjorde mot I, samt ranet av hennes bankkort og smykker, som 

med all tydelighet viser at de ikke skjermet henne. 

- 20 - 08-174225MED-GJOV

I forbindelse med at de tiltalte reiste fra Hs bolig fremsatte de trusler dersom politiet ble 

kontaktet. B la videre igjen sitt telefonnummer på Is telefon slik at hun kunne kontakte 

ham. Da de dro, ga de beskjed om at de ville komme tilbake for å drepe både I og H, 

dersom disse kontaktet politiet. I som på dette tidspunktet hadde fått løsnet hendene fra 

beltet hun var bundet med, fikk videre beskjed om at hun ikke skulle løse opp på 

ledningene H var bundet med, før 2 timer etter at ranerne hadde forlatt boligen. C sendte en 

melding til Is telefon for at hun skulle ha hans telefonnummer også. 

Da de fire ranerne hadde gått ut av huset kom en av dem plutselig tilbake for å se om I 

hadde løsnet på ledningene. Deretter kjørte de fra stedet og i retning mot Torpa. Underveis 

ringte B til Is telefon for å høre hvordan ”det gikk”. Retten oppfatter denne 

telefonhenvendelsen som klart truende på bakgrunn av det som hadde skjedd, og ikke 

minst truslene som hadde blitt fremsatt at de ville komme tilbake og drepe dem dersom de 

kontaktet politiet. 

De tre tiltalte, C, B og A har alle erkjent straffeskyld for ranet. Ranet skjedde videre ved 

bruk av skytevåpen, det vil si det tidligere omtalte salonggeværet. Dette var utvilsomt ladd 

da ranet foregikk. Geværet ble aktivt brukt til å true med under ranet. Det ble videre brukt 

vold og grove trusler mot de fornærmede ved at disse ble bundet slik som beskrevet og 

utsatt for de seksuelle krenkelsene som også er beskrevet. Etter rettens syn er det ikke 

tvilsomt at ranet må betegnes som grovt; det er truet med skytevåpen og kniv, er foretatt 

mot hjelpesløse personer og av flere i fellesskap. 

Tiltalen bygger videre på at ranet skjedde etter oppdrag fra D. Til politiet oppga C at D var 

oppdragsgiver for ranet. Det samme gjorde B. Alle de tiltalte har videre forklart at D var 

involvert i planleggingen av ransturen ved at hun deltok i samtalen om dette. Hun stod 

også opp og gikk ned på kjøkkenet hvor samtalen fortsatte. Hun hadde gitt flere av de 

amfetamin, og under ransturen ble hun holdt løpende orientert om situasjonen ved at hun 

ble ringt til to ganger av ranerne mens de var borte. Under selve ranet var det videre 

referanser til oppdragsgiver jf det som er skrevet om at man skulle ta bilde av H for å vise 

dette til oppdragsgiver og også det angivelige løftet om betaling dersom H ble drept. Etter 

rettens vurdering er det ikke tvilsomt at D var ”oppdragsgiver” for selve ranet, slik 

tiltalebeslutningen bygger på. Formålet med ranet var videre å skaffe verdisaker. Hun var 

klar over at ranerne var delvis maskert og at de benyttet våpen under ranet jf at hun selv 

besørget dette fremskaffet. 

Vinnings hensikt kan ikke fingeres. Det vil si at en ikke kan anses for å ha hatt vinnings 

hensikt når en har handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse. Vurderingen her blir den 

samme som for ”fingert overlegg” og det vises til post I b) nedenfor hvor retten har 

kommet til at A ikke hadde en sterk bevissthetsforstyrrelse. Dette er også begrunnet under 

post I b). As bevissthet under ranet av X anses ikke å være annerledes enn ved drapene og 

ranet av H hvor også sterk nedsettelse av bevisstheten er påberopt. 

- 21 - 08-174225MED-GJOV

De subjektive som objektive vilkår for straff etter tiltalens post II b) er således til stede og 

de fire tiltalte blir å dømme i overensstemmelse med denne. 

Tiltalens post I b): 

Da ranet av H/I var avsluttet, dro ranerne tilbake mot Vollheim. De tok ikke korteste vei, 

men kjørte om Torpa. Der lette de etter ”det tomme huset” som D og A hadde snakket om 

før avreisen. De fant imidlertid ikke dette. A ringte derfor D, som da befant seg på 

Vollheim, og spurte om hvor huset lå. Han fikk anvisning på dette, men klarte likevel ikke 

å finne stedet. Etter hvert ga de opp å finne huset og kjørte mot Vollheim. På dette 

tidspunktet spurte B A: ”Hva med mister X”. A svarte at de fikk vente til de kom tilbake 

til Vollheim og at D måtte avgjøre hva som skulle skje. Denne formuleringen har vært litt 

forskjellig i politiavhør og i forklaringen for retten. 

De kjørte deretter tilbake til Vollheim hvor D befant seg. De var sannsynligvis fremme 

mellom kl 0900 og 1000 på morgenen den 28. desember 2007 etter hva telefonutskrifter 

viser. 

De tiltalte er samstemte om at de deretter delte ransutbyttet med unntak av D som ikke fikk 

noe. Også avdøde G fikk da sin part. Deretter har de tiltalte gitt lite av opplysninger om 

hva som skjedde frem til drapet på G fant sted ved 1400-tiden. 

To vitner som har forklart seg for retten bekrefter begge at G en gang mellom kl. 1030 og 

kl. 1130 den 28. desember 2007 befant seg i en byggevareforretning på Jevnaker. Et av 

vitnene er avdødes onkel. Han var på jobb kun denne dagen i romjula, og var således 

sikker på tidspunktet. Han har forklart at G snakket med ham i forretningen om kjøp av en 

ny dørlås. G uttalte videre til vitnet at han fryktet for livet sitt. Noe nærmere om hvem 

han fryktet kom imidlertid ikke frem. Under samtalen G hadde med sin onkel, ble det 

videre snakket om at G skulle dra hjem og ta et mål av døra for så å komme tilbake til 

forretningen. Han gikk derfor ut, men kom aldri tilbake. 

Senere på dagen er det på det rene at G igjen var på Vollheim. Når det gjelder hva som 

rent faktisk skjedde da, legger retten til grunn de tiltaltes forklaringer når det gjelder 

bevegelser. C har forklart at han like før drapet skjedde gikk inn og la seg på stua. G 

fulgte etter og skal angivelig ha truet ham med en kniv han vanligvis bar. C gikk deretter 

ut for å skyte på blink med salonggeværet. Han befant seg ute på gårdsplassen da G fulgte 

etter. G skal da ha foreslått for C at de skulle gå inn på låven og skyte villkatter. Katter 

hadde tidligere vært et problem, og det var fortsatt flere katter som man ønsket å kvitte seg 

med. G, som var kjent på stedet, gikk først inn på låven med C like bak. De gikk i en smal 

gang fra inngangsdøren i retning mot et større høyrom. I det de kom inn i dette høyrommet 

rettet C salonggeværet mot bakhodet på G og skjøt et skudd på helt kloss hold, 15-30 cm 

fra geværmunningen. G falt om på gulvet. 

- 22 - 08-174225MED-GJOV

A kom ut fra bolighuset noe før C og G gikk inn i låvebygningen. Han hørte da at han ble 

plystret på. Han fulgte etter de to. Like etter at C hadde avfyrt det første skuddet kom A inn 

i høyrommet. Han fikk da beskjed av C om å kjenne på pulsen til G. Han gjorde det, og 

pulsen slo fortsatt. G lå på dette tidspunkt på ryggen og C skjøt to skudd i hjerteregionen 

på G og deretter ett skudd i panna. Etter det sjekket A på ny pulsen som da var stanset. De 

to ransaket deretter G ved å ta det han hadde i lommene, bl.a. hans del av ransutbyttet. 

Mens C og G snakket om å gå inn på låven, satt B i bilen utenfor bolighuset og snakket i 

telefonen. Han avsluttet samtalen og gikk inn på kjøkkenet. Der var D som ba ham gå ut i 

låven til de andre. Han tok med seg en øks som lå i vindfanget, og gikk mot låven. På vei 

dit møtte han C og A som kom ut av låven i retning mot bolighuset. En av disse uttalte da i 

følge A til B: ”Nå er det over”. De tre gikk deretter inn på kjøkkenet. 

C har forklart at han var alene med G da han skjøt ham. Han har videre forklart at han var 

sint på G, og frustrert, og at det ”svartnet” da han fulgte etter G inn på låven. Opphisselsen 

skulle angivelig skyldes at G like før hadde fremsatt trusler mot C inne i huset, og at han 

nå opptrådte som om ingenting var skjedd. I denne tilstand av sterk opphisselse var det at 

han skjøt et skudd mot bakhodet og deretter ytterligere tre skudd som nevnt ovenfor i rask 

rekkefølge like etter at G hadde falt på gulvet. Han har videre opplyst at A ikke var til 

stede da dette skjedde. Umiddelbart etter at drapet var foretatt, forklarte C at han gikk inn 

på kjøkkenet og der orienterte de andre om det som hadde skjedd. 

Retten finner tiltalte Cs forklaring lite troverdig. A har forklart at han gikk etter G/C inn 

på låven slik som ovenfor beskrevet. Også D har forklart at hun ”sendte” A etter de to 

andre inn på låven. I tillegg har B forklart at han møtte C og A da disse sammen kom fra 

låven og at de da uttalte at ”Det var over”. Etter en samlet vurdering av bevisene finner 

retten det således hevet over enhver rimelig tvil at C forklarer seg uriktig når han sier at 

han var alene med G på låven hele tiden. Drapet ble således gjennomført slik som ovenfor 

beskrevet. Det er derfor utvilsomt at A tok pulsen mellom skudd 1 og skudd 2 slik han selv 

har forklart. Dette er også i overensstemmelse med den rettsmedisinske sakkyndiges 

forklaring som gikk ut på at det ville kunne kjennes puls mellom skudd 1 og 2 og at den 

rekkefølgen av skudd som A har forklart seg om stemmer. 

Retten har delt seg i et flertall bestående av sorenskriver Jørn Ree og meddommerne Kai 

Werner Evensen, Mona Haug og Arne Edgar Rosenberg og et mindretall bestående av 

rettens administrator, tingrettsdommer Helle Rolstad når det gjelder hvorvidt det er bevist 

at B medvirket til og således kan dømmes for drapet på G. Flertallet har stemt for 

domfellelse etter tiltalebeslutningen og mindretallet har stemt for frifinnelse. 

For øvrig er flertallet og mindretallet enige om begrunnelsen nedenfor hva angår de øvrige 

tre tiltalte, men med en reservasjon hva angår C. Dette behandles etter dissensen hva angår 

B. 

