Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
Selv om modellen var populær blant økonomene i IMF, ble den heftig kritisert fra andre hold i<br />
samtiden. Ifølge Harold James ble direktøren i IMF kalt ”Mr. Khrushchev’s secret weapon”<br />
<strong>av</strong> The Economist i 1961. 134 Grunnen til dette var at Polak-modellen var så hard at den kunne<br />
føre til stor sosial uro i landene som ble pålagt den. Modellen fikk stor gjennomslagskraft i<br />
IMF, men kan IMF regnes som monetaristiske mot slutten <strong>av</strong> 1960-tallet?<br />
Boughton mener at monetarisme fikk liten gjennomslagskraft i IMF. 135 Ifølge han ble<br />
økonomer generelt mer påvirket <strong>av</strong> disse nye tankene enn økonomene i IMF. Han påpeker<br />
<strong>og</strong>så at det ikke var før mot slutten <strong>av</strong> 1970-tallet at de monetaristiske ideene fikk<br />
gjennomslag i IMF. 136 James legger vekt på at IMF på slutten <strong>av</strong> 1950-tallet, <strong>og</strong> særlig utover<br />
1960-tallet, i økende grad begynte å fokusere på handel <strong>og</strong> valutaliberalisering. 137 Selv om<br />
James ikke påpeker at en monetaristisk tilnærming var på vei i IMF, viser han til at IMF<br />
beveget seg lengre vekk fra den Keynesianske standarden. Fokuset ble ifølge James flyttet<br />
over til inflasjonskontroll. 138 Grunnen til dette var fremveksten <strong>av</strong> inflasjon i de såkalte<br />
”underutviklede” landene. Dette førte til at IMF ble mer negativ til ekspansive finansbudsjett.<br />
James argumenterer <strong>og</strong>så med at fremveksten <strong>av</strong> Polak-modellen i IMF var et tegn på dette.<br />
Boughton påpeker <strong>og</strong>så at Polak-modellen var viktig for IMF, men han legger mer vekt på<br />
den som et redskap for økonomene, enn en omorientering. 139<br />
Ngaire Woods går lengre i å sammenligne omorienteringen Polak-modellen førte til med<br />
monetaristiske tanker. Hun sier ikke direkte at modellen var monetaristisk, men legger stor<br />
vekt på de monetaristiske sidene ved den. Hun påpeker at Polak selv i 1997 mente at<br />
modellens gylne regel var at et lands pengemengde ikke skulle vokse raskere enn veksten i<br />
realøkonomien. 140 Dette er et <strong>av</strong> de samme hovedpoengene Milton Friedman førte. Å kalle<br />
IMFs <strong>politikk</strong> monetaristisk på 1960-tallet er kanskje å gå litt langt, men at de hadde<br />
gjennomført en omorientering med mer fokus på penge<strong>politikk</strong>, <strong>og</strong> at de var større<br />
forkjempere for mer restriktiv finans<strong>politikk</strong> er helt klart. Den keynesianske skolen sto ikke<br />
like sterkt i IMF.<br />
134 James (1996):142.<br />
135 Boughton (2004):15.<br />
136 Boughton (2004):16.<br />
137 James (1996):121.<br />
138 James (1996):128-129.<br />
139 Boughton (2004):14 .<br />
140 Woods (2006):40.<br />
30