Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

Kapittel 2 – Institusjonelle rammer og
2.1 Innledning
intellektuelle alternativer
Før analysen blir gjennomført må premissene for analysen legges til grunn. Dette kapittelet vil
ta sikte på å gjøre akkurat det. De institusjonelle rammene til Norges Bank og IMF vil
forklares og drøftes som premiss for analysen, da rammeverket blir essensielt for å forstå
relasjonene mellom disse to institusjonene. Den økonomiske politikken i Norge etter andre
verdenskrig, med særlig vekt på penge- og kredittpolitikken må også drøftes og utdypes. De
institusjonelle rammene og den økonomiske politikken i Norge etter andre verdenskrig blir
drøftet i del 2.2. I del 2.3 blir fokuset flyttet over til intellektuelle alternativ. Det er viktig å
belyse hvilke forskjellige tolkninger som har eksistert av ”den rette” økonomiske politikken,
og av de virkemidler som skulle anvendes for å oppnå de økonomiske målsettingene. Uten en
forståelse av dette, blir det vanskelig å se i hvilken grad IMF skapte en arena for utvidelse av
erfaringshorisonten til økonomene i Norges Bank.
2.2 Institusjonelle rammer
Det institusjonelle rammeverket til Norges Bank og IMF er en viktig premiss for analysen. I
denne delen skal Norges Banks oppbygning og struktur diskuteres. Videre blir det viktig å se
på hvor sterkt ”Osloskolen” sto i Norges Bank før 1965. Når Norges Bank som organisasjon
er drøftet blir fokuset flyttet over til penge- og kredittpolitikken i Norge fra andre verdenskrig
frem til innføringen av kredittloven i 1965. Etter dette flyttes fokuset over til IMF. Her blir det
sett på oppbygningen, struktur, og relasjoner til medlemsland.
2.2.1 Norges Bank oppbygning og struktur
Norges Bank ble opprettet i 1816, men vi skal her hovedsakelig fokusere på perioden etter
andre verdenskrig og frem til den nye kredittloven av 1965. Det er også viktig å se hvilken
rolle Norges Bank spilte før innføringen av kredittloven for å kunne se de lengre linjene.
Etter andre verdenskrig var tilliten til Norges Bank som en selvstendig bank vesentlig
svekket, ifølge Francis Sejersted. Han mener at mye av grunnen til dette var et
18