- 23 - 08-174225MED-GJOV

Flertallet: 

Det legges til grunn at B sammen med de andre var kjent med at D ønsket G ”vekk” fra 

gården fra tidlig i desember 2007. Spørsmålet om å ta livet av G var oppe flere ganger i 

denne perioden. Både A og D snakket om dette og de snakket med både B og C om å ta 

livet av G. C ble likevel først informert om planene etter at han kom til gården første gang. 

Før de tiltalte la ut på Rena-turen ble det videre drøftet konkret hvordan drapet skulle 

gjennomføres. Man var da enige om at dette skulle skje på Torpa og at G skulle legges 

igjen i det ”tomme huset” som A angivelig kjente til hvor lå. Det var C som skulle skyte 

ham med salonggeværet. Da de tiltalte skulle kjøre hjem fra Rena kjørte de en omvei da de 

kjørte om Torpa. Dette viser at de da hadde til hensikt å fullbyrde planen, da det ikke var 

noen annen rimelig grunn til å ta denne omveien. At også B var inneforstått med dette 

ligger i spørsmålet han stilte da de tiltalte ga opp å finne huset og i stedet kjørte direkte 

hjem. Ved å spørre om hva som da skulle skje med ”Mr. X”, bekreftet han at han var kjent 

med planen, og at denne ble endret ved at D skulle avgjøre hva som skulle skje når de kom 

tilbake. 

Det er ikke tvilsomt at D traff slik beslutning da de tiltalte kom tilbake til Vollheim. Dette 

bekreftes av at drapet ble gjennomført slik som tidligere planlagt, selv om stedet nå var 

endret. At B var inneforstått med at G skulle drepes understrekes videre av hans 

handlemåte da han gikk mot låven. Som ovenfor beskrevet tok han med seg en øks, 

angivelig for å ha noe å ”forsvare” seg med. Hans reaksjon etterpå, da han fikk høre at G 

var skutt, understreker videre at dette var i henhold til hans egne forutsetninger. Hans 

reaksjon var å si at G hadde ”gjemt noe” i strømpen og B gikk sammen med A ut på låven 

for der å ransake G en gang til. 

Det var videre åpenbart at drapet var planlagt gjennom lengre tid. A og D hadde tidligere 

drept F slik som ovenfor beskrevet. Dette hadde A fortalt til B, dvs. at han hadde drept F. 

Da A og D snakket om å ta livet av G var det på den bakgrunn klart for B at disse mente 

dette alvorlig. Senere, da planene ble konkretisert før de tiltalte la ut på reisen til Rena, var 

det videre åpenbart at også B tok dette alvorlig. C tok videre med seg geværet som var 

ladd. Han har forklart at dette var for å bruke geværet under ranet av H/I, men i og med at 

det før samme turen også ble planlagt å ta livet av G på Torpa, fremstår det for flertallet 

som åpenbart at geværet var planlagt brukt også i denne sammenheng. Drapet var således 

planlagt gjennom lengre tid da de tiltalte kom tilbake til Vollheim på morgenen den 28. 

desember. 

Måten selve drapet ble gjennomført på, 3 – 4 timer etter returen til Vollheim, viser at dette 

var overlagt. G gikk foran C inn på låven da han ble skutt i bakhodet fra kloss hold. I 

denne situasjonen var det ikke noe som truet C. Hans forklaring om at det ” svartnet” står 

ikke til troende. C og B skulle etter planen kort tid etterpå reise fra Vollheim. Noen grunn 

til å føle seg truet av G hadde ikke C. Hans påstand om at G like før skulle drepe ham 

dersom han la seg til å sove er oppkonstruert. 

- 24 - 08-174225MED-GJOV

Det er derfor åpenbart at C handlet i henhold til en plan da han skjøt G slik som beskrevet. 

Denne planen var lagt lengre tid i forveien, selv om enkelte detaljer ble endret ved at 

drapet fant sted på Vollheim i stedet for i det tomme huset på Torpa slik som opprinnelig 

forutsatt. Alle de tiltalte var klar over at drapet skulle finne sted. A, som hadde vært med 

på planleggingen gjennom lengre tid, viste ved å ta pulsen på avdøde mellom skudd 1 og 

skudd 2 at han var inneforstått med det som skjedde. B var også inneforstått med dette ved 

at han tok med øks slik som beskrevet. Også D som hadde vært med på planleggingen 

gjennom lengre tid var klar over dette. 

De sakkyndige har konkludert med at A handlet under en sterk bevissthetsforstyrrelse da 

forholdene i tiltalebeslutningen fant sted. Denne ruspåvirkningen var åpenbart 

selvforskyldt slik også tiltalte har forklart dette. Den samlede rett er imidlertid kommet til 

at As tilstand ikke kan betegnes som en ”sterk” bevissthetsforstyrrelse slik de sakkyndige 

har lagt til grunn. Overlegg kan ikke ”fingeres”, dvs at dersom gjerningspersonen handler 

under en sterk bevissthetsforstyrrelse så kan ikke handlingen betraktes som begått med 

overlegg, kun med forsett. 

De sakkyndige har vist til at han husker få detaljer rundt tiden da G ble drept. Heller ikke 

husker han noe av de to ranene, samt tiden etter at han kom tilbake med F på gården, etter 

å ha satt sprøyta i armen på ham. Retten finner det påfallende at tiltalte husker mange 

detaljer rundt drapene når han blir spurt om disse. Angående drapet på F husker han at 

bilen ble flyttet, at bilen hadde lysene på, at han stod ved brønnen sammen med E og 

søsteren D. Videre husker han hvordan gjenstander ble båret opp til brønnen og hvor de 

ble tatt fra. Det er lite troverdig når han innledningsvis i sin forklaring starter med å si at 

han ikke husket noe fra dette. Tilsvarende er det ikke troverdig når As forklarer at han ikke 

husker noe av ranet på I/H. Han var sjåfør under turen fra Vollheim til Rena og også under 

tilbaketuren. Han fant, som den eneste som kjente til Hs adresse, frem til denne. Det er 

referert samtaler fra bilen som er logiske og fornuftige. Han ringte søsteren D og spurte om 

hjelp til å finne det tomme huset. Han ringte henne også fra Rena. Selve drapshandlingen 

husker han også i detalj. Etter den sakkyndiges erklæring måtte de fire skuddene som tok 

livet av G ha falt i den rekkefølge som A har forklart. At han da skulle ha vært i en tilstand 

av sterkt nedsatt bevissthet finner retten fullstendig usannsynlig. Retten finner derfor at A 

handlet med overlegg. 

De tiltalte blir således å dømme i overensstemmelse med tiltalebeslutningen på dette punkt 

i det så vel de subjektive som objektive vilkår for straff er til stede. 

Mindretallet: 

I forhold til medvirkningsansvaret vises det til Rt. 1974 s. 1042: ”Også en medvirker blir 

så vel når det gjelder de objektive som de subjektive straffbarhetsvilkår bare å bedømme 

etter eget forhold. Dette utelukker etter min mening ikke at hvert enkelt medlem av en 

gruppe kan bli strafferettslig ansvarlig for samtlige lovovertredelser som gruppens øvrige 

medlemmer begår. Forutsetningen må imidlertid være at det uttrykkelig eller underforstått 

foreligger en forhåndsavtale om deltakelse i de straffbare handlinger, og at avtalen fyller 

kravene til fysisk eller psykisk medvirkning for hvert enkelt av disse”. 

- 25 - 08-174225MED-GJOV

Mindretallet finner etter bevisførselen at det foreligger rimelig og fornuftig tvil om 

hvorvidt B har medvirket til drap. 

B og A ble kjent med hverandre da de begge sonet dom på Ullersmo fengsel. B, som 

hadde psykiske problemer, fikk god støtte av A under soningen. A fortalte B og andre 

medfanger mye rart, blant annet at han hadde tatt livet av en person og kastet ham i en 

brønn. Ingen av tilhørerne trodde på dette, og det var heller ingen som fortalte dette videre. 

A fortalte om drapet også til andre enn de innsatte. Han fortalte om det til venninnen, V og 

til en bekjent, S. Heller ikke disse tok det på alvor. Mindretallet legger følgelig til grunn at 

B ikke hadde kjennskap til at A hadde begått noe drap tidligere. Dette all den tid han ikke 

trodde på historien. Etter løslatelse samarbeidet B og A om en del kriminell virksomhet, 

og B var således på Vollheim noen ganger. Der ble han kjent med D. 

Det legges til grunn at forut for 28. desember 2007 hadde B ingen kunnskap om at det ble 

planlagt drap på G. Den kontakt som hadde funnet sted ca. 15. desember hvor A hadde 

meddelt B at han var misfornøyd med G, og at han ønsket ham bort, ser mindretallet på 

som situasjonsbestemt og "talemåter" i miljøet. B forklarte også at han etter dette fikk 

forståelsen av at problemstillingen ikke lenger var aktuell fordi G hadde "skjerpet seg". 

Spørsmålet blir da om hendelsesforløpet 28. desember 2007 viser at B har medvirket til 

drapet fysisk eller psykisk. Det er intet under bevisførselen som tilsier at B har medvirket 

fysisk, jf. bl.a. det foranstående om manglende bevis for overlevering av ammunisjon. 

Spørsmålet blir derfor om han på en eller annet måte har tilskyndet til drapet på en slik 

måte at det kan regnes som psykisk medvirkning. 

Ut fra bevisførselen, (samledata fra mobiltelefoner), var B kun 1-2 timer på Vollheim før 

de dro til Rena. I løpet av denne tiden var G også noe til stede, og kunne overhøre hva som 

ble sagt. B var som C og A til stede på Ds soverom da hun uttalte at hun ikke ønsket at G 

skulle være med tilbake, og at A visste hvor huset i Torpa var. Hensikten med møtet var 

samling før gjennomføring av ranet. Det var også dette B var opptatt av før avreise, selv 

om han rent faktisk hadde hørt hva D hadde sagt. På denne bakgrunn kunne det for B 

neppe fremstå som overveiende sannsynlig eller realistisk at G skulle drepes på turen, 

hvilket heller ikke skjedde. At et våpen var med til Rena, kan ikke tillegges noen vekt. 

Dette siden det på forhånd var planlagt medtatt med tanke på ranet. Det er usikkert hvorfor 

B under tilbaketuren spurte om mr. X og huset i Torpa. B har selv forklart at dette var for 

å forsikre seg om at det ikke skulle skje noe med G. Mindretallet finner at disse uttalelsene 

ikke nødvendigvis indikerer at han skulle være med på et drap. 

