Finner unoter i regional- meldingen - KLP

More documents

Recommendations

Info

16 Helseforetak: Bygger stein på stein Personaldirektør Hans Evju ved Sykehuset Telemark, ble positivt overrasket da KLP ga beskjed om at sengepost ved seksjon for hjertesykdommer hadde blitt tildelt Arbeidsmiljøprisen. Dette er nemlig ikke et bestemt prosjekt, men en sengepost som har jobbet godt over fere år for å skape godt arbeidsmiljø og på den måten redusere sykefravær og beholde medarbeiderne lengre i jobb. TEKST Signy Svendsen FOTO Per Åge Eriksen – Det er jo veldig morsomt at et langsiktig arbeid som vi har jobbet med på Sykehuset Telemark blir belønnet med en pris, sier personaldirektør hans Evju. – Vi har bygget stein på stein over år, og kan nå høste resultater, legger han til. Legger til rette Evju kan vise til et sykefravær på sengepost ved seksjon for hjertesykdommer har et fravær på 4 prosent. Normalt for en slik post ligger på 8-12 prosent sykefravær. Leder ved sengeposten har klart å se hver og en av de 40 medarbeiderne på denne posten, og har lagt opp til en best mulig arbeidsdag for den enkelte – da med utgangspunkt i den enkeltes særegne behov. Det har gitt gode resultater, forteller han. På spørsmål om ikke dette er meget arbeidskrevende, svarer Juryens begrunnelse Medisin 3 er en sengeenhet som behandler hjertepasienter, samt andre indremedisinske tilstander som innlegges som øyeblikkelig hjelp. Virksomheten har oppnådd gode resultater, og de mener selv nøkkelen til den oppnådde suksess ligger i ledelse, kompetanse og sosialt miljø. Enhetsleder er tilgjengelig, klar og tydelig med god oversikt og kjennskap til den enkelte ansatte, KLP-Avisen nr 1 2007 personaldirektøren bekreftende. – Det er klart det krever tid å skulle tilrettelegge for hver enkelt, men så får vi også igjen for det. Skal man få ned sykefraværet og klare å få medarbeidere til å stå i jobb også etter fylte 62 år, krever dette skreddersydde tiltak. Stå i jobb Evju er glad for at juryen har sett verdien av det arbeidet som gjøres på sykehuset, og innrømmer at dette er veldig inspirerende. – Vi håper prisen vil føre til at kolleger på sykehuset blir nysgjerrig på hva denne sengeposten har fått til, og at interessen for erfaringene deres vil øke på sykehuset. Nøkkelen til den oppnådde suksessen mener Evju ligger i ledelse, kompetanse og sosialt miljø. – For oss i ledelsen er det veldig hyggelig og oppmuntrende at en av våre enheter får en slik utmerkelse. Leder og de ansatte ved sengeposten har all ære av Om Sykehuset Telemark Sykehuset Telemark ble eget helseforetak fra 1. januar 2002. ”Datterforetak” under det regionale helseforetak Helse Sør RHF. Sykehuset Telemark (ST), som er et allsidig akuttsykehus, har lokaler i fem kommuner. ST er organisert med åtte klinikker + sykehusservice (kjøkken, renhold, elektro, bygg m.m.), økonomiavdelingen, personal- og organisasjonsavdelingen og adm. direktør. Sykehuset har regionfunksjon i Enheten har gode og fleksible systemer innen turnusplanlegging. De ansattes behov blir sett og ivaretatt slik at jobb og privatliv fungerer sammen. Leder finner løsninger som ivaretar den enkelte, og som oppleves rettferdige. Oppgaver delegeres til enkelt ansatte ut fra ressurser og interesser. Frigjør på denne måten også tid til tilgjengelig ledelse. Kompetanseplan er prioritert i forhold til hva som konkret trengs i enheten, nå og i fremtid. Kompetanseutvikling har en klar det arbeidet de har fått til sammen. Posten har ofte et belegg på 110 prosent, med korridorpasienter, og er en typisk kvinnearbeidsplass der de ansatte sliter med slitasjeskader som andre i tilsvarende yrke. Men likevel klarer vi å skape et arbeidsplass med relativt lavt sykefravær. Det står det respekt av, understreker Hans Evju. plastikkirurgi, yrkes- og miljømedisin og assistert befruktning. Det bør også nevnes at ST har et vel utbygd tilbud i