27.07.2013 Views

Full seier for Seniorsaken på Hitra

Full seier for Seniorsaken på Hitra

Full seier for Seniorsaken på Hitra

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

Senior<br />

<strong>Full</strong> <strong>seier</strong> <strong>for</strong><br />

<strong>Seniorsaken</strong> <strong>på</strong> <strong>Hitra</strong><br />

Omsorgsskandale avverget <strong>på</strong> Modum<br />

<strong>Seniorsaken</strong> går imot <strong>for</strong>slaget til kildeskatt<br />

Hva betyr ”nødvendig helsehjelp”?<br />

SOS-telefonen 22 36 43 00<br />

ET MAGASIN FOR SENIORSAKEN Nr. 3, juni 08


Side 2 LEDER<br />

Det g jelder våre pensjoner …<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har engasjert seg over<strong>for</strong><br />

våre politiske myndigheter fl ere viktige<br />

saker som angår seniorenes økonomi og<br />

velferd. Vi går imot Regjeringens <strong>for</strong>slag<br />

til kildeskatt som vil ramme pensjonister<br />

bosatt i utlandet, vi har sterke innvendinger<br />

mot <strong>for</strong>slaget om underregulering<br />

av våre pensjoner og vi har varslet<br />

myndighetene om en økende trussel mot<br />

bo-støtteordningen.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> går i en høringsuttalelse imot<br />

regjeringens <strong>for</strong>slag om å <strong>på</strong>legge norske<br />

pensjonister i utlandet femten prosent<br />

skatt til Norge, såkalt kildeskatt. Konsekvensene<br />

er etter <strong>Seniorsaken</strong>s mening<br />

ikke tilstrekkelig utredet, gjennomføringen<br />

av beskatningen synes tvilsom og pensjonistenes<br />

åpenbare behov er ikke ivaretatt.<br />

Kildeskatt vil kunne ramme 41 000 utfl yttede<br />

pensjonister. Slik <strong>Seniorsaken</strong> ser<br />

det, er problemene knyttet til den praktiske<br />

gjennomføringen av <strong>for</strong>slaget, så store<br />

at regjeringens utkast synes ugjennomførlig.<br />

I tillegg har man ikke tatt tilstrekkelig<br />

hensyn til pensjonistenes åpenbare<br />

behov. Forslaget vil ramme titusener av<br />

norske pensjonister hvorav svært mange<br />

vil ha store vanskeligheter med å holde<br />

seg orientert og dermed ivareta sine<br />

interesser <strong>på</strong> et av skattesystemets mest<br />

kompliserte områder. Dette gjelder ikke<br />

minst etniske grupper hvor mange knapt<br />

kan skrive eller lese norsk.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> sier også nei til underregulering<br />

av pensjonene og nei til bortfall<br />

av ”besteårsregelen”. <strong>Seniorsaken</strong> fi nner<br />

<strong>Seniorsaken</strong> sier også nei til underregulering<br />

av pensjonene og nei til<br />

bortfall av ”besteårsregelen”<br />

““<br />

det uheldig at spørsmålet om etterlattepensjon<br />

er ubesvart i lovutkastet.<br />

I vår høringsuttalelse til Finansdepartementet<br />

går vi inn <strong>for</strong> at prinsippet om<br />

regulering av pensjonene i samsvar med<br />

lønnsutviklingen opprettholdes. Bortfall<br />

av ”besteårsregelen” vil ramme grupper<br />

med store <strong>for</strong>skjeller mellom begynnerlønn<br />

og sluttlønn, samt grupper med<br />

deltid, vil komme dårlig ut. Ved indeksering<br />

av pensjonen uten levealderjustering,<br />

vil pensjonen <strong>for</strong> disse, gradvis reduseres<br />

til minstepensjon. <strong>Seniorsaken</strong> reagerer<br />

også <strong>på</strong> at spørsmålet om etterlattepensjon<br />

er ubesvart i loven, og fi nner<br />

det uheldig at det <strong>for</strong>søkes lovfestet<br />

ett element i pensjonssystemet uten at<br />

de øvrige elementer er avklart. I tillegg<br />

fi nner mange av våre medlemmer, samt<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s ressursgruppe <strong>for</strong> juss og<br />

økonomi, det urimelig og udemokratisk<br />

hvis muligheten til å gå av med pensjon<br />

ved fylte 62 år med økonomisk støtte fra<br />

staten, ikke skal omfatte alle yrkesaktive.<br />

Vi har også varslet myndighetene om en<br />

u<strong>for</strong>utsett uthuling av bostøtteordningen.<br />

Økningen i skattetakstene <strong>på</strong> egen bolig<br />

vil kunne gi bostøtteberettigede som eier<br />

enebolig, selveierleilighet eller bolig<br />

i borettslag, en ikke-reell inntekstøkning –<br />

som vil kunne føre til at de mister støtten.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har tatt problemet opp med<br />

Kommunal- og regionaldepartementet<br />

som har stilt seg imøtekommende og<br />

åpnet <strong>for</strong> samarbeid om en løsning.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har dannet fl ere ressursgrupper<br />

som bidrar til å utvikle våre<br />

standpunkter <strong>på</strong> ulike fagfelt. I alle<br />

ressursgruppene er gjennomsnittalderen<br />

høy – langt over pensjonsalder. Flere av<br />

medlemmene har opplevd å bli kastet ut<br />

av offentlige styrer og utvalg med den<br />

ene begrunnelse at de har fylt 70 år. Som<br />

styreleder i <strong>Seniorsaken</strong> er det en glede<br />

<strong>for</strong> meg å konstatere at det arbeidet som<br />

i de over<strong>for</strong> nevnte sakene, er utført av<br />

vår ressursgruppe <strong>for</strong> juss og økonomi,<br />

er av en kvalitet som ikke er overgått av<br />

noen av de øvrige høringsinstansene –<br />

og som myndighetene der<strong>for</strong> ikke kan<br />

unnlate å behandle med det største alvor.<br />

I kraft av sin evne til rask og krystallklar<br />

tenkning, er våre ressursgrupper fullt <strong>på</strong><br />

høyde med de mest kompetente miljøer<br />

i Norge. Et bedre argument mot politikken<br />

med obligatoriske aldersgrenser, kan<br />

vanskelig fi nnes!<br />

Vi har i <strong>Seniorsaken</strong> dette credo: Eldre<br />

skal anerkjennes som likeverdige<br />

borgere. De skal ha rett til å bestemme<br />

over sin egen tilværelse. De skal ikke<br />

skyves ut av samfunnet, det sosiale livet<br />

eller yrkeslivet <strong>for</strong>di de er gamle. Norge er<br />

kjent fra FNs statistikker som ett av<br />

verdens beste land å leve i. Foreløpig<br />

gjelder det ikke fullt ut <strong>for</strong> seniorer.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har som oppgave at Norge<br />

også skal bli et av de beste land i verden<br />

å bli gammel i, til <strong>for</strong>del <strong>for</strong> hele samfunnet.<br />

Får vi det til, vil også ungdommen<br />

takke oss.<br />

Harry Martin Svabø<br />

Styreleder


<strong>Seniorsaken</strong>s<br />

fru Justitia<br />

side 14<br />

Finansieringen av<br />

eldreomsorgen må legges om<br />

side 6<br />

Senior magasinet <strong>for</strong> <strong>Seniorsaken</strong><br />

Ansvarlig redaktør:Redaksjonsråd: Liv Clemens, Tore Henning<br />

Larsen, Dag Bredal, Rolv Wesenlund, Anne Marie Ottersen og Audhild Freberg<br />

Medlemsservice:Magasinansvarlig: Forum Media AS<br />

Annonseansvarlig: Reidun Risøy Skogly, Lokomotiv Media AS, tlf: 51 77 03 32/<br />

Design og produksjon: Lokomotiv<br />

Trykk:Adresse: <strong>Seniorsaken</strong>, Holbergsgt. 19,<br />

TlfE-post: seniorsaken@kundeogmedlem.no<br />

Forsidefoto: Tore Henning Larsen<br />

Neste nummer av Senior kommer ut i september.<br />

Utgått <strong>på</strong> dato?<br />

side 37<br />

Innhold<br />

2 Leder<br />

4 <strong>Full</strong> <strong>seier</strong> <strong>for</strong> <strong>Seniorsaken</strong> <strong>på</strong> <strong>Hitra</strong><br />

6 Finansieringen av eldreomsorgen<br />

må legges om<br />

8 Arbeiderpartiet <strong>på</strong> Kongsberg<br />

snudde igjen<br />

10 Omsorgsskandale avverget <strong>på</strong><br />

Modum<br />

11 Bostøtten <strong>for</strong>svinner med økt<br />

ligningstakst<br />

14 <strong>Seniorsaken</strong>s fru Justitia<br />

17 Bokkveld <strong>på</strong> Tjuvholmen<br />

19 Vinn vinn kampanje<br />

20 Intervju med lagdommer<br />

Fredrik Staff<br />

22 En av 20 eldre trenger vern<br />

27 Økt aldersgrense <strong>for</strong> sertifikat til<br />

buss og drosje<br />

29 Høyoktan og antioksidanter<br />

30 Vanskelig ferieavvikling ved sykehjemmene?<br />

Ikke i Bykle kommune<br />

32 Gått ut <strong>på</strong> dato? Nei, ikke med data<br />

37 Oslos første ”Lottehjem”<br />

38 Med Atlantis til India<br />

40 Fantasy Cruise med <strong>Seniorsaken</strong><br />

41 <strong>Seniorsaken</strong>s reiseprogram<br />

42 Urmakeren som går og går<br />

44 <strong>Seniorsaken</strong> går imot regjeringens<br />

<strong>for</strong>slag til kildeskatt<br />

46 Skarp kritikk av pensjonsre<strong>for</strong>men<br />

48 Ecuador - kontrastenes land<br />

Faste spalter<br />

16 Nytt fra <strong>Seniorsaken</strong><br />

17 Lokallag<br />

24 Leserbrev<br />

35 Gjennom en oldefars briller<br />

43 Huslegen<br />

50 Ordleken<br />

51 Medlemssider


Side 4 SOS-TELEFONEN: FULL SEIER PÅ HIDRA<br />

<strong>Full</strong> <strong>seier</strong><br />

<strong>for</strong> <strong>Seniorsaken</strong> <strong>på</strong> <strong>Hitra</strong>!<br />

Helsetilsynet i Sør-Trøndelag har avgjort at <strong>Hitra</strong> kommunes avhjemling av langtids sykehjemsplass <strong>for</strong><br />

Aagot Vollan og Ingebjørg Øien er ugyldig. Dermed har Aagot, Ingebjørg og <strong>Seniorsaken</strong> vunnet full<br />

<strong>seier</strong> i klagesaken mot <strong>Hitra</strong> kommune. Saken har stor prinsipiell betydning i <strong>for</strong>hold til andre norske<br />

kommuner som <strong>for</strong>søker lignende innsparingstiltak.<br />

Mange norske kommuner er opptatt av<br />

å spare <strong>på</strong> eldreomsorgen. Der<strong>for</strong> raserer<br />

de antall sykehjemsplasser og <strong>for</strong>søker<br />

å erstatte dem med omsorgsboliger.<br />

Omsorgsboliger befi nner seg i juridisk<br />

ingenmannsland, slik at kommunen i stor<br />

grad kan defi nere omfanget av tjenestene<br />

som ytes. Beboeren er ikke sykehjemspasient,<br />

men leieboer som selv må<br />

betale <strong>for</strong> det meste.<br />

Konfl ikten oppstod da <strong>Hitra</strong> kommune<br />

ville avhjemle 14 langtidsplasser ved<br />

sykehjemmet med virkning fra 1. mars<br />

2008. I kommunestyremøte 13. desember<br />

2007 ble det vedtatt at kommunen<br />

skulle beholde to av tre sykehjemsavdelinger<br />

og omgjøre den tredje til bofellesskap.<br />

Vedtaket innebærer at de som bor <strong>på</strong><br />

sykehjemmet ville fått omgjort sitt tjenestetilbud<br />

fra sykehjemsplass til omsorgs-<br />

Ingebjørg Øien fi kk medhold av<br />

Helsetilsynet i Sør-Trøndelag.<br />

Kommunene som bryter loven<br />

I prinsippet er det bare moral og<br />

samvittighet som kan hindre en<br />

kommune i å legge ned sykehjemsplasser<br />

eller å akseptere kronisk underdekning<br />

i omsorgen <strong>for</strong> syke mennesker.<br />

Den juridiske feilen <strong>Hitra</strong> kommune<br />

gjorde, var at den i sin iver etter å spare<br />

penger besluttet at 14 sykehjemsbeboere<br />

plutselig var blitt så friske at de kunne<br />

fl ytte over i omsorgboliger. Nå er det slik,<br />

at en tildelt sykehjemsplass er en juridisk<br />

bolig med heldøgns tjenester. Aagot og<br />

Ingebjørg skulle få beholde rommene<br />

sine, men betale en månedlig husleie <strong>på</strong><br />

kroner 3.500 samt kroner 3.190 <strong>for</strong> mat.<br />

De ville måtte kreve hjemmesykepleie<br />

etter kommunehelsetjenesteloven, basert<br />

<strong>på</strong> en nærmere beskrivelse av personlig<br />

helsetilstand, bruk av medisiner osv.<br />

Det kommunen ville gjøre var å overføre<br />

de gamle damene fra en lovregulert<br />

institusjon til en bolig som i juridisk<br />

<strong>for</strong>stand er ment å være deres ”egen”<br />

uten fast tilknyttet personell eller tjenester.<br />

De ville da selv måtte ta ansvar <strong>for</strong> en<br />

lang rekke tjenester som hittil har vært<br />

rettighet som kommunen ikke kan frata<br />

folk etter behag. En eventuell friskmelding<br />

må komme fra faglig, medisinsk hold. Så<br />

vidt vites er ingen hittil blitt friskmeldt <strong>på</strong><br />

noe norsk sykehjem.<br />

Verre enn denne <strong>for</strong> all verden dokumenterte<br />

uvitenheten, er kommunens<br />

<strong>for</strong>tsatte tro <strong>på</strong> at kun de beboerne som<br />

i samarbeid med <strong>Seniorsaken</strong> har klaget<br />

sin sak inn <strong>for</strong> fylket, har <strong>for</strong>tsatt krav <strong>på</strong>


ivaretatt av sykehjemmet, som oppfølgning<br />

av <strong>for</strong>hold til lege, betaling av<br />

egenandeler, husleie, innkjøp av mat og<br />

medisiner osv.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> trådde inn i saken som part<br />

med fullmakt fra familiene. Med henvisning<br />

til <strong>for</strong>valtningslovens saksbehandlingskrav<br />

og kvalitets<strong>for</strong>skriften <strong>for</strong> pleie<br />

og omsorg, klaget <strong>Seniorsaken</strong><br />

kommunens vedtak inn <strong>for</strong> Helsetilsynet<br />

i Sør-Trøndelag. <strong>Seniorsaken</strong> anførte<br />

videre at en omgjøring av et vedtak om<br />

langtids sykehjemsplass ikke kan omgjøres<br />

uten etter et nytt individuelt vedtak<br />

basert <strong>på</strong> helsefaglige vurderinger.<br />

Helsetilsynet i Sør-Trøndelag peker i<br />

avgjørelsen <strong>på</strong> at avhjemling innebærer<br />

en utskrivning fra sykehjem ved at bo-<br />

og pleie<strong>for</strong>holdene omdefi neres fra<br />

institusjonsopphold til hjemmebaserte<br />

tjenester. Noe vedtak om utskrivning er<br />

ikke fattet og vedtaket om avhjemling er<br />

der<strong>for</strong> ugyldig.<br />

- Vi <strong>for</strong>står det slik at <strong>Seniorsaken</strong>s aktive<br />

bistand i avhjemlingssaken har bidratt til<br />

denne avgjørelsen i helsetilsynet, og er<br />

svært glade og takknemlige <strong>for</strong> all hjelpen<br />

vi har mottatt og det resultatet som nå<br />

<strong>for</strong>eligger, sier Anne Lise Vollan, datter til<br />

Aagot Vollan.<br />

en sykehjemsplass. Saken er at alle som<br />

har fått et vedtak <strong>på</strong> en sykehjemsplass,<br />

har en slik rett. Det er <strong>på</strong> høy tid at<br />

politikere og administrasjon våkner <strong>på</strong><br />

<strong>Hitra</strong>. Da kan de starte med å se seg<br />

i speilet og spørre seg selv: Hvor vondt<br />

og hvor vanskelig skal det være å dø<br />

<strong>på</strong> <strong>Hitra</strong>?<br />

Velkommen til tannlegen!<br />

Kompetansesenteret i Bygdøy Allé<br />

Implantat og kirurgisenteret<br />

Velkommen til Oslo <strong>for</strong> å gjøre implantat behandlig<br />

eller større tannbehandling. Invester i deg selv og din<br />

tannhelse. Se www.tannleger.com <strong>for</strong> mer in<strong>for</strong>masjon.<br />

• Implantater og nye tenner<br />

• Kroner, broer og fasetter<br />

• Kosmetiske inngrep i ansikt/kjeve<br />

(øvre øyelokksplastikk, hake implantat)<br />

• Andre inngrep som fjerning av<br />

visdoms tenner/andre tenner<br />

• Vanlig tannbehandling<br />

Operasjons avdeling<br />

Vi kan også gjennomføre operasjoner i full narkose eller sedasjon<br />

(delvis narkose). Narkoselege og anestesisykepleier er da tilstede.<br />

Bor du uten<strong>for</strong> Oslo hjelper vi deg gjerne med hotel.<br />

Olaug Egeland<br />

daglig leder og tannlege<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

Bygdøy Allé Tannestetiske Senter<br />

Bygdøy Allé 5 – 2. etasje 0257 Oslo<br />

Telefon: 22 44 15 35<br />

E-post: time@tannleger.com<br />

Internett: www.tannleger.com<br />

<br />

<br />

<br />

SOS-TELEFONEN: FULL SEIER PÅ HITRA Side 5


Side 6 FINANSIERERING AV ELDREOMSORGEN<br />

Sammen <strong>for</strong> en god alderdom: Fra v: Martin Briskodden, Ruth Daglid, Ola Aarfl ot, Gudbrand Brekke, ordfører Kjell Hansen, leder<br />

av helse og omsorgskomiteen Dag Haakon Henriksen og Erik Brekke.<br />

Finansieringen av eldreomsorgen<br />

må legges om!<br />

Ordfører Kjell B. Hansen (Ap)<br />

og leder <strong>for</strong> helse- og omsorgskomiteen<br />

Dag Haakon Henriksen<br />

(H) i Ringerike kommune<br />

er enige med <strong>Seniorsaken</strong>,<br />

fi nansieringen av landets sykehjem<br />

må bli en sak <strong>for</strong> Regjering<br />

og Storting. En lang rekke<br />

norske kommuner er ikke i<br />

stand til å fi nansiere et <strong>for</strong>nuftig<br />

tilbud til de eldre <strong>på</strong> egen hånd.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> opp<strong>for</strong>drer<br />

andre kommuner til å tone<br />

fl agg. Norge trenger et kommuneopprør<br />

<strong>på</strong> vegne av de eldre!<br />

Tekst: Dag Bredal.<br />

Foto: Tore Henning Larsen<br />

Ringerike kommune har store økonomiske<br />

problemer. Mye positivt har likevel<br />

skjedd de siste ti årene. Av de 830 millioner<br />

kronene som kommunen har<br />

investert, har 330 millioner gått til nyetablering<br />

innen<strong>for</strong> helse og omsorg,<br />

300 mill kroner til skole og 150 mill til<br />

andre tiltak. Fortsatt er imidlertid<br />

kommunen underfi nansiert. Etter 2<br />

måneder i 2008 er budsjettunderskuddet<br />

allerede 30 millioner kroner. Fylkesmannen<br />

i Buskerud nekter å godkjenne<br />

budsjettet og krever kuttet 20 millioner<br />

kroner i budsjettet. Da er store budsjettposter<br />

som eldreomsorg i fare.<br />

Ordfører Kjell B. Hansen er <strong>på</strong> sin side<br />

trett av stadige innsparinger og hastetiltak<br />

som skal redde økonomien <strong>på</strong><br />

kort sikt. Nå har han beordret en samlet<br />

plan basert <strong>på</strong> hva som er de virkelige<br />

behovene <strong>på</strong> Ringerike. – Jeg vil ha en<br />

klar oversikt over hva som skal ut av<br />

budsjettet og hva som eventuelt skal<br />

oppgraderes, sier Kjell B. Hansen. Han<br />

<strong>for</strong>sikrer at skole og omsorg skal ha<br />

høyeste plasseringer <strong>på</strong> listen.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> møtte ordføreren<br />

Det var den 15. april <strong>Seniorsaken</strong>, representert<br />

ved daglig leder Tore Henning<br />

Larsen og in<strong>for</strong>masjonssjef Dag Bredal,<br />

sammen med styret i Venne<strong>for</strong>eningen<br />

<strong>for</strong> Nes helse- og omsorgssenter, møtte<br />

ordfører Kjell B. Hansen og leder <strong>for</strong><br />

helse- og omsorgskomiteen i Ringerike<br />

kommunestyre Dag Haakon Henriksen.


Arbeiderpartiet og Høyre <strong>på</strong> Ringerike er enige – nå<br />

må staten ta ansvar <strong>for</strong> eldreomsorgen!”<br />

““<br />

Tema var den <strong>for</strong>eslåtte nedleggelsen av<br />

en sykehjemsavdeling <strong>på</strong> Nes. Begge<br />

politikerne viste stor <strong>for</strong>ståelse <strong>for</strong> de<br />

argumentene fra Venne<strong>for</strong>eningen og<br />

<strong>Seniorsaken</strong>. Til tross <strong>for</strong> store budsjettunderskudd<br />

i kommunen, ga de uttrykk<br />

<strong>for</strong> at kommunen var villig til å vurdere<br />

nedleggelse av sykehjemsplassene <strong>på</strong><br />

nytt. Noen løfter kunne de imidlertid ikke<br />

gi, under henvisning til kommunens<br />

prekære økonomi. Samtidig innrømmet<br />

de at nedleggelsen <strong>på</strong> Nes <strong>på</strong> mange<br />

måter hadde kommet skjevt ut, og at<br />

det var <strong>for</strong>ståelig at lokalbefolkningen<br />

reagerte.<br />

- Selv om det kan se håpløst ut i øyeblikket,<br />

kan det hende at de tiltakene som<br />

settes i verk gjør at situasjonen om noen<br />

år, <strong>for</strong>toner seg helt annerledes, sa<br />

ordføreren. Kanskje er det <strong>for</strong>nuftig det<br />

vi gjør i dag. Han <strong>for</strong>talte at kommunen<br />

planlegger å bygge et stort og rasjonelt<br />

sykehjem i Hønefoss <strong>på</strong> 100 plasser i<br />

nærheten av Ringerike Sykehus. Sykehjemmet<br />

skal blant annet ha ansatt lege<br />

og fysikalsk avdeling.<br />

Dag Haakon Henriksen gjorde rede <strong>for</strong><br />

kommunens planer innen<strong>for</strong> helse og<br />

omsorg og <strong>for</strong>sikret at kommunen skulle<br />

klare å dekke behovene. Han etterlyste<br />

likevel en ny og mer fremtidsrettet<br />

fi nansiell tenkning <strong>på</strong> nasjonalt plan,<br />

både når det gjelder bygging av sykehjem<br />

og fi nansiering av drift. – Uten en<br />

slik fi nansiell omlegging, kan ikke Norge<br />

mestre den store økningen i eldrebefolkningen,<br />

mente Henriksen og fi k støtte av<br />

ordføreren.<br />

Escape Travel - mer av verden!<br />

Bestill spesialprogram!<br />

RUNDREISER MED NORSK REISELEDER<br />

Innholdsrike rundreiser med norske reiseledere, anerkjente rutefly, gode<br />

hoteller og mange måltider.<br />

Magiske Peru<br />

Vi besøker blant annet Lima, Cuzco, Machu Picchu og Titicacasjøen.<br />

16. – 26. oktober kr 24 430<br />

Chile og Argentina<br />

Fra Santiago over Andesfjellene til Mendoza. Reisen avsluttes i Buenos Aires.<br />

10. – 21. oktober kr 22 975<br />

Rundreise i Egypt med Nilencruise<br />

Opplev Kairo, Alexandria, Luxor og Aswan <strong>på</strong> vår luksusrundreise<br />

30. – 9. november og 13. – 23. november kr 19 975<br />

5 land – 5 hovedsteder<br />

Elvecruise <strong>på</strong> Donau med Kleine Prinz fra Wien til Bucuresti.<br />

17. – 29. september kr 15 950<br />

Madeira (inkludert en natt i Lisboa)<br />

Vakker og frodig natur, levadavandring, vinfestival og fadoshow.<br />

2. – 10. september kr 11 950<br />

- Norske kommuner er i dag underfi nansierte<br />

med 7 milliarder kroner, sa Kjell B.<br />

Hansen. Ringerike alene mangler 50-60<br />

millioner kroner. Der<strong>for</strong> appellerer vi til<br />

statlige myndigheter om å defi nere kriteriene<br />

<strong>for</strong> de tjenestene befolkningen skal<br />

ha og legge en plan <strong>for</strong> fi nansieringen.<br />

Så lenge kommunene har <strong>for</strong> lite penger<br />

i <strong>for</strong>hold til de <strong>for</strong>ventninger befolkningen<br />

har, blir vi som kommunepolitikere opptatt<br />

av å kutte i budsjettene samtidig som<br />

vi er utsatt <strong>for</strong> et veldig press fra ulike<br />

grupperinger. Resultatet er at politikerne<br />

ender opp som samfunnsfi ender i folks<br />

bevissthet, ganske enkelt <strong>for</strong>di de er<br />

<strong>for</strong>pliktet til å fi nne løsninger. Slik kan vi<br />

ikke ha det.<br />

Elvecruise · Cruise · Sør-Amerika · Mauritius · India · Oman & Emiratene · Malaysia · Ekslusive togreiser<br />

<br />

FINANSIERERING AV ELDREOMSORGEN Side 7


Side 8 ARBEIDERPARTIET PÅ KONGSBERG<br />

Arbeiderpartiet <strong>på</strong><br />

Kongsberg snudde ig jen<br />

-<strong>Seniorsaken</strong> feiret <strong>seier</strong>en <strong>for</strong> tidlig<br />

Etter å ha gitt signaler om at Solstad sykehjem skal bevares, <strong>for</strong>etok Arbeiderpartiet<br />

<strong>på</strong> Kongsberg en ny kuvending og lar sin egen fraksjon i helse- og sosialutvalget i stikken.<br />

I <strong>Seniorsaken</strong> Kongsberg er men ikke bare <strong>for</strong>tvilet, men spør seg hvor<strong>for</strong> Arbeiderpartiet<br />

mener det er en god sak å plage kommunens eldste beboere.<br />

Tekst: Dag Bredal.<br />

Foto: Tore Henning Larsen<br />

Helse- og sosialutvalget i Kongsberg<br />

kommune vedtok <strong>på</strong> sitt møte den 19. mai<br />

at Solstad sykehjem skal bevares. Dermed<br />

trodde alle at kommunen hadde gått<br />

tilbake <strong>på</strong> tidligere vedtak om å stenge<br />

en avdeling ved sykehjemmet. Etter<br />

<strong>for</strong>slag fra Berit Brun (Frp), ble det enstemmig<br />

vedtatt å bevilge midler til driften ut<br />

2008. Berit Brun fi kk i tillegg de øvrige<br />

partiene med seg <strong>på</strong> et <strong>for</strong>slag å åpne<br />

alle rom i annen etasje, som lenge har<br />

stått avstengt. Også dette ble enstemmig<br />

vedtatt.<br />

Kari Myhre, som leder <strong>Seniorsaken</strong><br />

Kongsberg, regnet dermed med at<br />

Solstad er reddet og at kommunen også<br />

i budsjettet <strong>for</strong> 2009 – 2010 bevilger midler<br />

til <strong>for</strong>tsatt drift. - Vi i <strong>Seniorsaken</strong> Kongsberg<br />

takker Berit Brun <strong>for</strong> den jobben hun<br />

har utført i denne saken, sier Kari Myhre.<br />

Arbeiderpartiet snur igjen!<br />

Torsdag den 22. mai nektet <strong>for</strong>mannskapet<br />

å akseptere vedtaket i helse- og<br />

sosialutvalget. Arbeiderpartiet gikk<br />

dermed imot sin egen fraksjon i helse- og<br />

Det er <strong>på</strong> Kongsberg det skjer!<br />

Kommunen besluttet 13. desember 2007<br />

å tømme Solberg sykehjems 2-post <strong>for</strong><br />

dagens 12 brukere <strong>for</strong> å bygge hybler.<br />

Flyttingen ville tatt lang tid, ettersom kommunen<br />

<strong>på</strong> det tidspunkt hadde 37 <strong>på</strong> venteliste.<br />

Styret i <strong>Seniorsaken</strong> Kongsberg tok<br />

kontakt med alle <strong>på</strong>rørende til beboerne<br />

og ba dem ikke undertegne noe papir og<br />

ikke gi aksept <strong>for</strong> fl ytting. Alle var enige.<br />

De ansatte ved sykehjemmet sympatiserte<br />

med <strong>Seniorsaken</strong> Kongsberg.<br />

Søndag 20. april stilte styret i <strong>Seniorsaken</strong><br />

Kongsberg <strong>på</strong> sykehjemmet <strong>på</strong> Hvittingfoss<br />

der de spiste middag med de gamle.<br />

Medbrakt hadde de konjakk og Bailys,<br />

samt sangbøker.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> Kongsberg har vært i kontakt<br />

med Kulturutvalget i kommunen og fått<br />

sosialutvalget. Denne kuvendingen fra<br />

Arbeiderpartiets ledelse <strong>på</strong> Kongsberg<br />

kommer som en stor overraskelse, og<br />

stemmer dårlig med de signaler som<br />

tidligere har kommet fra partiet. Etter stort<br />

<strong>på</strong>trykk fra <strong>Seniorsaken</strong>, sa Arbeiderpartiets<br />

ledelse i begynnelsen av mai seg<br />

villig til å gå i dialog med <strong>Seniorsaken</strong>. Kari<br />

Myhre, leder av <strong>Seniorsaken</strong> Kongsberg,<br />

ble invitert til å drøfte seniorpolitikk med<br />

Arbeiderpartiets kommunestyregruppe.<br />

Hun skal nå drøfte saken <strong>på</strong> et møte i<br />

Arbeiderpartiet 2. juni.<br />

løfte om mer musikk og kultur <strong>på</strong> sykehjemmene.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> Kongsberg skal ha stand<br />

i Storgata i Kongsberg lørdag 7. juni<br />

kl 1000-1300 der et av målene er å<br />

verve nye medlemmer til <strong>Seniorsaken</strong><br />

og protestere mot nedleggelsen av<br />

Solstad.


