Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

med våre naboland. Først ble vannkaraften en verdifull ressurs, så fant vi olje, ingen av delene
først og fremst vår egen fortjeneste.” 33 Søilen skrev Norsk-økonomisk politikk i det
20.århundre – verdivalg i en åpen økonomi sammen med Ecklund og Hanich. 34
Fremstillingen og forklaringene om etterkrigstidens økonomiske politikk i denne læreboken
sammenfaller imidlertid i stor grad med Søilens doktoravhandling.
Økonomisk historiker ved Handelshøyskolen BI, Sverre Knutsen, skrev i 1998 Mellom
næringsliv og politikk – Kredittkassen i vekst og kriser, sammen med Even Lange og Helge
W. Nordvik. 35 Boken viser i større grad enn tidligere litteratur hvordan Kredittkassen jobbet
for å få endret på den økonomiske politikken, og spesielt penge- og kredittpolitikken. Selv om
denne oppgaven ikke skal se på relasjoner mellom Norges Bank og de private
kredittinstitusjonene representerer de selvsagt en viktig kontekst. I 2006 disputerte Knutsen
ved det Humanistiske fakultetet ved Universitetet i Oslo med avhandlingen Staten og
kapitalen i det 20.århundre – Regulering, kriser og endring i det norske finanssystemet 1900-
2005. 36 I spørsmålet rundt hva som førte til deregulering av kredittmarkedet på 1980-tallet
støtter han Tranøys hovedhypotese, men påpeker at den må revideres kraftig. 37 Knutsen
mener at Tranøy overvurderer avmakten til bankene og deres organisasjoner, og
undervurderer den ideologiske innflytelsen fra monetaristiske og tilbudssideøkonomer. 38
I denne oppgaven vil ikke virkningshistorien til økonomenes syn på penge- og
kredittpolitikken komme i fokus. Verken betydningen den hadde for den økonomiske
utviklingen eller om det var politikeren, økonomene i Norges Bank og Finansdepartementet,
eller privatbankenes foreninger som var de viktigste aktøren i dereguleringen av
kredittinstitusjonene på 1980-tallet. Diskusjonen er likevel viktig å ha med seg videre for å
forstå den kontekstuelle rammen. Samtidig viser forskningslitteraturen uenighet i både
tidfesting og forklaringer av når og hvorfor synet på den politisk styrte renten ble forlatt.
33 Søilen (1998):456.
34 Ecklund, Hanisch og Søilen (1999).
35 Knutsen, Lange og Nordvik (1998).
36 Knutsen (2007)
37 Knutsen (2007):433.
38 Tilbudssideøkonomer støtter ofte monetaristene. Hovedforskjellen er at tilbussideøkonomer fokuserer på
mikronivå mens monetaristene undersøker makro. Som navnet tilsier ønsker de større fokus på tilbudssiden (med
andre ord leverandørene) i økonomien. De mest ekstreme mener at reduksjon i moms og skatt ikke vil redusere
statens inntekter fordi det vil føre til en så høy vekst i den økonomiske aktiviteten at staten vil tjene inn igjen sin
reduksjon.
6