Datasatsing gir etterforskerne lavere kapasitet - Politiets ...

NR 1 • 18.01.2012 • LØSSALG KR 55,- 

Datasatsing gir 

etterforskerne 

lavere kapasitet 

D#2 får sterk kritikk. Manglende finansiering av programutvikling 

har satt politietterforskerene kraftig tilbake 

Side 10–14

Alt som gjelder Volvo fra Bilia. 

Og din mulighet til et godt kjøp. 

Volvo-avtale mellom Politiets Fellesforbund 

og Bilia er på plass! 

Gjennom Volvo-avtalen gir vi deg svært gode betingelser på kjøp eller leasing 

av din egen Volvo. Gå inn på PF’s hjemmesider for nærmere detaljer rundt 

avtalen, eller ring Kai Robert Jacobsen i Bilia Fleet på tlf 907 50 100 eller 

e-mail: biliaeet@bilia.no. 

Volvo leverte i 2011 over 12.000 biler til det norske markedet og 

har i 2012 enda høyere ambisjoner. 

Volvo Car Special Vehicles leverer nærmere 1000 spesialbygde 

politibiler årlig til det europeiske markedet. 

Oslo/Akershus: 

Follo 

Fornebu 

Jessheim 

Lillestrøm 

Økern 

Buskerud: 

Drammen 

Gol 

Hønefoss 

Hedmark/Oppland: 

Gjøvik 

Hamar 

Kongsvinger 

Lillehammer 

www.bilia.no - betjent med eDialog24 

Rogaland: 

Bryne 

Forus

H * K Reklamebyrå 10or11 

Alltid 

For medlemmer i Politiets Fellesforbund: 

3 % sparerente fra første krone 

Cresco Unique kan brukes både som sparekonto og kredittkonto, alt etter behov. 

Uavhengig av hvordan du bruker kontoen, er vilkårene blant de beste i markedet: 

• 3 % sparerente fra første krone • Gebyrfri nettbank 

• Ingen krav til minstebeløp • Gebyrfrie varekjøp over hele verden 

• Ingen begrensning i antall uttak • Kredittreserve på inntil kr 75 000 

Søk på www.cresco.no/unique Kundeservice 815 22 040 

Nominell kredittrente 10,65 % årlig. Eff. rente 19,3 %. 15.000,- o/ 12 mnd. totalt 16.481. 

– et produkt fra DNB Bank ASA

4 

KOLOFON LEDER 

www.politiforum.no | 103. årgang 

Twitter: @politiforum 

UTGIVER 

Politiets Fellesforbund 

Møllergt. 39 

0179 Oslo 

Tlf 23 16 31 00 

Fax 23 16 31 01 

REDAKTØR 

Ole Martin Mortvedt 

Tlf 23 16 31 67 

Mobil 920 52 127 

redaktor@pf.no 

JOURNALIST 

Erik Inderhaug 

Tlf 23 16 31 64 

Mobil 908 64 608 

erik@pf.no 

MARKEDSKONSULENT 

Heidi Bjørkedal 

Tlf 23 16 31 66 

Mobil 906 81 717 

heidib@pf.no 

PRODUKSJON 

Motorfinger 

www.motorfinger.no 

FRISTER 

Innlevering av stoff til 

nr. 1 | 2012 sendes på 

mail til redaksjonen 

innen 06.02.12 

ADRESSEFORANDRINGER 

adresse@pf.no 

FORSIDEFOTO 

Foto: Eivind Røhne/ 

www.beyondtheice.no 

TRYKK 

Aktietrykkeriet 

Godkjent opplag: 14730 

ISSN: 1500-6921 

Kongen roste politiets 

bekymringssamtaler 

I sin nyttårstale snakket Kong Harald varmt 

om bekymringssamtaler som et virkemiddel 

for å få potensielle kriminelle bort fra den 

kriminelle løpebane. Han viste til gode resultater, 

og trakk spesielt frem arbeidet som er 

gjort ved Manglerud politistasjon. På mange 

andre steder, driver politiet på lignende måte. 

– Såkalte bekymringssamtaler er blitt et 

viktig verktøy for politiet. Ingen må fortelle meg 

at samtaler er puslete greier, sa Kong Harald. 

Det er ott at denne viktige delen av politiets 

forebyggende arbeid får Kongens oppmerksomhet. 

Dette vitner om Kongens innsikt og 

forståelse for slikt arbeid. Fra denne spalte 

håper vi landets politiledere tar signalet, og 

setter av nok mannskapsressurser til å jobbe 

med ungdommen – før de havner på skråplanet. 

I en tid hvor mye vurderes ut fra et rent 

lønnsomhetsperspektiv, er politiets fore- 

byggende virksomhet å betrakte som en langsiktig 

investering. På mål- 

tallene er det ikke så lett å se det 

umiddelbare resultatet av en 

gjennomført bekymringssamtale, 

sammenlignet med et 

kjapt narkotikabeslag, eller 50 

kontrollerte billister. Men den langsiktige 

virkningen av å hjelpe ungdom bort fra en 

kriminelle karriære er åpenbart stor, selv om 

den er vanskelig å tallfeste. 

Det handler om at ungdom i faresonen blir 

innkalt til en samtale hos politiet sammen 

med foreldrene. Slike samtaler har til hensikt 

å være en kraftig vekker for både ungdommen 

og foreldrene. Samtalene er tøffe i forhold til 

at ungdommen direkte får seg forelagt grunnlaget 

for bekymringen. Noe som skal danne 

Fattigmannsinvestering 

grunnlaget for en dialog mellom den unge og 

politiet. Politifolkene er grundig forberedt, og 

de forsøker å se helhe- 

ten rundt den unge. 

«Bekymringssamtalen 

kan være noe 

av det mest krevende, 

og samtidig avgjørende 

arbeidet politiet gjør i forhold til utsatte 

familier, og kan således ikke være preget av 

tilfeldigheter», skriver Politidirektoratet i sitt 

veiledningshefte for bekymringssamtalene. 

Politiet har i kraft av sin posisjon en unik 

mulighet til å trekke inn ressurser fra ulike 

aktører gjennom et allerede etablert tverrfaglig 

samarbeid. La Kongens ord om samtalens 

betydning veie tungt i satsingen og prioritering 

av politiets arbeid. Det vil være en investering 

med garantert god avkastning. 

Politidirektoratet ruller nå i stor fart ut ny IKT infrastruktur. Dette er høyst påkrevet, og lenge 

etterlyst. Sikring av politiets sensitive data har stått helt sentralt. Men det har ikke har vært 

penger til å ivareta etterforskernes behov for effektiv jobbing. Nok en gang blir politiet rammet 

av sannheten i «det er dyrt å være fattig». 

Trist Twitterpolitimester 

” Ingen må fortelle meg at 

samtaler er puslete greier. 

Kong Harald 

«Synes det er trist at «fagbladet» bruker så mye spalteplass på å «snakke ned» egen arbeidsplass....» 

«twitret» politimester Anne Rygh-Pedersen etter forrige utgivelse av Politiforum. 

Også nå avdøde Kim Jong-il i Nord-Korea hadde liten sans for negativ omtale i pressen. 

Han løste det på sin måte. 

PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Presseforbund. 

Organet som har medlemmer fra presseorganisasjonene 

og fra allmennheten, behandler klager mot pressen 

i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsyn 

og nettpublikasjoner). 

PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Oslo 

Tel. 22 40 50 4 – Fax: 22 40 50 55 

Epost: pfu@presse.no

KALDE BETJENTER 

UP-betjentene Geir Haugen og Vemund Rundtom fryser i sin nye Passat politibil. 

PDMT som har valgt bilen, eller Harald A. Møller som har levert, vil ikke svare 

på hvem som skal dekke utgiften til et ekstra varmeapparat. 

SKYTER NYE FILMSNUTTER 

I disse dager skytes nye lmsnutter til det som skal utgjøre 

sekvensene på lerretet i skytesimulatorene ved Politihøgskolen. 

Ideen til ere av sekvensene er hentet påtaleavgjorte saker fra 

Spesialenheten for Politisaker. 

6 

20 

POLITISTUDENT MED HIJAB 

På Politihøgskolen i Sverige har Donna Eljammal begynt som 

første elev ved skolen som bærer hijab. – Jeg ser ikke noe poeng 

i å ta av meg hijaben for å kunne være politi, sier hun. Kritikken 

er kraftig på Polistidningens debattsider. 

20 

16 

INNHOLD 

7 | PF i makt-toppen 

8 | Peppertipset 

8 | Får Forsvarets sjefskurs 

9 | Volvoavtale for PF 

15 | Nødverge eller tortur 

22 | Tillitsvalgt og leder 

36 | Krav om responstid 

38 | Rapporteringsplikten 

42 | Skuffet over kjennelsen 

FASTE SIDER 

32 | Stillingsannonser 

40 | Politidebatt 

44 | Arne Meinar 

45 | Vi gratulerer 

46 | Politijuss 

47 | Folkestad 

49 | Din Pensjon 

50 | Politiets Verden 

51 | Purken & PFFU 

INDEX 

STJAL LOKALLAGSLEDER 

Lokallagsleder Anita Mikaelsen blir personalsjef i Rana Gruber. 

Hun takker sin tillitsmannsbakgrunn fra Politiets Fellesforbund 

for kompetanse og erfaring som ble vektlagt da hun kk jobben. 

– Jeg gleder meg stort, sier hun. 

27 

DANMARK STYRKER GRENSEKONTROLLEN 

– Det er ingen tvil om at økte grensekontroller vil føre til mindre 

grenseoverskridende kriminalitet i Danmark, sier leder av 

Dansk politiforbund, Peder Ibsen. Det Danske folketinget 

har vedtatt økte grensekontroller. 

30 

5

6 SKYTESIMULATOR 

Skyter nye filmsnutter 

RAN. Ran av person ved Akerselva i Oslo. Ikke helt tilfeldig valgt location når filmsnutter skytes til Politihøgskolenes simulatorer. 

PHS-studenter får fra høsten 

norsk virkelighet servert på 

lerretet under sin trening i 

skytesimulator. 

Tekst | Stig Kolstad 

Foto | Politihøgskolen 

Amerikansk virkelighet i simulatoren er 

over og ut i Bachelor 3-utdanningen. I 

disse dager skytes nye lmsnutter til det 

som skal utgjøre sekvensene på lerretet i 

skytesimulatorene ved Politihøgskolene i 

Stavern, Oslo og Bodø. 

VIRKELIGHET 

Ikke bare er det norsk virkelighet som festes 

til lmrullene i disse dager – halvparten 

av dem er sekvenser basert på hendelser 

politiet i Norge faktisk har stått overfor 

tidligere, og som er avgjort i rettsapparat 

eller påtaleavgjort av Spesialenheten. 

Ved å bruke faktiske hendelser, vil fremtidens 

politifolk kunne trekke lærdom av 

tidligere hendelser på en enda bedre måte 

enn i dag. 

– Studentene får en mer naturlig virkelighet 

å trene på, i stedet for amerikanske 

situasjoner. Vi har vært i USA og sett hva 

de kan tilby oss, men det egner seg ikke for 

norske forhold, sier sjef ved PHS i Stavern, 

politiinspektør Siw Thokle. 

Prosjektleder Steinar Henriksen sier 

filmene ikke er en rekonstruksjon av 

hendelsene, men at valget av dem er gjort 

for å øke kvaliteten på norsk politis bruk av 

maktmidler og våpeninstruks. Studentene 

vil gjenkjenne det utstyret de disponerer til 

daglig, og de mulighetene det gir dem til 

å løse oppdraget. Men det understrekes: 

Målet er å løse oppdragene med minst mulig 

bruk av makt. 

30 SEKVENSER 

Halvparten av sekvensene er basert på påtaleavgjorte 

saker i Spesialenheten, resten 

av lmsnuttene vil dreie seg om erfaringsbaserte 

hendelser fra politiets hverdag. 

– Vi tvinger studentene opp i en konfrontasjon, 

men tar utgangspunkt i at 

norsk politi er ubevæpnet. Hele kjeden 

av maktmidler blir nødvendig å benytte i 

disse casene, forteller Steinar Henriksen. 

Studentene vil bli fortalt hva Spesialenheten 

kom til i de ulike tilfellene – om 

det ble avfyrt skudd eller ikke, om det ble 

truet med våpen eller ikke: 

– Det viktige for oss vil være å høre 

studentenes egne observasjoner forut for 

de handlinger de gjør i simulatoren, og 

hvordan de selv vurderer situasjonen. At 

domstolen eller Spesialenheten har kommet 

til ett resultat, betyr ikke at dette vil være 

«fasiten» for under simulatortreningen, 

understreker Thokle og Henriksen. 

– Studentene vil derimot kunne få en 

indikasjon på hva som er best egnet, men 

ikke at det er en fasit for løsningen ved en 

senere liknende hendelse, sier de. 

Både Riksadvokaten og Spesialenheten 

vil bli invitert til Stavern så fort lmsnuttene 

er klare til høsten, og vil dermed få et godt 

innblikk i høgskolens operative trening av 

sine studenter. 

MAKTMIDLER. – Vi tvinger studentene opp i en 

konfrontasjon de må løse, sier prosjektleder 

Steinar Henriksen

PF i makt-toppen 

Dagbladets maktpanel ga 6. plass til forbundsleder Arne Johannessen og 

Politiets Fellesforbund i kategorien «Organisasjonsmakt» for 2011. 

Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt 

Dette er tredje året på rad at Arne 

Johannessen har blitt kåret til en av Norges 

mektigste i kategorien organisasjonsmakt 

i Dagbladets maktkåring. 

«Erfaren og ubestridt leder for Politiets 

Fellesforbund og sjefsforhandler for de 

statsansatte i Unio. Tydelig i den justis- 

politiske debatten. Politiets talsmann i oppfølgingen 

etter 22. juli og oppbyggingen 

av beredskap», lyder juryens begrunnelse. 

–Vi legger merke til hvilke andre 

organisasjoner som kommer foran oss på 

listen. Det er i hovedsak store, tunge organisasjoner 

med svært mange medlemmer 

og ansatte i forhold til oss, sier en fornøyd 

forbundsleder til pf.no. 

–At PF er vurdert til å være blant de mektigste 

fagforbundene i Norge er selvsagt 

bra for PF-medlemmene, sier Grytten. Han 

roser PFs strategi i forhold i forhold til 

omdømme og innytelse, og sikter til at PF 

under politikonikten i 2008/09 var villig 

til å tape omdømme for å få gjennomslag. 

– Det er få organisasjoner jeg har jobbet 

med som har et slikt forhold til omdømme. 

Du kan si det slik at det ikke er noe poeng 

å ha et godt omdømme i seg selv, hvis man 

ikke bruker det, sier Grytten. 

Han fremhever Arne Johannessens rolle 

ikke bare som fagforeningsleder, men også 

for rollen han tar i den kriminalpolitiske 

debatten. 

– Han er mer enn en fagforeningsleder. 

Folk est er ikke interessert i rene fagforeningsspørsmål, 

men med sitt brede engasjement 

skaper han støtte i befolkningen 

for ere av sakene som er viktige for PF, 

sier Grytten. Vilkår for rekruttering av 

FAGFORENING 

STOLT. Jeg er stolt over at en liten organisasjon med rundt 14000 medlemmer kommer så høyt som 6. plass i 

denne kåringen, sier PF-leder Arne Johannessen. 

Blant de mektigste fagforbundene i Norge 

– PF er avhengig av makt 

for å ivareta medlemmenes 

interesser. Derfor er en slik 

vurdering fra utenforstående 

noe av det viktigste PF kan 

få, sier administrerende 

direktør Sigurd Grytten i 

Burson-Marsteller. 

MAKT. Det er viktig for å nå målene for medlemmene 

at PF har makt, sier administrerende direktør Sigurd 

Grytten i Burson-Marsteller. 

gode politifolk og ressurser til politiet er 

to slike saker. 

– Det er der kjernen i makten ligger, noe 

PF gjør best av forbundene utenfor LO. En 

politisk agenda utenfor lønns og arbeidsvilkår 

er en viktig nøkkel til PFs makt, sier 

Grytten. 

– Er det Arne Johannessen eller PF som 

er kåret? 

– Begge. Johannessen representerer PF, 

men det er ingen tvil om at PF har mye 

makt fordi de har en synlig, tydelig og dyktig 

leder som evner å gjøre PF relevant i 

debattene. Det er ingen selvfølge at en 

organisasjon har en leder som bidrar på en 

slik måte, sier Grytten. 

– Er PF blitt for avhengig av Johannessen 

rent mediemessig? 

– Jeg tror PF som alle andre organisasjoner 

er nødt til å ha et bevist forhold til 

ettervekst. Det er viktig at lokallagsledere 

trenes til å være aktiv i media og at de tar 

en rolle lokalt i media. Da får de trening 

slik at PF får ere å velge imellom den dagen 

de skal ha en ny leder. 

7

8 KORTNYTT 

Peppertipset 

Denne løsningen har 

du ikke sett før. 

En lokal «MacGyver» i Trondheim-politiet 

så at det ble mye å holde orden på med 

skjold, batong, pepperspray og lommelykt. 

En hendig festeanordning, boring av et lite 

hull – og vips: Muligheten til å sende en 

dose pepper mens man selv er i dekning 

bak skjoldet. 

SPESIALSTRÅLE. Et lite hull i skjoldet gir muligheten 

for å avlevere pepperspray mens man selv er i dekning. 

Det er leder av Oslo politiforening, Sigve 

Bolstad, som er plukket ut til å delta på 

det 12 uker lange kurset. Han har kommet 

med på Unios kvote. 

Forsvarets Høgskole legger under uttaket 

vekt på tjenstlige og faglige behov og 

om søkeren har, eller forventes å bli aktuell 

til, en lederstilling i vedkommendes organisasjon. 

Målgrupper er utvalgte ofserer, 

sivile embets- og tjenestemenn, representanter 

fra media, skoleverk, næringsliv og 

landsomfattende organisasjoner. 

Unio la vekt på posisjonen Bolstad 

har som nestleder i PF og som lokallagsleder 

for PFs største lokallag, da de plukket 

ut kandidat. 

– Vi valgte en vi mener kan nyte godt 

av kunnskapen til beste for Unio og PF 

HENDIG. Pepperspray montert på innsiden av skjoldet. 

Får Forsvarets sjefskurs 

For første gang har et medlem av Politiets Fellesforbund blitt tatt 

opp på den anerkjente utdanningen ved Forsvarets Høgskole. 

Tekst | Ole Martin Mortvedt Foto | Svend Bjelland 

i ere år fremover, sier sekretariatssjef 

Ingjerd Hovdenakk i Unio. 

Hun var selv elev på sjefskurset for tre 

år siden og skryter av innholdet. 

– Det var veldig positivt at vi kunne lære 

av de militære, og de av oss. Blandingen av 

sivile og militære gjorde godt, samtidig 

med at det var foredragsholdere på meget 

høyt nivå. Summen var at dette var et 

meget attraktivt kurs, sier Hovdenakk til 

Politiforum. 

Bolstad kan vente seg militær disiplin 

på kurset. Kommer han to minutter for 

sent, er døren stengt. Det er bestemmelser 

om antrekk til skole, kveld og fritid. 

Mobiltelefonen er i låste skap. Det er 

strenge permisjonsregler og varslings- 

ordrer for programmet. 

SKOLEGUTT. Leder av Oslo Politiforening, Sigve 

Bolstad, er tatt ut som elev ved Sjefskurset ved 

Forsvarets Høgskole.

Volvo-avtale for PF-medlemmer 

Som politi får du ikke kjøre 

nye Volvo på jobb lenger. 

Men privat får du som PF- 

medlem muligheten. 

Med rabatt. 

Tekst | Ole Martin Mortvedt 

Merkantilutvalget i PF har nå frem- 

forhandlet en avtale med Bilia som gir PFmedlemmer 

en hyggelig rabatt ved kjøp av 

nye Volvo. 

– Vi ønsker å gjøre dette fordi vi 

OPERASJONSSENTRALEN, 

Nordmøre og Romsdal PD: 

19. desember 

«Politiet i Molde har tatt hånd om en sort 

og hvit border collie, som løp løs i området 

Parkvegen. Eieren bes ta kontakt med 

Molde politistasjon.» 

OPERASJONSSENTRALEN, 

Sør-Trøndelag PD: 

17. desember 

«Savner du en Siberian Husky? Kl 15.19 

observert ved Bjørndalsbrua løpende 

retning Tonstadkrysset.» 

OPERASJONSSENTRALEN, Oslo PD: 

17. desember 

«Melding om at en elg sperrer inngangen til 

en bolig i Bonnevies vei. Elgen er åpenbart 

på feil sted...» 

KRISTIN HELLESØ-KNUTSEN, doktorgradsstipendiat 

ved Politihøgskolen: 

18. desember 

«Det er noen her på twitter som roper høyt 

om det meste PST foretar seg. Har de sett 

for seg konsekvensene av alternativet tro...?» 

KAARE SONGSTAD, politimester i 

Haugaland og Sunnhordland PD: 

9. desember 

«Dagens Avgjørelse: jeg nekter heretter å 

signere julekort. Elektronisk heretter!» 

ANNE RYGH-PEDERSEN, politimester i 

Telemark PD: 

6. desember 

«Ser fram til møte med mange av ordførerne 

våre i morra. Skal bli godt å få til direkte 

dialog – og ikke bare via media :)» 

gjennom tidligere kontakt med politifolk 

vet at det er mange PF-medlemmer 

som er glad i Volvo. Vi ser et 

potensial av gjensidig nytte, sier mannen 

som tidligere har levert hundrevis 

13. desember 

«Nisselue er ikke et religiøst plagg.....» 

14. desember 

«Tror du jammen ikke Ipaden mangler 

paragraf-tegnet.... Hvor var juristene når 

tastaturet ble utformet!» 

17. desember 

«Beklager, Cecilia, jeg synes du er 

råtøff, men ser ingen grunn til å tillate 

proffboksing i Norge» 

18. desember 

«Synes det er trist at «fagbladet» bruker så 

mye spalteplass på å «snakke ned» egen 

arbeidsplass....» 

ODD TVEIT JØRGENSEN, politistasjonssjef 

Stavanger politistasjon: 

10. desember 

«Flere godt voksne menn ble innbrakt natt 

til idag. Typisk i denne julebordtiden.» 

HANNE KRISTIN ROHDE, leder seksjon 

for volds og seksualforbrytelser Oslo PD: 

14. desember 

«Trældal (Frp) sier det er pinlig at verdens 

rikeste land ikke har smør. Det pinlige er 

at vi klager over dette, mens andre i verden 

sulter!» 

BENEDICTE BJØRNLAND, politimester i 

Vestfold PD: 

1. desember 

«Barnevern, skole, krisesenter, familievern, 

helse, rusomsorg; alle kan forebygge familievold 

– dette er ikke politiets ansvar alene» 

13. desember 

«Dessverre vil alarmtelefonen for barn være 

nødvendig også i julen. Flere må bry seg 

– vold i familien er ingen privatsak» 

FAKTA 

Politikvitring 

Flere og ere sentrale personer i politiet er på Twitter. 

Her er noen av deres «kvitringer» den siste måneden. 

KORTNYTT 

VOLVOAVTALEN 

Avtalen gjelder alle Volvomodeller til alle 

medlemmer av PF. Gyldig PF-medlemsbevis 

rekker som dokumentasjon ved henvendelse 

til Bilia Fleet. Bilia lover i tillegg hyggelige 

PF-rabatter på også BMW og Ford . 

av tjenestebiler til politiet, og som for mange 

politifolk er personisert som Volvo-Kai. 