Dårlig eldreomsorg<br />

<strong>på</strong> Kongsberg<br />

Bakgrunnen <strong>for</strong> konfl ikten var store<br />

mangler ved eldreomsorgen i Kongsberg<br />

kommune. Det er betydelig overbelegg og<br />

lang venteliste <strong>for</strong> å komme inn <strong>på</strong> et av<br />

kommunens sykehjem. Den 13. desember<br />

2007 gikk <strong>Seniorsaken</strong> i fakkeltog i protest<br />

mot de dårlige <strong>for</strong>holdene <strong>for</strong> eldre pleietrengende<br />

og <strong>for</strong>slaget om nedleggelse av<br />

en avdeling ved Solstad sykehjem. Likevel<br />

valgte fl ertallet i kommunestyret, bestående<br />

av Arbeiderpartiet, Venstre, Kristelig<br />

Folkeparti og Sosialistisk Venstreparti,<br />

samme dag å gå inn <strong>for</strong> millionnedskjæringer<br />

i budsjettet <strong>for</strong> pleie og omsorg.<br />

- Arbeiderpartiets holdning til eldreomsorg<br />

er svært skuffende, sier Kari Myhre.<br />

Hun er nedslått etter at styret i <strong>Seniorsaken</strong><br />

Kongsberg allerede hadde feiret <strong>seier</strong>en<br />

sammen med beboerne <strong>på</strong> Solstad<br />

med kaffe og kake. Men altså <strong>for</strong> tidlig.<br />

KROATIA TUNISIA UNGARN<br />

ROVINJ:<br />

Den vakre byen Rovinj <strong>på</strong> Istria halvøya<br />

er ett av Kroatias mest populære<br />

reisemål. Byen er omkranset av<br />

frodig skog, små øyer, krystallklart<br />

hav og fine turområder. Vi kan tilby<br />

flere hoteller i Rovinj som alle ligger<br />

vakkert til og med god standard.<br />

Avreise hver lørdag fra 12/4 – 18/10!<br />

OPATIJA:<br />

Vi tilbyr også behandling <strong>på</strong> det berømte<br />

Thalassotherapia Opatija, et universitetssykehus<br />

og rehabiliteringssenter<br />

<strong>for</strong> personer med bl.a. hjerte-/lungesykdommer,<br />

revmatiske lidelser, hudsykdommer,<br />

psykiatri, overvekt etc.<br />

Ta kontakt<br />

<strong>for</strong> brosjyre og tilbud!<br />

Politikerne <strong>på</strong> Kongsberg klør seg <strong>for</strong>tsatt i hodet og lurer <strong>på</strong> hva som har rammet<br />

dem. Vi vet svaret. - Styret i <strong>Seniorsaken</strong> Kongsberg er en fl ott gjeng, sier Kari Myhre,<br />

leder av <strong>Seniorsaken</strong> Kongsberg. Vi kommer aldri til å gi oss!<br />

HAMMAMET:<br />

I Hammamet kan vi tilby opphold <strong>på</strong><br />

Thalassa Palace Nahrawess, et<br />

romslig og flott hotellanlegg. Hotellet<br />

har egen strand, et fint hageanlegg<br />

og bassenger både inne og ute.<br />

Hotellet har også et thalassotherapisenter<br />

<strong>på</strong> 15 000 m 2 . Med 70<br />

behandlingsrom og tilsvarende antall<br />

terapauter gis det gode og varierte<br />

behandlingsmuligheter.<br />

Hammamet er ypperlig <strong>for</strong> golf!<br />

HEVIZ:<br />

Ønsker du å pleie kroppen eller bare<br />

leve «Det gode liv» i <strong>for</strong>m av god mat<br />

& drikke, varme bad eller ulike velværebehandinger,<br />

er dette stedet.<br />

I Heviz kan vi tilby opphold <strong>på</strong><br />

NaturMed Hotel Carbona, som har<br />

fine bademuligheter både ute og inne<br />

med det helsebringende thermalvannet<br />

som byen er så kjent <strong>for</strong>.<br />

10 dagers turer med 8 dager i Heviz<br />

og 2 dager i Budapest<br />

Active Travel Norway AS<br />

Storgaten 32, 0184 Oslo – 10. etg. i Guneriussenteret<br />

Tlf: 23 36 40 30. Fax: 23 36 40 01.<br />

E-post: post@atn.no. Se vår nye nettside <strong>for</strong> mer<br />

in<strong>for</strong>masjon og bestilling: www.atn.no<br />

ARBEIDERPARTIET PÅ KONGSBERG Side 9


Side 10 OMSORGSSKANDALE AVVERGET Omsorgsskandale<br />

avverget <strong>på</strong> Modum<br />

<strong>Seniorsaken</strong> og TV2 avverget<br />

omsorgsskandale <strong>på</strong> Modum.<br />

For å unngå å bli hengt ut <strong>på</strong> tv,<br />

kom ordfører seg raskt ned av<br />

traktoren og skaffet sykehjemsplass<br />

<strong>på</strong> dagen.<br />

Tekst: Dag Bredal.<br />

Foto: Tore Henning Larsen<br />

Et sykehjem er beskrevet i lovverket og<br />

innebærer krav til legetilsyn, sykepleier,<br />

fysioterapi Magnhild Evensen (79) har en<br />

kreftsykdom i lymfesystemet, hjertesvikt og<br />

svakt immun<strong>for</strong>svar. Natt til lørdag 5. april<br />

ble hun akuttinnlagt <strong>på</strong> Ringerike sykehus<br />

med lungebetennelse. Den 10. april skulle<br />

hun utskrives fra sykehuset <strong>for</strong> å sendes<br />

hjem til boligen i Vikersund. Der ventet<br />

mannen, Einar Evensen (78), som var syk<br />

med infl uensa og mavesjau. Modum<br />

kommune hadde avslått søknad om sykehjemsplass<br />

<strong>på</strong> Modumheimen. Begrunnelsen<br />

var at det ikke var plass.<br />

Einar Evensen kontaktet <strong>Seniorsaken</strong> som<br />

kunne opplyse at utskrivning fra sykehus<br />

uten et <strong>for</strong>svarlig omsorgstilbud er ulovlig.<br />

Ansvaret <strong>for</strong> et <strong>for</strong>svarlig omsorgstilbud<br />

<strong>på</strong>hviler både sykehuset og kommunen.<br />

Etter henvendelse fra <strong>Seniorsaken</strong> insisterte<br />

Ringerike sykehus <strong>for</strong>tsatt <strong>på</strong> å skrive ut<br />

pasienten. <strong>Seniorsaken</strong> kontaktet deretter<br />

ordfører Terje Bråthen i Modum kommune,<br />

som satt <strong>på</strong> traktoren da telefonen ringte.<br />

Etter å ha blitt in<strong>for</strong>mert av <strong>Seniorsaken</strong>,<br />

parkerte han traktoren og dro rett til rådhuset.<br />

Kort etter ankom <strong>Seniorsaken</strong>s daglige<br />

leder, Tore Henning Larsen, rådhuset<br />

i selskap med et team fra TV2. Etter noen<br />

timer hadde kommunen sikret omsorgsplass<br />

<strong>for</strong> Magnhild Evensen. Det var altså<br />

Einar Evensen er en hedersmann som<br />

aldri har bedt samfunnet om noe som<br />

helst. Da hans kone ble alvorlig syk hadde<br />

han ventet at kommunen stilte opp. Det<br />

gjorde den til slutt, men kun etter at<br />

<strong>Seniorsaken</strong> truet med å gjøre avslaget<br />

<strong>på</strong> sykehjemsplass til en nasjonal sak.<br />

“ <strong>Seniorsaken</strong> aksepterer<br />

ikke at pasienter<br />

blir kasteballer mellom<br />

sykehus og kommunehelsetjenesten<br />

Ordfører Terje Bråthen (Ap) i Modum kommune fant en løsning i siste øyeblikk.<br />

“<br />

plass likevel, noen hadde dødd i rett tid <strong>for</strong><br />

kommunen, ble det opplyst av ordføreren<br />

<strong>på</strong> TV2s kveldssending søndag 6. april.<br />

- Jeg konstaterer at vi har satt oss såpass<br />

i respekt at kommunepolitikerne anstrenger<br />

seg til det ytterste <strong>for</strong> å unngå konfl ikt. Det<br />

er vi glade <strong>for</strong>, uttaler Tore Henning Larsen,<br />

daglig leder i <strong>Seniorsaken</strong>, men jeg hadde<br />

<strong>for</strong>etrukket at de hadde tilstrekkelig respekt<br />

<strong>for</strong> sine medmennesker til å tenke de nødvendige<br />

tankene selv. Det blir neste leksjon.


Bostøtten <strong>for</strong>svinner<br />

med økt ligningstakst<br />

- <strong>Seniorsaken</strong> har tatt problemet opp med<br />

Kommunal- og regionaldepartementet<br />

Stadig fl ere mister eller får redusert bostøtten <strong>på</strong><br />

bakgrunn av en ikke reell inntektsøkning. Dette<br />

gjelder bostøtteberettigede som eier enebolig,<br />

selveierleilighet eller bolig i borettslag og som får<br />

økt ligningstakstene <strong>på</strong> sine boliger. <strong>Seniorsaken</strong><br />

har tatt problemet opp med Kommunal- og<br />

regionaldepartementet.<br />

Bostøtten er en statlig økonomisk støtteordning som administreres<br />

av Husbanken og kommunene. Formålet er å sikre at personer<br />

med lave inntekter og relativt sett høye boutgifter mulighet til<br />

å beholde egen bolig. Bostøtten måles ut – sterkt <strong>for</strong>enklet -<br />

ved at en persons – eller husstands – faktiske bokostnader<br />

sammenholdes med hva myndighetene regner som ”rimelig<br />

boutgift”. Rimelig boutgift vurderes i <strong>for</strong>hold til den eller de<br />

stønadsberettiges samlede inntekt. Overstiger bokostnadene<br />

”rimelig boutgift”, utgjør bostøtten normalt 70 % av differansen.<br />

Den inntekt som skal legges til grunn er etter hovedregelen<br />

normalt vedkommendes personinntekt(er) ved skatteligningen<br />

pluss 6 % av netto<strong>for</strong>mue som overstiger 200.000 kroner.<br />

Overstiger denne beregnede inntekten et beløp som svarer til<br />

minstepensjonen + 30 prosent, faller bostøtten helt bort.<br />

Fiktiv inntekstøkning<br />

Det er allerede gjennomført eller truffet vedtak om <strong>for</strong>høyelse<br />

av ligningstakstene hvert år f.o.m 2006, med i alt 51,25<br />

prosent. Dette er illustrert i nedenstående eksempel hvor det<br />

er tatt utgangspunkt i en bolig med ligningstakst 400.000 kroner<br />

i 2005:<br />

Ligningstakst <strong>for</strong> inntektsåret 2005 400.000 kroner<br />

25 % økning <strong>for</strong> inntektsåret 2006 til 500.000 kroner<br />

10 % økning <strong>for</strong> inntektsåret 2007 til 550.000 kroner<br />

10 % økning <strong>for</strong> inntektsåret 2008 til 605.000 kroner<br />

Blir disse økningene gjennomført uten at det skjer noen endring<br />

av bostøttesystemet, vil <strong>for</strong> eksempel en enke eller enslig med<br />

BOSTØTTEN FORSVINNER Side 11


Side 12 BOSTØTTEN FORSVINNER<br />

bolig ligningstaksert til 400.000 kroner i 2005, kunne bli belastet<br />

med en fi ktiv inntektsøkning <strong>på</strong> hele 12.300 kroner (6 % av<br />

takstøkningen <strong>på</strong> 205.000 kroner). Resultatet blir at fl ere og fl ere<br />

av våre minst bemidlede få redusert sin bostøtte eller falle helt ut<br />

av bostøttesystemet, mens de i realiteten får <strong>for</strong>verret sin økonomiske<br />

situasjon.<br />

Slik taper du bostøtten<br />

Et konkret eksempel viser hva som skjer: En enke med egen<br />

bolig hadde ved ligningen <strong>for</strong> 2005 en personinntekt <strong>på</strong> kr<br />

125.000 og en netto<strong>for</strong>mue <strong>på</strong> 400.000 kroner. Formuen besto<br />

av egen bolig med ligningstakst kr 300.000 og et bankinnskudd<br />

<strong>på</strong> kr 100.000. 6 % av den netto<strong>for</strong>muen som oversteg 200.000<br />

kroner, utgjorde kr 12.000. Den inntekt som skulle legges til<br />

grunn i bostøttesystemet ble da kr 137.000, som omgjort til<br />

”rimelig boutgift” (avleses i tabell) utgjorde kr 35.210. Enkens<br />

bokostnader ”godkjente boutgifter” er kr 39.640. Bostøtten<br />

fremkom da slik:<br />

”Godkjent boutgift” …………………kr 39.640<br />

- ”rimelig boutgift” ………………..... kr 35.210<br />

Differanse …………………………….kr 4.430<br />

Bostøtte, 70 % av differansen …….kr 3.101<br />

Ved 1. termin i 2007 fi kk enken<br />

utbetalt 1/3 av dette beløp med …..kr 1.034<br />

Ved 2. termin 2007 <strong>for</strong>elå skatteligningen <strong>for</strong> inntektsåret 2006.<br />

Hennes personinntekt var økt med 4.500 kroner (i alt vesentlig<br />

økt folketrygd), mens <strong>for</strong>mues<strong>for</strong>holdet var uendret, bortsett fra<br />

at ligningsverdien av hennes egen bolig var satt opp med<br />

25 %, svarende til kr 75.000. 6 % av denne takstøkningen utgjør<br />

kr 4.500,- som etter reglene ble tillagt enkens inntekt. Derved<br />

økte den inntekt som skulle legges til grunn i bostøttesystemet<br />

med 9.000 kroner, til kr 146.000. Da dette beløpet oversteg<br />

maksimalgrensen <strong>på</strong> minstepensjon + 30 % = kr 144.918, falt<br />

bostøtten bort.<br />

Et urimelig utvikling<br />

Det urimelige i dette eksemplet, er at en helt fi ktiv ”<strong>for</strong>muesøkning”<br />

– økningen av ligningstaksten <strong>for</strong> egen bolig – fratar enken<br />

bostøtten. Det faktiske <strong>for</strong>hold er jo at hun ikke <strong>på</strong> noen måte har<br />

økt sin <strong>for</strong>muesinntekt. Tvert imot har hun fått økte utgifter i <strong>for</strong>m<br />

av økt <strong>for</strong>muesskatt, og altså mindre disponibel inntekt!<br />

Vi skal her være klar over at beskatningen av egen bolig – den<br />

ofte <strong>for</strong>hatte og <strong>for</strong> folk fl est u<strong>for</strong>ståelige ”<strong>for</strong>delsskatten” – ble<br />

opphevet med virkning fra inntektsåret 2005. Det betyr at til og<br />

med milliardærer med boliger og hytter verd tosifrede millionbeløp<br />

slipper inntektsskatt <strong>på</strong> eiendommene. På den annen<br />

side blir samfunnets minst bemidlede indirekte ”skattlagt” <strong>for</strong><br />

sine beskjedne boliger gjennom bostøttesystemet. Dette er<br />

helt urimelig. Og det skjer i en tid da bekjempelse av fattigdom<br />

hevdes å ha høy politisk prioritet! Etter at boligskatten generelt<br />

er opphevet, må det logiske og eneste akseptable være at det<br />

heller ikke i bostøttesystemet skal beregnes noen inntekt av<br />

egen bolig.<br />

For høy beregningsfaktor<br />

Det er også grunn til å <strong>på</strong>peke at beregningsfaktoren <strong>på</strong> 6 %<br />

<strong>for</strong> annen <strong>for</strong>mue er alt<strong>for</strong> høy. Den ble fastsatt i 1993 eller 1994,<br />

da vi var i slutten av en periode med renter som gjennom fl ere<br />

år hadde vært oppe i 12-15 prosent, og beregningsfaktoren har<br />

siden stått uendret <strong>på</strong> 6 prosent. I ettertid har renten vært helt<br />

nede i 2 % og var i 2006 3,15 % (3 mndr. Nibor). Det ser ikke ut<br />

til at noen har vært inne <strong>på</strong> den tanke at rentesatsen som ble<br />

fastsatt <strong>for</strong> 13-14 år siden, burde justeres i samsvar med utviklingen<br />

i rentemarkedet. Det kan ikke <strong>for</strong>ventes at klientene i bostøttesystemet<br />

selv skal ivareta sine interesser. Ytterst få av dem<br />

har peiling <strong>på</strong> hvordan den innfl økte bostøtten beregnes.<br />

Hvem kan få bostøtte?<br />

For å få bostøtte må du eller én i husstanden være støtteberettiget.<br />

Personer med rett til bostøtte er:<br />

<br />

<br />

offentlige.<br />

<br />

en varighet <strong>på</strong> minst ett år.<br />

Vikingcruise –<br />

FÆRØYENE OG ISLAND<br />

20.- 27. september 2008<br />

Ruten fører deg i Vesterled til Færøyene og Island. Prøve å se Nord-<br />

Atlanteren med vikingenes øyne. La deg gli tilbake i tid og føl at du<br />

ser Færøyene <strong>for</strong> første gang. I et treskip og uten kom<strong>for</strong>t. Åpne<br />

øyene og se deg omkring <strong>på</strong> Norrøna.<br />

Vi har 2 anløp i Torshavn – og vil få en sightseeing begge veier.<br />

På Island kommer vi inn til Seydisfjørdur, som er den ”norskeste”<br />

delen av Island hvor norske sildefiskere bygde opp.<br />

Pris: kr. 8 300.-<br />

Tillegg: Enkeltlugar: kr. 1 050,-<br />

Enkeltrom: kr. 400,-<br />

Utvendig lugar kr. 605,- pr. person<br />

Reduksjon ved egentransport/overnatting Bergen kr. 1 450.-<br />

Inkluderer:<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

guide/buss<br />

For <strong>på</strong>melding/utfyllende program kontakt:<br />

Dokka - Vinstra. Tlf. 61 11 26 00/61 29 26 55<br />

E-post: post@feriespesialisten.com<br />

<strong>Seniorsaken</strong><br />

i samarbeid med<br />

Feriespesialisten


Cruise med Apollo <strong>på</strong> de syv hav!<br />

Apollo kan tilby cruise <strong>på</strong> alle hav og i alle kategorier. Utvalget av cruise er større enn noen gang, og vi mener det<br />

finnes cruise som passer alles ønsker og behov. Vi samarbeider med noen av verdens største og mest anerkjente<br />

rederier, og til sammen tilbyr de skip i alle kategorier og prisklasser. Noen cruise og skip er spesielt tilpasset familier<br />

og barn, mens andre er mer tilpasset den voksne generasjon. Du nyter godt av utsøkt mat og service og opplever nye<br />

og spennende steder nesten hver dag. Skipene har et stort aktivitets- og underholdningsprogram ombord<br />

– alt til din disposisjon. Og, det beste av alt er at et cruise ikke er dyrere enn en landbasert ferie!<br />

<br />

<br />

<br />

Kontakt en av våre cruiseeksperter <strong>for</strong> tilbud!<br />

cruise@apollo.no<br />

23 21 30 40


Side 14 SENIORSAKENS FRU JUSTITIA<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s fru Justitia<br />

Hver onsdag mellom klokken ti og to kan du ringe henne og lufte dine familieproblemer.<br />

Audhild Freberg Iversens spisskompetanse er familiejus, med arv og skifte som spesialfelt.<br />

Medlemmer av <strong>Seniorsaken</strong> får gratis,<br />

juridisk rådgivning i en halv time, hvis de<br />

ringer 975 25 907. Krever saken mer tid,<br />

kan Audhild jobbe videre med den mot<br />

et vederlag som er det samme som Fritt<br />

rettsråds svært lave salærsatser. Det er<br />

gull verdt å søke råd før familiekonfl ikter<br />

topper seg – mye vondt blod og mange<br />

penger å spare <strong>for</strong> den som er føre var.<br />

Det ringer i ett sett <strong>på</strong> Audhilds skrivebord.<br />

Det går ikke engang minutter<br />

mellom hver gang heftig, klassisk mobiltelefon-musikk<br />

gjaller i trommehinnene.<br />

Audhild Freberg Iversens sinnsro er en<br />

studie verdt. Mange unge mennesker ville<br />

fl ydd i fl int av mindre. Men rolig og vennlig<br />

opptrer den som har sitt <strong>på</strong> det tørre og<br />

er trygg <strong>på</strong> seg selv. Nettopp slik <strong>Seniorsaken</strong>s<br />

egen jurist er.<br />

Ikke bare det imponerer. Hvem er det<br />

som orker å holde koken så lenge etter<br />

at folk fl est har lagt arbeidslivet bak seg?<br />

Jo, nettopp mennesker som Audhild; ivrig<br />

etter å yte noe, sugen <strong>på</strong> nye ut<strong>for</strong>dringer<br />

og opplevelser, friluftsmenneske <strong>på</strong> sin<br />

hals, mor til to og bestemor til seks,<br />

reiselysten og innstilt <strong>på</strong> å holde <strong>for</strong>men<br />

og passe <strong>på</strong> helsen sin.<br />

Hver eneste dag begynner Audhild<br />

med en halv times trening i trimrommet<br />

hjemme. Hun liker også å gå lange turer<br />

både til fots og <strong>på</strong> ski, er ivrig golfspiller,<br />

elsker bøker og går ofte og gjerne i teater.<br />

En av hennes nye, store gleder er å lage<br />

gyllenlær… Det har hun gått <strong>på</strong> kurs og<br />

lært. I de ledige stundene hun har syr hun<br />

bunader til barnebarna sine.<br />

I fjor dro Audhild Freberg Iversen tvers<br />

igjennom Kina sammen med to kolleger.<br />

Når dette leses, har hun vært reist rundt<br />

i Ecuador og vært <strong>på</strong> Galapagosøyene<br />

også.<br />

– Hva blir det neste?<br />

– Når det gjelder reiser, så står Kenya<br />

høyt <strong>på</strong> ønskelisten, Karen Blixens Afrika<br />

har jeg lyst til å oppleve.<br />

Ellers tar hun gjerne turer i fjellet. For<br />

noen år siden gikk hun fra hytte til hytte<br />

med sitt eldste barnebarn.<br />

– Vi tok inn <strong>på</strong> ubetjente steder, vi var i<br />

en gruppe som besto av tre beste<strong>for</strong>eldre,<br />

to barnebarn og tre bikkjer.Som om alt<br />

dette ikke skulle være nok, begynte fruen<br />

<strong>på</strong> alpinkurs <strong>for</strong> to år siden. Men det ga<br />

ikke mersmak.– Jeg vokste opp i Horten,<br />

så vi har hytte i Borre, ikke <strong>på</strong> fjellet. Jeg<br />

må se sjøen…<br />

Med så mye overskudd kan man ikke<br />

bare legge arbeidslivet <strong>på</strong> hylla, selv om<br />

man passerer 70 års-grensen. Det fi ns<br />

dessuten ikke noen øvre grense <strong>for</strong> hvor<br />

lenge advokater får beholde sin bevilling.<br />

– Den får vi ha så lenge hodet fungerer.<br />

Der<strong>for</strong> ble jeg nødt til å fi nne noe å<br />

engasjere meg i.<br />

– Hvor<strong>for</strong> ville du bli jurist?<br />

– Jeg jobbet mange år som kontorsjef<br />

i et fi rma som drev med elektronisk data.<br />

Der hadde jeg ansvaret <strong>for</strong> alle kontrakter,<br />

avtaler og personalsaker. Det var <strong>for</strong><br />

eksempel min oppgave å fi nne ut hva<br />

som ville skje ved eventuelt mislighold<br />

og å takle konsekvensene av det. Slik ble<br />

jeg kjent med lover og regler, og slik kom<br />

interessen <strong>for</strong> jus.<br />

Hun startet følgelig sine studier relativt<br />

sent i livet og var først kvalifi sert advokat<br />

ved 40 års-alderen. I 15 år drev hun egen<br />

praksis, deretter var hun Kreft<strong>for</strong>eningens<br />

bedriftsadvokat i ti år. Så tok hun seks<br />

måneders yrkespause.<br />

I fl ere år holdt hun kurs i Forsvarets regi<br />

med tema “Familiejus, arv og skifte”.<br />

Det var da hun gjorde det <strong>på</strong> en messe<br />

<strong>for</strong> to år siden – kurset dreide seg om<br />

<strong>for</strong>beredelser til pensjonstiden – at hun<br />

fi kk øynene opp <strong>for</strong> og meldte seg inn<br />

i <strong>Seniorsaken</strong>. Nå har hun jobbet like<br />

lenge som juridisk rådgiver <strong>for</strong> medlemmene.<br />

Noe får hun dekket <strong>for</strong> jobben,<br />

men mye er frivillig dugnad fra Audhild<br />

Freberg Iversens side.<br />

Mann, barn, barnebarn, hus, hytte og<br />

en mengde fritidsinteresser var altså ikke<br />

nok til å fylle dagene hennes. Forstå det<br />

den som kan!<br />

Testamenter opptar selvsagt mange av<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s medlemmer, det dreier de<br />

fl este henvendelsene seg om – i tillegg til<br />

spørsmål rundt overføring av fritidseiendommer<br />

til barn og reduksjon av arveavgiften.<br />

Audhild får seks til ti henvendelser<br />

hver eneste gang hun har telefonvakt i


SENIORSAKENS FRU JUSTISIAA


Side 16 NYTT FRA SENIORSAKEN<br />

På tur med <strong>Seniorsaken</strong> Bergen<br />

Etter at vi fi kk veldig stor respons <strong>på</strong> våre<br />

reisetilbud til Berlin – Weekend tur i mai<br />

og Helse og Kulturreise til Venezia og<br />

Kroatia (begge disse turene ble fulltegnet<br />

<strong>på</strong> mindre enn en uke), er vi i gang med<br />

planlegging av nye arrangement som vi<br />

her vil gi en presentasjon av:<br />

Førjulstur til Julemarkedet i<br />

Lübeck og Førjulstreff/julebord<br />

<strong>på</strong> Frekhaug ved Bergen<br />

Førjulstur til Julemarkedet<br />

i Lübeck:<br />

Juletradisjonene i Norge og Tyskland er<br />

ikke så <strong>for</strong>skjellige, bortsett fra dette med<br />

julemarked eller Weihnachtsmarkt som<br />

tyskerne kaller det.<br />

Et av de største og mest interessante<br />

Julemarked fi nner sted i Lübeck, byen<br />

som har sine tradisjoner og <strong>for</strong>bindelser<br />

med Norge og spesielt Bergen siden<br />

1200 tallet.<br />

På julemarkedet i Lübeck som fi nner sted<br />

<strong>på</strong> den vakre rådhusplassen er det et<br />

yrende liv i hele adventstiden og her tilbys<br />

Kom i <strong>for</strong>m med <strong>Seniorsaken</strong> og SATS<br />

Hold deg i <strong>for</strong>m – lev lengre og bedre<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har en samarbeidsavtale med SATS som gir deg<br />

som er medlem i <strong>Seniorsaken</strong> store <strong>for</strong>deler når du trener <strong>på</strong> et<br />

av SATS` 35 sentre over hele landet. For bare kroner 290,-<br />

i måneden kan du trene så mye du vil frem til klokken 16.00 <strong>på</strong><br />

hverdager og så lenge du vil i helgene. Prisen gjelder et lokalt<br />

<strong>for</strong>middagsmedlemskap.<br />

alt mulig av håndarbeide juledekorasjoner<br />

og til julebakst og julepølser m.m.<br />

I tillegg til selve julemarkedet har byen så<br />

mye utrolig fi nt å vise fram. Den fantastiske<br />

Mariakirken, Rådhuset , Holstentor,<br />

Niederegger – marsipanhuset som tilbyr<br />

de lekreste marsipanprodukter og mye<br />

mer.<br />

Det vil sannsynligvis også bli et treff med<br />

norgesvenner.<br />

Byen er i dag en av de mest besøkte byer<br />

i Tyskland og er <strong>på</strong> UNESCO´s verdensarvliste.<br />

Vi har vært heldige og fått reservert 20<br />

hotellplasser 27. – 30. november, samme<br />

weekend som julemarkedet starter.<br />

Turen vil gå med fl y fra Bergen 27.<br />

november til Hamburg og derfra en liten<br />

times busstur til Lübeck. Retur fra<br />

Hamburg til Bergen søndag.<br />

Vi kan tilby denne turen til en gunstig pris.<br />

Dersom du er interessert er det bare<br />

å ta kontakt så snart som mulig <strong>for</strong> å<br />

melde seg <strong>på</strong>. Den som kommer først<br />

til møllen……<br />

Kontaktperson <strong>for</strong> <strong>på</strong>melding<br />

til turer og arrangement er<br />

Einar Nielsen<br />

e-post: eja-niel@online.no<br />

mobil: 99 70 99 89<br />

post : Nordgardshaugen 55e,<br />

5918 Frekhaug<br />

Førjulstreff <strong>på</strong> Frekhaug:<br />

Man trenger ikke alltid reise langt <strong>for</strong> å ha<br />

det hyggelig, og noen har ikke anledning<br />

<strong>på</strong> grunn av helse eller andre grunner,<br />

der<strong>for</strong> vil vi invitere til et førjulstreff <strong>på</strong><br />

