Datasatsing gir etterforskerne lavere kapasitet - Politiets ...
Datasatsing gir etterforskerne lavere kapasitet - Politiets ...
Datasatsing gir etterforskerne lavere kapasitet - Politiets ...
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
38 FAGARTIKKEL<br />
illustrasjon | motorfinger<br />
Av |<br />
Veronica Vik,<br />
mastergradsstudent<br />
Universitetet i Oslo.<br />
Politiansatte i møte med<br />
rapporteringsplikten<br />
Er det grunnlag for taushetsbringende prosesser i arbeidsmiljøet?<br />
Innsyn i interne kontrollmekanismer er viktig, fordi<br />
kontrollen utøves i et lukket system hvor vurderinger<br />
og handlinger i mindre grad kan konfronteres med<br />
eventuelle motforestillinger.<br />
UTGANGSPUNKT<br />
Hvordan utspiller den interne kontroll seg gjennom<br />
politiansattes møte med rapporteringsplikten? I et<br />
forsøk på å utvikle og å få mer systematisk kunnskap<br />
om noe man vet lite om, var dette utgangspunktet for<br />
masteroppgaven min som ble levert ved Universitetet i<br />
Oslo, Institutt for kriminologi og rettssosiologi, våren<br />
2011.<br />
Rapporteringsplikten er nedfelt i Alminnelig<br />
tjenesteinstruks for politiet, (politiinstruksen) § 6-3, og<br />
deler av denne sier at «dersom en politimann kommer<br />
til kunnskap om at en annen politimann har begått<br />
en ulovlig handling i tjenesten,<br />
” Et av funnene handler om<br />
skal han uten opphold melde<br />
dette til sin foresatte (…)». Jeg<br />
intervjuet elleve politiansatte,<br />
som primært jobber i ordenstjenesten<br />
i Østlandsområdet,<br />
hvor alle har ulike erfaringer<br />
med rapporteringsplikten. Det<br />
ble undersøkt hvordan denne plikten blir forstått, opplevd<br />
og utøvd, og gjennom ulike tilnærminger ble det et<br />
forsøk på å si noe om hvordan det er å skulle si i fra,<br />
det å ha fortalt og hva det kan innebære hvis det ikke<br />
sies noe.<br />
Slik rapporteringsplikten fremstår gjennom<br />
analysen, fremmer den at man skal opptre som «en god<br />
kollega» som er med på å ivareta det gode og kollegiale<br />
fellesskap, samtidig som man skal være en «kollegial<br />
observatør». En kollegial observatør ivaretar<br />
rapporteringspliktens fremste krav – å holde oppsyn<br />
med sine kollegaer i tjenesten. Rapporteringsplikten<br />
forutsetter at politiansatte, gjennom egen yrkes-<br />
utøvelse, er en del av de aktivitetene kontrollen er<br />
ment å kontrollere.<br />
SENTRALE FUNN<br />
Et av funnene handler om hvordan intervjupersonene<br />
viser til et ønske om og tilbøyelighet til å utøve den<br />
kollegiale kontroll på eget nivå. Dette innebærer å<br />
ta det opp med den det gjelder, fremfor å gå til nærmeste<br />
overordnet. Et annet funn tar for seg hvordan<br />
enkelte håndterer kjennskap til uheldige forhold, ved<br />
å ta i bruk egne strategier og<br />
metoder for å håndtere disse.<br />
Her tar de på seg et ansvar de<br />
ikke er ment å inneha, ved at de<br />
selv tar initiativ til å denere en<br />
hendelse og skape grunnlag for<br />
reaksjoner når den ideelt sett<br />
skulle vært rapportert. Et tredje<br />
funn viser hvordan intervjupersonenes beskrivelser av<br />
skjønnsmessige vurderinger, vitner om at hvem man<br />
står ovenfor kan være av betydning for om man rapporterer<br />
eller ikke. Hva man står ovenfor kan også<br />
være av betydning. Dette kan sees i relasjon til hvordan<br />
enkelte opererer med en «smertegrense», som<br />
hvordan intervjupersonene<br />
viser til et ønske om og til-<br />
bøyelighet til å utøve den<br />
kollegiale kontroll på eget nivå