OPPVARMING - Gyldendal
OPPVARMING - Gyldendal
OPPVARMING - Gyldendal
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
NÅR DU HAR LEST DETTE KAPITLET, SKAL DU KUNNE<br />
✓ forklare hva oppvarming er<br />
<strong>OPPVARMING</strong><br />
✓ forklare hva som er forskjellen mellom generell og spesiell oppvarming<br />
✓ begrunne hvorfor du bør varme opp<br />
✓ gjøre rede for hvordan du kan gjennomføre oppvarming<br />
✓ forklare hvordan oppvarming virker på kroppen<br />
✓ vite hvilke retningslinjer som gjelder for oppvarming<br />
✓ praktisere ulike typer oppvarming før en trening eller en konkurranse<br />
i forskjellige idretter og aktiviteter
<strong>OPPVARMING</strong> 29<br />
Oppvarming gir en<br />
gunstig overgang<br />
fra hvile til hardt<br />
fysisk arbeid.<br />
Hva er oppvarming?<br />
Fra hvile til arbeid<br />
Dersom du må løpe 200 meter alt du orker for å rekke skolebussen, merker<br />
du at kroppen trenger tid for å omstille seg fra hvile til arbeid. Kanskje føler<br />
du deg stiv i beina og kjenner at hjertet slår mye raskere enn normalt?<br />
Sannsynligvis puster og peser du lenge etter at du har satt deg på bussen.<br />
Du klarer ikke å tilføre musklene nok oksygen, og det blir dannet melkesyre<br />
i dem, noe som gjør at du ganske raskt føler ubehag. Du har kanskje<br />
hatt litt av den samme følelsen når du har startet med en hard aktivitet uten<br />
oppvarming? Sannsynligvis klarer du ikke å holde det tempoet du startet<br />
aktiviteten med. Overgangen fra hvile til arbeid blir for brå til at kroppen<br />
rekker å omstille seg.<br />
Oppvarming har lang tradisjon i idrett. Den gir kroppen tid til å omstille<br />
seg fra hvile til arbeid. De fleste idrettsutøvere driver en eller annen form<br />
for oppvarming i forbindelse med trening og konkurranser. Vi sørger for en<br />
skikkelig oppvarming av kroppen og innstiller oss mentalt på det som skal<br />
skje etterpå. I de fleste tilfeller opplever vi oppvarmingen som positiv både<br />
fysisk og psykisk.<br />
Løping er en god aktivitet til oppvarming
30 TRENINGSLÆRE<br />
Det er mest vanlig med aktiv oppvarming. Øvelser der vi tar i bruk store<br />
muskelgrupper og holder på i noe tid med stigende og individuelt tilpasset<br />
intensitet, er noen av kjennetegnene på aktiv oppvarming. Aktiv oppvarming<br />
der egne muskler arbeider og produserer varme, er klart å foretrekke<br />
framfor passiv oppvarming. Ved passiv oppvarming er det ytre varmekilder<br />
som varmt bad eller varm dusj som gir temperaturøkningen. I noen<br />
sammenhenger, for eksempel i svømming, benytter utøverne en kombinasjon<br />
av aktiv og passiv oppvarming.<br />
DEFINISJON<br />
Med oppvarming mener vi aktiviteter som går forut for trening eller konkurranser for<br />
å øke prestasjonsevnen og forebygge skader.<br />
Generell og spesiell oppvarming<br />
For at kroppen skal få tid til å omstille seg fra hvile til arbeid, må oppvarmingen<br />
vare en stund, og den kan bestå av en generell del og en spesiell del.<br />
I den generelle første delen er hovedmålet å bli varm i kroppen. Derfor er<br />
det viktig at du begynner med enkle øvelser der du bruker de store musklene<br />
i beina, hoftene, magen og ryggen. Etter en rolig start bør du øke tempoet<br />
gradvis.<br />
I den spesielle delen av oppvarmingen er det ekstra viktig å forberede<br />
kroppen på den hovedaktiviteten du skal drive med etterpå. Du bør derfor<br />
bruke den aktiviteten du varmer opp til, og du bør øke tempoet i forhold til<br />
den generelle oppvarmingen. Du bør bruke ball når du varmer opp til ballspill.<br />
Før du skal turne, bør du arbeide på matter og i apparater. Og du bør<br />
løpe på ulendt underlag når orientering er hovedaktiviteten.<br />
Bruk ball når du varmer opp til ballspill
<strong>OPPVARMING</strong> 31<br />
Hvorfor bør du varme opp?<br />
37 til 39 °C<br />
Både praktisk erfaring og resultatene fra flere undersøkelser gir grunnlag<br />
for å mene at en hensiktsmessig tilpasset oppvarming i forkant av en hard<br />