Frekhaug – <strong>på</strong> Nordhordland Folkehøgskule<br />

fredag 5. desember. Det vil bli god<br />

mat, og mye godt program så her kan du<br />

også få en god start <strong>på</strong> julefeiringen.<br />

Fra Bergen Bussstasjon perrong 15 er<br />

det god <strong>for</strong>bindelse til Frekhaug.<br />

Arrangementet begynner kl 1800.<br />

Her regner vi med at det er plass til<br />

mange , og vi kommer tilbake med<br />

<strong>på</strong>minnelse om dette arrangementet<br />

senere.<br />

Styret i <strong>Seniorsaken</strong><br />

Bergen arbeider med mange<br />

<strong>for</strong>skjellige saker.<br />

Vi vil her nevne at vi arbeider med å få<br />

til et datakurs.<br />

Vi tror at det er et behov <strong>for</strong> å lære<br />

å bruke PC eller datamaskin og ikke<br />

minst Internett. Der<strong>for</strong> vil vi sannsynligvis<br />

komme tilbake med tilbud om datakurs<br />

<strong>for</strong> <strong>Seniorsaken</strong>s medlemmer. Det er<br />

en moderne og interessant måte å<br />

kommunisere <strong>på</strong>, og så følger man jo<br />

litt med i tiden.<br />

Innen<strong>for</strong> Helsesektoren oplever også vi<br />

her <strong>på</strong> Vestlandet mange av de samme<br />

problem som ellers i landet.<br />

Berit Berge som er med i <strong>Seniorsaken</strong><br />

har en far som opplever noen av disse<br />

problemene <strong>på</strong> kroppen, og han har<br />

skrevet en tankevekkende artikkel som<br />

er sendt til de to største Bergensavisene<br />

– BT og BA.<br />

Innlegget tror vi har interesse og er like<br />

aktuelt i andre deler av landet.<br />

Slik blir du medlem: Ta med deg medlemsbevis i <strong>Seniorsaken</strong><br />

samt gyldig legitimasjon og besøk nærmeste SATSsenter,<br />

åpningstider og timeplan fi nner du <strong>på</strong> www.sats.no.<br />

Du fi nner også en link <strong>på</strong> www.seniorsaken.no. Medlemmer av<br />

<strong>Seniorsaken</strong> som allerede er medlemmer av et SATS-senter,<br />

og som ønsker å gå over til disse betingelsene, kan kontakte<br />

sentret <strong>for</strong> å <strong>for</strong>nye medlemskontrakten.


Bokkveld <strong>på</strong> Tjuvholmen:<br />

”Møte med<br />

det russiske”<br />

Multikunstneren Inger Tragethon kåserte om sin bok<br />

”Jakten <strong>på</strong> det russiske” (Koloritt Forlag) under<br />

<strong>Seniorsaken</strong> og Norli bokhandels bokkveld i Cafénorli<br />

15. mai. Det er den samme Inger Tragethon som vil<br />

være vår guide under <strong>Seniorsaken</strong>s og Escape Travels<br />

cruise <strong>på</strong> ”Tsarens vannveier” i 2009.<br />

Inger Tragethon fra Hallingdal har <strong>for</strong>elsket seg i Russland. Resultatet<br />

er blitt mange reiser, <strong>for</strong>edrag, guidevirksomhet og bok. Hun er en<br />

spennende og munter <strong>for</strong>teller, som vet mye om det russiske folk og<br />

russernes hverdag. <strong>Seniorsaken</strong>s fremmøtte medlemmer fi kk også en<br />

ny mulighet til å gjøre seg kjent med <strong>for</strong>fatteren Fred G. Bergersen,<br />

som i boken ”Har noen sett PIN-koden min?”, (Kolofon Forlag) setter<br />

et humoristisk fokus <strong>på</strong> den motstridende aksept (med null <strong>for</strong>ståelse)<br />

man møter nymotens fjas med etter fylte 60.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> Rogaland<br />

Følgende styre ble valgt <strong>på</strong> årsmøtet 15. april:<br />

Leder 2 år Aasta Barkved Støylen, Stavanger<br />

Nest leder 1 år Thor Rohde, Klepp<br />

Sekretær 2 år Elsa Kristiansen, Stavanger<br />

Kasserer 1 år Svend Møller, Time<br />

Styremedlem 1 år Venke Hetlelid, Sola<br />

Solveig Myrvold, Stavanger<br />

Elsa L. Burraas, Stavanger<br />

Kontakt Haugesund Marit Vassbrekke ,Haugesund<br />

Kontakt Sandnes Olav Høie, Sandnes<br />

ANNONSETORG<br />

Helse og velvære i Polen<br />

Weekendturer<br />

4 dagers tur med fl y fra Rygge<br />

26 september og 24 oktober fra<br />

kr 3965,- per pers. ink behandling.<br />

Henv. Tove, telf 414 413 04<br />

www.to-ma.no<br />

Inger Tragethon er en artig dame å lytte til. Hennes<br />

kunnskaper om Russland er store og hun vet å krydre<br />

fremstillingen med anekdoter og egne erfaringer. De<br />

som måtte bli med <strong>på</strong> <strong>Seniorsaken</strong> og Escape Travels<br />

cruise <strong>på</strong> russiske vannveier, har noe å se frem til.<br />

<strong>Seniorsaken</strong><br />

Kristiansand S<br />

<strong>Seniorsaken</strong> Kristiansand holdt årsmøte 17. april<br />

med ca 65 fremmøtte som fi kk høre et sprudlende<br />

<strong>for</strong>edrag av Hilde Lohne Seiler om <strong>for</strong>ebyggende<br />

livsstil – med fokus <strong>på</strong> fysisk fostring. Med gode<br />

eksempler og solid dokumentasjon fastslo hun at<br />

dersom vi seniorer trener litt og riktig vil vi få en friskere<br />

alderdom og leve lenger. Egil Kapstad ga god<br />

stemning med smektende pianospill både før og<br />

etter Hildes innslag. Folk så ut til å trives i Byhallen<br />

denne dagen. Leif Strøm innledet selve årsmøtet<br />

med litt om hva <strong>Seniorsaken</strong> Kristiansand har gjort<br />

og hvilke planer laget har fremover. Kjell Andersen<br />

ledet valgene <strong>på</strong> nye styremedlemmer. Kjell Andersen,<br />

Berit Aabel Myhre og Solveig Jochumsen.<br />

BESTILL KURSKATALOG NÅ!<br />

Lykken er å skape<br />

<strong>på</strong> Raulandsakademiet<br />

60 sommarkurs i<br />

tradisjonelle og<br />

moderne fag.<br />

Billig overnatting heile året.<br />

Ring tlf. 35 07 32 92<br />

www.raulandsakademiet.no<br />

NYTT FRA LOKALLAGENE Side 17


microSavia Art -<br />

<strong>for</strong>sterker din<br />

naturlige hørsel<br />

microSavia Art er designet <strong>for</strong> å innfri <strong>for</strong>ventningene til deg som får tilpasset høreapparater<br />

<strong>for</strong> første gang. microSavia Art inneholder alle de sofistikerte funksjonene<br />

dagens høreapparat-teknologi kan tilby, og gir deg en naturlig og kom<strong>for</strong>tabel lyd.<br />

I tillegg er microSavia Art et lite og kosmetisk pent apparat som er nærmest<br />

usynlig bak øret. Merk også at microSavia Art er uten egenandel!<br />

microSavia Art er et av de mange høreapparat-modellene i Sava Art-familien.<br />

Høreapparatene dekker alle typer hørselsnedsettelser fra lette til svært store<br />

hørselstap. Mer in<strong>for</strong>masjon om våre produkter kan du få <strong>på</strong> vår hjemmeside<br />

www.phonak.no eller ved å kontakte oss.<br />

Phonak AS, Postboks 525<br />

Sentrum, 0105 Oslo<br />

Telefon: 23 00 32 60<br />

Telefaks: 22 41 66 44<br />

info@phonak.no<br />

www.phonak.no


VinnVinn-Kampanjen<br />

skal få seniorene i arbeid<br />

Senter <strong>for</strong> Seniorpolitikk lanserer Vinnvinn-kampanjen:<br />

”Seniorer – arbeidskraft <strong>for</strong> fremtiden”. Kampanjen skal endre<br />

arbeidsgivere, fag<strong>for</strong>eningers og ansattes holdninger til eldre<br />

arbeidstakere. Et viktig element er å bidra til et nytt språk, en ny<br />

tone i omtalen av seniorene.<br />

Mange seniorer <strong>for</strong>etrekker det gode<br />

livet <strong>på</strong> jobben. Samtidig har samfunnet<br />

og virksomhetene behov <strong>for</strong> seniorene.<br />

Dermed burde saken være løst.<br />

Problemet er at holdningen til eldre som<br />

arbeidskraft <strong>for</strong>tsatt er preget av myter,<br />

<strong>for</strong>dommer og dobbeltkommunikasjon.<br />

Senter <strong>for</strong> Seniorpolitikk er en offentlig<br />

organisasjon som arbeider <strong>for</strong> å fremme<br />

seniorers interesser i arbeidslivet. Ved<br />

å lansere VinnVinn kampanjen har SSP<br />

blant annet tatt mål av seg til å endre<br />

språket, slik at eldre omtales mer positivt.<br />

Dermed håper man også å endre<br />

negative oldninger.<br />

Dobbeltkommunikasjon<br />

fra myndighetene<br />

<strong>Seniorsaken</strong> er enig, men tror lite er<br />

vunnet med språkmagi. Myndighetene<br />

får neppe mange til å tro <strong>på</strong> godordene<br />

om eldre som arbeidskraft, når ingen ser<br />

ut til å ville gjøre noe med 70-årsregelen,<br />

som gjør det lovlig <strong>for</strong> alle arbeidsgivere<br />

å si opp folk <strong>på</strong> 70-årsdagen med<br />

henvisning til alder. <strong>Seniorsaken</strong> har også<br />

gjentatte ganger <strong>på</strong>talt at stat og<br />

kommuner diskriminerer åpenlyst,<br />

ved å si opp seniorer i <strong>for</strong>bindelse med<br />

reorganiseringer, ved systematisk å<br />

unnlate å innkalle 50+ til jobbintervju og<br />

ved å kaste kompetente mennesker ut<br />

av styrer og toppjobber bare <strong>for</strong>di de har<br />

feiret en skikkelig bursdag!<br />

- Jeg har jobbet med seniorpolitikk i 20<br />

år. Like lenge har jeg <strong>for</strong>undret meg over<br />

språket mange tar i bruk når de omtaler<br />

eldre arbeidstakere, sier Åsmund Lunde,<br />

direktør <strong>for</strong> Senter <strong>for</strong> Seniorpolitikk. Eldre<br />

omtales som ”sliten”, ”gått ut <strong>på</strong> dato”,<br />

”over middagshøyden”. Ord blir selvoppfyllende<br />

profetier raskere enn du aner.<br />

Der<strong>for</strong> trenger vi en ny seniorpolitisk tone!<br />

Har du nese <strong>for</strong><br />

små detaljer?<br />

Da bør du se nærmere <strong>på</strong> dot,<br />

verdens minste høreapparat!<br />

markedets nyeste teknologi<br />

helautomatisk<br />

topp lydkvalitet<br />

lang batterilevetid<br />

kom<strong>for</strong>tabel, åpen løsning<br />

14 ulike farger<br />

GN ReSound AS 22 47 75 30 info@gnresound.no www.resounddot.no www.gnresound.no<br />

Kontakt din hørselsentral/ØNH-klinikk <strong>for</strong> nærmere in<strong>for</strong>masjon om dot, og om apparatet passer ditt hørselstap.<br />

VINN VINN KAMPANJEN Side 19


Side 20 LAGDOMMER FREDRIK STAFF Hva<br />

Intervju med lagdommer Fredrik Staff<br />

betyr ”nødvendig helsehjelp”?<br />

”Nødvendig helsehjelp” er en rettighet norske borgere har etter lov om helsetjenesten<br />

i kommunene. Hva betyr dette i praksis? Fredrik Staff var ansatt i Sosialdepartementet i 1980-årene,<br />

og var en av juristene som bidro til ut<strong>for</strong>ming og gjennomføring av kommunehelsetjenesteloven.<br />

Da hans mor <strong>på</strong> 84 trengte helsehjelp fra kommunen, fremsto lovens store mangler som svært<br />

synlige <strong>for</strong> ham.<br />

Tekst: Dag Bredal.<br />

I dag er Fredrik Staff (54) dommer<br />

i Gulating lagmannsrett. Han har tidligere<br />

arbeidet som jurist og advokat bl.a. i<br />

Sosialdepartementet, Helsedirektoratet<br />

og Kommunenes Sentral<strong>for</strong>bund. Blant<br />

hans arbeidsområder har vært ut<strong>for</strong>mingen<br />

og innføring av kommunehelsetjenesteloven.<br />

Han har i en årrekke holdt<br />

kurs i hvordan loven skal praktiseres, bl.a<br />

sammen med Lasse Skaug, <strong>for</strong>fatter av<br />

boken ”Juss i eldreomsorgen”.<br />

Kommunehelsetjenesteloven trådte i kraft<br />

i 1984. Arbeidet med loven ble satt i gang<br />

av en Arbeiderpartiregjering og fullført<br />

av en borgerlig regjering med Leif Arne<br />

Heløe som sosialminister. Et viktig <strong>for</strong>mål<br />

med loven var å gi borgerne et rettskrav<br />

<strong>på</strong> nødvendig helsehjelp fra kommunene.<br />

Mens man tidligere hadde ”rettigheter” i<br />

<strong>for</strong>hold til sykehusinnleggelse, skulle man<br />

nå også få en ”rettighet” over<strong>for</strong> primærhelsetjenesten.<br />

På tvers av de politiske<br />

skillelinjer feiret man loven som en stor<br />

<strong>for</strong>bedring.<br />

En lov med mange <strong>for</strong>behold<br />

Kommunehelsetjenesteloven § 2-1<br />

bestemmer at ”enhver har rett til nødven-<br />

Lagdommer Fredrik Staff i Gulating lagmannsrett er skuffet<br />

over at ansatte i pleie- og omsorgstjenestene ikke i mye større<br />

grad sier høyt og tydelig i fra når kommunene fraviker lover og<br />

<strong>for</strong>skrifter og de selv ofte blir tvunget til å gå <strong>på</strong> akkord med<br />

viktige standarder <strong>for</strong> faglig god virksomhet. Mange prøver nok<br />

å gjøre en god jobb innen<strong>for</strong> systemet, men når tjenestene ofte<br />

mangler ressurser, samordning og profesjonell ledelse ellers blir<br />

det samlede resultat svært ofte lite tilfredsstillende.<br />

dig helsehjelp i den kommunen han eller<br />

hun bor eller midlertidig oppholder seg”.<br />

Begrepet ”nødvendig helsehjelp” er<br />

imidlertid ikke entydig. Hva er nødvendig?<br />

Lovens <strong>for</strong>arbeider tar selv <strong>for</strong>behold:<br />

”Retten til helsehjelp gjelder bare dersom<br />

pasienten kan ha <strong>for</strong>ventet nytte av<br />

helsehjelpen og kostnadene står i rimelig<br />

<strong>for</strong>hold til tiltakets effekt”.<br />

- Det er ikke lett å gi noe svar <strong>på</strong> hva<br />

som er lovens minstestandard, sier<br />

Fredrik Staff. Begrepet ”nødvendig” har<br />

en veldig spennvidde og blir <strong>for</strong>tolket<br />

ulikt i <strong>for</strong>hold til tid og sted. I praksis står<br />

den enkelte kommune nokså fritt til selv<br />

å fastsette nivået <strong>på</strong> helsetjenestene.<br />

Det <strong>for</strong>eligger en høyesterettsdom, den<br />

såkalte ”Fusadommen”, der Høyesterett<br />

kom til at en kommune ikke kan bruke<br />

økonomiske argumenter <strong>for</strong> å gå under<br />

en minstestandard.<br />

Minstestandarden<br />

ble her defi nert slik:<br />

Klienten kan ikke<br />

nektes ”livsviktig<br />

stell og pleie”.<br />

Bruken av begrepet<br />

”livsviktig” innebærer<br />

at man har lagt<br />

listen temmelig lavt<br />

og gir kommunene et betydelig spillerom.<br />

Sviktende saksbehandling<br />

En helt sentral <strong>for</strong>utsetning <strong>for</strong> å kunne<br />

bedømme lovligheten i kommunens<br />

praktisering av loven, er en <strong>for</strong>svarlig<br />

saksbehandling. Kommunene skal<br />

treffe konkrete vedtak knyttet til de ulike<br />

tjenester i den enkelte sak. Vedtakene<br />

skal være basert <strong>på</strong> dokumenterbare,<br />

helsefaglige vurderinger innen<strong>for</strong> lovens<br />

rammer. Loven krever videre at klienten<br />

gis in<strong>for</strong>masjon om saksbehandlingen,<br />

om de frister kommunen er <strong>på</strong>lagt å følge<br />

og adgangen til å klage.<br />

- Loven <strong>på</strong>byr at det skal være en<br />

klageadgang internt i kommunen, fastslår<br />

Fredrik Staff og at de det gjelder selvsagt<br />

skal bli in<strong>for</strong>mert om denne adgangen.<br />

Jeg kjenner eksempler <strong>på</strong> kommuner


som i strid med loven ikke etablerte noe<br />

klageorgan. Begrunnelsen fra kommunens<br />

side var at man fra statlig myndighet<br />

hadde fått dispensasjon fra kravet om<br />

klageorgan. Nærmere undersøkelse fra<br />

min side viste at dette naturligvis ikke var<br />

riktig, ettersom en slik dispensasjon ville<br />

vært klart ulovlig.<br />

Da hans mor ble syk og trengte kommunal<br />

pleie- og omsorg, opplevde lagdommer<br />

Fredrik Staff at kommunen tok lett <strong>på</strong><br />

jussen. Saksbehandlingen var mangelfull<br />

inntil det parodiske. For juristen Fredrik<br />

Staff var kommunens lettvinte <strong>for</strong>hold til<br />

norsk lov en nesten sjokkerende opplevelse.<br />

- Til tross <strong>for</strong> at kommunen har plikt<br />

etter loven til å treffe enkeltvedtak og gi<br />

in<strong>for</strong>masjon om innholdet i disse, nektet<br />

de ansvarlige i den aktuelle kommunen<br />

svært lenge å etterkomme dette kravet.<br />

De hevdet at de manglet ressurser, og<br />

at saksbehandlingen der<strong>for</strong> ikke kunne<br />

prioriteres. Kommunen har hele tiden<br />

vært avvisende til å lage en individuell<br />

omsorgsplan etter lovens § 6-2 a, til tross<br />

<strong>for</strong> at dette er en lov<strong>på</strong>lagt oppgave i<br />

saken. Ettersom kommunen ikke traff noe<br />

<strong>for</strong>melt vedtak, in<strong>for</strong>merte de logisk nok<br />

heller ikke om frister <strong>for</strong> saksbehandlingen<br />

eller adgangen til å klage <strong>på</strong> vedtak.<br />

- Senere opplevde vi at tjenestetilbudet<br />

fl ere ganger ble redusert uten varsel.<br />

Spørsmålet ble ikke drøftet hverken med<br />

min mor eller oss som <strong>på</strong>rørende. Slike<br />

endringer krever <strong>for</strong> øvrig at det treffes<br />

nye vedtak uten at dette ble gjort.<br />

Da ble lagdommer Fredrik Staff <strong>for</strong>bannet.<br />

Han tok saken opp med toppledelsen<br />

i kommunen, og <strong>for</strong>etok en<br />

gjennomgang av fl ere undersøkelser<br />

som <strong>for</strong>eligger fra tilsynsmyndighetene<br />

knyttet til saksbehandlingen i norske<br />

kommuner. Undersøkelsene viser at det<br />

innen <strong>for</strong> pleie- og omsorgssektoren er<br />

store mangler ved saksbehandlingen i<br />

mange norske kommuner. Dette indikerer<br />

at alt <strong>for</strong> mange som jobber <strong>på</strong> dette<br />

området i kommunene tror at de saksbehandlingsmessig<br />

befi nner seg i et slags<br />

rettslig ingenmannsland og ikke synes<br />

å se behovet <strong>for</strong> at sentralt regelverk og<br />

vedtatte prosedyrer blir fulgt.<br />

- Slikt kan vi selvsagt ikke ha det i et<br />

rettssamfunn, sier lagdommeren. Den<br />

<strong>på</strong>viste svikten i saksbehandlingen i<br />

mange kommuner kan være en nær-<br />

liggende grunn til at det innen<strong>for</strong> kommunehelsetjenesten<br />

er mistenkelig få<br />

klagesaker. Hvis folk ikke <strong>på</strong> en <strong>for</strong>svarlig<br />

måte blir orientert om de vedtak som treffes<br />

eller endringer i disse, og heller ikke<br />

blir skikkelig in<strong>for</strong>mert om sin adgang<br />

til å klage, er det ikke overraskende at<br />

situasjonen er slik som beskrevet.<br />

Svikt i saksbehandlingen bidrar også til<br />

mange av de andre problemene i eldreomsorgen.<br />

Skal det ytes tjenester <strong>på</strong> et<br />

<strong>for</strong>svarlig nivå, må det treffes vedtak og<br />

fastsettes planer som hjelpeapparatet<br />

skal <strong>for</strong>holde seg til, sier Fredrik Staff.<br />

Mangel <strong>på</strong> system, ikke minst svikt i samordningen<br />

av tjenestene i mange kommuner,<br />

skaper uorden og <strong>for</strong>virring og er<br />

ekstremt kostnadsdrivende.<br />

Kvalitets<strong>for</strong>skriften gjelder<br />

Gjennom <strong>for</strong>skrift om kvalitet i pleie- og<br />

omsorgstjenestene av 23. juni 2003<br />

utdypes kravene til innholdet i kommunenes<br />

helsetjenester. En <strong>for</strong>skrift er like<br />

juridisk bindende <strong>for</strong> kommunen som en<br />

lov. Forskriften inneholder mange fi ne<br />

ord, og dersom ordene var blitt fulgt opp<br />

gjennom handling, ville vel Norge hatt<br />

verdens beste eldreomsorg. Slik situasjonen<br />

i Helse-Norge er i dag, følges ikke<br />

kravene i <strong>for</strong>skriften <strong>på</strong> noen måte opp.<br />

Svært mange kommuner opererer med<br />

en standard <strong>på</strong> sine tjenester som er<br />

langt under det nivået <strong>for</strong>skriften <strong>for</strong>utsetter.<br />

Det er nok dessverre ingen overdrivelse<br />

å si at kvalitets<strong>for</strong>skriften brytes<br />

et uttall ganger i landets kommuner hver<br />

eneste dag, fastslår lagdommer Fredrik<br />

Staff. Folk har <strong>for</strong>stått dette.<br />

Et eksempel er sykehjemmenes<br />

praksis med å plassere demente og<br />

åndsfriske <strong>på</strong> samme avdeling. 85 %<br />

av alle sykehjemsbeboere er mer eller<br />

mindre demente. Norske sykehjem har<br />

kun 25 % plasser <strong>for</strong> demente. Dette er<br />

en praksis i strid med kvalitets<strong>for</strong>skriften.<br />

Forskriftens §3 stiller <strong>for</strong> eksempel krav<br />

om at beboeren skal oppleve respekt,<br />

<strong>for</strong>utsigbarhet og trygghet i <strong>for</strong>hold til<br />

tjenestetilbudet, at vedkommende har<br />

mulighet <strong>for</strong> ro og skjermet privatliv og til<br />

en verdig livsavslutning i trygge og rolige<br />

omgivelser.<br />

- For åndsfriske mennesker er det<br />

uverdig og problematisk å måtte tilbringe<br />

sine siste dager sammen med demente,<br />

hevder lagdommer Fredrik Staff. Etter<br />

min mening er dette i strid med kvalitets<strong>for</strong>skriften.<br />

Åndsfriske får <strong>på</strong> denne<br />

måten ofte ikke den stimulans de trenger<br />

gjennom samvær, sosial kontakt, fellesskap<br />

og aktivitet.<br />

Behov <strong>for</strong> re<strong>for</strong>m<br />

Gjennom kommunehelsetjenesteloven<br />

ble det samlede ansvaret <strong>for</strong> primærhelsetjenestene<br />

lagt til kommunene. Før<br />

1984 var ansvaret, både økonomisk og<br />

ellers, <strong>for</strong>delt <strong>på</strong> de ulike <strong>for</strong>valtningsnivåene.<br />

