Full seier for Seniorsaken på Hitra

DE ELDRE I FREMTIDENS
TROLLSPEIL
Jeg har i denne spalte ofte sitert tyske
forfattere og spaltister. Hvorfor, spør en av
mine lesere. Det er fordi Tyskland er det
europeiske land der den demografi ske
utvikling og de eldres situasjon i fremtiden
diskuteres med størst kunnskap og ærlighet.
Det kommer ustanselig leseverdige
bøker, og svært ofte blir de bestselgere.
Så stor er interessen. Ingen seriøs tysk
avis eller ukeblad unnlater å ta opp disse
spørsmål, og leserspaltene og nettsidenes
blogger er fulle av interessant stoff som
belyser hvordan de eldre har det idag og
hvordan de vi få det om en generasjon
eller mer. I Tyskland er det ingen skam å bli
eldre. De blir lyttet til i samfunnsdebatten
på en helt annen måte enn i Norge. I journalistikken
er det en god blanding av unge
og eldre i motsetning til i Norge der man
helst skal førtidspensjoneres så snart man
har fylt seksti. Resultatene ser vi i mediene
i kunnskapsløshet og manglende språkfølelse.
I NRK-radio var det i sin tid en eldre
medarbeider som hadde som oppgave
å følge sendingene for å drive språkrøkt.
Hans kritikk og råd var særdeles verdifullt.
Idag er det ikke plass for slike, og resultatet
hører vi daglig.
Bedre i Sverige og Tyskland
Avisene er ikke det spor bedre, og aller
verst er nettsidene rent språklig. Fortjente
eldre medarbeidere som Mette Janson og
Totto Osvold skulle sendes i ”arkivet” før
de egentlig behøvde å gå av med pensjon.
De fi kk ikke oppgaver som stod i forhold
til deres kunnskaper og ideer. Her kunne
NRK ha noe å lære av både svensk og
tysk kringkasting. Tilsvarende ser vi i tysk
presse hvordan eldre politikere og journalister
brukes som kommentatorer. Tidligere
forbundskansler Helmut Schmidt fi kk et
nytt liv etter politikken da han begynte
å skrive en fast spalte i Die Zeit, der han
forøvrig er en av de viktigste støttespillere.
En viktig og alvorlig debatt
Jeg kunne gi mange fl ere eksempler på
at eldre brukes i Tyskland også etter at
de har passert pensjonsalderen, men det
Gjennom en oldefars briller
Jahn Otto Johansen
var egentlig ikke hovedideen med denne
artikkel. Jeg ville gjøre oppmerksom på
en debatt som resten av Europa, også vi i
utenforlandet Norge, kunne ha noe å lære
av. Tyske forfattere og debattanter holder
opp et trollspeil for oss. Der ser vi noe ganske
annet enn det vi har vendt oss til. Vi
tvinges til et alvor som den demografi ske
utvikling i hele Europa tilsier.
Færre fødes og fl ere eldre
Saken er at det idag er intet europeisk land
som har en så høy fertilitet at folketallet kan
opprettholdes. Og et visst befolkningsnivå
er ifølge de fl est samfunnsforskere
nødvendig for å beholde en økonomi som
garanterer en fortsatt velferdsstat, også
for de eldre. I Tyskland fødes det bare 1,4
barn pr. kvinne. Det skulle ha vært 2,4.
Immigrasjon løser ikke dette problem, for
intet europeisk land, ikke engang Tyskland,
har klart å integrere innvandrerne
tilstrekkelig. Fremmedfrykt som følge av
islamittiske provokasjoner og innvandreres
utnyttelse av vår velferdsstat kan utvikle
seg til fremmedhat.
Senior-fattigdom i fremtiden
Resultatet av denne demografi ske utvikling
er at EU-Europa i 2050 kan ha mistet
så mye som 100 millioner innbyggere.
Tyskland har idag 81 millioner. De mest
pessimistiske kalkyler angir 55 millioner for
2050, de optimistiske opererer med 70, i
alle fall en betydelig nedgang. I fremtidens
Tyskland og i fremtidens Europa vil det
være langt færre i yrkesaktiv alder til å gi
samfunnet de inntekter som sikrer de eldre
leveverdige forhold og bevarer velferdsstaten
generelt. De fl este faglige vurderinger
går ut på at man i siste halvdel av dette
århundre vil få en senior-fattigdom som
jeg har vært inne på før i denne spalte. Det
er naivt å tro at Norge vil unngå det som
de fl este tyske debattanter regner med vil
komme.
Generasjonskrig
Allerede nå ser vi tilløp til en generasjonskrig
i Tyskland. Idag er drøye 20 millioner
pensjonister en meget viktig velgergruppe
i Tyskland, særlig for Kristeligdemokratene
(CDU). Hvert annet partimedlem er
pensjonist. CDU må ta over halvparten av
denne aldersgruppe skal de vinne valget
neste år. Det var derfor forbundskansler
Angela Merkel trumfet igjennom en økning
av pensjonene på 1,1 prosent, og regjeringspartneren,
sosialdemokratene (SPD),
våget ikke å mukke, til tross for at de burde
ha vært forpliktet på Gerhard Schröders
reformprogram, ”Agenda 2010”. Det tok
blant annet sikte på å slanke en velferdsstat
som var blitt så feit at den nesten falt
sammen av egen tyngde. Det omfattet
også pensjonistene som i Tyskland i dag
har det bedre enn noen gang før. Men
ingen vil gi fra seg de fordeler man har.
Skal det spares inn på velferdsstaten, får
andre stramme inn livremmen, ikke vi, er
omkvedet. En ung CDU-politiker påpekte
at unge barnefamilier sliter, mens seniorene
aldri har hatt det så bra som nå. Han
kritiserte Merkel for å ville øke pensjonene
litt. Det skulle han ikke ha gjort. Seniorene
sa at de ville ta ham allerede under nominasjonsprosessen,
slik at han ikke kom inn
i Forbundsdagen igjen. Ja, han mottok til
og med drapstrusler. Så sinte kan enkelte
bli, selv om dette slett ikke er typisk for
de tyske seniorer. De fl este er sindige og
hyggelige folk, men de blir arge når noen
vil ta fra dem de fordeler de mener de har
tilkjempet seg. Også blant sosialdemokratene
ser man tilløp til en slik generasjonskrig.
Hva kan vi i vår norske ”Alice in
Wonderland”-tilværelse lære av dette? Jo,
at de samme problemer også vil melde
seg i et av verdens aller rikeste land. De
kommer på grunn av våre olje- og gassinntekter
kanskje senere enn på Kontinentet,
men de kommer. Hvorfor er det ikke da
større interesse for disse spørsmål her til
lands? Hvorfor har vi ikke fått en ærlig og
åpen debatt som bygger på kunnskaper
som faktisk er tilgjengelige? Hvorfor lærer
vi ikke av tyskerne?
KRONIKK Side 35