aktivitet blant annet<br />
• øker den fysiske og psykiske prestasjonsevnen<br />
• øker lysten til å trene og konkurrere<br />
• forebygger skader<br />
En viktig grunn til at prestasjonsevnen din blir forbedret gjennom oppvarmingen,<br />
er den temperaturstigningen som skjer i organismen. Normalt<br />
øker kroppstemperaturen til 38–39 °C, og det påvirker en rekke reaksjoner<br />
i kroppen. Det fører blant annet til at<br />
• blodet og vevsvæsken flyter lettere<br />
• transporten av næringsstoffer og oksygen til de musklene som arbeider,<br />
går fortere<br />
• overføringen av oksygen fra blodet til muskelcellene går lettere<br />
• musklene, leddene, bindevevet og senene blir mer tøyelige<br />
• de kjemiske reaksjonene går raskere<br />
• nerveimpulsene går raskere<br />
• samspillet mellom muskler og nerver blir forbedret<br />
• oppmerksomheten mot ulike sanseinntrykk blir skjerpet<br />
• konsentrasjonsevnen øker<br />
• spenningen i kroppen blir regulert til et gunstig nivå<br />
I musklene fører en normal aktiv oppvarming til noe større temperaturstigning<br />
enn økningen i den dype kroppstemperaturen. Når temperaturen i<br />
muskler, sener, bindevev, ledd og blod stiger med fra 1 til 2–3 °C, fungerer<br />
kroppens organer bedre. Etter en passiv oppvarming, for eksempel med massasje,<br />
oppnår vi ikke tilsvarende temperaturøkning, og oppvarmingen har<br />
derfor heller ikke noen innvirkning på prestasjonsevnen.<br />
Det er også viktig å ta hensyn til psykiske forhold i forbindelse med oppvarmingen.<br />
Å vite at oppvarmingen har en positiv effekt kan ha en gunstig<br />
innvirkning på hva du presterer etterpå. En mental forberedelse på den<br />
aktiviteten som skal skje etter oppvarmingen, gjør som regel at du blir mer<br />
konsentrert om det du skal gjøre, og du blir bedre motivert for aktiviteten.<br />
Mange utøvere og lag gjennomfører spesielle ritualer foran konkurranser<br />
for å øke motivasjonen og konsentrasjonen. Godt og riktig fokus er uttrykk<br />
som blir brukt.
SPØRSMÅL<br />
Aktiviteter med maksimal innsats og store leddutslag krever god oppvarming<br />
Risiko for skader<br />
I aktiviteter som innebærer store krav til hurtige bevegelser, maksimale<br />
leddutslag, store ytre belastninger, kroppskontakt, hardt åpningstempo<br />
eller liknende, bør du være spesielt nøye med oppvarmingen.<br />
Slike aktiviteter medfører større risiko<br />
Hvilke idretter kjenner du til der<br />
utøverne stilles overfor de kravene<br />
som nevnes i avsnittet ovenfor?<br />
for skader enn aktiviteter med mindre innsats.<br />
Denne risikoen reduseres når muskler, ledd, bindevev<br />
og sener blir mer tøyelige etter en god oppvarming.<br />
Hvordan gjennomfører du oppvarmingen?<br />
Hva slags aktivitet du varmer opp til, avgjør hvor lenge og hvor hardt du bør<br />
varme opp. Som forberedelse til en økt med rolig aktivitet holder det med<br />
en kort generell oppvarming på 5 til 10 minutter. Skal du ut på en løpetur<br />
eller skitur, kan du varme opp ved å løpe eller gå på ski rolig de første 10–15<br />
minuttene og så øke tempoet etter hvert. Foran hard trening og konkurranser<br />
bør du legge ekstra stor vekt på oppvarmingen. Skal du løpe en 100meter,<br />
der bevegelsene foregår svært raskt og innsatsen er maksimal, bør du<br />
varme opp i minst 40 minutter! Tilsvarende gjelder dersom hovedaktivite-
<strong>OPPVARMING</strong> 33<br />
ten belaster musklene og leddene hardt, eller den er<br />
Det er vanlig at gode sprintere slik at du kan bli utsatt for hard kroppskontakt. Da må<br />
varmer opp i mer enn 1 time du varme opp minst en halv time. Jo kortere og mer<br />
før konkurranser<br />
intens idretten er, desto viktigere er oppvarmingen.<br />
Eldre utøvere har behov for lengre oppvarming enn<br />
yngre. Fra 30–40-årsalderen merker de fleste at omstillingen fra hvile til<br />
arbeid tar lengre tid. At tempoet økes gradvis, er også svært viktig for dem<br />
som ikke lenger er helt unge.<br />
Noen retningslinjer for oppvarming<br />
