Leder ved redaktør Leif Frode Svendsen ”Hver dag holdt de trofast sammen p<strong>å</strong> tempelplassen, og i hjemmene brøt de brødet og spiste sammen med oppriktig og hjertelig glede. De sang og lovpriste Gud og var godt likt i hele folket. Og hver dag la Herren <strong>til</strong> nye som lot seg frelse.” (Apostlenes gjerninger 2, 46-47) Hjemmet ditt – et redskap <strong>til</strong> vekkelse I sann vekkelseskristendom vil hjemmene st<strong>å</strong> sentralt. Vi ser at de første kristne samlet seg ofte, og hadde en utadrettet profil. Ut <strong>fra</strong> skriftstedet ovenfor ser vi at hjemmene var en viktig arena i forhold <strong>til</strong> forkynnelse og oppbyggelse. Ingen pusser opp mer enn oss nordmenn. Selv ikke i d<strong>å</strong>rlige økonomiske tider vil vi gi slipp p<strong>å</strong> oppussingen, viser en undersøkelse. Ja, vi elsker rett og slett hjemmene v<strong>å</strong>re og vil at det <strong>til</strong> enhver tid skal se nytt og moderne ut. I 2006 brukte nordmenn hele 42 milliarder kroner p<strong>å</strong> oppussing, i følge prognosesenteret. Det er jo flott at vi liker <strong>å</strong> ha det fint rundt oss, og en skulle tro at det skapte stor gjestfrihet? Det <strong>å</strong> gi livet sitt over <strong>til</strong> Jesus, handler om at jeg overgir alt jeg er, alt jeg har og eier <strong>til</strong> Ham. Fra n<strong>å</strong> av dreier livet mitt seg kun om <strong>å</strong> tjene Jesus. Hjemmet mitt er et redskap Gud har gitt meg for <strong>å</strong> vinne mennesker for Gud. Men hva opplever vi? Vi er blitt mer innesluttet enn noen gang før? Alt m<strong>å</strong> <strong>være</strong> p<strong>å</strong> stell for <strong>å</strong> slippe noe som helst inn? Mange kristne ungdommer f<strong>å</strong>r ikke lov <strong>til</strong> <strong>å</strong> ta venner med seg hjem. Vi teller alle gangene barna har venner med seg, og passer p<strong>å</strong> at v<strong>å</strong>rt barn er like mye hos naboen? Jeg har en kamerat som fortalte et vitnesbyrd om en god venninne. Helt <strong>fra</strong> hun var liten bodde hun nærmest i hjemmet <strong>til</strong> denne kameraten. Rundt middagsbordet, sammen med mennesker fylt av Guds kjærlighet oppdaget hun noe som manglet i eget hjem. Foreldrene, som var ateister, nektet henne <strong>å</strong> g<strong>å</strong> p<strong>å</strong> møter. Men gjennom dette hjemmet kunne ingen hindre henne <strong>å</strong> bli en kristen. Noen av mine beste minner som nyfrelst p<strong>å</strong> Saron p<strong>å</strong> Karmøy, var alle de gjestfrie hjemmene. Alle de som <strong>å</strong>pnet dørene for ungdommene. Hver helg var vi hjemme hos folk – og ofte fikk vi noe godt <strong>å</strong> bite i. Det bandt oss sammen og betydde enormt mye! Jeg tror vi i menighetsarbeidet m<strong>å</strong> bli flinkere <strong>til</strong> <strong>å</strong> involvere hjemmene v<strong>å</strong>re. Ikke minst har jeg tro p<strong>å</strong> sm<strong>å</strong> fellesskap i forhold <strong>til</strong> det <strong>å</strong> vokse i troen. Undervisningen vil her bli mer preget av dialog, og dermed kan folk p<strong>å</strong> egenh<strong>å</strong>nd finne veien. Ikke minst er mindre grupper positive i forhold <strong>til</strong> det <strong>å</strong> utvikle n<strong>å</strong>degaver og øve opp frimodigheten. Vi burde ogs<strong>å</strong> se mulighetene <strong>til</strong> <strong>å</strong> starte opp utadrettet barne- og ungdomsarbeid <strong>fra</strong> hjemmene. Som liten gutt gikk jeg p<strong>å</strong> en liten søndagsskole hjemme hos bygdas organist. Det var verdifulle drypp p<strong>å</strong> veien