– Jeg opplever at PF-medlemmene har 

satt pris på Volvos helhet, kvalitet og 

sikkerhet, sier Kai Robert Jacobsen, som 

i dag har stilling som distriktssjef hos 

Bilia Fleet. 

GEIR GUDMUNDSEN, politimester i 

Hordaland PD: 

9. desember 

«Svensk politi får nå sitt 7. helikopter. Er det 

ikke snart tid for å vurdere politihelikopter 

med base i Bergen?» 

10. desember 

«Natteravner er organisert litt anderledes. 

Bør vi se om svensk politis ordning kan ha 

noe for seg i Norge?» 

ELLEN KATRINE HÆTTA, politimester i 

Østnnmark PD: 

7. desember 

«ØFPD og den føderale sikkerhetstjenesten 

(FSB) for Murmansk fylke intensiverer 

samarbeid mot grenseoverskridende 

kriminalitet.» 

TORBJØRN AAS, politimester i 

Vestnnmark PD: 

5. desember 

«VG betaler ikke for journalistikk skriver de 

i VG. Tro hva journalistene i VG tenker om 

det?» 

5. desember 

«Jeg var veldig fornøyd med 1000 lesere på 

bloggen min pr mnd. Helt til jeg så at denne 

barbie-dama har 70.000 pr uke. Må visst 

skifte stil.» 

14. desember 

«Generalinspektøren for Heimevernet 

snakker om HVs samarbeid med politiet på 

politisjefmøte. Aktuelt og relevant tema.» 

GJØR SOM OVER 850 ANDRE 

– FØLG POLITIFORUM PÅ 

TWITTER: @politiforum 

9

10 IKT 

STERK D#2-KRITIKK 

«Som en bil uten 

Nytt IKT-system som skulle 

gjøre politietterforskning 

langt mer effektivt, endte 

med det stikk motsatte. 


Kritikken mot D#2 (se egen faktaboks), er 

knallhard i politiet. Etterforskere mener 

de nå jobber tregere, mer komplisert og at 

mangler i det splitter nye datasystemet går 

ut over rettssikkerheten. 

SATT TILBAKE 

– D#2 fungerer rett og slett ikke for etterforskerne 

i en tid der politiet opplever et 

større press på effektivitet og krav til raskere 

saksbehandlingstid. Det er ikke greit at 

Indico ikke er med i masterløsningen fra 

Politidirektoratet, sier Torill Sorte, lensmann 

i Nedre Eiker. 

Hun sammenligner masterløsningen 

med en bil uten girkasse. 

Indicia er et dataprogram spesialutviklet 

for politiet, som gjør at en pc kan fungere 

som en mulitimediespiller, hvor hensyn til 

rettssikkerhet og straffeprosessuelle regler 

er ivaretatt. Verktøyet er helt vesentlig for 

at landets politietterforskere skal kunne 

følge Riksadvokatens rundskriv om lyd- 

og bildeopptak i overgrepssaker mot barn, 

sedelighetssaker og grove voldssaker. 

Men da den såkalte «masteren» i 

renoveringen av politiets IKT-oppgradering 

skulle deneres – hva som skulle ligge inne 

i oppdateringen – var det ikke penger til å ta 

hensyn til etterforskernes digitale hverdag. 

MYE POSITIVT 

Tilbakemeldingene til Politiforum er at 

D#2 har ført til mye positivt. Før tok det 

nærmere 20 minutter å logge seg på pc-en 

når man kom på jobb. Nå har påloggingsprosedyren 

blitt langt raskere. Samtidig 

har det blitt en trygghet for at lagrede data 

ikke blir borte. 

– Men det overrasker meg veldig at 

etterforskernes behov ikke er tatt med i 

masteren til PDMT. At de ikke har tatt 

høyde for politiets behov for lyd- og bilde- 

opptak og -avspilling, er merkelig, sier 

lensmann Torill Sorte ved Nedre Eiker 

FATTIGMANNSLØSNING. Datasatsing gir lavere effektivitet hos politietterforskerne på grunn av utilstrekkelig 

finansiering sier lensmann Torill Sorte. 

lensmannskontor i Søndre Buskerud politi- 

distrikt. 

Hun satt selv i en prosjektgruppe oppnevnt 

av Politidirektoratet i forkant av at 

lyd- og bildeavhør ble innført i politiet. 

– Vi utarbeidet en instruks og grundige 

kravspesikasjoner for bruk ved lyd- og 

bildeopptak til bruk i politisystemet som 

ble godkjent av Politiets Data- og Materiell- 

tjeneste (PDMT), sier Sorte. 

Etter avhør skal politietterforskeren 

brenne ut en dvd eller cd for å sikre avhøret. 

I tillegg skal avhøret skrives ut. Både 

skriftlig materiale og digital lagring skal følge 

saken hele veien. Riksadvokaten utarbeidet 

i ettertid et eget pålegg i 2009 om bruk av

girkasse» 

4 IKT 

D#2 forsinker etterforskerne 

Det splitter nye IKT-opplegget som politiet er i ferd med å rulle ut i politidistriktene, stjeler 

tid fra etterforskerne Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt 

22. juli-etterforskningen setter politiets 

datasystemer på prøve. Etterforskningsledelsen 

har bestemt at de este avhør som 

gjøres i saken skal foregå med opptak av 

lyd og bilde. Tidligere er avhørssystemet 

Indico tatt i bruk for å kunne spille 

av avhørene. Dette systemet har politidistriktene 

fått tildelt fra Politiets data- og 

materielltjeneste (PDMT). 

Men det etablerte avhørssystemet kan 

ikke brukes i den nye infrastrukturen kalt 

D#2 som nå står foran en større utrulling 

i løpet av høsten. 

– Det store problemet er at D#2 ikke 

kommuniserer med Indico. Vi kan derfor 

ikke spille av dvd-platene direkte når vi 

skal skrive rapporten fra avhøret. Før 

kunne vi spille av DVD-platene på PCen vi 

hadde på kontoret. Nå må vi i stedet laste 

innholdet av DVD-platene inn på hjemmeområdet 

vårt, noe som tar cirka halvannen 

time per DVD, før vi kan spille av opptaket 

i Indico, sier etterforsker Trond Stenberg 

ved Hamar politistasjon. 

Hedmark politidistrikt har kjørt pilotdrift 

i D#2 i en periode. 

– Teoretisk sett kan vi bruke Windows 

lyd og bildeopptak i politiforklaringer. 

– Men etter innføring av ny IKT-plattform 

er det ikke fysisk mulig for etterforskerne 

å åpne avhøret i det formatet og 

det systemet som 

det er lagret i, operativsystemetIndico. 

Hvis vi åpner 

avhøret i en annen 

enn den godkjente 

«mediaplayer» Indico, 

forskyver innholdet 

i avhøret seg 

i forhold til tidsaksen, 

forteller Sorte. 

media player, men dette er ikke en brukbar 

løsning. Avspillingen hakker og henger, 

men verst er det at vi ikke kan bruke 

hurtigspolingstaster eller pedalsett for å 

” Hadde de i tide bevilget 

nok penger til nødvendige 

investeringer i politiet, hadde 

vi sluppet slike fattigmannsløsninger 

som reduserer 

effektivitet i stedet for 

å øke den 

IKKE TILGANG TIL EGNE AVHØR 

Hun beskriver det som nå har skjedd som trist. 

– Kravspesikasjonen som ble utarbeidet 

ved innføring av Indico, gjorde at det 

var lett å bruke og lett å skjønne for alle 

som brukte det. Både for etterforskere, 

bistandsadvokater og forsvarere. Det vi 

sitter igjen med nå, er at de utenfor politi-systemet 

får åpnet avhørene på riktig 

bevege oss frem eller tilbake i avhøret. Vi 

får heller ikke nøyaktige tidshenvisninger 

hvis vi bruker Windows media player. Når 

vi spiller av avhøret i Indico får vi helt 

FORSINKER: Politietterforsker Trond Stenberg er oppgitt over at D#2 ikke kan håndtere lyd og bildeavhør. 

TREGERE. TR I Politiforums 

septemberutgave 2011 

stod den erfarne politi- politietterforskeren 

Trond Trond Stenberg 

fra Hedmark pd frem og 

påpekte påpekte at han han etter at D#2 

var innført, innført, var satt mange mange 

år tilbake tilbake som etterforsker. 

Han kan ikke lenger bruke 

sin egen arbeidsstasjon til å 

behandle lyd og bildeavhør, 

og bruker nær dobbelt så 

lang tid på på enkelte avhør i i 

forhold forhold til til tidligere, sa sa han. 

Kritikken K ble avvist av POD. 

måte i Indico, mens politiet selv ikke får 

åpnet avhørene på dvd i sine nye arbeidsterminaler, 

sier Sorte. 

Hun forklarer det med at en dvd som 

er tatt opp i Indico, kan 

puttes i hvilken om helst 

pc. Driverne som er nødvendig 

for å lese av dvden 

følger med platene. 

– Men når politietterforskeren 

skal spille av 

avhøret på sin egen arbeidsplass, 

hindrer D#2 

at etterforskerne får tilgang 

til egne avhør. Det 

nye systemet aksepterer 

ikke Indico, sier Sorte. 

Måten de løser det på ved Nedre Eiker 

lensmannskontor er å bruke noen gamle 

pc-er som ble holdt tilbake da D#2 ble 

installert. Etterforskerne tar med seg dvden 

fra sitt eget kontor, over til et overfylt, 

lite teknisk hjørne i gangen som ikke er 

skjermet fra trakk i korridoren. Det hele 

oppleves som svært tidkrevende og lite 

IKT 

ønskelig der de sitter helt uskjermet med 

etterforskningsmateriale. 

Hvis de skal følge opplegget beskrevet av 

PDMT, kan de åpne avhøret i en ordinær 

mediaplayer, som ikke er Indico. De må da 

laste det over fra dvd-en, og over til hjemme- 

området på en sentralt plassert server (noe 

som tar 2-3 timer). 

– Er man så heldig at man får lagret det 

på hjemmeområdet, blir det ikke lagret i 

korrekt format. Det gjør at tidsangivelsen 

forskyver seg, noe som ikke oppfyller 

kvalitetskravet satt til Indico, som vi egentlig 

skal bruke. Som rapportskriver er vi i 

rapporten pålagt å anføre tiden brukt til 

avhør. Når blir henvisningene vi gjør i politi- 

rapporten ikke vil være slik som i faktisk 

tid under avhøret, og det vil ikke samsvare 

når dvd-en avspilles i Indico under rettsforhandlinger. 

Da blir det slik at politiet 

viser til én tid forbrukt i avhøret, mens alle 

andre aktører forholder seg til en sann og 

annen tidsanvisning. Det gir unøyaktigheter 

i politidokumentasjonen som vi ikke skal 

ha, sier Sorte. Hun påpeker at dette rører 

ved rettssikkerheten og ikke minst effektiviteten 

under selve rettsforhandlingene. 

Også behandling av bilder og opprettelse 

av fotomapper til bruk under 

etterforskning og bevisfremleggelse, tar nå 

lengre tid enn tidligere. 

– Samlet sett gir derfor nyinvesteringen 

et stort effektiviseringstap for alle etterforskerne, 

sier Sorte. 

FRYKTER AT RIKSADVOKATENS 

PÅLEGG IKKE BLIR FULGT 

Sorte understreker at politiet er helt avhengig 

av lyd, bilde og video for å dokumentere 

straffesaker. 

– Det skulle være unødvendig å påpeke 

at digitale medier har blitt en viktig del av 

politiets hverdag nå i 2012. Hun frykter 

at mange etterforskere vil unnlate å bruke 

lyd- og bildeopptak under avhør på grunn 

av tidspress. 

– Da vil ikke Riksadvokatens pålegg 

bli fulgt, og det kan dermed bli en fare for 

borgernes rettssikkerhet, sier Sorte. Det 

er et paradoks at politiet har brukt store 

pengesummer på å bedre IKT-situasjonen, 

samtidig med at dette fører til at politiet 

bruker vesentlig lenger tid på de samme 

11

12 IKT 

gjøremålene nå enn med gammel løsning, 

mener hun. 

– Når politikerne påpeker at politiet har 

fått en økning i budsjettene, og etterlyser 

mer effektivitet, må slike forhold tas med 

i betraktningen. Hadde de i tide bevilget 

nok penger til nødvendige investeringer 

i politiet, hadde vi sluppet slike fattigmannsløsninger 

som reduserer effektivitet 

i stedet for å øke den. At ikke de som har 

planlagt D#2 ikke har tatt politiets digitale 

hverdag med i masteren, må være et tegn 

på at de ikke har skjønt noe av politietterforskernes 

hverdag. Hvorfor har de 

tatt med en vanlig mediaplayer, men ikke 

Indico og annen digital sporbehandling? 

spør Sorte kritisk. 

– BEHOLD PC-ENE 

Sorte råder politidistrikt som ennå ikke 

har fått D#2 til å beholde de gamle pc-ene 

når nytt utstyr kommer. 

– Da vil etterforskerne i det minste kunne 

jobbe inne på eget kontor parallelt med 

det nye systemet, sier Sorte som har hørt 

rykter om at de skal få èn multimedia-pc 

til alle etterforskerene på deling. 

– Jeg vet ikke om jeg skal le eller gråte, 

effektivt er det ikke, sier lensmann Sorte 

– Det vi hadde drømt om er noe så enkelt 

som å kunne koble de forskjellige digitale 

lagringsenhetene til arbeidsstasjonen vi har 

på kontoret. Et sted der vi enkelt kunne 

lagre bilder og videoer for å ta vare på det 

til vi trengte det slik at vi kan huske og 

for å kunne rekonstruere. Men det har gått 

feil vei. Nå må vi brenne kopier av alt vi 

har før vi sender det fra oss, slik at vi er 

sikre på å ha tilgang til egne data i etterforskningen. 

Det blir jo store mengder løse 

disketter av slikt, sier Sorte. 

DIGITAL ETTERFORSKNING. I korridoren på Nedre Eiker lensmannskontor er dette fasilitetene når politietterforskerne skal gjennomgå digitalt materiale. 

To utrangerte pc-er og ditto stol er virkeligheten i 2012 ute i gangen. 

FAKTA 

IKKE INVESTERINGSPENGER 

Den digitale virkelighet innhentet politiet for en mange år siden – men ikke IKT-verktøyene. En vesentlig 

del av sporsikring i straffesaker handler om å håndtere digitale spor og lagringsenheter. Men den 

store IKT-investeringen (Driftskonsept 2 – forkortet til D#2) har ikke tatt høyde for hverdagen til landets 

politietterforskere. Det er det ikke penger til. Grunnen er at det har vært politisk uvilje mot å gi politiet 

penger til investeringer. Det har gjort at den høyst nødvendige IKT-oppgraderingen til over 500 millioner 

kroner har blitt tatt av politiets driftsbudsjett over flere år. Men IKT-oppgraderingen setter etterforskerne 

kraftig tilbake. 

FAKTA 

POLITIETS DIGITALE VERDEN 

• Bruk av MP-3 spiller ved straksavhør på 

åsteder 

• Digitale bilder 

• Digitale opptak ved rekonstruksjoner og 

åstedsbefaringer 

• Avspilling fra overvåkingskameraer 

• Tapping av mobiltelefoner og simkort. 

• Speiling av harddisker

Svakheter registrert i D#2: 

• Håndterer kun 5–6 aktive programmer 

samtidig. Åpnes ere programmer, går 

systemet i heng og maskinen kobler seg 

ut. Alt man har jobbet med etter forrige 

lagring blir borte. Det er forsvunnet opp 

til tre timer lange avhør. Systemet bør 

kunne håndtere minst 10–12 aktive programmer 

på samme tid for at etterforskerne 

skal jobbe effektivt. 

• Hvis politibetjenten må ut mens vedkommende 

jobber på arbeidsstasjonen, 

Politidirektoratet har ikke regnet på 

kostnaden med å få Indico fullt integrert i 

politisystemene. 

– For å gi et godt svar på dette spørsmålet 

må det gjennomføres et forprosjekt 

hvor funksjonelle behov og arbeids- 

prosesser detaljeres. Et slikt arbeid er ikke 

gjennomført ennå. Hvilke konsekvenser 

PENGELENS. – Det er ikke økonomi til å ta med 

full integrasjon av avhørssystemet Indico i IKT 

oppgraderingen som nå pågår i politiet, sier 

programleder Arnfinn Opdal i Politidirektoratet. 

kobles systemet ned av sikkerhetsmessige 

hensyn. Alt man har jobbet med er 

borte når man kommer tilbake. 

• Mange feilmeldinger, til tross for at 

pilotdriften er ferdig for lenge siden. 

• Treg internettlinje gjennom politi- 

systemet. Langt raskere på frittstående 

pc-er. Selv enkle søk etter telefon- 

nummer tar lang tid. 

• Det er ikke automatikk i at feilmeldinger 

automatisk blir logget av PDMT. Må 

POD: 

IKKE ØKONOMI 

Det er i 2012 ikke økonomi for å etablere en tettere 

integrasjon mellom Indico og politiets fagsystemer, erkjenner 

programleder Arnnn Opdal i Politidirektoratet. 

og kostnader dette vil medføre er derfor 

ukjent, sier Opdal til Politiforum. 

Han viser til at det nå pågår en om- 

fattende og lenge etterlengtet renovering 

av politiets foreldede IKT-infrastruktur, 

og at dette vil frigjøre lokale ressurser 

som i dag brukes på å opprettholde sikker 

og stabil drift. 

– Den samlede prosjektporteføljen og 

økende driftsutgifter på IKT-området 

medfører at utviklingen av funksjonalitet 

i IT-infrastrukturen må skje etappevis. For 

POD er det viktig at innføring av D#2- 

løsningen ferdigstilles raskets mulig, 

samtidig som det har vært viktig å 

prioritere stabil drift. I tillegg kommer en 

helt nødvendig utvikling av Straffesaksprogrammet, 

sier Opdal. 

Dette innebærer at Politidirektoratet 

må ta penger fra politiets driftsbudsjett 

til IKT investeringen fordi politiet ikke har 

et eget investeringsbudsjett. Politiforum 

erfarer at det har rett og slett ikke vært 

forsvarlig å trekke mer penger fra politidistriktenes 

driftsbudsjett for å gjøre 

D#2 bedre tilpasset politiets behov. 

FAKTA 

FAKTA FRA 

POLITIDIREKTORATET 

• Ved utgangen av 2011 har i overkant av 

5000 brukere tatt i bruk D#2-løsningen. 

• D#2 øker informasjonssikkerhet ved at 

det er kapasitet til å lagre alle filer 

sentralt og sikkerhetskopiering skjer 

også sentralt. 

• Indico-løsningen ble levert av POD som 

en spesialløsning utenfor politinettet. 

Løsningen benyttes ved lyd- og bildeopptak. 

• I D#2-løsningen er Indico-programvaren 

tilgjengelig for import av lydfiler fra 

diktafoner. 

• I D#2 er det mulig å spille av multi- 

mediafiler. Det er lagt inn programvare 

som leser en rekke videoformater. 

• POD anbefaler at multimediafiler overføres 

sentralt, konverteres til anbefalt format 

og så avspilles. 

HAR FÅTT D#2 

• Politihøyskolen 

• Gudbrandsdal 

• Hedmark 

• Østfold 

• Nordre Buskerud 

• Follo 

• Asker og Bærum 

• Agder 

• UP 

UNDER IMPLEMENTERING 

• Søndre Buskerud 

• PDMT 

SKAL FÅ D#2 INNEN 1.7.2012 

• PU 

• NID 

• Sunnmøre 

• Nordmøre og Romsdal 

• Hordland 

• Oslo 

• Romerike 

• Haugaland og Sunnhordland 

• Helgeland 

• Økokrim 

• Sysselmannen på Svalbard 

IKT 

i dag ta manuell kopi av skjermbilde, 

«lime» det inn i et worddokument, og 

deretter sende det til PDMT. 

• I en drapssak skulle etterforskeren lage 

fotomappe. For hvert 2. bilde falt systemet 

ut. Måtte inn med ny påloggingsprosedyre 

hver gang. Brukte en hel dag 

på å lage en enkel fotomappe. 

13

14 IKT 

– Noe som er alvorlig galt 

PF-leder Arne Johannessen 

reagerer kraftig på det lensmann 

Torill Sorte beskriver 

av konsekvenser med politiets 

nye IKT-innføring. 

– Informasjonen fra lensmann Torill Sorte 

er nedslående. Når en så dyktig og svært 

operativ politileder som Sorte opplever 

hverdagen slik som her beskrevet, er det 

nesten så jeg blir slått til bakken. Det som 

skulle ha vært positivt og bra i forhold 

til arbeidsprosesser, effektivitet og retts- 

sikkerhet har nå blitt en motsatt opp- 

levelse. Det er noe som er alvorlig galt 

mellom ulike nivå i politiet, når ansatte får 

en vanskeligere hverdag etter en nyutvikling 

hvor det er brukt så mye penger, sier 

Johannessen. 

DIREKTE NEDSLÅENDE SITUASJON 

– Etter mitt syn er det åpenbart at det er en 

svikt. Det er oppsiktsvekkende hvis Politidirektoratet 

ikke har gjort gode nok analyser 

for hva som skulle til, og samtidig fått 

frem kostnaden for at ny IKT-infrastruktur 

skulle fungere optimalt, sier Johannessen. 

Han mener at hvis brukerne opplever IKT 

satsingen som et tilbakeslag, er det bedre å 

vente med utrullingen. 

Å iverksette noe som er halvferdig, 

er det verste som kan skje. Det er ikke 

vanskelig å skjønne at det er viktig å sikre 

lagring av data, men det kan ikke gjøres 

slik at et nytt dataverktøy reduserer etter- 

forskningskapasiteten og oppleves som 

mindre hensiktsmessig for brukerne, sier 

Johannessen. Tilbakemeldinger han har 

fått fra PF-medlemmer samsvarer med det 

lensmann Sorte nå forteller. 

– FINN EN LØSNING 

– Jeg håper PDMT og Politidirektoratet i 

fellesskap raskt nner en løsning. Belastningen 

for at etterforskernes digitale 

hverdag ikke er godt nok utviklet i ny 

IKT-satsing er nå lagt på etterforskerne og 

politilederne som har krav om rask saksbehandlingstid. 

Ansvaret for å få dette til å 

fungere for brukerne ligger på overordnet 

nivå, sier Johannessen. 

Han mener POD nå snarest mulig må 

OVERORDNET ANSVAR. PF-leder Arne Johannessen krever at Politidirektoratet umiddelbart begynner å 

jobbe for å finansiert en IKT-løsning som tar hensyn til politietterforskernes digitale hverdag. – POD må få 

frem kostnaden over hva som trengs for å effektivisere datahverdagen til politiet, sier Johannessen. 

skaffe til veie dokumentasjon på hva det 

vil koste å gjøre D#2 kompatibelt med 

Indico, og samtidig gjøre det mulig å lese 

digitale beslag og materiale på en mer 

effektiv måte enn i dag. 

– Hvis Politidirektoratet gjør et godt 

nok grunnlagsarbeid, er det rom for 

en budsjettmessig justering over revidert 

nasjonalbudsjett til sommeren. Det 

har mange ganger før kommet tilleggs- 

bevilgninger over revidert når det har dukket 

opp uventede problemer. 

– Men dette krever en offensiv og umiddel- 

bar tenkning, sier Johannessen, og sender 

en tydelig utfordring til Politidirektoratet 

for å få ny IKT-infrastruktur til å stemme 

med politietterforskernes hverdag. 