Du kan drive oppvarming på mange forskjellige måter. Likevel finnes det<br />
en del kjennetegn på hva som er god oppvarming:<br />
• Du må bruke relativt store muskelgrupper for å produsere nok varme. Øvelser<br />
som aktiviserer musklene i beina og omkring hoftepartiet, egner seg godt.<br />
• Oppvarmingen bør begynne rolig.<br />
• Tempoet bør så økes gradvis, samtidig som oppvarmingen går over fra å være<br />
generell til å bli mer spesiell.<br />
• For å hindre skader er det viktig at du unngår raske og store leddutslag og brå<br />
start og stopp i den første delen av oppvarmingen.<br />
• Oppvarmingen bør inneholde uttøyninger av musklene. Det virker også<br />
skadeforebyggende.<br />
• Oppvarmingen før konkurranser bør som regel være noe mer omfattende enn<br />
før en trening. Du må likevel ikke slurve med oppvarmingen i forbindelse med<br />
trening.<br />
• Du må erstatte væsketapet under oppvarmingen.<br />
• Er det kaldt eller sterk vind, må du ta på deg tøy som hjelper kroppen å holde<br />
på varmen.<br />
• Oppvarmingen bør være både effektiv, variert og morsom.<br />
Innholdet i den generelle delen<br />
Bruk store muskelgrupper<br />
Skal du bli varm i kroppen, må du bruke store muskelgrupper. Og for å<br />
unngå skader bør du begynne rolig og øke tempoet gradvis. For eksempel<br />
kan 5–6 minutter med gåing, lett jogging og løping være en god start.<br />
Løping med innslag av forskjellige øvelser vil gi en fin stigning, samtidig<br />
som aktiviteten blir variert. Du kan for eksempel løpe bakover eller side-
34 TRENINGSLÆRE<br />
SPØRSMÅL<br />
Når du bruker de store muskelgruppene<br />
i kroppen, har det stor betydning for<br />
økning av kroppstemperaturen. Hvor<br />
finner du disse muskelgruppene?<br />
Indianerhopp Harehopp 1 2<br />
Twisthopp Hælspark Løp med høye kneløft<br />
lengs, løpe med hælspark, rytmiske sidehopp, twisthopp,<br />
ristløp, høyt kneløft, byttomfothopp med<br />
armsving (indianerhopp), eller du kan gå i hukstilling,<br />
gå med full utstrekking, gå i lavgang, gå på alle<br />
fire, sitte ned og reise deg opp, hoppe harehopp,<br />
kenguruhopp, bakoverhopp og splitthopp.<br />
I indianerhopp bruker du store muskelgrupper.<br />
Øvelsen egner seg derfor godt i den generelle<br />
delen av oppvarmingen<br />
Har fått en del<br />
tegninger fra<br />
Keeping her, men<br />
står ingenting i<br />
korrekturen at de<br />
skal byttes
<strong>OPPVARMING</strong> 35<br />
Håndballøvelser hører med når du varmer opp til en<br />
håndballøkt<br />
«Nappe haler»<br />
Noen forsiktige tøyninger hører normalt med i<br />
oppvarmingen<br />
Du kan bruke øvelser fra den<br />
aktiviteten som du varmer<br />
opp for<br />
Når du er blitt varm etter noe løping i<br />
starten, gjerne kombinert med annen<br />
generell aktivitet, kan du velge øvelser fra<br />
den aktiviteten som du varmer opp for.<br />
Skal du trene håndball, bør du bruke<br />
håndballøvelser. Skal du drive med fotball,<br />
bør du velge øvelser der du i stor<br />
grad sparker ballen. Er løping hovedaktiviteten,<br />
bør du fortsette å varme opp med<br />
løpsøvelser. I noen idretter, som for<br />
eksempel sykling og langrenn, kan det<br />
være naturlig å gjennomføre det aller<br />
meste av oppvarmingen på sykkel eller på<br />
ski. Du bør fortsatt velge øvelser der du<br />
bruker store muskelgrupper. Og du bør<br />
øke tempoet en del i forhold til den innledende<br />
delen av oppvarmingen.<br />
Leik gir variasjon<br />
Leiker som inneholder mye løping, og<br />
som derfor gir stor aktivitet, kan passe fint<br />
mot slutten av den generelle oppvarmingen<br />
når flere varmer opp sammen.<br />
«Nappe haler» er en slik leik.<br />
Du kan tøye forsiktig<br />
Du kan avslutte den generelle oppvarmingen<br />
med å tøye forsiktig de musklene<br />
du har brukt mest. Noen lette og rolige<br />
tøyninger etter mye løping og hopping<br />
gir deg litt hvile, og det gjør godt. Tøy<br />
ikke hardere enn det du er varm til. Vanligvis<br />
varer en generell oppvarming fra ti<br />
til tjue minutter.
