lærlinger. behov, planlegging og kostnader - Nordlandssykehuset
lærlinger. behov, planlegging og kostnader - Nordlandssykehuset
lærlinger. behov, planlegging og kostnader - Nordlandssykehuset
You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Styresaknr. 32/06 ______________________________ REF: 2002/100022<br />
LÆRLINGER. BEHOV, PLANLEGGING OG KOSTNADER<br />
Saksbehandler: Kerstin Thoresen<br />
Dokumenter i saken:<br />
Trykt vedlegg: Lov om grunnskolen <strong>og</strong> den videregående opplæringa (opplæringsloven), Kapittel 4.<br />
Vidaregåande opplæring i bedrift<br />
Saksbehandlers kommentar:<br />
I denne saken orienteres styret om endringer i utdanningen av hjelpepleiere <strong>og</strong> <strong>behov</strong> for nye<br />
lærlingeplasser både innenfor helse- <strong>og</strong> omsorgsfaget <strong>og</strong> ambulansefaget.<br />
Styret inviteres til å godkjenne at <strong>Nordlandssykehuset</strong> deltar i pilotprosjekt for å rekruttere unge til<br />
helsefagutdanning samt fastlegge rammer for inntak av <strong>lærlinger</strong>.<br />
I Norge har vi mer enn 200 fag som fører fram til fag- eller svennebrev. Normalt vil det ta fire år å<br />
fullføre slik utdanning. Hovedregelen er at i de to første årene forgår opplæringen i skole, <strong>og</strong> de siste<br />
to år i bedrift.<br />
I henhold til Opplæringslovens §4-4 skal opplæring av lærlingen skje i samsvar med den fastsatte læreplan for<br />
faget. Fagplanene er utarbeidet i samarbeid med bransjene for å sikre en nasjonal standard på nyutdannede<br />
fagarbeidere.<br />
Læreplanen fastsetter hvilke mål lærlingen skal nå. Lærlingforløpet legges opp slik at lærlingen kan nå<br />
målene, <strong>og</strong> skal ha medinnflytelse i lærlingsituasjonen. Ansvar for egen opplæring skal stå sentralt i<br />
opplæringen.<br />
Ved inntak av <strong>lærlinger</strong>,- uansett gruppe, vil sykehuset måtte sørge for instruktører/faddere, slik at<br />
læreplanene følges opp, fagprøve kan avlegges <strong>og</strong> godkjenning kan skje.<br />
Lærlinger i <strong>Nordlandssykehuset</strong> - status pr. september 2006<br />
Bodø<br />
NLSH har fra høsten av 2 <strong>lærlinger</strong> ved ambulansetjenesten i Bodø. En av disse er nå inne i sitt 2. lærlingeår.<br />
Ytterligere 1 ledig lærlingeplass skal fylles på kort sikt.<br />
Lofoten<br />
Lofoten har ingen <strong>lærlinger</strong>.<br />
Vesterålen<br />
Vesterålen har 2 kokke<strong>lærlinger</strong>, en er i sitt 1. lærlingeår, <strong>og</strong> den andre er inne i sitt 2. år.<br />
Ny gruppe - helsefagarbeider<br />
Hjelpepleier- <strong>og</strong> omsorgsarbeiderfaget er fra høsten 2006 slått sammen, <strong>og</strong> er gitt felles tittel,<br />
helsefagarbeider.<br />
Dette betyr at fra nytt skoleår 2006 skal de som er i utdanning som helsefagarbeider ut i et 4-årig<br />
utdanningsløp. De to første årene på skole, <strong>og</strong> de to siste årene som lærling i bedrift. Fra høsten 2008 er disse<br />
lærlingene klare for lærlingplass i bl.a. sykehusene.<br />
Styresak 32/06 2 oktober 1
Ambulansearbeider<br />
Helse Nord forutsetter at det skal tas inn 6 <strong>lærlinger</strong> innen ambulansefaget hvert år. Dette vil bety at vi vil ha<br />
ansvar for oppfølging av 12 <strong>lærlinger</strong> innenfor ambulansefaget.<br />
Fra Akuttmedisinsk avdeling i Bodø er det meldt <strong>behov</strong> for til sammen 6 <strong>lærlinger</strong> ved Gravdal, Fauske <strong>og</strong><br />
Vågan i løpet av 2007.<br />
Andre lærlingegrupper<br />
Lærlingeplass ved kjøkken er etterspurt. Sykehuset i Bodø har <strong>og</strong>så tidligere hatt <strong>lærlinger</strong> innen IKT, men<br />
etter at helseforetakets ansvar for IKT drift bortfalt, er denne gruppen ikke aktuell.<br />
Kostnader <strong>og</strong> verdiskapning<br />