Mindretallet finner ved vurderingen av Bs troverdighet å legge stor vekt på hans forklaring 

til politiet av 3. januar 2008. Han ble samme dag pågrepet for biltyveri. Uten foranledning 

eller oppfordring valgte da B å forklare seg om drapet på G. Drapet var på forhånd ikke 

kjent for politiet. Han har gitt opplysninger som har plassert ham i en rolle nær 

medvirkeransvaret. 

Avgjørende for straffespørsmålet, er hvorvidt B ved sitt forhold som referert ovenfor, må 

anses å ha tilskyndet til drapet. Mindretallet finner at B må sies å ha forholdt seg passiv til 

drapsplanene og gjennomføringen. At B etter at G var død lette etter stoff på ham og i hans 

klær har ikke noe med drapet å gjøre, men har med Bs stoffavhengighet å gjøre. Dette må 

forklares med at B er narkoman. I forhold til hva som skjedde på Vollheim før drapet, 

- 26 - 08-174225MED-GJOV

foreligger det ingen opplysninger om medvirkning fra Bs side. Det foreligger derfor ingen 

beviselig tilskyndelse til drapet, og B må følgelig bli å frifinne for drapet på G. 

C: 

Mindretallet finner at C ikke nødvendigvis var med på konkret planlegging av drap før de 

dro til Rena. Det er imidlertid ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette siden C helt klart 

fra et tidspunkt var med på å dele de to andre medtiltaltes planer. 

Straffeutmåling: 

Strafferammen for de to drapene saken omfatter går opp til 21 års fengsel. Aktor har vist til 

at Høyesteretts praksis tilsier en straff av 16 – 21 år for drap av denne karakter, noe retten 

for så vidt legger til grunn. Når det gjelder de to grove ranene er strafferammen 12 års 

fengsel. Aktor har på tilsvarende måte vist til at praksis tilsier en straff på 3-5 år for ran av 

denne karakter. 

Når det gjelder de to overlagte drapene saken omfatter så bærer disse preg av en kynisk 

avliving av de fornærmede. Drapet på F skjedde ved hjelp av en overdose med heroin. De 

tre tiltalte var alle kjent med at F var narkoman. De planla sammen å sette en overdose på 

han. Dette skulle skje i et ubebodd hus like ved Vollheim. A la bevisst den ferdigblandede 

sprøyta på daschbordet i bilen for at F skulle se den da de to kjørte til dette huset. Han var 

klar over at F ville reagere med å be om å få satt sprøyta på seg selv. F hadde tillit til at A 

ville gjøre dette på en for ham forsvarlig måte og at sprøyta inneholdt det som var en 

”normal” blanding. 

Denne tilliten utnyttet A til å ta livet av F slik som beskrevet. 

Motivet for å ta livet av F er dårlig belyst. De tiltalte har vist til at F skyldte D penger, 

angivelig et mindre beløp. Videre irriterte de tiltalte seg over at F ødela ting. Dette var 

gjenstander som han forsøkte å reparere, men uten å lykkes helt med det. 

For retten har det fremstått som uforståelig at ikke de tre tiltalte ganske enkelt ba F flytte 

fra gården, hvis de ikke ønsket å ha noe med ham å gjøre. Ut fra bevisføringen synes det 

imidlertid som om at dette ikke var noe alternativ. F forsøkte ved flere anledninger å 

komme seg bort fra gården uten å lykkes med det. Han ble hentet inn igjen, og vitner har 

bekreftet at han i hvert fall i perioder ble holdt som ”fange” på gården. 

Etter rettens vurdering er det mest nærliggende motiv at F ”visste” for mye. Det var dette 

A fortalte var årsaken til at F ble avlivet da han snakket med vitnetV. Også E oppga det 

samme til Q. Aktor har vist til at de tiltalte kan ha hatt et økonomisk motiv, jfr det forhold 

at trygden gikk inn på Ds konto. Retten finner likevel ikke dette sannsynliggjort. At 

trygden ville fortsette å komme inn i så lang tid, var neppe forutsett da drapet ble planlagt. 

- 27 - 08-174225MED-GJOV

Den opprinnelige planen var å sette F igjen i et tomt hus ved Joker-butikken, og da ville 

han etter noen tid blitt funnet der og trygden stanset. 

Det er skjerpende i saken at F, etter at han ble drept, ble senket i brønnen. Der ble liket 

dekket med tyngre gjenstander, kjetting, vaskemaskin, takstein m.v. samt en god del søppel 

som også ble kastet over. I tiden etterpå ga de tiltalte opplysninger til andre, bevisst med 

sikte på å skape inntrykk av at F fortsatt var i live. Til naboer og ansatte i den lokale 

forretningen fortalte de at F hadde sluppet ut hundene og også ødelagt gjerdet til 

hundegården i tiden etter at han var drept. E leide videre prøveskilt til en bil i Fs navn. 

Videre fortalte de at F hadde reist til Sverige og i andre sammenhenger at han hadde funnet 

seg dame. Alt dette ble gjort med sikte på å skape inntrykk av at F levde. Tilsvarende 

sendte A etter oppfordring fra D en sms på telefon til broren til F. I denne sms’n opplyste 

A at F misbrukte alkohol og at han av den grunn ikke ønsket kontakt med familien. 

Denne meldingen ble sendt i november 2007 et år etter at F var død. 

Hvorvidt drap er begått under ”særdeles skjerpende omstendigheter”, hører til 

straffespørsmålet. For post I a) er imidlertid spørsmålet besvart og begrunnet under 

behandlingen av skyldspørsmålet hvor retten kom til at det forelå særdeles skjerpende 

omstendigheter. 

Også når det gjelder drapet på G så foreligger det lengre tids planlegging forut for at dette 

ble gjennomført i hvert fall hva angår A og D. Da han til slutt ble avlivet 28. desember 

2007, skjedde dette ved at det ble rettet et skudd mot Gs bakhode slik som ovenfor 

beskrevet. Det var ingenting truende i situasjonen fra Gs side. Drapet skjedde med kaldt 

overlegg. Den påfølgende kontroll av pulsen etter at første skudd var avfyrt, viser videre 

en klar drapshensikt. De tre påfølgende skuddene bekrefter for så vidt dette. 

Motivet for drapet er heller ikke kommet klart frem når det gjelder G. Likevel er det 

gjennom bevisføringen klargjort at G skyldte penger til D. Han hadde fått frist for å gjøre 

opp gjelda til kl. 1100 på julaften. Dagen før han ble drept, 27. desember 2007, kontaktet 

han videre en nabo på Jevnaker for å få hjelp til å ta ut en utskrift over bevegelser på sin 

bankkonto. Dette for å dokumentere økonomiske bidrag han hadde kommet med på 

Vollheim. Han var tydeligvis opptatt av dette de siste dagene han levde. Noen timer før 

drapet uttalte han videre til en onkel av seg at han fryktet for livet sitt, og selv om det ikke 

ble sagt, er det nærliggende å se denne frykten i sammenheng med den uoppgjorte gjelda. 

At det var den frykten G snakket om som ble realisert da han noen timer senere ble drept, 

er åpenbart. 

Også for Gs vedkommende ville det vært nærliggende å be ham flytte fra Vollheim dersom 

man ønsket å ”kvitte seg med ham”. Også han var imidlertid ved en enkelt anledning 

tvunget til å være på gården. Han ble fysisk hentet på Jevnaker av A og fraktet i bil til 

Vollheim. Dette på en tid da han ikke ønsket kontakt med D. Motivet har imidlertid ikke 

latt seg klarlegge nærmere. 

- 28 - 08-174225MED-GJOV

I forhold til hvorvidt det for dette drapet foreligger ”særdeles skjerpende omstendigheter” 

er retten under tvil kommet til at slike omstendigheter ikke foreligger. Det vises til Rt. 

2004 s. 592 hvor selv ikke det forhold at den som ble drept måtte ha opplevd lidelser en 

tid, (flere knivstikk), var nok til å konstatere at særlig skjerpende omstendigheter forelå. De 

faktiske forhold i dommen i Rt. 2004 s. 950 har mange likhetstrekk med vår sak, men 

inneholder også et tilleggsmoment. I sin vurdering har retten lagt særlig vekt på at drapet 

ikke kan ha medført lidelse for den som ble drept. Vurderingen av om særlig skjerpende 

omstendigheter foreligger eller ikke, er imidlertid ikke av vesentlig betydning for 

straffutmålingen siden de tiltalte dømmes for overlagt drap. 

De to grove ranene saken omfatter, er hver for seg svært alvorlige forbrytelser. 

Begge ranene skjedde i de fornærmedes hjem. De tiltalte kom videre fullstendig 

overraskende på de fornærmede da disse ble oppsøkt om natten. 

For Xs vedkommende ble det truet med å ta livet av ham, kappe fingrene av med videre. 

De tiltalte opptrådte svært aggressivt ved å legge eggen på en kjøttøks mot fingrene til X 

og ellers presse med eggen på en kniv mot huden på halsen. De tiltalte var alle ruset på 

amfetamin, og for X må hendelsen åpenbart ha vært svært skremmende. Den 

underliggende konflikten som førte til ranet gjaldt en tvist knyttet til kjøp av en eldre bil til 

en verdi av ca. kr 5-6.000. På grunn av denne tvisten var det altså at det første ble 

gjennomført et omfattende tyveri av innbo fra Xs bolig. Senere ble han oppsøkt av fire 

voksne menn som opptrådte truende også den gang jf det som framgår om dette ovenfor. 

Til sist var det at han ble truet med øks og kniv og ranet ble gjennomført. 

Ranet av H og I illustrerer også godt hvor langt de tiltalte er villige til å gå for å oppnå 

økonomisk vinning. Motivet for å ta seg inn hos de to var å finne penger, eventuelt 

narkotika. De tiltalte har forklart at de ventet å finne H alene i huset. Da det viste seg at 

også I befant seg der, fikk dette dem likevel ikke til å avstå fra ranet. Dette la heller ikke 

noen demper på dem i mishandlingen av H. Snarere tvert i mot ble det til at de også ranet 

I, som da var 18 år gammel. Hun ble bundet med et belte på hendene der hun lå, naken i 

senga. Også hun ble truet med geværet. B, som skulle passe på henne, utsatte henne for 

seksuelle tilnærmelser som ble opplevd som svært skremmende. Da hun ba han stoppe, 

avsluttet han disse tilnærmingene, men hendelsen som sådan har åpenbart vært svært 

skremmende for henne. Videre vises det til at ransofrene nærmest ble holdt som fanger i 

sitt eget hjem i minst to timer. 