36 TRENINGSLÆRE<br />
SPØRSMÅL<br />
Innhold i den spesielle delen<br />
Ulike aktiviteter, ulik oppvarming<br />
Mens hovedmålet for den generelle delen av oppvarmingen er at du skal bli<br />
varm, tar den spesielle delen hensyn til hva du skal gjøre etter oppvarmingen.<br />
Her skal du forberede muskler og ledd på de belastningene og leddutslagene<br />
som blir krevd i den treningen eller konkurran-<br />
Ta utgangspunkt i din egen<br />
idrett og tenk etter hvilke<br />
muskler og ledd du bør varme<br />
opp grundig.<br />
sen som kommer etter. Det er derfor viktig at du tenker<br />
igjennom hvilke kroppsdeler du bruker mest i hovedaktiviteten,<br />
og hvordan aktuelle muskler og ledd kan varmes<br />
opp på en hensiktsmessig måte. Du bør blant annet utføre<br />
tekniske momenter som er viktige i hovedaktiviteten.<br />
Ulike idretter stiller forskjellige krav til den spesielle oppvarmingen. Foran<br />
en 100-meter kan du først løpe tre til fire stigningsløp der du gradvis øker<br />
farten over 40–50 meter. Øk tempoet noe fra første til siste løp. Jogg rolig<br />
i ca. 1 minutt før, mellom og etter stigningsløpene. Deretter kan du løpe<br />
to–tre hurtige 50-meterløp med lang pause imellom. Tilsvarende opplegg<br />
kan du bruke på ski, på skøyter (hurtigløp) og i svømming. Dersom du varmer<br />
opp til et ballspill, bør du gjennomføre varianter av spill og noen<br />
skuddøvelser. Skal du hoppe lengde, må du blant annet tilpasse tilløp og<br />
sats, mens skihopp krever mye mental forberedelse. Hvis hovedaktiviteten<br />
er maksimal styrketrening, kan du som spesiell oppvarming gjennomføre en<br />
serie med ca. ti repetisjoner av hver av de styrketreningsøvelsene du skal<br />
gjøre i treningen. Bruk moderat motstand.<br />
Den spesielle oppvarmingen bør bestå av øvelser som er svært like hovedaktiviteten
<strong>OPPVARMING</strong> 37<br />
Tøyninger<br />
Under oppvarmingen bør du tøye de musklene du kommer til å bruke mest<br />
i den aktiviteten du varmer opp for. Det forbereder musklene og bindevevet<br />
på eventuelle kraftige strekkinger som lett følger med enkelte aktiviteter.<br />
Beveg også leddene mot ytterstillingene, fordi de i aktiviteten etterpå<br />
kan bli belastet i disse områdene. Er oppvarmingen kort, bør du tøye til<br />
slutt. Er oppvarmingen lang, kan du også tøye som<br />
For mye tøyning av musklene siste del av den generelle oppvarmingen. Tøy ikke har-<br />
i beina før en volleyballkamp dere enn det du er varm til. Og du bør være forsiktig<br />
kan gå ut over spensten.<br />
med å tøye musklene foran trening og konkurranser i<br />
eksplosive idretter.<br />
Avslutt rolig<br />
Etter den spesielle oppvarmingen kan du jogge rolig og forsøke å riste løs<br />
muskulaturen.<br />
Oppvarming til konkurranse<br />
Økning i temperatur og teknisk og mental forberedelse<br />
Konkurranseoppvarming bør for godt trente utøvere vare i 30–60 minutter.<br />
Siste del av oppvarmingen (fem–ti minutter) bør være rolig og inneholde<br />
mental forberedelse til konkurransen. Hovedvekten bør du legge på teknikk<br />
og en riktig psykisk innstilling. I det minste bør deler av oppvarmingen<br />
foregå på konkurransestedet, slik at du blir kjent med forholdene. Fysisk<br />
aktivitet virker vanligvis spenningsdempende. Er du plaget av nervøsitet,<br />
kan du derfor gjerne gjennomføre en nokså omfattende oppvarming før<br />
konkurranser.<br />
Oppvarmingen før langvarige konkurranser bør være lang nok til å gi deg<br />
en optimal kroppstemperatur, men ikke lenger. Varigheten på oppvarmingen<br />
bør også stå i et rimelig forhold til den treningstilstanden du er i. Er du<br />