Johannessen advarer mot å ta mer penger 

fra politidistriktenes driftsbudsjetter til å 

få ordnet opp i det som ere nå karakteriserer 

som en IKT-skandale. 

– Realiteten er at IKT-satsingen i politiet 

bruker penger som skulle vært brukt til å 

ansatte nyutdannede politifolk.

BOKOMTALE 

Nødverge eller tortur? 

BOKOMTALE 

Den tyske politietterforskeren Ortwin Ennigkeit har skrevet en bok om sitt omdiskuterte 

avhør av en barnekidnapper, som førte til at han ble dømt for tortur. 

Tittel: Um Leben und Tod (kun på tysk) 

Forlag: Heyne Verlag 

Forfatter: Ole Andrè Bråten 

Bokanmelder: Christian T. Jørgensen 

Fakta: 269 sider, pris 16,99 Euro i Tyskland, 

ISBN 978-3-453-17216-6 

Den 58-årige kriminalbetjenten går i sin 

bok til motangrep på den alminnelige 

offentlige mening. Han vil ikke nne seg 

i at folk oppfatter ham som en barbar av 

en politimann. 

Det hele startet for snart ti år siden 

med enhver politimanns mareritt. I forsøket 

på å redde en bortført gutts liv, får 

Ennigkeit med «trusler om smerte» den 

pågrepne kidnapper til å opplyse guttens 

oppholdssted. Allikevel kom hjelpen for 

sent. Gutten hadde vært død i ere dager 

da de endelig fant ham. 

To år senere kom dommen. Ennigkeit 

ble dømt til å betale et forelegg på 

27.000 kroner for bruk av ulovlig tvang 

under forhøret av kidnapperen og drapsmannen, 

den unge jusstudenten Magnus 

Gäfgen. De tyske avisene brukte gjentatte 

ganger begrepet «tortur» i sin omtale 

om både avhøret, politimannen og hans 

sjef. Begge opplevde å bli omplassert til 

andre jobber, men ble ikke avskjediget. 

Nå er Ennigkeits bok «Om liv og 

død – Hvor langt må man gå for å redde 

et barns liv?» utkommet. Boken er en 

grundig gjennomgang av hele saken, og 

først og fremst en forsvarstale. Ennigkeit, 

som ser seg selv som offer, har to motiver 

med boken. Det første er å skape et bilde av 

en tvers gjennom utroverdig gjernings- 

mann. Til formålet bruker forfatteren 

uforholdsmessig mange emosjonelt 

ladede tilleggsord. 

Det andre motivet er å skape forståelse 

for at dommen er en politisk dom, som 

skal vise verden at polititortur ikke nnes 

i etterkrigstidens Tyskland. Ennigkeit 

ser seg selv som et offer for justismord, 

en rolle han ikke vil akseptere. Han er 

overbevist om at han gjorde det riktige i 

forsøket på å redde den bortførte Jakob. 

Ennigkeit, som selv har re barn, 

skriver, at han ble politimann for å hjelpe 

mulige ofre mot mulige gjerningsmenn. 

«Det kan ikke være riktig, at et barn skal 

være nødt til å dø, fordi bortføreren ikke 

har lyst til å snakke», skriver han. 

Ennigkeit argumenterer med «retten 

til å leve, retten til fysisk integritet og 

retten til frihet» samt «summum ius, 

summa iniuria – den største rettferdighet 

er den største urettferdighet». Dermed 

veier den bortførte guttens rett til å leve i 

Ennigkeits øyne tyngre enn kidnapperens 

rett til å ikke bli truet med vold: «Hadde vi 

respektert Gäfgens absolutte, grunnlovs- 

sikrede rettigheter, ville det være det samme 

som Jakobs dødsdom. Det hadde krenket 

hans grunnlovssikrede rettigheter». 

Påtalemyndigheten på sin side vurderer 

at funnet av guttens lik, ikke rettferdiggjør 

krenkelsen av gjerningsmannens 

grunnlovssikrede rettigheter. 

Etter anbefaling fra sin advokat, anket 

ikke Ennigkeit boten på 27.000 kroner 

fordi den var så mild. I dag, nesten syv 

år senere, sier han i et intervju i Frankfurter 

Allgemeine Sonntagszeitung: «Jeg 

skulle ikke ha vedtatt forelegget. Jeg 

skulle anket den saken om så helt til siste 

instans. Ikke minst for å være med på å 

danne rettssikkerhet for kolleger som i 

fremtiden vil komme i lignende situasjoner. 

Jeg kk ikke bevilget advokatstøtte til en 

anke. Og jeg manglet økonomi til å føre 

en ankesak, mens morderen på sin side 

kunne få dekket sine advokatutgifter på 

skattebetalernes regning». 

Grensen mellom tortur og nødhjelp er 

hårn i rettssamfunnet. Når man leser 

Ennigkeits bok blir man til tider selv i 

tvil om hvilken side han står på. Nettopp 

derfor kan boken anbefales. 

Til reeksjon over den smale sti mellom 

ofre og gjerningsmenns rettigheter. 

FAKTA 

DETTE ER SAKEN 

• 27. september 2002 bortfører Gäfgen 

bankdirektørsønnen Jakob von Metzler 

(11). Politiet blir straks varslet. 

• 29. september 2002 får Gäfgen én million 

euro i løsesum. Politiet overvåker pengeoverrekkelsen 

og spaner på Gäfgen i 

håp om at han fører dem til den bortførte 

gutten. 

• 30. september 2002 pågripes Gäfgen på 

flyplassen. Under forhørene benekter 

Gäfgen først å ha hatt noe kjennskap til 

saken. Deretter fører han politiet på flere 

falske spor. Han lar politiet samtidig forstå 

at gutten lever. 

• 1. oktober 2002, etter at Ennigkeit – etter 

ordre fra sin overordnete Daschner – har 

truet gjerningsmannen med å «påføre 

ham smerte», forteller Gäfgen hvor gutten 

befinner seg. Politiet finner gutten død. 

Daschner lager et notat på saken, og 

informerer påtalemyndigheten om avhøret. 

• 27. januar 2003 åpner påtalemyndigheten 

etterforskning av Daschner og Ennigkeits 

antatte ulovlige tvang for å presse opplysninger 

ut av Gäfgen. 

• 28. juli 2003 blir Gäfgen dømt til fengsel på 

livstid. 

• 20. desember 2004 blir Daschner og Ennigkeit 

dømt for ulovlig tvang og må betale 

henholdsvis 90 dagsbøter á 120 euro og 60 

dagsbøter á 60 euro. 

15

16 BIL 

Frossen arbeids 

Varmeapparatet i politiets nye VW Passater sliter 

når gradstokken synker mot 15 minusgrader. 

Da blir det kaldt inni bilene. 

Tekst | Erik Inderhaug og Ole Martin Mortvedt 

Foto | Ole Martin Mortvedt 

Problemet skyldes at Passat fra 2010 ikke 

har blitt montert med ekstra dieselvarmer. 

I stedet kommer bilene med et nytt system, 

som ikke takler norske vinterforhold fullt 

så bra. 

– Enkelt sagt er det rett og slett en elektrisk 

varmefolie i kanalen til varmeappa-

KALDT. Politi med kalde føtter. UP-betjentene 

Geir Haugen og Vemund Rundtom i Gudbrandsdalen 

er konstant kalde tiltross for tykke lag 

med vinterklær inne i bilen. 

plass 

ratet, som vifta skal blåse forbi. Ned til en 

viss temperatur kan du få det komfortabelt, 

men når det blir skikkelig kaldt, ser det ut til 

at dette systemer blir litt i dårligste laget, 

sier Dag Djuvstad ved Killi Bilsenter på Otta. 

Det er dermed ingen feil på bilen som 

ligger til grunn, men rett og slett at det nye 

systemet ikke takler norsk ekstremvinter. 

– Erfaringsvis for oss gjelder dette fra 

15 til 18 minusgrader og nedover. Nye 

motorer bruker jo lite diesel, og har ikke 

noe ekstra til å varme opp kupeen. Derfor 

kom ekstravarmeren inn, men så ble jo den 

kuttet ut. Det var kanskje ikke så lurt, tror 

Djuvstad. 

KALDE KARER 

Killi bilsenter har selv hatt en Passat tilhørende 

Utrykningspolitiet (UP) inne til 

sjekk. Bilen, UP274 i Gudbrandsdalen, 

blir rett og slett ikke varm når gradstokken 

kryper ned mot 15 minusgrader. 

Det er to frosne UP-karer jeg treffer når 

de kommer ut av bilen på en rasteplass 

i Gudbrandsdalen. Ute er det 15 kuldegrader, 

frostrøyken står av Gudbrandsdalslågen 

der den renner kald ved siden av 

E6-en. Tiltross for at UP-karene er i full 

vinterhabitt, med vinterjakke, tykke ullgensere 

og ullundertøy, er det åpenbart at 

de fryser, der de kommer ut av sin nesten 

nye VW Passat. 

– I dag er det ikke så ille, men slik som 

BEINKALDT. Ute var det -12,3 grader, 

på gulvet inne i politibilen var det 8,9 grader. 

BEHAGELIG. I et annet bilmerke. 

Ute -13 grader, inne i kupeen 22.7 grader. 

BIL 

det var sist vinter med perioder med 20–30 

kuldegrader i lengre perioder, var det slik 

at vi gruet oss til å gå på jobb, sier Vemund 

Rundtom. Han og kollega Geir Haugom 

bedyrer at de er fornøyd med bilen. Bare 

den hadde holdt varmen. Det hjelper ikke 

at de har maks varme i bilsetet. Beina blir 

kalde allikevel. 

– Etter en dag på jobb i bilen, er beina 

helt nedkjølt fra lårene og nedover, nesten 

uten følelse. Det er underlig at PDMT ikke 

har stilt krav om tilfredsstillende varme på 

gulvet, og ikke bare i skulderhøyde. Faktum 

er at vi fryser på beina, sier en forkjølet 

Rundtom. 

– Det eneste vi ber om er å få en varm 

arbeidsplass, sier Haugom. 

De kalde UP-betjentene har tidligere 

tatt opp kuldeproblemet med det de mener 

er de rette kanaler, uten at noe har skjedd. 

Vi er ikke innstilt på å kjøre en vinter til 

med kald bil sier de. Usikre på hvem som 

kan ta regningen. 

40 MINUSGRADER 

Også ved Lesja og Dovre lensmannskon- 

17

18 BIL 

tor opplever de det samme problemet, med 

en splitter ny Passat. 

– Bilen har vi hatt i en måned. En politibetjent 

reagerte på at det da det ble 14-15 

kuldegrader, tok veldig lang tid før bilen 

ble varm. Sammenlignet med den gamle 

bilen som hadde ekstra varmeapparat installert, 

tok det langt lengre tid før bilen 

kk god arbeidstemperatur, forteller politibetjent 

Jørn Morten Sletta. 

Han understreker at de ellers er meget 

godt fornøyd med bilen. 

– Men da tar vi et lite forbehold om at 

vi ikke har testet den i sprengkulde. Hvis 

det er et problem med 14-15 minusgrader, 

frykter vi at problemet blir verre jo kaldere 

det blir. 

– Hvor kaldt kan det bli hos dere? 

– I fjor var det 40–42 minusgrader på 

det kaldeste. Det er ikke hverdagskost, 

men det er ikke uvanlig at det blir rundt 

30 minusgrader, svarer Sletta. 

– DEKK TIL FRONTEN 

Hvis dette blir et vedvarende problem, ser 

han ingen annen utvei enn å ettermontere 

ekstravarmer. Det er ikke gratis, opplyser 

Djuvstad ved Killi bil. 

– Det ligger fort på rundt 20.000- 

25.000 kroner å ettermontere i en bil, anslår 

han. 

For de som ikke har råd til det, er det 

andre løsninger som gjelder. Møller bil, 

UP-sjef Runar Karlsen tar affære 

Slik kan vi ikke ha det, utbryter 

UP-sjef Runar Karlsen 

da Politiforum forklarer 

saken. Han har ikke hørt om 

problemet tidligere, men er 

klar på at politifolkene ikke 

kan ha en arbeidsplass uten 

tilstrekkelig oppvarming. 

Etter å ha konferert med en av sine bilansvarlige, 

som bekrefter at dette er et 

kjent problem, lover Karlsen med en gang 

å sørge for å løse problemet med frosne 

UP-betjenter og kalde biler. 

– Enten må de bytte til en varmere bil, 

eller så må vi få installert en tilleggsvarmer. 

Dette skal vi få ordnet så raskt det lar seg 

praktisk gjøre, lover UP-sjefen. 

– Det var en hyggelig og varm nyttårsgave. 

Det er typisk Runar Karlsen å sørge 

for at vi har det bra på jobb, utbryter 

som selger Passat, anbefalte for eksempel 

å kjøre på et høyere gir for å få et høyere 

turtall. 

– Kanskje er det lurt å gjøre det. Ellers 

viser det seg at en med ekstrem kulde må 

dekke til fronten med folie eller noe for å 

Vemund Rundtom da Politiforum formidler 

UP-sjefens tydelige melding. 

hjelpe. Det er bare å dekke til så godt en 

kan, sier Djuvstad. 

PAPP-PASSAT. Skal UP-bilene måtte utstyres med papp foran grillen for å få akseptabel temperatur inne i bilen? 

FIKSER. Mine mannskaper skal ha varm bil, fastslår 

UP-sjef Runar Karlsen.

PDMT uten vilje til å hjelpe 

I politiets kravspesikasjon er det et krav om at varmeanlegget skal kunne opprettholde 

en temperatur på minimum 20 grader ved en utetemperatur ned til -30 grader. 

Nei, det er ikke akseptabelt, svarer kommunikasjonsdirektør 

Espen Stai ved Politiets 

Data – og materielltjeneste i en e-post 

når Politiforum forholder han målingene 

fra UP-bilen i Gudbrandsdalen. 

– Hvorfor valgte PDMT ikke å ta med tilleggsvarmer 

i kravspesikasjonen? 

– PDMTs oppgave er å sette mest mulig 

funksjonelle krav. Det er opptil tilbyder å 

nne de praktiske løsningene for å innfri 

kravene. 

– Hva ville det hatt å si for anbudsrunden 

om kostnad med å kjøpe biler med tilleggsvarmer 

var tatt med i anbudet? (Vi får 

opplyst at en tilleggsvarmer kommer på 

rundt 40.000 kroner ferdig ettermontert) 

Hadde Passat fremdeles vært det foretrukne 

merket? 

– PDMT foretrekker ikke noe merke 

fremfor et annet. Kravene skal tilfreds- 

NYHET! 

ALLE NYE KUNDER FÅR 

25 liter 

DRIVSTOFF* 

I STARTBONUS! 

stilles uavhengig av valgt teknikk. 

– Vil PDMT dekke utgiften med å få ettermontert 

tilleggsvarmer i de Passatene som 

er levert fra 2010 modellen? 

– Nei. 

Hvor mange VW Passat av aktuell modell 

er levert politiet uten tilleggsvarmer? 

– Dette spørsmålet må rettes til Møller 

svarer Stai. Men hos Harald A. Møller vil 

de ikke opplyse om dette. 

DISSE SPØRSMÅLENE HAR PDMT IKKE 

VILLET SVARE PÅ. 

1. Hva vil PDMT gjøre når det nå fremkommer 

at det er en rekke politibiler som 

ikke klarer å opprettholde kravet om tilstrekkelig 

varme i kupeene? 

2. Er dette å betrakte som brudd på anbudet 

som er gitt? 

Esso MasterCard er mer enn 

gode rabatter på drivstoff. 

Det er også et fullverdig 

kredittkort uten årsavgift, 

som sparer deg for penger. 

Les mer om alle fordelene 

på nettsiden vår. 

NYHET! 

55 

DRIVSTOFFRABATT 

øre 

fra første liter 

Send en SMS med POLITIET og e-postadressen din til 2290 så sender vi deg søknadsskjema. 

Tilbudet gjelder medlemmer av Politiets Fellesforbund / Drivstoffrabatt er øre/liter på pumpepris drivstoff inkl. moms / Effektiv rente ved en kreditt på kr 15.000 er 32,32%. 

* Vi spanderer tilsvarende 25 liter drivstoff til nye kort som innvilges innen 31.3.2012. 25 liter drivstoff à kr 14 pr. liter = kr 350,- vil bli satt inn på kortet etter første kjøp er 

foretatt og før du mottar din første faktura. 

BIL 

3. Vil PDMT søke erstatning hos bil- 

leverandøren når Passat nå viser seg å ikke å 

klare kravet som er stilt til varme i kupeen? 

4. Hvor mange biler er levert av denne typen? 

INGEN KOMMENTAR FRA BILLEVERANDØR 

Hos Harald A. Møller opplyser de at de 

er kjent med problemstillingen om kalde 

Passater. Men de vil ikke svare på hvem som 

skal betale for å få bilene varme nok. Og 

de vil heller ikke opplyse om hvor mange 

biler som er levert av aktuell modell. 

– Vi svarer PDMT hvis de spør, sier 

informasjonsansvarlig hos billeverandør 

Harald A. Møller, Jan Erik Haugen. 

Og slik står saken i skrivende stund. Politiets 

Data- og materielltjeneste har valgt en bilmodell 

som ikke gir tilstrekkelig varme på 

helt ordinære vinterdager. Men hvem som 

nå skal betale for å få installert en tilleggsvarmer 

tar de ikke ansvar for. 

19

20 

JOBBYTTE 

«Stjal» PFs lokallagsleder 

Vi får med en gang en uforbeholden tilståelse fra administrerende direktør Gunnar Moe i 

Rana Gruber: – Ja, vi har ansatt lokallagsleder Anita Mikaelsen som personalsjef, sier han 

og legger alle kort på bordet. 


– Vi kk mange og bra søkere til stillingen. 

Valget falt på Mikaelsen på grunn av hennes 

brede erfaring fra tillitsmannsapparatet og 

hennes personlighet. For oss er det viktig å få 

en personalsjef som evner å ha tett kontakt 

med alle arbeidsgrupper og som kjenner alle 

avtaler som gjelder i arbeidslivet. Derfor 

var det viktig å få noen inn med hennes 

kunnskap, sier Moe til Politiforum. 

BYTTER SIDE 

Politiets Fellesforbund i Helgeland politidistrikt 

må derfor fra 1. februar nne en 

ny lokallagsleder. Anita Mikaelsen (49) 

bytter side av forhandlingsbordet. Etter 

23 år i politiet, fant hun tiden inne til å 

prøve privat næringsliv. Nå venter en stilling 

som personalsjef for 210 ansatte i 

Rana Gruber. 

Hun har jobbet både ved Oslo og Helgeland 

politidistrikt. Først med registersøk 

og registrering i spanings- og etterretningsregistre, 

nå sist med forvaltningssaker på 

våpenkontoret ved Helgeland politidistrikt 

– før hun ble lokallagsleder på heltid 

for fem år siden. Tillitsmannsarbeid har 

hun drevet med de siste 15 årene. 

Før stillingsannonsen dukket opp, 

hadde jeg allerede bestemt meg for at jeg 

ikke skulle tilbake til stillingen som saksbehandler 

på våpenkontoret. Erfaringen 

og utdanningen jeg har fått som lokallagsleder 

ga meg lyst på en lederstilling. Da 

annonsen dukket opp, så jeg en mulighet, 

sier Mikaelsen. 

Rekrutteringsrmaet som kjørte ut- 

velgelsesprosessen kjente henne igjen fra 

lokalpressen. Det var 19 søkere til stillingen. 

– Utdanningen jeg har fått i PF gjorde 

at jeg opplevde utvelgelsesprosessen med 

dybdeintervjuer og 

tenkte scenarioer 

som delvis kjent, 

noe jeg var 

komfortabel med. 

Særlig kursene 

til PF ga god ballast for akkurat det, sier 

Mikaelsen og smiler. Smiler gjør hun 

MUNTRASJONSRÅD. Lokallagsleder Anita Mikaelsen tar med seg godt humør og mye latter inn i stillingen 

som personalsjef i Rana Gruber. 

sikkert også når første lønning fra Rana 

Gruber dumper inn på kontoen. Uten å 

ville gå i detaljer, 

” Valget falt på Mikaelsen 

på grunn av hennes brede erfaring 

fra tillitsmannsapparatet og 

hennes personlighet 

antyder hun at 

lønnen omsatt til 

polititerminologi 

havner et sted mellomadministra- 

sjonssjef og politimester i et middels stort 

politidistrikt. 

TAKKER PF-BAKGRUNN 

Det er ofte mye smil og høy latter 

rundt Mikaelsen. «Lite selvhøytidelig», 

«et muntrasjonsråd», «godt humør» og 

«direkte tale» er karakteristika hun får fra 

PF-kolleger. 

– Bruker du humor bevisst? 

– Jeg tror humor er viktig fordi det løser 

opp, og det er lettere å møte folk når

man er blid. Men det er en balanse, slik at 

man ikke blir oppfattet som en lettvekter. 

Når man er lokallagsleder i PF, må man 

tørre å definere seg 

selv som leder. Det vi 

driver med er faktisk 

styreledelse, strategiutvikling,strategiledelse 

og kompetanseoverføring. 

Vi er 

samtalepartnere og rådgivere for ledere på 

høyt nivå. Samtidig skal vi være tydelige 

” Når man er lokallagsleder 

i PF, må man tørre å definere 

seg selv som leder 

på at vi er med og tar et ansvar, sier Mikaelsen. 

Hun takker sin bakgrunn fra PF for 

at hun kk jobben som personalsjef. 

– Jeg er sikker på at jeg ikke hadde fått 

jobben med kun å ha vært saksebehandler 

på våpenkontoret. Det er de 15 årene som 

tillitsvalgt i roller som 

nestleder, leder for 

sivilutvalg og som lokallagsleder 

som har 

brakt meg i posisjon 

for dette. Gjennom 

disse rollene har jeg 

fått en unik utdanning 

av PF med formell 

opplæring på forhandlingskompetanse 

og avtaleverk. Vi har lært strategiarbeid i 

praksis ved å omsette tanker til handling. 

Jeg har denert det jeg har gjort som ledelse, 


IMPONERT 

Mikaelsen mener mange politiledere har 

mye å lære av ansettelsesrunden hun var 

igjennom. Det var en profesjonell utvelgelsesprosess 

med grundige spørsmål. De var 

tydelige på hvilken kompetanse de var på 

jakt etter. Dette munnet ut i et tilbud om 

jobb, og ikke minst et tilbud om lønn. Da 

tilbudet om stillingen lå på bordet, var det 

åpent for å forhandle betingelser. Under 

dette forhandlingsmøtet, erfarte Mikaelsen 

at arbeidsgiver økte tilbudet da hun 

ikke aksepterte. 

– Det å oppleve at de var interessert i 

min kompetanse og meg, var en helt annen 

verden enn det jeg er vant med fra politiet. 

Slik det fungerer i næringslivet, er arbeidsgiver 

innforstått med at man kommer med 

et tilbud om jobb, og at det er naturlig å 

forhandle om lønn før arbeidskontrakt 

underskrives. Det er veldig ulikt av hva jeg 

er vant med i politiet, 


Nå blir hun en av 

åtte i en ledergruppe. 

Minst èn dag i uken 

skal hun opp i gruva 

for å møte folk. 

– Jeg gleder meg stort. Dette blir kjempespennende, 

sier hun og ler. 

