Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

More documents

Recommendations

Info

spesielt sjefdirektøren 43 og nestformannen. I denne oppgavens periode var det Erik Brofoss, Knut Getz Wold og Hermod Skånland som besatte disse posisjonene. Grunnen til at jeg ikke i større grad kommer til å se på de tre andre medlemmene i direksjonen eller representantskapet 44 er at disse medlemmene var politisk valgt. Selv om enkelte av disse hadde økonomisk bakgrunn, var de ikke i like stor grad knyttet til de fast ansatte økonomene i Norges Bank. De møtte normalt kun en gang i uken med direksjonen. Møter mellom IMF og Norges Bank skal stå sentralt i oppgaven, men det må også her begrenses. Tre typer ”møter” kommer til å ligge i fokus; IMFs konsultasjonsmøter med norske myndigheter, direksjonsmøtene 45 i IMF og Norges Banks økonomers utenlandsopphold hovedsakelig i IMF. Under IMFs konsultasjonsmøter med Norge, var Norges Bank alltid deltagende, og de fikk hovedrollen med å forklare IMF hva som var Norges syn på penge- og kredittpolitikk. Disse møtene kan gi innsyn i både IMFs og Norges Banks syn på penge- og kredittpolitikken, samtidig som de kan si noe om i hvilken grad IMF presset på for å få endret økonomenes syn på denne politikken. Direksjonsmøtene i IMF kan gi den samme type informasjon, men på et høyere nivå. Det skal her kun rettes fokus rundt de møtene der konsultasjonsmøtene med Norge ble drøftet. Det siste type ”møte” som blir drøftet i oppgaven er utenlandsopphold. Flere økonomer fra Norges Banks hadde i utenlandsopphold i IMF og andre internasjonale organisasjoner. De som dro til IMF reiste i stor grad rundt på konsultasjonsmøter med andre land. Ved å fokusere på de tre overnevnte ”møtene” vil en del andre typer møter ikke bli undersøkt. De mest viktige møtene med IMF som ikke blir undersøkt er årsmøtene, hvor IMF og Verdensbanken samlet alle medlemslandene for å legge en felles internasjonal plan for den videre økonomiske utviklingen. Disse møte blir utelukket fordi det her i mye større grad var politikere, og ikke økonomene i Norges Bank, som dro. Andre internasjonale konferanser kommer heller ikke i fokus. 1.4 Begrepsavklaring En forståelse av økonomiske begreper som ble brukt i perioden denne oppgaven omhandler er helt nødvendig, spesielt ettersom det er et mål at oppgavens leserkrets ikke skal begrenses til 43 I oppgaven vil både tittelen ”sjefsdirektør” og ”sentalbanksjef” brukes. 44 Representantskapet hadde 15 medlemmer som ble valgt av Stortinget. Deres rolle var hovedsakelig kontrollerende og administrative oppgaver. 45 Direksjonsmøtene i IMF er møter der representanter fra de ulike medlemslandene diskuterer ulike saker som måtte komme opp. Konsultasjonsmøtene ble diskutert her. Direksjonen heter offisielt Executive Borad i IMF. 9
kun lesere med økonomi i fagkretsen. Oppgaven sentreres rundt en periode med stor uenighet i hvilke økonomiske ”sannheter” som eksisterte, og det er derfor en ambisjon å tydeliggjøre disse skillelinjene. 1.4.1 Motkonjunkturpolitikk John Maynard Keynes blitt beskrevet som motkonjunkturpolitikkens far. Keynes posisjon innen økonomi tilskrives særlig The General Theory of Employment, Interest and Money Fra 1936. Motkonjunkturpolitikk vil i denne oppgaven bli forstått som økonomisk politikk som tar sikte på å gå mot den økonomiske utviklingen ved hjelp av finans- elle pengepolitiske virkemidler. Dette vil si at myndighetene i økonomisk gode tider, skal prøve å holde igjen økonomien å spare opp midler, og bruke mer midler til å holde det økonomiske aktivitetsnivået oppe i økonomisk nedgangstider. Finans- og pengepolitikk er de to overordnede virkemidlene myndighetene har til å kunne påvirke økonomien. Finanspolitikk er økonomisk politikk som direkte påvirker statens økonomiske situasjon. Dette kan hovedsakelig utføres gjennom statsbudsjettet, avgifter eller skattesedelen. Enkelt forklart, dersom statens utgifter er større enn statens inntekter (skatter og avgifter) er finanspolitikken ekspansiv. I motsatt tilfelle vil finanspolitikken være kontraktiv. Pengepolitikk er knyttet opp mot kostnaden av å låne penger, eller sett fra en annen vinkel, godene en kan få av å spare. Myndighetene kan gjøre det dyrere å låne penger for å holde igjen for en ekspansiv økonomi, eller gjøre det billigere for å få fart på økonomien. De mest brukte virkemidlene for dette er renteendring eller markedsoperasjoner. 