kræsj i bushen - Det Norske Misjonsselskap

aktuelt om misjon og kirke 

mai 2009 

164. årgang 

Madagaskar: 

Motorsykkelkræsj 

i bushen 

5

Utgitt av 

Det Norske Misjonsselskap 

(NMS) 

Adresse: 

Boks 226 Sentrum, 

4001 Stavanger 

Besøksadresse: 

Misjonsmarka 1, 

4024 Stavanger 

Telefon 51 51 61 00 

Telefax 51 51 61 61 

E-post: 

misjonstidende@nms.no 

www.nms.no 

Redaksjonen: 

Generalsekretær: 

Kjetil Aano 

Redaktør: 

Eivind Hauglid (eha@nms.no) 

Redaksjonssekretær: 

Marit Rødland (70 %) 

(mro@nms.no) 

Redaksjonssekretær: 

Åsmund Johansen (40 %) 

(ajo@nms.no) 

Grafisk formgiver: 

Inger Marie K. Stangeland 

(50 %) (ims@nms.no) 

Abonnement: 

Tlf. 51 51 61 00 

infosenter@nms.no 

Årsabonnement kr 360,- 

Studenter kr 180,- 

Utlandet utenom 

Skandinavia kr 420,- 

(med fly kr 520,-) 

Lyd-cd: KABB A/S. 

Årsabonnement kr 360,- 

Bankgironr.: 

8220 02 85030 

Annonser: 

Halsne Reklame & Media 

tlf 51 31 57 00 

Dette bladet er trykt på 

svanemerket, klorfritt og 

resirkulert papir hos 

Bryne Stavanger Offset AS. 

3 

16 

17 

20 

21 

26 

28 

32 

34 

35 

faste spalter 

4 

7 

8 

10 

13 

14 

15 

18 

i dette nummer 

innhold 

faste spalter 

Kjære lesar 

Utgangspunkt 

Nistepakken 

Fritt fram 

Misjonsarkivet 

Misjonærkontakten 

Rundturen 

Nytt 

Nettverk 

U-kid 

i dette nummer 

pakistan: Ny start for kristne i Pakistan 

norge: Nye Gjenbruksbutikker 

norge: ”Enkel kvinne” frå landet 

religionsdialog: Del 5: Gode naboer 

mali/norge: Kor i all verda? 

norge: Gi enkelt og sikkert 

norge: NMS et miljøfyrtårn 

forsidefoto: bjørn olaf undheim i førerhuset 

foto: eivind hauglid 

madagaskar/norge: Motorsykkelkræsj i bushen 

4 Kristne i Pakistan er 

nedst på rangstigen og 

møter problem på alle 

område i samfunnet. 

NMS støttar nå mikro- 

kreditt som gjer det mo- 

geleg for kristne å starte 

ulike forretningstiltak.

7 Det handlar om 

misjon, miljø og mø- 

teplass. NMS Gjen- 

bruk har nå 34 butik- 

kar rundt omkring i 

Noreg. I mars opna to 

nye butikkar: Knarvik 

og Nærbø. 

8 – Ein må kunne 

stole litt på eigen vur- 

deringsevne, seier Kari 

Skår Sørheim. I som- 

mar vart ho vald til ny 

landsstyreleiar i Det 

Norske Misjonssel- 

skap. Det opplever ho 

som spanande. 

13 – Vil du oppleve 

ein heilt spesiell kon- 

sert med fantastiske 

musikarar, med ein 

unik kompetanse på 

afrikansk musikk? 

Då må du kome til 

Konserthuset i 

Oslo i juni! 

kjære lesar helsing frå redaktøren 

18 Motorsykkelturen 

på Madagaskar 

vart brått avslutta då 

Bjørn Olaf Undheim 

frontkolliderte med 

ein syklist. Han vart 

alvorleg skada, men 

etter tre månader var 

han tilbake i arbeid. 

Sidan januar har vi hatt ein religionsdialog-serie 

Kristent interkulturelt arbeid (KIA) er den største 

i Misjonstidende. Ein muslim og ein kristen har 

organisasjonen i Noreg som arbeider blant inn- 

samtala om temaet ”gode naboar”. I redaksjonen 

vandrarar. Dei har gjennom 30 år hatt tre ord som 

venta vi at dette ville engasjere og skape debatt. 

verdiar for arbeidet dei driv: Likeverd, Omsorg 

Det har det blitt heller lite av, berre nokre få telefonsamtalar 

og eit par skriftlege brev. Fellesnemnaren 

for tilbakemeldingane var at samtalane var 

eivind hauglid 

og Vennskap. Dette er flotte ord, – også for å bygge 

eit godt naboskap. 

for snille og at vi ikkje fekk fram Islams sanne andlet. Men Religionsdialog-serien vert avslutta i dette nummeret. Vi 

tanken var ikkje å presentere Islam. Tanken var, som det sto håpar at det har vore tankar til ettertanke, og til vidare sam- 

i kvart nummer, å samtale ut frå spørsmålsstillinga: ”Kva tale om eit viktig tema. Sjølv synest eg at samtalen mellom 

kan true og kva kan styrke eit godt naboskap mellom mus- Gerd Marie Ådna og Nora Sunniva Eggen kan summerast 

limar og kristne som lever side om side i samfunnet, som opp i fylgjande ord: Respekt og tillit. Dette er også flotte 

enkeltpersonar, familiar, sosiale og etniske grupper, i No- ord, men det er ord som må fyllast med innhald i ein prakreg 

og internasjonalt?” 

Noreg er blitt eit multikulturelt samfunn, difor er det viktig 

at vi pratar om nettopp eit tema som; – korleis kan vi leve 

saman som gode naboar? 

tisk kvardag. Lukke til. 

misjonstidende 5 - 2009 3

Ny start 

for kristne i Pakistan 

Rundt 95 % av medlemmene i Den pakistanske kirken prøver å livnære seg gjennom en 

eller annen tjenerfunksjon. Med magre lønninger og store familier fortoner livet seg for 

de fleste som en lang kamp for å få endene til å møtes. 

tekst & foto: per ivar johansen, 

nms-representant 

pakistan: Ute av stand til å bryte 

fattigdommens onde sirkel blir de 

kristne henvist til å bo trangt, ofte 

med elendige sanitærforhold. Det 

Norske Misjonsselskap (NMS) har 

for første gang brukt mikro-kreditt 

for å hjelpe kristne familier. 

Under besøk til Peshawar i februar 

fikk jeg besøke flere kristne familier 

i deres hjem. Ofte bodde fra fem til 

åtte personer i ulik alder på ett rom, 

uten kjøkken og bad, og uten tilgang 

på drikkevann i nærheten. Mange av 

disse kristne finner det vanskelig å få 

4 

misjonstidende 5 - 2009 

noen skikkelig jobb. Uten utdanning 

og opplæring, og uten penger, er det 

som regel også umulig å kunne begynne 

egne, små forretningstiltak. 

I den grad det finnes penger til mer 

enn mat og klær, er det barnas framtid 

og utdanning som prioriteres. 

Utvikling & nødhjelp 

Muligheten til bedre liv har blitt forverret 

gjennom politisk ustabilitet, økonomisk 

usikkerhet og den stadig vanskeligere 

sikkerhetssituasjon som rår i provinsen. 

Kirken har derfor lenge vært 

opptatt av at deres diakonale innsats 

ikke bare skal dreie seg om nødhjelp når 

katastrofer skjer, som f. eks. hjelp til de 

mange som var rammet av jordskjelvskatastrofen 

for noen år siden. Når bispedømmets 

avdeling for diakonal innsats 

heter ”Avdeling for utvikling & nødhjelp”, 

gjenspeiler det en satsing på også 

å styrke enkeltfamiliers og menigheters 

evne og mulighet til et bedre liv hva angår 

forsørgerevne og utviklingspotensial. 