” Det å oppleve at de var 

interessert i min kompetanse 

og meg, var en helt annen 

verden enn det jeg er vant 

med fra politiet 

JOBBYTTE 

Som personalsjef skal hun nå møte tillitsvalgte 

fra den andre siden av forhandlingsbordet. 

Men bedyrer at hun ikke er 

redd for å møte seg selv i døra. 

– Det handler om roller og funksjoner. 

Man er jo ikke født leder. På ett eller annet 

tidspunkt vil man 

som leder møte ansatte 

som er på området 

man selv var 

noen år tidligere. For 

det handler om mennesker. 

Som lokallagsleder 

har jeg møtt 

medlemmer som har 

hatt utfordringer, og som jeg har forsøkt 

å hjelpe. Nå får jeg kanskje mer mulighet 

til å løse problemene i stedet for å kun 

formidle hvor de kan få hjelp, sier hun. 

Allerede har hun begynt å lære en helt ny 

fagterminologi. 

– Jeg vet alt forskjellen mellom en tunnel 

og en stoll, sier hun stolt og ler. Forklaringen 

er: En tunnel har åpning i begge 

ender, mens en stoll bare har åpning i den 

ene enden. 

INTENSE ÅR 

Årene som lokallagsleder beskriver hun 

som intense. Ved siden av å hjelpe egne 

medlemmer, har hun vært mye på farten 

i møte med ledere på forskjellige nivåer, 

samtaler med stortingspolitikere og den 

evige lønnskampen. 

Risikokampen var spesiell. Det føltes 

litt merkelig at jeg som en sivil i politiet 

skulle piske politifolk ut i kamp for å slåss 

for sine rettigheter, sier Mikaelsen. 

Hun stod frem og tok ansvar da kolleger 

ble drept i tjeneste og da medlemmer 

ble satt under etterforskning. 

Hun bedyrer at hun kommer til å savne 

kollegiet i PF. 

– Nå må jeg bygge et nytt nettverk – det 

må jo gå. For det kjennes fremdeles helt 

greit å bytte arbeidsgiver, sier snart eks lokallagsleder 

og politisivil Anita Mikaelsen. 

21

22 TILLITSVERV 

Fagforeningsorganisert og leder: 

En rolle mellom barken 

og veden? 

Er det forenlig å fortsatt være fagforeningsorganisert når man blir leder? Unio tok debatten. 


Politiets Fellesforbund (PF) organiserer et 

større antall politiledere med blant annet 

over halvparten av landets lensmenn og 

politistasjonssjefer, og er den fagforeningen 

som organiserer est politiledere. 

For noen er det naturlig å opprettholde 

sitt medlemskap i PF når de blir leder, 

mens andre melder seg ut. Blir det naturlig 

å betrakte tidligere arbeidskolleger som en 

motpart når man blir leder? Eller nnes 

det argumenter for å opprettholde fagforeningsmedlemskapet? 

– Det er viktig å beholde lederne som 

medlemmer, fastslår Unio-leder Anders 

Folkestad. 

OGSÅ MOTSETNIN- 

GER 

Han erkjenner at det 

kan oppstå rollekonflikter 

og interessemotsetninger 

som 

leder og organisert. 

– Men jeg mener det er mulig å hånd- 

” Selv om man kalles 

motparter på hver side av 

forhandlingsbordet, deler man 

likevel ansvaret for å få til 

løsninger for å nå målene 

tere dette på en god måte. Selv om man 

kalles motparter på hver side av forhandlingsbordet, 

deler 

man likevel ansvaret 

for å få til løsninger 

for å nå målene, sier 

Folkestad, som mener 

fordelene med å 

være organisert er 

større enn ulempene, 

også for ledere. 

Han viser til at det å være fagorganisert

LØNN. – Også ledere trenger noen som kan argumentere 

for bedre lønn, sier Unio-leder Anders 

Folkestad. Her sammen med PF-medlem og politimester 

Arne Jørgen Olafsen, Follo politidistrikt. 

handler om å ta del i en debatt, og at uenighet 

er noe av det som bringer en organisasjon 

fremover. 

– Unio mener det skal være god plass til 

lederen som medlemmer i våre medlemsorganisasjoner, 

sier Folkestad. 

LEDERENS BETYDNING 

Han tar samtidig et oppgjør med de som 

ETISKE DILEMMAER 

• Hvordan vil du prioritere når tid og 

økonomi presser satsingen på personal og 

fagutvikling? 

• Hvordan vil du gjennomføre den vanskelige 

samtalen med en ansatt, hvis du samtidig er 

fagforeningskollega? 

• Hvordan vil du utøve faglig skjønn opp mot 

ressurssituasjonen? 

• Hvordan vil du møte misfornøyde 

medarbeidere som fagforeningskollega? 

• Skal du som leder gå ut med 

ressursproblemer i pressen? 

ikke vil anerkjenne lederens betydning i 

organisasjonen. 

– Er vi på fagforeningssiden gode nok 

til å fremheve hvor viktige lederne er for 

det som skal skje på arbeidsplassene? Kanskje 

er det slik at vi konsentrerer oss så 

mye om motpartrollen, at vi taper lederskapsrollen 

av syne. Skal vi være attraktive 

som fagforening for ledere som kan 

oppleve seg som mellom barken og veden, 

må vi synliggjøre at de gjør et viktig arbeid. 

Som en arbeidstakerorganisasjon er 

vi likevel nødt til å ta inn over oss at en 

leder skal lede, og at lederen har ansvar og 

fullmakter som er tillagt lederrollen, sier 

Folkestad. 

Han viser til fordeler som trygghet for 

å få støtte, både faglig og økonomisk hvis 

man som fagforeningsorganisert leder 

kommer ut for vanskeligheter. 

– Også ledere trenger noen til å argumentere 

for bedre lønn. Samtidig tror jeg 

det er viktig å ikke bryte med kolleger selv 

om man går inn i en lederstilling. Viktigheten 

av å ha et profesjonsfellesskap skal 

ikke undervurderes, sier Folkestad. 

SER BETENKELIGHETER 

– Hvordan skal du som fagorganisert og 

leder være lojal mot ressursfordelingen, 

hvis du selv er sterkt kritisk? 

Det spurte administrerende direktør 

Sigrun Vågeng i KS under Unio-konferansen. 

Samtidig klargjorde hun at det å være 

fagorganisert er en demokratisk rett som 

skal respekteres. 

– Vi kan derfor ikke si at dere som 

ledere ikke kan være organisert, for det 

har dere rett til, sa Vågeng, som påpekte 

at styringsretten ligger der den ligger for 

lederen. 

Men både leder og organiserte må utøve 

rollene med vett og forstand. 

– Skal du få tillit, må du gi tillit. Det 

krever faktisk tillit til hverandre å kunne 

være uenige, sa Vågeng. 

TILLITSVERV 

Politimester 

medlem i PF 

Politimester Arne Jørgen Olafsen i Follo 

politidistrikt har opprettholdt sitt fagforeningsmedlemskap 

i PF etter han kk topplederjobb. 

Olafsen var valgt som nestleder i Politiets 

Fellesforbund (PF) da han ble politimester 

for Politiets Utlendingsenhet for 

syv år siden. Senere ble han utnevnt til politimester 

i Follo. Hele tiden har han opprettholdt 

sitt medlemskap i PF. 

– Jeg valgte å tre ut av alle tillitsverv da 

jeg ble politimester, av lojalitet til lederrollen. 

Men det var like enkelt å opprettholde 

medlemskapet i PF. Fremdeles føler jeg at 

jeg står inne for grunnverdiene organisasjonen 

står for, sier Olafsen. 

Han påpeker at viktigheten av en god 

personalpolitikk ikke blir mindre når man 

blir leder. 

– Etter 20 år med gode erfaringer fra 

fagforeningen, så jeg ikke noen grunn til 

å bryte fordi jeg ble leder. Prinsippet om 

å være solidarisk med de som har mest 

behov for det, synes jeg er greit. For min 

del er det ikke så mange gode alternativer 

hvis jeg først skal være organisert, sier 

Olafsen, som imidlertid savner muligheten 

til på påvirke egen lønnsutvikling som politimester. 

– Også ledere i politiet kan ha behov 

for advokatbistand. Jeg tror ikke politiledere 

opplever at Politidirektoratet har et 

apparat klart når man får problemer på 

samme måte som PF, sier Olafsen. 

Han mener utfordringer med hensyn til 

lojalitet mellom fagforeningskolleger og 

lederrollen ikke har vært problematisk. 

– Større utfordringer har det vært å balansere 

lojaliteten til politiske beslutninger 

opp mot hensynet til innbyggerne i eget 

politidistrikt. Selv om jeg og fagforeningen 

er enige om målet, kan vi i være mer uenig 

om veien til målet, sier Olafsen, som har 

et hjertesukk til kombinasjonen av statens 

budsjettsystem og tariffpolitikk, som han 

mener i for liten grad stimulerer til nødvendig 

omstilling. 

– Det stimulerer ikke til omstillinger. 

Vi ser at omstillinger koster mye penger 

fordi ansatte får nye arbeidsoppgaver og 

det blir nye ledernivåer og stillinger. Men 

tillitsvalgtrollen er ott skole for å lære 

arbeidslivets spilleregler. Jeg ser at ledere 

som mangler denne kompetansen lettere 

sliter i hverdagen. 

23

Verdens mest solgte 

Tetraterminaler! 

STP8000-serien 

Designet og konstruert for å møte industriens tøffeste 

krav til radio for Public safety. IEC529 (IP55) STP8000 

tåler daglig bruk i de mest krevende miljøer. Brukergrensesnittet 

kan lett tilpasses ulike behov. Radioene finnes i 

tre forskjellige varianter med et stort tilbehørsutvalg. 

SEPURA STP8X 

Sepuras nye eksplosjonssikre radio har satt en ny standard 

for EX-radio til blålysetater. I tillegg til å ha høyeste 

sikkerhetsgradering, er den også vanntett (IP67), STP8x 

er den eneste EX-radio på markedet med støtte for E2E 

kryptering. 

A COMPANY IN THE VHF GROUP AS 

Pb 1, Oppsal | 0619 OSLO | tel +47 21 55 56 00 | faks +47 21 55 56 09 | info@vhf.no | www.vhf.no 

www.vhf.no 

Over Over Over 

50,000 

leverte leverte leverte termitermiterminaler naler naler i i Sverige Sverige Sverige 

og og og og Danmark. 

Danmark. 

Danmark. 

Danmark. 

SRH3900 

SRH3900, den nye versjonen 

av Sepuras velprøvde og lette 

håndterminal, er nå i likhet med 

STP8000-serie, også tilgjenge 

lig med fargeskjerm. Denne 

radioen har bevist både robust 

het og allsidighet gjennom flere 

år som politiradio i England 

og Sverige. Denne radioen er 

dessuten godt egnet som semicovert 

radio.

Arbeidsplassen 

Når Hovedredningssentralen eller den lokale redningssentralen ikke lenger ser 

muligheten for å finne savnede i live, går søket over til et søk etter en antatt 

omkommet. Da blir jeg varslet, sier Edvardt Nilsen. 

YRKE 

25

26 ARBEIDSPLASSEN 

Navn: Edvardt Nilsen 

Arbeidsplass: 

Bodø politistasjon 

Ansatt: 

Siden februar 2002 

Tittel: Rådgiver/koordinator 

for søk etter antatt 

omkomne (SEAO) 

– Under redningsoppdrag kan en gjøre nær sagt hva som helst for å redde 

mennesker. Ved søk etter omkomne gjelder andre kriterier. Målet vårt er å 

gi pårørende en grav å gå til. 

Fortalt til | Erik Inderhaug 

Leter når håpet er ute 

Jeg er koordinator for søk etter antatt omkomne 

(SEAO) nord for 65. breddegrad. Det betyr at når 

Hovedredningssentralen eller den lokale rednings- 

sentralen ikke lenger ser muligheten for å nne savnede 

i live, går søket over til et søk etter en antatt omkommet. 

Da blir jeg varslet, og oppretter kontakt med det 

lokale politidistriktet som har ansvaret for det operative 

rundt søket. 

Min rolle er å forvalte søkeordningen med tilrettelegging 

og rådgiving, for eksempel ved innhenting 

av ressurser og utstyr til undervannsøk, framskaffelse 

av spesielle havbunnskart og ulike analyser, eller 

som kontaktperson mot Havarikommisjonen. Politi- 

distriktene må gjennomføre søket etter en avklart plan 

som også inkluderer en risikovurdering for de som 

skal delta. Beløpsgrensen er 300.000 kroner. Er behovet 

større, må Salten politidistrikt godkjenne økt bevilgning. 

Når et søk skal igangsettes, tas det spesielt hensyn 

til likebehandling, de pårørendes innstilling, hvor 

realistisk det er å nne savnede og ytre forhold rundt 

søket. De aller este sakene dreier seg om personer 

som er savnet på havet, men det er også saker med 

savnede på fjellet eller i innsjøer. 

Innenfor mitt eget politidistrikt har jeg ere ganger 

deltatt under søk. En sak dreide seg om en sjarksker 

fra Trøndelag på vei til lofotske og som forulykket 

i Vestfjorden. Kameratbåten så sjarken gå under. 

Sammen med Havarikommisjonen benyttet vi et 

hevingsfartøy for å hente skebåten opp fra havbunnen 

Foto | Erik Inderhaug 

med den savnede i lugaren. Levningene ble lagt i likposen 

og overlevert begravelsesbyrået da vi la til kai. 

I andre saker har jeg vært eneste representant fra 

politiet på søkefartøyet og har sørget for størst mulig 

verdighet under håndtering av den som er savnet. 

Døden er en del av tilværelsen. 

Når et søk går over til å bli et søk etter en antatt 

omkommet, blir hele situasjonen revurdert. Det er 

ikke alltid de pårørende ser hensiktsmessigheten i 

det, men til forskjell fra redningsoppdrag, vektlegger 

vi i større grad lovmessige pålegg og prioritering av 

sikkerheten for søkepersonellet. Ved søk etter omkomne 

gjelder andre kriterier. Målet vårt er å gi pårørende 

en grav å gå til, og vi gjør funn i godt over 

halvparten av søkene våre. Noen ganger nner vi ikke 

savnede, som under et søk ved Røst hvor vi holdt på 

i tre uker uten resultat. Men etter to-tre måneder ble 

mannen funnet av turister i fjæra. Det hender. 

Det er vanskelig å avslutte et søk uten at vi har et 

funn, men det foreligger alltid en individuell, faglig 

vurdering av sannsynligheten for å nne savnede i 

forståelse med de pårørende. Størst trykk fra de på- 

rørende er det våre inke SEAO-kontaktpersoner i de 

lokale politidistriktene som opplever. De er bindeleddet 

med meg som SEAO-koordinator. 

I jobben min føler jeg at det gjøres noe verdifullt for 

de pårørende som de setter pris på. Tilbakemeldingene 

er positive, og jeg trives veldig godt med jobben.

SCHENGEN 

SAMARBEIDER. Dansk politi og tollvesen under en kontroll ved grensen i Padborg. Økt grensekontroll vil gi flere beslag og mindre kriminalitet, tror Dansk politiforbund. 

(Foto Johnny Anthon Wichmann) 

Danmark styrker 

grensekontrollene 

– Det er ingen tvil om at økte grensekontroller vil føre til større beslag av 

ulovlige varer og mindre grenseoverskridende kriminalitet i Danmark. 

Tekst | Oddvar Lind Foto | Johnny Anthon Wichmann/Oddvar Lind 

Det sier Peter Ibsen, som er leder i Dansk 

politiforbund. Han understreker overfor 

Politiforum at det er viktig med økt 

bemanning og mer ressurser for å følge 

opp de nye tiltakene. 

– Vi har meget store problemer med 

kriminelle bander fra spesielt Øst-Europa 

og de baltiske landene. De driver med ran, 

overfall og tyverier i stor skala, og det meste 

27

28 

SCHENGEN 

av tyvegodset fraktes ut av Danmark. Med 

bedre og mer systematiske grensekontroller 

vil denne kriminaliteten gå ned, sier Ibsen. 

I likhet med mange danske politikere 

avviser han bestemt at de nye tiltakene er 

i strid med Schengenavtalens 

bestemmelser. 

” Med bedre og mer 

– Dette er tiltak rettet 

mot kriminell virksomhet 

inn og ut av 

Danmark. Det skal ikke 

ramme den normale 

ferdsel og persontrakk 

over grensene, presiserer han. 

Det gjelder også passasjertrakken på 

ferjene mellom Norge og Danmark, ifølge 

DFDS Seaways. 

NYE KONTROLLANLEGG 

Vedtaket i det danske Folketinget om økte 

grensekontroller, betyr at det skal bygges 

flere elektroniske kontrollanlegg ved 

– Samarbeidet foregår blant annet i såkalte 

PT-grupper. Vi etablerte slike grupper for 

en tid tilbake, og dette samarbeidet skal 

bygges ut, sier Rise, som er leder for Dansk 

told & skatteforbund. 

De danske tollerne vil få den største 

jobben når grensekontrollene skal for- 

sterkes, og arbeidet er allerede i gang. Flere 

tollere må på skolebenken for å kunne 

betjene det nye elektroniske overvåkningsutstyret 

som skal på plass fram til 2013, 

men også dansk politi får en nøkkelrolle i 

arbeidet, bekrefter Rise. 

– Når vi oppdager ulovlig virksomhet 

og stopper personer ved grensene, tar vi 

straks kontakt med politiet. Det er politiet 

som arresterer mistenkte og kriminelle 

personer og som følger opp sakene med 

etterforskning. Det samme gjelder menneskesmugling 

og ulovlig innvandring til 

Danmark, presiserer han. 

KRONISK UNDERBEMANNET 

Rise mener at det danske tollvesenet i dag er 

kronisk underbemannet og at regjeringens 

grensene mot Tyskland og Sverige. De nye 

anleggene vil være ferdig utbygd i 2013. 

Samtidig skal kontrollene ved yplasser 

og havner skjerpes. 

– Det dreier seg blant annet om økt 

kameraovervåkning av 

kjøretøyer som passerer 

grensene, inkludert 

utstyr for å fange opp 

etterlyste registreringsskilter. 

Det vil også bli 

mer utstrakt skanning 

av kjøretøyer som 

smugler narkotika og andre ulovlige varer, 

samt de som driver med menneskesmugling, 

forteller Ibsen. 

FLERE POLITIFOLK 

De første tiltakene er allerede på plass. 

– Det betyr at ere politifolk og tollere 

må settes inn i dette arbeidet. Vi ser 

allerede at det trengs 10 nye politifolk ved 

vedtak om økte grensekontroller vil kreve 

at langt ere tollere ansettes. I tillegg må 

de få den opplæringen som trengs til de 

nye jobbene. 

– Vi har regnet ut at for hver 20. toller 

vi har i Danmark, er det 250 i Sverige. Vi 

har også funnet ut at seks EU-land i dag 

har døgnbemannet overvåkning av viktige 

grenseoverganger, 

” EUs yttergrense lekker 

nemlig Tyskland, 

Portugal, Litauen, 

Polen, Finland og 

Sverige. Denne oversikten 

kk vi ved å spørre våre kolleger i 

EU-landene, opplyser han. 

Rise synes det er merkelig at enkelte 

danske politikere har trukket disse opplysningene 

i tvil, og lurer på om det kan 

være politisk motivert. 

– Faktum er at vi har så få tollere i 

Danmark at vi ofte må si nei til å ta beslag 

av kontantbeløp på over 10.000 kroner 

på Kastrup lufthavn, det vil si penger som 

skal fraktes ulovlig inn og ut av landet. 

grenseovergangen Lolland-Falster, og i tillegg 

trengs det mange nye politifolk langs 

Forsterket samarbeidet 

Den økte kontrollen ved danske grenser vil føre til forsterket 

samarbeid mellom politi og tollere, mener Jørn Rise. 

Tekst | Oddvar Lind Foto | Fag.Press/Mikael Hjuler 

systematiske grensekontroller 

vil denne 

kriminaliteten gå ned 

KOMBINASJON. – De økte grensekontrollene må 

kombineres med vesentlig mer etterforskning av 

kriminell virksomhet i Danmark, sier Peter Ibsen, 

som er leder for Dansk politiforbund. 

MÅLRETTET SCANNING 

Han viser til at ere EU-land har bedre 

utstyr til grensekontroller enn Danmark. 

Tyskland har etablert profesjonelle «baklandspatruljer» 

som jobber i grenseområdene 

for å avdekke kriminell virksomhet, 

mens Frankrike har egne helikoptre som 

driver overvåkning langs grensene. 

– Vi driver allerede 

målrettet skanning 

av kjøretøyer ved 

sentrale grenseoverganger 

til Danmark, 

ikke minst store trailere og lastebiler. Her 

nner vi masse ulovlige varer, ikke minst 

narkotika, sprit, piratvarer og varer med 

ingen eller altfor lave tollsatser, samt andre 

feil og mangler, forteller han. 

Rise er overbevist om at sterkere grense- 

kontroller kombinert med elektronisk 

overvåking og andre tiltak vil føre til 

redusert kriminalitet i Danmark. 

Han tror også det vil også føre til at 

ere kriminelle personer blir arrestert og 

at mengden på tyvegods og ulovlige varer 

fortsatt som en sil

grensen til Tyskland i Sør-Jylland. Politiet 

skal blant annet brukes til å arrestere folk 

som tollerne stanser ved grensen, sier Ibsen, 

og fortsetter: 

– Vi har sett gjennom mange år at 

både Schengen og Frontex er et problem 

i forhold til ulovlig innvandring og 

kriminalitet i Danmark og resten av Europa. 

Schengen åpner for fri yt av personer 

– og dermed også kriminelle – i medlemslandene, 

og Frontex har ikke ressurser og 

kapasitet til å passe på EUs yttergrenser, 

slik planen var, påpeker han. 

MER ETTERFORSKNING 

Ibsen etterlyser samtidig mer ressurser for 

å drive etterforskning mot de kriminelle 

bandene som herjer i Danmark. Det er 

langt fra nok å styrke grensekontrollene. 

Begge deler er nødvendig, og det vil ha en 

synergieffekt, mener han. 

– Det dreier seg om profesjonelle bander 

ER FÅ. Jørn Rise er leder for Dansk told & skatteforbund. 

Han sier det er altfor få tollere i Danmark. 

ut og inn av landet går ned. 

– Vi forventer også at de nye tiltakene 

vil ha en preventiv effekt mot kriminelle 

bander og menneskesmuglere som ser 

Danmark som et attraktivt land. Det 

er umulig å si hvor mye den kriminelle 

virksomheten blir redusert, men vi mener 

at effekten blir betydelig. I dag er det altfor 

som driver utstrakt kriminell virksomhet i 

Danmark, og det er ikke alt tyvegods som 

fraktes over grensene. Vi håper politikerne 

vil forstå dette og følge opp våre krav og 

anbefalinger, sier lederen av Dansk politiforbund. 

Forbundet var på 1990-tallet meget 

kritisk til Schengen-avtalen, og kom med 

knallharde uttalelser om hva et grenseløst 

EU ville føre til: Nemlig fri yt av kriminelle. 

Kritikken har vist seg å ha noe for seg, 

og i dag er det et bredt ertall i dansk 

opinion og blant danske politikere for å 

skjerpe kontrollene ved grensene. Mange 

dansker er oppgitt og forbannet over de 

kriminelle raidene som rammer hele landet 

og folk i alle lag av samfunnet. 

MER DEMPET 

Ibsen og hans kolleger er fortsatt kritisk 

til Schengen-avtalen, men de er noe mer 

lett å drive grenseoverskridende kriminalitet 

mot Danmark, sier Rise. 