Fornærmede H ble videre utsatt for et alvorlig seksuelt overgrep, også dette fra Bs side. 

Dette ble avsluttet etter at en av de andre ranerne ba han avstå. H ble videre utsatt for svært 

alvorlige trusler. Han døde en tid etter ranet, uten at dødsfallet hadde sammenheng med 

nærværende sak, og kunne derfor ikke forklare seg for retten. Han hadde imidlertid avgitt 

politiforklaring hvor han viste til mye av det som skjedde. 

De tiltaltes handlinger overfor H/I må videre sees i lys av at de tiltalte var ruset på 

narkotika. 

- 29 - 08-174225MED-GJOV

Straffeutmåling for den enkelte: 

A: 

A er tidligere straffedømt 11 ganger. Dommene gjelder i hovedsak vinning, bilbrukstyveri, 

narkotikalovgivningen og ellers overtredelser av vegtrafikkloven. Han ble i 2001 bl.a. 

dømt for overtredelse av straffeloven § 229 annet straffalternativ jf § 232 og § 223,1. ledd, 

(frihetsberøvelse) til straff av fengsel i 1 år og 4 måneder. Denne voldsepisoden hadde 

klare paralleller til nærværende sak. A opptrådte da sammen med E i forbindelse med 

innfordring av et tilgodehavende D mente å ha mot en tredjeperson. 

A har vært vurdert av de rettspsykiatriske sakkyndige Haugerud og Tørrissen. De har 

avgitt en felles uttalelse med følgende 

konklusjon: 

De sakkyndige som har observert A født 07.06.1974 finner med bakgrunn i sin 

undersøkelse å kunne gi følgende erklæring: 

1. Observanden var på handlingstiden ikke psykotisk, bevisstløs eller psykisk 

utviklingshemmet i høy grad. 

2. Observanden var på undersøkelsestiden ikke psykotisk. 

3. Observanden hadde på handlingstiden ikke en alvorlig psykisk lidelse, men 

betydelig svekket evne til realistisk vurdering i sitt forhold til omverdenen, og var 

ikke på handlingstiden lett psykisk utviklingshemmet, men han handlet under en 

sterk bevissthetsforstyrrelse, som skyldes rus. 

4. De sakkyndige har foretatt personlighetsintervju og konkluderer med at han på 

undersøkelsestidspunktet tilfredsstiller kriteriene for ICD-10 diagnosen dyssosial 

personlighetsforstyrrelse og psykiske lidelser og adferdsforstyrrelser som skyldes 

ulike stoffer og alkohol. 

5. Observanden antas å være i en høy risikosone for gjentatte kriminelle handlinger. 

Dersom de kliniske faktorene og fremtidige risikovariabler bedres, vil 

gjentakelsesfaren reduseres. Dette er i observandens tilfelle nær knyttet til inntak 

av rusmidler. Det er behov for omfattende oppfølgning og behandling over lang tid 

av observandens rusproblemer. Fornyede vurderinger av voldsrisiko anbefales 

foretatt jevnlig under behandling. 

Hva angår As tilstand slik den er beskrevet av de sakkyndige i punkt 3 ovenfor som en 

sterk bevissthetsforstyrrelse så vises det til rettens vurderinger under post I b), (i forhold til 

hvorvidt det er handlet med overlegg). Der ble det lagt til grunn at A var i en tilstand av 

- 30 - 08-174225MED-GJOV

noe nedsatt bevissthet pga rus, men at denne ikke kan betegnes som ”sterk” slik de 

sakkyndige har gjort. Som straffnedsettelsesgrunn er således straffeloven § 56 d) ikke 

anvendt. 

A skal dømmes for to overlagte drap og to grove ran. En eventuell tidsbestemt straff vil, 

uten tvil i utgangspunktet settes til 21 års fengsel. 

Aktor har i imidlertid påstått dom på forvaring for A. Han har videre vist til at A har avgitt 

tilståelse for så vidt angår drapet på F og gjennom sine forklaringer bidratt til en 

oppklaring av drapet på G. Retten er enig i at As forklaringer på disse punkt har vært av 

vesentlig betydning for oppklaringen av saken, også hva angår andres deltakelse, og at han 

derfor bør gis en tilståelsesrabatt i medhold av straffeloven § 59 annet ledd og alminnelige 

straffutmålingsprinsipper. 

Aktor har vist til at det ikke er avklart hvordan tilståelsesrabatt skal gis når forvaring 

idømmes. Dette fordi det ligger i forvaringsinstituttet, at en dom på forvaring kan 

forlenges når ”lengstetiden” utløper. Det kan da virke ulogisk at det skal fastsettes 

tilståelsesrabatt som det senere kan vise seg at blir helt oversett, hvis forvaringsdommen 

forlenges. Aktor har også tatt opp spørsmålet om hvorvidt rabatten skal gis i minstetiden 

som også skal fastsettes. 

Etter rettens vurdering er det ikke tvilsomt at en eventuell tilståelsesrabatt også må komme 

til uttrykk i en forvaringsdom. Denne må da føre til en reduksjon i lengstetiden som 

fastsettes. Også en forvaringsdom skal ha en lengstetid selv om denne kan forlenges 

dersom forholdene ligger slik an når lengstetiden utløper. Hvorvidt også minstetiden som 

fastsettes i forvaringsdommen skal reduseres må sees i sammenheng med lengstetidens 

lengde. Nærmer denne seg 18-20 år, som her, kan retten vanskelig se at det er aktuelt å 

redusere minstetiden. Det vises for så vidt til Rt. 2007 s.1184 der Høyesterett i NOKASdommen 

for domfelte B satte straffen til forvaring i 16 år med minstetid 10 år. 

Det heter i straffeloven § 39 c): 

”Når en tidsbestemt straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet, kan forvaring i 

anstalt under kriminalomsorgen idømmes i stedet for fengselsstraff når vilkårene i nr. 1 

eller nr. 2 er oppfylt: 

1. Lovbryteren finnes skyldig i å ha begått eller forsøkt å begå en alvorlig 

voldsforbrytelse, seksualforbrytelse, frihetsberøvelse, ildspåsettelse eller annen 

alvorlig forbrytelse som krenket andres liv, helse eller frihet, eller utsatt disse 

rettsgodene for fare. I tillegg må det antas å være en nærliggende fare for at 

lovbryteren på nytt vil begå en slik forbrytelse. Ved farevurderingen skal det legges 

vekt på den forgåtte forbrytelsen eller forsøket sammenholdt særlig med 

lovforbryterens adferd og sosiale og personlige funksjonsevne. Det skal særlig 

legges vekt på om lovbryteren tidligere har begått eller forsøkt å begå en 

forbrytelse som nevnt i første punktum.” 

- 31 - 08-174225MED-GJOV

Høyesterett har i NOKAS saken (Rt. 2007 s.1184) nærmere gjennomgått vilkårene fra 

avsnitt 108 og utover. Det er i hovedsak tre vilkår som der gjennomgås: 

1. at det må foreligge en alvorlig forbrytelse som krenker andres liv, helse eller frihet m.v. 

2. at det er nærliggende fare for at lovbryteren på nytt vil begå en slik forbrytelse og 

3. at samfunnsvernet ikke er tilstrekkelig ivaretatt ved idømmelse av en tidsbestemt 

straff. 

Når det gjelder vilkåret om at det må være begått en alvorlig forbrytelse som krenker 

andres liv, helse eller frihet, så er det ikke tvilsomt at dette vilkåret er oppfylt i nærværende 

sak. 

Etter rettens vurdering er det heller ikke tvil om at det er nærliggende fare for at A på nytt 

vil begå en alvorlig forbrytelse rettet mot andres liv, helse eller frihet, slik hans tilstand 

vurderes i dag på domstidspunktet. Retten viser her til at A har vært dømt en rekke ganger 

før. Han har i en årrekke misbrukt narkotika. Hans kriminalitet har gjennomgått en 

utvikling fra bilbrukstyverier, vinningsforbrytelser m.v. til han i 2001 ble idømt en lengre 

fengselsstraff for bl.a. grov vold. Senere har han begått to grove ran og to overlagte drap 

som han nå skal dømmes for. Hans rusavhengighet er videre sterk, og selv om han nå har 

vært rusfri i fengselet, etter det han selv opplyser, er det etter rettens vurdering ikke 

tvilsomt at han på ny vil gjenoppta tidligere kriminell adferd med rusmisbruk m.v. dersom 

han skulle bli løslatt. Faren for nye, grove voldsforbrytelser er i dag åpenbar. Også de 

sakkyndige vurderer gjentakelsesfaren som svært høy. 

Når det gjelder det tredje vilkåret, behovet for samfunnsvern, uttaler Høyesterett i NOKAS 

dommen (avsnitt 113): ”I tråd med formålet med reaksjonen, er det et grunnvilkår for å 

idømme forvaring at tidsbestemt straff, i praksis fengselsstraff, ikke anses tilstrekkelig til å 

verne samfunnet. Grunnvilkåret skal vurderes ut fra situasjonen hvor den domfelte løslates 

etter å ha sonet hele den alternative fengselsstraffen: Muligheten for prøveløslatelse skal 

ikke trekkes inn”. Det vises videre til Rt. 2007 s. 187 avsnitt 23 der det heter: ” Dette 

grunnvilkåret for forvaring står i nær forbindelse til gjentakelsesvilkåret, men slik at 

blikket må rettes inn i fremtiden, mot den faren som foreligger når domfelte ved endt tid 

skal løslates fra en tidsbestemt fengselsstraff. Jo lengre den alternative tidsbestemte 

fengselsstraffen er, jo vanskeligere vil bedømmelsen være, og desto høyere må terskelen 

for å idømme forvaring bli”. 

Retten legger til grunn at A har tilhørt det kriminelle miljøet hele sin voksne tid og helt fra 

tidlig ungdom. Han har jevnlig misbrukt narkotika herunder amfetamin og heroin. Han er 

tidligere straffedømt for alvorlig voldskriminalitet i 2001. Det heter i dommen fra den 

gang: ”Retten legger til grunn som bevist at tiltalte og E, samboer med tiltaltes søster D, 

søndag 26. august 2001 ca. kl. 0700 tok seg inn i den leilighet som er angitt i tiltalen, hvor 

bl.a. fornærmede Ø oppholdt seg. Bakgrunnen for at tiltalte og E tok seg inn i leiligheten 

var at tiltaltes søster, og også tiltalte, mente at fornærmede hadde stjålet gjenstander fra 

søsteren. Tiltalte og E ønsket å få fornærmede til å innrømme at han hadde stjålet 

gjenstandene og fortelle hvor gjenstandene befant seg. Tiltalte var meget sint. 