Slike mål søkes oppnådd gjennom tre 

ulike programmer: 

s Opplæringsprogram 

(lokale yrkesrettede kurs) 

s Styrking av kvinners rolle 

(lokale sy-sentre) 

s Entreprenør-virksomhet 

(mikrokreditt-ordning)

Mikrokreditt-prosjekt 

Det siste av disse programmer har NMS, som eneste utenlandske partner, gitt sin etableringsstøtte til de siste år. Erfaringene 

så langt er svært gode. Stolte programledere kunne nå ta oss med på besøk til et ikke ubetydelig antall mennesker som 

gjennom mikrokredittordningen har fått en ny start i livet; for seg selv, for sine nærmeste og i noen tilfeller for andre som 

har funnet jobb og blitt ansatt i noen av de nydannede hjemmebedriftene. Her følger en mikro-presentasjon av noen av de 

som så langt har profitert på mikrokredittprosjektet. 

Waqar har arbeidet på verksted 

i 16 år. Alltid drømt om å kunne 

starte sitt eget. Gjennom lån fra 

mikrokreditt-prosjektet (MK) 

fikk han muligheten. De siste tre 

årene har han drevet verksted i 

50 % partnerskap med en tidligere 

arbeidskollega. Forsørger 

sine foreldre, en yngre søster, og 

ble gift for en måned siden. 

Akram, en lokal kristen fra Risalpur, 

har arbeidet med å lappe 

dekk i 20 år. MK fra kirken 

hjalp ham til å investere i bedre 

utstyr, som igjen har gjort det 

mulig å utvide virksomheten 

og tjene nok til å forsørge sin 

familie. Har tre barn som går 

på skole. Har søkt om nytt lån 

fra MK, som i tilfelle skal gå til 

hydraulisk dekkmaskin. 

Den unge mannen på dette bildet 

fikk for to år siden lån fra MK 

til investering i en motorsykkelrickshaw, 

som brukes til lokal 

taxikjøring. Lånet ble gitt gjennom 

den lokale menigheten i Nowshera, 

som er en av de menighetene 

som har fått delegert MK-fond fra 

kirkens utviklingsavdeling. Ordningen 

har vist seg å gi større lokalt 

eierskap til låneordningen. 

Waheed har arbeidet som bilmekaniker 

i 12 år. Gjennom 

MK fikk han startkapital til å 

starte sitt eget verksted. Ettersom 

hans forretning ekspanderte, 

ble han av sjalu forretningsmenn 

i nabolaget tvunget 

til å stenge verkstedet. Nå sitter 

han med verktøykassen utenfor 

sitt eget hus og reparerer biler. 

Men som god mekaniker har 

han ikke mistet kundene sine. 

Han er gift og har en datter og 

foreldre å forsørge. Jobben gir 

i tillegg mulighet til å betale 

husleie. 

Ashoni Singh er den første fra 

Sikh-menigheten som har fått 

lån fra MK. Har hatt en suksessfull 

oppstart av sin forretning 

for salg og reparasjon av 

datamaskiner. Har ansatt en 

lokal kristen som medhjelper 

i butikken. Er gift og forsørger 

en datter og sine foreldre. 

David driver en hjemmebasert 

skjønnhetssalong i Nowshera. 

Hun lærer også opp sin datter 

og andre interesserte kvinner 

i området. Hun bor i leid hus, 

sammen med sin far, sin mann 

og tre barn. Hennes forretning 

har den siste tid fått merke Talibans 

stadig sterkere dominans 

i området. Både hun og 

en barberer i nabolaget er blitt 

truet til å stenge virksomheten. 


6 

Javed har lenge vært i skredderyrket. 

men hans store familie 

(åtte barn) tillot ham aldri å 

bruke penger på utvidelse av 

virksomheten. Med lån fra MK 

har dette skjedd. Han har økt 

sin inntekt med 50 % og gir nå 

opplæring i skredderyrket til 

flere kristne gutter. 

Rubecca har med støtte fra MK 

fått hjelp til å etablere en liten 

skole-kiosk. Har ansatt en annen 

kristen kvinne som sin 

medhjelper. Er gift og forsørger 

ett barn. 

Philip Sadiq leverer tjenester til 

trykte medier gjennom sitt datafirma. 

Lånet fra MK ble brukt til 

innkjøp av datamaskiner, skannere, 

skrivere og kontormøbler. 

Med dagens inntekter kan han 

forsørge kone og tre barn. 


Javed Masih fikk for to år siden 

lån til 50 % av prisen på 

en bruktbil, og arbeider i dag 

som sjåfør. Er lykkelig over at 

kirken gjorde ham i stand til 

å leve et respektabelt liv hvor 

han kan forsørge sin kone og 

sine to barn. 

Anstendig liv til flere mennesker 

Eksemplene viser at mikrokredittprosjektet 

har fungert ved å gi flere mennesker 

i en liten, kristen minoritet en 

mulighet til å leve et mer anstendig 

liv. De som har profitert på ordningen, 

har vist at de klarer å forsørge 

seg og sine, inklusive å gi sine barn 

skikkelig skolegang. Så langt har over 

100 familier fått en ny start gjennom 

mikrokredittprosjektet. Ca. 12 % av 

låntakerne er kvinner, og kirken arbeider 

bevisst med å få flere kvinner 

til å ta skrittet ut i et inntektsbringende 

arbeid, hvilket ikke er en selvfølge 

i et stadig mer taliban-truet samfunn. 

Lånene som er gitt varierer i størrelse 

alt etter hva slags forretningsvirksomhet 

det er snakk om. I praksis er 

lånebeløpene fra 10.000 til 100.000 rupis 

(1.000 – 10.000 kroner). Inntektene 

varierer også fra person til person 

og fra måned til måned. De som vi 

besøkte (eksemplene ovenfor) hadde 

i snitt månedsinntekter som varierte 

fra 4.000 til 15.000 rupis (400 – 1.500 

kroner). Dette er selvsagt ikke mye 

i norsk målestokk. Men for kristne 

familier i Peshawar betyr slike summer 

en betydelig forbedring av levestandard 

og nok inntekt til å møte 

de mest basale behov som mat, klær, 

husleie og skolegang for barna. 

Tilbakebetaling 

I regelen skjer tilbakebetaling av lånene 

regelmessig og i samsvar med 

Obaid Bhatti har med lån fra 

MK investert i foto- og videokamera. 

Åpnet en butikk på markedet, 

men ble truet av lokale talibaner. 

Sikkerhetsrisikoen tvang 

ham til å stenge butikken, men 

han driver nå forretningen fra sitt 

eget hjem. Har en mor, kone og 

tre døtre å forsørge. 

de avtaler som er inngått. Noen få 

har dog møtt problemer som har 

gjort dem ute av stand til å innfri 

avtalene. Politikken fra kirkens side 

har da vært å ikke vende ryggen til 

noen, men gjennom samtaler og oppfølging 

prøve å hjelpe den enkelte til 

å gjøre sin forretningsidé til en bærekraftig 

virksomhet. 

I begynnelsen ble alle lån gitt fra sentralkirkelig 

hold gjennom avdelingen 

for ”utvikling & nødhjelp”. I praksis 

har det vist seg nyttig å desentralisere 

en del av mikrokreditten til lokale 

menigheter. Gjennom dette styrkes 

menighetenes administrasjon og posisjon. 

Nærheten mellom lånegiver 

og lånemottager gjør også ansvarligheten 

større, samt at oppfølgingen av 

den enkelte blir lettere. 

Etter møtet med både de som fra kirkens 

side administrerer og de som på 

lokalplan har startet forretning gjennom 

mikrokredittprosjektet, er vår 

konklusjon at dette fungerer godt. 

Takknemligheten er stor for at NMS 

på denne måten er med på å gi en 

marginalisert befolkning en mulighet 

til bedre liv. 

Vil du være med på å støtte 

prosjektet, kan gaver gis til 

prosjekt 624 424 

(Mikrokreditt, Pakistan).

Nye Gjenbruksbutikkar 

knarvik: Region Bjørgvin har 

fått sin femte NMS Gjenbruks-butikk. 

Torsdag 19. mars var det staseleg 

opning i Knarvik, Lindås kommune. 

Leiar av regionstyret, Øyvind 

Øy, helsa og ønskte til lukke. Det 

gjorde óg leiar av landsstyret, Kari 

Skår Sørheim. Ho gledde seg over å 

få vere med på ei slik opning ikkje 

langt frå sin eigen kommune. Så fekk 

ordførar Aslaug Aarhus Byrknes æra 

av å klyppa den raude snora, før butikkleiar 

Olaug Furnes kunne 

invitere alle frammøtte inn til 

kaffi, kake og handel. 

