Med kurs for Hongkong - Det Norske Misjonsselskap

More documents

Recommendations

Info

Seniorer som lar seg utfordre Når man tør å la seg utfordre av nye tanker, er mye mulig. Seniorvolontørene Anne Marie Reimers (78) og Helena Trydal (73) har latt seg utfordre til ny innsats på Madagaskar, der de har arbeidet på ”det norske tunet” de to siste årene. tekst & foto: steinar engeland, madagaskar redigert av: marit rødland madagaskar: Til sammen har damene fra henholdsvis Vikedal i Ryfylke og Gjerstad i Aust-Agder en fartstid på 45 år som misjonærer på Madagaskar. Seniorbetegnelsen passer altså godt, da damene innehar en kunnskap og bakgrunn som er mer enn egnet til 6 misjonstidende 2 - 2009 å imponere ferske fagspesialister som i dag sendes ut fra Det Norske Misjonsselskap (NMS). Da NMS på høstparten 2007 utlyste engasjement som seniorvolontør på Madagaskar, forventet man at mange ville søke. Meningen var å nyttiggjøre seg den kompetansen som finnes hos et stort antall pensjonerte Madagaskar-misjonærer, og at disse skulle t Anne Marie Reimers og Helena Trydal er seniorvoluntører på ”det norske tunet” på Antsirabe. rullere på å være verter på ”det norske tunet” på Antsirabe. Men storinnrykket uteble. Helena Trydal var den eneste på søkerlisten da engasjementet ble utlyst første gang, men hun kjente at dette var noe for henne. Da Helenas periode var omme i mai i fjor, kom etter hvert Anne Marie ut for å avløse henne. I julen kom Helena tilbake til det gassiske høylandet for en ny seksmåneders periode som seniorvolontør. Felles motivasjon Selv om de to damene har ulik bakgrunn, har de felles motivasjon: – Vi har det felles at vi trives veldig godt her på Madagaskar, sier Helena, og får støtte fra Anne Marie: – Jeg hadde ikke alle de kvalifikasjonene Helena har, men jeg er nms’er og ville gjerne gjøre en tjeneste, sier hun. – Så nå skal dere to rullere i denne tjenesten i årene framover? – Hmm... tror ikke det, nei. Jeg lovet å være ute i en periode på seks måneder, men nå har jeg nådd en så høy alder at denne andre runden nok også blir min siste, sier Helena. Anne Marie er enig. Det er også punktum for videre tjeneste for hennes del. – Men trenger vi ”det norske tunet” på Antsirabe nå som den norske skolen er ute av drift og det ikke er så mange misjonærer her? – Ja, så lenge det er så pass stor aktivitet på Madagaskar som det tross alt er, så mener vi at dette tunet trengs, sier Anne Marie. Og Helena legger til: – Dette er et viktig rekreasjonssted for misjonærene våre. Det er et fast punkt i tilværelsen som misjonærene stadig vender tilbake til, og sånn sett er det viktig.
For godt i Norge? – Har pensjonerte NMS-misjonærer det for godt i Norge til at seks måneders frivillig innsats i enklere kår på gamle trakter frister? – De fleste på vår alder har barnebarn, og det er klart det forplikter. Helsen er også et viktig moment. Vi to er begge enslige, og da er det enklere enn for dem som ikke er det å kunne reise ut for en liten stund. Det finnes sikkert mange gode grunner for ikke å dra hit. Men for oss var det riktig å være her på denne måten. Helena forteller at da hun så utlysningsteksten på høstparten i fjor, tenkte hun at hun kunne være den man søkte etter. – Jeg har et godt forhold til Madagaskar, og jeg har krefter til overs. For meg handlet det om å ikke la seg dirigere av alt som binder en til Norge. Den første seniorperioden min her var veldig flott, sier hun. Og nå skal hun altså i gang med sin andre runde som seniorvolontør. – Hva vil dere trekke fram som motiverende for andre Madagaskar-seniorer til å ta en runde som volontør her? – Det er flott å kunne ha en erfaren misjonær her som kan ta imot alle misjonsvennene fra Norge som kommer hit som turister. Andre gjester, og ikke minst mange norske studenter, har også god nytte av oss. Det er motiverende å merke at her er det bruk for akkurat meg i en slik tjeneste. Møtes igjen – Det blir vel