dårlig trent, må du varme opp kortere og roligere enn om du er godt trent.<br />
Det er viktig at du ikke bruker mer krefter enn nødvendig.<br />
Nedvarming etter trening og konkurranser<br />
Etter at du har gjennomført en hard aktivitet, bør du ta deg inn igjen.<br />
Avslutningen av en treningsøkt blir ofte kalt nedtrapping eller nedvarming.<br />
Den kan gå ut på å jogge rolig i noen minutter, skifte til tørt tøy, drikke og<br />
gjøre avspenningsøvelser. Rolig aktivitet med for eksempel jogging eller syk-
38 TRENINGSLÆRE<br />
Restitusjon<br />
= det å bygge seg opp igjen<br />
ling og avspenning etter treningen kan ha en positiv effekt på restitusjonen.<br />
Du bør også drikke væske som inneholder næring, vitaminer og mineraler.<br />
Gjennom aktiviteten opprettholder du et økt blodomløp, og tilførselen av<br />
oksygen og næringsstoffer til musklene blir mer effektiv, samtidig som nedbrytningsprodukter<br />
lettere blir transportert vekk fra musklene. Det gjør at du<br />
bruker kortere tid på å hente deg inn igjen etter trening og konkurranser.<br />
Uttøyning bør også inngå som en del av avslutningen, men bare etter lette<br />
og middels harde treningsøkter. Når du har gjennomført harde treningsøkter<br />
og musklene er slitne, skal du være forsiktig med å tøye. Faren for skader<br />
øker dersom du tøyer slitne muskler. Tøyning motvirker ikke stølhet.<br />
Noen oppvarmingsprogrammer<br />
På de følgende sidene gir vi eksempel på fem oppvarmingsprogrammer.<br />
Det første inneholder øvelser med ball både i den generelle delen og i den<br />
spesielle delen. Varigheten er en halv time. Programmet kan egne seg som<br />
innledning til en aktivitetsøkt i håndball eller basketball. Det andre programmet<br />
inneholder parøvelser. Det egner seg godt som oppvarming til en<br />
økt med styrketrening. Oppvarmingsprogrammet med øvelser på matte<br />
inneholder mange varierte hoppøvelser og er derfor velegnet før en spensttrening.<br />
Vi tar til slutt med et par eksempler på konkurranseoppvarming,<br />
ett for 1500-meterløp og ett for håndball.
<strong>OPPVARMING</strong> 39<br />
Oppvarmingsprogram – øvelser med ball<br />
DEL TID ØVELSER OG UTFØRELSER<br />
Generell ca. 5 min Løp rolig<br />
del Beveg deg fritt i salen med en ball mens du løper<br />
rolig med innlagte retningsforandringer.<br />
Varier mellom å<br />
– drible eller stusse ballen<br />
– føre ballen med beina<br />
– holde ballen i lufta (med ulike kroppsdeler)<br />
ca. 10 min Aktivisering av store muskelgrupper<br />
Nå kan du drible eller stusse ballen i litt større tempo. Du bør veksle<br />
mellom å bruke høyre og venstre hånd. Varier ved å<br />
– stusse ballen mellom beina<br />
– stusse ballen rundt kroppen<br />
– stusse ballen så lavt som mulig og så høyt som mulig<br />
– sitte på golvet og reise deg opp igjen mens du stusser ballen<br />
– legge deg ned på magen og reise deg igjen mens du stusser ballen<br />
– kaste ballen opp i lufta, fange den så høyt som mulig og så lavt<br />
som mulig<br />
– bytte ball med en medelev når dere møtes (pasninger)<br />
– bytte ball som ovenfor, med markert retningsforandring og<br />
fartsøkning etter mottak<br />
ca. 5 min Tøyninger<br />
Bruk ballen til å strekke rolig ut i hovedmusklene.<br />
Spesiell ca. 5 min Intensitetsarbeid (ikke maksimalt)<br />
del Beveg deg innenfor et begrenset område med ball.<br />
Stuss og hold kontroll på din egen ball, og forsøk<br />
samtidig å slå vekk ballen for de andre. På signal<br />
forflytter alle seg så raskt som mulig over til motsatt<br />
side av salen, der øvelsen fortsetter. På nytt<br />
signal løper alle tilbake, osv.<br />
ca. 5 min Avspenningsfase<br />
Utfør rolige tøye- og avspenningsøvelser.
