27.07.2013 Views

Datasatsing gir etterforskerne lavere kapasitet - Politiets ...

Datasatsing gir etterforskerne lavere kapasitet - Politiets ...

Datasatsing gir etterforskerne lavere kapasitet - Politiets ...

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

38 FAGARTIKKEL<br />

illustrasjon | motorfinger<br />

Av |<br />

Veronica Vik,<br />

mastergradsstudent<br />

Universitetet i Oslo.<br />

Politiansatte i møte med<br />

rapporteringsplikten<br />

Er det grunnlag for taushetsbringende prosesser i arbeidsmiljøet?<br />

Innsyn i interne kontrollmekanismer er viktig, fordi<br />

kontrollen utøves i et lukket system hvor vurderinger<br />

og handlinger i mindre grad kan konfronteres med<br />

eventuelle motforestillinger.<br />

UTGANGSPUNKT<br />

Hvordan utspiller den interne kontroll seg gjennom<br />

politiansattes møte med rapporteringsplikten? I et<br />

forsøk på å utvikle og å få mer systematisk kunnskap<br />

om noe man vet lite om, var dette utgangspunktet for<br />

masteroppgaven min som ble levert ved Universitetet i<br />

Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, våren<br />

2011.<br />

Rapporteringsplikten er nedfelt i Alminnelig<br />

tjenesteinstruks for politiet, (politiinstruksen) § 6-3, og<br />

deler av denne sier at «dersom en politimann kommer<br />

til kunnskap om at en annen politimann har begått<br />

en ulovlig handling i tjenesten,<br />

” Et av funnene handler om<br />

skal han uten opphold melde<br />

dette til sin foresatte (…)». Jeg<br />

intervjuet elleve politiansatte,<br />

som primært jobber i ordenstjenesten<br />

i Østlandsområdet,<br />

hvor alle har ulike erfaringer<br />

med rapporteringsplikten. Det<br />

ble undersøkt hvordan denne plikten blir forstått, opplevd<br />

og utøvd, og gjennom ulike tilnærminger ble det et<br />

forsøk på å si noe om hvordan det er å skulle si i fra,<br />

det å ha fortalt og hva det kan innebære hvis det ikke<br />

sies noe.<br />

Slik rapporteringsplikten fremstår gjennom<br />

analysen, fremmer den at man skal opptre som «en god<br />

kollega» som er med på å ivareta det gode og kollegiale<br />

fellesskap, samtidig som man skal være en «kollegial<br />

observatør». En kollegial observatør ivaretar<br />

rapporteringspliktens fremste krav – å holde oppsyn<br />

med sine kollegaer i tjenesten. Rapporteringsplikten<br />

forutsetter at politiansatte, gjennom egen yrkes-<br />

utøvelse, er en del av de aktivitetene kontrollen er<br />

ment å kontrollere.<br />

SENTRALE FUNN<br />

Et av funnene handler om hvordan intervjupersonene<br />

viser til et ønske om og tilbøyelighet til å utøve den<br />

kollegiale kontroll på eget nivå. Dette innebærer å<br />

ta det opp med den det gjelder, fremfor å gå til nærmeste<br />

overordnet. Et annet funn tar for seg hvordan<br />

enkelte håndterer kjennskap til uheldige forhold, ved<br />

å ta i bruk egne strategier og<br />

metoder for å håndtere disse.<br />

Her tar de på seg et ansvar de<br />

ikke er ment å inneha, ved at de<br />

selv tar initiativ til å denere en<br />

hendelse og skape grunnlag for<br />

reaksjoner når den ideelt sett<br />

skulle vært rapportert. Et tredje<br />

funn viser hvordan intervjupersonenes beskrivelser av<br />

skjønnsmessige vurderinger, vitner om at hvem man<br />

står ovenfor kan være av betydning for om man rapporterer<br />

eller ikke. Hva man står ovenfor kan også<br />

være av betydning. Dette kan sees i relasjon til hvordan<br />

enkelte opererer med en «smertegrense», som<br />

hvordan intervjupersonene<br />

viser til et ønske om og til-<br />

bøyelighet til å utøve den<br />

kollegiale kontroll på eget nivå

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!