Det har blitt ein lys og delikat 

butikk. Dugnadsfolk har fjerna 

nokre veggar, slik at dagslyset 

kjem til over alt. Mykje 

fine varer var komne inn, og 

flinke medarbeidarar har sortert, 

pussa og vaska, og stilt 

dei freistande ut i vindauge 

og reolar. Og mange små og 

store skattar fekk nye eigarar! 

Lokalet er ikkje særleg stort, så det 

vart ganske tett av nysgjerrige og 

kjøpelystne. Det var bare glade og 

nøgde andlet å sjå..., nei, nokre var 

stressa og urolege! Dei ferske ekspeditørane 

kjende stresset ved kassaapparatet 

og kortterminalen. Ein retteleg 

eld-dåp vert det for den som aldri 

har gjort noko slikt før! Kaffi-kroken 

fungerte greit! Stadig sette nye seg 

ned og fekk smake på den store marsipankaka 

som var gjeven frå ei bedrift 

på staden. 

Endeleg er dei i gang i Knarvik, etter 

fleire års jakt på høveleg lokale. Vi ønskjer 

dei velkomne som nummer 33 i 

kjeden! Vi trur engasjementet vil gje 

glede og trivsel til medarbeidarane, 

og at kundekretsen vil oppleve at butikken 

er ein god stad å kome inn i. 

Velkomne til dykk som har varer å 

gje, og til deg som vil leite og finne! 

Dette er ein annan måte å støtte Det 

Norske Misjonsselskap sitt arbeid på! 

tekst & foto: 

anne margrete seland 

t Ordførar Aslaug Aar- 

hus Byrknes (t.v.) saman 

med Kari Skår Sørheim. 

nærbø: – Jeg ønsker 

NMS Gjenbruk 

velkommen og er glad 

for at kommunens innbyggere 

kan få nok et 

sted å gå. Både med varer 

de har til overs, men 

óg et sted hvor de kan 

sitte ned med en kaffekopp 

og en god drøs, 

noe som er mangelvare i dag i et hektisk samfunn, sa ordfører i Hå, Terje 

Mjåtveit før han offisielt klippet snoren som har vært brukt ved flere tidligere 

butikkåpninger. Fra før av har Norsk Luthersk Misjonssamband, 

“Misjonssentralen GJENBRUK” en gjenbruksbutikk på Varhaug. 

De siste to ukene før butikkåpning var det hektisk aktivitet med snekring, 

maling, vasking og rydding. Det meste av det 410 kvm store lokalet 

var fullt av fint utstilte varer. 

Ingen fikk handle før daglig leder, Kari Ingfrid Hatteland, hadde ønsket 

alle kundene vekommen og fortalt om initiativet og historien bak butikken. 

Gjenbrukskonsulent Per Gunnar Gramstad takket medarbeiderne 

og ønsket lykke til. 

Deretter var det fritt fram å handle, og det ble fort kø foran kassen. Da 

dagen var over, hadde 277 kunder lagt igjen nær 35 000 kroner. 

tekst & foto: per gunnar gramstad 


”Enkel kvinne” 

frå landet 

– Eg er ei enkel kvinne 

frå landet som lett lar 

meg engasjere. Og så 

har eg fått muligheten 

til å bruke dette engasjementet 

på ulike 

måtar. 

tekst: 

marit rødland 

foto: 


8 


noreg: Slik svarar Kari Skår Sørheim 

Misjonstidende når vi spør henne 

kven ho er. I fjor sommar fekk ho 

endå ein måte å bruke engasjementet 

sitt på. Då vart ho valt til ny landsstyreleiar 

i Det Norske Misjonsselskap 

(NMS) på organisasjonen si generalforsamling 

i Bergen. 

Livets skole 

– Eg brukte 25 år som heimearbeidande 

og engasjert, seier ho vidare. 

Ho byrja først i lønna arbeid for ni 

år sidan. Og det er annleis å arbeide 

ute enn heime. 

– Eg har inga utdanning, og det lot eg 

meg påvirke av. Men etter kvart blei 

det slik at eg tenkte: Kva skal eg bruke 

livet mitt på utanom familien? 

Ho kunne ikkje la seg avgrense av at 

livet vart slik at ho ikkje hadde ei utdanning. 

Så Kari byrja å ta aktiv del 

i kommunepolitikken frå 1983. Det 

var ein god skole. Ho vart sidan valt 

inn i bispedømmerådet i Bjørgvin, og 

var leiar for rådet i åtte år. 

– Dette var også ein god skole for 

meg. Så eg har opparbeidd meg 

kompetanse gjennom det eg har vore 

med på. Og så trur eg at eg har eit 

visst skjønn, og det må ein bruke! Ein 

må kunne stole litt på eiga vurderingsevne, 

seier Kari og smiler. 

NMS-leiar 

Livet etter generalforsamlinga i 

Bergen har vore travelt. Ho 

har i alle år hatt tilknyting 

til NMS, og har drive ei 

barneforening for organisasjonen 

i 30 år. Så vart ho 

valt inn i hovudkomiteen 

for generalforsamlinga i 

Bergen, og vart leiar for 

denne. Dette arbeidet 

varte i to og eit halvt år. 

Det var kjekt å kome 

nærare NMS att. Ho 

har nemleg arbeidd 

i NMS for mange år 

sidan, då var ho barnesekretær 

i Bergen 

krins. Ho tykkjer 

ho har kome greitt 

inn i organisasjonen 

att. 

– Eg opplever 

ikkje at engasjemen

tet mitt har endra seg mykje, men 

nå føler eg sjølvsagt meir ansvar, seier 

Kari. Ho tykkjer ho er blitt rimeleg 

godt kjent med både NMS og dei 

tilsette på dei ni månadane som har 

gått sidan generalforsamlinga. Etter 

jul var ho også på ein fantastisk tur 

til Etiopia. 

– Denne turen betydde mykje for 

meg, eg fekk sjå misjonsarbeidet med 

bakgrunn i ny rolle. Det vart ein lærerik 

tur for meg, seier Kari. 

Kari Skår Sørheim er på tur til Stavanger 

fordi ho skal på landsstyremøte. 

– Dette er vårt tredje ordinære møte 

i landsstyret (LS). Vi har eit godt styre 

som arbeider godt i lag. Eg ser på 

meg sjølv som ein team-leiar, eg er ingen 

profilert solospelar. For meg er 

det viktig å få heile styret til å fungere 

saman som eit godt arbeidslag. Eg 

kjenner sjølvsagt på eit hovudansvar 

som leiar av styret. Eg trivst når styret 

fungerar, og det er viktig å dra nytte 

av styret sin kompetanse, sier Kari. 

Lag-byggar 

På spørsmål om kva som er viktig 

for henne som NMS-leiar seier Kari 

at ho tykkjer det er viktig å arbeide 

i respekt for dei spelereglane som er 

i NMS, og for dei tilsette sine roller. 

Samstundes vil ho vere ein leiar som 

oppleves som ei støtte for dei som leier 

organisasjonen. 

– Og så er det er viktig for meg å vere 

oppdatert, slik at eg kan ha den rette 

forståinga av saker og problemstillingar, 

seier ho. 

Ho tykkjer det er spanande å sjå på 

mulighetene NMS har framover. 

– Vi må klare å formidle eit engasjement 

som treff folk, og her har vi ei 

utfordring i ei ny tid. Kva skal til for 

å tenne det engasjementet? Vi lever i 

ei tid som er så full av informasjon, 

inntrykk og tilbod, at alt går raskt inn 

– og like raskt ut att. Informasjonsmengda 

er massiv. Kor skal vi treffe 

det punktet i folk som gjer at dei vil 

ønske å støtte vårt misjonsarbeid? 

– Eg trur vi må jobbe todelt: Vi må 

fortsette med tradisjonelt misjonsarbeid 

her heime. Det er ikkje avleggs 

med foreningar, basarar, messer osb. 

Men vi må vidare ut, også. Eg vonar 

vi gjennom samarbeid med kyrkjelydane 

skal skape ei endå større forstå- 

ing for kyrkjelydane sitt misjonskall. 