Fornærmede benektet å ha stjålet noe. Tiltalte inntok amfetamin. Tiltalte hisset seg opp og 

slo til fornærmede flere ganger med knyttet hånd. Slagene traff fornærmede i ansiktet og 

på kroppen. Også E slo fornærmede. Tiltalte slo fornærmede flere ganger over bena med 

en rørtang eller vannpumpetang, ca. 30 cm lang. Fornærmede begynte å blø som følge av 

- 32 - 08-174225MED-GJOV

slagene. Etter ca. 1 times forløp ble fornærmede tvunget til å forlate leiligheten ved at 

tiltalte E opptrådte truende overfor fornærmede, tvang fornærmede inn i en bil og følge 

med i bilen til Ås leilighet i Tomter. Fornærmede var redd og følte seg tvunget til å følge 

med og tiltalte var klar over dette”. I dommen beskrives videre at mishandlingen av 

fornærmede fortsatte. A slo flere ganger over bena med rørtang og slo også fornærmede en 

del slag i hodet både med hånda og med den nevnte tanga. Volden strakte seg over lengre 

tid, var massiv og førte til alvorlige skader for fornærmede. 

Tiltalte har videre under behandling, som han jevnlig har gått til mens han har vært ute i de 

senere år, gitt opplysninger som ytterligere bekrefter at han lett tyr til vold. Dette må 

videre ses i sammenheng med forholdene han nå skal dømmes for, og da viser dette et 

mønster som etter rettens vurdering er klart. Det er alltid mulig at han gjennom soning vil 

endre denne adferden. Tidligere soningsopphold har imidlertid ikke ført til noen endring i 

adferden, snarere tvert i mot. Umiddelbart etter løslatelse har han gjenopptatt en usedvanlig 

aktiv kriminell livsførsel. Det er ikke grunn til å tro at dette vil endre seg når han nå skal 

sone en lengre fengselsstraff for de forhold nærværende sak gjelder. 

Etter rettens vurdering har samfunnet et klart behov for å sikre seg mot ny adferd av 

tilsvarende karakter ved løslatelse. Grove ran og drap som han nå straffes for er i 

kjerneområdet for bruk av forvaring. Det foreligger en svært høy fare for tilsvarende 

forbrytelser også etter soning av den alternative fengselsstraff. En tidsbestemt straff er 

derfor ikke tilstrekkelig til å verne samfunnet. Retten finner således at vilkårene for 

forvaring er oppfylt og at en slik straffereaksjon også bør idømmes. 

Forvaringstidens lengde finnes passende å kunne utmåles til 18 år med en minstetid på 10 

år slik som foreslått av aktor. Det er da gitt en tilståelsesrabatt på tre år. Straffeloven § 

62,1. ledd er anvendt. 

B: 

B er tidligere straffet i alt 17 ganger i årene fra 1992 og frem til siste dom av 11. april 

2007. Han ble sist løslatt fra soning 25. august 2007. På tiden da han foretok de 

handlinger han nå skal straffes for var han i ferd med å gjennomføre samfunnsstraff. 

Samfunnsstraffen var iverksatt 18. oktober 2007, og det ble sendt avbruddsmelding 9. 

januar 2008 i forbindelse med at B ble fengslet 3. januar 2008 for bilbrukstyveri. Han 

hadde da gjennomført 18 timer av straffen på 180 timer. Gjennomføringstid og subsidiær 

fengselsstraff var 6 måneder. 

B skal dømmes for medvirkning til ett overlagt drap samt to grove ran. B deltok i 

planleggingen av drapet på G. Han har imidlertid ikke levert ammunisjon til A som skal 

ha blitt brukt under drapet. Det har kommet ammunisjon fra flere steder, og det er ikke 

bevis for at den ammunisjonen G ble drept med kom fra B. Retten velger derfor helt å se 

bort i fra at B skal ha bidratt med ammunisjon til drapet. 

- 33 - 08-174225MED-GJOV

Selve drapet var imidlertid kynisk planlagt slik som ovenfor beskrevet. 

B fortalte til politiet om drapet i forbindelse med at han ble arrestert 3. januar 2008. På det 

tidspunkt var drapet ukjent. Det var av vesentlig betydning for oppklaring av drapet at 

etterforskningen kom i gang så pass tidlig. Videre fortalte B om planleggingen, herunder 

samtaler på soverommet til D og senere samtaler i bilen under reisen fra Rena og tilbake til 

Vollheim. Det som fremkom under disse samtalene knytter både B og de øvrige tiltalte til 

drapet slik som ovenfor beskrevet. 

B har likevel ikke avgitt noen uforbeholden tilståelse av drapet. Han har forklart seg 

forbeholdent om egen deltakelse og også de andres, noe som imidlertid har bidratt til en 

oppklaring av saken. Etter alminnelige straffutmålingsprinsipper må han krediteres for sitt 

bidrag selv om dette ikke kan henføres under straffeloven § 59,2. ledd. Videre skal det 

bemerkes at straffen må settes noe lavere for B i det hans rolle under drapet ikke har vært 

den mest fremtredende. 

Når det gjelder ranene, så har B erkjent straffeskyld for ranet av H/I og han må gis en 

strafferabatt, jf. straffeloven § 59,2. ledd. Han har også langt på vei erkjent de faktiske 

forhold når det gjelder ranet av X, men har reservert seg når det gjelder hva han visste med 

hensyn til hva de andre foretok seg inne hos X. Hans tilståelse har likevel vært av vesentlig 

betydning for oppklaringen av saken herunder hva som skjedde under begge ranene. Dette 

igjen må komme han til gode etter alminnelige straffutmålingsprinsipper. 

Retten finner at straffen passende kan utmåles til fengsel i 17 år. Straffen er en fellesstraff 

med straffen i Valdres tingretts dom av 11.04.07, jf. straffeloven § 28 b). Uten tilståelsen 

ville straffen for hans vedkommende blitt 19 års fengsel. Straffeloven § 62,1. ledd er 

anvendt. Det er tatt hensyn til den samfunnsstraffen som allerede er gjennomført, jf. 

straffeloven § 28 b, 2. ledd. 

C: 

C er straffedømt i alt 5 ganger i årene 1998 til siste dom av 13. august 2007. Han ble sist 

løslatt 3. september 2007 fra soning av fengselsstraff. Da han ble løslatt 20. desember 

2007, jf behandlingen av skyldsspørsmålet ovenfor, var dette fra varetektsopphold. 

C skal straffes for drapet på G dvs overlagt drap samt to grove ran. Det første skuddet C 

rettet mot G var dødelig. Dette visste ikke verken C eller A. De tre neste skuddene C 

rettet mot G ble åpenbart avfyrt med sikte på avliving av ham. 

C er tidligere straffedømt for alvorlige voldsforbrytelser. Han ble i 1999 dømt for 

legemsbeskadigelse. Senere, i 2003, ble han sammen med en medtiltalt dømt for grovt ran 

av forretningen Europris i Skien i april 2002. Under ranet benyttet ranerne finlandshetter 

og et haglegevær. Han ble også dømt for å ha ranet til seg to biler under flukten fra det 

- 34 - 08-174225MED-GJOV

samme ranet. Senere ble han i oktober 2006 dømt for trusler fremsatt med pistol, før han i 

august 2007 ble dømt for nye trusler, denne gang med en kjøttøks. 

Det har vært foretatt personundersøkelse av C. Av undersøkelsen fremgår det at C har hatt 

en vanskelig oppvekst. 11 år gammel ble han del av en guttegjeng som drev med 

forskjellige former for kriminalitet så som innbrudd, biltyverier og oppdrag vedrørende 

narkotikasalg. Han bodde på diverse ungdoms- og guttehjem senere. Han har videre 

forklart at han jevnlig har misbrukt rusmidler og at dette har skjedd helt siden 11 års 

alderen. Han har hatt enkelte kortere opphold, men har ellers stort sett brukt amfetamin og 

ecstasy. Fra 18 års alderen har han også misbrukt heroin, men dette hadde opphørt før 

nærværende sak tok til. Personundersøker har følgende vurdering: 

”Siktede tar utdanning ved Ringerike fengsel og fungerer godt i fengselssamfunnet. Han 

oppleves som høflig mot betjentene og omsorgsfull mot andre innsatte. Han har ingen 

uregelmessigheter den tiden han har vært på fengselet, ei heller under møteplikt hos 

Friomsorgen. 

Personundersøker vurderer at siktede i rusfri tilværelse fungerer godt. Han virker oppriktig 

lei seg for det han har gjort, og personundersøker opplever at han har empati og forståelse 

for hvor mye skade hans handlinger har medført. Personundersøker oppfatter det slik at 

han ønsker å gjøre opp for seg i forhold til sine handlinger ved å være ærlig. Det at han 

har erkjent så mye overfor seg selv og har et høyt ønske om å gjøre opp for seg, bør også 

tilsi et tilrettelagt innhold i en eventuell soning av straff. 

Under en soning bør han få behandling for rusavhengighet. Siktede har brukt rusmidler 

siden han var 11 år og startet også da sin kriminelle karriere. Ved en soning vil et rusfritt 

fengsel ikke være nok for å sikre at siktede vil motstå å ruse seg etter en løslatelse. 

Personundersøker vurderer at siktede vil trenge behandling og endre tankemønsteret for å 

klare dette. 

Fra kildene ser det ut til at siktede har oppført seg eksemplarisk med hensyn til andre 

innsatte og til ansatte under varetektsfengslingen i Ringerike fengsel. Han har snart levd i 

fellesskap i ett år uten noen uoverensstemmelser. Han uttaler at han tidlig i tenårene hadde 

problemer med temperamentet. Han forteller at han ikke ofte har gjort fysiske skader på 

grunn av temperamentet, men at han kan bli så sint at han får ”blackout”. Han ser på dette 

som et problem som han ønsker hjelp for i lengre tid. 

Siktede har psykiske problemer i forhold til det han har gjort i denne saken. Han har også 

panikkangst og posttraumatisk stress og har hatt vonde opplevelser i oppveksten som han 

ikke klarer å snakke om. Personundersøker vurderer på bakgrunn av det siktede og kilder 

opplyser at han bør få behandling med hensyn til psykisk helse under soning. Siktede 

opplyser at han sliter med sterk hodepine i perioder, søvnproblemer, 

konsentrasjonsproblemer og føler en indre uro. Personundersøker vurderer at det vil kunne 

være nyttig å følge opp disse symptomene i kontakt med lege slik at videre utredning for 

dette kan bli gjort. 

