Mellom politikk og marked? En studie av ... - Norges Bank

primært på ”minnene” til økonomene i Norges Banks. Det var viktig å ta forbehold i forhold
til de muntlige kildene. Mulighetene for at muntlige kilder har en ensidig tolkning eller
feilerindrer en hendelse er til stede. De er subjektive kilder som vil kunne ha underbevisste
behov for å forklare det de har opplevd som noe større eller viktigere enn det hendelsen har
vært for andre utenforstående. Det var også utfordringer knyttet til selve gjennomføringen av
intervjuene, gjennom faren for å stille ledende spørsmål, og at det oppsto en kildenærhet.
Muntlige kilder gav oppgaven informasjon om møter mellom økonomer fra Norges Bank og
økonomer fra andre banker og organisasjoner. Intervjuer gav også et bedre innblikk i
relasjoner innad i Norges Bank. Det var imidlertid flere gjenlevende aktører som grunnet
ulike årsaker ikke kunne bli intervjuet.
For perioden 1965 til 1973 er det ikke mange av de sentrale aktørene i Norges Bank som er
gjenlevende. De det har lyktes å komme i kontakt med er Johan Frøland og John Petter
Holter. Johan Frøland begynte å jobbe i Norges bank allerede i 1955. Bortsett fra at han er
blant få gjenlevende fra denne perioden, er han relevant fordi han hadde nær kontakt med Erik
Brofoss. Frøland hadde ikke opphold i IMF, men i 1961-1964 jobbet han i
søsterorganisasjonen Verdensbanken. Han sluttet i Norges Bank og gikk over til
Kredittkassen i 1967. Han vise seg som en svært verdifull kilde for oppgavens tidligste
periode, samt for å komme med utfyllende informasjon om Brofoss og Getz Wold.
Holter begynte å jobbe i Norges Bank i 1962 som konsulent. Han jobbet mest med statistikk,
og ble i 1970 kontorsjef i Statistikkontoret under Pengepolitisk avdeling. Holter hadde et
kortere utenlandsopphold i OECD i perioden 1964-1965. Han er særlig relevant for prosjektet
gjennom å være en sentral person i Pengepolitisk avdeling, spesielt gjennom rekrutteringen av
ansatte til denne avdelingen på 1970-tallet, som ofte begynte i hans kontor.
I perioden 1974 til 1980 som andre analysekapittel omhandler er det flere aktører som var
mulig å intervjue. Her var det i større grad et spørsmål om å gjøre et utvalg av de mest
relevante intervjuobjektene, der Jarle Bergo, Jon A. Solheim, Terje Prøsch, og Svein
Rennemo ble intervjuet. Alle disse økonomene startet i Pengepolitisk avdeling i overgangen
til og i begynnelsen av 1970-tallet. Bergo ble valgt ut på bakgrunn av sin lange erfaring i
OECD og IMF, og fordi han jobbet mye med kredittmodellen KRØSUS, som vi kommer
tilbake til i kapittel 3. Jon A. Solheim har også hatt flere opphold i utlandet og IMF. Terje
Prøsch er en av de få som ikke har utenlandsopphold bak seg. Intervju med Prøsch var
hensiktmessig nettopp av den grunn at han ikke hadde utenlandsopphold, og samtidig har blitt
16