DEBATT OG KRITIKK 

Den danske regjeringens vedtak om økte 

grensekontroller har ført til en hissig debatt 

og til dels sterk kritikk i Danmark og ere 

EU-land. I den tyske delstaten Hessen oppfordrer 

justis- og Europaminister Jörg-Uwe 

Hahn sine landsmenn til å boikotte Danmark 

og heller legge ferien til Østerrike 

eller Polen. 

Tyskerne utgjør den største gruppen av 

utenlandske turister i Danmark med 12 av 

totalt 42 millioner overnattinger i 2010. 

Det gjenstår å se om appellen om boikott 

får noen virkning. 

Den danske regjeringen avviser kritikken 

og understreker at persontrakken over 

grensene vil fortsette som før. De sier det 

ikke er snakk om å kontrollere pass eller ID- 

papirer ved grenseovergangene uten grunn. 

TILTAK MOT IMMIGRANTER 

EU-kommisjonen i Brussel skal drøfte de 

danske tiltakene nærmere for å se om de 

SCHENGEN 

dempet og nyanserte i kritikken. 

Tidligere ble det brukt altfor mye tid 

på passkontroller og andre kontroller som 

ikke førte til særlige resultater for den 

grenseoverskridende kriminalitet, forklarer 

Ibsen. 

– Vi er kommet fram til at mer ressurser, 

bedre samordning og mer profesjonell 

politietterforskning er helt nødvendig for å 

møte den moderne mobile kriminaliteten. 

Det vil også ramme kriminaliteten i danske 

miljøer og bidra til at vi får et tryggere 

samfunn i framtiden, sier han. 

samsvarer med Schengen-avtalens regler. 

Men Brussel-byråkratene har allerede 

gitt medlemslandene grønt lys for å innføre 

strengere kontroller ved grensene når 

de møter store bølger av immigranter som 

vil inn i EU-området og krysse grensene 

mellom EU-landene. 

Dette utspillet fra Brussel kom etter at 

Frankrike innførte ensidig kontroll ved 

grensen mot Italia for å stoppe tog med 

ere tusen nordafrikanere som Berlusconiregjeringen 

hadde gitt «passerseddel» for å 

reise gjennom landet. 

Mye tyder på at Schengen-avtalen er 

moden for revisjon og modernisering. EUs 

yttergrense lekker fortsatt som en sil, ikke 

minst i Hellas, og den mobile kriminaliteten 

i EU-området utgjør et stort og økende 

problem. 

Også i Norge vil Schengen-medlemskapet 

føre til debatt, og her kan norsk politi og 

norske tollere komme med viktige innspill. 

29

30 

UTDANNING 

Første politistudent 

med hijab 

Tekst | Eva Schoultz/Polistidningen Foto | Tomas Ohlsson 

HODEPLAGG. 26-åringen Donna Eljammal er den første svenske politistudenten med hijab, etter at det for fem år siden ble lov å bruke religiøse hodeplagg sammen 

med politiuniformer i vårt naboland.

«Slutt å leke politi», sa søsknene når 

Eljammal forsøkte å stanse slagsmål som 

tenåring. Men hun fortsatte å «bry seg», 

som hun selv uttrykker det. 

I høst begynte 26-åringen på den svenske 

Polishögskolan, og hun er stolt over å være 

den første studenten med hijab – et plagg 

hun har brukt siden hun var 17. 

Eljammal-familien kom til Sverige fra 

Libanon da hun var re år gammel. Hun 

vokste opp i byen Piteå i Nord-Sverige, 

hvor hun for det meste hadde svenske 

venner. Først på videregående ble hun mer 

interessert i Islam. 

– Tidligere hadde jeg ikke brydd meg 

så mye, og regnet med at jeg sannsynligvis 

ville gjøre som mamma og begynne å bruke 

hijab i 40-årsalderen. Men da jeg var 17, 

gikk jeg mye dypere inn i religionen. Å 

bære hijab var det rette for meg, sier 

Eljammal. 

EN GAMMEL DRØM 

Drømmen om å bli politi, har hun båret 

enda lengre enn hijaben. 

– Jeg føler at jeg har en personlighet som 

passer. Jeg liker at en dag ikke ligner en 

annen. Å bare sitte foran datamaskinen er 

ikke min greie. Jeg ønsker å hjelpe andre, 

og hvis jeg ser at det er bråk, så involverer 

jeg meg alltid, forteller Eljammal. 

26-åringen spilte fotball fram til hun 

skadet leddbåndet. Nå er det jogging som 

holder henne i form, for kravene er tøffe. 

– Jeg har alltid trodd at jeg har hatt bra 

fysikk, men da jeg begynte på Polishög- 

skolan, innså jeg at jeg var nødt til å trene 

mer. Visst har jeg født to barn, men det er 

ingen unnskyldning, sier hun. 

MØTER KRITIKK 

Det fem år siden det i Sverige ble lov å bruke 

religiøse hodeplagg sammen med politiuniformer. 

Det svenske politiforbundet 

støttet beslutningen, og konstaterte at 

ytringsfrihet og religionsfrihet veier tungt. 

På debattsidene til den svenske Polistidningen 

ble beslutningen samtidig møtt 

med kritikk fra enkelte polititjenestemenn 

som mente at politiuniformens nøytrale 

utseende går tapt når den kombineres med 

religiøse hodeplagg. 

– Er du villig til å ta av deg hijaben for 

yrkets skyld? 

– Det er et vanskelig spørsmål. Jeg kk et 

lignende spørsmål under opptaksprøvene. 

«Kan du ta av hijaben i spesielle situasjoner?». 

Ja, i ekstreme tilfeller, dersom noen 

truer meg med en pistol, men det kan jo 

være det samme for andre, at de blir tvunget 

til å kle av seg. Men jeg ser ikke noe poeng 

i å ta av meg hijaben for å kunne være politi, 

svarer Eljammal. 

I stedet mener 26-åringen at hode- 

plagget på mange måter kan være en fordel. 

Hun ser på det som en utfordring å 

bli konfrontert med personer som har en 

annen mening. 

REISEFORSIKRING NR. 5.000 

ble tegnet av PF-medlem Kristin Torgersen, 

som har fått tilsendt elektronisk «supergavekort» 

på kr 5.000. Vi gratulerer! 

UTDANNING 

– Jeg er veldig stolt over å bo i Sverige, 

og føler meg svensk. Her er det fritt fram 

å vise hvilken religion du tilhører. Om det 

ble forbudt, ville jeg se på Sverige med 

andre øyne. 

PRAKSIS I HJEMBYEN 

Opptaksintervjuet hennes til Polishög- 

skolan gikk et kvarter over tiden, men 

Eljammal opplevde at alle spørsmålene 

handlet om hijaben og hennes syn på 

religion. 

– Jeg kan forstå det, men etterpå følte 

jeg at jeg ikke hadde fått vise hvem jeg var, 

sier hun. 

Men 26-åringen kom inn på Polishögskolan, 

og i skrivende stund er det 

bare en uke til hun får utdelt uniformen 

sin. Hvordan hijaben kommer til å se ut, 

vet hun ennå ikke. 

– Det blir nok som når jeg jobbet i 

Kriminalomsorgen, et slør med samme 

farge som uniformen, og en politilue på 

toppen, tror Eljammal. 

Praksisen skal hun gjennomføre på 

politistasjonen i hjembyen Piteå, og ser 

fram til å vise hva hun kan gjøre. 

– Jeg ønsker å endre folks syn på kvinner 

med hijab som undertrykte og stemmeløse 

ofre. Noen har blitt tvunget, mens andre 

faktisk bærer hijab fordi de er overbevist 

om at det er det rette å gjøre. Bare fordi du 

har et slør på hodet, betyr ikke at du legger 

veldig mye vekt på den, sier hun. 

31

POLITISAMBANDSPERSON VED EUROPOLS HOVEDKARTER 

Har du lyst til å jobbe ved EUROPOLs hovedkarter? 

Fra høsten 2012 vil det bli ledig en stilling som 

politisambandsperson ved EUROPOLs hovedkarter 

i Haag, Nederland. 

Spaningskurs 

Søknadsfrist 29. januar 2012 

Høsten 2012 skal PST avholde spaningskurs. Målet med kurset er å utdanne polititjenestekvinner og -menn til operative 

spanere som senere kan besette ledige stillinger ved spaningsseksjonen i PST. 

Opptakskrav 

w Bestått eksamen fra Politi(høg)skolen 

w Allsidig operativ erfaring er en fordel, men ikke avgjørende 

w Godkjent utrykningsfører 

w Ønskelig med noe teknisk kompetanse 

w Personlige egenskaper som kreativitet og samarbeidsevne 

w Plettfri vandel 

w Tilfredsstille kravene til høyeste sikkerhetsklarering og 

w autorisasjon 

Kontaktpersoner: 

Pål Inge Brekken, Kripos, tlf. 23 20 88 21 

Fullstendig utlysningstekst og elektronisk søknad finner du på www.politijobb.no. 

Er du interessert? 

Kontakt Lasse eller Knut på tlf. 23 30 50 00 

Se annonsen: www.pst.no 

Søknadsfrist: 12. februar 2012 

Politiets sikkerhetstjeneste (PST) er den nasjonale sikkerhets- og etterretningstjenesten og har en viktig rolle i beskyttelsen av 

demokratiet, borgerne og vitale samfunnsinteresser. PST er en flerfaglig tjeneste med behov for variert kompetanse.

UTRYKNINGSPOLITIET 

DISTRIKTSLEDER I UTRYKNINGSPOLITIET 

Utrykningspolitiets hovedoppgave er trafikksikkerhetsarbeid og målsettingen er å redusere antall drepte og 

hardt skadde i trafikken. Utrykningspolitiet bidrar også i annen kriminalitetsbekjempelse, og er en bistands- 

og beredskapsressurs for politidistriktene. Utrykningspolitiet har 340 medarbeidere, fordelt på 9 UP-distrikt 

og et hovedkontor i Stavern. 

Vår distriktsleder i UP-distrikt 02 går av med pensjon og vi søker 

hans etterfølger for tiltredelse 1. juni 2012. UP-distriktet omfatter 

Romerike, Hedmark, Gudbrandsdal og Vestoppland pd. UP distriktet 

har 44 medarbeidere inkl en konsulent og distriktskontoret er 

lokalisert til politihuset på Gjøvik. Distriktslederen har personal-, 

resultat- og budsjettansvar, deltar i ledergruppen, og rapporterer 

til sjefen for Utrykningspolitiet. 

VI SØKER 

Søkeren må ha bestått Politi(høg)skole, og utdannelse innen 

ledelse vil bli tillagt vekt. Det kreves variert bakgrunn fra politi- 

og lensmannsetaten samt ledererfaring. Vi søker en tydelig, 

fleksibel og selvstendig leder med god gjennomførings- og 

motivasjonsevne. Stillingen krever utstrakt samarbeid med 

politidistriktene og andre samarbeidspartnere, og det vil derfor 

bli lagt vekt på evne til samhandling og kommunikasjon. 

VI KAN TILBY 

Utrykningspolitiet kan tilby en utfordrende og selvstendig stilling 

i en organisasjon som er preget av utvikling og god resultatoppnåelse. 

Vi har et meget godt arbeidsmiljø med kompetente og 

godt motiverte medarbeidere, og stillingen gir gode muligheter 

til egenutvikling. Det må påregnes noe reisevirksomhet for å 

ivareta samarbeidsrelasjoner, deltakelse i prosjekter, og for å 

følge opp den operative tjenesten i distriktet. Instruksjons- og 

foredragsvirksomhet tilligger også stillingen. 

Det pågår for tiden et organisasjonsprosjekt i UP, noe som kan 

bety endringer i distriktsstørrelse/struktur. 

Stillingen som distriktsleder er normert som politioverbetjent 

(sko 0287) i lønnstrinn 68-70. Spørsmål om stillingen kan rettes 

til UP-sjef Runar Karlsen på tlf 992 89 072. 

Søknad og CV med vedlegg sendes til Utrykningspolitiet, Postboks 100, 3291 Stavern eller til post.up@politiet.no. 

Søknadspapirer blir ikke returnert. 

Den statlige arbeidsstyrken skal i størst mulig grad gjenspeile mangfold i befolkningen. Det er derfor et personalpolitisk 

mål å oppnå en balansert alders- og kjønnssammensetning og å rekruttere personer med minoritetsbakgrunn. 

Mer informasjon om Utrykningspolitiet på www.politi.no/up 

Søknadsfrist 3. februar 2012.

Falck ønsker deg 

et trygt og 

godt nytt år! 

Assistanse til bilen 

når du trenger det, 

uansett årsak 

Vil du lede? 

50% 

rabatt på 

veihjelp år 1 

Som medlem i Politiets fellesforbund får du 

50% rabatt på veihjelp første året. 

Bestilling via: pf.falck.no 

Samvirke på skadested er et taktisk 

lederkurs som gir deg en innføring i 

problematikken knyttet til håndteringen 

av et skadested. 

Kurset gir deg kompetanse til å utøve 

operative- og taktiske 

innsatsvurderinger, og samhandle med 

andre etater og organisasjoner ved 

håndteringen av et skadested. 

Kurset går over fem dager ved 

Sivilforsvarets beredskaps- og 

kompetansesenter. Neste mulighet for 

dette kurset er uke 12 (19. - 23. mars). 

Søknadsfrist: Fredag 17. februar 2012 

Søknadsskjema og utfyllende info: 

www.sivilforsvaret.no/oppland/sps40 

Sivilforsvarets beredskaps- og kompetansesenter 

cbrne politiforum_kvartside.indd 1 09.01.2012 09:29:46 

LIVVAKTTJENESTE 

– noe for deg? 

Politihøgskolen skal i tiden 16. april – 15. juni 2012 

gjennomføre grunnutdanning i livvakttjeneste. Utdanningen 

går over sju uker, første del 16.4 – 11.5 

og andre del 29.5 – 15.6. 

TJENESTEN 

Tjenesten som livvakt byr på svært variert og utfordrende tjeneste 

i hele landet, i tillegg til oppdrag i utlandet. Livvaktene 

gjennomgår årlig et omfattende treningsprogram. 

KRAV TIL SØKERE 

Bør ha minst fire års tjeneste etter endt utdanning ved PHS. 

Fortrinnsvis ikke være eldre enn 36 år ved uttak til utdanningen, 

dette kan fravikes for tjenestemenn med spesiell kompetanse 

eller ferdigheter. God fysisk og psykisk helse. Plettfri 

vandel og tjenesteutførelse. Må kunne sikkerhetsklareres for 

strengt hemmelig. Det er en målsetning å øke andelen kvinnelige 

søkere til grunnutdanning for livvakter. 

OPPTAK 

Søkeren må gjennomføre fysiske og psykiske tester, intervju og 

legesjekk. Utdanningen er omfattende og det stilles store krav 

til søkerens motivasjon. For å tjenestegjøre som livvakt kreves 

det at utdanningen bestås. De som blir godkjent for livvakttjeneste 

forutsettes å søke ledig stilling ved Den kongelige politieskorte, 

Oslo pd eller Seksjon for livvakttjeneste, PST. Ved fast 

ansettelse forventes det at man binder seg til fem års tjeneste, 

hvorav de første 6 månedene er prøvetid. 

SØKNADSFRIST 

Onsdag 1. februar 2012. Søknad sendes Politihøgskolen. 

Merkes “Grunnutdanning livvakt 2012”. 

Nærmere opplysninger vedr. opptak og grunnutdanning fås 

ved henvendelse til: 

Pob. Arne J. Overland, PHS. Tlf. 23 19 98 52, mob 986 92 457 

Pob. Kjell S. Bergland, PST. Tlf. 23 30 56 16, mob 992 86 425 

Pob. Monica B. Stabell, DKP. Tlf. 480 84 571 

Informasjonsmøte avholdes på Politihøgskolen 

onsdag 18.1.12 kl. 13.00 - 15.00

www.gjensidige.no/jobb 

STILLING LEDIG: 

UTREDER, 

UTREDER INNEN OPPGJØR PERSON I GJENSIDIGE 

OPPGJØR PERSON 

Gjensidige er et solid, norskbasert fi nanskonsern. I tillegg til forsikringsvirksomheten i Norge tilbyr Gjensidige 

helsetjenester, pensjons- og spareprodukter og nettbank til privatpersoner. Utenfor Norge tilbyr Gjensidige skade- 

og personforsikring i Danmark, Sverige og Baltikum. 

Sektor Oppgjør Person har behov for utreder som 

arbeider med personskader og livsforsikringer. 

Utrederne jobber tett med kundebehandlerne 

i sektoren og det stiller store krav til god 

kommunikasjon og tydelig oppfølging. 

Gjensidige Forsikring har til sammen 20 utredere 

som ledes fra Lysaker og er fordelt i henholdsvis 

Oppgjør Person og Oppgjør Ting. Utrederarbeidet 

er i sterk utvikling og det jobbes systematisk med 

å bedre rutiner og arbeidsmetodikk. Det er stort 

fokus på å heve kvaliteten på utrederarbeidet 

som hovedsakelig består av å forebygge og 

utrede mulige forsikringsbedragerier. 

Vi søker nå etter en utreder som skal jobbe 

med utredning innen personskader og 

livsforsikring. 

Arbeidsoppgaver og ansvar 

• Utrede mulige forsikringsbedragerier innen 

personskader og livsforsikring. 

• Utvikle og formidle intern og ekstern 

opplæring og informasjon innen fagområdet 

Kompetanse/tidligere erfaring 

• Politiskole/høgskole 

• Minimum 5 års erfaring fra taktisk etterforskning/utredning. 

• Bred etterforsknings-/utredererfaring. 

• Ønskelig med utdannelse i KREATIV avhørs- 

teknikk. 

• Ønskelig med erfaring fra spaning. 

• Gode skriftlige og muntlige engelskkunnskaper. 

• Gode skriftlige og muntlige fremstillingsevner. 

Personlige egenskaper 

• Strategiske og analytiske evner. 

• Selvstendig og strukturert. 

• Inkluderende og gode samarbeidsevner. 

• Objektiv, målrettet og resultat- og løsnings- 

orientert. 

• Evne til å lytte, se bredde og være grundig. 

Arbeidssted er Sollerud. Det må påregnes reisevirksomhet. 

Vi tilbyr konkurransedyktig lønn, 

gode pensjons- og forsikringsordninger og et 

godt arbeidsmiljø i en prestasjonsrettet kultur. 

For nærmere informasjon om stillingen, ta kontakt 

med Mona Langseth (leder), tlf. 911 81 087 eller 

Andreas Jacobsen (fagsjef), tlf. 957 38 705 

Søknadsfrist er 17.2.2012, og søknad sendes 

via vår hjemmeside www.gjensidige.no/jobb.

Utredere 

Oslo 

Det handler om 

å kunne ta de 

riktige valgene 

Trygs visjon er å bli oppfattet 

som Nordens ledende 

trygghetsleverandør. Hver dag 

er vi 4300 ansatte som gjør 

trygghet til virkelighet for 2,7 

millioner privatkunder og over 

140.000 bedrifter i Norden. Vi 

er en dynamisk organisasjon, og 

ser mangfold som en mulighet 

til å være innovative og skape 

resultater til nytte for våre 

kunder, for oss selv og for 

samfunnet. Les mer på tryg.no 

Det handler om 

å kunne ta de 

riktige valgene 

Arbeidsområde 

Utredningsavdelingen består av 13 dyktige og engasjerte medarbeidere fordelt på 

våre kontorer i Oslo og Bergen. Til vårt kontor i Oslo /Lysaker, søker vi 2 utredere. 

Avdelingen har et viktig ansvar for å forebygge og avdekke forsikringssvindel. 

Din kompetanse 

Du har utdannelse fra Politihøgskolen og bred erfaring som etterforsker /utreder 

–fortrinnsvis innenfor generell etterforskning, men også gjerne med erfaring fra 

økonomisk etterforskning. Erfaring med observasjon/spaningstjeneste eller annen 

erfaringsbakgrunn fra politiet kan også være relevant. 

Hvorfor Utredning i Tryg? 

Du vil inngå i et team med positiv innstilling og høy faglig kompetanse hvor du vil 

få en spennende, variert og utfordrende hverdag. Du vil ha gode muligheter for å 

videreutvikle deg blant annet gjennom interessante og varierte arbeidsoppgaver. 

Nysgjerrig? 

Se fullstendig stillingsannonse på tryg.no 

Du er velkommen til å kontakte seksjonsleder Wenche Flavik på 

telefon 416 63 959 eller seniorutreder Rune Skare på telefon 951 68 783 for å 

høre nærmere om stillingen. 

Søknadsfrist: 29. januar 2012 

Leder av 

Utredningsavdelingen 

Trygs visjon er å bli oppfattet 

som Nordens ledende 

trygghetsleverandør. Hver dag 

er vi 4300 ansatte som gjør 

trygghet til virkelighet for 2,7 

millioner privatkunder og over 

140.000 bedrifter i Norden. Vi 

er en dynamisk organisasjon, og 

ser mangfold som en mulighet 

til å være innovative og skape 

resultater til nytte for våre 

kunder, for oss selv og for 

samfunnet. Les mer på tryg.no 

Avdelingen – dine oppgaver 

Utredningsavdelingen består av 13 dyktige og engasjerte medarbeidere fordelt på våre 

kontorer i Oslo og Bergen. Vi søker etter en leder for avdelingen med kontorsted i Oslo 

eller Bergen. 

Avdelingen har et viktig ansvar for å forebygge og avdekke forsikringssvindel samt 

klarlegge faktum i større forsikringssaker. Avdelingen har et betydelig samarbeid med 

andre deler av organisasjonen både i forbindelse med konkrete skadesaker samt intern 

utredning. 

Som leder skal du sikre effektivitet i arbeidet og løpende utvikling av medarbeiderne. 

Ditt arbeid består i, ved behov, å være en sparringpartner for medarbeiderne ved faglige 

spørsmål. Du skal fastlegge avdelingens mål, utarbeide handlingsplaner og sikre at de 

oppsatte mål nås. 

Din kompetanse 

Du har politi-/utreder- eller juridisk bakgrunn - med betydelig erfaring fra 

etterforsknings-/utredningsarbeid. Ledererfaring vil bli tillagt vekt. 

Hvorfor Utredning i Tryg 

Vi kan tilby en meget interessant og utfordrende lederjobb med ansvar for en avdeling 

med dyktige og engasjerte medarbeidere. Avdelingen har en stor kontaktflate både 

internt og eksternt. Du vil få en meningsfylt og avvekslende hverdag. 

Nysgjerrig? 

Se fullstendig annonse på tryg.no 

Du er velkommen til å kontakte seksjonsleder Wenche Flavik på telefon 416 639 59 for å 

høre nærmere om stillingen. Søknadsfrist: 29. januar 2012

FAKSIMILE fra VG 

8. september 2011. 

– Skuffet over kjennelsen 

SKUFFET. Politiinspektør Hanne Kristin Rohde i Oslo politidistrikt sier de reagerte på summen av VGs oppslag. – Det fikk en karakter av å være et portrettintervju uten 

personlig medvirkning, sier hun. 

VGs identisering av en 22. juli-etterforsker var helt greit, mener PFU. Oslo-politiet er 

skuffet over mangelen på prinsipiell debatt. Tekst | Erik Inderhaug Foto | Politiforum 

Den 8. september i fjor navnga og avbildet 

VG en av etterforskerne som er involvert 

i avhøret av gjerningsmannen fra 22. juliangrepene. 