40 TRENINGSLÆRE<br />
Oppvarmingsprogram – parøvelser<br />
DEL TID ØVELSER OG UTFØRELSER<br />
Generell ca. 5 min Hermegåsa<br />
del Løp etter hverandre med innlagte variasjoner.<br />
Førstemann bestemmer øvelsesutvalget,<br />
mens partneren hermer. Bytt roller med<br />
jevne mellomrom.<br />
ca. 10 min Aktivisering av store muskelgrupper<br />
Kryp mellom beina på partneren, annenhver gang.<br />
Hopp bukk over partneren, annenhver gang.<br />
Lek fotsisten med hendene på partnerens skuldrer.<br />
Stå med skulderfatning og skyv partneren over en markering.<br />
Sitt og skyv partneren ut av balanse med føttene.<br />
Ligg på magen, løft overkroppen og slå hendene mot hverandre.<br />
Sitt på huk, ta håndfatning og dra partneren ut av balanse.<br />
ca. 5 min Tøyninger<br />
Parøvelser brukes til rolig utstrekking av hovedmusklene.<br />
Spesiell ca. 5 min Intensitetsarbeid (ikke maksimalt)<br />
del Skyv partneren over golvet. Partneren lener seg bakover<br />
og bremser bevegelsen (ca. 20 meter), annenhver gang.<br />
Dra partneren over golvet. Partneren holder tak<br />
rundt hoftene dine og bremser bevegelsen<br />
(ca. 20 meter), annenhver gang.<br />
ca. 5 min Avspenningsfase<br />
Utfør rolige tøye- og avspenningsøvelser.
<strong>OPPVARMING</strong> 41<br />
Oppvarmingsprogram – øvelser på matte<br />
Organiseringsform: Matterekke der to og to elever kan løpe og gjøre øvelser ved siden av<br />
hverandre. Jogg lett tilbake til start.<br />
DEL TID ØVELSER OG UTFØRELSER<br />
Generell ca. 5 min Løp rolig<br />
del – med ledig armsving og senkede skuldrer<br />
– med isett av hælen og avvikling på tåballene<br />
– med moderat til høyt kneløft<br />
– med høye hælspark bak<br />
– med overgang til lengre steglengde<br />
ca. 10 min Aktiviser de store muskelgruppene<br />
– ved å gå over fra rolig løp til løp med moderat hastighet<br />
– med indianerhopp (hufsehopp, jentehopp) som gradvis<br />
blir lengre og høyere, aktiv armbruk<br />
– med sidelengse hopp med bruk av armene<br />
– med små hopp med sats på begge bein<br />
– med høye hopp med høyt kneløft<br />
– ved å gå på alle fire med rolig tempo<br />
– med harehopp<br />
– ved å leke trillebår<br />
ca. 5 min Tøyninger<br />
Bruk mattene til å strekke musklene rolig ut, spesielt musklene rundt<br />
ankelen, kneet og hofteleddet.<br />
Spesiell ca. 5 min Intensitetsarbeid (ikke maksimalt)<br />
del Løp<br />
– åtte løpedrag med moderat hastighet<br />
– fire løpedrag med høy hastighet<br />
– to stigningsløp som avsluttes med maksimal hastighet<br />
ca. 5 min Avspenningsfase<br />
Utfør rolige tøye- og<br />
avspenningsøvelser.