En vesentlig del av begrunnelsen <strong>for</strong><br />

re<strong>for</strong>men var behovet <strong>for</strong> samordning av<br />

tjenestene. Re<strong>for</strong>men skulle gi en bedre<br />

utnyttelse av ressursene og dermed en<br />

bedre eldreomsorg. Et annet moment<br />

var at staten gjennom endringene ønsket<br />

å hindre at kommunene <strong>for</strong>tsatt fi kk et<br />

”sugerør” inn i statskassen gjennom ulike<br />

refusjonsordninger.<br />

Vi må konstatere at viktige <strong>for</strong>utsetninger<br />

<strong>for</strong> re<strong>for</strong>men ikke er oppfylt. Den kommunale<br />

eldreomsorgen lider i alt <strong>for</strong> mange<br />

kommuner under manglende oppfølging<br />

av regelverket, pengemangel, dårlig<br />

koordinering og dårlig ledelse. Det eneste<br />

vi kan undre oss over er hvor slutter det<br />

ene problemet og hvor begynner det<br />

andre? Fredrik Staff måtte gå direkte til<br />

ordfører og rådmann med sin og morens<br />

sak, før det ble orden <strong>på</strong> situasjonen. Det<br />

burde ikke ha vært nødvendig, sier han.<br />

Kommunenes svikt må føre til gjennomgripende<br />

endringer i pleie- og omsorgstjenestene<br />

i kommunene.<br />

FAKTA<br />

Lov om kommunehelsetjenesten<br />

§ 2-1 omfatter allmennlegetjenester<br />

(herunder fastlege), legevaktordning,<br />

fysioterapitjeneste, sykepleie<br />

(herunder helsesøster og hjemmesykepleie),<br />

jordmortjeneste, sykehjem<br />

(og lignende), medisinsk nødmeldetjeneste<br />

og transport.<br />

Lov om sosiale tjenester § 4-3<br />

bestemmer at ”den som ikke kan dra<br />

omsorg <strong>for</strong> seg selv, eller som er helt<br />

avhengig av praktisk eller personlig<br />

hjelp <strong>for</strong> å greie dagliglivets gjøremål,<br />

har krav <strong>på</strong> hjelp etter § 4-2, bokstav<br />

a-d.”<br />

Fredrik.staff@domstol.no<br />

LAGDOMMER FREDRIK STAFF Side 21


Side 22 VERN FOR ELDRE En<br />

av 20 eldre<br />

trenger vern<br />

Fem prosent av eldre over 65 år blir utsatt <strong>for</strong> vold og/eller overgrep<br />

i sitt eget hjem eller <strong>på</strong> institusjon. Bare i Oslo er det anslått<br />

at ca 3500 eldre trenger å vernes mot overgrep, og totalt gjelder<br />

problemet over 30.000 seniorer i Norge.<br />

Tekst og foto: Steinar Eggen<br />

Fem prosent av eldre over 65 år er utsatt<br />

<strong>for</strong> vold. Dette går frem av årsmeldingen<br />

fra ”Vern <strong>for</strong> eldre” i hovedstaden, og er<br />

basert <strong>på</strong> en undersøkelse av NKVTS og<br />

tall fra Statistisk Årbok <strong>for</strong> 2007. Vern <strong>for</strong><br />

eldre i Oslo er en byomfattende tjeneste<br />

som startet sin virksomhet <strong>for</strong> drøyt åtte<br />

år siden, og er et kompetansesenter <strong>på</strong><br />

vold- og overgrepsproblematikk mot eldre<br />

over 65 år.<br />

-Vern <strong>for</strong> eldre skal hjelpe eldre, som blir<br />

utsatt <strong>for</strong> vold og overgrep i hjemmet<br />

eller <strong>på</strong> institusjon, og vi skal også bidra<br />

til at andre deler av hjelpeapparatet får<br />

et økt fokus <strong>på</strong> å <strong>for</strong>ebygge og å hjelpe<br />

eldre mennesker som blir utsatt <strong>for</strong> vold<br />

og overgrep, sier seksjonsleder Synøve<br />

Minde i Vern <strong>for</strong> eldre.<br />

Flest psykiske overgrep<br />

Minde og hennes medarbeidere gir råd<br />

og veiledning, samordner hjelpetiltak og<br />

oppretter samarbeid mellom hjelpeinstanser.<br />

I tillegg har også Vern <strong>for</strong> eldre ofte<br />

en meglerrolle mellom den eldre, hjelpeapparatet<br />

og mellom <strong>på</strong>rørende og eldre<br />

– og endelig mellom hjelpeapparat og de<br />

<strong>på</strong>rørende. Og alle skal vite at behovet <strong>for</strong><br />

Vern <strong>for</strong> eldre dessverre er <strong>for</strong>midabelt.<br />

Vern <strong>for</strong> eldre i Oslo fi kk i fjor 400 meldinger<br />

om overgrep mot eldre. Mer enn en<br />

av tre meldinger gjelder psykiske overgrep<br />

(36 prosent), og til sammen er nøyaktig<br />

halvparten av sakene overgrep av enten<br />

psykisk eller fysisk karakter. 70 av sakene<br />

var knyttet til økonomi, mens 30 meldinger<br />

angår manglende oppfølging fra hjelpeapparatet.<br />

- Det er en økning fra 2006 til fjoråret i<br />

<strong>for</strong>hold til fysiske og psykiske overgrep,<br />

sier seksjonslederen, og legger til at man<br />

registrerer en nedgang i saker om overgrep<br />

fra det offentlige tjenesteapparat.<br />

Sønner er overrepresentert<br />

-Å jobbe med eldre mennesker, som opplever<br />

vold og overgrep er en tidkrevende<br />

prosess. Overgrepene skjer ofte i nære<br />

relasjoner, noe som gjør dette skambelagt<br />

og vanskelig <strong>for</strong> mange å snakke om. Det<br />

tar i mange tilfeller lang tid og mye arbeid<br />

å motivere den eldre til å motta hjelp og<br />

være med <strong>på</strong> å avdekke overgrepet, sier<br />

Synøve Minde, som nevner tre stikkord <strong>for</strong><br />

å fi nne gode løsninger i hver enkelt sak:<br />

Trygghet, tillit og tid.<br />

Statistikken over oppgitte overgripere viser<br />

at sønner av de utsatte er overrepresentert.<br />

I ikke mindre enn én av fem saker<br />

blir en sønn rapportert som overgriperen,<br />

mens 11 prosent av meldingene handler<br />

om en datter av den eldre som overgriper.<br />

I én av åtte meldinger er det en mannlig<br />

ektefelle eller samboer, som skal ha<br />

begått vold eller overgrep – mens bare én<br />

prosent av sakene handler om en kvinnelig<br />

ektefelle/samboer som overgriper.<br />

Årsmeldingen dokumenterer da også<br />

at brukerne er særdeles godt <strong>for</strong>nøyd<br />

med arbeidet Vern <strong>for</strong> eldre i Oslo utfører.<br />

Landets mest folkerike kommune har satt<br />

som krav til sine virksomheter at minst<br />

80 prosent av brukerne skal være ”svært<br />

<strong>for</strong>nøyd” eller ”<strong>for</strong>nøyd” med tjenesten.<br />

I brukerundersøkelsen til Vern <strong>for</strong> eldre<br />

har hele 93,8 prosent svart at de er svært<br />

<strong>for</strong>nøyd eller <strong>for</strong>nøyd med måten de er<br />

behandlet <strong>på</strong> av tjenesten i hovedstaden.<br />

Mer enn åtte av ti brukere er til overmål<br />

særdeles godt <strong>for</strong>nøyd, mens ingen av de<br />

spurte har svart ”svært mis<strong>for</strong>nøyd”.<br />

Mor uttrygg <strong>på</strong><br />

belastet sønn<br />

Vern <strong>for</strong> eldre har omtalt fl ere<br />

tilfeller av vold og overgrep i sin<br />

siste årsmelding. Eksemplene fra<br />

virkeligheten er rystende lesning.<br />

Tekst: Steinar Eggen<br />

Høsten 2006 meldte en ergoterapeut<br />

i en bydel i Oslo en bekymring til tjenesten.<br />

Den gjaldt en eldre kvinne som bodde<br />

sammen med sin 50-årige sønn i et<br />

gammelt hus. Kvinnen disponerte 1. etasje,<br />

mens den mentalt ustabile sønnen bodde<br />

i 2. etasje. Ergoterapeuten kunne <strong>for</strong>telle<br />

om en engstelig og utrygg mor, som stadig<br />

opplevde at den oppfarende og aggressive<br />

sønnen dro i hus mange unge mennesker<br />

– de røykte hasj, spilte høy musikk og<br />

kom og gikk fra huset til alle døgnets tider.<br />

Den fysisk funksjonshemmede kvinnen var<br />

avhengig av rullator og elektrisk rullestol, og<br />

ønsket å fl ytte fra det gamle huset til <strong>for</strong>del<br />

<strong>for</strong> en lettstelt leilighet.<br />

En konsulent fra Vern <strong>for</strong> eldre tok kontakt<br />

med kvinnen, og innledet et samarbeid<br />

som innebar samtaler ca hver tredje uke<br />

det neste året. Samtalene handlet om<br />

kvinnens livssituasjon, hennes utrygghet<br />

i <strong>for</strong>hold til sønnen og hennes ambivalens<br />

til å selge huset <strong>for</strong>eldrene hennes bygde<br />

og som hun selv har bodd i hele sitt liv.<br />

I løpet av året hadde sønnen fl ere voldsomme<br />

raseriutbrudd mot moren, og ved<br />

et par anledninger tilkalte hun politiet. Vern<br />

<strong>for</strong> eldre hjalp kvinnen med å søke om<br />

omsorgsleilighet, men søknaden ble avslått<br />

<strong>for</strong>di hun eier eget hus og økonomisk i<br />

stand til å skaffe seg leilighet.<br />

I fjor høst smalt det igjen. Da får Vern <strong>for</strong><br />

eldre kontakt med henne etter en voldsepisode,<br />

der sønnen <strong>for</strong> første gang gikk<br />

løs <strong>på</strong> henne fysisk. Hun ble slått i ansiktet,<br />

og undersøkt av lege. Konsulenten i Vern<br />

<strong>for</strong> eldre og legen understreker alvoret i<br />

denne livssituasjonen, og anbefalte at hun<br />

og sønnen fl ytter fra hverandre. Igjen blir<br />

det søkt om omsorgsleilighet, og nå vektlegges<br />

den betydelige utryggheten kvinnen<br />

lever under – og søknaden blir innvilget.<br />

Etter mange <strong>for</strong>søk, får endelig Vern <strong>for</strong><br />

eldre kontakt med sønnen. Kvinnen er<br />

svært glad <strong>for</strong> at også sønnen får hjelp.<br />

I den nevnte saken har Vern <strong>for</strong> eldre gjennomført<br />

ikke mindre enn 18 hjembesøk, ti<br />

støttesamtaler med klient og 14 telefonhenvendelser<br />

til hjelpeapparat og andre instanser.<br />

Seks samarbeidsmøter ble avviklet <strong>for</strong><br />

at saken skulle få en best mulig løsning.


Barbara Robøle:<br />

”En utrangert kjerrings<br />

bekjennelser” (145 sider)<br />

Forlaget Kristiansen Oslo,<br />

2007).<br />

I en alder av 88 år kommer stand upkomiker<br />

Barbara Robøle ut med bok om<br />

sitt liv. Og den som har trodd at hun er<br />

heilnorsk - med det navnet, får vite at hun<br />

egentlig er født i Liverpool, og har gjort<br />

mye interessant før hun ble norsk, blant<br />

annet tjenestegjort som korporal i det<br />

britiske luft<strong>for</strong>svaret.<br />

Først da hun var 27, slo hun seg til i<br />

Norge, etter fl ere ganger å ha vandret<br />

rundt i landet som fotturist. Den engelske<br />

damen havnet <strong>på</strong> ei lita gard i Valdres,<br />

hvor hun stelte jord og beist, og under til<br />

dels primitive kår øket befolkningen med<br />

seks barn. Alle var resultatet av ekteskapet<br />

med Einar (to leende blå øyne og et<br />

kornnek til hårmanke), som hun traff etter<br />

å ha bedt til Gud om å få en mann. Bryllupsnatten<br />

ble ekstra spesiell, <strong>for</strong>di den<br />

utenlandske bruden hadde måttet skåle i<br />

heimebrent med bortimot tretti gjester.<br />

Einar snekret straks sammen et lite hus<br />

<strong>på</strong> 7x5 kvadratmeter, uten innlagt vann,<br />

og med utedo. I det lille soverommet ble<br />

fem av barna født, uten hjemmehjelp og<br />

bedøvelse. Straks riene begynte, måtte<br />

Barbara bære inn vann og ved. Vannet<br />

var ofte dypfryst. Med jordmorhjelp gikk<br />

likevel fødselen bra. Men ettersom mann<br />

Barbara Robøle, stand up-komiker<br />

m.m., 88 år og medlem av <strong>Seniorsaken</strong>,<br />

er i år kommet med bok om sitt liv.<br />

En ”utrangert”<br />

kjerrings<br />

bekjennelser<br />

og svigermor brått kunne bli kalt ut, til<br />

skogs <strong>for</strong> å merke tømmer, eller til fjells<br />

<strong>for</strong> å jakte <strong>på</strong> bortrømte kyr, skortet det<br />

innimellom <strong>på</strong> nødtørftig hjelp.<br />

Kjerringene rundt fi kk likevel snart vite om<br />

begivenheten, og så kom de <strong>på</strong> tradisjonelt<br />

vis løpende <strong>for</strong> å bistå, med bløtkaker<br />

og rømmegraut i tiner og spann,<br />

og alle sorter barnetøy, løyerter, skjorter<br />

og babysokker.<br />

Fortellingen om den engelske damens<br />

møte med traust, norsk virkelighet er<br />

morsomt <strong>for</strong>talt. Man kunne nok ønsket<br />

seg mer dveling ved de personlige<br />

opplevelsene. Men <strong>for</strong>fatteren har valgt<br />

denne kortfattede sjangeren <strong>for</strong> å kunne<br />

kombinere sine erfaringer som fl ittig<br />

gardkjerring i gamle dagers Valdres, med<br />

kritikk av de kår vårt moderne velferds-<br />

Norge gir sine gamle. Av gods og gull<br />

sitter hun ikke igjen med særlig mye etter<br />

alt sitt slit <strong>på</strong> norsk jord. Men en herlig<br />

fl okk barn, barnebarn og oldebarn ble<br />

det. En bok som setter tingene i perspektiv,<br />

og trygt kan anbefales.<br />

Eva Ramm<br />

BOKANMELDELSE Side 23


Side 24 LESERINNLEGG<br />

Leserinnlegg<br />

Blodbanken aldersdiskriminerer<br />

Jeg passerte nylig 70 - år i fi n <strong>for</strong>m og uten noen som helst diagnose! Har vært<br />

blodgiver ved Blodbanken <strong>på</strong> Ullevål universitetssykehus i store deler av mitt liv,<br />

men fi kk nå vite at det var ”kroken <strong>på</strong> døra”. Jeg argumenterte med at min <strong>for</strong>m<br />

var bedre enn de fl este 50-åringers; til ingen nytte. Alder er eneste kriterium, noe<br />

jeg fi nner høyst diskriminerende. Dette blir særdeles tåpelig når avisene, rett etter<br />

at jeg ble ”refusert”, in<strong>for</strong>merer om at operasjoner må utsettes <strong>for</strong>di man mangler<br />

nettopp min blodtype!! En grundig legesjekk ville, etter mitt skjønn, være en mye<br />

bedre ”utvalgsmetode” enn alder!<br />

Jarl Johansen,Tomter<br />

Verdig alderdom<br />

Eldreomsorg <strong>for</strong> de eldste eldre er lavprioritert, både av leger og i noen grad pleiere.<br />

Det hele bunner dessverre også i et spørsmål om penger. Rike Norge vil ikke bruke<br />

nok penger hverken <strong>på</strong> sykehus eller pleieomsorg. Budsjettet skal holdes.<br />

Våre politikere <strong>på</strong> topp-plan er etter ett år i ”stolen” styrt av byråkrater<br />

(les, økonomer). Vi har en meget stor oppgave <strong>for</strong>an oss hvis vi skal gi neste<br />

eldregenerasjon en verdig alderdom!<br />

Hans Glomsrud, Fredrikstad<br />

NRK I<br />

Etter min mening trenger Norge en TV-<br />

kanal <strong>for</strong> de eldre. En slik kanal må inneholde<br />

gode og fengende program. NRK<br />

har så vidt jeg vet et rikholdig arkiv, med<br />

mange fl otte program slik som: Husker<br />

du, Lollipopp, gode lørdagsunderholdningsprogram,<br />

Norge Rundt, trivelige<br />

dokumentarprogram, m.m, Kanalen bør<br />

være riksdekkende, slik at alle eldre, i<br />

private hjem og <strong>på</strong> institusjoner får denne<br />

ANNONSETORG<br />

kanalen inn. Det sitter så mange eldre og<br />

syke mennesker rundt omkring, som ikke<br />

har mulighet til så mye annen aktivitet,<br />

og en Senior-kanal, som inneholder gode<br />

musikkprogrammer vil kunne bidra til å<br />

gjøre deres hverdag mye triveligere, ja,<br />

rett og slett gi dem livsglede. Alle dagens<br />

kanaler inneholder <strong>for</strong> mange utenlandske<br />

(engelsktalende) programmer, serier<br />

som kun fenger yngre mennesker. Det<br />

er fl ere kanaler som kun er beregnet <strong>for</strong><br />

XANGO<br />

juice<br />

Gjenoppretter G<br />

balansen<br />

i kroppens organer.<br />

Info og salg:<br />

Gustaf Falk-Svensen<br />

Tlf. 90 69 59 32<br />

E-m E-mail: falk-sve@online.no<br />

www.myxango.no/gusfalk<br />

ww<br />

Din beste kilde til antioxidanter.<br />

<br />

<br />

<br />

Stadig fl ere eldre<br />

Folk i Norge lever lenger enn tidligere<br />

antatt. Der<strong>for</strong> oppjusterer Statistisk Sentralbyrå<br />

antall alderspensjonister kraftig<br />

i sine nye befolkningsfremskrivninger. I<br />

de nye prognosene anslår byrået at det<br />

kan bli 1,521 millioner personer over 67<br />

år i 2060. Dette er en oppjustering <strong>på</strong><br />

nesten 15 prosent eller nesten 2000 000<br />

personer. Lengre <strong>for</strong>ventet levealder er<br />

hovedgrunnen til at byrået oppjusterer<br />

anslagene. Levealderen vil i så all øke<br />

til mellom 84,0 og 87,9 år <strong>for</strong> menn og<br />

mellom 87,7 og 92,7 år <strong>for</strong> kvinner i 2060.<br />

Norges samlede folketall vil hvis hovedalternativet<br />

slår til, stige fra 4,7 millioner<br />

innbyggere til nesten 6,9 millioner.<br />

Pensjonsre<strong>for</strong>men<br />

Nå haster det med å komme <strong>på</strong> banen i<br />

<strong>for</strong>hold til ny Pensjonslov, <strong>for</strong> det gir drastisk<br />

<strong>for</strong>verring av pensjonistenes betingelser,<br />

i ”verdens rikeste land”!<br />

FS - Mottatt som e-post<br />

Svar: <strong>Seniorsaken</strong> har utredet pensjonssystemet<br />

og tatt kontakt med de politiske<br />

partier. Se artikkel i dette nummer av<br />

Senior. Red.<br />

barn, så hvor<strong>for</strong> ikke en TV-kanal som<br />

kun er beregnet <strong>på</strong> oss.<br />

Min bønn er: Vi trenger en Senior-TVkanal.<br />

Ann-Mari Steen - Mottatt som e-post


Spennende tematurer


Side 26 LESERINNLEGG<br />

Leserinnlegg<br />

”Vinterturist i syden”<br />

g jer godt <strong>for</strong> helsa<br />

Etter mange års lidingar av artrose (12<br />

operasjonar, Fibromyalgi, osteoporose<br />

og <strong>for</strong>døyingsproblem), måtte eg prøve<br />

noko anna. Fleire gongar har eg søkt om<br />

å få vera med <strong>på</strong> behandlingsreiser, men<br />

fått avslag <strong>for</strong>di eg ikkje har infl amatorisk<br />

reumatisme. Å få plass <strong>på</strong> sjuke– og<br />

eldreheimen i heimbygda nyttar ikke <strong>på</strong><br />

grunn av at kapasiteten er heilt sprengt.<br />

Då var det å prøve med vinteropphold<br />

i ”syden”. Valget fall <strong>på</strong> Kypros etter å<br />

ha prøvt andre stader. Der er det stabilt<br />

klima med mykje sol. Sjølv om det er<br />

ein del vind, så er han som regel sjeldan<br />

kald. Ein kan også gå utan å frykte snø<br />

og is <strong>på</strong> vegane. Dette har hatt veldig<br />

mykje å seie <strong>for</strong> helsa mi. I Norges land<br />

er det få stader ein kan gå ut trygt om<br />

vinteren <strong>for</strong> fall og beinbrot. Doktorhjelp<br />

Dette er <strong>Seniorsaken</strong>s<br />

SOS-telefon:<br />

får ein også så <strong>for</strong>t ein treng det samt<br />

sjukehusopphold dersom det må til.<br />

Hadde eg vori yngre skulle eg ha busett<br />

meg her. Positivt er det og at fl eire kan<br />

<strong>for</strong>telja om mindre utlegg til smertestillande<br />

og annan medisin. Men det er ikkje<br />

stønad å få til slike reiser eller opphald<br />

sjølv om staten sparar mange penger <strong>på</strong><br />

at vi er bur her. Eg brukar pensjonen min<br />

<strong>på</strong> dette og er heldig som kan det. Dette<br />

er spredde tankar frå eit solrikt klima av<br />

ei takksam kone frå kalde nord. Skulle<br />

ynskje at <strong>for</strong>holda kan bli godkjende og<br />

lagt til rette slik at mange mange fl eire<br />

av mine lidingsfeller kan få godt av slike<br />

opphald!.<br />

Agnes Langleite, Kypros<br />

Tjenesten ble opprett <strong>for</strong> at de som opplever omsorgssvikt, blir nektet sykehjemsplass<br />

eller blir utsatt <strong>for</strong> andre overgrep, skal ha noen å ringe til <strong>for</strong> å<br />

få hjelp.<br />

SOS-telefonen har nummer 22 36 43 00, og er åpen hele døgnet, 365 dager<br />

i året. Telefonen er betjent i kontortiden, mens du om kvelden/natten kan<br />

registrere navn og telefonnummer - da vil du bli kontaktet av <strong>Seniorsaken</strong><br />

innen kort tid. Vi vil kontakte sykehjem, kommune eller andre berørte<br />

instanser og tale din sak. I grove tilfeller vil vi også<br />

in<strong>for</strong>mere politikere, og med din tillatelse, også media.<br />

AFP <strong>for</strong> alle!<br />

AFP-spørsmålet var ett hovedstridstema<br />

i årets tariffoppgjør. Saken har stor aktualitet<br />

<strong>for</strong> svært mange – både de som<br />

allerede er i 60-årene og de som kan<br />

bli AFP-pensjonister om noen år. Til min<br />

store skuffelser hadde ingen av de store<br />

pensjonistorganisasjonene ett eneste<br />

hovedoppslag om AFP-striden – eller én<br />

eneste kommentar til utfallet. Det største<br />

politiske stridsspørsmålet <strong>på</strong> fl ere år av<br />

svært stor betydning <strong>for</strong> mange eldre var<br />

simpelthen ikke-eksisterende som hovedoppslag<br />

<strong>på</strong> hjemmesidene! Skal organisasjonene<br />

bli relevante <strong>for</strong> oss eldre, må<br />

de også selv være aktuelle.<br />

Sverre Røed-Larsen<br />

Mottatt som e-post<br />

Svar: <strong>Seniorsaken</strong> har i aller høyeste<br />

grad engasjert seg i spørsmålet etter en<br />

grundig utredning. Se dette nummer av<br />

Senior og hjemmesiden. Red.


POLITIKK


HØSTCRUISE MED<br />

1½ DAG PÅ ISLAND<br />

Følg l i ddine<br />

f<strong>for</strong>fedres f d ffotspor<br />

og opplev l Norröna,<br />

Færøyene og Island <strong>på</strong> fantastisk høstcruise med<br />

<strong>Seniorsaken</strong>. Avreise 21. september. Da får du 6<br />

dagers cruise fra søndag til fredag med halvannen<br />

dag <strong>på</strong> Island og 2 x ½ dag <strong>på</strong> Fær øyene. Egen<br />

reiseleder og buss <strong>på</strong> hele turen, måltider og utfl<br />

ukt er.<br />

PRIS PER PERSON FRA KR. 6.085,-<br />

Tillegg: kr. 1.050,- <strong>for</strong> enkeltlugar. Tillegg: Utvendig lugar kr. 605,-<br />

Påmelding og fl ere opplysninger hos:<br />

FERIESPESIALISTEN · TEL 61 29 26 55<br />

FÆRØYENE · SHETLAND<br />

ISLAND · SKOTTLAND<br />

DANMARK · CRUISE<br />

WWW.SMYRIL-LINE.NO<br />

Helsereiser til<br />

Gran Canaria<br />

Det Skandinaviske Fysikalske Institutt<br />

Gratis fysikalsk behandling<br />

mot godkjent rekvisisjon<br />

Varmebasseng 34 °C<br />

Varmebasseng 34 °C.<br />

Varmebasseng Noe ledig i vinter. 34 °C<br />

Noe ledig i vinter.<br />

3-roms Priseks. - 1. leilighet mars 2 uker <strong>for</strong><br />

Priseks. kr inntil 10.195,- 4 24.nov personer pr. person. 2 uker<br />

kr kr 2.200,- 7.595,- pr. person. uke fra<br />

19. april - 1. oktober.<br />

Fly Ta kommer kontakt i tillegg.<br />

<strong>for</strong><br />

GODE TILBUD<br />

andre I JULA! tilbud.<br />

For nærmere in<strong>for</strong>masjon og brosjyre, kontakt:<br />

AB Kontorservice, Postboks 718, 1733 Hafslundsøy<br />

Tlf. 69 83 64 80 – mandag / fredag 09.30 – 13.30<br />

Faks 69 83 65 75 www.cefi.net


Høyoktan og antioksidanter<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s mann i Hønefoss heter Gustaf Falk-Svensen men vi kaller ham bare SuperGustaf. Han<br />

er opptatt av rettferdighet og omsorg <strong>for</strong> sine medmennesker og engasjert i seniorpolitikk, men har<br />

også tid til gamle motorsykler og mye annet som ruller og svever. Selv går han <strong>på</strong> antioksidanter.<br />

10 ganger mer<br />

antioksidanter enn blåbær!<br />

Gustaf Falk-Svensen er med i et nettverk, som importerer og selger Xango juice fra<br />

USA og synes at den gjør underverker med kroppen. Der<strong>for</strong> anbefaler han fruktsaften,<br />

som inneholder ti ganger så mye antioksidanter enn blåbær til alle han kjenner.<br />

Cellene i kroppen angripes hele tiden av de såkalte ”frie radikaler”, som <strong>for</strong>årsaker<br />

aldring og gjør oss mottagelige <strong>for</strong> sykdom. Antioksidanter er vårt middel til å styrke<br />

cellene. Et normalt kosthold inneholder ikke nødvendigvis tilstrekkelig med antioksidanter,<br />

der<strong>for</strong> bør vi <strong>for</strong>søke å fi nne frem til mat med særlig stor konsentrasjon av<br />

antioksidanter. Det er rødvin, kaffe, grønn te, mørk sjokolade, brokkoli og blåbær,<br />

<strong>for</strong> å nevne noe. - Den sterkeste konsentrasjonen av antioksidanter fi nner vi imidlertid<br />

i mangostan-frukten, som Xango juicen er laget av, bedyrer Gustaf Falk-Svensen.<br />