Dette ble gjort mot mannens vilje, noe 

som førte til at politimester Anstein Gjenge- 

dal og politiinspektør Hanne Kristin Rohde 

fra Oslo-politiet klaget oppslaget inn for 

Pressens Faglige Utvalg (PFU). 

De ønsket en «klargjøring av, og debatt 

rundt, grensene for hva som må anses som en 

offentlig tjenestemanns privatliv og hva 

vedkommende må akseptere av mediefokus», 

men i desember ble klagen avvist 

av PFU. 

–Vi er litt skuffet over kjennelsen. 

Vi hadde ønsket oss mer drøfting av hvor 

mye man skal tåle når man jobber i politiet, 

sier Rohde til Politiforum. 

ØNSKER DEBATT 

Oslo-politiet tar PFU-kjennelsen til etterretning, 

men Rohde sier de fortsatt er av den 

oppfatningen at dette var et urimelig oppslag. 

– I sin argumentasjon hang VG fast i 

navngivingen av vedkommende, men det 

er ikke det som er vesentlig for oss. Vi 

reagerte på summen av oppslaget, sier 

politiinspektøren. 

Gjennom å beskrive etterforskerens 

fødested, utdanning, klesstil, væremåte og 

sivilstatus, bruke bilde tatt med telelinse 

under Utøya-befaringen og å slå opp saken 

på forsiden av avisen, ble det dannet et 

helhetsbilde av vedkommende. 

– Det kk en karakter av å være et portrettintervju 

uten personlig medvirkning. 

Slik vi så oppslaget, så har det ikke noen 

nyhetsinteresse, mener Rohde. 

Hun understreker at Oslo-politiet ikke 

hadde noe mål om å «ta» VG, og at de 

kommer til å videreføre sitt profesjonelle 

forhold til avisen også framover. 

– Vi ønsket å reise denne debatten i 

pressekretser. 

LOV Å TENKE SELV 

Under PFUs behandling av saken, uttrykte 

ere av utvalgets medlemmer undring over 

at Oslo-politiet valgte å klage saken inn, 

MEDIA 

skriver fagbladet Journalisten. 

– Politiet har ikke særlig tunge argumenter 

for å ikke eksponere denne personen, 

mente TV2s Øyvind Brigg, mens Dagbladets 

John Olav Egeland kom med følgende 

uttalelse: 

– Enhver lensmannsbetjent i dette ganske 

land må nne seg i å bli eksponert i lokal- 

avisen. Jeg synes dette er merkelig, og strider 

mot den forståelsen som har vært mellom 

pressen og politiet, sa han ifølge fagbladet. 

Politiinspektør Rohde vil ikke spekulere 

i om dette betyr at det er «fritt fram» for å 

identisere polititjenestemenn i framtiden. 

– Det blir det jo media som til syvende 

og sist avgjør. Det at noe anses lovlig, betyr 

ikke at man må gjøre det på den måten. 

Det er fortsatt lov å tenke selv, og vi vil 

fortsatt hevde at dette er et uheldig oppslag, 

sier hun, og fortsetter: 

– Jeg håper media tar en debatt på dette i 

pressekretser, selv om man har en kjennelse 

i PFU. 

37

38 FAGARTIKKEL 

illustrasjon | motorfinger 

Av | 

Veronica Vik, 

mastergradsstudent 

Universitetet i Oslo. 

Politiansatte i møte med 

rapporteringsplikten 

Er det grunnlag for taushetsbringende prosesser i arbeidsmiljøet? 

Innsyn i interne kontrollmekanismer er viktig, fordi 

kontrollen utøves i et lukket system hvor vurderinger 

og handlinger i mindre grad kan konfronteres med 

eventuelle motforestillinger. 

UTGANGSPUNKT 

Hvordan utspiller den interne kontroll seg gjennom 

politiansattes møte med rapporteringsplikten? I et 

forsøk på å utvikle og å få mer systematisk kunnskap 

om noe man vet lite om, var dette utgangspunktet for 

masteroppgaven min som ble levert ved Universitetet i 

Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, våren 

2011. 

Rapporteringsplikten er nedfelt i Alminnelig 

tjenesteinstruks for politiet, (politiinstruksen) § 6-3, og 

deler av denne sier at «dersom en politimann kommer 

til kunnskap om at en annen politimann har begått 

en ulovlig handling i tjenesten, 

” Et av funnene handler om 

skal han uten opphold melde 

dette til sin foresatte (…)». Jeg 

intervjuet elleve politiansatte, 

som primært jobber i ordenstjenesten 

i Østlandsområdet, 

hvor alle har ulike erfaringer 

med rapporteringsplikten. Det 

ble undersøkt hvordan denne plikten blir forstått, opplevd 

og utøvd, og gjennom ulike tilnærminger ble det et 

forsøk på å si noe om hvordan det er å skulle si i fra, 

det å ha fortalt og hva det kan innebære hvis det ikke 

sies noe. 

Slik rapporteringsplikten fremstår gjennom 

analysen, fremmer den at man skal opptre som «en god 

kollega» som er med på å ivareta det gode og kollegiale 

fellesskap, samtidig som man skal være en «kollegial 

observatør». En kollegial observatør ivaretar 

rapporteringspliktens fremste krav – å holde oppsyn 

med sine kollegaer i tjenesten. Rapporteringsplikten 

forutsetter at politiansatte, gjennom egen yrkes- 

utøvelse, er en del av de aktivitetene kontrollen er 

ment å kontrollere. 

SENTRALE FUNN 

Et av funnene handler om hvordan intervjupersonene 

viser til et ønske om og tilbøyelighet til å utøve den 

kollegiale kontroll på eget nivå. Dette innebærer å 

ta det opp med den det gjelder, fremfor å gå til nærmeste 

overordnet. Et annet funn tar for seg hvordan 

enkelte håndterer kjennskap til uheldige forhold, ved 

å ta i bruk egne strategier og 

metoder for å håndtere disse. 

Her tar de på seg et ansvar de 

ikke er ment å inneha, ved at de 

selv tar initiativ til å denere en 

hendelse og skape grunnlag for 

reaksjoner når den ideelt sett 

skulle vært rapportert. Et tredje 

funn viser hvordan intervjupersonenes beskrivelser av 

skjønnsmessige vurderinger, vitner om at hvem man 

står ovenfor kan være av betydning for om man rapporterer 

eller ikke. Hva man står ovenfor kan også 

være av betydning. Dette kan sees i relasjon til hvordan 

enkelte opererer med en «smertegrense», som 

hvordan intervjupersonene 

viser til et ønske om og til- 

bøyelighet til å utøve den 

kollegiale kontroll på eget nivå

danner et skille mellom «mindre saker» og 

saker man ikke ønsker å sitte alene med. 

Et fjerde funn innebærer en sosialisert 

læring, å nne ut om andre ville rapportert 

det samme. 

En opplevelse av å være utsatt for reaksjoner 

fra sine egne, vil kunne resultere i at 

det ikke blir rapportert. Hva som danner 

grunnlag for vurderinger, kan sees både 

som uttrykt gjennom skrevne tekster og 

som sosialt delt i arbeidshverdagens prat 

og samhandling, som kan virke opplærende 

og styrende for politiets praksis. 

Intervjuer med politiansatte med tilhørighet 

til andre type avdelinger, seksjoner 

og stillinger, vil kunne nyansere analysen 

av det empiriske materialet, ved å gi andre 

beskrivelser enn de det er vist til her. 

HVOR SPESIELLE ER POLITIET? 

I disse funnene ligger det et grunnlag for 

taushetsbringende prosesser i arbeidsmiljøet, 

som vil kunne være del av en type 

lukkethet. Kan man nne lignende tendenser 

hos andre yrkesgrupper, eller er 

politiet særegent? Det kan kanskje sees i 

forlengelse av hvordan politiet gjennom 

sitt samfunnsmandat er en «taushetskultur», 

hvor mangt og meget skal håndteres 

med stor diskresjon. 

Et velkjent fenomen i politiforskningen 

er «the (blue) code of silence», eller 

misforstått lojalitet, hvor det eksisterer en 

uskreven regel om at man ikke skal rapportere 

en kollega. Regelen nner støtte i 

en felles kode, eller forståelse, som er en 

del av yrkeskulturen(e). Hvis man ser tilbake 

på det jeg har fremhevet som sentrale 

funn, er dette eksempler på «the code of 

silence» – bare med andre betegnelser og i 

ulike grader? 

Det å gå tjenestevei, å rapportere til sin 

nærmeste overordnet, er trolig noe som 

ikke alltid er en selvfølge, eller alltid en 

like opplagt eller tilrettelagt vei å gå. Rapporteringsplikten 

kan fremstå som en stilltiende 

følgesvenn, fordi det legges til grunn 

at den blir etterlevd. Men hva hvis den 

ikke blir det? Man- 

gel på god førstelinjeledelse, 

for lite 

omtale, veiledning 

eller oppfordring 

om å rapportere i 

kollegafellesskapet, kan føre til en risiko 

for at politiansatte begår tvilsomme, uheldige 

eller ulovlige vurderinger og handlinger. 

Dette fordi slike mangler vil kunne 

bidra til at arbeidsmetoder som ikke er i 

tråd med retningslinjer for tjenesteutøvelsen 

kan utvikles. 

ER DET BEHOV FOR NYE REGLER OG 

RUTINER? 

Hvordan kan man styrke rapporteringsplikten 

for å etterstrebe og skape et samsvar 

mellom idealer for politiarbeid og 

faktisk politiatferd? Det kan rettes tiltak 

mot systemer og rutiner, det vil si regelverk 

og instrukser, og hvordan disse blir 

organisert og kommunisert. Tiltak kan 

også rettes mot kultur(er) og normer, her- 

” Et velkjent fenomen i 

politiforskningen er «the 

(blue) code of silence 

Fottøy for 

profesjonelle 

FAGARTIKKEL 

under hva som fremheves som standarder 

for «det gode politiarbeidet» og relasjoner 

til ledere, eller tiltak rettet mot den enkelte 

ansatte, og hans eller hennes kunnskap, 

kompetanse og holdninger. 

Er det behov for nye regler og rutiner? 

Skal man endre de som foreligger og er uttalt, 

eller kommunisere og oppfordre til 

disse på andre måter eller i større grad? 

Kanskje bør man 

fremfor alt nyttiggjøre 

seg av det 

man har kjennskap 

til som innholdet i 

politikultur(er). 

Det handler om arbeid med holdninger 

og forståelser hos den enkelte og i grupper, 

særlig da tidligere politiforskning har 

vist at yrkeskultur(er) i politiet, tilsyne- 

latende er motstandsdyktige mot endringer. 

Rettslig regulering alene vil trolig ha en 

begrenset effekt når det gjelder å endre 

politiets praksis. Samtidig kan det å stramme 

inn det formelle regelverket være av betydning, 

siden det å ettergi seg for reglene vil 

kunne skape et grunnlag for å endre uønskede 

kvaliteter som har fått utvikle seg 

i den uformelle yrkeskulturen. Hvis man 

søker å endre, utvikle eller forbedre politiets 

praksis og kontroll av denne, er det trolig 

forholdet mellom formelle regler og subkulturelle 

verdier og føringer man bør 

vektlegge. 

TA KONTAKT MED OSS: 

38 01 90 80 • INFO@TELLEFSEN.NO • WWW.TELLEFSEN.NO 

39

40 

DEBATT 

Mangler ved PHS sin utdanning 

I august 2011 deltok jeg som instruktør på 

B1 i Rogaland Politidistrikt for 48 studenter. 

Det var en tankevekkende opplevelse! 

Studentene ga inntrykk av å være både 

jordnære og lærevillige. Kjempebra! 

Kurset bestod av en uke pistolkurs og 

en uke med MP5 skyting, taktikk og 

situasjonsmestring. Jeg jobber som hundefører, 

og kk hovedsaklig ansvar for caser 

der temaet dreide seg om narkotika, dvs. 

pågripelse, ransaking, beslag og lignende. 

Første øvelse dreide seg om muligens 

stjålet bil på en forlatt parkeringsplass, 

salg av narkotika i 

eller rundt bilen osv. 

2 av 48 studenter 

påsatte håndjern 

umiddelbart da 

casen startet, og måten oppdraget ble løst 

på var ikke bra for å si det mildt! Studentene 

visste ikke om de hadde pågrepet eller 

anholdt personene. De visste ikke om de 

ransaket eller visiterte. Dette gjaldt alle 

gjennomføringene og det var tydelig at det 

var store hull i basiskunnskapen. 

BRUK AV HÅNDJERN 

Jeg spurte hvorfor de ikke satte på håndjern 

på gurantene. En av studentene argumenterte 

at det var feil å sette på håndjern 

med en gang, siden de hadde lært i sosiologien 

at «ikke alle var onde». Det skal 

legges til at ved neste gjennomføring, etter 

en evaluering og forslag til løsning, klinket 

studentene til og kk meget raskt kontroll. 

Senere i kurset var det narkotikaaksjon på 

” Da spør jeg hva 

vi utdanner? 

leilighet og stigningen var enorm. 

Jeg stiller spørsmål angående studentenes 

bruk av håndjern og i hvilken grad 

de har blitt passivisert og delvis handlingslammet 

av PHS. Hvorfor er ikke grunnleggende 

straffeprosess på plass? Hvorfor 

denne voldsomme vegringen med håndjernsbruk? 

Skal studentene, kollegaer eller 

publikum risikere å bli skadet grunnet 

manglende håndjernsbruk? 

Vedrørende håndjern, som i starten var 

totalt fraværende, forklarte studentene 

at håndjern var tilnærmet noe man brukte 

som siste utvei etter 

en meget nøye 

vurdering. De 

hadde fått forklart 

helt tydelig på PHS 

at håndjern aldri ble brukt med tanke 

på egensikkerhet! 

Hva mener PHS med dette? Selvfølgelig 

brukes håndjern med tanke på egensikkerhet 

etter en konkret vurdering fra 

tjenestemannen. Mener PHS at tjenestemenn 

ikke skal bruke håndjern på for 

eksempel voldsmenn og utagerende, rusa 

personer? 

Håndjern skal selvfølgelig ikke brukes 

ukritisk i enhver situasjon. Det skal foretas 

en vurdering av tjenestemannen i hvert 

enkelt tilfelle om det er fare for rømning, 

bevisforspillelse eller om han/hun kan utøve 

vold mot seg selv eller andre. 

HVA MED DET PRAKTISKE? 

Mange vil kanskje si at det er i andre studie- 

Tilsvar – Mangler ved PHS sin utdanning 

Innlegget til Leiv Kjetil Grimsrud bringer 

frem informasjon som Politihøgskolen tar 

alvorlig. Det fremsettes påstand om at en 

større gruppe studenter i begynnelsen av 

andre studieår (B2) synes å mangle vesentlig 

kunnskap og handlingskompetanse 

på sentrale områder. Foruten fokus på 

manglende politifaglig kunnskap setter 

Grimsrud også spørsmål ved de samfunnsvitenskaplige 

fagene sin plass i bachelorutdanningen. 

Selv om aktuelle studentgruppe akkurat 

hadde påbegynt praksisåret da de beskevne 

hendelsene fant sted, forventes det at de 

skal kunne anvende sentrale «ordens- 

bestemmelser» i politilov og politiinstruks, 

herunder bruk av håndjern. Det er ere politifaglige 

og juridiske emner i første studieår 

som skal bidra til slik kompetanse. 

Selv om studentene ikke har praktisert 

politiyrket har de gjennomført praktiske 

rollespill og andre aktiviteter som skal bidra 

til at de kan anvende teoretisk kunnskap, 

alene og sammen med andre. 

Hjemmelsgrunnlaget og retningslinjene 

for å anvende håndjern nnes naturlig nok 

ikke i sosiologisk teori. Det må en kunne 

anta at samtlige andreårsstudenter ved 

Politihøgskolen er kjent med. De samfunns- 

vitenskaplige emnene har imidlertid en 

sentral plass i bachelorutdanningen. Det er 

kanskje først og fremt de som har bidratt 

til å løfte den treårige bachelorutdanningen 

til dagens anerkjente nivå. Økt evne til 

reeksjon, kritisk tenkning og analytiske 

tilnærminger har bidratt til å utvikle 

sentrale deler i politiprofesjonen. Dette 

kommer også til uttrykk gjennom de este 

år at det praktiske skal falle på plass. Men 

det må vel kreves at studentene har tilegnet seg 

et minimum av praktisk kunnskap første 

året på PHS! 

Det er på tide å bytte ut noen av de samfunnsvitenskaplige 

fagene, les sosiologi, 

statskunnskap og kriminologi, med mer 

vekt på praktiske politifag. Det er faktisk 

politi man skal bli! Det er ikke akseptabelt 

at studenter kommer ut i praksis og ikke 

vet forskjell på pågripelse og innbringelse, 

hvordan man taktisk stiller seg opp på en 

dør, eller ikke har et minimum av kunnskap 

om narkotika. 

Jeg kan huske at politioperative fag var 

tre vekttall da jeg gikk på PHS(97-00), 

men derimot sosiologi og kriminologi var 

seks vekttall til sammen. Da spør jeg hva vi 

utdanner? Jeg er enig at det er viktig med 

kunnskap om samfunnet og årsaken til at 

noen blir kriminelle, men det viktigste er 

vel tross alt hva slags holdninger du har 

og hva slags livserfaring du har. Sistnevnte, 

kombinert med god moral, etikk og evne 

til å snakke med mennesker, er det som 

utgjør en god politimann. Ikke minst er 

den primære oppgaven til politiet å fange 

kriminelle, forebygge straffbare forhold og 

oppklare forbrytelser! 

Dette er bare noen tanker rundt utdanningssystemet 

vi har, som sannsynligvis er 

det beste i hele verden, men kanskje det 

mest passive! 

Av: Leiv Kjetil Grimsrud, narkotikahundfører, 

Stavanger politistasjon 

av videreutdanningene ved Politihøgskolen. 

Det er slett ikke ønskelig at Politihøgskolen 

skal uteksaminere studenter som 

ikke evner å anvende teori i praktisk arbeid, 

ei heller studenter som ikke innehar evne til 

å fatte velbegrunnede og raske beslutninger. 

Mange sider av politiarbeidet krever nettopp 

slik kompetanse. 

Årlige tilbakemeldinger fra politi- 

distriktene tilsier at de er svært fornøyd 

med studentene. Grimsrud sitt innlegg samsvarer 

ikke med nevnte tilbakemeldinger. 

Innlegget er likevel egnet som innspill i en 

kontinuerlig prosess for å forbedre bachelor- 

utdanningen. 

Av: Geir Valaker, avdelingsleder 

Politihøgskolen

Seriøst, Anne Rygh Pedersen! 

I desemberutgaven av Politiforum tar politimesteren 

i Telemark på vegne av sine 

ansatte avstand fra beskrivelse gitt i novemberutgaven, 

og spør hvor informasjonen 

kommer fra. I sin videre kritikk av 

Politiforum sin journalistikk setter hun 

punktvis opp hva hun mener er useriøst 

og kategorisk. Hun mener det å sjekke kilder 

og gi anledning til umiddelbart tilsvar 

gir grunnlag for seriøsitet. Jeg skulle ønske 

hun selv prak- 

tiserte en slik form 

for seriøsitet i de 

prosessene hun er 

involvert i. 

Det vises til tallene 

1,49 per 1000 

innbyggere angående 

mannskapssituasjonene. Men det 

unnlates å si noe om det faktum at antall 

politifolk på vakt, spesielt i utkanten av 

distriktet, har gått ned, at responstiden 

har gått opp og at oppdrag politiet tidligere 

kunne sende folk på tidvis avvises. 

Et eks: høy musikk. Det provoserer når 

politimesteren i media sier at naboene må 

snakke sammen i stedet for å ringe politiet, 

og på den måten bagatelliserer dette 

som et ordensproblem. Slike oppdrag bør 

politiet reise på og det er rene kapasitetshensyn 

som er grunnen når hun forsøker å 

legitimere at slike oppdrag skal nedprioriteres 

og avvises. 

AVLEDNINGSMANØVER 

Angående verneutstyr og biler; Telemark 

har uansett ingen luksussituasjon, det er 

kun snakk om nødvendige innvesteringer. 

Det fremstår for meg som en avledningsmanøver 

å skryte av dette i forbindelse 

med spørsmål angående bemanning. Når 

det gjelder bygningsmasse og husleie: det 

er dårlig planlegging, gjort av ledelsen, 

som gjør at distriktet har store utgifter på 

politihuset i Porsgrunn. 

«Det er sammensatte grunner til at folk 

er sykemeldte» er et utsagn som er helt 

umulig å være uenig i. Men når politimesteren 

fremstiller dette på måten som hun 

gjør, blir jeg forbannet. Hun skriver som 

om hun vet sykemeldingsgrunnene, men 

for ikke å «utlevere» sine ansatte, kan hun 

” Det provoserer når 

politimesteren i media sier at 

naboene må snakke sammen i 

stedet for å ringe politiet 

bare avkrefte at det har med arbeidspress 

å gjøre. Fakta er at arbeidsgiver ikke får 

opplyst grunner til en sykemelding. Grunnen 

er og blir en sak for den sykemeldte og 

eventuelt fastlege. Politimesteren har ingen 

tilgang til informasjon som kan motbevise 

at arbeidspress er en årsak til sykemelding. 

Hadde politimesteren tatt Politiforum sine 

kommentarer til etterretning og f.eks bedt 

bedriftshelsetjenesten foreta en undersøkelse 

av alle de siste 

årenes sykemeldinger, 

kunne hun 

kanskje fått noen 

faktaopplysninger. 

Jeg vil oppfordre til 

at en slik undersøkelse 

gjennomføres. 

Jeg tilføyer at personlig, av de to ledersykemeldingene 

jeg vet om, så fremstår arbeidspress 

for meg som en meget sannsynlig 

sykemeldingsgrunn. Kanskje kombinert 

med delegerings-vegring og manglende 

leder-evner til løse enkelte oppgaver. 

LIKER IKKE KRI- 

TIKK 

Jeg vil tilføye at 

dersom varslingsklimaet 

i distriktet 

hadde vært mer 

åpent, så hadde 

kanskje ere ansatte 

satt forhold på 

jobb som en sykemeldingsårsak. Jeg vet 

om ere som har begrunnet egenmelding 

med «akseptable» sykemeldingsgrunner, 

fordi de ikke er ønsker spørsmålet om 

hvorfor de har krysset av for «forhold på 

jobb». I sitt leserinnlegg og væremåte oppfordrer 

ikke akkurat politimesteren ansatte 

til ærlighet eller å stå for sine meninger. 

Å si at det er forhold på jobb som er grunn 

til at man må sykemelde seg er det samme 

som å kritisere. Politimesteren liker ikke 

kritikk, så å kritisere er å be om bråk. Dette 

er grunnen til at jeg ikke setter navnet 

mitt under dette leserinnlegget. Det hadde 

vært ønskelig med en politimester som 

praktiserte mer åpenhet og demokrati. 

Jeg blir videre provosert over politimesterens 

«festtale- målsetting»: «ambisjonen 

” Det hadde vært ønskelig 

med en politimester som 

praktiserte mer åpenhet 

og demokrati. 

DEBATT 

er å bli det beste distriktet å jobbe i». For 

hvem da? Lederne? Noen få utvalgte? 

Flertallet? Alle? Distriktet er i alle fall 

langt unna denne målsettingen. Jeg vet at 

politimesteren i klartekst har fått beskjed 

om at distriktets personalpolitikk er alt 

annet enn god. Jeg vil videre påstå at noen 

ledere rent faktisk arbeider aktivt mot å nå 

målsettingen. Medarbeiderundersøkelsen, 

besvart av distriktets «viktigste ressurs», 

viste at mange ansatte ikke har tillit til sine 

ledere. 

