Full seier for Seniorsaken på Hitra

More documents

Recommendations

Info

Side 44 KILDESKATT Seniorsaken går imot reg jeringens forslag til kildeskatt Seniorsaken går i en høringsuttalelse imot regjeringens forslag om å pålegge norske pensjonister i utlandet en femten prosent skatt til Norge, såkalt kildeskatt. Konsekvensene er etter Seniorsakens mening ikke tilstrekkelig utredet, gjennomføringen av beskatningen synes tvilsom og pensjonistenes åpenbare behov er ikke ivaretatt. Tekst: Dag Bredal. Foto: Tore Henning Larsen Regjeringen ønsker å pålegge Norges 41 000 utfl yttede pensjonister 15 prosent kildeskatt. Seniorsaken går imot forslaget med den begrunnelse at det ikke er tilstrekkelig utredet. Den praktiske gjennomføringen av forslaget synes beheftet med så store problemer at regjeringens utkast synes ugjennomførlig. I tillegg har man ikke tatt tilstrekkelig hensyn til pensjonistenes åpenbare behov. Forslaget vil ramme titusener av norske pensjonister hvorav svært mange vil ha store vanskeligheter med å holde seg orientert og dermed ivareta sine interesser på et av skattesystemets mest kompliserte områder. Dette gjelder ikke minst etniske grupper hvor mange knapt kan skrive eller lese norsk. Et skatteforslag som mangler rot i virkeligheten Kildeskatt vil si at alle som i utlandet mottar pensjon eller andre ytelser fra Norge skal betale skatt til Norge. Regjeringen håper på den måten å innkassere 525 millioner kroner i økte skatter. Seniorsaken har imidlertid fått bekreftet at gjennomsnittspensjonen for Norges utfl yttede pensjonister er så lav som 85.000 kroner. Etter norske skatteregler kan en enslig pensjonist ha ca 125.000 kroner i pensjon og et ektepar 205.600 kroner i pensjonsinntekt uten å betale skatt. Provenybeløpet Regjeringen opererer med mangler derfor rot i virkeligheten. Seniorsaken har mottatt en rekke henvendelser fra medlemmer i utlandet som er berørt av Regjeringens forslag til skatteskjerpelse. Det inntrykk vi har fra utenlandsorganisasjonene av norske pensjonister er at det hovedsakelig dreier seg om 1.) personer med så lave inntekter at de har problemer med å opprettholde rimelige levekår i høykostlandet Norge, eller 2.) personer som av helsemessige årsaker søker til varmere strøk, eller 3.) innvandrere som etter oppnådd pensjonsalder søker tilbake til hjemlandet. Dette inntrykket bestyrkes av det lave gjennomsnittsbeløpet for pensjonene. Overkjører utenlandspensjonistene Forslaget overlater til utenlandspensjonistene å ivareta sitt legitime behov. Det betyr at pensjonistene forutsettes å kjenne til norske skatteregler, skattereglene i bostedslandet og aktuelle skatteavtaler. De må også ha evnen til å kommunisere muntlig og skriftlig med de respektive lands skattemyndigheter, og det på et av de mest kompliserte områder for beskatning. Seniorsaken mener dette er urealistisk å forvente. Vi har allerede registrert betydelig frustrasjon og fortvilelse blant medlemmer med fast bopel i utlandet. Ifølge ”nødrop” vi har fått fra medlemshold, rår det allerede i dag
– hvor skattlegging til Norge er begrenset til de første årene etter utfl ytting – stor frustrasjon og fortvilelse blant pensjonister. Det klages bl.a. over: i telefonisk kontakt med rette vedkommende i skatteetaten, eller å få svar på spørsmål sendt skriftlig eller med e-post skjellig og ofte synes å mangle tilstrekkelig kompetanse på området beskattet mens andre ikke blir skattlagt oppholdslandet er skattemessig bosatt. Det er dessverre et faktum at fl ere opplever skattemyndighetenes holdning som mistenksom, lite hjelpsom, til dels vrangvillig eller trakasserende, og at noen nærmest føler seg mobbet. Det er grunn til å frykte at disse beklagelige forhold vil forsterkes etter hvert som de nye bestemmelsene fra 2004 om skatteplikt til Norge i inntil fi re år etter utfl ytting vil begynne å virke og føre til økt antall dobbeltbeskatninger. På denne bakgrunn er det på sin plass å minne om at det for skattytere som beskattes etter fastlandsreglene, er investert enorme ressurser i skatte- og ligningsteknisk forenkling. Det har skjedd en kontinuerlig utvikling fra 1975, da skattytere med bare minstepensjon og mindre formue ble fritatt for selvangivelsesplikt, til i dag hvor alle får forhåndsutfylt selvangivelse og nå endog fritas for å levere den hvis man ikke har noe å bemerke. I år får også næringsdrivende forhåndsutfylt selvangivelse. Det må nå kreves at det settes inn tilsvarende ressurser med sikte på å forenkle situasjonen for utfl yttede skattytere. For pensjonister med enkle inntekts- og formuesforhold bør det være et mål at myndighetene legger beskatningen slik til rette at den enkelte skattyter fritas for nevneverdig egen innsats. Dette