Nå inviterer han andre seniorer til å abonnere <strong>på</strong> Xango og nyte godt av den gode<br />

virkningen. Er du interessert, har SuperGustaf telefon 90 69 59 32.<br />

Tekst og foto: Dag Bredal og<br />

Tore Henning Larsen<br />

SuperGustaf kjører førkrigs BMW<br />

motorsykkel med sidevogn, fl yr modellfl y,<br />

og fi sker ørret i Valdres. Nylig brakk han<br />

armen, og kjørte selv til sykehuset. Dagen<br />

etter at han solgte sitt agenturfi rma,<br />

startet han <strong>på</strong> nytt. Nå som superselger<br />

av Xango juice, den eneste fruktsaften<br />

som inneholder xantoner. - Vi kommer til<br />

å ta knekken <strong>på</strong> Oljefondet, sier Super-<br />

Gustaf, - Vi kommer til å leve til vi er 130.<br />

HØYOKTAN OG ANTIOKSIDANTER Side 29


Side 30 FERIEAVVIKLING Vanskelig<br />

ferieavvikling<br />

ved sykehjemmene?<br />

-Ikke i Bykle kommune!<br />

Bykle kommune øker bemanningen ved sykehjemmene i sommermånedene.<br />

Målet er at også de eldre skal kunne ta del i sommerens<br />

gleder, samtidig med at det faste personalet styrker seg til<br />

<strong>for</strong>nyet innsats.<br />

Norske kommuner og fylkeskommuner<br />

har store problemer med å fi nne avløsere<br />

og vikarer i sommermånedene. Følgelig<br />

er sykehjem og sykehus ofte underbemannet,<br />

noe som kan gjøre sommermånedene<br />

triste <strong>for</strong> sykehjemsbeboere<br />

og direkte farlige <strong>for</strong> sykehuspasienter.<br />

Slik er det ikke i Bykle kommune. Vidar<br />

Johnsen er tjenesteleder <strong>for</strong> pleie- og<br />

hjelpetjenesten i kommunen. For å sikre<br />

seg kvalifi serte avløsere har han gjennom<br />

annonser i Fædrelandsvennen, Agderposten<br />

og Setesdølen gitt et skikkelig<br />

jobbtilbud til arbeidsvillige sykepleiere<br />

og hjelpepleiere. Vikarer som kommer til<br />

Bykle i sommer vil kunne regne med lønn<br />

etter høyeste ansinitetsnivå. Den som i tillegg<br />

<strong>for</strong>plikter seg til å tjenestegjøre i seks<br />

uker i sammenheng, får ytterligere 1000<br />

kroner i uken. Utenbysboende vil også<br />

få tildelt gratis bolig. Slikt blir det mye<br />

PR av både lokalt og i riksmedia. Bykle<br />

kommune fi kk raskt 30 gode søknader<br />

og har dermed skaffet seg nødvendig<br />

fagpersonell.<br />

Ekstra stort personale<br />

om sommeren<br />

Som om ikke det var nok, engasjerer<br />

også kommunen et stort antall unge<br />

mennesker som<br />

vikarer hver som-<br />

mer. Realiteten er<br />

at kommunen har<br />

et større personale<br />

<strong>på</strong> post om sommeren<br />

enn ellers i<br />

året. – Vår politikk<br />

er at også de eldre<br />

skal få nyte sommeren<br />

i fullt monn,<br />

sier Vidar Johnsen.<br />

Der<strong>for</strong> planlegger<br />

vi <strong>for</strong> å kunne gi<br />

sykehjemsbeboerne<br />

både økt<br />

oppmerksomhet<br />

og et bedre innhold<br />

i hverdagen om<br />

sommeren.<br />

Tjenesteleder<br />

Vidar Johnsen i<br />

Bykle kommune<br />

mener at sommeren<br />

må nytes i<br />

fullt monn, også<br />

av beboerne ved<br />

sykehjemmene.<br />

Rundhåndetheten gir resultater. Ikke bare<br />

er det fi nt å bli gammel i Bykle. Mange<br />

fl inke fagfolk trekkes til kommunen som<br />

sommervikarer, <strong>for</strong> senere å bli fast og<br />

blir senere ansatt. Fasiten er at beboerne<br />

ved sykehjemmet i Bykle har en sommer<br />

å se frem til.<br />

Trivselsreiser<br />

Trivselsreiser høst/vinter 08 til<br />

Kypros, Mallorca og Lanzarote<br />

Bli med <strong>på</strong> høstens/vinterens populære trivsels-<br />

reiser til Kypros, Mallorca eller Lanzarote. Vi flyr<br />

fra Bergen, Kristiansand, Torp, Trondheim og Oslo.<br />

Du får alltid:<br />

Hjelp med bagasjen hvis du ønsker<br />

Et fullspekket aktivitetsprogram<br />

Erfarne reiseledere.<br />

Kontakt oss <strong>for</strong> bestilling!<br />

fra 5445,-<br />

29/11 2 uker, Lanzarote,<br />

fra Bergen, Leil. Gaviotas<br />

www.vitaltour.no tlf 56 57 47 50


Seniorer viser vei<br />

- <strong>på</strong> sykehuset<br />

Klinikkvertene <strong>på</strong> Sykehuset Levanger er <strong>for</strong> lengst blitt pasientenes beste venner. Ti kvinnelige<br />

seniorer stiller opp og loser pasientene dit de skal, og gjør en frivillig innsats som virkelig blir<br />

verdsatt og lagt merke til.<br />

Tekst og foto: Steinar Eggen<br />

”De røde englene” blir de kalt, de fl otte<br />

kvinnene som stiller opp som pasientverter<br />

ved det største sykehuset i Nord-<br />

Trøndelag. Tilnavnet har de fått <strong>på</strong> grunn<br />

av de røde jakkene de bærer, men også<br />

<strong>for</strong>di de ganske enkelt er noen levende<br />

solstråler. Helt siden 1992 har pensjonister<br />

og uføretrygdede stilt opp gratis<br />

som klinikkverter, <strong>for</strong> å gi pasientene ved<br />

Sykehuset Levanger guiding, assistanse<br />

eller rett og slett bare en kaffekopp mens<br />

de venter <strong>på</strong> undersøkelse eller behandling.<br />

Enestående tilbud<br />

Vertene henter rullestoler til pasienter<br />

som trenger det, skaffe kølapper, viser<br />

pasientene hvor de skal i vrimmelen av<br />

sykehuskorridorer, og frem<strong>for</strong> alt: De tar<br />

imot pasientene med et smil, en hyggelig<br />

prat og en ofte særdeles nyttig klapp <strong>på</strong><br />

skulderen.<br />

- Vertinnene er sykehusets ansikt utad,<br />

og jeg kan knapt få fullrost den jobben<br />

de gjør. Med denne ordningen har vi<br />

skapt en spesiell <strong>for</strong>m <strong>for</strong> pasientservice,<br />

som også andre har lagt merke til og vil<br />

kopiere, sier seksjonsleder Stig Lundhaug<br />

ved rehabiliteringsavdelingen ved<br />

Sykehuset Levanger.<br />

- Det er veldig givende å være til glede<br />

<strong>for</strong> andre. Jeg skal ikke komme og si at<br />

det å være klinikkvert er som et kall, men<br />

vi får betalt i <strong>for</strong>m av takknemlige pasienter,<br />

som setter pris <strong>på</strong> at vi er her, sier<br />

Hilde Hjelde fra Frosta, som er en av de ti<br />

senior-kvinnene som deler <strong>på</strong> vaktene.<br />

A-hus adopterer ordningen<br />

Hver av dem går som vert en dag i<br />

ukene, og det er til enhver tid to vakter<br />

som tar imot pasientene ved inngangen til<br />

sykehuset. Om man er i tvil om hvor man<br />

skal av et utall av poster og avdelinger,<br />

sørger vertene <strong>for</strong> at man kommer riktig<br />

frem. Nå kommer utsendinger fra mange<br />

andre sykehus til Levanger <strong>for</strong> å lære om<br />

servicetilbudet utenom det vanlige:<br />

-Vi er kjempeimponert. Det<br />

er helt fantastisk å se hvordan<br />

pasientvertene fungerer<br />

i Levanger. Nettopp det<br />

understreker pasientene<br />

vi har snakket med her<br />

oppe, så vårt krystallklare<br />

mål er å få til noe<br />

tilsvarende. Vi vil starte en<br />

tilsvarende vertsordning<br />

<strong>på</strong> den nye poliklinikken<br />

vår, sier seksjonsleder Lise<br />

Langdal ved Akershus universitetssykehus<br />

(A-hus).<br />

I Levanger er altså driften<br />

utelukkende basert <strong>på</strong><br />

frivillighet. Flere av vertene<br />

er pensjonerte ansatte<br />

ved sykehuset, og som<br />

<strong>for</strong>tsatt har utbytte av å<br />

vanke der. Foreløpig er det<br />

bare kvinner som stiller<br />

opp, kanskje ikke så merkelig når vi vet<br />

hvordan kvinner og menn i ulik grad blir<br />

tiltrukket av omsorgstjenester.<br />

-Vi skulle veldig gjerne hatt noen menn i<br />

teamet, <strong>for</strong> det kan være fysisk krevende<br />

å trille folk i rullestol utendørs nå i vinterhalvåret,<br />

lyder det fra noen av de røde<br />

englene.<br />

RØDE ENGLER: Ruth Skauge (t.v.) og Hilde Hjelde er<br />

to av de kvinnelige seniorene som gratis stiller opp<br />

som klinikkvertskap ved Sykehuset Levanger.<br />

SENIORER VISER VEI PÅ SYKEHUSET Side 31


Side 32 GÅTT UT PÅ DATO?<br />

Tekst: Merethe Kvikne<br />

Foto: Tore Henning Larsen<br />

”Den perfekte sønn” viser deg veien til en<br />

morsommere hverdag. Siden januar 2003<br />

har ”han” arrangert seksukers semestre<br />

hver syvende uke <strong>for</strong> dataintereserte.<br />

Åstedet er Holmenveien <strong>på</strong> Vinderen.<br />

Kursene er tilrettelagt <strong>for</strong> grønnskollinger,<br />

så vel som <strong>for</strong> dem som har jobbet med<br />

pc en stund. Kanskje du – i likhet med<br />

denne journalisten – har hatt kolleger å tilkalle<br />

når problemer har oppstått? Så skal<br />

du etablere deg hjemme, du har ingen<br />

å skrike etter og må ordne opp selv. Da<br />

trengs det oppfriskning og nytt <strong>på</strong>fyll...<br />

”Den perfekte sønn” arrangerer syv<br />

<strong>for</strong>skjellige kurs seks ganger i året.<br />

Sjefen, Henrik Grann, og hans medarbeidere,<br />

Tore og Joachim, overvåker alt som<br />

skjer i elektronikkens vidunderlige verden.<br />

De er <strong>på</strong> hugget hver dag <strong>for</strong> å bli 100 %<br />

oppdatert om den rivende utviklingen.<br />

Kursene er ment å bli som en platt<strong>for</strong>m<br />

<strong>for</strong> oss elever – vårt trygge utgangspunkt<br />

<strong>for</strong> rakettreisen ut i det elektroniske<br />

univers. ”Den perfekte sønn” har så langt<br />

loset fl ere tusen elever av gårde.<br />

Trygghet er et nøkkelord innen opplæringen.<br />

De fl este er veldig redde <strong>for</strong> å gjøre<br />

feil, <strong>for</strong> at maskinen skal låse seg eller<br />

viktige dokumenter <strong>for</strong>svinne. I starten<br />

kom folk til kursene av ren nysgjerrighet.<br />

De syntes alt vedrørende data virket<br />

spennende og morsomt. I dag kommer<br />

de <strong>for</strong>di de ser det som en dyd av<br />

Gått ut <strong>på</strong> dato?<br />

Nei, ikke med data!<br />

På Olav Selvaags gamle eiendom i Oslo møtes lærelystne,<br />

vitebegjærlige folk som ikke vil akterutseiles. De ønsker –<br />

ofte inspirert av barnebarna – å være med og øse av den<br />

kilden til berikelse Internett og e-post er.<br />

nødvendighet. Teknikken har langt <strong>på</strong> vei<br />

gjort seg uunnværlig i vårt hverdagsliv –<br />

som leksikon, verktøy, kommunikasjonsmiddel<br />

og underholdningstilbud, <strong>for</strong> bare<br />

å nevne noe. Henrik, Tore og Joachim var<br />

i sin tid klassekamerater. Nå har de stor<br />

moro av å ha hatt fl ere gamle lærere – og<br />

sin gamle rektor – som elever…<br />

Fire-fem av de syv kursene egner seg<br />

best <strong>for</strong> de fl este av oss. To av dem er <strong>for</strong><br />

folk som har gått noen runder hos ”Den<br />

perfekte sønn” allerede. Bildebehandlingskurset<br />

er <strong>for</strong> eksempel det vanskeligste<br />

og anbefales ikke vanlige brukere før<br />

de er blitt veldig trygge <strong>for</strong>an skjermen.<br />

1. Grunnkurs: Myk innføring i bruk av<br />

datamaskin, Internett og e-post. Her<br />

presenterer Windows-grensesnittet (”hva<br />

er hva” <strong>på</strong> skjermen, skjermelementenes<br />

funksjoner), du gjennomgår grunnleggende<br />

tekstredigering, og lærer prinsippene<br />

<strong>for</strong> å søke in<strong>for</strong>masjon <strong>på</strong> internett.<br />

Dessuten lærer du å bruke e-post fra<br />

grunnen av. Dette er kurset <strong>for</strong> nybegynnere<br />

og de med minimal dataerfaring.<br />

Temaer: Klikketeknikk, tastatur, hva som<br />

er hva <strong>på</strong> skjermen, Windows-grensesnittet,<br />

grunnleggende tekstredigering,<br />

innføring i bruk av internett, opplæring i<br />

riktig søk <strong>på</strong> nettet og innføring i bruk av<br />

e-post.<br />

2. Videregående kurs: Mer praktisk og<br />

avansert bruk av emner som gjennomgås<br />

<strong>på</strong> det første kurset, pluss nytt stoff.<br />

Her kreves det at du har kunnskaper<br />

som tilsvarer dem man tilegner seg <strong>på</strong><br />

grunnkurset.<br />

Temaer: Bli mer avansert i bruk av e-post,<br />

mer effektiv navigering <strong>på</strong> Internett,<br />

bestilling av fl ybilletter, CD-brenning,<br />

nødvendig vedlikehold av pc-en og<br />

grundigere øvelse i tekstredigering mm.<br />

3 Repetisjon- og oppfriskningskurs:<br />

Dette er <strong>for</strong> deg som føler at du har hatt<br />

<strong>for</strong> liten tid til å øve deg i løpet av de<br />

innledende leksjonene (dvs. ovennevnte<br />

grunn- og videregående kurs), eller som<br />

føler du har ”glemt alt”. Vi repeterer og<br />

blir sikrere innen<strong>for</strong> de viktigste emnene.<br />

Etter dette kurset har du lært ”litt om alt”<br />

som er verdt å kunne, når det gjelder<br />

grunnleggende bruk av PC og Internett.<br />

4. Kurs i tekstbehandlingsprogrammet<br />

WORD: Innføring i bruk<br />

av tekstbehandlings¬programmet Word,<br />

med vekt <strong>på</strong> å bruke Word kreativt --<br />

lage spennende dokumenter med bruk<br />

av bilder o.l. Kurset <strong>for</strong>utsetter at du har<br />

kunnskaper som tilsvarer dem du får om<br />

tekstredigering <strong>på</strong> grunnkurset og det<br />

videregående kurset. Du kan bruke alle<br />

versjoner av Word, unntatt Word 2007,<br />

som er helt annerledes enn <strong>for</strong>gjengerne.<br />

Egne kurs <strong>for</strong> 2007-versjonen vil bli satt<br />

opp senere.<br />

Temaer: Presentasjon av programvinduet,<br />

sette inn bilder i dokumenter med mange<br />

variasjoner og muligheter, bruk av tabeller,<br />

spalter, tegning, brevmaler m.m.


5. Internett: Alle kursene har innslag<br />

om bruk av internett, men her er det<br />

sterkest fokus <strong>på</strong> aktiv bruk av Internett<br />

og de mange ulike tjenestene nettet tilbyr.<br />

Kurset bygger <strong>på</strong> basiskunnskapen du<br />

allerede har tilegnet deg ved bruk av<br />

Internett fra grunnkurs og videregående<br />

kurs.<br />

Temaer er bl.a: Mer om nettsøk, nett-TV,<br />

netthandel, nettsikkerhet m.m.<br />

6. KLK Workshop: Dette er et slags<br />

repetisjonskurs <strong>for</strong> de ”KjempeLangt-<br />

Komne”. Tilbudet er myntet <strong>på</strong> dem som<br />

har gått alle kursene, <strong>for</strong> her er det høyt<br />

faglig nivå både hva gjelder spørsmål og<br />

svar. Deltakerne er i stor grad med <strong>på</strong> å<br />

<strong>for</strong>me innholdet, det hentes inn temaer<br />

fra alle tidligere, fullførte kurs, det repeteres,<br />

og man går videre og ut<strong>for</strong>sker nye<br />

temaer.<br />

7. Digital bildebehandling: Stadig<br />

fl ere skaffer seg digitalkamera eller<br />

bildeskanner. Her lærer du hvordan du<br />

kan bruke et bildebehandlingsprogram<br />

<strong>for</strong> å redigere og bearbeide bildene<br />

dine, og skrive dem ut med profesjonell<br />

kvalitet. NB! Dette kurset er krevende og<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<strong>for</strong>utsetter at du har lengre fartstid <strong>for</strong>an<br />

PC-skjermen enn de øvrige kursene gjør.<br />

Du er helt nødt til å sette av god tid til<br />

hjemmearbeid mellom leksjonene, og du<br />

må ha gode ferdigheter i bruk av musen.<br />

Å lære å mestre dette faget er til gjengjeld<br />

fantastisk moro. Timene fl yr når du først<br />

kommer i gang... Arbeidet krever en nyere<br />

og kraftig maskin. Du må dessuten sette<br />

av ca. 1000 kroner til innkjøp av programvare<br />

<strong>for</strong> å få full glede av opplæringen.<br />

Velg det kurset du mener passer best <strong>for</strong><br />

å dekke dine behov. Hvert kurs koster<br />

1850 kroner, <strong>på</strong> kjøpet får du – om du<br />

skulle miste en time, eller ikke får med<br />

deg all in<strong>for</strong>masjonen <strong>på</strong> én gang – fl ere<br />

ukentlige supporttimer. De er gratis så<br />

lenge du går <strong>på</strong> kurs hos ”Den perfekte<br />

sønn”. I tillegg til seksukers-kursene tilbys<br />

det til tider også mindre seminarer som<br />

går over en til to kvelder i uken.<br />

Du innser <strong>for</strong>t at dagliglivet blir mye<br />

enklere når du behersker bruk av pc. Du<br />

kan ringe gratis verden over, få svar <strong>på</strong><br />

e-post til Argentina i løpet av minutter,<br />

ha videomøter med dine kjære som er i<br />

TLF. 62 52 00 20<br />

www.eurobuss.no<br />

BUSS FLY&BUSS FLY ELVECRUISE<br />

New Zealand, betale regninger og ikke<br />

minst handle <strong>på</strong> Internett. Der fi nner du<br />

ting som ellers ikke er å få tak i. Du kan<br />

søke etter oppdatert in<strong>for</strong>masjon i alle<br />

store leksika og registre osv., lese all<br />

verdens aviser og magasiner – kort sagt:<br />

Verden kommer hjem til deg med noen<br />

tastetrykk.<br />

Data er svaret <strong>for</strong> alle dem som ikke orker<br />

følelsen av å være gått ut <strong>på</strong> dato. Og nye<br />

kurs er <strong>på</strong> trappene, ”Den perfekte sønn”<br />

ser klart at opplæringsbehovet øker, nye<br />

emner som pirrer folks nysgjerrighet dukker<br />

opp i ett sett. For eksempel snuses<br />

det <strong>på</strong> å lage kurs med slekts<strong>for</strong>skning<br />

som hovedtema. Det opptar mange som<br />

har levd en stund.<br />

Men hva er <strong>for</strong>skjellen <strong>på</strong> en pc og en<br />

mac? Hva skal jeg velge? Det tar det<br />

alt<strong>for</strong> mye tid og plass å <strong>for</strong>klare og<br />

<strong>for</strong>stå, får jeg vite. De er til hver sin bruk –<br />

akkurat som vaskemaskinen og oppvaskmaskinen…<br />

For mer in<strong>for</strong>masjon ring 46433303 eller<br />

92044626. Den som vil kan også gå inn<br />

<strong>på</strong> www.klasserom.com<br />

TLF. 55 21 04 50<br />

www.runway.no<br />

1983<br />

2008<br />

GÅTT UT PÅ DATO? Side 33


5. Internett: Alle kursene har innslag<br />

om bruk av internett, men her er det<br />

sterkest fokus <strong>på</strong> aktiv bruk av Internett<br />

og de mange ulike tjenestene nettet tilbyr.<br />

Kurset bygger <strong>på</strong> basiskunnskapen du<br />

allerede har tilegnet deg ved bruk av<br />

Internett fra grunnkurs og videregående<br />

kurs.<br />

Temaer er bl.a: Mer om nettsøk, nett-TV,<br />

netthandel, nettsikkerhet m.m.<br />

6. KLK Workshop: Dette er et slags<br />

repetisjonskurs <strong>for</strong> de ”KjempeLangt-<br />

Komne”. Tilbudet er myntet <strong>på</strong> dem som<br />

har gått alle kursene, <strong>for</strong> her er det høyt<br />

faglig nivå både hva gjelder spørsmål og<br />

svar. Deltakerne er i stor grad med <strong>på</strong> å<br />

<strong>for</strong>me innholdet, det hentes inn temaer<br />

fra alle tidligere, fullførte kurs, det repeteres,<br />

og man går videre og ut<strong>for</strong>sker nye<br />

temaer.<br />

7. Digital bildebehandling: Stadig<br />

fl ere skaffer seg digitalkamera eller<br />

bildeskanner. Her lærer du hvordan du<br />

kan bruke et bildebehandlingsprogram<br />

<strong>for</strong> å redigere og bearbeide bildene<br />

dine, og skrive dem ut med profesjonell<br />

kvalitet. NB! Dette kurset er krevende og<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<br />

<strong>for</strong>utsetter at du har lengre fartstid <strong>for</strong>an<br />

PC-skjermen enn de øvrige kursene gjør.<br />

Du er helt nødt til å sette av god tid til<br />

hjemmearbeid mellom leksjonene, og du<br />

må ha gode ferdigheter i bruk av musen.<br />

Å lære å mestre dette faget er til gjengjeld<br />

fantastisk moro. Timene fl yr når du først<br />

kommer i gang... Arbeidet krever en nyere<br />

og kraftig maskin. Du må dessuten sette<br />

av ca. 1000 kroner til innkjøp av programvare<br />

<strong>for</strong> å få full glede av opplæringen.<br />

Velg det kurset du mener passer best <strong>for</strong><br />

å dekke dine behov. Hvert kurs koster<br />

1850 kroner, <strong>på</strong> kjøpet får du – om du<br />

skulle miste en time, eller ikke får med<br />

deg all in<strong>for</strong>masjonen <strong>på</strong> én gang – fl ere<br />

ukentlige supporttimer. De er gratis så<br />

lenge du går <strong>på</strong> kurs hos ”Den perfekte<br />

sønn”. I tillegg til seksukers-kursene tilbys<br />

det til tider også mindre seminarer som<br />

går over en til to kvelder i uken.<br />

Du innser <strong>for</strong>t at dagliglivet blir mye<br />

enklere når du behersker bruk av pc. Du<br />

kan ringe gratis verden over, få svar <strong>på</strong><br />

e-post til Argentina i løpet av minutter,<br />

ha videomøter med dine kjære som er i<br />

TLF. 62 52 00 20<br />

www.eurobuss.no<br />

BUSS FLY&BUSS FLY ELVECRUISE<br />

New Zealand, betale regninger og ikke<br />

minst handle <strong>på</strong> Internett. Der fi nner du<br />

ting som ellers ikke er å få tak i. Du kan<br />

søke etter oppdatert in<strong>for</strong>masjon i alle<br />

store leksika og registre osv., lese all<br />

verdens aviser og magasiner – kort sagt:<br />

Verden kommer hjem til deg med noen<br />

tastetrykk.<br />

Data er svaret <strong>for</strong> alle dem som ikke orker<br />

følelsen av å være gått ut <strong>på</strong> dato. Og nye<br />

kurs er <strong>på</strong> trappene, ”Den perfekte sønn”<br />

ser klart at opplæringsbehovet øker, nye<br />

emner som pirrer folks nysgjerrighet dukker<br />

opp i ett sett. For eksempel snuses<br />

det <strong>på</strong> å lage kurs med slekts<strong>for</strong>skning<br />

som hovedtema. Det opptar mange som<br />

har levd en stund.<br />

Men hva er <strong>for</strong>skjellen <strong>på</strong> en pc og en<br />

mac? Hva skal jeg velge? Det tar det<br />

alt<strong>for</strong> mye tid og plass å <strong>for</strong>klare og<br />

<strong>for</strong>stå, får jeg vite. De er til hver sin bruk –<br />

akkurat som vaskemaskinen og oppvaskmaskinen…<br />

For mer in<strong>for</strong>masjon ring 46433303 eller<br />

92044626. Den som vil kan også gå inn<br />

<strong>på</strong> www.klasserom.com<br />

TLF. 55 21 04 50<br />

www.runway.no<br />

1983<br />

2008<br />

GÅTT UT PÅ DATO? Side 33


DE ELDRE I FREMTIDENS<br />

TROLLSPEIL<br />

Jeg har i denne spalte ofte sitert tyske<br />

<strong>for</strong>fattere og spaltister. Hvor<strong>for</strong>, spør en av<br />