geriatri (sykdommer hos eldre, både somatikk og psykiatri) og en palliativ (lindrende) enhet for alvorlig syke og døende. Ca. 2.800 personer er ansatt ved sykehuset, og i 2005 hadde sykehuset ca. 27.000 pasientopphold (inneliggende). I tillegg var det ca. 24.000 pasientopphold (dagbehandling), og ca. 180.000 polikliniske konsultasjoner. konsekvens og er praktisk rettet. Det er for eksempel satset på hospiteringer på samarbeidende institusjoner og enheter. Personalet er faglig bevisst og vet hva de gjør og hvorfor. Gode faglige drøftninger skjer hyppig blant de ansatte på alle arenaer. Posten har høyest medarbeidertilfredshet ved hele sykehuset. ”Det var til å ta og føle på at det var en god ånd i avdelingen” skrev en pasient på tilbakemeldingsskjemaet for pasienttilfredshet i oktober 06. Berømmet for god lederstil Under utdelingen av arbeidsmiljøprisen på Januarkonferansen ble enhetsleder Gina Lilleruds lederstil fremholdt som avgjørende for de gode resultatene. Seksjon for hjertesykdommer er den eldste og minst opprustede avdelingen på hele sykehuset. Gina Lillerud forteller at det å drive en medisinsk sengepost er en svært tung oppgave på et sykehus. Hun forklarer at de har 24 senger på avdelingen. Pasientbelegget er likevel i gjennomsnitt 28-29 pasienter pr. dag. På tross av disse utfordringene har sykefraværet ikke vært på over 5 prosent de siste 4 årene. Gina Lillerud selv fremholt at miljøet er skapt av alle som jobber på avdelingen. Hun har vært leder i 14 år. Da hun begynte som leder ønsket hun å skape et godt miljø på en tung sengepost, nettopp fordi sengeposter er beryktet for å være de tyngste arbeidsplassene på et sykehus. Hun baserer sin lederstil på åpenhet, og har nulltoleranse for tisking og hvisking. Nå skal avdelingen ha idèdugnad om hva prispengene på kr 100.000 skal brukes til. Sikkert er det at det skal komme de ansatte til gode. ”Her får jeg bekreftet at godt lederskap har gitt suverent arbeidsmiljø” sa direktøren etter sitt siste besøk. I 2006 er sykefraværet 4 % i gjennomsnitt. Sykefraværet har over år vært lavt. Dette er oppsiktsvekkende på en tradisjonell tung, døgnbasert medisinsk sengepost med mange kvinner. Liten turnover. Enheten er et godt eksempel på hvordan en klarer å kombinere godt arbeidsmiljø og fornøyde pasienter med god økonomistyring og mestring av stramme budsjettrammer.
Om Sauherad Kirkelige Fellesråd Fellesrådet som lovpålagt organ er fra 1997. Fra slutten av forrige århundre har vi hatt kirkeverger som en frivillig ordning i kommuner med flere sokn. Fram til 1997 var kommune og kirke tett innvevd i hverandre i lokalsamfunnet. Kommunestyret var «styre i kirkekassa» og hadde en rekke forvaltningsoppgaver i den lokale kirke. For å samordne soknas interesser kunne kommu- Bedrift: Sauherad Kirkelige Fellesråd har bevist at det å inngå en IA avtale innebærer langt mer enn å skrive under på et papir. De har tatt integrering på alvor, og ønsker mennesker med funksjonshemming, høy alder og fremmedkulturell bakgrunn hjertelig velkommen. Det har de nå mottatt Arbeidsmiljøprisen for. TEKST Signy Svendsen FOTO Per Åge Eriksen Kirkeverge Ola Vea Gustavsen i Sauherad Kirkelige Fellesråd, satt i rullestol og var selv satt utenfor arbeidslivet i syv år. Nå er han aktivt tilbake i arbeidslivet, kun med litt tilrettelegging i form av spesialpult og mulighet for fleksibel arbeidstid. – I det norske samfunnet opplever vi at mange blir utestengt fra arbeidslivet fordi de har en eller annen funksjonshemming, de har for høy alder, de snakker ikke godt nok norsk eller har et rulleblad. Vi i Sauherad synes det er viktig å integrere alle som ønsker det inn i arbeidslivet, og ser at det er mye kompetanse vi går glipp av om vi ikke gjør det, sier Gustavsen. Fargerikt Det er et fargerikt fellesskap på kontoret hos kirkevergen. Ikke nok med at han selv er avhengig nestyret bestemme at det skulle