Vi må også få fleire faste gjevarar, og 

her kan vi utfordre travle kvardagsmenneske 

som ikkje kan prioritere 

den tradisjonelle aktiviteten. Vi må 

klare å formidle den kristne trua og 

det kristne håpet på ein måte som 

tenner enkeltmennesket. Då må også 

misjonsforkynninga utfordrast, og 

frimodet til å forkynne om Jesus, som 

er vegen, sanninga og livet. Før sa dei 

at misjonen var dei brennande 

hjarta si sak. Vi må klare å 

skape slike brennande hjarte 

gjennom forkynning og misjonsformidling. 

Trur på dei unge 

Kari har veldig tru på dei 

unge, ingen har eit meir 

brennande engasjement enn dei. Det 

vi får som unge, dreg vi ofte med oss 

vidare i livet. 

– Eg har veldig tru på at dei unge er 

viktige. Eg trur på ungdommane sitt 

idealistiske engasjement. Viss vi når 

inn til dei, engasjerer dei, har vi fått 

verva nye misjonsfolk. Det å la ungdommen 

få tillit og ansvar, at dei 

kjenner dei blir inkludert, det vil misjonen 

tene på. Deira friske tankar, 

deira idealisme er det viktig for oss 

å lytte til og skape rom for. Difor må 

vi våge å sleppe dei til. Viss vi tenker 

på Jesus og disiplane hans, så var dei 

unge då dei starta. Misjonærar som 

har våga å gå nye vegar, er ofte unge, 

seier Kari. 

Ein ungdom Kari kjenner har sagt at 

han ser på dei fleste unge i dag som 

late og shoppande. Viss det er sant, 

er det endå viktigare å engasjere til 

forplikting, og det er det mogleg å 

gjere også i dag! 

Når det gjeld mulighetene i landa 

der NMS er engasjert, så er dei nesten 

grenselause. 

– Det har eg sett når eg er ute og reiser, 

også. Kyrkjene og misjonane vi 

samarbeider med vil vidare. Sjølvsagt 

kan det vere stoppande og grensesettande 

med manglande ressursar. 

Den teologiske kompetansen som 

trengs for den store kyrkjeveksten 

ein opplever i Etiopia, til dømes, den 

er ei utfordring. Men sjølv om mulighetene 

ikkje alle stadar oppleves 

som like store, kan ein nytte andre 

reiskapar enn det vi vanlegvis nyttar. 

I Midtausten nyttar vi til dømes tvsendingar 

laga av SAT-7. Så eigentleg 

er mulighetene større enn kva vi tenkjer 

og har høve til å utnytte fullt ut. 

Krevjande 

Når vi har NMS-leiaren hos oss, kjem 

ho ikkje utanom spørsmålet om det 

store underskotet organisasjonen 

hadde i 2008. 

– Budsjettunderskotet er stort og 

krevjande, og det vart større 

enn vi venta. Det låg ikkje an 

til eit slikt stort underskot i 

haust, men det er fleire faktorar 

som vi ikkje har hatt 

styring over som er blant 

årsakene til underskotet. Finanskrisa 

spelar sjølvsagt 

inn, og utgiftene til kjøp av utanlandsk 

valuta har dermed blitt større 

enn budsjettert, seier Kari. Ho tykkjer 

det er viktig å understreke at gåveinntektene 

er gode, sjølv om dei er 

1,5 millionar kroner under budsjettet. 

Men det er ein utfordrande og alvorleg 

situasjon NMS er inne i, og nå må 

LS diskutere skikkeleg kva grep ein 

skal ta her. Dei uforutsette utfordringane 

er reelle, og kostnadsveksten 

spelar inn. Dette må ein ta tak i. 

– Det er absolutt mitt inntrykk at 

dei tilsette og frivillige legg ned ein 

enorm innsats for at vi skal klare å 

nå måla våre. Likevel har situasjonen 

blitt slik den er. Dette må vi gjere 

noko med, seier Kari. 

Kva retning? 

– Kva retning ønsker du å føre NMS i, 

Kari? 

– Eg vil vere med å leie NMS vidare 

i forhold til den strategien generalforsamlingen 

har lagt. Eg ønskjer 

at NMS skal vere ei tydeleg misjonsrøyst 

i Noreg som utfordrar til tru og 

teneste, og vi skal framleis vere ein 

aktør for misjonengasjement i kyrkja 

vår. Økonomien utfordrar oss til 

å tenke nytt organisatorisk, men målet 

skal vera ei veksande kyrkje over 

heile verda, der stadig nye menneske 

får del i den kristne trua. 

– Eg trur at det kristne håpet trengs i 

verda. Vi har ein heilt unik bodskap 

som evangeliet gjev oss, og eg ønsker 

at evangeliet sine frigjerande krefter 

må føre oss vidare, seier Kari Skår 

Sørheim til slutt. 


5 

gode naboer? 

Problemstilling: Hva kan true og hva kan styrke et godt naboskap mellom muslimer 

og kristne som lever side om side i samfunnet, som enkeltpersoner, familier, sosiale og etniske 

grupper, i Norge og internasjonalt? Dette spørsmålet vil Gerd Marie Ådna og Nora Sunniva Eggen 

samtale om utover våren. Redaksjonen tar gjerne imot innlegg fra lesere av bladet. 

Artikkelserien er støttet av Norads informasjonsstøtteordning for Nord-Sør spørsmål. 

RESPEKT 

De siste månedene har Gerd Marie 

og jeg hver for oss og sammen reflektert 

omkring ulike sider av godt naboskap 

mellom muslimer og kristne. 

Vår samtale har både handlet om å 

skape relasjoner, og den har vært en 

øvelse i det å skape en relasjon. Vi har 

lett etter fellesstrekk, vi har sondert 

ulikheter. Selv om de teologiske ulikhetene 

har stått klart, og vi har hatt 

ulike innfallsvinkler til de ulike temaene 

som har kommet opp, har de 

verdimessige og moralske likhetene 

vært fremtredende i samtalen. Kanskje 

er det fordi vi har valgt å fokusere 

på disse likhetene fremfor å tematisere 

forskjellene. 

Et nøkkelbegrep som går igjen i Gerd 

Maries innlegg er respekt. Ved å respektere 

hverandre som mennesker, 

respektere hverandres trostilknytning 

og respektere hverandres tradisjon 

kan kristne og muslimer holde en 

samtale, og inngå et godt naboskap. 

Respekt på dette planet handler om å 

se hvor grensene går mellom mennesker, 

slik at når man først er seg bevisst 

disse grensene, kan man også åpne 

dem opp. Når man først er seg bevisst 

egne holdninger, verdier, tro, kan man 

også med åpen nysgjerrighet møte 

andre med deres holdninger, verdier 

og tro. Når man først anerkjenner den 

andres rett til egne valg, kan man ta 

stilling til innholdet i det de velger. 

For respekt handler ikke om å gi opp 

sitt eget eller overta andres, det handler 

ikke om å ikke ta stilling, men om 

gi hverandre rom som hele mennes- 

10 


nora sunniva eggen: 42 år, gift, 

en datter, bor på Risløkka i Oslo, 

bibliotekar, arabiskfilolog og doktorgradsstipendiat 

ved Universitetet 

i Oslo (2008-2011). 

ker, og kanskje å få en utvidet mulighet 

til å bevisstgjøre seg egne holdninger 

gjennom møtet med andres. 

Oppriktige forsøk på kommunikasjon 

med annerledes troende kan 

være krevende, og det er ofte en viljeshandling, 

basert på et ønske om å 

få til løsninger på felles utfordringer. 

Noen ganger er den største utfordringen 

imidlertid å overkomme sin motvilje 

mot å finne løsninger og sin mistro 

til den andre. I sitt siste innlegg 

tar Gerd Marie opp begrepet nøytralitet, 

som de siste ukene har vært aktuelt 

i mediedebatten omkring hijab 

i politiet. Gerd Marie peker på at ingen 

mennesker er absolutt nøytrale. 