mine lesere. Det er <strong>for</strong>di Tyskland er det<br />

europeiske land der den demografi ske<br />

utvikling og de eldres situasjon i fremtiden<br />

diskuteres med størst kunnskap og ærlighet.<br />

Det kommer ustanselig leseverdige<br />

bøker, og svært ofte blir de bestselgere.<br />

Så stor er interessen. Ingen seriøs tysk<br />

avis eller ukeblad unnlater å ta opp disse<br />

spørsmål, og leserspaltene og nettsidenes<br />

blogger er fulle av interessant stoff som<br />

belyser hvordan de eldre har det idag og<br />

hvordan de vi få det om en generasjon<br />

eller mer. I Tyskland er det ingen skam å bli<br />

eldre. De blir lyttet til i samfunnsdebatten<br />

<strong>på</strong> en helt annen måte enn i Norge. I journalistikken<br />

er det en god blanding av unge<br />

og eldre i motsetning til i Norge der man<br />

helst skal førtidspensjoneres så snart man<br />

har fylt seksti. Resultatene ser vi i mediene<br />

i kunnskapsløshet og manglende språkfølelse.<br />

I NRK-radio var det i sin tid en eldre<br />

medarbeider som hadde som oppgave<br />

å følge sendingene <strong>for</strong> å drive språkrøkt.<br />

Hans kritikk og råd var særdeles verdifullt.<br />

Idag er det ikke plass <strong>for</strong> slike, og resultatet<br />

hører vi daglig.<br />

Bedre i Sverige og Tyskland<br />

Avisene er ikke det spor bedre, og aller<br />

verst er nettsidene rent språklig. Fortjente<br />

eldre medarbeidere som Mette Janson og<br />

Totto Osvold skulle sendes i ”arkivet” før<br />

de egentlig behøvde å gå av med pensjon.<br />

De fi kk ikke oppgaver som stod i <strong>for</strong>hold<br />

til deres kunnskaper og ideer. Her kunne<br />

NRK ha noe å lære av både svensk og<br />

tysk kringkasting. Tilsvarende ser vi i tysk<br />

presse hvordan eldre politikere og journalister<br />

brukes som kommentatorer. Tidligere<br />

<strong>for</strong>bundskansler Helmut Schmidt fi kk et<br />

nytt liv etter politikken da han begynte<br />

å skrive en fast spalte i Die Zeit, der han<br />

<strong>for</strong>øvrig er en av de viktigste støttespillere.<br />

En viktig og alvorlig debatt<br />

Jeg kunne gi mange fl ere eksempler <strong>på</strong><br />

at eldre brukes i Tyskland også etter at<br />

de har passert pensjonsalderen, men det<br />

Gjennom en oldefars briller<br />

Jahn Otto Johansen<br />

var egentlig ikke hovedideen med denne<br />

artikkel. Jeg ville gjøre oppmerksom <strong>på</strong><br />

en debatt som resten av Europa, også vi i<br />

uten<strong>for</strong>landet Norge, kunne ha noe å lære<br />

av. Tyske <strong>for</strong>fattere og debattanter holder<br />

opp et trollspeil <strong>for</strong> oss. Der ser vi noe ganske<br />

annet enn det vi har vendt oss til. Vi<br />

tvinges til et alvor som den demografi ske<br />

utvikling i hele Europa tilsier.<br />

Færre fødes og fl ere eldre<br />

Saken er at det idag er intet europeisk land<br />

som har en så høy fertilitet at folketallet kan<br />

opprettholdes. Og et visst befolkningsnivå<br />

er ifølge de fl est samfunns<strong>for</strong>skere<br />

nødvendig <strong>for</strong> å beholde en økonomi som<br />

garanterer en <strong>for</strong>tsatt velferdsstat, også<br />

<strong>for</strong> de eldre. I Tyskland fødes det bare 1,4<br />

barn pr. kvinne. Det skulle ha vært 2,4.<br />

Immigrasjon løser ikke dette problem, <strong>for</strong><br />

intet europeisk land, ikke engang Tyskland,<br />

har klart å integrere innvandrerne<br />

tilstrekkelig. Fremmedfrykt som følge av<br />

islamittiske provokasjoner og innvandreres<br />

utnyttelse av vår velferdsstat kan utvikle<br />

seg til fremmedhat.<br />

Senior-fattigdom i fremtiden<br />

Resultatet av denne demografi ske utvikling<br />

er at EU-Europa i 2050 kan ha mistet<br />

så mye som 100 millioner innbyggere.<br />

Tyskland har idag 81 millioner. De mest<br />

pessimistiske kalkyler angir 55 millioner <strong>for</strong><br />

2050, de optimistiske opererer med 70, i<br />

alle fall en betydelig nedgang. I fremtidens<br />

Tyskland og i fremtidens Europa vil det<br />

være langt færre i yrkesaktiv alder til å gi<br />

samfunnet de inntekter som sikrer de eldre<br />

leveverdige <strong>for</strong>hold og bevarer velferdsstaten<br />

generelt. De fl este faglige vurderinger<br />

går ut <strong>på</strong> at man i siste halvdel av dette<br />

århundre vil få en senior-fattigdom som<br />

jeg har vært inne <strong>på</strong> før i denne spalte. Det<br />

er naivt å tro at Norge vil unngå det som<br />

de fl este tyske debattanter regner med vil<br />

komme.<br />

Generasjonskrig<br />

Allerede nå ser vi tilløp til en generasjonskrig<br />

i Tyskland. Idag er drøye 20 millioner<br />

pensjonister en meget viktig velgergruppe<br />

i Tyskland, særlig <strong>for</strong> Kristeligdemokratene<br />

(CDU). Hvert annet partimedlem er<br />

pensjonist. CDU må ta over halvparten av<br />

denne aldersgruppe skal de vinne valget<br />

neste år. Det var der<strong>for</strong> <strong>for</strong>bundskansler<br />

Angela Merkel trumfet igjennom en økning<br />

av pensjonene <strong>på</strong> 1,1 prosent, og regjeringspartneren,<br />

sosialdemokratene (SPD),<br />

våget ikke å mukke, til tross <strong>for</strong> at de burde<br />

ha vært <strong>for</strong>pliktet <strong>på</strong> Gerhard Schröders<br />

re<strong>for</strong>mprogram, ”Agenda 2010”. Det tok<br />

blant annet sikte <strong>på</strong> å slanke en velferdsstat<br />

som var blitt så feit at den nesten falt<br />

sammen av egen tyngde. Det omfattet<br />

også pensjonistene som i Tyskland i dag<br />

har det bedre enn noen gang før. Men<br />

ingen vil gi fra seg de <strong>for</strong>deler man har.<br />

Skal det spares inn <strong>på</strong> velferdsstaten, får<br />

andre stramme inn livremmen, ikke vi, er<br />

omkvedet. En ung CDU-politiker <strong>på</strong>pekte<br />

at unge barnefamilier sliter, mens seniorene<br />

aldri har hatt det så bra som nå. Han<br />

kritiserte Merkel <strong>for</strong> å ville øke pensjonene<br />

litt. Det skulle han ikke ha gjort. Seniorene<br />

sa at de ville ta ham allerede under nominasjonsprosessen,<br />

slik at han ikke kom inn<br />

i Forbundsdagen igjen. Ja, han mottok til<br />

og med drapstrusler. Så sinte kan enkelte<br />

bli, selv om dette slett ikke er typisk <strong>for</strong><br />

de tyske seniorer. De fl este er sindige og<br />

hyggelige folk, men de blir arge når noen<br />

vil ta fra dem de <strong>for</strong>deler de mener de har<br />

tilkjempet seg. Også blant sosialdemokratene<br />

ser man tilløp til en slik generasjonskrig.<br />

Hva kan vi i vår norske ”Alice in<br />

Wonderland”-tilværelse lære av dette? Jo,<br />

at de samme problemer også vil melde<br />

seg i et av verdens aller rikeste land. De<br />

kommer <strong>på</strong> grunn av våre olje- og gassinntekter<br />

kanskje senere enn <strong>på</strong> Kontinentet,<br />

men de kommer. Hvor<strong>for</strong> er det ikke da<br />

større interesse <strong>for</strong> disse spørsmål her til<br />

lands? Hvor<strong>for</strong> har vi ikke fått en ærlig og<br />

åpen debatt som bygger <strong>på</strong> kunnskaper<br />

som faktisk er tilgjengelige? Hvor<strong>for</strong> lærer<br />

vi ikke av tyskerne?<br />

KRONIKK Side 35


Svein Oddmund Stolp (66) hadde slitt med muskler og ledd,<br />

i tillegg til ustabilt blodsukker, da han kom over kosttilskuddet<br />

som skulle gjøre det mulig <strong>for</strong> ham å leve et godt og aktivt liv igjen.<br />

Fra å være en aktiv og livsglad person, som brukte fritiden til å<br />

bygge båter og biler, ble hverdagen vond og preget av tretthet.<br />

Han hadde tidligere prøvd ”alt” <strong>for</strong> å bli kvitt plagene som tok<br />

både overskudd og nattesøvn fra ham. Så begynte han med VitaePro.<br />

”Det første jeg merket var at jeg opplevde en positiv effekt <strong>på</strong><br />

blodsukkeret. I tillegg følte jeg meg mye bedre og plagene i skuldrene<br />

og brystkassen ble gradvis borte. Nå kan jeg igjen leve et aktivt liv!<br />

Ja takk, jeg vil bestille VitaePro <strong>for</strong> halv pris kr 123,50<br />

(+ <strong>for</strong>sendelse kr 39,50). Jeg vil deretter få tilsendt VitaePro som dekker dagsbehovet<br />

i 2 måneder, direkte hjem i postkassen annenhver måned <strong>for</strong> kr 247,-<br />

(+ <strong>for</strong>sendelse kr 39,50). Jeg kan ta pause eller stoppe abonnementet når jeg ønsker.<br />

Jeg vil motta skrittelleren <strong>for</strong> kr 0,- i min andre <strong>for</strong>sendelse.<br />

NAVN:<br />

ADRESSE:<br />

POSTNR:/STED:<br />

TLF.:<br />

“Hjemme hos oss<br />

tar alleVitaePro<br />

hver dag”.<br />

Hilde Gjermundshaug<br />

Pedersen, VM-vinner og<br />

OL-medaljør <strong>på</strong> ski.<br />

”Som en del av et sunt kosthold<br />

er det viktig <strong>for</strong> meg å få tilskudd<br />

av antioksidanter. Der<strong>for</strong> tar jeg<br />

og min familie VitaePro hver dag”.<br />

Unngå <strong>for</strong>dyrende<br />

mellomledd, bestill<br />

direkte fra produsent:<br />

VitaeLab AS,<br />

Enebakkv. 117, 0680 Oslo<br />

Kundeservice:<br />

Man.-fre.: 08.30-16.30<br />

Telefon: 815 69 060<br />

Medlem av Bransjerådet <strong>for</strong> naturmidler<br />

BRUK BLOKKBOKSTAVER<br />

Underskrift av person over 18 år<br />

senior<br />

Verdi kr 199,-<br />

For deg kr 0,-<br />

ABONNEMENTSGAVE<br />

Få tilsendt denne skrittelleren.<br />

Du kan måle antall skritt, avstand<br />

og kalori<strong>for</strong>bruk. Gaven blir sendt<br />

med din andre <strong>for</strong>sendelse.<br />

Les mer og bestill <strong>på</strong>:<br />

www.vitaepro.no<br />

Bestill med SMS, Send: Helse 17 til 2007<br />

VitaeLab AS<br />

Svarsending 3190<br />

0092 Oslo<br />

ANNONSE<br />

SYN OG ANTIOKSIDANTER<br />

Svekket skarpsyn<br />

Den sentrale delen av netthinnen<br />

kalles macula og er den delen av<br />

øyet som sørger <strong>for</strong> at vi ser skarpt,<br />

ser farger, kan lese og kjenne igjen<br />

ansikter. Forskerne vet ikke sikkert<br />

hva som er årsakene til at man får<br />

svekket skarpsyn, men redusert<br />

transport av næringsstoffer til<br />

netthinnen er en sannsynlig årsaksfaktor.<br />

Svekkelse av skarpsynet er<br />

den vanligste årsaken til dårligere<br />

syn blant personer over 50 år.<br />

Beskyttelse av skarpsynet<br />

For lite vitaminer og antioksidanter<br />

gir økt risiko <strong>for</strong> et svekket skarpsyn.<br />

Flere mindre undersøkelser<br />

indikerer at lutein tilskudd kan ha<br />

en positiv effekt.<br />

Beskyttelse mot UV-stråler<br />

Jakten <strong>på</strong> naturens sterkeste<br />

antioksidant førte <strong>for</strong>skere til Hawaii.<br />

Her fant de algen Haematoccus<br />

Pluvialis, som viste seg å ha noen<br />

fantastiske egenskaper. Når denne<br />

algen blir utsatt <strong>for</strong> sterk sol<br />

produserer den antioksidanten<br />

astaxanthin <strong>for</strong> å beskytte seg mot<br />

de skadelige UV-strålene.<br />

Hvordan virker VitaePro?<br />

Vitaepro består av naturens<br />

sterkeste antioksidanter som tar<br />

vare <strong>på</strong> cellene i øyet. Det er<br />

dokumentert at luteinet i Vitaepro<br />

tar vare <strong>på</strong> skarpsynet, mens<br />

astaxanthin hjelper hele øyet og<br />

beskytter mot skadelige UV stråler.<br />

VitaePro inneholder 6 mg lutein,<br />

som er den anbefalte dags dose.<br />

Luteinet i VitaPro kommer fra<br />

storfløyelsblomst fra India,Tagetes erecta.<br />

En kapsel om dagen er nok!


Oslos første ”Lottehjem”<br />

Fagerborghjemmet skal bli Oslos første ”Lottehjem”. Etter at <strong>Seniorsaken</strong> inviterte Oslos byråd <strong>for</strong><br />

velferd og sosiale tjenester, Sylvi Listhaug (Frp), med <strong>på</strong> tur til København <strong>for</strong> å studere det berømte<br />

og høyst uortodokse sykehjemmet Lotte, er det i ferd med å skje en klar oppgradering av Oslos<br />

holdning til eldre mennesker.<br />

Tekst og foto: Dag Bredal<br />

Fagerborghjemmet er prøveprosjekt <strong>for</strong><br />

”Lottemodellen” blant Oslos sykehjem. Det<br />

var en stolt og entusiastisk institusjonssjef<br />

ved Fagerborghjemmet, Svein Arne<br />

Risa, som den 28. april ønsket beboere,<br />

<strong>på</strong>rørende, byråd Sylvi Listhaug og hennes<br />

nærmeste medarbeidere, velkommen<br />

til musserende vin, hjemmebakte kaker,<br />

kaffe og klassisk pianospill. Begivenheten<br />

var presentasjonen av den norske ”Lottemodellen”.<br />

Mål og visjon <strong>for</strong><br />

Fagerborghjemmet<br />

Svein Olav Risa og en gruppe av medarbeiderne<br />

hadde tenkt ut følgende plan:<br />

Beboerne skal oppleve en meningsfylt<br />

hverdag. I den grad det er mulig skal<br />

de kunne delta i hverdagsaktiviteter <strong>på</strong><br />

posten. Beboerne skal gis en ekte følelse<br />

av egenverd. Man skal unngå at beboerne<br />

isolerer seg <strong>på</strong> egne rom, men <strong>for</strong>søke å<br />

inkludere den enkelte i et sosialt fellesskap.<br />

- Beboerne skal oppleve at vi tar<br />

hensyn til deres tidligere levesett. De skal<br />

få stå opp/legge seg og spise når de selv<br />

vil, <strong>for</strong>talte Svein Arne Risa.<br />

- Det vil bli fl ere faste aktiviteter <strong>for</strong> alle,<br />

og vi har allerede startet opp med dans<br />

annenhver onsdag og allsang annenhver<br />

onsdag. Vi har gått til innkjøp av og har<br />

fått montert ”kinoutstyr” til faste fi lmaftener.<br />

Vi satser <strong>på</strong> fl ere turer ut fra hjemmet,<br />

som kaféturer, picnic og spaserturer. Dette<br />

kommer i tillegg til aktiviteter som de allerede<br />

har i avdelingene, som høytlesning,<br />

bingo, trim, sang o.a..<br />

- Ettermiddag/<br />

kveld kan av og til<br />

være litt kjedelig<br />

<strong>på</strong> sykehjem. Vi vil<br />

gjerne gjøre noe<br />

med dette og <strong>for</strong>søke<br />

å gjøre kveldene<br />

hyggeligere<br />

med noe ekstra<br />

godt å spise eller<br />

drikke.<br />

For å få til dette<br />

Bedre tider <strong>for</strong><br />

Oslos gamle:<br />

Byråd Sylvia<br />

Listhaug har fått<br />

oppfylt drømmen<br />

om det første<br />

Lotte-hjemmet<br />

i Oslo.<br />

har Fagerborghjemmet blant annet endret<br />

turnusene til et mer fl eksibelt system. Det<br />

er etablert en stor prosjektgruppe <strong>på</strong> 15<br />

medlemmer av staben som nå i begynnelsen<br />

har holdt møter hver uke der man<br />

planlegger, gjennomgår og evaluerer.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> ønsker lykke til!<br />

OSLOS FØRSTE “LOTTEHJEM” SIDE 37


Side 38 MED ATLANTIS TIL INDIA Med<br />

Atlantis<br />

til India<br />

Brenner eventyrlysten? Er du<br />

interessert i å gjøre en innsats<br />

<strong>for</strong> andre i India? Lyst <strong>på</strong> nye<br />

kulturrike og eksotiske opplevelser,<br />

ikke bare en ordinær<br />

ferie? Ta en ferie med mening.<br />

India trenger dine evner. Ikke<br />

bare vær en observatør, bli en<br />

aktør!<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har innledet et samarbeid<br />

med organisasjonen Atlantis som blant<br />

annet arbeider med utveksling av seniorer<br />

til utviklingsprogram i u-land. Programmet<br />

heter 55+ og ideen består i at mennesker<br />

med alminnelig livserfaring og yrkeserfaring<br />

bistår med humanitært arbeid i u-land<br />

noen uker. Reise og opphold må man<br />

betale selv, men det er rimelig. Land som<br />

er aktuelle er blant annet India og Ecuador.<br />

En del sightseeing og undervisning er<br />

bakt inn i prisen.<br />

En reise med Atlantis passer <strong>for</strong> den som<br />

vil oppleve noe radikalt nytt og som liker<br />

ut<strong>for</strong>dringer. Interesserte kan henvende<br />

seg til <strong>Seniorsaken</strong>s sekretariat <strong>for</strong> nærmere<br />

in<strong>for</strong>masjon eller direkte til Atlantis<br />

Utveksling, Rådhusgata 4, 0151 Oslo, Tlf:<br />

22477170, E-post: azim@atlantis.no<br />

Kontrastenes land<br />

India er et land fylt med kontraster. På en<br />

reise til India vil du møte ulike etniske grupper,<br />

mange språk, fl ere religioner og et<br />

variert landskap. Du kan nemlig velge mellom<br />

å være høyt i skyene blant Himalayas<br />

fjell, eller nede blant Rajasthans fargerike<br />

landsbyer. Ikke minst vil den verdensberømte<br />

indiske maten behage. India er<br />

også verdens største demokrati med et<br />

innbyggertall <strong>på</strong> over 1 milliard mennesker.<br />

Landet har en interessant politisk historie,<br />

og er fremdeles like spennende i dag med<br />

en fargerik kultur og spennende tradisjoner.<br />

Dessuten nyter personer i deres<br />

aldergruppe stor respekt i India<br />

Hvor<strong>for</strong> jobbe som frivillig<br />

I India er behovet <strong>for</strong> frivillig arbeid økende.<br />

Det fi nnes enormt mange som lever<br />

under fattigdomsgrensen. Det er ingen<br />

enkel løsning til dette problemet, men ditt<br />

engasjement utgjør en begynnelse. Det er<br />

lite som skal til <strong>for</strong> å sette i gang noe stort.<br />

For hva er det som trengs? Tenk deg en<br />

skoleklasse med 70 elever, der læreren<br />

fra før er overarbeidet. Barn som trenger<br />

omsorg, oppmuntring og glede. Kvinner<br />

som trenger selvtillit, støtte og verktøy <strong>for</strong><br />

å klare seg i et stadig mer krevende India.<br />

Det er i slike situasjoner dere som frivillige<br />

er uvurderlige ressurser. Matte, engelsk<br />

eller rett og slett bare litt oppmerksomhet<br />

der, en hjelpende hånd her. Er du fl ink<br />

med hendene kan jobbe med å renovere<br />

skoler og barnehager. Og noen ganger er<br />

det nok med å bare være til stede. Som<br />

deltaker <strong>på</strong> frivillig arbeid <strong>for</strong> seniorer i<br />

India kan du velge mellom to destinasjoner<br />

du kan bidra <strong>på</strong>.<br />

Himachal De snødekte<br />

fjells land<br />

Himachal er unikt, selv til å være en del<br />

av et så enormt land som India. I tillegg til<br />

det allerede enorme kulturelle mangfoldet<br />

fi nnes også den eksiltibetanske regjering<br />

og buddhismens nærvær. Midt bland snødekte<br />

fjell og grønne daler er hvor de frivilliges<br />

leir er lokalisert, i landsbyen Sungal.<br />

Rajasthan<br />

Fra Himachal’s grønne daler og snødekte<br />

fjell tar vi steget inn i en annen verden,<br />

nemlig Rajasthan. Med gold ørken, og et<br />

tørt klima, hva har Rajasthan å tilby? At<br />

ting kan blomstre i ørkenen er Rajasthan<br />

et levende bevis <strong>på</strong>. Folket som lever<br />

under ørkenens harde vilkår, har blomstret.<br />

Med sine utrolige drakter og danser,<br />

har de satt farge med sin gjestfrihet og sin<br />

varme. Er man <strong>på</strong> jakt etter ekte landsbyliv<br />

og kamelsafari er Rajasthan defi nitivt verdt<br />

besøket.<br />

Hva dere får<br />

Som deltaker i Atlantis’ India-program vil<br />

du ikke bare kunne delta i et helt annet<br />

samfunn, i tillegg til dette vil du få følgende<br />

tilbud:<br />

<br />

og mye kultur og samfunn.<br />

<br />

Amber Fort<br />

<br />

som ønsker<br />

<br />

het <strong>for</strong> kurs i indisk matlaging<br />

<br />

<br />

omgivelser<br />

<br />

<br />

vanlige<br />

<br />

<br />

Gyldne tempel i Amritsar (Himachal)<br />

Avreisedatoene <strong>for</strong> programmene er:<br />

Rajasthan<br />

15. sep. 2008<br />

13. okt. 2008<br />

10. nov. 2008<br />

8. des. 2008<br />

5. jan. 2009<br />

Himachal<br />

2. juni 2008<br />

30. juni 2008<br />

28. juli 2008<br />

25. aug. 2008<br />

22. sept. 2008<br />

20. okt. 2008<br />

17. nov. 2008<br />

Priser & <strong>på</strong>melding<br />

Prisen er kr 12 900 <strong>for</strong> 4 uker i dobbeltrom<br />

og 15 200 i enkeltrom. Lengre opphold er<br />

også mulig. Husk å melde dere <strong>på</strong> et par<br />

måneder før avreisedato! Avreisedatoen<br />

bør være slik at man ankommer Delhi ved<br />

Programstart-datoen .For senere datoer vil<br />

vi gjerne at dere kontakter oss.


Kvinnelige seniorer<br />

trives best i landet<br />

Åtte av ti nordmenn trives med å bo der de bor. Kvinnelige seniorer<br />

og folk <strong>på</strong> bygda trives best med hjemplassen sin.<br />

Tekst: Steinar Eggen<br />

Dette viser en undersøkelse som markeds-<br />

og meningsinstituttet Sentio har<br />

utført. Ikke mindre enn 1800 nordmenn er<br />

<strong>for</strong>spurt om deres trivsel <strong>på</strong> hjemstedet,<br />

og trivselen er rangert <strong>på</strong> en skala fra en<br />

til ti.<br />

Best over 60<br />

Slår man sammen de tre beste svaralternativene,<br />

trives åtte av ti godt der de bor,<br />

uansett om de bor i by, tettsted eller <strong>på</strong><br />

bygda. Blant dem som gir høyest karakter<br />

og svarer de trives svært godt, kommer<br />

kvinner bedre ut enn menn. 43 prosent<br />

av kvinnene, og 33 prosent av mennene<br />

karakteriserer trivselen <strong>på</strong> hjemstedet<br />

som svært god. Veldig interessant er det<br />

å merke seg at seniorene fi nner seg langt<br />

bedre til rette enn juniorene.<br />

Over halvparten (52 prosent) av seniorene<br />

over 60 år trives meget godt <strong>på</strong> hjemstedet,<br />

mens bare 28 prosent av mennesker<br />

under 30 år svarer det samme. Sentio kan<br />

også dokumentere at bygdefolk generelt<br />

er mer tilfreds med bostedet, enn tilfellet er<br />

blant bymennesker. Nesten halvparten av<br />

bygdefolket (46 prosent) er maksimalt <strong>for</strong>nøyd<br />

med hjemstedet, men bare vel en av<br />

tre (35 prosent) av de som bor i by svarer<br />

at de ikke kunne bodd <strong>på</strong> et bedre sted.<br />

Ikke desto mindre øker trivsel-andelen <strong>for</strong><br />

dem som bor i landets største byer. Og<br />

i byer med mer enn 50.000 innbyggere<br />

er det mer enn fi re av ti (41 prosent) som<br />

svarer de er maksimalt <strong>for</strong>nøyd med hvor<br />

de bor.<br />

KVINNELIGE SENIORER Side 39


Side 40 REISER<br />

Fantasy Cruise<br />

med <strong>Seniorsaken</strong><br />

med alt inkludert*Temaet <strong>for</strong><br />

I samarbeid med Color Line har <strong>Seniorsaken</strong> gleden av i inviterer<br />

til tidenes "Husker du?" med Vidar Lønn-Arnesen og Bjøro<br />

Håland.<br />

Tidspunktet er 10. - 12. september, og turen går med M/S Color<br />

Fantasy til Kiel.<br />

Det var Vidar Lønn-Arnesen som først<br />

presenterte Bjøro <strong>for</strong> norske lyttere, <strong>på</strong><br />

den første Skandinaviske Country &<br />

Western Fesitvalen i Norge som fant sted<br />

i Stavanger i 1970. Siden har det blitt<br />

adskillige NRK-<strong>for</strong>estillinger i Landhandelen,<br />

Da Capo og andre program i inn og<br />

utland, ikke minst Norsk Høstfest i Minot i<br />

USA, hvor Bjøro skal opptre også i år.<br />

Men først skal han <strong>på</strong> Seniorcruise med<br />

<strong>Seniorsaken</strong>.<br />

Ring Color Line <strong>på</strong> telefon 810 00 811 og<br />

bestill billett allerede i dag.<br />

Turkode: 1009<br />

Seniorcruiset er:<br />

POSITIV ALDRING<br />

Seniorenes fremtid er full<br />

av muligheter når du er<br />

<strong>på</strong> nett<br />

Odd Grann inspirerer<br />

og ut<strong>for</strong>drer.<br />

*Turen er inklusiv lugar, velkomstdrink,<br />

frokost begge dager, buffet<br />

<strong>på</strong> turen nedover og tre retters<br />

festmiddag <strong>på</strong> turen hjem. Inklusiv<br />

drikke (øl/vin) til maten.<br />

www.colorline.no, tlf: 810 00 811 eller ditt<br />

nærmeste reisebyrå.


Hva betyr 10 000 nye hender?<br />

Hva betyr Jens Stoltenbergs løfte om<br />

10 000 nye hender i helse- og omsorgssektoren?<br />

Ikke annet enn at sektoren har<br />

”normal” vekst og at kun tredjeparten<br />

kommer eldreomsorgen til gode.<br />

Mens det i 2006 var 113 200 årsverk i<br />

helse- og omsorgssektoren i kommunene<br />

er tallene <strong>for</strong> 2007 <strong>for</strong>eløpig anslått til<br />

116 500. Det betyr at det er sannsynlig<br />

at målet om 10 000 nye årsverk nås. I<br />

seg selv er ikke dette noen sensasjon,<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s<br />

reiseprogram<br />

Færøyene og Island med <strong>Seniorsaken</strong> og Smyril Line, 6 dager,<br />

avgang 21. september. Pris kroner 6 850. Tillegg <strong>for</strong> enkeltlugar kr 1 050.<br />

Tillegg <strong>for</strong> utvendig lugar kr 605 per person. Påmeldingog in<strong>for</strong>masjon<br />

til Feriespesialisten, telefon 61 11 26 00.<br />

Riga 9-12. oktober 2008 med <strong>Seniorsaken</strong> og Escape Travel. Pris per<br />

person i delt dobbeltrom kr 5 975. Tillegg <strong>for</strong> enkeltrom kr 1 170. Påmelding<br />

og in<strong>for</strong>masjon innen 10. mai til Escape Travel, telefon 22 01 71 71.<br />

Peru med <strong>Seniorsaken</strong> og Carpe Diem, 17 dager, avreise 1. november.<br />

Spesialpris <strong>for</strong> medlemmer av <strong>Seniorsaken</strong> kr 24 450. tillegg <strong>for</strong> enkeltrom<br />

kr 2 250. Kontakt: Carpe Diem AS, Skovveien 7, 0257 Oslo.<br />

Tlf. 22 44 80 10<br />

Russland med Escape Travel vinter 2009. Påmelding og in<strong>for</strong>masjon til<br />

Escape Travel, telefon 22 01 71 71.<br />

ettersom veksten var den samme i<br />

tidligere fi re-årsperioder. Målet ville blitt<br />

nådd uten noen ekstra anstrengelser fra<br />

Regjeringens side.<br />

Tallmaterialet gir ikke eksakte opplysninger<br />

om hvor mange som <strong>for</strong>melt er<br />

ansatt i sykehjem eller hjemmetjeneste. I<br />

svært mange kommuner jobber mange<br />

både i sykehjem og i hjemmetjeneste,<br />

selv om de <strong>for</strong>melt er ansatt <strong>på</strong> kun ett<br />

sted, såkalt integrerte eller samordnede<br />

tjenester. En tommelfi ngerregel gir en<br />

<strong>for</strong>deling <strong>på</strong> 50-50. Samtidig er det viktig<br />

å ha klart <strong>for</strong> seg at det blir feil å tro at det<br />

blir 10 000 nye årsverk til eldreomsorgen.<br />

I Norge skiller de fl este kommuner ikke<br />

mellom pleie- og omsorgstjenester <strong>for</strong><br />

yngre og eldre. IPLOS-undersøkelsen<br />

viser imidlertid at nærmere 1/3 av hjemmetjenestemottakerne<br />

er under 67 år, og<br />

at disse mottar rundt 2/3 av timene.<br />

REISER Side 41


Side 42 URMAKEREN SOM GÅR OG GÅR<br />

Bjørn Nilsen fra Krågedalskaret, oven<strong>for</strong><br />

Kirkehavn <strong>på</strong> øya Hidra, har tatt turen<br />

til “klokkedoktoren” i Flekkefjord.<br />

Urmakeren<br />

som går og går<br />

Han er født i 1921, og tok svennebrevet i 1949. Urmaker Olav<br />

Stordrange går tre kilometer til butikken sin i Flekkefjord hver dag,<br />

og har ingen planer om å slutte med det.<br />

Tekst og foto: Tore Henning Larsen<br />

Middag og kaffe,<br />

og 3 kroner i uka<br />

-Jeg gikk i lære hos Urmaker Lars Tønnesen<br />

i fi re år, <strong>for</strong>teller Olav. Det første året<br />

var betingelsene middag, kaffe og kr. 3,-<br />

per uke, det siste året hadde jeg middag,<br />

kaffe og kr. 9,- per uke. Ikke akkurat noe<br />

å skryte av, men det var ikke mye å velge<br />

mellom den gangen. Lars Tønnesen var<br />

en dyktig læremester og en førsteklasses<br />

sjef. I tillegg var han nærmest som en far<br />

<strong>for</strong> meg, det var en god tid, og jeg lærte<br />

mye.<br />

Siden 1950 har Olav drevet <strong>for</strong> seg selv,<br />

og i 65 år har han vært gift med Elly. -<br />

Hun har gått som en klokke i alle år,<br />

og vi har et fantastisk liv sammen. Et liv<br />

som har resultert i 4 barn, 8 barnebarn<br />

og 3 oldebarn.<br />

Marie Stordrange Halland (2) og pappa<br />

Kjell Olav Halland er <strong>på</strong> besøk hos oldefar.<br />

Tar det litt mer med ro<br />

- De første 30-35 årene var det litt <strong>for</strong><br />

mye å gjøre. Selv om vi var syv urmakere<br />

i Flekkefjord var det mas og kjas. Nå tar<br />

jeg det med ro, og tar en dag av gangen.<br />

Riktignok har jeg hatt et par hvilepauser<br />

i løpet av mine 57 år som selvstendig<br />

næringsdrivende, men ellers har jeg vært<br />

<strong>på</strong> jobb hver dag. Uten skoft!<br />

Er glad i å gå, både <strong>på</strong> bena og <strong>på</strong> ski,<br />

har gått både Birkebeineren, Sesilåmi og<br />

løpt halvmaraton. Grunnlaget ble lagt da<br />

jeg som 17-åring gikk <strong>på</strong> “For og Fagskolen”<br />

fra klokken 08.00 til 14.00 og “Aftenskolen”<br />

fra 19.00 til 21.00. Da ble det 32<br />

kilometer <strong>på</strong> sykkel hver dag i allslags<br />

vær. På en sykkel som hverken hadde gir<br />

eller støtdempere, <strong>på</strong> veier som hverken<br />

hadde asfalt eller belysning, sier urmakeren<br />

som går og går. For egen del har vi<br />

lyst til å legge til: Det ble folk av sånne!