forutsetter at de eksisterende problemer løses i samarbeid mellom skatteetaten, organisasjoner eller grupper av utfl yttede pensjonister og skattemyndighetene i oppholdslandet. Å innføre kildeskatt av pensjoner uten at disse problemene er utredet og løst på en tilfredsstillende måte, vil være å kaste titusener av pensjonister ut i et skattemessig villnis. En omvendt Robin Hood-effekt Seniorsaken påpeker i høringsnotatet at kildeskatten etter sin karakter er en degressiv skatt – den blir relativt mindre jo mer du mottar i pensjon. Tabellen nedenfor viser forholdet mellom en kildeskatt på 15 prosent på pensjoner og ordinær inntektsskatt på tilsvarende pensjoner etter skattereglene for inntektsåret 2006. (Det forutsettes ikke fradrag utover standardfradragene eller netto formue over 200.000 kroner): Bruttoinntekt 15 % kildeskatt Ordinær norsk skatt Differanse (alle tall i kroner) 125.000 18.750 0 + 18.750 150.000 22.500 10.835 + 11.665 200.000 30.000 31.185 – 1.185 500.000 75.000 134.897 – 59.897 700.000 105.000 214.897 – 109.897 Vi ser en slags omvendt Robin Hood effekt: Pensjonister med lave inntekter kan – med mindre de sikres mot høyere kildeskatt enn etter ordinære norske skatteregler - bli rammet av urimelige skattebelastning, På den annen side kan personer med høye pensjoner – for eksempel på statsråds nivå – få sine skatter mer enn halvert ved å fl ytte til for eksempel Frankrike eller Italia. En skatt som er kostbar å inndrive I tillegg til at Regjeringens provenyanslag er meget ”luftige”, inneholder høringsnotatet ikke et ord og de administrative kostnader den foreslåtte kildeskattordning nødvendigvis vil måtte påføre det offentlige. Med utgangspunkt i statsbudsjettet for 2008 anslår Seniorsaken kostnadene til skatteetaten (ekskl. merverdiavgiften) og de kommunale skatteoppkreverne til i alt ca. 4,5 mrd. kroner. Fordelt på 3.750.000 skattytere gir det en gjennomsnittlig kostnad på ca. 1.200 kroner pr. s/y. Disse kostnadene vil selvsagt variere sterkt med vanskelighetsgrad. Eksempelvis anslår vi kostnadene ved Sentralskattekontoret for utenlandssaker til ca. 2.200 kroner. pr. s/y og for Sentralskattekontoret for storbedrifter til nærmere 10.000 kroner pr. s/y. Seniorsaken har beregnet at administrasjonskostnadene ved den foreslåtte kildeskattordning for pensjoner mv. vil bli på minimum 3.000 kroner pr. s/y. For vel 41.000 skattytere vil det utgjør det en årlig administrasjonskostnad ca. 125 mill. kroner. Dette er et enormt beløp i relasjon til det proveny som kan påregnes. Uforsvarlig å gjennomføre etter gjeldende modell Forslaget om kildeskatt på pensjoner mv. er – særlig når det gjelder den praktiske gjennomføring – så mangelfullt utredet at det ikke gir forsvarlig grunnlag for å treffe vedtak om innføring etter den foreliggende modell. I det videre utredningsarbeid må, foruten lignings- og innkrevingsmyndigheter, også NAV, representanter for utenlandspensjonistene, norske pensjonsforsikringsselskaper og kanskje også representanter for de mest aktuelle staters skatteadministrasjoner, trekkes inn. Seniorsaken konkluderer med at det åpenbart vil måtte gå fl ere år før et kildeskattsystem e.l. vil kunne settes i verk, bør det snarest ta skritt for å tette det skattehull som eksisterer i relasjon til Frankrike, Italia m.fl . KILDESKATT Side 45
Page 1 and 2: Senior Full seier for Seniorsaken p
Page 3 and 4: Seniorsakens fru Justitia side 14 F
Page 5 and 6: ivaretatt av sykehjemmet, som oppf
Page 7 and 8: Arbeiderpartiet og Høyre på Ringe
Page 9 and 10: Dårlig eldreomsorg på Kongsberg B
Page 11 and 12: Bostøtten forsvinner med økt lign
Page 13 and 14: Cruise med Apollo på de syv hav! A
Page 15 and 16: SENIORSAKENS FRU JUSTISIAA
Page 17 and 18: Bokkveld på Tjuvholmen: ”Møte m
Page 19 and 20: VinnVinn-Kampanjen skal få seniore
Page 21 and 22: som i strid med loven ikke etablert
Page 23 and 24: Barbara Robøle: ”En utrangert kj
Page 25 and 26: Spennende tematurer
Page 27 and 28: POLITIKK
Page 29 and 30: Høyoktan og antioksidanter Seniors
Page 31 and 32: Seniorer viser vei - på sykehuset
Page 33 and 34: 5. Internett: Alle kursene har inns
Page 35 and 36: DE ELDRE I FREMTIDENS TROLLSPEIL Je
Page 37 and 38: Oslos første ”Lottehjem” Fager
Page 39 and 40: Kvinnelige seniorer trives best i l
Page 41 and 42: Hva betyr 10 000 nye hender? Hva be
Page 43: Dilemmaer i eldre år Dilemma er et
Page 47 and 48: Det er Seniorsakens oppfatning at e
Page 49 and 50: lignende, men fikk på den annen si
Page 51 and 52: Slik slåss vi! Seniorsaken er en p
Page 53 and 54: Anne Anda Elisabet Kvinnesland Lise
Page 55 and 56: Medlemskampanje på brannsikkerhet

Full seier for Seniorsaken på Hitra

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?