Kapittel 5. Pedagogisk tilrettelegging for en god bimodal ... - Statped
Kapittel 5. Pedagogisk tilrettelegging for en god bimodal ... - Statped
Kapittel 5. Pedagogisk tilrettelegging for en god bimodal ... - Statped
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
mål<strong>en</strong>e til inkluderingsfilosofi<strong>en</strong> <strong>for</strong> akkurat d<strong>en</strong>ne elevgrupp<strong>en</strong>, ved å inkludere<br />
dem i et opplæringsmiljø der de kan delta aktivt i og ut<strong>en</strong><strong>for</strong> klasserommet.<br />
I 1994 publiserte UNESCO ”The Salamanca Statem<strong>en</strong>t”. Det er et politisk dokum<strong>en</strong>t<br />
som skisserer og <strong>for</strong>svarer inkludering. Inkludering gir alle barn rett til full<br />
deltakelse i samfunnet og <strong>en</strong> optimal utvikling ut fra sine <strong>for</strong>utsetninger. Det må<br />
vurderes hvilke opplæringsmiljøer som kan tilby det døve barnet best muligheter <strong>for</strong><br />
<strong>en</strong> optimal utvikling. Fordel<strong>en</strong>e med døveskoler og hørselsklasser er at <strong>bimodal</strong>e<br />
tospråklige elever har et språkmiljø som innbefatter tegnspråk og talespråk, og det<br />
skal være <strong>en</strong>klere å få til et inkluder<strong>en</strong>de skolemiljø. Elev<strong>en</strong>e har tilgang til alt som<br />
<strong>for</strong>egår både i undervisning<strong>en</strong> og sosialt. I tillegg har tunghørte elever muligheter til<br />
å tilegne seg tegnspråk. Klass<strong>en</strong>e er små, noe som letter kommunikasjon<strong>en</strong> <strong>for</strong><br />
tunghørte og døve, med og ut<strong>en</strong> CI. Læringsmiljøet er <strong>en</strong> oversiktlig, rolig situasjon,<br />
og det er mulig å avlese tegn, munnavlese og lytte og ellers følge med i klass<strong>en</strong>s<br />
diskurs. Klasseromm<strong>en</strong>e er tilrettelagt akustisk og teknisk <strong>for</strong> hørselshemmete.<br />
Lærerne har kompetanse om hørselshemmete og deres behov, og det finnes også<br />
mye kunnskap om og erfaring med undervisning av hørselshemmete. Skol<strong>en</strong>e <strong>for</strong><br />
hørselshemmede og hørselsklass<strong>en</strong>e kan ofte tilby hørselshemmete elever muligheter<br />
til å delta i klasser med hør<strong>en</strong>de elever eller kombinerte løsninger som inkluderer<br />
elev<strong>en</strong>s lokale skole. Ulemp<strong>en</strong>e med valg av døveskoler og hørselsklasser er at barna<br />
må kanskje <strong>for</strong>late sitt nærmiljø. Heltidselever på døveskoler må kanskje også bo på<br />
et internat med hjemreiser hver eller ann<strong>en</strong>hver helg. At døve og sterkt tunghørte<br />
elever bytter skole underveis i skoleløpet, er ganske vanlig, m<strong>en</strong> det er uklart hvilke<br />
positive og/eller negative konsekv<strong>en</strong>ser dette kan ha akademisk og personlig<br />
(Convertino et al., 2009).<br />
Krav<strong>en</strong>e til undervisningskvalitet ved skoler og klasser <strong>for</strong> hørselshemmede må<br />
nødv<strong>en</strong>digvis være høye <strong>for</strong> å oppveie ulemp<strong>en</strong>e. Det er ikke nok å være et sted hvor<br />
tegnspråk brukes. Heltids- og deltidselever må oppfattes og inkluderes som <strong>en</strong> del av<br />
skol<strong>en</strong>s felleskap, slik at det faglige, sosiale og språklige miljø berikes. Både heltids-<br />
og deltidselever tr<strong>en</strong>ger å oppleve at deres opplæringsmiljø utvides på d<strong>en</strong>ne måt<strong>en</strong>.<br />
No<strong>en</strong> døveskoler lager egne klasser <strong>for</strong> deltidselever. Lærer<strong>en</strong> til <strong>en</strong> deltidselev som<br />
fikk dette tilbudet på <strong>en</strong> skole <strong>for</strong> hørselshemmede, uttalte: ”Når vi ikke kan være<br />
med i klass<strong>en</strong> samm<strong>en</strong> med heltidselev<strong>en</strong>e, er det som å være på <strong>en</strong> språkreise til<br />
England hvor man knoter i vei på ’skole<strong>en</strong>gelsk’ samm<strong>en</strong> med de andre norske og<br />
bare får lov å se på <strong>en</strong>gelskm<strong>en</strong>n gj<strong>en</strong>nom vinduet.” Skoleledelse og<br />
undervisningspersonale må ha <strong>en</strong> kritisk, <strong>for</strong>sk<strong>en</strong>de holdning til eg<strong>en</strong> praksis og ikke<br />
hvile på tradisjoner. Skol<strong>en</strong>e skal tj<strong>en</strong>e d<strong>en</strong> samme elevgrupp<strong>en</strong> og det samme<br />
antallet som før, m<strong>en</strong> på <strong>en</strong> ann<strong>en</strong> måte. Ikke minst må skol<strong>en</strong>e ha høye faglige<br />
<strong>for</strong>v<strong>en</strong>tninger til elev<strong>en</strong>e nettopp <strong>for</strong>di små klasser lett kan mangle <strong>en</strong> slik<br />
konkurranseånd som finnes blant jevnaldr<strong>en</strong>de i større grupper, og som kan virke<br />
oppdrag<strong>en</strong>e og motiver<strong>en</strong>de. Viktige <strong>for</strong>utsetninger <strong>for</strong> at døve og sterkt tunghørte<br />
skal ha suksess i høyere utdanning, er at <strong>en</strong> kvalitativt <strong>god</strong> og int<strong>en</strong>siv<br />
grunnskoleopplæring er tilgj<strong>en</strong>gelig, og at de får utvikle evn<strong>en</strong> til språklig<br />
Pritchard & Zahl, 2013<br />
2