46 Kostnaden av lån ligger i realrenten. 47 Realrenten for privatbankene er renten som bankene får minus inflasjonen (prisveksten). Norges Bank kan påvirke realrenten ved å endre sin utlånsrente til kredittinstitusjonene. Alternativt kan de bruke markedsoperasjoner til å endre pengemengden som vil påvirke inflasjonen, som da igjen vil påvirke realrenten. Markedsoperasjoner innebærer at en sentralbank kjøper eller selger statsobligasjoner. I denne oppgaven vil fokuset ligge på synet til de pengepolitiske virkemidlene. 46 Det er viktig å påpeke at definisjonene av effekten til de pengepolitiske tiltakene er dagens. ”Osloskolen” hadde ikke samme tro på rentens regulerende effekt som det de fleste økonomer mener i dag. De hadde mye større tro på finanspolitiske tiltak. 47 Introduksjonen av begrepet og forståelsen av ”realrente” vil bli diskutert i kapittel tre. 10
Page 1 and 2: No. 19 | 2011 Staff Memo Mellom pol
Page 3: Mellom politikk og marked? En studi
Page 6 and 7: Abstract This master thesis is a st
Page 8 and 9: Innhold Forord ....................
Page 10 and 11: 4.2 Konsultasjonsmøter ...........
Page 12 and 13: Kapittel 1: Introduksjon ”Man la
Page 14 and 15: 1.2 Forskningsstatus - Norges Bank
Page 16 and 17: Finansdepartementet. Denne avhandli
Page 18 and 19: 1.3 Problemstilling, periodisering
Page 22 and 23: 1.4.2 Penge- og kredittpolitikk Pen
Page 24 and 25: et hull i arkivmaterialet mellom 19
Page 26 and 27: 1.6.5 Tidsskrift Frem til 1973 var
Page 28 and 29: eskrevet som en prinsipiell liberal
Page 30 and 31: ”deflasjonistisk traume” fra 19
Page 32 and 33: institutt ved Universitetet i Oslo,
Page 34 and 35: kompromisser. 90 Getz Wold komiteen
Page 36 and 37: Under vanlige konsultasjonsmøter h
Page 38 and 39: Agnar Sandmo 113 har også et marka
Page 40 and 41: virker og i hvilken grad. 126 Av de
Page 42 and 43: 2.4 Avslutning Selv om Norges Banke
Page 44 and 45: 3.2 Konsultasjonsmøter Norge ble,
Page 46 and 47: etterspørsel etter kreditt. Etters
Page 48 and 49: annen økonomisk historiker, Sverre
Page 50 and 51: I Norge betegnet finanspolitikken e
Page 52 and 53: Under det første offisielle møtet
Page 54 and 55: esursene i Norge. Videre påpekte h
Page 56 and 57: ”Although supplementary reserve r
Page 58 and 59: direktør i Pengepolitisk avdeling
Page 60 and 61: økonomiske politikk, og Tvedt kunn
Page 62 and 63: med andre OECD-land var den liten.
Page 64 and 65: 3.3.5 Johan Frøland og Jon Petter
Page 66 and 67: kredittmarkedet i USA”. 277 Frøl
Page 68 and 69: uttrykte stor tiltro til dem, og op
Page 70 and 71:
valutatransaksjoner ville føre til
Page 72 and 73:
langsiktige renter. 317 Hovedpoenge
Page 74 and 75:
om økonomene i Norges Bank var mot
Page 76 and 77:
Kapittel 4 - 1974-1980 - Brudd med
Page 78 and 79:
Figur 4.1: Årlig prisvekst 1965-19
Page 80 and 81:
spending of future income, since it
Page 82 and 83:
milliarder kroner. 364 Penge- og kr
Page 84 and 85:
inflasjonen gikk drastisk ned i 197
Page 86 and 87:
den nye valutakurven. 395 Stortinge
Page 88 and 89:
Under konsultasjonsmøtene i period
Page 90 and 91:
Brynjulv Vollan og Einar Magnussen.
Page 92 and 93:
markedsandelsutvikling, lønnskostn
Page 94 and 95:
flere som Forsbak, var stor motstan
Page 96 and 97:
paradigmes grenser”. 456 Forsbak
Page 98 and 99:
to punkter. Han mente at renten kun
Page 100 and 101:
viktigheten av i det minste å anal
Page 102 and 103:
lånekostnaden. Skånland har helt
Page 104 and 105:
apport likevel ikke klassifiseres s
Page 106 and 107:
å plassere en gruppe økonomer i e
Page 108 and 109:
overtatt høyere stillinger i Penge
Page 110 and 111:
5.4 Det trykte ordskiftet En rekke
Page 112 and 113:
Norges Banks ansatte 519 Bergo, Jar
Page 114 and 115:
Prøsch, Terje Stein Wilhelm (1943
Page 116 and 117:
Pengepolitisk avdeling 1965-1980 1.
Page 118 and 119:
1.1.1973 Pengepolitisk avdeling: di
Page 120 and 121:
Konsultasjonsmøter - IMFs represen
Page 122 and 123:
Litteraturliste: Litteratur og kild
Page 124 and 125:
Kleivset Christoffer: ”Inflasjon
Page 126 and 127:
International Monetary Fund, Annual
show all

Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?