mot tro. Du disponerer hjemmet ditt – som et redskap i Guds rike. Benytter du mulighetene hjemmet gir deg <strong>til</strong> <strong>å</strong> tjene Jesus? Historiske glimt Ellers har vi f<strong>å</strong>tt flere tips <strong>til</strong> bildet i forrige nummer. Her er en: I Det gode budskap, nr 8, var der et bilde dere hadde funnet i et gammelt Barnerøsten. Bildet er tatt p<strong>å</strong> Arken, Sira. Vil tro det er tatt i 84-85, noe rundt der. De to damene p<strong>å</strong> gitar heter Torill Ersdal og Esther Djuphagen. De var ledere i junior, juniormusikken og søndagsskolen p<strong>å</strong> Arken. Noen av de andre p<strong>å</strong> bildet: Gudrun Sirnes, Widar Nøies med det dere har! Da Sokrates vandrede gjennom Athens gater, hvor en masse kostbare handelsvarer utbødes <strong>til</strong> salg, pleide han ofte <strong>å</strong> si: ”Hvor rik jeg er, som ikke behøver alt det der.” N<strong>å</strong>r Guds barn ser disse forfengelige prydelser, m<strong>å</strong> de komme i hu apostelens ord: ”Nøies med det dere har; da han har selv sagt: Jeg vil ingenlunde slippe deg og ingenlunde forlate deg.” Vor prydelse m<strong>å</strong> ikke <strong>være</strong> i den utvortes kostbare kleder, men i hjertes skjulte menneske., i en saktmodig, s<strong>til</strong>le <strong>å</strong>ndens uforgjengelige vesen; da det er meget kostelig for Gud. Det som pryder ditt ytre, vil tekkes menneskene, men det som pryder ditt hjerte, vil tekkes Gud. 52 <strong>å</strong>r siden 1. oktober 1958 Livsveien Er livsveien t<strong>å</strong>ket – en blendet sti. Jesus vil gjøre den farbar og fri. Om du bare <strong>til</strong> Ham vil deg vende, blir verden lys og god <strong>til</strong> dens ende. 105 <strong>å</strong>r siden 15. august 1905 La ikke livsmotet Tape sin kraft, men sug kun <strong>til</strong> deg av vintreets saft. Jesus er vintreet, vi dets grener, podet <strong>til</strong> treet – det oss forener. Her er det to jenter som har kledd seg ut. Bildet er <strong>fra</strong> Barnerøstens arkiv. Kjenner du historien bak bildet? Vi trenger Jesus for <strong>å</strong> kunne st<strong>å</strong> for alle motganger som komme m<strong>å</strong>. Vi er svake og vevre - lik sivet som aller n<strong>å</strong>digst beholder livet. Øystein Ranlo 37 <strong>å</strong>r siden 1. oktober 1973 Søndag 19. august var det forstanderinnsettelse i menigheten i Knoffsgt. 6, Drammen. Yngvar Pettersen som avsluttet sin tjeneste i Bergen før ferien, var klar <strong>til</strong> <strong>å</strong> ta fatt i Drammen. Menigheten i Knoffsgt. 6 er av de største frie forsamlingene i landet, og Yngvar Pettersen vil f<strong>å</strong> et interessant og mangfoldig arbeid i de mange virkegrenene... Men hva man ikke kan sette ned p<strong>å</strong> papir var innholdet av Herrens nærvær og fornyelsens <strong>å</strong>nd var virksom. Vennene vil ikke glemme denne dagen. Ledende brødre <strong>fra</strong> nabomenighetene i distriktet ga ogs<strong>å</strong> uttrykk for sin glede <strong>å</strong> over <strong>å</strong> f<strong>å</strong> broder Yngvar p<strong>å</strong> plass i Drammen. 6 7 nr. 9 • oktober 2010 Bildet Sirnes, Liv Randi Johnsen, Jorunn Bakke, Frode Djuphagen, Tom Helge Djuphagen, Ann Karin Ersdal og Gro Anette Sirnes. Koselig <strong>å</strong> se bildet <strong>fra</strong> denne perioden. Mine foreldre ble frelst da jeg var tre <strong>å</strong>r, og vi begynte p<strong>å</strong> Arken etter det(1984). Ser <strong>til</strong>bake p<strong>å</strong> barndommen min p<strong>å</strong> Arken med glede! Med vennelig hilsen Martha Lovise Fuglestveit.
Change language