opprettes fellesråd som et samordnende organ for soknene, men det var fortsatt kommunestyret og menighetsrådene som satt med formell myndighet. Lovendringene fra 1996 medførte at vi fikk dette som en lovpålagt ordning. Sauherad Kirkelige Fellesråd består av menighetene Sauherad og Nes, og har fem faste ansatte. Når inkludering blir mer enn ord av tilrettelegging. Kirketjeneren sliter med dårlige knær, og en annen nærmer seg pensjonsalder. I tillegg har de god kontakt med Flyktningmottaket, og har hatt en flyktning fra Burma på ”språkarbeidsplass” på kirkegården et par dager i uka. Da denne sluttet for å studere videre i Bø, fikk vi inn en ny. – Han har protese, og glir dermed fint inn blant oss andre, sier Gustavsen med glimt i øyet. For tiden hjelper vi burmeseren med å klare å ta sertifikatet slik at jobbmulighetene blir flere. – Vi tar norskundervisningen gjennom boka ”Veien til førerkortet”, ler kirkevergen. Også Kriminalomsorg i Frihet kan henvende seg til Sauherad Kirkelige Fellesråd når de trenger yrkespraksis for dem med samfunnsstraff. Gir mye Gustavsen benekter at det er å være inkluderende koster mer enn det smaker. Han mener at de menneskene mange vil anse at medfører mye bry, er til stor hjelp. – Vi har knappe ressurser, og må tenke kreativt. Vi får mye igjen for å integrere. Ikke bare gjør de god nytte for seg, de gir oss også nye perspektiver i livet, mener kirkevergen. – Vi er alle engasjerte i vårt eget liv. Da bør vi også være engasjerte i andres liv, legger han til. Gustavsen har en tett og god dialog med NAV og samarbeider tett for å få uføretrygdete og andre inn i arbeid. Selv om samarbeidet er tett, skulle han gjerne ha sett at rammebetingelsene var mer forutsigbare. Han synes det er tungt å hele tiden skulle jobbe for å få økonomien på plass. – Det å være en integrerende arbeidsgiver, burde ha ført til en større gulrot. Det ville ha fått Juryens begrunnelse Virksomheten strekker seg langt når det gjelder tilrettelegging ønsker å gi mennesker muligheter selv om en har nedsatt funksjonsevne. Lagt til rette for og er bevisst på at her skal folk kunne jobbe til de når pensjonsalder. Det krever fleksibilitet, god vilje og evne til å tenke nytt og snu om på ” noen steiner”. Arbeidsgiver som satser på tilrettelegging og inkludering. Har et bredt samarbeid med mange aktører når det gjelder inkluderingsarbeidet i virksomheten. Samarbeider med kommunen når det gjelder gjensidig utprøving av ansatte. Presiserer at inkluderende flere til å forsøke. Jeg har personlig erfart hvor tøft det er å komme inn i arbeid etter mange år utenfor arbeidslivet. Det å vite at arbeidsgiver har en god støtte i ryggen gjennom forutsigbare økonomiske ordninger, ville gjort presset mindre, tror Ola Vea Gustavsen. arbeidsliv ikke først og fremst dreier seg så mye om å gjøre omfattende grep. Inkludering dreier seg om trivsel i arbeidsdagen og om fellesskap, omtanke og ansvar. De ser at mennesker som blir gitt muligheter vokser med disse Arbeidet har ført til nedgang i sykefraværet, at personer med redusert funksjonsevne har fått sin naturlige posisjon i virksomheten og at seniorpolitiske målsettinger er en del av virksomhetens policy. Virksomhetene er liten, men har gjort et forbilledlig arbeid på inkludering som også har blitt fremhevet av blant annet NAV i Telemark. KLP-Avisen nr 1 2007 17
Page 1 and 2: AKTUALITETSMAGASIN FRA KLP FORSIKRI
Page 3 and 4: nød. Jeg har et innstendig ønske
Page 5 and 6: Rikdommens dilemma: - Vi står over
Page 7 and 8: Forstår likegyldigheten Stortingsr
Page 9 and 10: TEKST Signy Svendsen FOTO Sol Nodel
Page 11 and 12: Stadig flere uføre, kommunene på
Page 13 and 14: Mobbing og trakassering - et person
Page 15: Juryen i år har bestått av: Ann-K
Page 19 and 20: Tidlig pensjon koster? Et utvalg so

Finner unoter i regional- meldingen - KLP

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?