Kanskje vi ikke alltid behøver å ta 

stilling til alt som kommer i vår vei, 

men i utgangspunktet betrakter ethvert 

menneske livet fra et eller annet 

sted, til og med om man ikke er 

seg det bevisst. Heller ikke politiet 

som instans er nøytral. Politiet skal 

håndheve Norges lover, og dermed 

absolutt ta stilling. Lovene er i sin tur 

tuftet på visse verdier, men ikke på 

den enkelte politimanns verdier. Den 

enkelte politimann forventes å forvalte 

sitt mandat uavhengig av egne 

verdier, og det blir evnen og viljen 

til dette som blir spørsmålet. Siden 

spørsmålet nå knyttes til religiøst betingede 

plagg, får vi gå ut fra at politifolk 

uten synlig tilhørighet har denne 

tilliten, uansett hvilken religiøs eller 

livssynsmessig forankring de har. 

Dermed står vi tilbake med spørsmålet 

om publikums tillit til profesjonaliteten 

og lojaliteten til den som målbærer 

sin tro. Og gjennom deler av 

offentlig debatt ser vi hvordan en atmosfære 

av mistro etableres; en mistro 

som gjerne møtes med mistro. På 

tross av de mange positive erfaringer 

vi som enkeltmennesker sitter med i 

møter med mennesker av egen eller 

annen tro, kan mistroens retorikk så 

lett få en selvforsterkende kraft. 

Nettopp denne mistroen er det som 

må problematiseres, for all kommunikasjon 

og alt godt naboskap krever 

en gjensidig grunnleggende tillit. 

Bare i en atmosfære av gjensidig tillit 

kan den nødvendige balansen mellom 

mennesker opprettes, slik at vi 

kan berike hverandre, og slik at kritiske 

spørsmål stilles og vi kan nærme 

oss felles utfordringer. 

nora s. eggen

TiLLiT 

en muslim og en kristen i samtale, del 5: 

I løpet av et par mars-dager i 2009 ble 

Neues Museum i Berlin foreløpig åpnet. 

Et museum som opprinnelig ble 

bygd på 1850-tallet og som under andre 

verdenskrig ble bombet og svært 

ødelagt. Det har stått som en ruin 

i mer enn 60 år før det i løpet av de 

tre siste årene har blitt restaurert og 

satt i stand til å huse 2-4000 år gamle 

utgravningsfunn fra oldtidens Egypt 

og antikkens hellenistiske og romerske 

riker. I oktober åpnes museet for 

godt. Det spesielle med denne restaureringen 

er at nesten alle skader 

i tak og vegger er synlige. De er ikke 

malt over for å gi en ny fullkommen 

”look”. Skuddhull og fuktskader, 

brutte søyler og avskallet murpuss 

framstår i sin egen historiske kraft og 

skjønnhet. Majoriteten av de 30 000 

gjestene applauderte resultatet. Levd 

liv setter spor. Og det ga et budskap 

som berørte de fleste av oss. 

Slik er også livet mellom muslimer 

og kristne. Vi har til dels en felles historie 

i verden. Vi har positive og negative 

erindringer. Men sammen kan 

vi diskutere hva disse ulikhetene betyr 

for oss i dag. Gode naboer skyr 

ikke samtalen. Men sjelden snakker 

man om de vanskelige tingene først. 

Det ideelle er å skape et trivsels- og 

trygghetsgrunnlag som gjør det mulig 

å føre en ærlig og sannhetssøkende 

samtale i en atmosfære av gjensidig 

tillit. Først da kan man spørre om 

hvordan og hvorfor sårene og arrene 

er der. Da kan man dele levde liv. 

gerd marie Ådna: 53 år, gift, bor i 

Stavanger, førsteamanuensis i religionsvitenskap 

på Misjonshøgskolen. 

Hun har sin doktorgrad 

fra Universitetet i Bergen. 

Nora og jeg har ført en samtale preget 

av vennlighet og respekt, men ingen 

oss er ansvarlige for hva kristne 

og muslimer har gjort av skremmende 

overtredelser gjennom tidene. Ei 

heller for hva Osama bin Laden tenker 

på når han påskynder morderiske 

handlinger mot sivile. Eller for hva Joseph 

Kony i Herrens Motstandshær i 

Uganda gjør under påberopelse av de 

10 bud og i Guds navn når han fanger 

barn for å trene dem til å drepe andre 

mennesker. Heldigvis finnes det FNorganer 

og andre institusjoner, kirker 

og moskeer som fører samtale med 

slike Osama’er og Joseph’er. Fredsforbedere 

finner vi også i begge religionssamfunn. 

p Ilustrasjonsfoto: Sultan Hassan 

moskeen i Kairo. Foto: nms-info 

Fra noen lesere av Misjonstidende har 

jeg fått positive tilbakemeldinger på 

våre ialt åtte innlegg om ”Gode naboer”. 

Kanskje er andre forundret over 

at vi ikke har kommet inn på vanskelige 

temaer som konvertering og misjonering. 

Det er kjent at Mellomkirkelig 

Råd i Den norske kirke og Islamsk Råd 

i Norge har arbeidet med religionsfrihetsspørsmålet 

de siste årene. Det er 

enighet her om at det må være frihet for 

både kristne og muslimer til å gå over 

til en annen religion. For mer informasjon, 

se http://www.kirken.no/index. 

cfm?event=doLink&famId=17546. Når 

det gjelder misjon, er begge religionssamfunn 

– og Det Norske Misjonsselskap 

– med i en større samtale der flere 

andre religioner også deltar. Her er den 

endelige teksten ikke ferdigskrevet. 

Dialog føres av og mellom ufullkomne 

mennesker. Hvis vi krever idealmennesker 

og idealsituasjoner, vil 

dialog aldri finne sted. Men fordi vi 

ser behovet for at mennesker som bor 

sammen som naboer, snakker med 

hverandre, og fordi vi tror at alle er 

skapt av den samme Gud med ansvar 

for å ta seg av hverandre og forvalte 

Guds verden i fellesskap, fortsetter vi 

samtalen. Om ikke i Misjonstidende, 

så i alle fall ved kjøkkenbordet og på 

universiteter og skoler, arbeidsplasser 

og andre møteplasser. Takk for 

et stykke levd liv så langt! Og lykke 

til med deres liv og deres gode og 

kampfulle naboskap! 

gerd marie ådna 


12 

Skal kvinner fortsette 

å tro at det er best 

å være i skyggen 

av en mann? 

les mer på 

www.nms.no 


Det er bedre 

å være i skyggen 

av en mann 

enn i skyggen 

av et tre. 

ORDtAk fRA MiDtøStEN 

tV-kanalen 

sAt-7 gir stemme 

til kvinner 

i midtøsten! 

gi din gave 

til konto 8220 02 85030 

merk med 824 883 

. Turnelista: 

Onsdag 10. juni kl 19: 

Langhus kirke, Ski 

. 

Torsdag 11. juni kl 19: 

Langesund kirke, Grenland 

. 

. 

. 

. 

. 

Fredag 12. juni kl 19: 

Lyngdal kirke 

Søndag 14. juni kl 11: 

Strand kyrkje, Tau 

Konsertdel i gudstjenesten 


Flekkefjord frikirke 

Tirsdag 16. juni kl 19: 

Glemmen kirke, Fredrikstad 

Onsdag 17. juni kl 19: 

Arna kyrkje, Bergen 

Torsdag 18. juni kl 19: 

Førde kyrkje 

Lørdag 20. juni kl 19: 

Oslo Konserthus, Oslo 

Billetter kr 200/100 (stud/barn) 

kjøpes hos Narvesen, Posten, 

Billettservice og Konserthuset 


Fjellhamar kirke, Lørenskog 

Tirsdag 23. juni kl 20: 

Stenbekk, Sarpsborg 

(St. Hansstevne) 

Med forbehold om endringer. 

Billetter til lolale arr. kr 100 

Sjekk lokal presse, eller også 

www.nms.no / www.frikirken.no

Kor i all verda? 

Kva er det som er så spesielt med konserten i Oslo Konserthus den 20. juni at 1400 

menneske vil samlast om afrikansk musikk? 

tekst: marit rødland 

foto: stina m. aa. neergård 

mali/norge: Vi spør Magne 

Mjærum, regionleiar i Oslo/Borg og 

primus motor for konserten. 