42 TRENINGSLÆRE<br />
Oppvarmingsprogram – fotballtrening<br />
DEL TID ØVELSER OG UTFØRELSER<br />
Generell ca. 5 min Løp rolig fram og tilbake på tvers av banen.<br />
del Øk tempoet gradvis, og legg etter hvert inn øvelser som<br />
– løping sidelengs<br />
– høye kneløft<br />
– hælspark<br />
– byttomfothopp med armheving<br />
– twisthopp<br />
– indianerhopp<br />
Spesiell ca. 10 min Øvelser med ball<br />
del Løp fram og tilbake på tvers av banen. Øk tempoet noe mens du fører<br />
og dribler ballen. Veksle mellom å bruke høyre og venstre fot. Du kan<br />
variere mellom å<br />
– føre ballen med<br />
innsiden av foten<br />
– føre ballen med<br />
utsiden av foten<br />
– føre ballen med<br />
vekselvis innsiden<br />
og utsiden av foten<br />
– gå med ballen og<br />
forandre retning<br />
– gå med ballen og<br />
gjøre taktskifter<br />
– holde ballen i lufta<br />
med føtter, lår og hode<br />
– utføre finter<br />
ca. 10 min Tre mot en i en firkant<br />
De tre spiller pasninger til hverandre. Den i midten forsøker å få tak i<br />
ballen. Etter en tid bytter de roller.<br />
ca. 5 min Avspenningsfase<br />
Utfør rolige tøynings- og avspenningsøvelser.
<strong>OPPVARMING</strong> 43<br />
Oppvarming før en løpskonkurranse<br />
(for eksempel en 1500-meter)<br />
DEL TID ØVELSER OG UTFØRELSER<br />
Generell ca. 15 min Løp rolig<br />
del<br />
ca. 10 min Løp på mykt underlag<br />
Jogg for eksempel fem runder på en grasmatte. En av langsidene i hver<br />
runde brukes til stigningsløp.<br />
ca. 5 min Tøyninger<br />
Utfør rolige tøyninger. Du bør først og fremst tøye de musklene som<br />
blir mest brukt i konkurranseøvelsen. Arbeidet bør i stor grad være<br />
dynamisk. Du kan godt gynge noen ganger i ytterstilling. Du kan også<br />
holde stillingen i noen sekunder. Gjenta hver øvelse tre til fem ganger.<br />
Spesiell ca. 10 min Stigningsløp, ca. 100 meter, fem løp<br />
del Øk intensiteten for hvert løp. Gå samme distanse tilbake i pausen.<br />
ca. 5 min Sprint<br />
Løp 2 x 50 meter på en løpebane.<br />
ca. 5 min Avspenningsfase/konsentrasjonsfase
44 TRENINGSLÆRE<br />
Oppvarming før en håndballkamp<br />
DEL TID ØVELSER OG UTFØRELSER<br />
Generell ca. 10 min Løp rolig<br />
del Løp rolig individuelt eller i mindre grupper. Øvelsen kan gjerne foregå<br />
utendørs. Mot slutten gjør dere enkle imitasjonsøvelser,<br />
retningsforandringer og fartsøkninger.<br />
ca. 5 min Tøyninger<br />
Utfør rolige tøyninger for musklene i beina. Du kan holde<br />
ytterstillingen i noen sekunder. Du kan også bevege leddet mot<br />
ytterstilling og gynge litt i denne stillingen. Gjenta hver øvelse tre til<br />
fem ganger. Gjør dynamiske øvelser for skulderleddet.<br />
Spesiell ca. 10 min Parøvelser med en ball<br />
del Utfør øvelser som<br />
– pasninger med varierende lengde<br />
– pådrag og støtinger<br />
– finter og vendinger<br />
ca. 5 min Kollektiv øvelse<br />
Spillerne kjører en balløvelse som inkluderer momenter fra<br />
spillesituasjoner. Øvelsen gjennomføres med forholdsvis høy intensitet.<br />
ca. 5 min Målvaktoppvarming<br />
Utespillerne skyter skuddserier på<br />
målvaktene, ofte med avtalte<br />
treffpunkter for at målvaktene<br />
skal komme mest mulig i kontakt<br />
med ballen.<br />
ca. 5 min Skudd fra spilleplasser<br />
Hver spiller skyter spesialskudd fra de posisjonene de<br />
skal spille i under kampen. Målvakten sender langpasninger<br />
til spillerne, som etter tur starter på en rask<br />
kontring. Øvelsen gjennomføres med eller uten<br />
avslutning mot mål.<br />
ca. 5 min Avspenningsfase/konsentrasjonsfase