Full seier for Seniorsaken på Hitra

More documents

Recommendations

Info

Side 20 LAGDOMMER FREDRIK STAFF Hva Intervju med lagdommer Fredrik Staff betyr ”nødvendig helsehjelp”? ”Nødvendig helsehjelp” er en rettighet norske borgere har etter lov om helsetjenesten i kommunene. Hva betyr dette i praksis? Fredrik Staff var ansatt i Sosialdepartementet i 1980-årene, og var en av juristene som bidro til utforming og gjennomføring av kommunehelsetjenesteloven. Da hans mor på 84 trengte helsehjelp fra kommunen, fremsto lovens store mangler som svært synlige for ham. Tekst: Dag Bredal. I dag er Fredrik Staff (54) dommer i Gulating lagmannsrett. Han har tidligere arbeidet som jurist og advokat bl.a. i Sosialdepartementet, Helsedirektoratet og Kommunenes Sentralforbund. Blant hans arbeidsområder har vært utformingen og innføring av kommunehelsetjenesteloven. Han har i en årrekke holdt kurs i hvordan loven skal praktiseres, bl.a sammen med Lasse Skaug, forfatter av boken ”Juss i eldreomsorgen”. Kommunehelsetjenesteloven trådte i kraft i 1984. Arbeidet med loven ble satt i gang av en Arbeiderpartiregjering og fullført av en borgerlig regjering med Leif Arne Heløe som sosialminister. Et viktig formål med loven var å gi borgerne et rettskrav på nødvendig helsehjelp fra kommunene. Mens man tidligere hadde ”rettigheter” i forhold til sykehusinnleggelse, skulle man nå også få en ”rettighet” overfor primærhelsetjenesten. På tvers av de politiske skillelinjer feiret man loven som en stor forbedring. En lov med mange forbehold Kommunehelsetjenesteloven § 2-1 bestemmer at ”enhver har rett til nødven- Lagdommer Fredrik Staff i Gulating lagmannsrett er skuffet over at ansatte i pleie- og omsorgstjenestene ikke i mye større grad sier høyt og tydelig i fra når kommunene fraviker lover og forskrifter og de selv ofte blir tvunget til å gå på akkord med viktige standarder for faglig god virksomhet. Mange prøver nok å gjøre en god jobb innenfor systemet, men når tjenestene ofte mangler ressurser, samordning og profesjonell ledelse ellers blir det samlede resultat svært ofte lite tilfredsstillende. dig helsehjelp i den kommunen han eller hun bor eller midlertidig oppholder seg”. Begrepet ”nødvendig helsehjelp” er imidlertid ikke entydig. Hva er nødvendig? Lovens forarbeider tar selv forbehold: ”Retten til helsehjelp gjelder bare dersom pasienten kan ha forventet nytte av helsehjelpen og kostnadene står i rimelig forhold til tiltakets effekt”. - Det er ikke lett å gi noe svar på hva som er lovens minstestandard, sier Fredrik Staff. Begrepet ”nødvendig” har en veldig spennvidde og blir fortolket ulikt i forhold til tid og sted. I praksis står den enkelte kommune nokså fritt til selv å fastsette nivået på helsetjenestene. Det foreligger en høyesterettsdom, den såkalte ”Fusadommen”, der Høyesterett kom til at en kommune ikke kan bruke økonomiske argumenter for å gå under en minstestandard. Minstestandarden ble her defi nert slik: Klienten kan ikke nektes ”livsviktig stell og pleie”. Bruken av begrepet ”livsviktig” innebærer at man har lagt listen temmelig lavt og gir kommunene et betydelig spillerom. Sviktende saksbehandling En helt sentral forutsetning for å kunne bedømme lovligheten i kommunens praktisering av loven, er en forsvarlig saksbehandling. Kommunene skal treffe konkrete vedtak knyttet til de ulike tjenester i den enkelte sak. Vedtakene skal være basert på dokumenterbare, helsefaglige vurderinger innenfor lovens rammer. Loven krever videre at klienten gis informasjon om saksbehandlingen, om de frister kommunen er pålagt å følge og adgangen til å klage. - Loven påbyr at det skal være en klageadgang internt i kommunen, fastslår Fredrik Staff og at de det gjelder selvsagt skal bli informert om denne adgangen. Jeg kjenner eksempler på kommuner