Dilemmaer i eldre år<br />

Dilemma er et gresk ord. Forstavelsen<br />

”di” betyr to, og ordet beskriver en<br />

valgsituasjon med to eller fl ere mulige<br />

valg, men alle er lite ønskelige. Likevel<br />

må en velge. Vi har et norsk uttrykk som<br />

setter dette <strong>på</strong> spissen: ”Her må en velge<br />

mellom pest og kolera.” Som regel er ikke<br />

valget så umulig, men det kan være vanskelig<br />

nok. Mitt poeng er at det er viktig å<br />

være klar over valgsituasjonen, refl ektere<br />

over mulighetene, og så <strong>for</strong>eta kloke valg.<br />

Jeg har ofte sett at eldre mennesker ikke<br />

gjør det, men lar livet surre og gå uten å<br />

tenke over mulighetene. Jeg har plukket<br />

ut noen eksempler fra en langliste.<br />

Jo eldre en blir, desto viktigere er helsen.<br />

Der<strong>for</strong> må en <strong>for</strong>holde seg <strong>for</strong>nuftig til sitt<br />

personlige helsearbeid. Det innebærer<br />

at en må gjøre det en kan <strong>for</strong> å redusere<br />

risikoen <strong>for</strong> sykdom. Det viktigste er å<br />

droppe røyken, spise sunn mat, drive<br />

passe fysisk aktivitet (gå ca. 30 minutter<br />

hver dag), være <strong>for</strong>siktig med alkohol og<br />

stelle pent med det sosiale nettverket sitt.<br />

Det skal ikke så mye til, <strong>for</strong> en behøver<br />

ikke være fanatiker, en kan godt skeie ut<br />

av og til, men ikke hver dag. Belønningen<br />

er halvert risiko <strong>for</strong> sykdom og <strong>for</strong> tidlig<br />

død. Dilemmaet er å passe helsen sin<br />

uten å bli ekstrem.<br />

Livet er slik at kronisk sykdom er en del<br />

av alderdommen, og en gjennomsnittlig<br />

norsk 80-åring har tre kroniske sykdommer.<br />

Ofte begynner de jo tidligere, og<br />

en må <strong>for</strong>holde seg til dem og leve med<br />

dem. Som lege har jeg sett at jeg kan<br />

plassere kronikerne <strong>på</strong> en skala. I den<br />

ene enden av skalaen benekter en alt og<br />

sier: ”Jeg er ikke syk”. Så gir en blaffen<br />

og <strong>for</strong>sømmer sykdommen, og det er ille,<br />

<strong>for</strong> eksempel ved sukkersyke. I den andre<br />

enden av skalaen tenker en <strong>på</strong> sykdommen<br />

hele tiden: ”Jeg er jo syk, vet du”. Da<br />

går det også dårlig, <strong>for</strong> en blir alt <strong>for</strong> opptatt<br />

av sykdommen og pillene og skremmer<br />

folk bort. Så sitter en der, ensom og<br />

deprimert. Der<strong>for</strong> gjelder det å fi nne en<br />

plass noenlunde midt <strong>på</strong> skalaen. Her<br />

<strong>for</strong>holder en seg til rasjonelt til sykdommen<br />

og gjør det en skal, men heller ikke<br />

mer. En maser ikke om sykdommen og<br />

sier til seg selv: ”Det er jeg og ikke sykdommen<br />

som er sjefen i livet mitt”.<br />

Valget mellom trygghet og frihet er et<br />

dilemma. Tryggheten står <strong>for</strong> det kjente<br />

og det sikre, mens friheten står <strong>for</strong> det<br />

ukjente, det spennende og ofte litt risikable.<br />

De unge velger frihet, mens eldre ofte<br />

<strong>for</strong>etrekker trygghet. Jeg har merket at<br />

det er to slags mennesker. Nei-menneskene<br />

sier: ”Nei, det blir <strong>for</strong> vanskelig”, når<br />

de blir spurt om noe, mens ja-menneskene<br />

sier: ”Ja, det høres spennende. Det<br />

gjør jeg!” Nei-menneskene lever et trygt,<br />

men litt kjedelig liv, mens ja-menneskene<br />

opplever mye spennende og morsomt<br />

men roter seg ofte opp i trøbbel. Min mor<br />

var ja-menneske, og da hun var 96 år<br />

spurte jeg henne om hun syntes at hun<br />

var blitt misbrukt i livet. ”Nei, svarte hun,<br />

”ikke misbrukt, men godt brukt”.<br />

Et liknende dilemma er risiko. Noen synes<br />

alt er farlig og gruer seg <strong>for</strong> glatta hele<br />

vinteren. Andre tar risiko og må av og til<br />

betale <strong>for</strong> det. Jeg <strong>for</strong>søker å skille mellomgod<br />

og dårlig risiko. God risiko er å<br />

sykle med piggdekk om vinteren, mens<br />

det er dårlig risiko å sykle med sommerdekk.<br />

Og en eldre, klok dame sa det<br />

slik: ”Den største risiko er å ikke ta noen<br />

risiko”. Det tror jeg hun har rett i.<br />

Et vanlig dilemma er <strong>på</strong> hvilket tidspunkt<br />

en skal <strong>for</strong>late arbeidslivet og bli pensjonist.<br />

Det er jo store <strong>for</strong>skjeller både <strong>på</strong><br />

menneskene og <strong>på</strong> arbeidet, og det er en<br />

evig diskusjon om arbeid er en straff eller<br />

en velsignelse. Jeg har truffet mange som<br />

angrer <strong>på</strong> at de gikk av <strong>for</strong> tidlig, men jeg<br />

har selvfølgelig også truffet mange som<br />

var glade <strong>for</strong> tidlig pensjon. Jeg tror at<br />

mange ville ha glede av å arbeide litt lenger,<br />

men det er selvfølgelig en betingelse<br />

at arbeidsgiveren legger til rette <strong>for</strong> eldre<br />

Huslegen<br />

Peter F. Hjort<br />

arbeidstakere og er med <strong>på</strong> å lage en<br />

individuell plan.<br />

Ekteskapet i gamle dager varte til ”døden<br />

skiller dere ad”, men det moderne ekteskapet<br />

er blitt en risikosport med nesten<br />

50 prosent fare <strong>for</strong> å mislykkes. Jeg tror<br />

en må legge hele sitt hjerte i ekteskapet,<br />

og det er lykken når en lykkes og sorgen<br />

når en mislykkes. Alderdommen med og<br />

uten en trofast ektefelle er to <strong>for</strong>skjellige<br />

ting, og som lege har jeg sett mange<br />

rørende eksempler <strong>på</strong> ektefeller som har<br />

stått sammen i tykt og tynt, også når den<br />

ene ble rammet av alvorlig sykdom. Jeg<br />

har også sett gamle, skrøpelige ektefolk<br />

som går med hver sin rullator, pleier hverandre,<br />

smiler og sier: ”Gammel kjærlighet<br />

ruster ikke”. Når jeg ser det, tenker jeg <strong>på</strong><br />

Bjørnsons ord: ”For to er ingen klev <strong>for</strong><br />

bratt”.<br />

Menneskene er avhengige av et sosialt<br />

nettverk, en ring av mennesker som vil en<br />

vel i livet. Stort sett, får vi det nettverket<br />

vi <strong>for</strong>tjener, og det er <strong>for</strong> sent å bygge<br />

det opp når en trenger det. Det må en ha<br />

gjort 20 år <strong>på</strong> <strong>for</strong>hånd ved å være et hyggelig<br />

og hjelpsomt menneske. Der<strong>for</strong> sier<br />

jeg: ”Vær egoist, hjelp andre!”<br />

Et tungt dilemma, særlig <strong>for</strong> menn, er når<br />

tiden nærmer seg <strong>for</strong> å gi opp sertifi katet.<br />

De føler seg avskiltet, som om det å være<br />

mann er knyttet til bilen. Jeg har opplevd<br />

skremte koner og barn som tok bilnøklene<br />

fra den gamle faren. Det fi nnes ikke<br />

enkle løsninger <strong>på</strong> dette dilemmaet.<br />

Skal jeg <strong>for</strong>søke meg <strong>på</strong> en oppsummering,<br />

vil jeg si at dilemmaer en del av livet,<br />

og det gjelder å tenke seg om så en ikke<br />

stuper ut i ubetenksomme valg. Humor,<br />

ofte galgenhumor, kan være en god hjelp.<br />

Stort sett, lønner det seg å unngå de<br />

ekstreme valgene. Middelveien er ofte det<br />

beste valget - ”den gyldne middelveien”.<br />

HUSLEGEN Side 43


Side 44 KILDESKATT<br />

<strong>Seniorsaken</strong> går imot<br />

reg jeringens <strong>for</strong>slag til kildeskatt<br />

<strong>Seniorsaken</strong> går i en høringsuttalelse imot regjeringens <strong>for</strong>slag om å <strong>på</strong>legge norske pensjonister i<br />

utlandet en femten prosent skatt til Norge, såkalt kildeskatt. Konsekvensene er etter <strong>Seniorsaken</strong>s<br />

mening ikke tilstrekkelig utredet, gjennomføringen av beskatningen synes tvilsom og pensjonistenes<br />

åpenbare behov er ikke ivaretatt.<br />

Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen<br />

Regjeringen ønsker å <strong>på</strong>legge Norges 41 000 utfl yttede pensjonister<br />

15 prosent kildeskatt. <strong>Seniorsaken</strong> går imot <strong>for</strong>slaget med<br />

den begrunnelse at det ikke er tilstrekkelig utredet. Den praktiske<br />

gjennomføringen av <strong>for</strong>slaget synes beheftet med så store<br />

problemer at regjeringens utkast synes ugjennomførlig. I tillegg<br />

har man ikke tatt tilstrekkelig hensyn til pensjonistenes åpenbare<br />

behov. Forslaget vil ramme titusener av norske pensjonister<br />

hvorav svært mange vil ha store vanskeligheter med å holde seg<br />

orientert og dermed ivareta sine interesser <strong>på</strong> et av skattesystemets<br />

mest kompliserte områder. Dette gjelder ikke minst etniske<br />

grupper hvor mange knapt kan skrive eller lese norsk.<br />

Et skatte<strong>for</strong>slag som mangler<br />

rot i virkeligheten<br />

Kildeskatt vil si at alle som i utlandet mottar pensjon eller andre<br />

ytelser fra Norge skal betale skatt til Norge. Regjeringen håper<br />

<strong>på</strong> den måten å innkassere 525 millioner kroner i økte skatter.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har imidlertid fått bekreftet at gjennomsnittspensjonen<br />

<strong>for</strong> Norges utfl yttede pensjonister er så lav som 85.000<br />

kroner. Etter norske skatteregler kan en enslig pensjonist ha<br />

ca 125.000 kroner i pensjon og et ektepar 205.600 kroner i<br />

pensjonsinntekt uten å betale skatt. Provenybeløpet Regjeringen<br />

opererer med mangler der<strong>for</strong> rot i virkeligheten.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har mottatt en rekke henvendelser fra medlemmer<br />

i utlandet som er berørt av Regjeringens <strong>for</strong>slag til skatteskjerpelse.<br />

Det inntrykk vi har fra utenlandsorganisasjonene<br />

av norske pensjonister er at det hovedsakelig dreier seg om<br />

1.) personer med så lave inntekter at de har problemer med å<br />

opprettholde rimelige levekår i høykostlandet Norge, eller 2.) personer<br />

som av helsemessige årsaker søker til varmere strøk, eller<br />

3.) innvandrere som etter oppnådd pensjonsalder søker tilbake<br />

til hjemlandet. Dette inntrykket bestyrkes av det lave gjennomsnittsbeløpet<br />

<strong>for</strong> pensjonene.<br />

Overkjører utenlandspensjonistene<br />

Forslaget overlater til utenlandspensjonistene å ivareta sitt<br />

legitime behov. Det betyr at pensjonistene <strong>for</strong>utsettes å kjenne<br />

til norske skatteregler, skattereglene i bostedslandet og aktuelle<br />

skatteavtaler. De må også ha evnen til å kommunisere muntlig og<br />

skriftlig med de respektive lands skattemyndigheter, og det <strong>på</strong><br />

et av de mest kompliserte områder <strong>for</strong> beskatning. <strong>Seniorsaken</strong><br />

mener dette er urealistisk å <strong>for</strong>vente. Vi har allerede registrert<br />

betydelig frustrasjon og <strong>for</strong>tvilelse blant medlemmer med fast<br />

bopel i utlandet.<br />

Ifølge ”nødrop” vi har fått fra medlemshold, rår det allerede i dag


– hvor skattlegging til Norge er begrenset til de første årene etter<br />

utfl ytting – stor frustrasjon og <strong>for</strong>tvilelse blant pensjonister. Det<br />

klages bl.a. over:<br />

<br />

<br />

i telefonisk kontakt med rette vedkommende i skatteetaten,<br />

eller å få svar <strong>på</strong> spørsmål sendt skriftlig eller med e-post<br />

<br />

skjellig og ofte synes å mangle tilstrekkelig kompetanse<br />

<strong>på</strong> området<br />

<br />

beskattet mens andre ikke blir skattlagt<br />

<br />

oppholdslandet<br />

<br />

er skattemessig bosatt.<br />

Det er dessverre et faktum at fl ere opplever skattemyndighetenes<br />

holdning som mistenksom, lite hjelpsom, til dels vrangvillig<br />

eller trakasserende, og at noen nærmest føler seg mobbet.<br />

Det er grunn til å frykte at disse beklagelige <strong>for</strong>hold vil <strong>for</strong>sterkes<br />

etter hvert som de nye bestemmelsene fra 2004 om skatteplikt<br />

til Norge i inntil fi re år etter utfl ytting vil begynne å virke og føre til<br />

økt antall dobbeltbeskatninger.<br />

På denne bakgrunn er det <strong>på</strong> sin plass å minne om at det <strong>for</strong><br />

skattytere som beskattes etter fastlandsreglene, er investert<br />

enorme ressurser i skatte- og ligningsteknisk <strong>for</strong>enkling. Det<br />

har skjedd en kontinuerlig utvikling fra 1975, da skattytere med<br />

bare minstepensjon og mindre <strong>for</strong>mue ble fritatt <strong>for</strong> selvangivelsesplikt,<br />

til i dag hvor alle får <strong>for</strong>håndsutfylt selvangivelse og nå<br />

endog fritas <strong>for</strong> å levere den hvis man ikke har noe å bemerke.<br />

I år får også næringsdrivende <strong>for</strong>håndsutfylt selvangivelse.<br />

Det må nå kreves at det settes inn tilsvarende ressurser med<br />

sikte <strong>på</strong> å <strong>for</strong>enkle situasjonen <strong>for</strong> utfl yttede skattytere. For<br />

pensjonister med enkle inntekts- og <strong>for</strong>mues<strong>for</strong>hold bør det<br />

være et mål at myndighetene legger beskatningen slik til rette at<br />

den enkelte skattyter fritas <strong>for</strong> nevneverdig egen innsats. Dette<br />

<strong>for</strong>utsetter at de eksisterende problemer løses i samarbeid<br />

mellom skatteetaten, organisasjoner eller grupper av utfl yttede<br />

pensjonister og skattemyndighetene i oppholdslandet.<br />

Å innføre kildeskatt av pensjoner uten at disse problemene er<br />

utredet og løst <strong>på</strong> en tilfredsstillende måte, vil være å kaste<br />

titusener av pensjonister ut i et skattemessig villnis.<br />

En omvendt Robin Hood-effekt<br />

<strong>Seniorsaken</strong> <strong>på</strong>peker i høringsnotatet at kildeskatten etter sin<br />

karakter er en degressiv skatt – den blir relativt mindre jo mer<br />

du mottar i pensjon. Tabellen neden<strong>for</strong> viser <strong>for</strong>holdet mellom<br />

en kildeskatt <strong>på</strong> 15 prosent <strong>på</strong> pensjoner og ordinær inntektsskatt<br />

<strong>på</strong> tilsvarende pensjoner etter skattereglene <strong>for</strong> inntektsåret<br />

2006. (Det <strong>for</strong>utsettes ikke fradrag utover standardfradragene<br />

eller netto <strong>for</strong>mue over 200.000 kroner):<br />

Bruttoinntekt 15 % kildeskatt Ordinær norsk skatt Differanse<br />

(alle tall i kroner)<br />

125.000 18.750 0 + 18.750<br />

150.000 22.500 10.835 + 11.665<br />

200.000 30.000 31.185 – 1.185<br />

500.000 75.000 134.897 – 59.897<br />

700.000 105.000 214.897 – 109.897<br />

Vi ser en slags omvendt Robin Hood effekt: Pensjonister med<br />

lave inntekter kan – med mindre de sikres mot høyere kildeskatt<br />

enn etter ordinære norske skatteregler - bli rammet av urimelige<br />

skattebelastning, På den annen side kan personer med høye<br />

pensjoner – <strong>for</strong> eksempel <strong>på</strong> statsråds nivå – få sine skatter mer<br />

enn halvert ved å fl ytte til <strong>for</strong> eksempel Frankrike eller Italia.<br />

En skatt som er kostbar å inndrive<br />

I tillegg til at Regjeringens provenyanslag er meget ”luftige”, inneholder<br />

høringsnotatet ikke et ord og de administrative kostnader<br />

den <strong>for</strong>eslåtte kildeskattordning nødvendigvis vil måtte <strong>på</strong>føre det<br />

offentlige.<br />

Med utgangspunkt i statsbudsjettet <strong>for</strong> 2008 anslår <strong>Seniorsaken</strong><br />

kostnadene til skatteetaten (ekskl. merverdiavgiften) og de kommunale<br />

skatteoppkreverne til i alt ca. 4,5 mrd. kroner. Fordelt <strong>på</strong><br />

3.750.000 skattytere gir det en gjennomsnittlig kostnad <strong>på</strong> ca.<br />

1.200 kroner pr. s/y. Disse kostnadene vil selvsagt variere sterkt<br />

med vanskelighetsgrad. Eksempelvis anslår vi kostnadene ved<br />

Sentralskattekontoret <strong>for</strong> utenlandssaker til ca. 2.200 kroner.<br />

pr. s/y og <strong>for</strong> Sentralskattekontoret <strong>for</strong> storbedrifter til nærmere<br />

10.000 kroner pr. s/y.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> har beregnet at administrasjonskostnadene ved den<br />

<strong>for</strong>eslåtte kildeskattordning <strong>for</strong> pensjoner mv. vil bli <strong>på</strong> minimum<br />

3.000 kroner pr. s/y. For vel 41.000 skattytere vil det utgjør det<br />

en årlig administrasjonskostnad ca. 125 mill. kroner. Dette er et<br />

enormt beløp i relasjon til det proveny som kan <strong>på</strong>regnes.<br />

U<strong>for</strong>svarlig å gjennomføre<br />

etter gjeldende modell<br />

Forslaget om kildeskatt <strong>på</strong> pensjoner mv. er – særlig når det<br />

gjelder den praktiske gjennomføring – så mangelfullt utredet at<br />

det ikke gir <strong>for</strong>svarlig grunnlag <strong>for</strong> å treffe vedtak om innføring<br />

etter den <strong>for</strong>eliggende modell. I det videre utredningsarbeid<br />

må, <strong>for</strong>uten lignings- og innkrevingsmyndigheter, også NAV,<br />

representanter <strong>for</strong> utenlandspensjonistene, norske pensjons<strong>for</strong>sikringsselskaper<br />

og kanskje også representanter <strong>for</strong> de mest<br />

aktuelle staters skatteadministrasjoner, trekkes inn. <strong>Seniorsaken</strong><br />

konkluderer med at det åpenbart vil måtte gå fl ere år før et kildeskattsystem<br />

e.l. vil kunne settes i verk, bør det snarest ta skritt<br />

<strong>for</strong> å tette det skattehull som eksisterer i relasjon til Frankrike,<br />

Italia m.fl .<br />

KILDESKATT Side 45


Side 46 PENSJONSREFORMEN<br />

Skarp kritikk<br />

av pensjonsre<strong>for</strong>men<br />

Tekst: Dag Bredal.<br />

Foto: Tore Henning Larsen<br />

<strong>Seniorsaken</strong> sier nei til underegulering av pensjonene og nei til bortfall av<br />

”besteårsregelen”. <strong>Seniorsaken</strong> fi nner det uheldig at spørsmålet om etterlattepensjon<br />

er ubesvart i lovutkastet og protesterer mot at muligheten til å gå<br />

av med pensjon ved fylte 62 år ikke omfatter alle yrkesaktive.<br />

I en høringsuttalelse til Finansdepartementet går <strong>Seniorsaken</strong><br />

inn <strong>for</strong> at prinsippet om regulering av pensjonene i samsvar<br />

med lønnsutviklingen opprettholdes. <strong>Seniorsaken</strong> er videre<br />

betenkt over <strong>for</strong>slaget om bortfall av ”besteårsregelen”. Grupper<br />

med store <strong>for</strong>skjeller mellom begynnerlønn og sluttlønn,<br />

samt grupper med deltid, vil komme dårlig ut. Ved indeksering<br />

av pensjonen uten levealderjustering, vil pensjonen <strong>for</strong> disse<br />

gradvis reduseres til minstepensjon. <strong>Seniorsaken</strong> reagerer også<br />

<strong>på</strong> at spørsmålet om etterlattepensjon er ubesvart i loven, og<br />

fi nner det uheldig at det <strong>for</strong>søkes lovfestet ett element i pensjonssystemet<br />

uten at de øvrige elementer er avklart. I tillegg<br />

fi nner <strong>Seniorsaken</strong> det urimelig og udemokratisk hvis muligheten<br />

til å gå av med pensjon ved fylte 62 år med økonomisk<br />

støtte fra staten, ikke skal omfatte alle yrkesaktive.<br />

Nei til underregulering av pensjonene<br />

I en omfattende høringsuttalelse går <strong>Seniorsaken</strong> kraftig til felts<br />

mot prinsippet om underregulering av pensjonene. Etter lov<strong>for</strong>slaget<br />

skal pensjonene reguleres i samsvar med lønnsveksten<br />

fratrukket 0,75 prosentpoeng. Slik indeksering er ment å gjelde<br />

alle alderspensjonister med løpende alderspensjon som overstiger<br />

minstepensjon, også de med offentlig tjenestepensjon.<br />

Ordningen skal settes i verk fra 2010.<br />

Forslaget innebærer en markant og – <strong>for</strong> pensjonistene – klart<br />

negativ omlegning i <strong>for</strong>hold til dagens system. Etter at pensjonistenes<br />

organisasjoner gjennom en årrekke hadde <strong>på</strong>vist og<br />

bekjempet underreguleringen av grunnbeløpet i folketrygden,<br />

vedtok Stortinget i mai 2003 nye retningslinjer <strong>for</strong> pensjonsoppgjørene.<br />

Disse sier at pensjonene skal reguleres minst <strong>på</strong><br />

linje med lønnsutviklingen i samfunnet. På denne bakgrunn er<br />

oppsiktsvekkende at et fl ertall av partiene <strong>på</strong> Stortinget allerede<br />

19. mai 2005 inngikk en avtale om at pensjonene i stedet skal<br />

reguleres med et gjennomsnitt av lønns- og prisveksten, og<br />

derved fragikk sitt eget ferske vedtak. Tabellen neden<strong>for</strong> viser<br />

hvordan en regulering av pensjonene med 0,75 prosentpoeng<br />

lavere enn lønnsveksten vil utvikle seg over tid:<br />

Forutsetninger: Pensjonsgivende inntekt (lønn) ved fratreden<br />

kr 350 000.<br />

Pensjon ved fratreden kr 200 000 (ca. 57 %). Lønnsvekst i<br />

tidsperioden: 4 %. per år.<br />

Tids<strong>for</strong>løp 4 % reg. 3,25 % reg. Differanse (underreg.)<br />

Etter 5 år 243 300 234 700 8 600<br />

Etter 10 år 296 000 275 400 20 600<br />

Etter 15 år 360 200 323 100 37 100<br />

Etter 20 år 438 200 379 200 59 000<br />

Etter 25 år 533 200 444 900 88 300<br />

Etter 30 år 648 700 522 100 126 600<br />

Alle beløp i kroner<br />

Et eksempel understreker poenget: Den pensjonsgivende inntekt<br />

(lønn) ved fratreden er kr 350.000. Pensjon ved fratreden<br />

kr 200.000 (ca. 57 pst.) og lønnsvekst i tidsperioden er 4 pst.<br />

per år. For en person som går av ved fylte 62 år, vil pensjonen<br />

– under disse <strong>for</strong>utsetningene – være underregulert med<br />

kr 88.240 ved fylte 87 år. Pensjonen i prosent av motsvarende<br />

(oppregulert) lønn vil da ha sunket fra ca. 57 pst. til ca. 47,7 pst.


