Les mer om: - Foreningen for hjertesyke barn

okaNMeLdeLse rettighets
Tekst: eirin syversen
atle Larsen
en bok om nær døden-opplevelse på ordentlig,
eller bare en eventyrverden?
Bokas hovedperson, nesten 13 år
gamle Linda, møter vi i bokas første
side. Gjennom resten av boka
blir vi kjent med mange i hennes vennekrets,
som Kima, Rune og den mystiske
gutten, Njål. Kima er bestevenninnen til
Linda. Begge jentene liker å stupe, men
Linda er litt sjalu på venninnen som er
den flinkeste av de to. Rune er en kamerat,
eller kanskje en potensiell kjæreste.
Linda ikke helt sikker. Men hun drømmer
mye om Rune, og om fjorårets sommer
som de hadde sammen på Sør-Vestlandet.
Og om Linnea som alltid ødela ved å dilte
etter dem.
På et stupestevne, der Kima og Linda
deltar, skjer det noe rart. Linda klarer
det mest perfekte stup noensinne, og ligger
i teten. Kanskje har det noe å gjøre
med den mystiske gutten som har fulgt
etter henne? Han gir henne en slik god ro
inni seg. I andre stup skjer det derimot
noe tragisk. Lindas hjerte stopper etter
at hun har brutt vannflata. Hun dør, i
alle fall ser det slik ut. Linda har en nær
døden-opplevelse. Sjelen har forlatt kroppen
hennes, og hun iakttar det som skjer
på bassengkanten. Treneren holder på å
gjenopplive henne. Hun holder på å dø.
Så dukker den mystiske gutten opp, og
på ett eller annet vis klarer han å få sjelen
tilbake i kroppen hennes.
Vi får vite at Linda har en sjelden hjertesykdom.
Hun kommer ikke til å overleve
med det hjertet hun har i dag. Hun må
"- Hva er du? spør hun.
Njål svarer ikke, bare
begynner å gå. Hun springer
opp på siden av han.
- Er du en vampyr? spør
hun.
- Høh, nei, fnyser han.
- En engel?
- Pøh, slutt å tulle
- Er du døden, da?"
transplantere, og blir satt i donorkø.
Linda må vente på at en person skal dø,
for at hun skal leve. Dette plager henne.
For å hjelpe Linda til å tenke på noe
annet, kommer Kima med et forslag. De
lager en liste som inneholder hva man bør
gjøre før man blir tenåring.
Legene sier at Linda må ta det med ro.
Linda er redd for at hun skal bekymre
moren for mye, da kan moren abortere
igjen. Selv om ikke foreldrene har fortalt
henne det, så skjønner Linda at moren
er gravid. Moren kaster opp om morgenen,
og pappaen klapper moren ofte på
magen. Selv om Linda vet alt dette, må
hun prøve å gjennomføre listen. Selv om
det medfører at hun ikke er i ro. Det har
blitt som en besettelse for henne. På en
eller annen måte er det Njål som alltids
dukker opp når Linda trenger hjelp. Men
hvem er han? Det er også Njål som vil
"Linda tar en tusj fra penneholderen og setter
ring rundt feste. Skulke har hun allerede gjort, så
det kan hun krysse ut. Hun bretter arket sammen
og legger det ned i skuffen igjen før hun går for
å spise farens pasta Carbonara."
følge Linda, når hun bare MÅ snakke
med Rune før hun dør. Selv om Rune
bor utenfor Stavanger, og Linda bor i
Trondheim.
Forfatteren Ingelin Røssland opplevde selv
sykdom og død i familien da hun var mellom
11 og 12 år. I den forbindelse kom
det opp mange spørsmål om det å være
død, og hva som skjer med oss etter at vi
dør. Røssland stilte mange spørsmål, som:
Fantes det en sjel? Kom man til himmelen?
Men ingen hadde noe svar. Denne undringen
resulterte i boka «Minus meg».
Jeg anbefaler alle å lese denne boka, som
handler om det å takle utfordringer vi
møter. Tema som livet og døden er vanskelig
å snakke om. Har man lest denne boka
er det godt å kunne diskutere med noen
etterpå. Den tar nemlig opp en del ting
som det kan være vanskelig å snakke om.
Helse- og omsorgsdepartementet har kommet med et
rundskriv som klargjør ansvaret til skolen på dette
området. Rundskrivet heter Håndtering av legemidler i
barnehage, skole og skolefritidsordning, I-5/2008.
Det generelle utgangspunktet er at kommunen etter kommunehelsetjenesteloven
skal yte nødvendig helsehjelp.
Kommunehelsetjenesten må derfor iverksette tiltak som kan
ivareta barnets behov for å få nødvendige medisiner i skoletiden.
Men er medisineringen av en slik art at det ikke er nødvendig
med bistand fra helsepersonell, vil barnet etter kommunehelsetjenesteloven
ikke ha rett til nødvendig helsehjelp i form av
legemiddelhåndtering. I slike tilfeller er det foreldrene som har
ansvaret for barnets legemiddelhåndtering. Men gjelder dette
også når barnet er på skolen?
I rundskrivet legges det til grunn at når det gjelder grunnskole
og SFO er det slik at den enkelte elev har en lovfestet rett og
plikt til grunnskoleopplæring. Det kan da innfortolkes et krav
om at kommunen har plikt til å sørge for nødvendig legemiddelhåndtering,
slik at elevene kan motta den opplæringen de har
rettskrav på.
De som jobber i skoleverket kan nok nekte å utføre en del av
de oppgavene som følger av legemiddelhåndtering. Men da må
kommunen eller fylkeskommunen sørge for at legemiddelhåndteringen
foretas av andre, for eksempel hjemmesykepleien.
På det tidspunktet rundskrivet kom var det ikke lovfestet en rett
til barnehageplass. Nå som dette er lovfestet, må man i utgangspunktet
kunne legge til grunn at de regler som gjelder for skole,
også må gjelde for barnehage.
Dekning av utgifter til medisiner
Barn under 16 år skal ikke betale egenandel for medisiner som er
kommer inn under egenandelstak 1. Er medisinen forhåndsgod-
skolen
Legemiddelhåndtering i
barnehage, skole og sFo
Har barnet ditt behov for medisinering og lignende i skoletiden, gjelder følgende:
kjent er det de vanlige reglene om egenbetaling om gjelder. Kan
barnet ikke bruke en forhåndsgodkjent medisin, må det sendes
søknad til HELFO om individuell refusjon av utgiftene.
INR måling
Det er ikke etablert noen nasjonal ordning hvor man
kan få støtte til INR-målinger hjemme. Det betyr at det
enkelte helseforetaks praksis på dette området
bestemmer om man får støtte eller ikke.
30 Hjertebarnet 2 • 2012 2 • 2012 Hjertebarnet
31