Rapport Normadie klassen

P R O S J E K T R A P P O R T G R U P P E 6
I selve båten er det i hovedsak kun montert ferdig elektronikk. Dette er felt ned under dekk for å få en fin finish,
og ikke minst for å utnytte plass. Vi koblet ror til kanal 1 for å styre ved hjelp av høyre spak på kontrollen
(venstre/høyre). Videre har vi koblet thrust til kanal 3 for å styre ved hjelp av venstre spak på kontrollen
(opp/ned). Til slutt har vi koblet lemmen til kanal 4 for å styre denne med venstre spak (venstre/høyre).
Fig. 15
For å kunne senke/løfte lemmen ved hjelp av et trådbasert system har vi blitt nødt til å modifisere den ene
servoen vi fikk utdelt. Første endring er å montere et ekstra hjul på det allerede eksisterende hjulet som sitter på
servoen. Dette gjorde vi ved å borre hull gjennom den nye hjulet (der tråden skal samles opp) for å kunne feste
tråden til servoen. Deretter limte vi fast det nye hjulet utenpå det eksisterende hjulet. Andre endring var å få
servoen til å gå rundt og rundt, i og med at denne servoen kun gikk 90 grader til hver side. Løsningen på dette
problemet ble å modifisere det tannhjulet som sitter under akslingen til servoen. Det vi gjorde var å fjerne den
biten som hindret hjulet i å gå helt rundt, samt få bort den hvite braketten som gjør at servoen registrer om den
blir kjørt for langt til en av sidene.
5.4. Konklusjon
Det har blitt tatt en del valg på teknisk side av prosjektet. Gruppen selv mener disse valgene/løsningene er
hensiktsmessige i forhold til hvilke oppgaver utstyret og båten skal gjennomføre. Det viste seg at å få et 100
prosent vanntett skrog skulle by på utfordringer, så gruppen har lagt en del resurser i akkurat å tette skroget.
6. Skrog
6.1. Innledning
Gruppen har valgt å konstruere et katamaranskrog. Dette fordi vi mener et katamaranskrog har de egenskapene
man ser etter hos et landgangsfartøy. Skroget vil ha høy stabilitet og liten motstand i vannet, noe vi mener er
gode egenskaper hos et landgangsfartøy. For at vi skulle få tilstrekkelig deplasement, var vi nødt til å lage
undervannsskroget bredere enn vi ønsket i utgangspunktet. Dette bidrar til at skroget vil få litt større motstand i
vannet, men vi valgte å fokusere på båtens hovedoppgave, nemlig å frakte en gitt last ifra a til b. I tillegg til å ha
bredere undervannsskrog enn en vanlig katamaran, så har vår løsning en bueformet baug. Denne typen baug vil
gjøre at fartøyet kan kjøre mye lenger opp på stranden for å slippe av styrker. Det er også laget til en
strømlinjeformet del i midten av undervannsskroget, for å kunne senke motoren ned under vannlinjen. Ved dette
oppnår vi en tilnærmet vannrett stilling på akslingen som går ut til propellen.
Overvannsskroget er formet for å avgi en god RCS. Med dette mener vi at fribordet og overbygget er formet
sånn at en radarbølge vil bli reflektert i en annen retning enn den opprinnelige radarbølgen. Skroget har blitt
lakkert i en camofarge, med hensikt i at fartøyet vil operere i kystnære farvann. I likhet med en skjoldklasse
korvett, vil dette fartøyet ha en høy stealth-egenskap. Vi har konstruert et overbygg over oppdriftssenteret, som
er ment til å beskytte eventuell vital last og til å montere styringsutstyr som kamera o.l.
S I D E 1 7