som i strid med loven ikke etablerte noe klageorgan. Begrunnelsen fra kommunens side var at man fra statlig myndighet hadde fått dispensasjon fra kravet om klageorgan. Nærmere undersøkelse fra min side viste at dette naturligvis ikke var riktig, ettersom en slik dispensasjon ville vært klart ulovlig. Da hans mor ble syk og trengte kommunal pleie- og omsorg, opplevde lagdommer Fredrik Staff at kommunen tok lett på jussen. Saksbehandlingen var mangelfull inntil det parodiske. For juristen Fredrik Staff var kommunens lettvinte forhold til norsk lov en nesten sjokkerende opplevelse. - Til tross for at kommunen har plikt etter loven til å treffe enkeltvedtak og gi informasjon om innholdet i disse, nektet de ansvarlige i den aktuelle kommunen svært lenge å etterkomme dette kravet. De hevdet at de manglet ressurser, og at saksbehandlingen derfor ikke kunne prioriteres. Kommunen har hele tiden vært avvisende til å lage en individuell omsorgsplan etter lovens § 6-2 a, til tross for at dette er en lovpålagt oppgave i saken. Ettersom kommunen ikke traff noe formelt vedtak, informerte de logisk nok heller ikke om frister for saksbehandlingen eller adgangen til å klage på vedtak. - Senere opplevde vi at tjenestetilbudet fl ere ganger ble redusert uten varsel. Spørsmålet ble ikke drøftet hverken med min mor eller oss som pårørende. Slike endringer krever for øvrig at det treffes nye vedtak uten at dette ble gjort. Da ble lagdommer Fredrik Staff forbannet. Han tok saken opp med toppledelsen i kommunen, og foretok en gjennomgang av fl ere undersøkelser som foreligger fra tilsynsmyndighetene knyttet til saksbehandlingen i norske kommuner. Undersøkelsene viser at det innen for pleie- og omsorgssektoren er store mangler ved saksbehandlingen i mange norske kommuner. Dette indikerer at alt for mange som jobber på dette området i kommunene tror at de saksbehandlingsmessig befi nner seg i et slags rettslig ingenmannsland og ikke synes å se behovet for at sentralt regelverk og vedtatte prosedyrer blir fulgt. - Slikt kan vi selvsagt ikke ha det i et rettssamfunn, sier lagdommeren. Den påviste svikten i saksbehandlingen i mange kommuner kan være en nær- liggende grunn til at det innenfor kommunehelsetjenesten er mistenkelig få klagesaker. Hvis folk ikke på en forsvarlig måte blir orientert om de vedtak som treffes eller endringer i disse, og heller ikke blir skikkelig informert om sin adgang til å klage, er det ikke overraskende at situasjonen er slik som beskrevet. Svikt i saksbehandlingen bidrar også til mange av de andre problemene i eldreomsorgen. Skal det ytes tjenester på et forsvarlig nivå, må det treffes vedtak og fastsettes planer som hjelpeapparatet skal forholde seg til, sier Fredrik Staff. Mangel på system, ikke minst svikt i samordningen av tjenestene i mange kommuner, skaper uorden og forvirring og er ekstremt kostnadsdrivende. Kvalitetsforskriften gjelder Gjennom forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene av 23. juni 2003 utdypes kravene til innholdet i kommunenes helsetjenester. En forskrift er like juridisk bindende for kommunen som en lov. Forskriften inneholder mange fi ne ord, og dersom ordene var blitt fulgt opp gjennom handling, ville vel Norge hatt verdens beste eldreomsorg. Slik situasjonen i Helse-Norge er i dag, følges ikke kravene i forskriften på noen måte opp. Svært mange kommuner opererer med en standard på sine tjenester som er langt under det nivået forskriften forutsetter. Det er nok dessverre ingen overdrivelse å si at kvalitetsforskriften brytes et uttall ganger i landets kommuner hver eneste dag, fastslår lagdommer Fredrik Staff. Folk har forstått dette. Et eksempel er sykehjemmenes praksis med å plassere demente og åndsfriske på samme avdeling. 