NLSH vil få et tilskudd på 44.050 kr. pr. år. pr. lærling for de som gjennom sin "ungdomsrett" har kommet inn<br />
på skolen. Tilsvarende får sykehuset et tilskudd på 25.176 kr. pr. år pr. lærling for de som er såkalte "voksne"<br />
<strong>lærlinger</strong>, <strong>og</strong> ikke har kommet inn på ungdomskvoten.<br />
I praksis betyr dette at en lærling via ungdomskvoten har krav på å få utbetalt ett års fagarbeiderlønn fordelt<br />
over 2 år. Pr. i dag utgjør slik lønn ca kr. 250.000 + ubekvemstillegg. Tilskuddet vil utgjøre ca 88.000 over 2<br />
år. Sykehusets kostnad vil utgjøre 80-90.000 + sosiale <strong>kostnader</strong>, d.v.s. godt over kr. 100.000 pr. år pr lærling.<br />
I tillegg kommer evt. <strong>kostnader</strong> knyttet til instruktør- <strong>og</strong> faddervirksomhet.<br />
Dersom lærlingen kommer over voksenkvoten øker kostnadene med ca kr 20.000 + sosiale <strong>kostnader</strong> pr. år.<br />
KS <strong>og</strong> utdanningsmyndighetene markedsfører lærlingeordningen med fokus rettet mot verdiskapning fra tidlig<br />
tidspunkt i lærlingetiden. I denne sammenheng må det sies at verdiskapningen naturlig nok kan avhenge av<br />
den enkelte lærlings kunnskaper, innsikt <strong>og</strong> modenhet. Dette gjelder i stor grad meget unge personer, der flere<br />
vil starte sin lærlingetid i bedrift allerede i 17-18- årsalderen. I henhold til læreplaner skal lærlingene gis<br />
anledning til å tilegne seg nødvendige kunnskaper slik at de etter hvert skal kunne utføre en kvalitetsmessig<br />
tilfredsstillende jobb. Utfra våre krav til faglig forsvarlig drift vil dette være spesielt viktig i forhold til<br />
<strong>lærlinger</strong> innen ambulanse- <strong>og</strong> helgefagarbeidergruppen.<br />
Inntak av <strong>lærlinger</strong><br />
Lærlinger vil i utgangspunktet måtte betraktes som en gruppe som er under utdanning, men som sykehuset vil<br />
ha et framtidig <strong>behov</strong> for i rekrutteringssammenheng. Rekrutterings<strong>behov</strong> <strong>og</strong> <strong>kostnader</strong> vil således måtte veies<br />
opp mot hverandre. Det må forutsettes at <strong>lærlinger</strong> i løpet de to årene i økende grad vil kunne fylle ordinære<br />
arbeidsoppgaver, <strong>og</strong> således <strong>og</strong>så kunne dekke oppgavemessige <strong>behov</strong> som oppstår ute i avdelingene.<br />
Deltakelse i pilotprosjekt<br />
NLSH har fått en muntlig henvendelse fra KS om vi kan være interessert i å være med på prosjekt "aksjon<br />
helsefagarbeider". Prosjektet medfører å reise rundt på ungdomsskolene i Bodø kommune for å rekruttere<br />
unge til helsefagarbeiderfaget. Prosjektet vil bli et samarbeidsprosjekt mellom NLSH <strong>og</strong> Bodø kommune, der<br />
begge bedriftene må forplikte seg for at prosjektet skal bli en realitet. Bodø kommune har meldt sin interesse<br />
for deltakelse. Dersom vi sier ja, blir vi deltaker i ett av tre pilotprosjekt som KS skal gjennomføre i Norge.<br />
Ved prosjektdeltakelse får NLSH i oppdrag å finne 3 til 4 hjelpepleiere under 30 år, <strong>og</strong> som er motiverte for å<br />
gjøre denne rekrutteringsjobben. Tilsvarende gjelder for Bodø kommune. Hjelpepleierne skal opplæres til å<br />
drive nødvendig rekrutteringsarbeid. Det er planlagt en varighet på prosjektet til ut 2007.<br />
KS har påtatt seg å dekke alle utgifter i prosjektet.<br />
Vurdering<br />
Av hensyn til unges utdanningsmuligheter, samt av framtidige rekrutteringshensyn, er det rimelig <strong>og</strong><br />
nødvendig at sykehuset deltar i utdanning av fagarbeidere. Behovene kan variere, men innen gruppene kokk,<br />
ambulanse- <strong>og</strong> helesefagarbeider bør <strong>behov</strong> <strong>og</strong> muligheter for inntak løpende vurderes. Når det gjelder den<br />
nye gruppen, helsefagarbeider, er det viktig å framheve at NLSH har en høy gjennomsnittsalder på<br />