HVITMALER SITUASJONEN 

Til sist en kommentar på at sykefraværet 

er under 4,5 prosent: når det gjelder mitt 

eget korttids-fravær har dette blitt korrekt 

registrert bare ca halvparten av gangene. 

Dersom dette er representativt for andre, 

så er det faktiske fraværet lite å være stolt 

av. Selvfølgelig tror jeg ikke det er slik, jeg 

håper i alle fall ikke det. Men politimesteren 

bruker statistikk som argument, og 

jeg vet at sykefravær er underrapportert i 

distriktet. Statistikk er for øvrig, sammen 

med hvit løgn og 

forbannet løgn, en 

god måte å fordreie 

sannheten på. 

Hvorfor politimesteren 

bestandig 

må hvitmale situasjonsbeskrivelser 

vet jeg ikke, men jeg 

skulle gjerne sett at politimesteren var ydmyk. 

Personlig, som en ansatt i Telemark 

pd, så gir jeg blanke i om så Politiforum 

har sine kilder fra klarsynte eller stjernene; 

fremstillingen fra Politiforum var stort sett 

i tråd med slik jeg oppfatter situasjonen. 

Jeg håper politimesteren ber Peter Pan y 

seg tilbake fra Eventyrlandet, da det er 

tydelig at hun, Tingeling og kaptein Krok 

har vært der alt for lenge. Seriøst!!! 

Av: Anonym politiansatt 

i Telemark Politidistrikt 

(Politiforum kjenner identiteten, 

skribenten får være anonym 

av personlige grunner) 

DEBATT: Innlegg til Politiforum må ikke være lenger enn 4000 tegn i Word (inkl. mellomrom). 

Det må undertegnes med fullt navn. Innlegg som kommer på trykk, kan også bli lagt ut på Politiforum.no. 

41

42 KRONIKK 

BEREDSKAP 

12 13 

Topp beredskap i 

Trondheim 

Spesialtrente innsatsmannskaper fra UEH har bemannet 

Sør-Trøndelag politidistrikts utrykningsbil siden 2002. 


Jeg er glad for dette, og temaet bør i lys av både 22.7, 

siste års ekstremvær og resultatreformen i politiet diskuteres 

seriøst. Tiden er nå inne for at det deneres 

en geogrask differensiert responstid for norsk politi. 

Jeg ser to hovedargumenter for å innføre en forhåndsdenert 

og geogrask differensiert responstid på 

politiets utrykninger. Det første er at politiet med en 

denert og uttrykt responstid viser en åpenhet overfor 

innbyggerne. Åpenhet er viktig for å synliggjøre 

hva politiet gjør, men også for å tydeliggjøre hvilke 

forventninger publikum kan ha til politiet. Politiet er 

ikke til for sin egen del, men for å sikre innbyggerne 

den nødvendige trygghet. Etter min mening har norsk 

politi over tid klart å gjøre dette på en god måte, noe 

blant annet de årlige innbyggerundersøkelsene gjennomført 

av Politidirektoratet viser. Hele 90 prosent av 

de som har svart er helt eller delvis enig i at politiet 

skaper trygghet for innbyggerme. Et interessant funn i 

undersøkelsen fra 2010, er at publikum vektlegger politiets 

evne til å være tilstede når ting skjer som en av 

de tre viktigste faktorene for å vurdere sin tillit til politiet. 

Litt over halvparten av de som svarte opplever at 

politiet er der det skjer. Denne andelen har økt, og er i 

noen politidistrikter oppe i 70 prosent. Politiet verken 

kan eller skal være tilstede overalt alltid, men i forlengelsen 

av dette er det derfor en riktig utvikling dersom 

vi også viser innbyggerne hva de kan forvente av sitt 

lokale politi hva angår responstid ved hendelser. 

Gjennom denne åpenheten vil man nødvendigvis 

UTRYKNINGSKLAR. UEH-leder Sverre Nystad og politibetjent Bård Larsen er 

stolt over beredskapen de kan tilby befolkningen i Sør-Trøndelag. 

BEREDSKAP 

Det har gitt topp operativ kompetanse og 

rask reaksjon i 3000 årlige hendelser, mener 

mannskapet. 

– Ja, vi er stolte av konseptet og hva 

vi kan tilby befolkningen, sier UEH-leder 

Sverre Nystad. 

Han skryter av sin egen politimester 

som sørger for at rammene er slik at po- 

litiet settes i stand til å gi befolkningen 

et operativt tilbud med høyt kompetente 

mannskaper. Og han skryter av adminis- 

trasjonssjefen som har bestemt at politi- 

distriktet skal prioritere riktig utstyr med 

høy kvalitet til løsning av skarpe politi- 

oppdrag. 

SPESIALTRENT MANNSKAP 

For i Sør-Trøndelag politidistrikt har poli- 

timesteren prioritert politiets operative be- 

redskap, som et eksempel til etterfølgelse 

for de este av landets øvrige politidistrik- 

ter. Når det skjer skarpe hendelser, er det 

bestandig «Echo 30» som får oppdraget. 

Dette er en egen patrulje som kun bemannes 

av politidistriktets spesialtrente mann- 

skaper fra UEH, mannskaper som har søkt 

seg til den spisse enden av politidistriktets 

operative tjenestetilbud. 

De trener operative disipliner minst 103 

timer i året, de er utvalgt og gitt en solid 

grunnutdanning som gjør at de har vært i 

stand til å håndtere alle skarpe situasjoner 

uten ekstern bistand de siste 10 årene. 

Bilen de kjører er dimensjonert og ut- 

styrt for de este situasjoner. Patruljen er 

på hjul 24/7, dekker Trondheim by, og er i 

tillegg et bistandsorgan for hele politidis- 

triktet med så rask og kompetent bistand 

som praktisk mulig. 

– Vi er stolte av at vi utgjør den ressur- 

sen vi er. Og at ledelsen har sett nødven- 

digheten av at vi som den skarpeste enden 

av politiet i distriktet blir rigget for å løse 

det som samfunnet forventer. Som UEH- 

leder vet jeg at «Echo 30» er bemannet 

med mine mannskaper. Det gir en garanti 

for at politidistriktet sender frem mann- 

skap vi vet kan løse jobben til beste for de 

som trenger hjelp, sier Nystad. 

NESTEN 3000 OPPDRAG 

I fjor ble denne patruljen brukt til 2910 

oppdrag. Per 24. november i år, hadde de 

løst 2813 oppdrag. 77 av disse har vært 

bevæpnet. 

Geografisk beliggenhet gjør at Sør- 

Trøndelag er uten relevant bistand fra 

Beredskapstroppen til løsning av øyeblik- 

kelige oppdrag enten de har helikopter- 

transport eller ikke. 

Responstid for politiet 

– mer åpenhet og bedre kvalitet 

Av | Torbjørn Aas, 

politimester Vestfinnmarkpolitidistrikt 

– Det gjør at vi bestandig går inn i si- 

tuasjoner uten å gjøre regning med støtte 

BEREDSKAP I samfunnet er 

det nå økt oppmerksomhet 

rettet mot Politiets beredskap. 

Faksimile fra Politiforum 12/11. 

Tidligere justisminister Storberget åpnet før han gikk av for en debatt om 

politiets responstid. 

synliggjøre politiets nåværende kapasitet og reelle 

handlingsrom for å håndtere hendelser som oppstår. 

Noen vil hevde at dette vil skape utrygghet i befolkningen. 

Min mening er at vi må tåle å være åpne og 

ærlige på det reelle bildet. Politiet kan og skal ikke 

skape falsk trygghet. I dette ligger det også at en responstid 

må være differensiert. Innbyggerne i Finnmarks 

ytterdistrikter må akseptere en lengre responstid 

enn det som vil være situasjonen i Oslo sentrum. 

Videre vil en responstid avklare dagens virkelighet 

og beredskapsnivå, slik at de videre diskusjoner om 

ønsket tilstand og ressursbruk har et avklart faktum å 

bygge på, både lokalt og nasjonalt. Dette leder i så måte 

over til mitt andre hovedargument, som handler om 

muligheten for god og riktig styring og ledelse av politiet. 

KONKRETISERING AV RESPONSTID 

Politiet styres og ledes i dag etter prinsippene i statlig 

mål- og resultatstyring. Jeg synes dette er et dette et 

godt styringsprinsipp. Problemet er bare at politiet i 

altfor stor grad driver med mål- og aktivitetsstyring. 

Jeg tror en konkretisering av responstid for politiet 

vil kunne være et virkemiddel for å få fokus bort fra 

aktivitet og i større grad over på resultat og kvalitet. 

Målsettingen om å arbeide mot en politidekning 

på 2 pr 1000 innbygger er uttrykt i Politidirektoratets 

rapport «Politiet mot 2020». Dette trekkes hyppig 

frem i den justispolitiske debatten. Målsettingen i seg 

selv er vel og bra, men samtidig ganske intetsigende.

Den sier absolutt ingenting om hva innbyggerne 

konkret kan forvente av effekt 

av den ønskede økningen i politidekning. 

I den sammenheng 

mener jeg at en 

denert responstid 

vil være et bedre 

målekriterium enn 

antall politifolk pr 

1000 innbygger. Innbyggerne vil da kunne 

få svar på hva de 2 politifolkene pr 1000 

innbygger skal levere i form av respons 

ved hendelser, i den grad den økte ressursen 

benyttes til denne typen politiarbeid. 

Responstiden vil på den måten ligge til 

grunn og styre politiressursene dit man 

trenger de utfra det denerte responsnivået 

man velger å innføre. Dette vil gjøre 

politiledere på alle nivåer bedre i stand til 

å ta riktige beslutninger, samt være egnet 

for ansvarliggjøring av de samme lederne 

for å nå konkrete mål. Det politiske nivået 

vil gjennom tilsvarende ansvarliggjøring 

bli tettere knyttet til resultatet av sine 

prioriteringer og beslutninger, fordi det vil 

bli lettere å dokumentere effekten av den 

politisk prioriterte ressursbruken. 

I rapporten «Politiet mot 2020» framgår 

det at responstid for politiet ikke anses 

” Målsettingen i seg selv er 

vel og bra, men samtidig 

ganske intetsigende 

som hensiktsmessig fordi man risikerer at 

politiet vil prioritere oppdrag hvor det er 

lett å fylle kravet til responstid. Dette er en 

undervurdering av 

politiledere spesielt 

og politifolk generelt. 

Det foretas allerede 

i dag svært 

mange beslutninger 

og prioriteringer som handler om bruk av 

politiets ressurser. I tillegg har politiet allerede 

resultatkrav til saksbehandlingstid, 

som bare er et 

annet ord for responstid, 

innenfor 

etterforskingsfeltet. 

I enkelte tilfeller er 

denne responstiden 

politisk bestemt. 

ØNSKER TYDELIGE KRAV 

En grundig prosess, basert på analyse og 

vurderinger som leder ut i et denert nivå 

for forventet og akseptert responstid for 

politiet, være et godt hjelpemiddel for ledelse 

i og av politiet. Dette vil komme i 

tillegg til det som allerede ligger til grunn 

for de beslutninger som i dag fattes. I det 

politioperative styringsverktøyet som bru- 

” Politiet har allerede 

resultatkrav til saksbehandlingstid, 

som bare 

er et annet ord for 

responstid 

KRONIKK 

kes ved landets operasjonssentraler er det 

allerede forhåndsdenert prioritet på de 

ulike oppdragene og hendelsene. Jeg mener 

at politiet er minst like godt rustet til 

å foreta prioriteringer når det ligger en 

responstid til grunn som både ambulansetjeneste 

og brannvesen er til å håndtere 

tilsvarende utfordringer, selv om politiets 

oppgavebilde muligens kan være bredere 

sammensatt, og at utrykningene ikke foretas 

fra et forutbestemt sted. 

Som politimester ønsker jeg å bli stilt 

krav til fra både 

innbyggerne og 

mine ledere, og jeg 

ønsker på samme 

måte å stille krav 

til de jeg selv leder. 

Tydelige krav om 

beredskap gir også 

mulighet for å vurdere om målene nås i 

det enkelte politidistrikt. Hensikten er at 

målene vi setter oss, og resultatene vi oppnår 

skal skape et tryggere samfunn. En tydelig 

kommunisert responstid fra politiet 

vil være et godt bidrag på veien til dette. 

Blogg: www.torbjornaas.blogspot.com 

Twitter: @torbjornaas 

180x130_N_Politiforum_PP.indd 1 23.11.11 13:22 

43

44 

ARNE MEINAR 

AV | ARNE JOHANNESSEN, LEDER PF 

Statsministar Jens Stoltenberg lova meir openheit etter tragedien 

22.7. Denne openheita har ikkje nådd politiet. Eg håpar at toppleiinga 

i politiet, inkludert justisministar Grete Faremo, bidreg til 

meir openheit i 2012. 

Politiet, som samfunnet sitt maktapparat, vil heile tida vera 

under media og samfunnet sitt kritiske blikk. Eg er glad for at me 

har ei kritisk presse, som stiller utfordrande spørsmål til politiet 

og andre maktorgan og maktpersonar. Det kan sjølvsagt opplevast 

utfordrande og tøft når ein står i ein mediastorm. Det veit eg litt om. 

Politiet fokuserar sterkt på tilliten som samfunnet har til politiet, 

den er framleis sterk. Men det er 

” det er urovekkande at store grupper har 

urovekkande at store grupper 

har synkande tillit til politiet. 

Særleg utfordrande er det at dei 

som har hatt kontakt i ulike kriminalsaker, 

ungdom og ulike grupper med anna etnisk bakgrunn 

har lågare tillit til politiet enn snittet. 

Det har frå ulike hald kome kritikk mot politiet for manglande 

kultur for læring. 

Erfaringslæring er vorte eit begrep, men ikkje med godt nok 

praktisk innhald i dag. Ein må bygga ein kultur som set erfaringslæring 

i system, med eit klart leiaransvar for å gjennomføra dette. 

Læring er lika viktig i høve til dei mange gode sakene som 

politiet løyser på ein glimrande måte, som i dei sakene der det 

ikkje går bra. 

Mange driftseiningar og politidistrikt er gode på erfaringslæring, 

men ofte ser ein at denne gode lærdomen og viktig kunnskap 

ikkje vert tilgjengeleg for andre distrikt. 

Ein må bygga ein kultur som set læring i fokus. Det konkluderte 

også Finstad-utvalet, som evaluerte Spesialeininga for 

politisaker, med. 

Skal ein bygga ein lærande organisasjon, må ein først få ein 

openheitskultur. 

Intern opnenheit som inviterar til kritiske spørsmål, kritiske 

blikk på eigen oppgåveløysing og vilje til å ta i mot kritikk er 

avgjerande for å læra. 

Det ligg i politiet sitt samfunnsoppdrag at ein skal avdekka 

kriminalitet, nna syndebukkane og bidra til at dei vert stilt til ansvar. 

Dessverre vert også litt av denne tilnærminga teke inn i den 

interne kulturen. 

Når ein vert utsett for kritiske blikk og får kritikk, vert ofte 

fokuset at ein må nna syndebukken. Når syndebukken er funnet, 

vert det lite systemkritikk eller fokus på korleis kan ein unngå at 

det same skjer igjen. 

Det er eit sjukdomsteikn når mange tilsette seier at ein ikkje vil 

eller torer å ta opp kritiske ting, system kritikk eller intern kritikk, 

for det vert ikkje opplevd som «karriere fremjande». Eg har som 

Politiet treng 

meir openheit 

tillitsvalt eire gonger fått henvendelsar frå medlemmar, på ulike 

nivå og i ulike stillingar, som har opplevd ubehag og direkte utfrysing 

etter å ha tatt opp kritiske ting internt. 

Etter 22.7. har ein fått mange synlege utslag av verdien av å 

praktisera meir openheit, som Statsministaren har teke til orde for. 

Alle veit at når ting vert unntatt offentlegheit, vil det føre til 

enorm innsats frå media for å få tak i denne informasjonen. 

Alle forstår at det kan vera informasjon som politiet ikkje kan 

offentleggjera av taktiske grunnar, personvern omsyn eller andre 

gode grunnar. Men då må det vera GODE grunnar, som også vert 

kommunisert ut på ein god måte. 

Samfunnet stiller nye forventningar 

til openheit og informasjon, 

det må politiet på alle nivå 

ta på alvor. 

Nye digitale media stiller også nye krav. I dag er det sterkt fokus 

på at politiet skal kommunisera i alle tilgjengelege media, og 

gjerne at politimeistarane skal vera på sosiale media. Det er sjølvsagt 

bra. Men det stiller også krav til profesjonalitet og ein klar 

politikk. Ikkje alt som vert kommunisert frå toppleiarane i sosiale 

media er lika imponerande. Det må vera forskjell på «pikettprat» 

og offentleg informasjon frå ein toppleiar via sosiale media. 

Openheit stiller nye krav til leiarar. Ikkje alle er klar for desse 

utfordringane. Hensikten med meir openheit, må vera å bygga 

relasjonar, styrka omdøme og bygga tillit til samfunnet sitt maktapparat. 

synkande tillit til politiet 

Basiskurs og lønn og tariff, uke 6. 

Thon Hotel Ullevål Stadion, Oslo 

Modul lønn- og tariffarbeid Tidsrom Påmeldingsfrist 

Lokale tillitsvalgte basiskompetanse 06.–10.02.2012 22. januar 2012 

Basiskompetanse 

Tillitsvalgte i lokallagene uten 

tidligere gjennomførte tillitsvalgtkurs 

06.–10.02.2012 22. januar 2012 

Meld deg på her: 

www.pf.no – min side 

Kontaktperson: 

Lars Øverkil, E-post: Lars.Overkil@pf.no 

Velkommen!

NFM® High Risk Medic Pack 

Occ Dial-Liner 

system 

• Occ Dial-Liner system er en banebrytende 

utvikling av innmat for hjelm fra 

leverandøren Ops-Core®. 

• Occ Dial Liner system gir bedre 

stabilitet og komfort enn tradisjonelle 

innmater grunnet sin utforming lik 

den som anvendes i sykkelhjelmer. 

Ops-Core® har referanser til 

program gjennomført av USMC for 

oppgradering av ACH hjelmer for de 

Amerikanske styrkene, FBI og DEA. 

Arc’teryx 

Atom LT Jacket 

ATOM LT er en medium 

varmejakke for kjølige dager. 

• Veier kun 365 gram, smal 

profil, god mobilitet 

• Holder på varmen, god helårsjakke 

• Beregnet for bruk under 

skallbekledning eller annen 

ytterbekledning, 

Equipnor tilbyr Politiet en egen pris på 

hele LEAF kolleksjonen fra Arc’teryx. 

Ta kontakt for pristilbud. 

Sanitetssekk (53x32cm) 

utviklet som et supplement 

• Sekken har utstyrslommer med transparent 

lokk for rask identifikasjon av innholdet. 

i utrykningskjøretøy. 

• Denne gir tjenestemannen mulighet til å sette sammen 

en utvidet sanitetssats der dette er nødvendig. 

• Lommer leveres uten innhold. 

Equipnor tilbyr 

en løsning for 

oppgradering av 

Politiets tunghjelm 

Occ Dial-Liner system. 

Arc’teryx har én 

av verdens beste 

bekledningsløsninger 

for aktive 

tjenestemenn. 

info@equipnor.no, telefon: 64 85 14 00 

www.equipnor.no 

45

46 

POLITIJUSS 

Oppsigelse i prøvetiden 

AV | ADVOKAT JENS-OVE HAGEN, FØYEN Advokatfirma DA, jens-ove.hagen@foyen.no 

En tjenestemann er i de første seks månedene av sitt arbeidsforhold tilsatt på prøve, 

jf tjenestemannsloven § 8. I prøvetiden har den tilsatte dårligere stillingsvern, blant 

annet ved at det er lavere terskel for oppsigelse og kortere oppsigelsesfrist. 

48 

Det er bare tjenestemenn, og ikke embetsmenn, som kan tilsettes i forhold til den aktuelle stilling. Dette gjelder både formelle 

på prøve. Tjenestemannen skal alltid underrettes om prøvetids- kvalikasjoner og den faktiske utførelsen av arbeidet. Kravet til 

reglene før tiltredelsen, og underrettelsen skal bekreftes skriftlig. pålitelighet innebærer at arbeidsgiveren må kunne stole på tjenes- 

Prøvetidens formål er å gi arbeidsgiveren en mulighet for å danne temannen. I dette ligger krav til alminnelige ærlighet, punktlighet, 

seg et inntrykk av om den tilsatte passer til stillingen. Reglene for lojalitet osv. 

prøvetid gjelder både faste og midlertidige stillinger. 

Det skal stilles rimelige krav, og ikke idealkrav. Hva som vil 

være å anse som rimelig, vil variere med hvilke type stilling man 

BEREGNING AV PRØVETIDEN 

er tilsatt i. 

Prøvetiden løper i seks måneder fra tjenestemannen har tiltrådt Som ovenfor nevnt, har arbeidsgiveren plikt til å følge opp 

stillingen. Den regnes fra dato til dato, uavhengig av fravær i tjenestemannen under prøvetiden med veiledning og vurdering av 

perioden. Prøvetiden skal ligge i de første 

det arbeidet som blir utført. Hvis denne 

seks månedene av tilsettingsforholdet, 

plikten forsømmes, er det eksempler i 

og kan således ikke utsettes til for ” rettspraksis på at oppsigelsen er kjent 

eksempel overgangen fra midlertidig 

ugyldig. 

til fast stilling. Det er likevel mulig å 

Den manglende prestasjonen må 

pålegge ny prøvetid dersom vedkom- 

kunne dokumenteres, og kan ikke fremmende 

går over til annen stilling i staten. Dersom tjenestemannen stå som ubegrunnede påstander. 

er under en opplæringsordning, som for eksempel tollaspirant, 

slo domstolen i 2008 fast at prøvetiden varer inntil opplæringen ETTER PRØVETIDENS UTLØP 

er avsluttet. 

Når prøvetiden er over, vil en oppsigelse måtte ha «saklig grunn i 

virksomhetens eller tjenestemannens forhold» for de første tjenes- 

SKAL FÅ OPPLÆRING 

teårene (tjenestemannsloven § 9), eller etter strengere regler for 

Under prøvetiden skal tjenestemannen gis nødvendig veileding dem som har vært tilsatt med mer enn to års sammenhengende 

og vurdering av sitt arbeid. Dette betyr at vedkommende skal få tjeneste (tjenestemannsloven § 10 og § 15 om avskjed). 

nødvendig opplæring og instruksjon om hvordan arbeidet skal 

utføres, sammen med tilstrekkelige tilbakemeldinger på hvordan 

arbeidsoppgavene er utført. På denne måten kan arbeidsgiveren 

legge til rette for at tjenestemannen kan innrette seg og uføre arbeidet 

på den ønskede måten, og muliggjøre endring av uønsket 

adferd. Hva som i det enkelte tilfelle er nødvendig veiledning og 

vurdering vil være avhengig av arbeidets art, type stilling, tjenestemannens 

utdanning, erfaring mv. 