- 35 - 08-174225MED-GJOV

Personundersøker vurderer at det vil være viktig å gi siktede et godt tilbud under soning 

med tanke på rusbehandling og behandling i forhold til psykisk helse”. 

Retten er kommet til at C bør idømmes straff av forvaring. Når det gjelder de nærmere 

vilkår for idømmelse av slik straff vises til drøftelsen av straff for A ovenfor. 

C har åpenbart gjort seg skyldig i en alvorlig voldsforbrytelse slik som ovenfor beskrevet. 

Retten vurderer det videre slik at det foreligger en betydelig gjentakelsesfare for nye 

forbrytelser av tilsvarende karakter, slik C fremstår i dag. I denne vurderingen vektlegges 

særlig hans historikk knyttet til alvorlige voldsforbrytelser tidligere. Han er tidligere dømt 

for grove ran i 2003 til fengsel i to år og ti måneder. Før det har han vært dømt for 

legemsbeskadigelse og etterpå har han vært dømt for trusler i 2006 og 2007, begge 

gangene med våpen. I 2006 var det med pistol og i 2007 med kjøttøks. 

Dette må videre ses i sammenheng med at han nå dømmes for to grove ran og overlagt 

drap. Samlet viser disse forhold en svært lav terskel for å begå alvorlige voldsforbrytelser. 

C er videre, som sterkt rusavhengig, åpenbart svært utsatt for å komme opp i situasjoner 

som kan føre til nye voldshandlinger. Hans omgangskrets er videre andre kriminelle, og på 

denne bakgrunn finner retten at det er slik kvalifisert gjentakelsesfare at også dette vilkåret 

for en straff av forvaring er oppfylt. 

Det siste vilkåret for idømmelse av forvaring er at hensynet til samfunnsvernet gjør det 

påkrevd. Som ovenfor nevnt henger dette nøye sammen med vurderingen av 

gjentakelsesfaren etter eventuell soning av den alternative tidsbestemte fengselsstraffen. I 

nærværende sak må denne straffen eventuelt bli å sette til 20 års fengsel basert på aktors 

påstand. 

C får i dag gode skussmål fra fengselet, jf personundersøkers vurderinger gjengitt ovenfor. 

Han lever rusfritt etter det opplyste, og tar utdanning mens han sitter inne. Noe nærmere 

om hans prognose fremover er det likevel vanskelig å si på bakgrunn av de opplysninger 

som er fremkommet. Situasjonen ved en fremtidig løslatelse er videre vanskelig å vurdere. 

C er i dag 31 år. Ved endt soning av den alternative fengselsstraffen vil han være fylt 50 år. 

Har han da fått bukt med sitt rusproblem og behandling for sine psykiske problemer, slik 

personundersøker anbefaler, er det ikke grunn til å tro han vil utgjøre slik kvalifisert fare 

for nye alvorlige voldsforbrytelser at vilkåret for forvaring er til stede. Har han ikke fått 

gjort noe med dette, er imidlertid faren klart til stede, slik retten vurderer ham. 

Etter en samlet vurdering er retten kommet til at straff på forvaring bør idømmes. C vil da 

under soningen kunne vise at han kan leve rusfritt og også søke om den behandlingen som 

er foreslått og på den måten vise at det ikke er noen gjentakelsesfare. Han vil da kunne 

søke om løslatelse slik systemet legger opp til. Skulle det vise seg at han ikke klarer å 

gjennomføre behandling eventuelt leve rusfritt er gjentakelsesfaren så pass stor at 

samfunnsvernet krever at dom på forvaring bør idømmes. Dom på forvaring blir derfor å 

- 36 - 08-174225MED-GJOV

avsi. C har en resttid på 111 dager fengsel etter soning av Skien og Porsgrunn tingretts 

dom av 23.10.06 og Oslo tingretts dom av 13.08.07. Vilkårene i 

straffegjennomføringsloven § 45, jf. straffeloven § 28 b første ledd b) for omgjøring er 

ikke til stede i det seksmånedersfristen er utløpt. Etter straffeloven § 39 e),3. ledd faller 

imidlertid også tidligere idømt fengselsstraff bort når forvaring idømmes, (dog slik at det 

tas hensyn til resttid ved straffutmåling). 

C har avgitt en uforbeholden tilståelse hva angår de to ranene, men har kun erkjent 

forsettlig og ikke overlagt drap. Han skal gis en strafferabatt for tilståelsen av ranene, jf. 

straffeloven § 59,2. ledd. For den mest alvorlige forbrytelsen foreligger det derimot ingen 

uforbeholden tilståelse, og det han har tilstått har ikke vært av noen stor betydning for 

etterforskningen. Tilståelsen må derimot ha vært av betydning for de etterlatte som på et 

tidlig tidspunkt fikk kjennskap til hvem som var gjerningsmannen. 

Forvaringstidens lengde finnes passende å kunne utmåles til 19 år med en minstetid 10 år. 

Straffeloven § 62,1. ledd er anvendt. 

D: 

D er straffedømt 4 ganger tidligere hovedsakelig for vinningsforbrytelser og overtredelse 

av narkotikalovgivningen. Siste dom er av 6. desember 2002. 

D skal straffes for medvirkning til to overlagte drap, et grovt ran, en trussel under særdeles 

skjerpende omstendigheter, samt grovt bedrageri av kr 230.000. Hun har erkjent 

straffeskyld for bedrageriet, men ellers ikke erkjent straffeskyld. Hun har ikke bidratt til 

oppklaring av saken utover trygdebedrageriet, og retten finner det ikke tvilsomt at straffen 

som utgangspunkt må settes til 21 års fengsel. 

Aktor har imidlertid påstått dom på forvaring. Det har vært oppnevnt sakkyndige til å 

vurdere strafferettslig tilregnelighet mv. samt prognose for D fremover. De sakkyndige, 

psykiaterne Pål G og Steinar M. Hauge har avgitt skriftlig erklæring i saken. Retten gjengir 

kapittel 6 ”Sammendrag” til nærmere belysning av Ds bakgrunn: 

”Observanden vokste opp på Lille Tøyen som nr. 2 av tre søsken. Faren drakk mye og han 

og andre mannfolk forgrep seg på henne fra 7 års alderen. Mor jobbet mye, drakk mye 

alkohol og ”fløy med mannfolk”. Foreldrene skilte seg da observanden var 13-14 år 

gammel. I voksen alder har det vært lite kontakt med foreldre og søsken. Foreldrene er nå 

døde. 

- 37 - 08-174225MED-GJOV

Observanden har en halvbror på farssiden, 19 år yngre. Han har brukt mye stoff, utøvet 

kriminelle handlinger og hun har vært meget bekymret over hans utvikling. 

Hun var svært urolig på skolen og flyttet til jenteklasse. Hun hadde venninner som hun 

gjorde mange morsomme (ikke kriminelle) ting sammen med. I 13 års alder ble hun sendt 

til Larkollen internat av Barnevernet. Hun husker de låste dørene og gitrene. Likevel 

rømte hun mye. Hun var så på barnehjem. Hun fikk ikke eksamenspapirer. 

Hun arbeidet så som ryddehjelp og renholder hos AS Tørrkopi sammen med sin mor før 

hun fikk arbeid som vaskehjelp i Oslo turnforening. Hun kom her i kontakt med 

vaktmester :::::::::::::::og samboer :::::::I. Observanden feiret jul og ferier med dem og ser 

på dem som sin ”familie”. Hun kaller da også ::::::::: for ”fattern”. Den 16. februar 1988 

brant turnhallen. Etter dette har observanden arbeidet ett års tid på Grefsenhjemmet. 

Deretter var det slutt på inntektsgivende arbeid og hun ble uføretrygdet for knapt 10 år 

siden. 

17 år gammel traff hun :::::::. De ble kjærester og giftet seg senere. Forholdet varte i 11 år 

og de var gift i 4-5 år. Etter en del utroskap brøt observanden ut og flyttet til en mann i 

Christian Kroghs gt., og var sammen med han 2-3 år. Mye alkohol. 

Ca i 1985 møtte hun J. Han var snill og misbrukte ikke alkohol - kun litt hasj. Dette var 

den første personen observanden fortalte sin bakgrunn til. De var sammen i 10-11 år. Han 

eide Vollheim gård på vestsiden av Randsfjorden (hvor observanden fikk flytte til 

sommeren 2001). Så møtte observanden :::::::::::: i midten av 90-årene. Han var veldig 

brysom. Han er senere død. Hun ble så kjæreste med E og de har holdt sammen de siste 10 

årene. Hun har imidlertid ikke sett ham nå på 1,5 år. Observanden har ingen barn. 

Hun er opptatt av dyr, (20 høner, mange katter og 7 rottweilere), er glad i gamle mennesker 

og barn og føler med de svake i samfunnet. Hun har vansker med å sette grenser. Hun har 

et heftig temperament. Hun har leddgikt og allergi, hun har vært operert for 

underlivsplager. Uføretrygdet i ca år 2000. 

Hun forteller at hun ved èn anledning var hallusinert for syn hvor hun så for seg tre bjørner 

i amfetaminrus. Hallusinasjonen forsvant da hun hadde fått sovet. Hun har hatt forstyrret 

synsopplevelse under LSD påvirkning. Det fremkommer ikke hørselshallusinasjoner eller 

forfølgelsesidèer. Hun har aldri vært i kontakt med det psykiatriske hjelpeapparat bortsett 

fra Larkollen. Hun forteller ikke om reseptbelagte psykofarmaka regelmessig. 

7 år gammel fikk hun juleøl hjemme. I en periode på 3 år ble det mye alkohol, men senere 

moderate mengder. Hun begynte med hasj 8 år gammel. Hun vil nå foretrekke marihuana. 

12-13 år gammel brukte hun LSD i 3-4 år. Hun ble skremt av forvrengte synsopplevelser 

og har helt sluttet med LSD. Hun har brukt amfetamin i perioder med måneder mellom 

hver periode. Observanden bekrefter at hun brukte amfetamin høsten og vinteren 2007. 

- 38 - 08-174225MED-GJOV

Det fremkommer ikke persepsjonsforstyrrelser. Hun har ikke brukt kokain eller heroin og 

har aldri brukt narkotika i sprøyter. Hun har av og til brukt sobril for å få sove. 

Observanden har de siste 6-7 år vederlagsfritt bodd på Vollheim gård. Kjæreste, halvbror 

og andre har delvis bodd der i perioder. Hun benekter delaktighet i drapene. 

Hun ser for seg en fremtid med dyr på landet. 

Ved samtalene finnes ingen tegn til psykolidelser på noe tidspunkt. Hun opptrer 

upåfallende overfor begge de sakkyndige”. 

