Datasatsing gir etterforskerne lavere kapasitet - Politiets ...
Datasatsing gir etterforskerne lavere kapasitet - Politiets ...
Datasatsing gir etterforskerne lavere kapasitet - Politiets ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
BOKOMTALE<br />
Nødverge eller tortur?<br />
BOKOMTALE<br />
Den tyske politietterforskeren Ortwin Ennigkeit har skrevet en bok om sitt omdiskuterte<br />
avhør av en barnekidnapper, som førte til at han ble dømt for tortur.<br />
Tittel: Um Leben und Tod (kun på tysk)<br />
Forlag: Heyne Verlag<br />
Forfatter: Ole Andrè Bråten<br />
Bokanmelder: Christian T. Jørgensen<br />
Fakta: 269 sider, pris 16,99 Euro i Tyskland,<br />
ISBN 978-3-453-17216-6<br />
Den 58-årige kriminalbetjenten går i sin<br />
bok til motangrep på den alminnelige<br />
offentlige mening. Han vil ikke nne seg<br />
i at folk oppfatter ham som en barbar av<br />
en politimann.<br />
Det hele startet for snart ti år siden<br />
med enhver politimanns mareritt. I forsøket<br />
på å redde en bortført gutts liv, får<br />
Ennigkeit med «trusler om smerte» den<br />
pågrepne kidnapper til å opplyse guttens<br />
oppholdssted. Allikevel kom hjelpen for<br />
sent. Gutten hadde vært død i ere dager<br />
da de endelig fant ham.<br />
To år senere kom dommen. Ennigkeit<br />
ble dømt til å betale et forelegg på<br />
27.000 kroner for bruk av ulovlig tvang<br />
under forhøret av kidnapperen og drapsmannen,<br />
den unge jusstudenten Magnus<br />
Gäfgen. De tyske avisene brukte gjentatte<br />
ganger begrepet «tortur» i sin omtale<br />
om både avhøret, politimannen og hans<br />
sjef. Begge opplevde å bli omplassert til<br />
andre jobber, men ble ikke avskjediget.<br />
Nå er Ennigkeits bok «Om liv og<br />
død – Hvor langt må man gå for å redde<br />
et barns liv?» utkommet. Boken er en<br />
grundig gjennomgang av hele saken, og<br />
først og fremst en forsvarstale. Ennigkeit,<br />
som ser seg selv som offer, har to motiver<br />
med boken. Det første er å skape et bilde av<br />
en tvers gjennom utroverdig gjernings-<br />
mann. Til formålet bruker forfatteren<br />
uforholdsmessig mange emosjonelt<br />
ladede tilleggsord.<br />
Det andre motivet er å skape forståelse<br />
for at dommen er en politisk dom, som<br />
skal vise verden at polititortur ikke nnes<br />
i etterkrigstidens Tyskland. Ennigkeit<br />
ser seg selv som et offer for justismord,<br />
en rolle han ikke vil akseptere. Han er<br />
overbevist om at han gjorde det riktige i<br />
forsøket på å redde den bortførte Jakob.<br />
Ennigkeit, som selv har re barn,<br />
skriver, at han ble politimann for å hjelpe<br />
mulige ofre mot mulige gjerningsmenn.<br />
«Det kan ikke være riktig, at et barn skal<br />
være nødt til å dø, fordi bortføreren ikke<br />
har lyst til å snakke», skriver han.<br />
Ennigkeit argumenterer med «retten<br />
til å leve, retten til fysisk integritet og<br />
retten til frihet» samt «summum ius,<br />
summa iniuria – den største rettferdighet<br />
er den største urettferdighet». Dermed<br />
veier den bortførte guttens rett til å leve i<br />
Ennigkeits øyne tyngre enn kidnapperens<br />
rett til å ikke bli truet med vold: «Hadde vi<br />
respektert Gäfgens absolutte, grunnlovs-<br />
sikrede rettigheter, ville det være det samme<br />
som Jakobs dødsdom. Det hadde krenket<br />
hans grunnlovssikrede rettigheter».<br />
Påtalemyndigheten på sin side vurderer<br />
at funnet av guttens lik, ikke rettferdiggjør<br />
krenkelsen av gjerningsmannens<br />
grunnlovssikrede rettigheter.<br />
Etter anbefaling fra sin advokat, anket<br />
ikke Ennigkeit boten på 27.000 kroner<br />
fordi den var så mild. I dag, nesten syv<br />
år senere, sier han i et intervju i Frankfurter<br />
Allgemeine Sonntagszeitung: «Jeg<br />
skulle ikke ha vedtatt forelegget. Jeg<br />
skulle anket den saken om så helt til siste<br />
instans. Ikke minst for å være med på å<br />
danne rettssikkerhet for kolleger som i<br />
fremtiden vil komme i lignende situasjoner.<br />
Jeg kk ikke bevilget advokatstøtte til en<br />
anke. Og jeg manglet økonomi til å føre<br />
en ankesak, mens morderen på sin side<br />
kunne få dekket sine advokatutgifter på<br />
skattebetalernes regning».<br />
Grensen mellom tortur og nødhjelp er<br />
hårn i rettssamfunnet. Når man leser<br />
Ennigkeits bok blir man til tider selv i<br />
tvil om hvilken side han står på. Nettopp<br />
derfor kan boken anbefales.<br />
Til reeksjon over den smale sti mellom<br />
ofre og gjerningsmenns rettigheter.<br />
FAKTA<br />
DETTE ER SAKEN<br />
• 27. september 2002 bortfører Gäfgen<br />
bankdirektørsønnen Jakob von Metzler<br />
(11). Politiet blir straks varslet.<br />
• 29. september 2002 får Gäfgen én million<br />
euro i løsesum. Politiet overvåker pengeoverrekkelsen<br />
og spaner på Gäfgen i<br />
håp om at han fører dem til den bortførte<br />
gutten.<br />
• 30. september 2002 pågripes Gäfgen på<br />
flyplassen. Under forhørene benekter<br />
Gäfgen først å ha hatt noe kjennskap til<br />
saken. Deretter fører han politiet på flere<br />
falske spor. Han lar politiet samtidig forstå<br />
at gutten lever.<br />
• 1. oktober 2002, etter at Ennigkeit – etter<br />
ordre fra sin overordnete Daschner – har<br />
truet gjerningsmannen med å «påføre<br />
ham smerte», forteller Gäfgen hvor gutten<br />
befinner seg. Politiet finner gutten død.<br />
Daschner lager et notat på saken, og<br />
informerer påtalemyndigheten om avhøret.<br />
• 27. januar 2003 åpner påtalemyndigheten<br />
etterforskning av Daschner og Ennigkeits<br />
antatte ulovlige tvang for å presse opplysninger<br />
ut av Gäfgen.<br />
• 28. juli 2003 blir Gäfgen dømt til fengsel på<br />
livstid.<br />
• 20. desember 2004 blir Daschner og Ennigkeit<br />
dømt for ulovlig tvang og må betale<br />
henholdsvis 90 dagsbøter á 120 euro og 60<br />
dagsbøter á 60 euro.<br />
15