Styresak 32/06 2 oktober 2
hjelpepleiere, <strong>og</strong> det er nødvendig å tenke framtidig rekruttering. Med et stadig større ansvar for<br />
ambulansetjeneste i helseforetakets ge<strong>og</strong>rafiske område, er det <strong>og</strong>så nødvendig å følge opp med utdanning av<br />
nye ambulansearbeidere.<br />
Henvendelsen fra KS er vurdert. Den vil kreve kapasitet, <strong>og</strong> motiverte hjelpepleiere, men prosjektdeltakelse<br />
vil samtidig bidra til framtidig rekruttering <strong>og</strong> et mulig løft for denne faggruppen. Totalt sett er det sannsynlig<br />
at effekten kan bli såpass positiv at det er fornuftig å takke ja til prosjektdeltakelse.<br />
Prosjektdeltakelse krever at sykehuset allerede nå planlegger inntak av <strong>lærlinger</strong> fra den aktuelle faggruppe fra<br />
høsten 2008. I en oppstart, samt av kostnadshensyn, tilrås det å starte med et forsiktig inntak fra denne<br />
lærlinggruppen.<br />
Innstilling til vedtak:<br />
Styret tilrås til å fatte følgende<br />
Vedtak:<br />
1. <strong>Nordlandssykehuset</strong> aksepterer deltakelse i pilotprosjekt i KS’ regi for rekruttering av unge til<br />
helsefagarbeiderutdanning.<br />
Beslutningen gjelder for angitt prosjektperiode, d.v.s ut 2007. Det forutsettes at <strong>kostnader</strong> tilknyttet<br />
prosjektet fullt ut dekkes av KS.<br />
2. Fra høsten 2008 planlegges det inntatt totalt 6 <strong>lærlinger</strong> innen helgefagarbeidergruppen. Nærmere<br />
<strong>planlegging</strong>, fordeling <strong>og</strong> beregning av <strong>kostnader</strong> skal skje ifm utarbeiding av budsjett 2008.<br />
3. Behov for inntak av ambulanse<strong>lærlinger</strong> <strong>og</strong> <strong>lærlinger</strong> til andre fagområder vurderes ifm budsjettering<br />
det enkelte år.<br />
Avstemming:<br />
Vedtak:<br />
Styresak 32/06 2 oktober 3
Lov om grunnskolen <strong>og</strong> den vidaregåande<br />
opplæringa (opplæringslova).<br />
Se brukeravtalen for vilkårene for bruk av dokumenter fra Lovdatas nettsted..<br />
Kapittel 4. Vidaregåande opplæring i bedrift<br />
§ 4-1. Kven som er lærling<br />
Lærling er etter denne lova den som har skrive ein lærekontrakt med sikte på fagprøve eller sveineprøve i<br />
fag som har læretid etter forskrifter gitt med heimel i § 3-4. Lærekandidat er etter denne lova den som har<br />
skrive ein opplæringskontrakt med sikte på ei mindre omfattande prøve enn fag- eller sveineprøve.<br />
Endra med lov 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645).<br />
§ 4-2. Særlege rettar <strong>og</strong> plikter for lærlingen<br />
Lærlingen <strong>og</strong> lærekandidaten er arbeidstakarar i lærebedrifta, med dei rettane <strong>og</strong> pliktene som følgjer av<br />
lover <strong>og</strong> tariffavtaler, jf. likevel § 4-6 siste leddet.<br />
Når læretida etter kontrakten er over, fell <strong>og</strong>så arbeidsavtalen bort. Dersom lærlingen eller lærekandidaten<br />
skal halde fram i bedrifta, må ein ny arbeidsavtale inngåast.<br />
Lærlingar <strong>og</strong> lærekandidatar skal ha same tilgang på pedag<strong>og</strong>isk-psykol<strong>og</strong>isk teneste som elevar i<br />
vidaregåande skole.<br />
Lærekandidatar som ikkje har eller ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære<br />
opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning etter kapittel 5. For slik opplæring gjeld § 5-1, bortsett frå<br />
andre leddet siste setning, §§ 5-3, 5-4, 5-5 <strong>og</strong> 5-6 tilsvarande.<br />
Endra med lov 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645).<br />
§ 4-3. Godkjenning av lærebedrift<br />
Bedrifter som tek på seg opplæring av ein eller fleire lærlingar eller lærekandidatar, må vere godkjende av<br />
yrkesopplæringsnemnda, jf. § 12-3. Som lærebedrift kan godkjennast enkeltbedrifter, offentlege etatar eller<br />