Kravet til pålitelighet 

Nekrolog 

Truls Fyhn 

En kjær venn og en ott kollega er gått 

i offentligheten. Humoren hans var vel 

bort. Vi vil alltid huske Truls Fyhn som 

kjent internt, og det er ikke få ganger 

en person med masse humor, omsorg 

folk i inn- og utland har brutt ut i lat- 

og et stort samfunnsengasjement. Hans 

ter etter noen bemerkninger fra Truls, 

nordnorske vidd kom som en frisk pust 

og som kk møter til å endre karakter 

til Oslo da han begynte som Narkoti- 

– til det bedre og mer løsningsorienterte. 

kasjef ved Oslo politidistrikt, og mange 

Truls var også en trofast venn som alltid 

byråkrater både internt og eksternt kk 

tok kontakt når han var i Oslo og ellers, 

uventet friske notater og brev å forholde 

og som alltid var omsorgsfullt opptatt av 

seg til. Vi innebærer som satt nær ham, at kk arbeidsgiveren en kol- 

må 

sine venner både i gode og dårlige dager. 

lega vi alltid kunne stole på og som aldri 

For oss vil det være et stort savn at vi 

kunne stole på tjenestemannen. 

lot utenforliggende hensyn bremse hans trykk for meninger som mange delte, og ikke lengre kan få ta del i de gode mø- 

synspunkter. I hele sin lederkarriere, at meningene alltid var faglig vel fundert tene med en kjær venn. 

både i Oslo og senere som politimester og høyst relevante. Han bidro derfor til Nå har en bauta i norsk politi og en 

i Tromsø har ingen noen gang vært i tvil å sette mange viktige samfunnsforhold umistelig venn gått bort. Vi vil alltid sav- 

om hva Truls Fyhn mente. Et stort og på agendaen og hans integritet, ureddhet ne Truls, og våre tanker går til Anna og 

ekte samfunnsengasjement ble ledsaget og redelighet gjorde ham til et forbilde barna som har mistet en god ektemann 

av klare og ikke sjelden kontroversielle for mange av oss i politietaten i Norge. og far. 

meninger, og det blåste ofte friskt rundt Truls Fyhn var en meget god venn å Takk for alt, Truls! 

Truls. Men han «sto det alltid av» og ha. Gjennom mange år lærte vi å kjenne Arne Huuse og Roger Andresen 

det skyldtes nok at han som oftest ga ut- sider ved Truls som ikke var så tydelige 

Har du fått ny adresse? 

Har du fått ny adresse? 

OPPSIGELSESFRISTEN 

Oppsigelsesfristen i prøvetiden er tre uker. Denne fristen er gjensidig, 

det betyr at både arbeidsgiveren og tjenestemannen kan si 

opp med tre ukers frist. Fristen løper fra dag til dag, og ikke fra 

første i måneden etter at oppsigelsen er meddelt. Fristen løper fra 

vedtaket kom frem til tjenestemannen og så til samme ukedag tre 

uker senere. 

OPPSIGELSESGRUNNLAGET 

Det er «lettere» for arbeidsgiveren å si opp tjenestemannen i prøvetiden. 

Arbeidsgiveren kan gå til oppsigelse hvis tjenestemannen 

ikke kan tilpasse seg arbeidet, eller ikke tilfredsstiller rimelige 

krav til dyktighet eller pålitelighet. Meld fra til PF og Posten så Politiforum kommer i rette hender. 

Dette betyr at en polititjenestemann pf@pf.no 

må tilfredsstille de alminnelige 

krav til faglig dyktighet og normer innen etaten, og 

Meld fra til pf@pf.no og posten.no så 

Politiforum kommer i rette hender

Budsjett, politikk og IKT 

AV | ANDERS FOLKESTAD, LEDER UNIO 

– Offentleg sektor er for stor. Bremsene må 

på når det gjeld offentleg forbruk. I tillegg 

må det bli meir konkurranseutsetting av 

offentlege tenester. 

Dette var overskrifter ved starten av 

2012 – stimulert og tilrettelagt av Nærings- 

livets Hovudorganisasjon. NHO arrangerte 

sin stor årskonferanse under slagordet 

«alle gode krefter». 

Det er bra at NHO og andre er opptatt 

av offentleg sektor – at vi har og skal ha 

ein god offentleg sektor. Men NHO var 

og er bekymra. Bekymra over veksten i 

offentleg sektor, og bekymra over at private 

bedrifter ikkje får stor nok del av denne 

veksten. Difor vil NHO at private skal få 

utføre eire offentlege oppgåver. Då er 

både betre og billegare, blir det hevda. 

Det var ingen som tok til orde for 

å konkurranseutsette eller privatisere 

politiet. Men debatten har likevel relevans 

for politiet. Det handlar nemleg om budsjett 

og politikk. 

Tronge politibudsjett har til dømes 

medverka til stor vekst i vektarbransjen. 

Det er sjølvsagt også andre grunnar til 

denne veksten. Ein av dei er veksten i 

det private forbruket. Både privatfolk og 

bedrifter forvaltar verdiar som treng vern 

utover det politiet i dag kan syte for. Veksten 

i privat forbruk har forresten vore betydeleg 

større enn den offentlege veksten dei 

seinare åra. 

Men det heng ikkje i hop når nærings- 

livet på den eine sida vil ha «meir politi», og 

samstundes argumenterer for innstrammingar 

i «offentleg forbruk». I tillegg vil 

næringslivet ha betre utdanning og betre 

helsetenester. Det er naturleg. Dette er 

offentlege kjerneoppgåver. Men det kostar 

pengar. Dei pengane kjem over offentlege 

budsjett. Og budsjett handlar om politikk. 

Offentleg sektor skal vere god og effektiv. 

Det gjeld sjølvsagt også politiet. Men det 

er grenser for kva som kan handterast 

gjennom effektivisering og omstilling. 

Difor har Unio i sitt budsjettinnspel til 

regjeringa levert klare krav om styrking av 

politi- og lensmannsetaten. Vi understrekar 

at budsjettet for 2013 må vise klare 

Februar 

50 Morten Almsbakken 14.02.62 Søndre Buskerud 

50 Kari Aske 15.02.62 Vestfold 

50 Tove Aas Bechmann 01.02.62 Politiets Fellesforbund Kripos 

50 Mona Berntsen 26.02.62 Sør-Trøndelag 

50 Rune Christian Bjerknes 06.02.62 Oslo Politiforening 

50 Karl Tobias Dahlø 20.02.62 Sør-Trøndelag 

50 Per Arne Frengen 08.02.62 Sør-Trøndelag 

50 Heidi Benham Grundstad 06.02.62 Oslo Politiforening 

50 Dag Simen Grøtterud 23.02.62 Oslo Politiforening 

50 Alf Erik Hagebakken 16.02.62 Vestoppland 

50 Hilde Haug 02.02.62 Politiets Fellesforbund Kripos 

50 Audun Kolstad 09.02.62 Politiets Fellesforbund Kripos 

50 Inger Larsen 22.02.62 Oslo Politiforening 

50 Stig Egil Ledaal 18.02.62 Rogaland 

50 Niels Lund 24.02.62 Østfold 

50 Anita Lydersen 20.02.62 Rogaland 

FOLKESTAD 

satsingar. Ei av desse er ei tydeleg og særskilt 

IKT. Det er heilt nødvendig for at 

politiet skal klare jobben sin. Samtidig 

må i politidistrikta ha driftsbudsjett som 

gir det nødvendige handlingsrommet. Det 

må kort og godt tilsettast eire, dersom 

politiet skal løyse oppgåver og imøtekome 

forventingar – enten dei kjem frå folk est 

eller frå næringslivet. 

I 2011 har vi fått mange påminningar 

om at beredskapen, inkludert tilgangen 

god teknologi, i ulike krisesituasjonar 

ikkje er god nok. Det handlar ikkje berre 

om politiet. Men i dei aller este krise- 

situasjonar har politiet ei nøkkelrolle. 

Seinast i romjula gav «Dagmar» mange 

av oss ei påminning nettopp om dette. Og 

skal samfunnet stå betre rusta, må vi vel 

tole litt vekst i det offentlege forbruket? I 

alle fall – det vil vere god samfunnsøkonomi. 

Og fornuftig politikk. 

«Vi understrekar at budsjettet for 2013 

må vise klare satsingar. Ei av desse er ei 

tydeleg og særskilt IKT». 

50 Heidi Martinsen 13.02.62 Vestoppland 

50 Indira Nibler 18.02.62 Asker og Bærum 

50 Oddmund Pål Nilsen 06.02.62 Hålogaland 

50 Gert Inge Næss 05.02.62 Hordaland 

50 Steen Ø. Olsen 01.02.62 Asker og Bærum 

50 Pål Inge Olsen 18.02.62 Sunnmøre 

50 Roald Raunholm 27.02.62 Haugaland og Sunnhordland 

50 Hans-Steinar Salbu 19.02.62 Hordaland 

50 Else Vassend Solberg 26.02.62 Oslo Politiforening 

50 Marianne Svensli 26.02.62 Romerike 

50 Roar Sæther 21.02.62 Sør-Trøndelag 

50 Astrid Lehn Wannebo 28.02.62 Sør-Trøndelag 

60 Stein Ivar Bergeland 26.02.52 Telemark 

60 Lars S Fykse 29.02.52 Hordaland 

60 Per Magnus Holt 10.02.52 Oslo Politiforening 

60 Jens Nikolai Høistad 23.02.52 Gudbrandsdal 

60 Lorentz Lunde 16.02.52 Hordaland 

60 Anne Marie Løvsland 02.02.52 Agder 

60 Kari Hamland Schjølberg 05.02.52 Sør-Trøndelag 

60 Egil Svartbekk 08.02.52 Sentral politiledelse 

60 Dag Øyen 01.02.52 Sogn og Fjordane 

60 Anne-Lise Aarsbog 03.02.52 Sør-Trøndelag 

47

48 

NEKROLOG 

Nekrolog 

Truls Fyhn 

En kjær venn og en ott kollega er gått 

bort. Vi vil alltid huske Truls Fyhn som 

en person med masse humor, omsorg 

og et stort samfunnsengasjement. Hans 

nordnorske vidd kom som en frisk pust 

til Oslo da han begynte som Narkotikasjef 

ved Oslo politidistrikt, og mange 

byråkrater både internt og eksternt kk 

uventet friske notater og brev å forholde 

seg til. Vi som satt nær ham, kk en kollega 

vi alltid kunne stole på og som aldri 

lot utenforliggende hensyn bremse hans 

synspunkter. I hele sin lederkarriere, 

både i Oslo og senere som politimester 

i Tromsø har ingen noen gang vært i tvil 

om hva Truls Fyhn mente. Et stort og 

ekte samfunnsengasjement ble ledsaget 

av klare og ikke sjelden kontroversielle 

meninger, og det blåste ofte friskt rundt 

Truls. Men han «sto det alltid av» og 

det skyldtes nok at han som oftest ga ut- 

Din stillingsannonse 

her 

trykk for meninger som mange delte, og 

at meningene alltid var faglig vel fundert 

og høyst relevante. Han bidro derfor til 

å sette mange viktige samfunnsforhold 

på agendaen og hans integritet, ureddhet 

og redelighet gjorde ham til et forbilde 

for mange av oss i politietaten i Norge. 

Truls Fyhn var en meget god venn å 

ha. Gjennom mange år lærte vi å kjenne 

sider ved Truls som ikke var så tydelige 

Med en stillingsannonse 

i Politiforum og på 

www.politiforum.no når 

du direkte ut til ansatte i 

politiet. Politiforum har 

fokus på stillingsannonser 

i blad og nettutgave 

Målgrupper: 

• Politi 

• Særorgan 

• PHS studenter 

• Sivile 

i offentligheten. Humoren hans var vel 

kjent internt, og det er ikke få ganger 

folk i inn- og utland har brutt ut i latter 

etter noen bemerkninger fra Truls, 

og som kk møter til å endre karakter 

– til det bedre og mer løsningsorienterte. 

Truls var også en trofast venn som alltid 

tok kontakt når han var i Oslo og ellers, 

og som alltid var omsorgsfullt opptatt av 

sine venner både i gode og dårlige dager. 

For oss vil det være et stort savn at vi 

ikke lengre kan få ta del i de gode møtene 

med en kjær venn. 

Nå har en bauta i norsk politi og en 

umistelig venn gått bort. Vi vil alltid savne 

Truls, og våre tanker går til Anna og 

barna som har mistet en god ektemann 

og far. 

Takk for alt, Truls! 

Arne Huuse og Roger Andresen 

Bruk nødvendig tid og ressurser for rekruttering av rett person. 

Politiforum når ut til 97 prosent av politiutdannet personell 

Kontakt: 

E-post: heidib@pf.no 

Tlf: 23 16 31 66 / 906 81 717 

NR 1 • 18.01.2012 • LØSSALG KR 55,- 

Datasatsing gir 

etterforskerne 

lavere kapasitet 

D#2 får sterk kritikk. Manglende finansiering av programutvikling 

har satt politietterforskerene kraftig tilbake 

Side 10–14

Har du spørsmål om pensjon? 

Det kan være lurt å henvende seg til en ekspert når du har spørsmål om pensjon. 

Det er det mange som gjør, og her kan du lese litt om hva folk lurer på. 

AV | TORUNN DILLAN PEDERSEN, KOMMUNIKASJONSRÅDGIVER I STATENS PENSJONSKASSE 

I Aftenposten svarer Statens pensjonskasse 

på spørsmål om pensjon. Her er et knippe 

spørsmål – du kan lese ere eller stille egne 

spørsmål på www.aftenposten.no/jobb/ 

eksperter. 

Jeg er politibetjent, er 37 år og har 

jobbet i 10 år. I dag har politiet en del 

særrettigheter i forhold til pensjon og 

kan gå av ved 57 år. Er det snakk om å 

endre disse reglene? 

SVAR: Mange i politiet har en ekstra lav 

aldersgrense, en særaldergrense, og kan ta 

ut pensjon når de fyller 60 år. I tillegg 

gjør den såkalte «85-årsregelen» at dersom 

summen av egen alder og tjenestetid 

er minst 85 år, kan polititjenestemannen gå 

av med pensjon tre år før aldersgrensen, 

altså fra 57 år. I forbindelse med pensjons- 

reformen diskuteres fortsatt reglene for 

offentlig tjenestepensjon for de som er født 

etter 1953. Inntil videre er sær-alders-grensene 

som før pensjonsreformen trådte i 

kraft. Hvis dagens regler ikke blir endret vil 

du kunne pensjonere deg, med pensjon fra 

Statens pensjonskasse, når du fyller 57 år. 

Vil de som tar ut alderspensjon fra folke- 

trygden få redusert sin garantipensjon 

(grunnpensjon) med 15 prosent dersom 

de er gift/samboer, på samme måte som 

de som ble pensjonister før pensjonsreformen 

trådte i kraft? 

SVAR: Grunnpensjonen opprettholdes for 

alle som fortsatt omfattes av det gamle regel- 

verket for beregning av alderspensjon fra 

folketrygden. Det innebærer at gift/samboer 

får 0,85 G i grunnpensjon, mens enslige 

får 1G. Det gamle regelverket gjelder for 

alle som er født før 1954, og delvis for de 

som er født i perioden 1954 til og med 

1962. Fra og med 1963-årgangen vil det 

ikke lenger være noen grunnpensjon og 

tilleggspensjon som tidligere. 

Kan jeg som 62-åring, med heltidsstilling, 

statlig jobb og medlemskap i 

Statens pensjonskasse, begynne å spe 

på inntekten med pensjonspenger og 

samtidig fortsette å jobbe for fullt som 

om ingenting har hendt? 

SVAR: Den nye eksible alderspensjonen i 

folketrygden gir anledning til at man kan 

begynne å ta ut folketrygden fra fylte 62 

år. Dette gjelder også ansatte i offentlig 

sektor. Prinsippet er at man får høyere 

pensjon jo senere alderspensjonen fra 

folketrygden tas ut, men at den samlede 

utbetalingen over forventet levetid for ditt 

årskull skal være lik, uavhengig av hvor 

gammel du er når du tar ut pensjonen. 

Det er altså viktig å være klar over at hvis 

du tar ut alderspensjon fra folketrygden 

fra du er 62 år, vil du få lavere folketrygd 

enn om du venter med uttaket til du er 67. 

DIN PENSJON 

Det betyr også at din livsvarige pensjon fra 

67 år blir lavere enn bruttogarantien på 66 

prosent fordi du har tatt ut alderspensjonen 

fra folketrygden tidlig. Du bør altså få 

beregnet hvor mye du vil få i pensjon som 

67-åring hvis du tenker på å ta ut alderspensjon 

fra folketrygden når du er 62 år. 

Det er også viktig å vite at man ikke 

kan ta ut AFP i offentlig sektor samtidig 

med alderspensjon fra folketrygden. Har 

du derimot en stilling med særaldersgrense, 

kan du ta ut alderspensjon fra folketrygden 

fra du fyller 62 år. 

VIL DU VITE MER? 

• www.nav.no – hvis du søker informasjon 

om alderspensjon fra folketrygden 

• www.spk.no – hvis du vil vite mer om 

offentlig tjenestepensjon og medlemskapet 

i Statens pensjonskasse 

• www.aftenposten.no/jobb – hvis du vil 

stille spørsmål til pensjonsekspertene 

• www.norskpensjon.no – hvis du har 

jobbet i privat sektor og ønsker en 

oversikt over fripolisene dine. 

Skriv til: redaktor@pf.no hvis du har en 

konkret problemstilling knyttet til pensjon 

du ønsker skal belyses i denne spalten. 

49

50 POLITIETS VERDEN 

GRØNNSAKMANNEN Av | Ivar Amdal 

Når man skal plukke ut en spektakulær hendelse fra et politiliv, 

er det ikke vanskelige å komme på en, men å velge hvilken. 

For min del sto det til slutt mellom følgende overskrifter: «Da 

melder blåste bort», «Da jeg ble bitt av politihund to ganger 

på samme helg» eller «Grønnsakmannen». 

Det ble Grønnsakmannen. 

Det var en helt ordinær dagvakt midt i uka i januar 2007. 

-5 grader og snøen dalte fra himmelen. Jeg kjørte uniformert 

patrulje i Trondheim. Vi var på et oppdrag der en full mann 

satt i en brøytekant og brekte til forbipasserende. Mens vi var 

i en form for dialog med ham, måtte vi omprioritere. «Kjør 

til St. Olavs gate, en mann brenner bål på fortauet utenfor 

postkontoret» var ordren fra Operasjonssentralen. 

Da vi svingte inn i gata så vi på avstand, at ganske riktig, 

der sto en mann, bredbeint, hendene i hoftefeste og betraktet 

bålet sitt midt på fortauet. Dette mens folk gikk lange omveier 

rundt ham. Verdt å bemerke er at han var kliss naken bortsett 

fra tennissokker og joggesko. Og bålet, jo det var klærne. 

Vi stanset et lite stykke fra ham, og jeg gikk rolig frem i 

håp om at han ikke skulle stikke av. Å løpe rundt etter og 

baske med en naken mann i Trondheim sentrum midt i rushtrakken 

ville jeg nødig gjøre. Jeg tok kontakt med ham på 

en imøtekommende måte, som om ikke noe hadde skjedd. 

Strakte frem en hånd og presenterte meg. Han var like imøtekommende, 

tok meg i hånden og presenterte seg. Etter en 

kort dialog om at det var kaldt, han var naken, upassende å 

brenne klærne sine på fortauet i Trondheim sentrum, osv, osv 

ba jeg ham bli med inn i bilen vår, noe han etterkom frivillig. 

Puh, tenkte jeg lettet. 

Vi kjørte cellebil, så dørene til cellerommet ble åpnet og 

mannen tok et stort skritt inn. DA så jeg det. En del tanker 

passerte gjennom hodet av synet. HVA! Mannen har en agurk 

stukket opp i skyggenes dal. Det som så skjedde var en rygg- 

RUTETID 

margshandling. Jeg tok et godt tak i agurken og dro den ut fra 

der den ikke hører hjemme. Uten å ta den i nærmere øyesyn 

kastet jeg den langt vekk. Hvorfor jeg handlet slik, tja, har 

tenkt mye på det. Agurken kunne jo blitt et farlig redskap i 

«rette» hender. Spesielt med tanke på hvor den hadde vært. 

Og hva hadde skjedd hvis jeg ikke hadde kastet agurken, 

men lagt den strategisk på piketten? En kollegamat «låner» 

kunne for alltid blitt kurert når ryktene begynte å gå om hvilket 

«bevis» denne hadde spist. Nok om det! 

Mannen fortrakk ikke ei mine. Han bare satte seg inn i 

bilen og rolig lurte på hva som nå skulle skje. Vi kjørte ham 

inn til arresten. Han ble fremstilt for lege, og psykiatrisk institusjon 

var neste stopp. Frivillig det også, mannen hadde 

en viss innsikt i behovet for justering. Jeg spurte mannen om 

bakgrunnen for hans handlinger. Han svarte at han var inne i 

en herdingsprosess. Han ville gjøre seg i stand til å utføre verre 

ting. Jeg tenkte med meg selv, Han der har jammen kommet 

langt i den prosessen, hva blir det neste? Blomkål? Mannen 

var forøvrig hjemmehørende i Oslo. Han hadde helt tilfeldig 

satt seg på nattoget til Trondheim kvelden i forvegen. Så, likesinnede 

kan dukke opp hvor som helst. Obs! obs! 

Mannen var naken, klær måtte han ha. Dette var en stor 

kar, og utvalget var beskjedent da vinterens kolleksjon fra hittegodslageret 

ennå ikke var ankommet arresten. Det ble ei alt 

for trang og kort treningsbukse, og en like trang eecejakke 

med BMW symbol på brystet, samt at det sto med stor skrift 

på ryggen «Jeg velger bil til deg!». 

Idet døren lukket seg etter ham på institusjonen, og han 

forsvant innover i gangen sammen med pleierne tenkte jeg. 

Det hadde sannelig vært noe til bilselger. 

Stafettpinnen går til Brede Sand, 

Hønefoss Politistasjon.

– utvalget som 

slår tilbake mot 

tøys, vissvass og 

vås om politiet i 

mediene. 

Finner du 

noe pussig, 

tips oss på 

D#2 får strykkarakter i politiet. 

Selv navnet står til stryk. 

redaktor@pf.no Purken 

Har jeg bare åtte…? 

Disse linjer skrives av PFFUs medarbeider med ti ngre intakt! 

Det må ha vært årets første – men neppe siste – løgn. PFFU er 

selvsagt på hugget mot tøys også i 2012! (tv2.no) 

Mista føtene? 

Det er på slike gangar du set føtene dine. 

Det trur PFFU. (NRK.no) 

Kakerlakker! 

Det var vel heller kakerlakker på jakt etter lavkarbo-produkter. (VG.no) 

Tiuren slapp unna 

Nei, nå FÅR det være nok! (VG.no) 

Hva blir det neste? Tyver med 

politibil? Politihunder har de 

alt skaffet seg. (Varden) 

PFFU

Hvilke 

forsikringer 

har jeg? 

Gjennom PF? Gjennom jobben? 

Statens pensjonskasse? Gjeldsforsikring? 

Burde jeg ha mer? Mindre? Andre dekninger? 

Brutto lønn – lån – barn – Hva hvis…? 

Hva med samboeren? Hvem arver? 

Samboerkontrakt? Testamente? Begunstigelse? 

B-BLAD 

Kontakt PF Forsikring, så får du alle svarene 

og hjelpen du trenger – på ett sted. 

Returadresse: Møllergata 39, 0179 Oslo 

Adresseendring sendes 

Epost: adresse@pf.no 

Tel 23 16 31 00 

Info: tlf 23 16 31 00 | epost forsikring@pf.no | web www.pf.no

Datasatsing gir etterforskerne lavere kapasitet - Politiets ...

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?