– Korfor skal eg reise til Oslo den 20. 

juni? 

– Fordi du då får ei heilt spesiell konsertoppleving 

med fantastiske musikarar 

som har ein unik kompetanse 

på afrikansk musikk. Og fordi du 

får møte misjonsarbeidet på ein heilt 

annan måte. Dessutan er det spesielt 

å samlast så mange samstundes. 

Misjonsarbeidet 

– Eg er overtydd om at det vert ei 

flott konsertoppleving. Det er fantastiske 

musikarar som er med på denne 

konserten, og at så mange norske 

kor frå heile landet er med på framføringa 

vert også spesielt. Eg trur at dei 

som kjem hit og høyrer på konserten 

vil bli begeistra, seier Mjærum. Han 

fortel at forutan Daniel Dama, sørsør-misjonær 

og komponist, kjem det 

to andre songarar frå Mali. I tillegg 

kjem songarane Kristin Asbjørnsen 

og Torstein Sødal og musikaren Tord 

Gustavsen. 

Mjærum gler seg også til å møte misjonsarbeidet 

på ein annan måte enn 

vi vanlegvis gjer. 

– Vi skal blant anna få innblikk i to 

av prosjekta våre i Mali, og det er to 

veldig spanande prosjekt. Det eine 

går på arbeidet vårt mot omskjæring. 

Dessutan får vi møte såkalla sør-sørmisjonærar. 

(Det er misjonærar som 

sjølve er frå Afrika.) 

Sterke møte 

Magne Mjærum var med i ei gruppe 

som var i Mali for å førebu konserten 

i juni. Han var også i Mali for ti år 

p Bak f.v.: Terje Baugerød, Magne Mjærum, Dama Daniel, Mattis Kleppen. 

Foran: Dorcas Gouda, Anne Flugstad, Esther Hodi og Harald Skullerud. 

sidan, og tykkjer det er veldig kjekt å 

sjå utviklinga i misjonsarbeidet i landet. 

Der det for ti år sidan berre var 

ein og annan enkeltkristen, samlar 

ein nå over 100 kristne fulaniar. 

– Eg møtte Mossai Isai for ti år sidan, 

og då var han åleine som døypt kristen 

i området. Men det var nesten 

endå sterkare denne gongen. Nå var 

heile familien hans døypt, og dei har 

busett seg ein stad der det mest ikkje 

er andre kristne, fortel Mjærum. 

– Det var også veldig sterkt å møte dei 

som er med i prosjektet mot omskjæring. 

At vi er med og bidreg til noko 

som gjev folk menneskeverd, det gjev 

meg frysningar på ryggen! 

Ein annan svært gledeleg ting er at 

barne- og ungdomsarbeidet nå er blitt 

ein integrert del av arbeidet. Det gjenspeglar 

det kristne menneskesynet. 

Folkemusikk 

Det er altså fulani-musikaren Daniel 

Dama som kjem til Noreg med ei stor 

gruppe songarar frå Mali. Organist 

og komponist Terje Baugerød står 

for den musikalske leiinga av alle 

dei norske songarane og musikarane 

som skal blande seg med dei maliske. 

Baugerød var også mannen bak 

”Fulani-messa” for nokre år sidan. 

Han meiner at det eigenleg ikkje er 

så stor forskjell på norsk folkemusikk 

og fulanifolkemusikk. 

Daniel Dama er født i Benin, han 

er pastor og folkemusikar. Han har 

samla mykje av fulanimusikken, og 

er sjølv komponist. 

I januar drog Terje Baugerød, Magne 

Mjærum og tre norske musikarar til 

Mali for å spele inn ein instruksjonscd 

saman med maliske musikarar og 

songarar. Daniel Dama har skrive songane 

og melodiane, og Rigmor Frøyen 

har omsett tekstene til norsk. 


14 

www.mobileaxept.com 

– gi enkelt og sikkert! 

Innsamlingskonsulent Håkon Høyland er i fyr og flamme. Nå går det endelig 

an å gi via mobil uten at en stor prosent forsvinner til mobiloperatørene. 

tekst & foto: eivind hauglid 


“det du kan betale med kort, 

kan du betale med mobileAxept” 

Høyland understreker at systemet er godt utprøvd og at sikkerheten 

er god. – Den første gangen du bruker systemet, må du 

registrere deg. Da blir ditt bankkort eller kredittkort koblet mot 

mobilnummeret, uavhengig av hvilken mobiloperatør du bruker. 

Sikkerheten er like god som når du handler ved hjelp av bankkortet, 

sierHøyland. 

Mange muligheter 

– Hvorfor er dette noe for NMS? – Det kan f.eks. brukes til ulike aksjoner, 

der folk oppfordres til å gi penger der og da. Bankterminal 

har vært brukt en stund, men den kan bare betjene én av gangen 

og er dyr i innkjøp. Senere regner vi med at det vil bli mulig 

å betale leirkontingenter osv. på dette systemet. Mulighetene er 

mange, men først og fremst tar vi dette i bruk fordi det er en enkel 

måte å gi penger på. Systemet åpner også for få skattefradrag 

for gaven som blir gitt. 

Et nytt alternativ 

– Ønsker NMS at alle gaver nå skal komme via 

mobiletelefon? – Nei, det gjør vi ikke. Dette er 

først og fremst en metode for å gi enkeltgaver. 

Alle som ønsker å gi fast til NMS oppfordres 

til å opprette en AvtaleGiro-avtale med banken 

om månedlige trekk. Det er den absolutt 

beste og billigste måten å gi til NMS på, både 

for giveren og for NMS. 

Hvordan bli registrert? 

Som ny bruker ringer du 

Det Norske Misjonsselskaps 

gavetelefon nummer 800 20 340 

Velg stemmeveiledning eller wap-link (SMS) 

Oppgi kortnummer (alle Visa og Mastercard kan belastes) 

Oppgi personnummer hvis du vil ha skattefradrag 

Hvordan gi med mobiltelefon? 

Når du er registrert, ring Det Norske Misjonsselskaps 

gavetelefon nummer 800 20 340 

Velg stemmeveiledning eller wap-link (SMS) 

Tast inn beløpet som skal betales 

Bekreft inntastet beløp

NMS et MiljøfyrtårN 

tekst & foto: åsmund johansen 

norge: Miljøfyrtårn er en nasjonal 

sertifiseringsordning rettet mot 

privat og offentlig sektor, særlig med 

vekt på små og mellomstore bedrifter. 

Miljøtiltakene er konkrete og 

målbare, og skal være lønnsomme 

for den enkelte virksomhet. Med andre 

ord nyttig for både bedriften og 

miljøet. 

– Nå var det slik at hovedkontoret 

allerede oppfylte de fleste kriteriene 

for å kunne sertifiseres som miljøfyrtårn, 

og derfor var det ikke så vanskelig 

å få det til, og ikke så mye å spare, 

sier Tor Helge Køhn, driftssjef 

i NMS. Han har sammen med 

Klaus-Christian Küspert vært 

ansvarlig for sertifiseringsarbeidet. 

Likevel er det viktig 

at NMS som organisasjon 

gjør 

dette. Et viktig 

signal å 

gi til givere, 

samfunnet 

rundt oss 

og til de an- 

satte. 

– Vi har lenge 

sortert ut papir 

og plastikk. Nå 

skal vi fokusere 

på å redusere 

mengden søppel. 

Det er f.eks. 

innført tosidig 

utskrift på alle 

printere. Vi har 

også god kon- 

Et fyrtårn skal lyse opp i mørket, vise vei og stake ut kurs for sjøens farende. 

Et miljøfyrtårn skal gjøre det samme for oss miljøsvin. Vise vei og stake ut 

kurs. Og det er mye mer enn å fjerne søppelspann på kontorene våre. Generalforsamlingen 

i Bergen var et ”Miljøfyrtårnarrangement”. Nå er også NMS’ 

hovedkontor i Stavanger og regionkontoret i Bodø miljøfyrtårnsertifisert. 

p Klaus-Christian 

Küspert (t.v.) og Tor 

Helge Køhn. 

troll på elektrisitet-forbruket, vi trykker 

alle publikasjoner på miljøpapir 

og CO2-nøytraliserer reisene våre. 