De sakkyndige fortsetter deretter med å konkludere med at D verken var psykotisk eller 

hadde bevissthetsforstyrrelse som kommer inn under strl. § 44 eller § 56 c) eller annet da 

handlingene ble foretatt, eventuelt da undersøkelsen av henne fant sted. Når det gjelder 

fremtidsutsikter for D uttaler de sakkyndige: 

” 7.8 Prognosen for siktedes adferd og personlige funksjonsevne – herunder risiko for 

voldsadferd – bes vurdert, og de sakkyndige bes redegjøre for hvilke forutsetninger som 

må oppfylles for en optimal prognose og hvilke faktorer som vil tilsi en dårlig prognose. 

Det må redegjøres for i hvilken grad eventuell diagnose kan endres ved behandling”. 

De sakkyndige svarer på dette: 

”De sakkyndige finner at observanden har en svært trist og opprivende bakgrunn med store 

påkjenninger allerede svært tidlig i livet. Dette har satt sine dype spor, men det har ikke 

ført til noen total nedbrytning av hennes personlighet. Ved å vurdere hennes historie hvor 

de sakkyndige ser bort fra skyldsspørsmålet med hensyn til de aktuelle hendelser – som de 

sakkyndige ikke skal ta stilling til – er det intet som tyder på at det foreligger noen økt 

voldsrisiko når man benytter de vanlige vurderingsverktøy (for eksempel HCR-20). I sitt 

voksne liv virker hun stabil, realistisk i sine vurderinger og reaksjonsformer i et kriminelt 

miljø som hun har befunnet seg i. Hun benytter seg av de (få) tilbud om hjelp som hun får, 

og har realistiske planer for sin egen fremtid”. 

De sakkyndige avslutter deretter sin vurdering med følgende konklusjon: 

”De sakkyndige finner altså ikke at observanden kan anses som utilregnelig etter 

straffeloven § 44 og heller ikke at hun har en tilstand som medfører nedsatt straffereaksjon 

etter straffeloven § 56 c. Om en skal klassifisere observanden etter ICD-10 finner vi at hun 

kan beskrives med: 

F62.9 uspesifiserte vedvarende personlighetsforandringer”. 

Psykiater Hauge forklarte seg for retten. Vedrørende gjentakelsesfaren forklarte han at de 

sakkyndige ikke tok stilling til om D var skyldig etter tiltalen og vurderingen er derfor ikke 

basert på at hun har begått ett grovt ran, en trussel under særdeles skjerpende 

omstendigheter og to overlagte drap slik retten legger til grunn. Vurderingen av 

- 39 - 08-174225MED-GJOV

gjentakelsesfaren vurdert på denne bakgrunn blir derfor noe annerledes. Psykiater Hauge 

mente imidlertid at denne vurderingen kan legfolk like gjerne foreta som psykiatere. Retten 

foretar ingen nærmere vurdering av gjentagelsesfaren nå siden grunnvilkåret for forvaring 

likevel ikke anses oppfylt. 

Det tredje vilkår for å idømme forvaring, slik som gjennomgått ovenfor, er at tidsbestemt 

straff ikke anses tilstrekkelig til å verne samfunnet. Dette vilkåret skal vurderes ut fra 

situasjonen når den domfelte blir løslatt etter å ha sonet hele den alternative 

fengselsstraffen, muligheten for prøveløslatelse skal ikke trekkes inn. 

I nærværende sak er D i dag 52 år gammel. Etter soning av den alternative fengselsstraffen 

vil hun altså, etter varetektsfradraget, være 72 år gammel ved løslatelse. Hun har ikke 

tidligere sonet lengre fengselsstraffer. Etter rettens vurdering er det ikke nærliggende å 

anta at D vil representere noen slik kvalifisert fare for samfunnet ved løslatelse at det av 

den grunn er nødvendig med forvaring. 

Ut fra ovenstående finner retten at D bør idømmes en tidsbestemt straff som fastsettes til 

21 års fengsel. Straffeloven § 62,1. ledd er anvendt. 

E: 

E er straffedømt 14 ganger tidligere, hovedsakelig for narkotikaovertredelser, 

vinningsforbrytelser, trusler m.v. Siste dom er av 19. september 2008 da han ble idømt 

straff av 6 måneders fengsel, hvorav 60 dager betinget. Det forhold han nå skal straffes for 

ligger i tid forut for dommen og straffeloven § 64,1. ledd kommer til anvendelse. 

E har flere ganger tidligere blitt dømt for alvorlig vold knyttet til innfordring av påstått 

gjeld til D. I dom av 11. september 2000 av Oslo byrett ble han dømt for 

legemsbeskadigelse i forbindelse med at han slo fornærmede i hodet med skaftet på en 

brannøks, samt en rekke andre forhold. Senere, 7. november 2002 ble E igjen dømt for 

forbrytelser i forbindelse med innfordring av påstått gjeld til D. Det vises til referat fra 

dommen inntatt ovenfor under drøftelsen av straffereaksjon for A. Han ble frifunnet for 

legemsbeskadigelse, noe for øvrig A ble dømt for ved samme anledning jf ovenfor. E ble 

imidlertid dømt for bl.a. frihetsberøvelse. 

E skal nå dømmes for ett overlagt drap. Han har i forbindelse med etterforskningen av 

saken ikke bidratt til oppklaring av denne. Det vises til dette ovenfor hvor det bl.a. 

fremgår at han nektet å avgi forklaring mens saken var under etterforskning. Han har også 

bidratt til å skape inntrykk av at F fortsatt var i live noe som har skapt en klar 

tilleggsbelastning for de pårørende. 

Det finnes intet av formildende omstendigheter knyttet til hans forhold. 

- 40 - 08-174225MED-GJOV

Straffen finnes passende å kunne settes til fengsel i 18 år. Straffen er en fellesstraff med 

straffen i Hadeland og Land tingretts dom av 19.09.08, jf. straffeloven § 64,1. ledd. 

Krav om oppreisning/erstatning: 

I. 

Aktor har på vegne av I fremmet krav om erstatning/oppreisning. 

Under ranet av H og I ble det fjernet en hel rekke gjenstander. Enkelte av disse tilhørte I. 

Hun har utarbeidet liste over disse med angivelse av verdi på hver enkelt ting. Denne 

listen har vært forelagt de tiltalte som ikke har hatt bemerkninger til det økonomiske tapet 

som sådan. Med unntak av D har de heller ikke påstått seg frifunnet for erstatningskravet. I 

har krevd erstatning for bortkomne ting med kr 42.347,-. Retten tar kravet til følge og 

avsier dom i samsvar med aktors påstand på dette punkt. Dette siden samtlige tiltalte 

domfelles for ranet og vilkårene for å ilegge erstatningsansvar etter skl. § 4-1 er til stede. 

I har videre krevd oppreisningserstatning etter skadeserstatningsloven § 3-5 jf § 3-3. 

Retten finner det klart at I har krav på oppreisning i saken. Ved utmåling av beløpets 

størrelse vektlegger retten at hendelsen var svært skremmende for I. Hun bodde i huset 

hvor de tiltalte brøt seg inn. De tiltalte opptrådte videre svært truende med et ladd gevær. 

Det ble også truet med kniv og selve angrepet varte videre svært lenge. Det ble gjort 

seksuelle tilnærmelser overfor henne som gjorde at hun med god grunn kunne frykte for å 

bli voldtatt. Hun var naken, lå bundet på hendene i sengen og kunne ikke motsette seg det 

som skjedde. I har forklart at hun i ettertid har fått problemer på grunn av hendelsen og at 

hun nå går til behandling for dette. Retten finne ikke grunn til å betvile hennes forklaring 

på dette punkt. 

Når det hele videre ses i lys av at I på det tidspunkt da overgrepet fant sted kun var 18 år 

gammel gjør dette handlingen svært alvorlig. 

Retten vil ved fastsettelse av oppreisningsbeløpets størrelse måtte ta hensyn til oppreisning 

som tilkjennes i andre saker av alvorlig karakter. Ut fra det nivået som etter rettspraksis 

er lagt til grunn i tilsvarende saker finner retten at oppreisningen i nærværende sak 

passende kan settes til kr 75.000. 

Fs etterlatte. 

Advokat Frivold har på vegne av Fs foreldre fremmet krav om erstatning/oppreisning. Hun 

har lagt ned slik 

- 41 - 08-174225MED-GJOV

p å s t a n d : 

1. A, D og E dømmes til in solidum å 

betale oppreisning til K med inntil kr 200.000,- fastsatt etter rettens skjønn. 


betale oppreisning til L med inntil kr 200.000,- fastsatt etter rettens 

skjønn. 


betale begravelsesutgifter til K og L med kr 26.160. 

Når det gjelder erstatningskravets størrelse så er dette knyttet til utgifter i forbindelse med 

begravelsen. Disse er nærmere dokumentert til kr 26.160. Kravet har vært forelagt de 

tiltalte som ikke har hatt bemerkninger til dette med unntak av D og E som har lagt ned 

påstand om frifinnelse. De tiltalte er alle domfelte for drapet, og dom på erstatning for 

dette beløpet tilkjennes i medhold av skadeserstatningsloven § 3-4 tredje ledd. 

Advokat Frivold har videre fremmet krav om erstatning for skader av ikke økonomisk art, 

oppreisning, på vegne av Fs foreldre jf skadeserstatningsloven § 3-5 siste ledd. 

Retten finner at vilkårene for tilkjennelse av slik erstatning er til stede. Ved utmåling av 

erstatningens størrelse legger retten til grunn at saken har vært en meget stor belastning for 

foreldrene. De stiller seg helt uforstående til drapet. F var kjent for å være snill, kanskje 

litt sjenert og ”folkesky”. Han fikk ikke disponere sine egne penger det siste året han levde 

på Vollheim. Foreldrene opplever dette som en tilleggsbelastning når de tenker på hvordan 

F levde den siste tiden. 

Familien forsøkte videre å komme i kontakt med F. De fikk beskjed av politiet om at F 

hadde det greit og at han ikke ønsket kontakt med dem. A sendte videre melding om at F 

ikke ville ha kontakt, slik som ovenfor beskrevet. I ettertid gjør det vondt for foreldrene å 

vite at de på denne måten ble lurt. 

De føler det videre som en tilleggsbelastning at de ikke vet hvordan F døde, om dette 

skyldtes overdose eller drukning. De er videre usikre på om han led før han døde. Måten 

liket ble behandlet på har videre vært en tilleggsbelastning. 

Gjennom bevisføringen er det videre kommet frem at foreldrene i dag isolerer seg sosialt. 