85 % av alle sykehjemsbeboere er mer eller mindre demente. Norske sykehjem har kun 25 % plasser for demente. Dette er en praksis i strid med kvalitetsforskriften. Forskriftens §3 stiller for eksempel krav om at beboeren skal oppleve respekt, forutsigbarhet og trygghet i forhold til tjenestetilbudet, at vedkommende har mulighet for ro og skjermet privatliv og til en verdig livsavslutning i trygge og rolige omgivelser. - For åndsfriske mennesker er det uverdig og problematisk å måtte tilbringe sine siste dager sammen med demente, hevder lagdommer Fredrik Staff. Etter min mening er dette i strid med kvalitetsforskriften. Åndsfriske får på denne måten ofte ikke den stimulans de trenger gjennom samvær, sosial kontakt, fellesskap og aktivitet. Behov for reform Gjennom kommunehelsetjenesteloven ble det samlede ansvaret for primærhelsetjenestene lagt til kommunene. Før 1984 var ansvaret, både økonomisk og ellers, fordelt på de ulike forvaltningsnivåene. En vesentlig del av begrunnelsen for reformen var behovet for samordning av tjenestene. Reformen skulle gi en bedre utnyttelse av ressursene og dermed en bedre eldreomsorg. Et annet moment var at staten gjennom endringene ønsket å hindre at kommunene fortsatt fi kk et ”sugerør” inn i statskassen gjennom ulike refusjonsordninger. Vi må konstatere at viktige forutsetninger for reformen ikke er oppfylt. Den kommunale eldreomsorgen lider i alt for mange kommuner under manglende oppfølging av regelverket, pengemangel, dårlig koordinering og dårlig ledelse. Det eneste vi kan undre oss over er hvor slutter det ene problemet og hvor begynner det andre? Fredrik Staff måtte gå direkte til ordfører og rådmann med sin og morens sak, før det ble orden på situasjonen. Det burde ikke ha vært nødvendig, sier han. Kommunenes svikt må føre til gjennomgripende endringer i pleie- og omsorgstjenestene i kommunene. FAKTA Lov om kommunehelsetjenesten § 2-1 omfatter allmennlegetjenester (herunder fastlege), legevaktordning, fysioterapitjeneste, sykepleie (herunder helsesøster og hjemmesykepleie), jordmortjeneste, sykehjem (og lignende), medisinsk nødmeldetjeneste og transport. Lov om sosiale tjenester § 4-3 bestemmer at ”den som ikke kan dra omsorg for seg selv, eller som er helt avhengig av praktisk eller personlig hjelp for å greie dagliglivets gjøremål, har krav på hjelp etter § 4-2, bokstav a-d.” Fredrik.staff@domstol.no LAGDOMMER FREDRIK STAFF Side 21
Page 1 and 2: Senior Full seier for Seniorsaken p
Page 3 and 4: Seniorsakens fru Justitia side 14 F
Page 5 and 6: ivaretatt av sykehjemmet, som oppf
Page 7 and 8: Arbeiderpartiet og Høyre på Ringe
Page 9 and 10: Dårlig eldreomsorg på Kongsberg B
Page 11 and 12: Bostøtten forsvinner med økt lign
Page 13 and 14: Cruise med Apollo på de syv hav! A
Page 15 and 16: SENIORSAKENS FRU JUSTISIAA
Page 17 and 18: Bokkveld på Tjuvholmen: ”Møte m
Page 19: VinnVinn-Kampanjen skal få seniore
Page 23 and 24: Barbara Robøle: ”En utrangert kj
Page 25 and 26: Spennende tematurer
Page 27 and 28: POLITIKK
Page 29 and 30: Høyoktan og antioksidanter Seniors
Page 31 and 32: Seniorer viser vei - på sykehuset
Page 33 and 34: 5. Internett: Alle kursene har inns
Page 35 and 36: DE ELDRE I FREMTIDENS TROLLSPEIL Je
Page 37 and 38: Oslos første ”Lottehjem” Fager
Page 39 and 40: Kvinnelige seniorer trives best i l
Page 41 and 42: Hva betyr 10 000 nye hender? Hva be
Page 43 and 44: Dilemmaer i eldre år Dilemma er et
Page 45 and 46: - hvor skattlegging til Norge er be
Page 47 and 48: Det er Seniorsakens oppfatning at e
Page 49 and 50: lignende, men fikk på den annen si
Page 51 and 52: Slik slåss vi! Seniorsaken er en p
Page 53 and 54: Anne Anda Elisabet Kvinnesland Lise
Page 55 and 56: Medlemskampanje på brannsikkerhet

Full seier for Seniorsaken på Hitra

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?