Kapittel 5. Pedagogisk tilrettelegging for en god bimodal ... - Statped
Kapittel 5. Pedagogisk tilrettelegging for en god bimodal ... - Statped
Kapittel 5. Pedagogisk tilrettelegging for en god bimodal ... - Statped
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
vil ha av nettopp dette tilbudet til <strong>en</strong>hver tid<br />
Marschark (1997) m<strong>en</strong>er at avgjørels<strong>en</strong> om skoleplassering av hørselshemmete barn<br />
skal baseres på flere punkter. Først og fremst må man se på barnets lingvistiske<br />
behov, grad av hørselstap og utnyttelse av hørselsrest. Man må også ta h<strong>en</strong>syn til<br />
barnets kommunikasjonsbehov basert på dets egne og <strong>for</strong>eldr<strong>en</strong>es ønsker. Her inngår<br />
det pedagogiske personalets tegnspråkkompetanse. D<strong>en</strong>ne vurdering<strong>en</strong> inkluderer<br />
også barnets behov <strong>for</strong> og muligheter til å samhandle med jevnaldr<strong>en</strong>de. Dernest<br />
vurderes barnets akademiske nivå. Dessut<strong>en</strong> må man ta h<strong>en</strong>syn til barnets sosiale,<br />
emosjonelle og kulturelle behov, noe som er viktig <strong>for</strong> <strong>en</strong> positiv id<strong>en</strong>titetsutvikling.<br />
Her vurderes blant annet skol<strong>en</strong>s muligheter og vilje til å integrere tegnspråk og<br />
døvekultur som <strong>en</strong> naturlig del av d<strong>en</strong> vanlige klasseromsundervisning<strong>en</strong>. Legg<br />
merke til at Marschark ikke nevner skol<strong>en</strong>s geografiske plassering eller nærhet til<br />
hjemmet, selv om erfaring viser at det ofte er dette som avgjør valg av skole.<br />
Hvordan skal vi tilrettelegge læringsmiljøet <strong>for</strong> <strong>bimodal</strong>t tospråklige elever i<br />
nærskol<strong>en</strong>?<br />
D<strong>en</strong> pedagogiske <strong>tilrettelegging</strong><strong>en</strong> man gjør <strong>for</strong> hørselshemmete, er også til nytte <strong>for</strong><br />
øvrige elever. Fordi vi ikke kan være sikre på hvor mye hørselshemmete elever får<br />
med seg gj<strong>en</strong>nom hørsel<strong>en</strong>, må vi i tillegg bruke de sans<strong>en</strong>e som er intakte, primært<br />
synssans<strong>en</strong> og d<strong>en</strong> taktile sans<strong>en</strong>. Fylkesaudiopedagog<strong>en</strong> eller konsul<strong>en</strong>t<strong>en</strong> fra<br />
<strong>Statped</strong>-systemet vil være behjelpelig med veiledning og <strong>tilrettelegging</strong> i <strong>en</strong><br />
nærskole.<br />
En viktig prioritering når vi skal inkludere et hørselshemmet barn i lokalskol<strong>en</strong>, er å<br />
tilse at elevantallet ikke blir <strong>for</strong> høyt. Det anbefales gjerne at gruppestørrels<strong>en</strong> ikke<br />
overstiger 15 faste elever. I <strong>en</strong> slik gruppe vil d<strong>en</strong> hørselshemmete har mulighet til å<br />
ha oversikt over det som skjer og d<strong>en</strong> som har ordet.<br />
Gode lytte- og lys<strong>for</strong>hold er avgjør<strong>en</strong>de <strong>for</strong> hørselshemmete elever. Det betyr at det<br />
hørselstekniske utstyret må være tilpasset, og det må fungere. Bakgrunnsstøy må<br />
være begr<strong>en</strong>set. Etter hvert bør elev<strong>en</strong> kunne ta ansvar <strong>for</strong> utstyret selv.<br />
Kommunikasjon<strong>en</strong> i klasserommet må <strong>for</strong>egå rolig og strukturert slik at avlesing av<br />
tegn og munnavlesning er mulig. Gode lys<strong>for</strong>hold er også høyst nødv<strong>en</strong>dig. En<br />
pass<strong>en</strong>de plassering i klasserommet vil gi elev<strong>en</strong> oversikt over det som skjer, og over<br />
de som uttaler seg. I <strong>en</strong> gruppe med flere hørselshemmete er det bedre å plassere<br />
pult<strong>en</strong>e i <strong>en</strong> hestesko <strong>en</strong>n på rekke. Disse konkrete tiltak<strong>en</strong>e er oftest de mest<br />
opplagte og også de som er lettest å få til.<br />
Lærer<strong>en</strong> må ta h<strong>en</strong>syn til det affektive miljøet i klass<strong>en</strong>, altså d<strong>en</strong> følelsesmessige<br />
stemning<strong>en</strong> eller kultur<strong>en</strong> som preger grupp<strong>en</strong>. Mye kan vinnes og <strong>for</strong>ebygges hvis<br />
medelever og deres <strong>for</strong>eldre får in<strong>for</strong>masjon om hørselshemming tidlig og med jevne<br />
mellomrom. Det vil bidra til å skape <strong>en</strong> stemning der alle kan føle seg trygge. Det må<br />
være kultur <strong>for</strong> å spørre om igj<strong>en</strong> og <strong>for</strong> å gjette og ta sjanser. D<strong>en</strong> hørselshemmete<br />
Pritchard & Zahl, 2013<br />
4