Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Friis 172 sterkt ut å forsvare Norges økonomiske politikk. Han sa at det ikke overrasket noen at
Schleiminger ville føle seg ”puzzled” over at Norge ikke hadde valgt å bruke en mer fleksibel
rente som virkemiddel i penge- og kredittpolitikken. Friis poengterte at uansett hvordan
vurderingen av norsk økonomisk politikk måtte ende så kunne man ikke legge skjul på at
politikken hadde gitt gode resultater for norsk næringsliv (spesielt fiske og sjøfart), som
dermed virket positivt for det norske folk. 173 Han avsluttet med å svare Schleiminger ved å
sitere Henrik Ibsen: ”Den stærkeste mand i verden, der er ham, som står mest alene”. 174 Norge
var imidlertid ikke alene om å oppleve en voldsom eskalering av prisene, og 1970-tallet skulle
vise seg som et tiår der inflasjonskontroll ble en overordnet målsetting i de fleste vestlige
land.
3.2.3 Inflasjonsproblemer gir IMF nye argumenter
April 1970 ble det holdt ett nytt konsultasjonsmøte i Norge. Situasjonen var betraktelig endret
siden forrige møte. Norge hadde en vekst i BNP på under tre prosent i 1968 (som var lavt til å
være på 1960-tallet), investeringsraten hadde gått betydelig ned og inflasjonen var ventet å
øke opp til ti prosent dette året, en dramatisk økning fra beskjedne 2,5 prosent i foregående
år. 175 Delegasjonen fra IMF foreslo at finanspolitikken måtte strammes inn for å hindre videre
økning i underskuddet på utenriksbalansen. 176 Norge hadde også på slutten av 1960-tallet hatt
store problemer med obligasjonsmarkedet. De fastsatte rentevilkårene var lave. 177 I 1967
stoppet nesten all handel av obligasjoner i Norge. 178 På grunn av disse problemene innførte
Borten-regjeringen høsten 1969 privatbankenes plasseringsplikt i obligasjonsmarkedet. 179
Konsultasjonsgruppen fra IMF foreslo midlertidig:
” For a country aiming at a very high rate of investment, a steady adaptation of interest rates can surely
help as an additional regulator; and if investment is to grow as planned, the bond market must be kept
attractive to investors. Extra force is given to these considerations by the rather more rapid rise in prices
which now seems to characterize the Norwegian as well as the international scene.” 180
172
Direktør i Danmarks Nationalbank og medlem av IMFs styre som representant for de nordiske land.
173
Riksarkivet, Norges Bank, Direksjonsarkivet II, Bretton Woods-avtalene. Det Internasjonale Valutafond.
Konsultasjoner, B-II, Friis avsluttende bemerkninger til Execuetive board møte den 18. september 1968.
174
Riksarkivet, Norges Bank, Direksjonsarkivet II, Bretton Woods-avtalene. Det Internasjonale Valutafond.
Konsultasjoner, B-II, Friis avsluttende bemerkninger til Execuetive board møte den 18. september 1968.
175
Riksarkivet, Norges Bank, Direksjonsarkivet II, Bretton Woods-avtalene. Det Internasjonale Valutafond.
Konsultasjoner, B-II, Final Statement 19.april.1970.
176
Riksarkivet, Norges Bank, Direksjonsarkivet II, Bretton Woods-avtalene. Det Internasjonale Valutafond.
Konsultasjoner, B-II, Final Statement 19.april.1970.
177
Intervju med Førland 4.12.2010.
178
Knutsen (1998):165.
179
Knutsen (1998):166.
180
Riksarkivet, Norges Bank, Direksjonsarkivet II, Bretton Woods-avtalene. Det Internasjonale Valutafond.
Konsultasjoner, B-II, Final Statement 19.april.1970.
38