XII 81 1960 - Statistisk sentralbyrå

More documents

Recommendations

Info

11 Både for store bedrifter og for alle bedrifter under ett var tallet på arbeidere pr. funksjonær om lag det samme som i 1959. I store bedrifter var det i 1960 gjennomsnittlig 4,42 arbeidere pr. funksjonær, mens gjennomsnittet for alle bedrifter var 4,59. Årsaken til at tallet på arbeidere pr. funksjonær er større for alle bedrifter enn for store bedrifter alene, er at personlige eiere av småbedrifter for en stor del utfører funksjonærarbeidet, og at tallet på eiere SOm . arbeider i bedriftene, utgjør en betydelig stone del av den samlede sysselsetting i de mindre bedriftene enn i de større. Tallet ph arbeidere pr. funksjonær viser relativt store variasjoner fra næringsgruppe til næringsgruppe, med ytterpunkter på 22,0 for diverse ekstraktiv virksomhet (torvdrift) og 2,1 for tobakksindustri. I store bedrifter ble det i 1960 utført gjennomsnittlig 2 028 timeverk pr. arbeider eller omtrent det samme som året før. Bortsett fra kullgruver, hvor utforte timeverk pr. arbeider var 2 652, var det ikke særlig store ulikheter mellom de enkelte grupper. I store bedrifter steg tallet på arbeidere med 4,1 prosent, mens utbetalt lønn gikk opp med 8,6 prosent. Tallet på funksjonærer økte med 3,8 prosent og utbetalt lønn til funksjonærer med 8,4 prosent. Tabell 5. Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidingsverdi. Store bedrifter. Industrigrupper Bruttoproduksjonsverdi Bearbeidingsverdi 1959 19601 1959 1960' 1 000 kr. 1 000 kr. 000 kr. 1 000 kr. Bergverksdrift m.v., industri og gassforsyning i alt 18 843 870 21 076 035 ' 724 128 8 523 700 Bergverksdrift m.v., i alt 307 380 337 860 259 688 279 302 11. Kullgruver 17 600 21 700 15 603 19 910 12. Malmgruver 214 026 224 033 178 319 178 845 14. Stein-, sand- og grusdrift 35 185 48 383 31 436 43 615 15. Mineralbrott 37 339 41 964 31 424 35 286 19. Diverse ekstraktiv virksomhet 3 230 1 780 2 906 1 646 Industri i alt 18 519 696 20 721 799 7 457 577 8 238 282 20. Næringsmiddelindustri 3 586 920 4 065 610 607 143 658 349 21. Drikkevareindustri 354 298 368 394 271 456 280 798 22. Tobakksindustri 404 773 425 467 317 218 352 511 23. Tekstilindustri 774 157 821 071 341 565 371 661 24. iBekledningsindustri m.v . 863 705 938 462 397 280 441 494 25. Treindustri 620 301 729 478 224 421 273 258 26. Møbel- og innrednin.gsindustri 435 717 508 158 215 198 244 277 27. Treforedlingsindustri 2 162 885 2 405 307 711 777 785 091 28. Grafisk industri, bokbinderier 413 312 464 882 263 900 298 586 29. Lærindustri 90 169 86 080 34 515 36 787 30. Gummivareindustri 140 019 163 739 71 809 80 039 31. Kjemisk industri 1 930 433 1 993 558 784 150 782 071 32. Kull- og mineraloljeforedling 69 479 125 838 25 773 41 661 33. Jord- og steinvareindustri 524 954 567 418 312 255 341 731 34. Primær jern- og metallindustri 2 124 467 2 459 907 760 822 941 731 35. Jern- og metallvareindustri 963 133, 1 061 730 495 786 505 968 36. Maskinindustri 561 928 661 855 297 839 339 359 37. Elektroteknisk industri 632 642 791 072 329 856 381 584 38. Transportmiddelindustri ....... . . 1 655 862 1 834 392 883 014 951 747 39. Diverse industri 210 542 249 381 111 800 129 579 512. Gassforsyning 16 794 16 376 6 863 6 116 Eksportindustri 4 954 856 5 599 448 1 733 904 1 905 697 Hjemmeindustri i alt 13 889 014 15 476 587 5 990 224 6 618 003 Konsumvareindustri 7 706 541 8 442 509 2 877 619 3 149 019 Investeringsvareindustri 6 182 473 7 034 078 3 112 605 3 468 984 Tallene for 1960 omfatter også industrigruppen Annen tilvirking av fisk.
15 Bruttoproduksjonsverdi og bearbeidingsverdi. Den samlede bruttoproduksjonsverdi for store bedrifter var 1 987,9 mill. kr. større i 1960 enn året for. I primær jern- og metallindustri økte bruttoproduksjonsverdien med 335,4 mill, kr., i treforedlingsindustrien med 242,4 mill. kr., i næringsmiddelindustrien med 234,4 mill, kr., i transportmiddelindustrien med 178,5 mill. kr. og i elektroteknisk industri med 158,4 mill. kr. Sterkest nedgang bruttoproduksjonsverdien var det for lærindustrien med 4,1 mill. kr. Bearbeidingsverdien i store bedrifter økte med 745,4 mill. kr. i 1960. Okingen var størst for primær jern- og metallindustri med 180,9 mill. kr., treforedlingsindustrien med 73,3 mill, kr., transportmiddelindustrien med 68,7 mill, kr. og elektroteknisk industri med 51,7 mill. kr. Ingen grupper hadde nedgang av betydning i