– Kanskje det likvel er på reiser at vi 

har mest å hente, skyter Klaus-Christian 

inn: – Det er nok mulig å kutte 

noe på reising i organisasjonen. Kanskje 

kan videomøter bli aktuelle, men 

vi vil nok også i stor grad være avhengig 

av å møtes for å utføre oppgavene 

vi er satt til. 

– Er det bare NMS i Stavanger som blir 

miljøfyrtårn? 

– Både hovedkontoret og regionkontoret 

i Bodø ble godkjent i begynnelsen 

av april. Vi 

jobber også med at Åpta misjonssenter 

skal være miljøfyrtårn i løpet av 

året. Etter det er det litt opp til de enkelte 

regionene når de vil få en sertifisering 

på plass. Det er ikke alle 

kommuner som kan sertifisere, men 

det er en liten utfordring i denne 

sammenhengen. Misjonsfeltene kan 

dessverre ikke offisielt sertifiseres 

som Miljøfyrtårn, men skal likevel 

følge de samme retningslinjene som 

her i Norge. 

Den store endringen ligger altså i en 

mer bevisst og helhetlig miljøtankegang, 

som forhåpentligvis smitter 

over til frivillige og ansatte i organisasjonen. 


utgangspunkt 

Det Norske Misjonsselskap 

(NMS) 

er en selvstendig organisasjon 

innenfor Den norske kirke 

og ser seg som et redskap 

for å realisere denne kirkes 

misjonsoppdrag. 

Visjon: 

En levende, handlende og 

misjonerende kirke i alle land. 

Arbeidsprogrammer: 

• Evangelisering og 

menighetsbygging 

• Diakoni og bistand 

• Lederutvikling og 

organisasjonsbygging 

Felt: 

Brasil, England, Estland, Etiopia, 

Frankrike, Japan, Kamerun, 

Kina/Hongkong, Kroatia, Laos, 

Madagaskar, Mali, Midtøsten, 

Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. 

Misjonærer/ettåringer: 

Ca. 100, inkludert misjonærer 

i norgestjeneste. 

Norge: 

NMS/NMS U består av nesten 

2 500 for eninger/grupper og 

arbeider i ni regioner. 

Misjonsavtaler: 

NMS har misjonsavtaler med 531 

menigheter i Den norske kirke. 

Gavebudsjett 2009: 

ca. 92,4 millioner kroner. 

Gaver til NMS: 

Bankgiro: 8220 02 85030 

NB! 28 % skattefradrag for gaver 

inntil kr 12 000 per år. 

Skattefrie gaver til MHS: 

Bankgiro: 

8220 02 85073 

16 


utgangspunkt 

kjetil aano 

generalsekretær i nms 

Finanskrise! 

Nei, eg skal ikkje skriva om den store globale finanskrisa denne gongen. Sjølv 

om ho nok er nærare enn mange tenker. Noen av oss er også kanskje direkte 

ramma. Fleire merker at framtida blir usikker. Men det er likevel endå tøffare andre 

stader. I land som Madagaskar og Etiopia, Thailand og Laos, Kina og Brasil 

rammar det fattigfolk hardt. Mange misser jobben. Andre merker at sjølv om det 

dei før hadde knapt strekte til for å møta daglege behov, er det langt verre nå! 

Nei, eg skal ikkje skriva om det, trass i at det er eit viktig tema, ikkje minst i 

Misjonstidende. For vi lever jo i nærkontakt med menneske i desse landa. 

Det eg derimot vil skriva om denne gongen er endå nærare: Det er vår eiga finanskrise. 

Kva givarmønster har vi, vi som støttar misjonsarbeid og jamvel arbeider 

i misjonen? Har vi orden på vår givarteneste? Er det slik orden at vi veit 

kva vi gir kvar månad, og samtidig gjer det på ein slik måte at vi ikkje treng 

tenka gjennom det, og kjenna på valgets kvaler: Skal eg gi den tohundrelappen, 

eller skal eg la det vera? Eg veit ikkje. Eg veit at eg kunne i alle fall bli betre i mi 

forvalting. Men eg veit også at å gi fast, å ha ein fast avtale om at det kvar månad 

forsvinn eit visst beløp, ein viss prosentdel av mi inntekt, frå min konto, løyser 

fleire sider vi mi private vesle finanskrise. Eg slepp freistinga ved å kunna velga 

givartenesta bort når det står litt ekstra på. Og kva tid gjer det ikkje det? 

– Har du ikkje prøvd det, så er tida inne nå: Bli fast givar! 

Men også i NMS har vi ei slags finanskrise. Vi har i eit par år brukt meir pengar 

enn inntektene skulle tilseia. I fjor fekk vi dessutan mindre pengar inn enn vi rekna 

med. Foreløpig ser den noe negative trenden ut til å vara ved også i år. Dette 

krev aktive grep. Vi er nøydde til å redusera NMS-utgiftene merkbart, og det må 

skje alt i løpet av året. Vi må gå gjennom budsjett for alle avdelingar og aktivitetar 

ein gong til, for å sjå korleis vi kan koma ned på eit forsvarleg nivå i alle ledd 

i organisasjonen. 

Den andre sida av dette er at vi – midt i denne krisa – vender oss til dykk alle, 

og ber om eit ekstra sterkt handslag. Det er ikkje vi som treng det. Det er det arbeidet 

organisasjonen utfører gjennom våre utsendingar, våre aktivitetar over 

alt der vi er, og gjennom våre samarbeidskyrkjer og –organisasjonar, vi vil skal 

førast vidare. 

Slik sett er dette ikkje bare ei finanskrise knyta til finans, men kanskje også til ei 

åndeleg krise. Her kan vi alle gå i oss sjølve og sjå korleis vi kan hjelpa til. 

Det du gjer, og det du gir, har verknad. 

Her snakkar eg først og fremst om den nære krisa, NMS sin vanskelege økonomiske 

situasjon. Men kanskje er det også her ein samanheng mellom det vi 

saman kan gjera, og det som påverkar menneska sine liv også i eit globalt perspektiv. 

Så kanskje er det den verdsvide finanskrisa eg har skrive om likevel.

nistepakken 

egil johannes reindal, 

misjonær i kamerun 

Talsmannens 

oppgave 

Jeg vet ikke hva du synes om oppgaven Talsmannen her har ifølge Jesus, men 

jeg tror ikke det er mange som misunner ham den delen av oppgaven som beskrives 

i Johannes kapittel 15, i versene 8-11: 

Og når han kommer, skal han gå i rette med verden og vise den hva synd er, hva rettferdighet 

er, og hva dom er: Synden er at de ikke tror på meg. Rettferdigheten er at jeg går 

til Far, og dere ser meg ikke lenger. Dommen er at denne verdens fyrste er dømt. 

Lukter det litt svovel? 

Kanskje har vi gjort noe av samme feilen med Talsmannen som med Jesus: Vi 

leser selektivt, vi reduserer ham, vi luker bort eller lukker øynene for de sidene 

vi ikke synes om og fokuserer på det vi synes mer om. Alle gjør vi det. Så blir 

Jesus fort mild og snill for oss, og Ånden blir de gode følelsers Ånd. Men Jesus 

er alltid større, Ånden er alltid større enn vi tenker. Åndens oppgave er også 

ganske ”offensiv”, ganske direkte, og teksten gir tre nøkkelord: Synd, rettferdighet 

og dom. 

Hva er synd? Først og fremst det at ”verden” ikke vil tro på Jesus. En av Åndens 

oppgaver er å vekke menneskenes samvittighet for denne skyld. Han skal 

ta tak i folk, gå i rette med dem. Det er dypt alvorlig å mistro Jesus! 

Han skal overbevise om rettferdighet, om at Jesus hadde rett, det viser oppstandelsen. 

Jødene og romerne tok ham for en bedrager, en løgner, men Jesu 

gjerning bekrefter at han kom med sannheten til dem og til oss. Han hadde 

rett! Faderen har bekreftet det! 

