24 I <strong>1960</strong> hadde 73 prosent av alle bedriftene mindre enn 10 sysselsatte. Disse bedriftene hadde knapt 15 prosent av tallet på sysselsatte og om lag 10 prosent av bruttoproduksjons- og bearbeidingsverdien. Bedrifter med 200 sysselsatte eller mer hadde 1,2 prosent av bedriftstallet, 34,5 prosent av sysselsettingen, 40,4 prosent av bruttoproduksjonsverdien og 44,1 prosent av bearbeidingsverdien. Av bruttoinvesteringen i store bedrifter falt 52,4 prosent på bedrifter med 200 sysselsatte og over. Bedriftenes eierform. På grunnlag av opplysninger som finnes i Byråets bedriftsregister og kontrollspørsmål på skjemaene, har Byrået foretatt en særskilt gruppering av de store bedriftene etter eierform. Videre har det på grunnlag av forskjellige opplysninger, vesentlig fra andre offentlige kontorer, vært mulig å skille ut de offentlige bedrifter. Under offentlige bedrifter har en også tatt med alle aksjeselskaper hvor de offentlige eier 50 prosent eller mer av aksjekapitalen. Disse bedriftene er derfor med både i tabell 16 og i aksjeselskapsgruppen i tabell 15. Fordeling etter eierform er ikke utarbeidd særskilt for Annen tilvirking av fisk. Det er derfor ikke mulig å gi tall for de enkelte eiergrupper som er helt sammenliknbare med tallene for 1959. De fleste større bedrifter er organisert som aksjeselskaper, mens personlige firmaer er i overvekt blant de mindre. Bedrifter som eies av enkeltperson eller av ansvarlig selskap, utgjør således om lag 48 prosent av det samlede bedrifts- Tallet på bedrifter Sysselsatte i alt Av dette: arbeidere Tabell 15. Store bedrifter etter eierforhold. <strong>1960</strong>. Enkeltperson 2 689 39 983 32 594 Ansvarlig selskap 1 484 32 877 25 945 Aksje- og kommandittaksjeselskap 3 597 213 554 172 344 Andelslag 71] 13 186 9 620 Annet eierforhold 191 12 836 10 630 I alt 8 672 312 436 251 133 Utbetalt lønn i alt .... mill. kr. 453,8 376,1 3 020,4 165,0 206,8 4 222,1 Bruttoproduksj onsverdi » 1 964,5 1 858,8 14 595,6 1 907,4 749,7 21 076,0 Bearbeidingsverdi » 923,8 877,8 6 392,0 7,8 322,3 8 523,7 Avgifter 94,5 170,8 509,8 5,7 10,0 790,8 Tilskott 3,1 4,6 63,3 384,4 4,6 460,0 Verdi av varelager 301,2 382,2 3 788,9 122,1 279,2 4 873,6 Bruttoinvestering' 111,5 123,7 1 392,4 100,0 61,8 1 789,4 Prosenttall Tallet på bedrifter 31,0 17,1 41,5 8,2 2,2 100,0 Sysselsatte i alt 12,8 10,5 68,4 4,2 4,1 100,0 Av dette: arbeidere 13,0 10,4 68,6 3,8 4,2 100,0 Utbetalt lønn i alt .... mill. kr. 10,7 8,9 71,5 3,9 5,0 100,0 Bruttoproduksjonsverdi 9,3 8,8 69,3 9,0 3,6 100,0 Bearbeidingsverdi 10,8 10,3 75,0 0,1 3,8 100,0 Avgifter 11,9 21,6 64,5 0,7 1,3 100,0 Tilskott 0,7 1,0 13,8 83,5 1,0 100,0 Verdi av varelager . 6,2 7,9 77,7 2,5 5,7 100,0 Bruttoinvestering 6,2 6,9 77,8 5,6 3,5 100,0 1 Tallene er ikke avstemt mot tallene i tabell VI. Avvikene skyldes ulikt nivå for forhøyelse ved avrunding til 1000 kroner.
