Rapport Normadie klassen

More documents

Recommendations

Info

P R O S J E K T R A P P O R T G R U P P E 6 Fig. 17 6.4. Valg av skrog For å vedta hva slags skrog gruppen skulle velge, designet hvert enkelt gruppemedlem sitt forslag. Hvilket betyr at gruppen fikk fem alternativer til hvordan skroget skulle bygges. Dette endte med at løsningen ble en kombinasjon mellom to av skrogene. Skroget er det vi liker å kalle et katamaranskrog. Det ser umiddelbart ikke ut som et katamaranskrog, men det vil i stor grad ha de samme egenskapene som et. Denne typen skrog vil ha en meget god stabilitet, samtidig som det vil ha liten motstand i vannet, og kan dermed oppnå forholdsvis høye hastigheter. Bakdelene med denne typen skrog, er at man har begrenset deplasement i forhold til andre skrog som er bygd for å ha mye volum under vannlinjen. Skroget vårt har et breiere undervannsskrog enn det en katamaran ville hatt. Ved å gjøre dette oppnår vi et høyere deplasement enn hvis vi bygde skroget optimalt for fart. Vi var nødt til å gjøre dette for at skipet skulle være i stand til å frakte den gitte lasten. For at båten skal være et velegnet landgangsfartøy, har vi laget en bueformet baug på skroget. Dette sørger for at båten kan kjøre langt opp på strender og lignende med lav helning, uten at skroget setter seg fast eller tar skade av å være borti havbunnen. Utover dette tok vi et valg om at vi ville ha motoren under vannlinjen. Dette var en utfordring med bakgrunn i at vi kun har en motor og en aksling, samtidig som katamaranskroget har hele midtskipet over vannlinjen. Vi valgte derfor å lage en strømlinjeformet del langs midtskipet, som på det bredeste punktet har plass til hele motoren under vannlinjen. Dette fører til at båten får større motstand i vannet, men vi oppnår en mye bedre vinkel på akslingen i tillegg til at skroget vil få høyere deplasement. Vi mener derfor disse faktorene veier opp for at vi får litt større motstand i vannet. For at skroget skal ha en god RCS, har vi valgt å lage to vinkler på fribordet. Dette sørger for at radarbølger vil bli reflektert med en annen vinkel enn det den opprinnelige radarbølgen hadde. Vi har også formet overbygget på denne måten for å opprettholde god RCS. Det man oppnår med å ha god RCS, er at fartøyet vil se mindre ut enn det fartøyet faktisk er på radar. Dette vil gjøre at fartøyet er vanskeligere å oppdage, eller at det kan bli mistolket til å være noe fartøyet ikke er. S I D E 2 0
P R O S J E K T R A P P O R T G R U P P E 6 6.5. Utførelse For å kunne skjære ut skroget i hardisopor, ble skroget skrevet ut fra Freeship som 20 seksjoner. Allerede der støtte vi på problemer, for at vi skulle på skrevet ut skroget på a4 ark, måtte vi endre skalaen fra 1:24 til 1:24,7. I tillegg til dette så var isoporplatene litt tjukkere enn hva som var beregnet, båten er derfor kun skjært ut i 19 seksjoner, som etter hvert ble festet sammen. Disse seksjonene ble både limt og skrudd sammen med minst to skruer i hver seksjon. Ved å gjøre dette ville skroget bli en del tyngre enn hvis man kun hadde limt. Vi valgte å skru med bakgrunn i at vi ville ha et solid skrog, og var nervøse for at lim etter hvert ville slippe taket på grunn av bevegelser i skroget osv. Deretter er skroget pusset for hånd med sandpapir for å få den formen skroget har i dag. Det er også skjært ut to rom i undervannskroget i nærheten av motoren, for å kunne oppbevare batteri, elektronikk og styringsenheter. Overbygget er skjært ut og montert i etterkant. Dette er støttet opp med to tynne treplater over LCB til skroget, for at dette skal være solid nok. Når det gjelder motorrommet, så ble dette skjært ut samtidig som skroget, men kun tre seksjoner av det. Disse tre seksjonene er kun den plassen motoren trenger, resten av den strømlinjeformede delen er derfor skjært ut, pusset til og limt på i etterkant. Til slutt er skroget blitt sparklet, finpusset og lakkert. Undervannsskroget er blitt lakkert med bengalakk, noe som gir en fin vannavstøtende og beskyttende overflate. Overvannskroget er lakkert med grønnfarget spraylakk i kamuflasjemønster. Fartøyet vårt er tiltenkt å operere i kystnære farvann, og denne fargen vil da gi en høy stealth-faktor. Man vil derfor kanskje ikke bare kunne avlevere et fartøy på et gitt punkt, men man kan også avlevere et fartøy usett. 6.6. Hydrostatikk Freeship angir følgende sentrale hydrostatikkverdier: LCF: 11,45 m Deplasement: 132.03 tonn KM: 7,2 m Denne har Freeship feilregnet til 3,23 m, men vi fant tallet ovenfor ved hjelp av diverse utregninger, refererer til punkt 7.1.1 for mer info. Feilregningen kommer nok av at Freeship regner K fra skrogets laveste punkt på midtlinjen i skipet, men siden vi har et katamaranskrog blir den egentlige K-verdien lavere enn dette. Resten av verdiene fra Freeship er limt inn under: S I D E 2 1
Page 1 and 2: GRUPPE 6 NORMANDIE (L6000)
Page 3 and 4: P R O S J E K T R A P P O R T G R U
Page 19: P R O S J E K T R A P P O R T G R U

Rapport Normadie klassen

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?