bearbeidingsverdien. Produksjonsivdeks og produktivitet. Den årlige produksjonsindeksen for industrien beregnes for de aller fleste næringsundergruppene i industristatistikken og for elektrisitetsverk. Det er bare følgende grupper som ikke er med i beregningene : 201 0 Slakterier og polsemakerier 205 9 Armen tilvirking av fisk 231 5 Farging og etterbehandling av tekstiler 242 0 Skoreparasjonsverksteder 319 1 Framstilling av farmasøytiske preparater 386-0 Flyfabrikker og -verksteder 391-0 Instrumentmakerverksteder 399 3 Framstilling av leketøy, suvenirer, juletrepynt o.l. Med noen få unntak blir produksjonsindeksen for undergruppene beregnet ved å dividere en verdiindeks for totalproduksjonen med en prisindeks beregnet ph grunnlag av et utvalg av varer fra vedkommende gruppe. Som basisår har en valgt 1955. For enkelte undergrupper i maskinindustri og transportmiddelindustri, hvor det ikke har vært mulig å skaffe tilfredsstillende vareutvalg, er prisindeksen beregnet på grunnlag av råstoff og arbeidskraft. Dersom den gjennomsnittlige prisen på disse innsatsfaktorene stiger sterkere (svakere) enn prisene på produktene, dvs. dersom bedriftenes gjennomsnittlige bruttofortjenestemargin går ned (opp), vil produksjonsindeksen. under vurdere (overvurdere)produks jonsvolumet. For grafisk industri, reparasjonsverksteder for maskiner, elektrotekniske reparasjonsverksteder og bilreparasjonsverksteder beregnes produksjonsindeksen bare på grunnlag av tallet på utførte timeverk. Indekstallene for disse gruppene registrerer derfor ikke eventuelle endringer i produksjonen pr. timeverk. Produksjonsindeksene for næringsgrenene (2-sifret gruppenummer) og totalindeksene er veide gjennomsnitt av indekstallene for undergruppene. Som vekter
Page 3 and 4: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 81
Page 5 and 6: Forord «Norges industri 1960>> inn
Page 7 and 8: Innhold Side Oversikt. Innledning 7
Page 9 and 10: Oversikt Innledning. I medhold av k
Page 11 and 12: 9 trukket fra (se «Norges industri
Page 13 and 14: il Tabell 2. Hovedtall fra industri
Page 15: 13 Sysselsetting og utbetalt lønn.
Page 19 and 20: 17 Tabell 7. Indekstall over produk
Page 21 and 22: 19 Tabell 8. Avgifter og tilskott.
Page 23 and 24: 21 Tabell 10. Bruttoinvesteringen i
Page 25 and 26: 23 Tabell 13. Sysselsetting, utbeta
Page 27 and 28: 25 Tabell 16. Hovedtall for offentl
Page 29 and 30: 27 Produksjon av viktigere industri
Page 31 and 32: Produkter 1938 Polygrafisk industri
Page 33 and 34: English summary Since 1927 the Cent
Page 35 and 36: avgifter og tilskott. Verdi av bruk
Page 47 and 48: Industrigrupper 45 Tabell II (forts
Page 49 and 50: Industrigrupper 47 Tabell II. (fort
Page 51 and 52: Industrigrupper 49 Tabell II. (fort
Page 53 and 54: produksjon, råstofforbruk m. v. Me
Page 59 and 60: produksjon, råstofforbruk m. v. So
Page 61 and 62: produksjon, råstofforbruk m. v. 1
Page 65 and 66: produksjon, råstofforbruk m. v. 1
Page 67 and 68:
produksjon, råstofforbruk m. v. Me
Page 69 and 70:
Page 71 and 72:
produksjon, råstofforbruk m. v. 1
Page 73 and 74:
Page 75 and 76:
produksjon, råstofforbruk m. v. Ve
Page 77 and 78:
Page 79 and 80:
Page 81 and 82:
Page 83 and 84:
Page 85 and 86:
produksjon, råstofforbruk m. v. El
Page 87 and 88:
produksjon, råstofforbruk m. v. Se
Page 89 and 90:
produksjon, råstofforbruk m. v. Vi
Page 91 and 92:
Page 93 and 94:
Page 95 and 96:
produksjon av viktige varer. SITC n
Page 97 and 98:
Page 99 and 100:
Page 101 and 102:
Page 103 and 104:
Page 105 and 106:
Page 107 and 108:
Page 109 and 110:
Page 111 and 112:
Page 113 and 114:
Page 115 and 116:
Page 117 and 118:
Page 119 and 120:
Page 121 and 122:
Page 123 and 124:
Page 125 and 126:
Page 127 and 128:
hjelpestoffer ellers og rekvisita m
Page 129 and 130:
Page 131 and 132:
Page 133 and 134:
Page 135 and 136:
Industrigrupper 133 Tabell VI (fort
Page 137 and 138:
Industrigrupper 135 Tabell VI (fort
Page 139 and 140:
29. Lærindustri i alt *291 Garveri
Page 141 and 142:
139 Tabell VII (forts.). Verdi av v
Page 143 and 144:
141 bruttoproduksjons- og bearbeidi
Page 145 and 146:
143 bruttoproduksjons- og bearbeidi
Page 147 and 148:
Group Group No. No. Norwegian ISIC
Page 149 and 150:
Table I. Production, raw materials
Page 151:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos
show all

XII 81 1960 - Statistisk sentralbyrå

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?