institusjonar <strong>og</strong> organ for samarbeid mellom bedrifter som i fellesskap tek på seg opplæringsansvar<br />
(opplæringskontor eller opplæringsring).<br />
Ei lærebedrift må kunne gi ei opplæring som tilfredsstiller krava i forskrifter etter § 3-4 om innhaldet i<br />
opplæringa <strong>og</strong> ha ein fagleg kvalifisert person som har ansvaret for <strong>og</strong> tilsynet med opplæringa (fagleg leiar).<br />
Departementet kan gi nærmare forskrifter om vilkår for godkjenning av lærebedrifter.<br />
Endra med lov 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645).<br />
§ 4-4. Rettane <strong>og</strong> pliktene til lærebedrifta m.m.<br />
Opplæringa av lærlingen <strong>og</strong> lærekandidaten skal skje i samsvar med den fastsette læreplanen. Dersom<br />
lærekandidaten har krav på spesialundervisning etter kapittel 5, skal det utarbeidast individuell<br />
Styresak 32/06 2 oktober 4
opplæringsplan, jf. § 5-5 første leddet. Lærlingen <strong>og</strong> lærekandidaten skal få fri til å gjennomføre<br />
teoriopplæringa utanfor lærebedrifta. For fag med teorikrav ut over vidaregåande trinn 1 <strong>og</strong> vidaregåande trinn<br />
2 må lærebedrifta dekkje kostnadene for tilleggsopplæringa.<br />
Lærebedrifta skal leggje vekt på å skape eit godt arbeids- <strong>og</strong> læremiljø. Arbeids- <strong>og</strong> skoletida til lærlingen<br />
<strong>og</strong> lærekandidaten skal til saman ikkje vere lengre enn den arbeidstida som gjeld for andre arbeidstakarar i<br />
faget.<br />
Lærebedrifta melder lærlingen til den fagprøva eller sveineprøva som blir halden nærmast den tida da<br />
læretida er ute. Lærekandidaten skal ved slutten av kontrakttida få høve til å gå opp til ei kompetanseprøve<br />
som viser det nivå opplæringa har ført fram til. Lærebedrifta stiller nødvendig arbeidsplass, materiale,<br />
reiskapar <strong>og</strong> assistenthjelp til rådvelde under prøva. Lærebedrifta får eigedomsretten til produktet. Dersom<br />
fagprøva, sveineprøva eller kompetanseprøva blir teken på ein skole <strong>og</strong> skolen dekkjer materialutgiftene, får<br />
skolen eigedomsretten til produktet av prøva.<br />
Dersom lærebedrifta stansar eller utviklar seg på ein slik måte at ho ikkje lenger finn det m<strong>og</strong>leg å gi<br />
lærlingen eller lærekandidaten tilfredsstillande opplæring, skal ho melde frå til yrkesopplæringsnemnda.<br />
Lærebedrifter får tilskot frå fylkeskommunen etter forskrifter gitt av departementet.<br />
Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 17 juni 2005 nr. 105 (i kraft 17<br />
juni 2005, etter res. 17 juni 2005 nr. 660).<br />
§ 4-5. Lærekontrakt<br />
Det skal opprettast skriftleg lærekontrakt mellom lærebedrifta <strong>og</strong> lærlingen når læreforholdet tek til. Det<br />
skal opprettast skriftleg opplæringskontrakt mellom lærebedrifta <strong>og</strong> lærekandidaten når læreforholdet tek til.<br />
For å bli gyldig må kontrakten godkjennast av yrkesopplæringsnemnda, jf. § 12-3, <strong>og</strong> han får da verknad<br />
frå den tida arbeidsforholdet tek til. Departementet kan gi nærmare forskrifter om innhaldet i <strong>og</strong> forma på<br />
kontrakten.<br />
Lærlingar som har fylt 21 år <strong>og</strong> som inngår lærekontrakt med full opplæring i bedrift, jf. § 3-3 sjette<br />
leddet, skal ha ei prøvetid på seks månader. Skriftleg lærekontrakt må opprettast seinast ein månad etter at<br />
læreforholdet tok til. I prøvetida kan både lærebedrifta <strong>og</strong> lærlingen seie opp læreforholdet. Reglane i<br />
arbeidsmiljøloven §§ 15-3 <strong>og</strong> 15-6 gjeld <strong>og</strong>så når lærlingen ikkje er skriftleg tilsett på ei bestemt prøvetid.<br />
Det er ikkje nødvendig med samtykke frå verje når det blir skrive lærekontrakt.<br />