25 Tabell 16. Hovedtall for offentlige bedrifter. I alt 1959 <strong>1960</strong> Av dette i off. bedr. I alt Av dette i off. bedr. Pct. Pct. Tallet på bedrifter , 7 880 125 1,6 8 672 134 1,5 Sysselsatte i alt 296 665 19 418 6,5 312 436 19 930 6,4 Av dette: arbeidere 238 413 16 0<strong>81</strong> 6,7 251 133 16 412 6,5 Utbetalt lønn i alt .... mill. kr. 3 854,6 307,2 8,0 4 222,1 330,6 7,8 Bruttoproduksjonsverdi » 18 843,9 1 179,8 6,3 21 076,0 1 382,7 6,6 Bearbeidingsverdi .... # 7 724,1 609,4 7,9 8 523,7 710,2 8,3 Verdi av varelager .... » 4 493,5 461,6 10,3 4 873,6 542,3 11,1 Bruttoinvestering » 1 514,0 123,8 8,2 1 789,6 161,4 9,0 tallet, men disse bedriftene har bare om lag 18 prosent av bruttoproduksjonsverdien og om lag 13 prosent av bruttoinvesteringen i industrien. På den annen side har aksjeselskapene en vesentlig større andel av sysselsetting, produksjonsverdi, bearbeidingsverdi og investering m. v. enn av bedriftstallet. Også de offentlige bedriftene er gjennomgående større enn de personlige firmaer. Deres andel av sysselsetting og produksjon var om lag som i 1959. Industriens geografiske fordeling. I fylkesoversikten i tabell 17 er sysselsatte ved hovedkontor, avdelingskontor m.v. som ligger i et annet fylke enn produksjonsavdelingen, med i tallene for det fylket hvor kontoret ligger. Det er derfor ikke direkte sammenheng mellom tallet på sysselsatte og produksjonsverdi m. v. Det samme gjelder tallene i tabell VIII i tabellavsnittet. Forholdet er imidlertid av relativt liten betydning. Salting, tørking, røyking og filetering av fisk foregår for den vesentligste del i Møre og Romsdal, Nordland og Finnmark. For store bedrifter hadde disse 3 fylkene 78 prosent av bedriftene og 86 prosent av bruttoproduksjonsverdien i den nye gruppen. Over halvparten av de store industribedriftene ligger på Østlandet. I <strong>1960</strong> hadde de 8 Østlandsfylkene fra Østfold til Telemark 53,7 prosent (55,1 prosent eksklusive Annen tilvirking av fisk) av bedriftstallet, 59,2 (59,9) prosent av bruttoproduksjonsverdien og 58,6 (58,9) prosent av bruttoinvesteringen. Østlandets andel har stort sett vist litt synkende tendens i de senere år. I Vestlandsfylkene fra Rogaland til Møre og Romsdal lå vel fjerdeparten av bedriftene. Disse hadde 22,3 (21,9) prosent av bruttoproduksjonsverdien og 22,0 (21,9) prosent av bruttoinvesteringen. De 3 fylkene i Nord-Norge hadde 7,0 (5,7) prosent av bedriftstallet og 6,4 (6,0) prosent av bruttoproduksjonsverdien.
- Page 3 and 4: NORGES OFFISIELLE STATISTIKK XII 81
- Page 5 and 6: Forord «Norges industri 1960>> inn
- Page 7 and 8: Innhold Side Oversikt. Innledning 7
- Page 9 and 10: Oversikt Innledning. I medhold av k
- Page 11 and 12: 9 trukket fra (se «Norges industri
- Page 13 and 14: il Tabell 2. Hovedtall fra industri
- Page 15 and 16: 13 Sysselsetting og utbetalt lønn.
- Page 17 and 18: 15 Bruttoproduksjonsverdi og bearbe
- Page 19 and 20: 17 Tabell 7. Indekstall over produk
- Page 21 and 22: 19 Tabell 8. Avgifter og tilskott.