også møter med gamle, kjente? – Ja, vi treffer til stadighet mennesker som vi har truffet før. Vi har venner og kjente fra vår arbeidstid her, og de kommer for å besøke oss. Det er veldig hyggelig, sier de to damene. – Jeg har også fått besøk av venner fra min første tid som misjonær her, og det er ”rart” å merke at de altså er på min alder nå, ler Helena. – Men dere er ikke en del av frontarbeidet mer, oppleves ikke det rart? – Jo, for så vidt, men vi har status som misjonærer og opplever at det er det vi er. Jeg føler at vi blir godt inkludert i fellesskapet, sier Helena. Anne Marie føler det likedan, men innrømmer at hun nok savner noen oppgaver innen kirken. Omsorg begge veier Når vi spør om hva som oppleves som den største forandringen fra de ankom øya første gang for om lag 40 år siden og til nå, så må de tenke seg grundig om før de svarer. Forandringene har nemlig skjedd så sakte at de ikke har merket dem så godt. – Vi har fulgt endringene over tid, og det har på ingen måte vært de helt brå forandringene, sier Helena og Anne Marie. Likevel mener de at de merker en forskjell: – Forskjellen mellom kysten og høylandet er mye større i dag enn for 40 år siden. Kysten blir nok bare ytterligere akterutseilt i vår tid, dessverre, konstaterer Helena. – Det er viktig at den gassiske kirken ser disse områdene, sier Anne Marie. Hun har selv lang fartstid fra kysten på Øst-Madagaskar. Hun legger til at om NMS etter hvert skal trekke seg ut fra Madagaskar, må den gassiske Lang & variert innsats for NMS Anne Marie Reimers (78): - Bibelskolelærer i Marolambo - Skolestyrer og internatleder på FLM´ s skoler i Manakara og Vangaindrano - Evangelist i Vohipeno - Husmor på Den norske skolen i Antsirabe - Startet opp barnehjemmet Akanisoa i Antsirabe - Rektor på bibelskole i Sambawa kirken ha fokus på disse områdene og ha omsorg for at evangeliet blir spredd også der. – Det er mange minner å tenke tilbake på? – Ja, det er sikkert. Men det som sitter sterkest igjen er den omsorgen lokalbefolkningen alltid har vist oss. Jeg var alvorlig syk en gang jeg bodde her, forteller Helena. – Da kom folk hjem til meg, bad en stille bønn, og gikk så rolig av sted igjen. Når jeg etter hvert ble frisk, takket de Gud for det. Slike ting sitter dypt i meg, sier hun. Anne Marie peker på at omsorgen også går den andre veien: – NMS har omsorg for hele mennesket på Madagaskar. Vi spør ikke om hva folk tror på, men gir hjelpen der den trengs. NMS når folk på grasrota, avslutter hun. Det er ikke lett å skulle oppsummere Anne Marie Reimers og Helena Trydals innsats på Madagaskar, men disse punktene viser i alle fall noe av det de har fått være med å bidra med på Solskinnsøya: Helena Trydal (73): - Skolestyrer i Vangaindrano - Lærer og skolestyrer på bibel- og presteskole i Manakara - Søndagsskolearbeid - Evangeliseringsarbeid - Nestleder for Tafika Masina, FLM´s evangeliseringsavdeling - Skolearbeid for UNICEF misjonstidende 2 - 2009 7
Page 1 and 2: aktuelt om misjon og kirke Med kurs
Page 3 and 4: 8 Dany er en ung, blind mann som en
Page 5: t Marieke Elisabeth og Tom Kamau Ro
Page 9 and 10: hvert. Det var med glimt i øyet og
Page 11 and 12: ULIkE FORSTåELSER En muslim og en
Page 13 and 14: t Doktorgradsstipendiat Emeline Ndo
Page 15 and 16: p Over til venstre: Bak fv: Terje B
Page 17 and 18: nistepakken Seks dager senere tok J
Page 19 and 20: Ansatte ved hovedkontoret er klare
Page 21 and 22: Misjonsarkivet del 5: SAMARBEID OM
Page 23 and 24: Velkommen inn i Ettåringstjenesten
Page 25 and 26: Et år utenom det vanlige www.jeloy
Page 27 and 28: utdrag av brev og blogger fra NMS-m
Page 29 and 30: MT-kruset mange frivillige i nms fo
Page 31 and 32: okomtaler den store sannheten Innf
Page 33 and 34: DVD om menighetsplanting Hva skjer
Page 35 and 36: u-kid foto: helene h. unsvåg & hel

Med kurs for Hongkong - Det Norske Misjonsselskap

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?