Datasatsing gir etterforskerne lavere kapasitet - Politiets ...

42 KRONIKK
BEREDSKAP
12 13
Topp beredskap i
Trondheim
Spesialtrente innsatsmannskaper fra UEH har bemannet
Sør-Trøndelag politidistrikts utrykningsbil siden 2002.
Tekst og foto | Ole Martin Mortvedt
Jeg er glad for dette, og temaet bør i lys av både 22.7,
siste års ekstremvær og resultatreformen i politiet diskuteres
seriøst. Tiden er nå inne for at det deneres
en geogrask differensiert responstid for norsk politi.
Jeg ser to hovedargumenter for å innføre en forhåndsdenert
og geogrask differensiert responstid på
politiets utrykninger. Det første er at politiet med en
denert og uttrykt responstid viser en åpenhet overfor
innbyggerne. Åpenhet er viktig for å synliggjøre
hva politiet gjør, men også for å tydeliggjøre hvilke
forventninger publikum kan ha til politiet. Politiet er
ikke til for sin egen del, men for å sikre innbyggerne
den nødvendige trygghet. Etter min mening har norsk
politi over tid klart å gjøre dette på en god måte, noe
blant annet de årlige innbyggerundersøkelsene gjennomført
av Politidirektoratet viser. Hele 90 prosent av
de som har svart er helt eller delvis enig i at politiet
skaper trygghet for innbyggerme. Et interessant funn i
undersøkelsen fra 2010, er at publikum vektlegger politiets
evne til å være tilstede når ting skjer som en av
de tre viktigste faktorene for å vurdere sin tillit til politiet.
Litt over halvparten av de som svarte opplever at
politiet er der det skjer. Denne andelen har økt, og er i
noen politidistrikter oppe i 70 prosent. Politiet verken
kan eller skal være tilstede overalt alltid, men i forlengelsen
av dette er det derfor en riktig utvikling dersom
vi også viser innbyggerne hva de kan forvente av sitt
lokale politi hva angår responstid ved hendelser.
Gjennom denne åpenheten vil man nødvendigvis
UTRYKNINGSKLAR. UEH-leder Sverre Nystad og politibetjent Bård Larsen er
stolt over beredskapen de kan tilby befolkningen i Sør-Trøndelag.
BEREDSKAP
Det har gitt topp operativ kompetanse og
rask reaksjon i 3000 årlige hendelser, mener
mannskapet.
– Ja, vi er stolte av konseptet og hva
vi kan tilby befolkningen, sier UEH-leder
Sverre Nystad.
Han skryter av sin egen politimester
som sørger for at rammene er slik at po-
litiet settes i stand til å gi befolkningen
et operativt tilbud med høyt kompetente
mannskaper. Og han skryter av adminis-
trasjonssjefen som har bestemt at politi-
distriktet skal prioritere riktig utstyr med
høy kvalitet til løsning av skarpe politi-
oppdrag.
SPESIALTRENT MANNSKAP
For i Sør-Trøndelag politidistrikt har poli-
timesteren prioritert politiets operative be-
redskap, som et eksempel til etterfølgelse
for de este av landets øvrige politidistrik-
ter. Når det skjer skarpe hendelser, er det
bestandig «Echo 30» som får oppdraget.
Dette er en egen patrulje som kun bemannes
av politidistriktets spesialtrente mann-
skaper fra UEH, mannskaper som har søkt
seg til den spisse enden av politidistriktets
operative tjenestetilbud.
De trener operative disipliner minst 103
timer i året, de er utvalgt og gitt en solid
grunnutdanning som gjør at de har vært i
stand til å håndtere alle skarpe situasjoner
uten ekstern bistand de siste 10 årene.
Bilen de kjører er dimensjonert og ut-
styrt for de este situasjoner. Patruljen er
på hjul 24/7, dekker Trondheim by, og er i
tillegg et bistandsorgan for hele politidis-
triktet med så rask og kompetent bistand
som praktisk mulig.
– Vi er stolte av at vi utgjør den ressur-
sen vi er. Og at ledelsen har sett nødven-
digheten av at vi som den skarpeste enden
av politiet i distriktet blir rigget for å løse
det som samfunnet forventer. Som UEH-
leder vet jeg at «Echo 30» er bemannet
med mine mannskaper. Det gir en garanti
for at politidistriktet sender frem mann-
skap vi vet kan løse jobben til beste for de
som trenger hjelp, sier Nystad.
NESTEN 3000 OPPDRAG
I fjor ble denne patruljen brukt til 2910
oppdrag. Per 24. november i år, hadde de
løst 2813 oppdrag. 77 av disse har vært
bevæpnet.
Geografisk beliggenhet gjør at Sør-
Trøndelag er uten relevant bistand fra
Beredskapstroppen til løsning av øyeblik-
kelige oppdrag enten de har helikopter-
transport eller ikke.
Responstid for politiet
– mer åpenhet og bedre kvalitet
Av | Torbjørn Aas,
politimester Vestfinnmarkpolitidistrikt
– Det gjør at vi bestandig går inn i si-
tuasjoner uten å gjøre regning med støtte
BEREDSKAP I samfunnet er
det nå økt oppmerksomhet
rettet mot Politiets beredskap.
Faksimile fra Politiforum 12/11.
Tidligere justisminister Storberget åpnet før han gikk av for en debatt om
politiets responstid.
synliggjøre politiets nåværende kapasitet og reelle
handlingsrom for å håndtere hendelser som oppstår.
Noen vil hevde at dette vil skape utrygghet i befolkningen.
Min mening er at vi må tåle å være åpne og
ærlige på det reelle bildet. Politiet kan og skal ikke
skape falsk trygghet. I dette ligger det også at en responstid
må være differensiert. Innbyggerne i Finnmarks
ytterdistrikter må akseptere en lengre responstid
enn det som vil være situasjonen i Oslo sentrum.
Videre vil en responstid avklare dagens virkelighet
og beredskapsnivå, slik at de videre diskusjoner om
ønsket tilstand og ressursbruk har et avklart faktum å
bygge på, både lokalt og nasjonalt. Dette leder i så måte
over til mitt andre hovedargument, som handler om
muligheten for god og riktig styring og ledelse av politiet.
KONKRETISERING AV RESPONSTID
Politiet styres og ledes i dag etter prinsippene i statlig
mål- og resultatstyring. Jeg synes dette er et dette et
godt styringsprinsipp. Problemet er bare at politiet i
altfor stor grad driver med mål- og aktivitetsstyring.
Jeg tror en konkretisering av responstid for politiet
vil kunne være et virkemiddel for å få fokus bort fra
aktivitet og i større grad over på resultat og kvalitet.
Målsettingen om å arbeide mot en politidekning
på 2 pr 1000 innbygger er uttrykt i Politidirektoratets
rapport «Politiet mot 2020». Dette trekkes hyppig
frem i den justispolitiske debatten. Målsettingen i seg
selv er vel og bra, men samtidig ganske intetsigende.