- Page 23 and 24: 21 Tabell 10. Bruttoinvesteringen i
- Page 25: 23 Tabell 13. Sysselsetting, utbeta
- Page 29 and 30: 27 Produksjon av viktigere industri
- Page 31 and 32: Produkter 1938 Polygrafisk industri
- Page 33 and 34: English summary Since 1927 the Cent
- Page 35 and 36: avgifter og tilskott. Verdi av bruk
- Page 37 and 38: avgifter og tilskott. Verdi av bruk
- Page 39 and 40: avgifter og tilskott. Verdi av bruk
- Page 41 and 42: avgifter og tilskott. Verdi av bruk
- Page 43 and 44: avgifter og tilskott. Verdi av bruk
- Page 45 and 46: avgifter og tilskott. Verdi av bruk
- Page 47 and 48: Industrigrupper 45 Tabell II (forts
- Page 49 and 50: Industrigrupper 47 Tabell II. (fort
- Page 51 and 52: Industrigrupper 49 Tabell II. (fort
- Page 53 and 54: produksjon, råstofforbruk m. v. Me
- Page 55 and 56: produksjon, råstofforbruk m. v. Me
- Page 57 and 58: produksjon, råstofforbruk m. v. Me
- Page 59 and 60: produksjon, råstofforbruk m. v. So
- Page 61 and 62: produksjon, råstofforbruk m. v. 1
- Page 63 and 64: produksjon, råstofforbruk m. v. Me
- Page 65 and 66: produksjon, råstofforbruk m. v. 1
- Page 67 and 68: produksjon, råstofforbruk m. v. Me
- Page 69 and 70: produksjon, råstofforbruk m. v. Me
- Page 71 and 72: produksjon, råstofforbruk m. v. 1
- Page 73 and 74: produksjon, råstofforbruk m. v. Me
- Page 75 and 76: produksjon, råstofforbruk m. v. Ve
- Page 77 and 78:
produksjon, råstofforbruk m. v. Me
- Page 79 and 80:
produksjon, råstofforbruk m. v. Me
- Page 81 and 82:
produksjon, råstofforbruk m. v. Me
- Page 83 and 84:
produksjon, råstofforbruk m. v. Me
- Page 85 and 86:
produksjon, råstofforbruk m. v. El
- Page 87 and 88:
produksjon, råstofforbruk m. v. Se
- Page 89 and 90:
produksjon, råstofforbruk m. v. Vi
- Page 91 and 92:
produksjon, råstofforbruk m. v. Me
- Page 93 and 94:
produksjon, råstofforbruk m. v. Me
- Page 95 and 96:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 97 and 98:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 99 and 100:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 101 and 102:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 103 and 104:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 105 and 106:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 107 and 108:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 109 and 110:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 111 and 112:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 113 and 114:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 115 and 116:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 117 and 118:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 119 and 120:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 121 and 122:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 123 and 124:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 125 and 126:
produksjon av viktige varer. SITC n
- Page 127 and 128:
hjelpestoffer ellers og rekvisita m
- Page 129 and 130:
hjelpestoffer ellers og rekvisita m
- Page 131 and 132:
hjelpestoffer ellers og rekvisita m
- Page 133 and 134:
hjelpestoffer ellers og rekvisita m
- Page 135 and 136:
Industrigrupper 133 Tabell VI (fort
- Page 137 and 138:
Industrigrupper 135 Tabell VI (fort
- Page 139 and 140:
29. Lærindustri i alt *291 Garveri
- Page 141 and 142:
139 Tabell VII (forts.). Verdi av v
- Page 143 and 144:
141 bruttoproduksjons- og bearbeidi
- Page 145 and 146:
143 bruttoproduksjons- og bearbeidi
- Page 147 and 148:
Group Group No. No. Norwegian ISIC
- Page 149 and 150:
Table I. Production, raw materials
- Page 151:
Publikasjonen utgis i kommisjon hos