De har depresjoner og tenner lys for F hver dag. Mediebelastningen har i tillegg vært stor. 

Retten legger til grunn at Høyesterett har fastsatt en standarderstatning for etterlatte etter 

drap. Denne standarderstatningen kan fravikes dersom det foreligger særlige forhold. De 

særlige forhold i denne saken oppveies til en viss grad av at F ikke bodde hjemme. Et 

oppreisningsbeløp i samsvar med standarderstatningen bør derfor tilkjennes. Høyesterett 

fastsatte denne standarderstatningen til kr 120.000 i dom inntatt i Rt. 2001 s. 274. Dette 

- 42 - 08-174225MED-GJOV

eløpet er noe oppjustert i ettertid pga inflasjon med videre. Retten legger til grunn at 

oppreisningsbeløpet i dag kan standardiseres til kr 150.000 til hver av foreldrene og avsier 

dom i samsvar med dette. 

Gs etterlatte. 

Advokat Støen har på vegne av Gs mor, N fremmet krav om oppreisning. Hun har videre 

fremmet krav om oppreisning til avdødes sønn, M. Begge kravene er hjemlet i 

skadeserstatningsloven § 3-5 siste ledd. 

Adv. Støen har lagt ned følgende 

p å s t a n d : 

1. A, D, C og B dømmes en for alle, alle for en til å betale erstatning til M med inntil 

kr 300.000,- fastsatt etter rettens skjønn. 

2. A, D, C og B B 

B dømmes en for alle, alle for en til å betale erstatning til Ragna 

Marie Bjertnæs med inntil kr 200.000,- fastsatt etter rettens skjønn. 

Retten legger til grunn at vilkårene for å tilkjenne oppreisningserstatning til begge de 

etterlatte er til stede. 

Når det gjelder mor til avdøde viser retten til at hun har opplevd tapet av sønnen som svært 

vanskelig. Årsaken til at G ble drept er ikke avklart. Mor til G hadde videre ukentlig 

kontakt med sin sønn og savnet er i dag stort. Hun er 60 år gammel og er for tiden 

sykmeldt. Hun bor alene og regner ikke med å komme tilbake i arbeid mer. Retten 

tilkjenner oppreisning med kr 150.000 og viser til Høyesteretts fastsettelse av et normert 

beløp, jf. ovenfor. 

M er i dag 15 år. Han var 14 da drapet skjedde. Han mistet sin far på en grusom måte. M 

har videre problemer på skolen som følge av saken. Det er opprettet en egen 

ansvarsgruppe som følger ham opp i denne sammenheng. Han har videre sluttet med 

trening og er mye borte fra skolen. Han stiller seg helt uforstående til at faren skulle bli 

likvidert og sliter i dag med søvnvansker m.v. M går til psykolog for behandling. 

Mediedekningen representerer videre en tilleggsbelastning også for han. 

Retten tilkjenner oppreisning til M i samsvar med det som pr. i dag antas å være normen 

for barn i tilsvarende situasjoner ut fra en rekke rettsavgjørelser. Beløpet settes til kr 

200.000. 

- 43 - 08-174225MED-GJOV

Inndragning: 

Aktor har lagt ned påstand om at C dømmes til å tåle inndragning av en Toz mod 17-01 

rifle kaliber 22, nr. 16906. 

C har samtykket i inndragning. Det vises til at han er domfelt for postene I b) og II b) i 

tiltalebeslutningen og at vilkårene for inndragning etter straffeloven § 35 er til stede. C 

dømmes således til å tåle inndragning av en Toz mod 17-01 rifle kaliber 22, nr. 16906. 

Varetektsfradrag: 

Aktor har utarbeidet en liste med oversikt over det varetektsfradrag hver enkelt av de 

domfelte har krav på. Listen har vært forelagt disse som ikke har hatt bemerkninger til 

denne. Varetektsfradraget inntas i domsslutningen, beregnet pr. dato for domsavsigelse. 

Fra avslutningen av hovedforhandlingen den 26. februar 2009 har de tiltalte krav på et 

ytterligere varetektsfradrag på 28 dager. 

Saksomkostninger: 

Saksomkostninger er ikke påstått. Hensett til straffens lengde og de tiltaltes personlige 

forhold finner ikke retten grunn til å ilegge saksomkostningsansvar, jf. straffeprosessloven 

§ 436, jf. § 437,3. ledd. 

Dommen er avsagt under dissens, jf. i det ovenstående under post I b). 

- 44 - 08-174225MED-GJOV

DOMSSLUTNING: 

1. A, f. 07.06.1974, dømmes for overtredelse av 

- straffeloven § 233, 1. og 2. ledd - to tilfeller 

- straffeloven § 268, 2.ledd, jf. § 267, 1.ledd – to tilfeller 

alt sammenholdt med straffeloven § 62,1. ledd til en straff av forvaring med 

en tidsramme på 18 – atten - år og en minstetid på 10 – ti - år, jf straffeloven 

§ 39c nr. 1. 

I tidsrammen og minstetiden fragår 466 - firehundreogsekstiseks - dager for 

utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60,1. ledd. 

2. D, f. 06.06.1956, dømmes for overtredelse av 

- straffeloven § 233, 1. og 2. ledd – to tilfeller 

- straffeloven § 268, 2. ledd jf. § 267, 1.ledd – ett tilfelle 

- straffeloven § 227, 2. straffalternativ – ett tilfelle 

- straffeloven § 270 1.ledd nr. 1, jf. 2. ledd, jf. § 271 - et tilfelle 

alt sammenholdt med straffeloven § 62, l. ledd til en straff av fengsel i 

21 - tjueen- år. 

I straffen gjøres det fradrag på 494 – firehundreognittifire – dager for 

utholdt varetekt, jf straffeloven § 60, 1.ledd. 

3. E, f. 22.04.1965, dømmes for overtredelse av 

- straffeloven § 233, 1. og 2. ledd – ett tilfelle 

til en straff av fengsel i 18 år – atten - år. 

Straffen er en fellesstraff med straffen i Hadeland og Land tingretts dom av 

19.09.08, jf straffeloven § 64,1. ledd. 

I straffen gjøres det fradrag på 337 – trehundreogtrettisyv – dager for utholdt 

varetekt, jf straffeloven § 60,1. ledd. 

4. B, f. 29.11.1976, dømmes for overtredelse av 

- straffeloven § 233, 1. og 2. ledd - ett tilfelle 


alt sammenholdt med straffeloven § 62,1. ledd til en straff av fengsel i 17sytten 

- år som fellesstraff med Valdres tingretts dom av 11. april 2007, jf. 

straffeloven § 28b. 

I straffen gjøres det fradrag på 136 – etthundreogtrettiseks - dager for 

utholdt varetekt, jf. straffeloven § 60, 1.ledd. 

5. C, f. 30.03.1977, dømmes for overtredelse av 

- straffeloven § 233, 1. og 2. ledd – ett tilfelle 


alt sammenholdt med straffeloven § 62,1. ledd til en straff av forvaring med 

en tidsramme på 19 – nitten - år og en minstetid på 10 – ti – år, jf. 

straffeloven § 39c nr. 1. 

- 45 - 08-174225MED-GJOV

I tidsrammen og minstetiden fragår 453 – firehundreogfemtitre - dager for 

utholdt varetekt. 

6. C dømmes til å tåle inndragning av en Toz modell 17-01 rifle kaliber 22, nr. 

16906, jf straffeloven § 35. 

7. A, D og E dømmes in solidum til å betale begravelsesutgifter til K og L med 

kr 26.160 – tjuesekstusenetthundreogseksti - . Oppfyllelsesfristen er 2 – to – 

uker fra dommens forkynnelse. 

8. A, D, B og C dømmes in solidum til å betale erstatning til I med kr 42.347- 

førtitotusentrehundreogførtisju -. Oppfyllelsesfristen er 2 – to - uker fra 

dommens forkynnelse. 

9. A, D og E dømmes in solidum til å betale oppreisningserstatning til L med 

kr 150.000 – etthundreogfemtitusen - . Oppfyllelsesfristen er 2 – to - to uker 

fra dommens forkynnelse. 

10. A, D og E dømmes in solidum til å betale oppreisningserstatning til K med 

kr 150.000 – etthundreogfemtitusen - . Oppfyllelsesfristen er 2 – to - uker 

fra dommens forkynnelse. 

11. A, D, B og C dømmes in solidum til å betale oppreisningserstatning til N 

med kr 150 000 - etthundreogfemtitusen.. Oppfyllelsesfristen er 2 – to - 

uker fra dommens forkynnelse. 

12. A, D, B og C dømmes in solidum til å betale oppreisningserstatning til M 

med kr 200.000 –tohundretusen -. Oppfyllelsesfristen er 2 – to - uker fra 


13. A, D, B og C dømmes in solidum til å betale oppreisningserstatning til I 

med kr 75.000 – syttifemtusen -. Oppfyllelsesfristen er 2 – to - uker fra 


14. Saksomkostninger idømmes ikke. 

- 46 - 08-174225MED-GJOV

Retten hevet 

Helle Rolstad Jørn Ree 

Kai Werner Evensen Mona Haug Arne Edgar Rosenberg 

Den 26. mars 2009 ble rett satt på ny. 

Til stede: 

Aktor: Statsadvokat Thorbjørn Klundseter 

Bisitter, politiadvokat Joakim Sopp Onsrud 

- 47 - 08-174225MED-GJOV

Forsvarere: Advokat Tor Kjærvik, advokat Petter Sørensen, advokat Gunhild Bergan, 

advokat Siv Hallgren, advokat Johnny Veum, advokat Christian Frederik 

Mathiessen, advokat Espen Wangberg, advokat Ole Magnus Strømmen, 

advokat Reidar Steinsvik og adv.flm. Øyvind Bratlien 

Bistandsadvokater: Advokat Inger Marie Støen, og advokat Eva Frivold 

De tiltalte møtte. 

Domsforkynning 

Dommen ble lest opp i nærvær av de domfelte og deres forsvarere. De domfelte ble 

orientert om at dommen derved var forkynt og om adgangen til å anke dommen, frist og 

fremgangsmåte. 

De domfelte fikk utdelt ”Rettledning til domfelte” og kopi av dommen. 

A erklærte at han 

B erklærte at han 

C erklærte at han 

D erklærte at hun 

E erklærte at han 

Rettsmøte varte fra kl. 1100 til kl. 

Retten hevet 

- 48 - 08-174225MED-GJOV

Helle Rolstad Jørn Ree 

Mona Haug Kai Werner Evensen Arne Edgar Rosenberg 

- 49 - 08-174225MED-GJOV

GJØVIK TINGRETT - Domstol.no

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?