Det er <strong>Seniorsaken</strong>s oppfatning<br />

at et nytt pensjonssystem ikke<br />

kan baseres <strong>på</strong> feilin<strong>for</strong>masjon<br />

““<br />

- Vi mener regulering av pensjonene dreier seg om <strong>for</strong>deling<br />

av den økte verdiskapningen i samfunnet, sier medlem av<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s ressursgruppe <strong>for</strong> juss og økonomi, tidligere<br />

skattedirektør Erling Ree-Pedersen. I dette perspektivet er det<br />

vanskelig å akseptere at pensjonistene gjennom hele pensjonisttilværelsen<br />

skal få sin kjøpekraft systematisk og kumulativt<br />

redusert i <strong>for</strong>hold til de yrkesaktive. Det bør være et politisk<br />

mål – og politikernes ansvar – å søke den totale verdiskapning<br />

i samfunnet <strong>for</strong>delt slik at pensjonistenes kjøpekraft følger<br />

inntektsutviklingen i samfunnet.<br />

Nei til bortfall av ”besteårsregelen”<br />

<strong>Seniorsaken</strong> stiller seg også avvisende til bortfallet av ”besteårsregelen”.<br />

Dette vil ramme alle med store <strong>for</strong>skjeller mellom<br />

begynner- og sluttlønn, samt de som har mye deltid – særlig<br />

gjelder dette kvinner. De vil alle kunne ende opp som minstepensjonister.<br />

Dermed blir det ekstra problematisk at Regjeringen<br />

har utsatt spørsmålet om etterlattepensjon til en senere<br />

utredning.<br />

Regjeringen har i høringsnotatet et regneeksempel som skal<br />

illustrere størrelsen <strong>på</strong> alderspensjonen i det <strong>for</strong>eslåtte pensjonssystemet.<br />

Regneeksemplet bygger <strong>på</strong> følgende <strong>for</strong>utsetninger:<br />

Pensjonsopptjening over 40 år, lønn = kr. 300 000,<br />

uttak av alderspensjon ved alder 67 år, ”jevn” inntekt i alle<br />

opptjeningsår. Resultat: Alderspensjon = kr. 162 000 pr. år.<br />

<strong>Seniorsaken</strong> mener regneeksemplet er misvisende og villledende,<br />

bl. a. <strong>for</strong>di <strong>for</strong>utsetningen om ”jevn” inntekt underslår<br />

effekten av å fjerne besteårsregelen. Saklig in<strong>for</strong>masjon bør<br />

redegjøre <strong>for</strong> effekten av å fjerne denne regelen, ikke skjule<br />

denne effekten.<br />

I praksis er det ofte en betydelig <strong>for</strong>skjell <strong>på</strong> begynnerlønn og<br />

sluttlønn. I tillegg er perioder med deltid meget utbredt, ikke<br />

minst blant kvinner. Dette vil gi lavere gjennomsnittlønn enn<br />

sluttlønn. Hvis vi bytter ut ”jevn” inntekt med en gjennomsnittsinntekt<br />

(oppregulert) <strong>på</strong> 85 % av sluttlønnen <strong>på</strong> kr. 300 000, får<br />

vi etter regneeksemplet oven<strong>for</strong>:<br />

Alderspensjon ca. kr. 137 700, eller ca. kr. 17 700 mer enn<br />

minstepensjon/garantipensjon. Dette vil ikke bli tilstrekkelig<br />

opptjening til å kunne ta ut folketrygdpensjon ved fylte 62 år,<br />

og etter den <strong>for</strong>eslåtte reguleringsmekanismen, ”indeksering”,<br />

uten levealdersjustering, vil pensjonen bli minstepensjon etter<br />

ca. 19 år. En slik pensjonist vil naturlig nok spørre: Hva er vitsen<br />

med alt dette når resultatet blir knapt kr. 1 500 pr. mnd. mer<br />

enn minstepensjon, og dette ”<strong>på</strong>slaget” sakte men sikkert skal<br />

reguleres ned til 0?<br />

For å kunne gi et noenlunde riktig bilde av størrelsen <strong>på</strong> pensjonene<br />

i det <strong>for</strong>eslåtte system, vil det være nødvendig bl. a. å<br />

kartlegge opptjeningsmønsteret i opptjeningsperioden <strong>for</strong> de<br />

<strong>for</strong>skjellige inntektsgrupper. Etter mer enn 7 års komitearbeid er<br />

dette ennå ikke gjort. Vi mener dette er en <strong>for</strong>sømmelse.<br />

Det er <strong>Seniorsaken</strong>s oppfatning at et nytt pensjonssystem ikke<br />

kan baseres <strong>på</strong> feilin<strong>for</strong>masjon. Myndighetene bør gi noenlunde<br />

korrekt in<strong>for</strong>masjon om effekten av å fjerne besteårsregelen,<br />

<strong>for</strong>delt <strong>på</strong> de <strong>for</strong>skjellige inntektsgrupper, og det bør redegjøres<br />

<strong>for</strong> mangelen <strong>på</strong> <strong>for</strong>utsigbarhet når en 40- eller 50-åring spør<br />

hvilken pensjon han/hun kan vente seg ved alder 62 – 67 år.<br />

AFP til alle yrkesaktive<br />

<strong>Seniorsaken</strong> mener dessuten at alle som ønsker å gå av med<br />

pensjon fra fylte 62 år må få samme støtte fra staten. Det er<br />

overraskende at regjeringen ser ut til å ville gå inn <strong>for</strong> en ordning<br />

der kun ansatte i bedrifter med tariffavtale skal kunne nyte godt<br />

av den <strong>for</strong>eslåtte AFP-ordningen, mens samtlige skattebetalere<br />

skal måtte bidra til fi nansieringen.<br />

Vårt demokrati bygger <strong>på</strong> det grunnleggende prinsipp at alle<br />

som betaler sin skatt til fellesskapet har samme rett til eksisterende<br />

velferdsordninger – det kan ikke være slik at en gruppe<br />

skal <strong>for</strong><strong>for</strong>deles. Der<strong>for</strong> opp<strong>for</strong>drer <strong>Seniorsaken</strong> våre politikere<br />

til å sørge <strong>for</strong> at en eventuell statlig fi nansiert AFP-ordning står<br />

åpen <strong>for</strong> alle - eller ingen.<br />

PENSJONSREFORMEN Side 47


Side 48 REISEBREV<br />

17. november sto 18 reiseglade<br />

personer klar til å ut<strong>for</strong>ske<br />

et – <strong>for</strong> de fl este av oss – ukjent<br />

reisemål.<br />

Vi kjente heller ikke hverandre!<br />

I de neste 16 dagene skulle vi<br />

bo og reise tett sammen – og<br />

det var unektelig spennende å<br />

se hvem vi skulle dele rom med,<br />

og om kjemien stemte.<br />

Carpe Diem singelreiser er reisearrangør<br />

<strong>for</strong> dem som av ulike grunner ikke har<br />

naturlig reisefølge hjemmefra. Filosofi en<br />

er: ”Reis alene, men sammen”.<br />

Denne gang var det fl est damer, de<br />

fl este særdeles reisevant, de fl este i alder<br />

mellom 55 – 65 år, de eldste over 70, og<br />

med ulik erfaringsbakgrunn og interesser.<br />

Flere hadde ektefeller/samboere hjemme<br />

som av ulike grunner ikke var med, andre<br />

var single, enker eller skilt. Felles <strong>for</strong> oss<br />

alle var at vi var glad i å reise, og ønsket<br />

å gjøre dette mens vi <strong>for</strong>tsatt var relativt<br />

spreke og oppegående.<br />

Kjemien var god fra første stund, noe<br />

som ikke minst skyldtes vår eminente<br />

reiseleder, Kai. Han snakker spansk<br />

Reisebrev fra Audhild Freberg Iversen:<br />

Ecuador<br />

– kontrastenes land<br />

perfekt, har bodd og studert i Peru og<br />

Ecuador, kjenner kulturen og er meget<br />

kunnskapsrik og samlende.<br />

Andesfjellene er verdens lengste fjellkjede<br />

og strekker seg fra De karibiske øyer<br />

nedover <strong>på</strong> vestsiden av Sør-Amerika ned<br />

til Ildlandet i sør. I Ecuador er Andes to<br />

parallelle fjellkjeder med en høytliggende<br />

dal imellom. Her ligger bl.a. også verdens<br />

høyeste aktive vulkan, ”Cotopaxi” <strong>på</strong><br />

5896 m, og det var hit opp vi skulle <strong>på</strong><br />

dagens første ekskursjon. Vi hadde fått<br />

beskjed om å kle oss godt, ja, det var<br />

nødvendig med både votter og luer.<br />

Vi stoppet ved foten av vulkanen, ca.<br />

4000 m.o.h. og her blåste det godt. Det<br />

var lagt opp til en vandring i fjellet, og vi<br />

fi kk en fottur <strong>på</strong> ca 1 – 1 ½ time rundt et<br />

vann, det var nok , vi merket <strong>på</strong> pusten<br />

at vi var i uvante høyder. Heldigvis var<br />

det ganske fl att der vi gikk. Vulkanen<br />

er vakker, snedekket <strong>på</strong> toppen, siste<br />

utbrudd var i 1905. Man ”vet” at det før<br />

eller senere kommer et nytt utbrudd –<br />

uten særlig varsel. Men dyr blir urolige og<br />

”varsler” <strong>på</strong> <strong>for</strong>hånd, er det instinkt?, føler<br />

de vibrasjoner? eller hva?<br />

Etter en god natts søvn var det utpurr kl<br />

0600, og vi våknet til sol, sval luft og en<br />

god frokost.<br />

Byen vi bodde i ligger <strong>på</strong> ca 1800 m.o.h.<br />

og vi skulle nå videre østover (og nedover)<br />

til Amazonas.<br />

Etter noen dager i Andes var vi nå i<br />

Amazonas – litt av en overgang - ned i<br />

regnskogen og inn i jungelen.<br />

Nå ventet det oss 2 netter i jungelen, vi<br />

skal bo i små hytter – dog med dusj og<br />

do!<br />

Første natt i jungelen, etter en god middag,<br />

koser ”gjengen” seg med et godt<br />

glass vin og nyter den lune varmen i jungelen<br />

og med en kakofoni av lyder. Dette<br />

er et eventyr!<br />

Neste dag: Vi skal ut i kano og inn i<br />

jungelen. På med myggmiddel, langstøvler,<br />

solbadolje (faktor 20)! Det ble en<br />

lang kanotur <strong>på</strong> en sideelv til Amazonas<br />

etterfulgt av vandring i regnskogen med<br />

en shaman (heksedoktor) som guide.<br />

Det var tett, sleipt og leirete. Det var godt<br />

å ha med en vandrestav. Guiden lærte<br />

oss ”lianesving”, han viste oss giftige<br />

maur – og motmiddelet – han <strong>for</strong>talte om<br />

hvordan han drev sin ”praksis” – faktisk i<br />

<strong>for</strong>m av et slags samarbeide med ”skolemedisinen”.<br />

Han var ifølge lov <strong>på</strong>lagt å<br />

sende videre pasienter med sykdommer<br />

han ikke kunne helbrede, som kreft og


lignende, men fikk <strong>på</strong> den annen side<br />

pasienter etter ”henvisning” fra det offentlige<br />

helsevesen.<br />

På kvelden - etter middag - kom shamanen<br />

over til oss rundt leirbålet og viste<br />

oss hvordan han drev ut onde ånder<br />

– Åse er nå helt friskmeldt! Tre andre<br />

lot seg friste til å smake <strong>på</strong> en drikk han<br />

hadde brygget og som ville gi hallusinasjoner<br />

i to, tre timer – hvilket den gjorde!<br />

Etter to dager i jungelen gikk turen igjen<br />

opp i Andes, og hvor vi fikk med oss en<br />

ridetur opp i fjellene bl.a. <strong>for</strong> å se rester<br />

etter et vulkanutbrudd i 2001.<br />

Dagen etter hadde vi en spektakulær<br />

togtur over fjellet – <strong>for</strong>tsatt i Andes – et<br />

tog med sporbredde ca. 1.5 m. Midt<br />

oppe <strong>på</strong> fjellplatået sporet lokomotivet<br />

og de to første vognene av, men med<br />

god hjelp fra banemannskap og mannlige<br />

passasjerer fikk de løftet det hele ”<strong>på</strong><br />

sporet” igjen.<br />

Turens absolutte høydepunkt var Galapagos,<br />

en øygruppe en times flytur vestover,<br />

med et dyreliv du ikke finner andre steder.<br />

Vi ble bedt om ikke å gå nærmere disse<br />

dyrene enn et par meter, men hva hjelper<br />

det når sjøløvene ”loffer” seg inn <strong>på</strong> oss<br />

og vi må være <strong>for</strong>siktige <strong>for</strong> ikke å tråkke<br />

<strong>på</strong> dem. Det samme gjaldt <strong>for</strong> fugler,<br />

iguaner, krabber og skilpadder, d.v.s. de<br />

siste brøt ikke akkurat fartsgrensen.<br />

På Galapagos bodde hele gruppen <strong>på</strong><br />

en liten båt som tok max 16 passasjerer<br />

og med et crew <strong>på</strong> 8. Alle <strong>på</strong> dobbeltlugar.<br />

Det gikk veldig bra – gruppen var så<br />

sammensveiset at ingen hadde problemer<br />

med å dele lugar.<br />

De fem døgnene vi seilte blant Galapagosøyene<br />

vil bli stående i mitt minne som<br />

et eventyr. Bare <strong>for</strong> å ha sagt det – det<br />

var ikke mye tid til å sitte <strong>på</strong> soldekket!<br />

Opp kl 0700, frokost 0730 og kl 0815<br />

klar <strong>for</strong> å få <strong>på</strong> seg redningsvest, ned i<br />

landingsbåten (dinghy) og komme i land<br />

til nye eventyr.<br />

Etter fem døgn seilende rundt i øyriket sto<br />

siste etappe <strong>for</strong> tur – tilbake til fastlandet<br />

– opp i Andes – nok en gang krysset vi<br />

ekvator og videre til Inkapirka. Dette er<br />

en av de mest kjente inkaruiner ved siden<br />

av Machu Picchu i Peru. Oppe i disse<br />

høydene – ca 4000 m.o.h. – er det frodig,<br />

og her lever folk som har akklimatisert<br />

seg gjennom generasjoner. Da vi vandret<br />

rundt blant ruinene fulgte lamaene oss og<br />

ville gjerne klappes.<br />

Siste dag besøkte vi et av de største markedene<br />

i landet som er best kjent <strong>for</strong> sitt<br />

fargerike indianermarked som skriver seg<br />

fra tidlig inkaperiode. Vi var <strong>på</strong> <strong>for</strong>hånd<br />

blitt rådet til å holde av litt plass i kofferten,<br />

og de aller fleste av oss fylte opp her<br />

med ponchoer, fargerike tepper, nydelige<br />

håndarbeider, panfløyter og mye mer.<br />

Jeg har brukt som tittel <strong>på</strong> dette reisebrevet<br />

”kontrastenes rike” og etter denne<br />

rundturen har dette inntrykk festet seg.<br />

Innen<strong>for</strong> Ecuadors grenser finner du alt<br />

fra tropisk regnskog til ørkenområder,<br />

skilt av vulkanske fjell og høyfjellsplatåer.<br />

Topografien er voldsom med sine høye<br />

fjell og skarpe kløfter, det må ha vært<br />

et inferno av krefter, med vulkaner, ild<br />

og jordskjelv da disse fjellmassivene ble<br />

skapt – og naturen er <strong>for</strong>tsatt under stadige<br />

<strong>for</strong>andringer i disse strøk av kloden.


Side 50 ORDLEKEN<br />

Slik løser du oppgaven:<br />

1 Finn løsningen <strong>på</strong> stikkordet og skriv denne inn i øverste diagram.<br />

2 Overfør bokstavene til ruten med tilsvarende tall i nederste diagram. Hvert tall<br />

har kun én og samme bokstav – men de enkelte bokstaver har ofte fl ere tall...<br />

3 I nederste diagram vil det vokse fram et slagord eller et sitat etter hvert som du<br />

fi nner svaret <strong>på</strong> stikkordene og fyller ut ”gaten” neden<strong>for</strong>.<br />

”Far” til Ask Burlefot<br />

25 30 3 66 22 39 33 13 57 51<br />

Transport <strong>på</strong> kjøl<br />

63 29 4 73 15 33 53 12<br />

Letesystem<br />

18 66 3 9 30 25 78 61<br />

Tidsavsnitt<br />

12 74 17 65 41 26 49 59 81 56 80<br />

Lydmessig ens<strong>for</strong>mig<br />

39 6 68 74 46 10 60<br />

Kvinnebolig<br />

67 7 84 45 43 13 58 2 73 4 43 26<br />

Fyll ut og fi nn løsningen:<br />

Vinneren kan velge mellom boken<br />

“Det nye livet” av Rolv Wesenlund,<br />

med en personlig hilsen fra <strong>for</strong>fatteren,<br />

eller <strong>Seniorsaken</strong>s ryggsekk.<br />

Ordleken<br />

Andreas Lunnan<br />

1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 13 14 15 16 17 18 19 20 21 22<br />

23 24 25 26 27 28 29 30 31 32 33 34 35 36 37 38 39 40 41 42 43 44 45<br />

46 47 48 49 50 51 52 53 54 55 56 57 58 59 60 61 62 63 64 65 66 67 68 69 70 71 72<br />

Send løsningen innen 30. juli 2008 og vinn boken<br />

”Det nye livet” eller <strong>Seniorsaken</strong>s ryggsekk!<br />

(strek under det du vil ha dersom du vinner)<br />

Navn<br />

Adresse<br />

Telefon<br />

Send løningen til: <strong>Seniorsaken</strong>,<br />

Holbergsgate 19, 0166 Oslo.<br />

Merk konvolutten ”Ordleken”<br />

Reiseliv i høyden<br />

79 37 64 24 57 4 19 50 69 32 40 44<br />

Vokter streken<br />

24 82 20 37 14 52 2 65 75 62 28<br />

Øl<br />

48 38 54 15 77 61 11 31 34 23<br />

Lys fra fru Luna<br />

1 29 84 35 73 23 47 68 9<br />

73 74 75 76 77 78 79 80 81 82 83 84 85<br />

?<br />

Av eget fabrikat<br />

36 37 83 1 8 27 71 37 16 5 55<br />

Sammenkomst<br />

76 72 70 42 21 12 55 19 3 52<br />

Vinner av ordleken<br />

er Gunhild Espetveit, 4747 Valle<br />

Riktig løsning i SENIOR 2/2008 var:<br />

”<strong>Seniorsaken</strong> vil at du skal være med å stifte et<br />

lokallag i ditt nærmiljø”<br />

Det var en sprudlende opplagt setesdøl som tok telefonen da<br />

<strong>Seniorsaken</strong> ringte og <strong>for</strong>talte at hun var trukket ut som vinner<br />

av Ordleken i <strong>for</strong>rige nummer.<br />

- Vi er kanskje <strong>for</strong> få <strong>for</strong> et eget lokallag i Valle, sa Gunhild,<br />

men jeg blir gjerne kontaktperson <strong>for</strong> Setesdalen, sa den<br />

glade vinneren, som har vært med <strong>på</strong> å samle 7000 ord fra<br />

Setesdalen, som er å fi nne <strong>på</strong> www.vallemal.no.<br />

Vi gratulerer med <strong>seier</strong>en, og opp<strong>for</strong>drer alle våre lesere til å<br />

besøke Setesdalen i sommer, et av landets vakreste dalfører.<br />

Boken ”Det nye livet” av Rolv Wesenlund er sendt i posten,<br />

sammen med in<strong>for</strong>masjons-/vervebrosjyrer, og bladet Senior<br />

som Gunhild vil spre blandt voksne setesdøler.


Slik slåss vi!<br />

<strong>Seniorsaken</strong> er en partipolitisk<br />

uavhengig <strong>for</strong>ening av frivillige<br />

medlemmer.<br />

Jo fl ere vi er, desto mer<br />

tyngde kan vi legge i de<br />

sakene vi fremmer.<br />

På siste side i magasinet<br />

fi nner du en kupong.<br />

Bruk den – bli en av oss!<br />

Dette slåss<br />

vi <strong>for</strong>!<br />

Nr. 5 03- 2007<br />

Seniornytt <strong>på</strong><br />

e-post. Vi trenger<br />

mailadressen din.<br />

Få de ferske nyhetene<br />

rett hjem <strong>på</strong> PCen. Bli<br />

orientert og hold<br />

engasjementet oppe.<br />

Din adresse og interesse er viktig <strong>for</strong> <strong>Seniorsaken</strong>. Spre<br />

gjerne nyheten videre til venner og kjente du mener kan<br />

ha interesse av den.<br />

Send e-post til seniorsaken@kundeogmedlem.no<br />

Medlemssider<br />

Gratis<br />

juridisk rådgivinig<br />

Advokat Audhild Freberg<br />

Iversen venter <strong>på</strong> din telefon.<br />

Hver onsdag sitter advokat Audhild<br />

Freberg Iversen klar til å ta<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s juridiske rådgivningstelefon.<br />

Ringetiden er fra<br />

klokken 10.00 til 14.00.<br />

<strong>Seniorsaken</strong>s medlemmer har<br />

rett til en halv times gratis<br />

juridisk rådgivning innen<strong>for</strong><br />

familierett, arv og skifte. Når<br />

sakene krever lengre tid, kan<br />

Audhild Freberg Iversen ta<br />

saken, da til Fritt rettsråds lave<br />

salærsatser. Spar penger og<br />

unngå familiekonfl ikter.<br />

Benytt muligheten – ring nå!<br />

Telefon 975 25 907


Club Senior<br />

For 190,- ekstra kan du<br />

bli Club Senior medlem<br />

- og spare penger<br />

hver bidige dag!<br />

Velg spotpris<br />

Vi anbefaler <strong>for</strong>tsatt våre medlemmer å velge spotpris<br />

(markedspris). Ved spotpris betaler du den innkjøpspris som<br />

strømleverandøren betaler ved kjøp av strøm gjennom den<br />

nordiske kraftbørsen, Nord Pool. Prissvingningene ved en slik<br />

avtale er større enn ved valg av variabel pris som de fleste<br />

<strong>for</strong>tsatt har. Men hvis du klarer å leve med prissvingningene,<br />

noe som folk flest klarer, så tror vi per i dag at det vil lønne<br />

seg med spotpris. Det har det siste 1 1/2 året vært mest<br />

lønnsomt med spotpris. Våt vinter har gitt<br />

lavere strømpriser<br />

Innføring av avgift <strong>på</strong> CO2-kvoter, økt<br />

strøm<strong>for</strong>bruk og høyere priser <strong>på</strong> alternative<br />

energikilder borget <strong>for</strong> høyere strømpriser<br />

i 2008. Det var <strong>for</strong>ventninger om en strømpris<br />

<strong>på</strong> 60 øre/kWh i vinter. Når vi ser oss<br />

tilbake <strong>på</strong> det nye året så langt, så har ikke<br />

disse prognosene slått til, grunnet en fuktig<br />

vinter med mye nedbør og høye gjennomsnittemperaturer<br />

som har bidratt til velfylte<br />

vannmagasiner. Strømpris per 28. mai er fra<br />

16,48 øre/kWh (prisen er spotpris og den<br />

kommer an <strong>på</strong> hvor en bor i landet) og fra<br />

28,99 øre/kWh (topp 5 garanti).


Anne Anda Elisabet<br />

Kvinnesland<br />

Lise<br />

Halvorsen<br />

<br />

Oppgrader til<br />

Club Senior medlemskap<br />

og få fl ere økonomiske<br />

<strong>for</strong>deler med <strong>på</strong> kjøpet.<br />

Fyll ut bestillingskupongen<br />

bakerst i magasinet.<br />

Natalie<br />

Nord-Varhaug<br />

Oddveig Thu<br />

Kraakenes<br />

Rolf Andree<br />

Skrede<br />

“<br />

Plasseringkonto i Bank 2.<br />

Best uttelling<br />

i år som i fjor!<br />

Forsikring<br />

Nok en gang kan medlemmene i <strong>Seniorsaken</strong><br />

glede seg over skikkelig uttelling <strong>på</strong><br />

sitt medlemskap. De som har valgt plasseringskonto<br />

i Bank 2, har i snitt hatt den beste<br />

innskuddsrenten gjennom de to siste årene.<br />

Silje Tegle Turid<br />

Skjæveland<br />

Gisle Høyland<br />

Medlemssider Nr. 2-2008<br />

Det er tallenes klare tale etter en sammenligning mellom 138<br />

banker over det ganske land. Spesialbetingelsene vi fi kk i stand<br />

har i sannhet lønnet seg. Bortsett i fra en måned har Bank 2<br />

hatt det beste høyrentetilbudet siden lanseringen i mars 2006.<br />

Rentegarantien fungerer altså som den skal. I dag får du inntil<br />

6,50 prosent rente <strong>på</strong> plasseringskontoen. Fra første krone.<br />

Og det er heller ingen uttaksbegrensinger <strong>på</strong> konto.<br />

Bank2 er i likhet med øvrige norske banker medlem av Banksikringsfondet.<br />

Dine innskudd er etter loven dekket med inntil<br />

to millioner kroner.<br />

For mer info ring kundesenteret: 22 36 43 00<br />

(Send e-postadressen din til: seniorsaken@kundeogmedlem.no og motta nyhetsbrev)


Verv og vinn!<br />

Vi har mye å slåss <strong>for</strong><br />

og mange saker å fronte.<br />

Jo fl ere medlemmer, jo sterkere<br />

står vi som organisasjon.<br />

Det gir oss tyngde og muligheter til<br />

å utrette små og store mirakler hver dag.<br />

Send inn vervekupongen (se innbrett)<br />

og velg mellom fl otte vervepremier.<br />

Sudoku<br />

Seniortilbud:<br />

BENSIN OG DIESEL<br />

36 øre i rabatt pr. ltr. <strong>på</strong> pumpeprisen!<br />

Eget statoil kort – enkelt og greit!<br />

Kortet kan også fungere som et<br />

ordinært MasterCard.<br />

Inntil<br />

36 øre<br />

RABATT<br />

HOTELL<br />

Norlandia Saga, Norlandia Karl Johan i<br />

Oslo, Norlandia Oslo Airport Hotell<br />

<strong>på</strong> Gardermoen:<br />

Ukedager 15–29%,<br />

Gode tilbud i weekender.<br />

12%<br />

RABATT<br />

Førstehjelps-skrin<br />

TAKTEKKING/<br />

BLIKKENSLAGER<br />

Betongtakstein, takrenner, takpapp<br />

og shingel, takstiger, snefangere m.m.<br />

5-50%<br />

RABATT<br />

LEGE, PLASTISK<br />

KIRURGI<br />

Spesialister i plastisk kirurgi. Gratis konsultasjon<br />

og rabatt <strong>på</strong> samtlige behandlinger.<br />

15-29%<br />

RABATT<br />

Koffert – tag<br />

VARMEPUMPE<br />

Mitsubishi varmepumper leveres<br />

ferdig montert.<br />

RABATT<br />

Mitsubishi<br />

MSZ GA25 VAH<br />

kr 2.500<br />

MSZ GA35 VAH<br />

kr 3.000<br />

BILUTLEIE<br />

I Norge og hele Europa – 15%<br />

Andre kontinent – 10%<br />

10-15%<br />

RABATT


Medlemskampanje<br />

<strong>på</strong> brannsikkerhet<br />

Før kr 2.240,-<br />

Før kr 350,-<br />

Før kr 790,-<br />

Før kr 250,-<br />

Før kr 250,-<br />

Brannsikkerhet hjemme er ditt ansvar!<br />

Har du tenkt <strong>på</strong> hva DU og familien kan gjøre<br />

<strong>for</strong> å begrense risikoen <strong>for</strong> brann?<br />

Medlemssider Nr. 3-2008<br />

Oslo - Stavanger - Bergen<br />

Trondheim - Bodø - Tromsø


B<br />

Returadresse:<br />

<strong>Seniorsaken</strong><br />

v/KOM - Pb 4 - 4349 BRYNE<br />

HVA ER SENIORLÅN?<br />

Du får et lån med pant i boligen pluss livsvarig rett til å bo i boligen.<br />

Du kan få lånet utbetalt som et større engangsbeløp, eller som månedlige utbetalinger. Eller som en kombinasjon.<br />

Du betaler ikke renter eller avdrag så lenge du bor i boligen.<br />

Du beholder eierskapet til boligen.<br />

Du kan når som helst avslutte låne<strong>for</strong>holdet.<br />

Arvingene kan overta boligen ved å gjøre opp lånet.<br />

Hvis boligens verdi er lavere enn lånet ved <strong>for</strong>fall, er det Glitnir Bank som må dekke tapet.<br />

VIL DU VITE MER OM SENIORLÅN?<br />

Ring oss <strong>på</strong> telefon 08020 så avtaler vi et møte eller tar en prat <strong>på</strong> telefon.<br />

Du fi nner mer in<strong>for</strong>masjon <strong>på</strong> www.glitnir.no<br />

SeniorLån<br />

ER DU OVER 60 ÅR OG<br />

EIER DIN EGEN BOLIG?<br />

SeniorLån er et låneprodukt <strong>for</strong> deg som<br />

gjennom livet har spart opp kapital i boligen.<br />

Med SeniorLån kan du frigjøre en del av denne<br />

kapitalen samtidig som du er sikret å kunne<br />

bo i boligen resten av livet, uten å betale<br />

verken renter eller avdrag. Om du ønsker å<br />

kvitte deg med lån, spandere ferie <strong>på</strong> hele<br />

familien, eller bygge <strong>på</strong> hytta, så kan du nå<br />

realisere drømmen din. For med SeniorLån fra<br />

Glitnir Bank kan du bruke av dine egne midler<br />

akkurat som det passer deg.<br />

TENK NYTT. VELG SMART.<br />

TENK NYTT. VELG SMART.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!