Endra med lover 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645), 17 juni 2005 nr. 62 (i kraft 1 jan<br />
2006, etter res. 17 juni 2005 nr. 609).<br />
§ 4-6. Endring <strong>og</strong> heving av lærekontrakt<br />
Etter samtykke frå yrkesopplæringsnemnda kan opplæringskontrakten mellom lærekandidaten <strong>og</strong><br />
lærebedrifta endrast i løpet av kontrakttida til ordinær lærekontrakt med fagbrev eller sveinebrev som mål.<br />
Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan hevast av partane dersom dei er samde om det <strong>og</strong> etter at<br />
lærebedrifta har orientert yrkesopplæringsnemnda skriftleg om det, jf. § 12-3.<br />
Etter samtykke frå yrkesopplæringsnemnda kan kontrakten hevast av både lærebedrifta <strong>og</strong> av lærlingen<br />
eller lærekandidaten dersom<br />
a) den andre parten gjer seg skyldig i vesentlege brot på pliktene sine i arbeidsforholdet,<br />
b) lærlingen, lærekandidaten eller lærebedrifta viser seg ute av stand til å halde fram i læreforholdet, eller<br />
c) lærlingen eller lærekandidaten skriftleg seier frå at det er ei urimeleg ulempe for han eller ho å halde fram<br />
ut kontrakttida.<br />
Styresak 32/06 2 oktober 5
Yrkesopplæringsnemnda avgjer i tilfelle når læreforholdet skal ta slutt. Lærebedrifta skal skrive ut ein<br />
attest for den delen av kontrakttida som er gjennomført med ei fråsegn om denne delen av opplæringa.<br />
Når lærlingen eller lærekandidaten frivillig hevar kontrakten, fell retten til vidaregåande opplæring etter §<br />
3-1 bort dersom yrkesopplæringsnemnda ikkje vedtek noko anna. Når det blir gjort vedtak om å heve ein<br />
kontrakt etter krav frå lærebedrifta, beheld lærlingen eller lærekandidaten retten til vidaregåande opplæring<br />
med mindre vedtaket fastset at retten fell bort.<br />
Før det blir gjort vedtak om heving etter krav frå lærebedrifta eller før det blir gjort vedtak om tap av<br />
rettar, skal lærlingen eller lærekandidaten kunne forklare seg munnleg for den som skal gjere vedtaket.<br />
Etter samtykkje frå yrkesopplæringsnemnda kan læretida avbrytast i samband med permisjon.<br />
Dersom lærebedrifta stansar eller ikkje lenger fyller vilkåra for godkjenning etter § 4-3, eller dersom<br />
yrkesopplæringsnemnda finn at opplæringa ikkje er tilfredsstillande, skal nemnda medverke til å skaffe<br />
lærlingane eller lærekandidatane ny læreplass for resten av kontrakttida. Den nye lærebedrifta går inn i<br />
kontrakten i staden for den tidlegare lærebedrifta. Etter samtykkje frå fylkeskommunen kan kontrakttida i den<br />
nye lærebedrifta gjerest inntil eitt år lengre dersom opplæringa har vært mangelfull.<br />
Lærekontrakten eller opplæringskontrakten kan ikkje endrast eller hevast på annan måte enn etter denne<br />
paragrafen. Unntak gjeld for lærlingar som har prøvetid etter § 4-5 tredje leddet.<br />
Endra med lov 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645).<br />
§ 4-7. Tilsyn i den enkelte lærebedrifta<br />
Ein eller fleire representantar for arbeidstakarane skal saman med den faglege leiaren føre tilsyn i<br />
lærebedrifta med at<br />
- opplæringsforholda i lærebedrifta er tilfredsstillande<br />
- det blir skrive lærekontraktar <strong>og</strong> opplæringskontraktar<br />
- læreplanane for faga for lærlingane <strong>og</strong> dei individuelle opplæringsplanane for lærekandidatane blir følgde<br />
- lærlingane <strong>og</strong> lærekandidatane får den teoriopplæringa dei har krav på.<br />
Endra med lov 30 juni 2000 nr. 63 (i kraft 1 aug 2000, etter res. 30 juni 2000 nr. 645).<br />
§ 4-8. Straff<br />
Den som grovt forsømmer sitt opplæringsansvar eller tilset lærling utan å inngå skriftleg lærekontrakt<br />
eller unnlet å leggje lærekontrakten fram for yrkesopplæringsnemnda for godkjenning, kan straffast med<br />
bøter.<br />
Databasen sist oppdatert 12. sep 2006<br />
Styresak 32/06 2 oktober 6