Dommen består i at det ikke er noen fremtid å hente hos denne verdens fyrste 

og i det han lover. Jesus har fravristet ham alt; retten til å anklage de Jesus-troende, 

håpet om å kunne forpurre Guds planer for sitt skaperverk, ja håpet om 

å kunne styrte Gud. I stedet er han styrtet ned, er dømt, og de som gjør felles 

sak med ham, lider samme dom som han. Verdens fyrste er allerede dømt! Så 

sikker er den saken i Jesu språkbruk. 

Kanskje ikke verdens mildeste budskap, det er kraftig medisin, men det er frelsende 

medisin. 

Så er spørsmålet til oss om vi vil være ”åndsbåret” i vårt budskap også i denne 

forstand, være hans medarbeidere gjennom at vi er bærere av dette budskap i 

hele dets fylde og si til verden: På Kristi vegne ber vi: La dere forsone med Gud! 

Eller skal vi overlate det til Ånden alene? 

Joh. 16,5-15 

Vi ber om: 

• at menneskene må la seg forsone med Gud 

• forberedelse til sommerens leirer, festivaler og stevner 


motorsykkelkræsj 

tekst: eivind hauglid 

foto: eivind hauglid og ivar johannessen 

Ansiktet til Bjørn Olaf Undheim slo så hardt inn i sykkelen 

under ei trafikkulukke på Madagaskar at styret 

vart rive av. Etter dette var det mykje som vart endra 

for jærbuen. 

noreg/madagaskar: Det 

byrja med ein draum om å køyre Route 

66 i Amerika. 

– Route 66 var den store draumen 

min. Eg prøvde å få med meg ein kamerat, 

men han ville heller på sykkeltur 

til Madagaskar. Han hadde nemleg 

vore der ein gong før. Han inviterte 

meg med på eit informasjonsmøte 

om turen, og eg syntest det høyrdest 

så spennande ut, at eg likegodt melde 

meg på, fortel Bjørn Olaf. 

Dette var ein tur i regi av Ravinala Reiser 

AS, og reiseleiar var tidlegare Madagaskar-misjonær 

Ivar Johannessen. 

Trekkvognsjåfør 

Bjørn Olaf hadde nok høyrt om misjon 

og Madagaskar, men det var elles 

lite han kjende til Det Norske Misjonsselskap 

og misjonsarbeid. Til 

18 


dagleg er han sjåfør og arbeidsleiar 

hos det store entreprenørfirmaet T. 

Stangeland på Jæren. Der har han arbeidd 

i nesten 30 år, og fyrste jobben 

var utgraving av tomta til Misjonshøgskolen 

tidleg på 1980-talet. 

Misjonstidende får vere med i førarhuset 

til den største bilen til T. Stangeland, 

den som m.a. vert brukt når dei 

største anleggsmaskinane skal flyttast. 

Akkurat nå held han og mange andre 

på med å flytte 500 000 kubikkmeter 

stein i Risavika i Sola kommune. 

Madagaskar 

– Det var voldsomt kjekt den stunda 

det varte, seier Bjørn Olaf om Madagaskarturen 

og smiler, så held han 

fram: – Vi skulle køyre i tretten dagar, 

men alt den tredje dagen gjekk 

det galt. Men det eg fekk sjå og opp- 

leve av Madagaskar, var flott, – heilt 

klart. Det er nok å nemne spedalskelandsbyen 

Mangarano, det besøket 

gjorde inntrykk. 

Turen starta i hovudstaden Antananarivo. 

I Antsirabe skulle gruppa 

vere nokre dagar, og der skulle dei 

overnatta på Den norske skolen. 

– Den tredje dagen på øya køyrde vi 

ein formiddagstur i byen. Då sat eg 

bakpå ein annan motorsykkel og fotograferte. 

Etter lunsj køyrde vi vidare 

i tre-fire timar, men det hugsar eg ingenting 

av. Det som skjedde den ettermiddagen 

og dei fyrste dagane etter 

ulukka, har eg fått fortalt av andre. 

Akkurat då køyrde vi på ein veg som 

knapt kan kallast veg, og det var der 

eg frontkolliderte med ein syklist. Det 

var ein del folk på vegen, og det kan 

vere grunnen til at vi ikkje såg kvarandre 

før det var for seint. Sjølv om 

eg hadde både hjelm og skinndress, 

var det eg som fekk størst skade. Det 

skuldast at hovudet mitt må ha truffe 

sykkelstyret. Det er einaste mogelege 

forklaringa. Sykkelstyret vart rive av, 

og det må ansiktet mitt ha forårsaka, 

fortel Bjørn Olaf. 

På sjukehus 

På det lokale sjukehuset tok dei rønt-

i bushen 

gen av hovudet, og legane meinte at 

han berre kunne halde fram på turen. 

Dette var reiseleiar Ivar og dei 

andre skeptiske til, og dei sende han 

difor vidare til eit større sjukehus i 

hovudstaden. 

– Det var der eg traff NMS-misjonærane 

Gunn og Arild Hansen. Dei har 

eg takka alt eg berre kan. Eg skjønar 

ikkje at det finst slike folk! Dei slapp 

alt dei hadde og utsette ei reise for å 

ta seg av meg. Ivar var med i ambulansen 

til sjukehuset i Antananarivo, 

men reiseforsikringsselskapet ønskte 

at han skulle halde fram med turen. 

Då var det fantastisk å få hjelp av andre 

som også kunne språket og kjende 

kulturen. 

Ulukka skjedde ein onsdag, og på 

måndag vart eg operert for ei indre 

bløding i hovudet. Kona mi fekk 

fyrst melding om at det hadde gått 

godt. Men så fekk ho kontrabeskjed 

om at eg var alvorleg skada og at ho 

burde reise til Madagaskar. På rekordtid 

fekk ho tatt vaksinar og kjøpt 

billett, og kom til Madagaskar dagen 

før operasjonen. 

Ambulansefly 

– Etter operasjonen meinte legen 

at nå var eg klar for retur til Noreg. 

Men dette godtok ikkje forsikringsselskapet. 

På røntgen-bileta som vart 

sende til Noreg såg dei at ikkje alt var 

som det skulle. Dei gav ordre om at 

eg skulle sendast til Sør-Afrika, og 

rekvirerte eit ambulansefly frå Nairobi 

som tok meg dit. Heldigvis fekk 

kona mi lov til å vere med på flyet, 

men bagasje fekk vi ikkje med oss. 

Då eg i Sør-Afrika fekk beskjed om at 

eg måtte gjennom ein ny operasjon, 

raste verda saman. Eg ville berre 

heim, og det var nokre tunge dagar. 

Det var tøffe dagar, også for kona mi. 

Men heldigvis sende Norsk Luftambulanse, 

som eg er medlem av, ut to 

personar til Sør-Afrika for å støtte og 

hjelpe oss. Det var heilt fantastisk. 

Ny operasjon 

Det viste seg at sjukehuset som Bjørn 

Olaf kom til i Sør-Afrika, var eit av dei 

beste sjukehusa han kunne ha kome 

til med slike skader. Kjeven var brekt 

på tre stader, og beinet under auga var 

knust slik at det høgre auga datt ned. 

– Eg såg to av alt, men på sjukehuset 

opna dei opp, la inn ei plate og skrudde 

beinrestane saman. I tillegg la dei 

inn eit plaststykke slik at auga kom 

på plass. Eg kan takke alle dei rundt 

meg for at det gjekk godt. Tre måna- 

tt Venstre side: Bjørn Olaf Undheim 

har arbeidd hos T. Stangeland 

i 30 år. Nå er han arbeidsleiar og 

sjåfør på ein av dei største bilane. 

p Øvst side 19: Gruppa skulle i 

løpet av 13 dagar køyre frå hovudstaden 

Antananarivo til Tulear på 

vestkysten. Her er Undheim på den 

fremste motorsykkelen. 

q Styret på sykkelen vart reve av 

i kollisjonen. 


dar etter ulukka var eg på jobb igjen. 

Heilt ufatteleg. Dersom dei som var 

saman med meg hadde godteke den 

fyrste beskjeden om at eg ikkje feila 

noko, så hadde det gått galt. 

Ny tur? 

– Kunne du tenkt deg ein ny tur? 

– Å ja, kjem det utan å nøle frå Bjørn 

Olaf, medan han svingar på rattet og 

ryggar den store bilen på plass slik at 

gravemaskinen kan få slept ned nokre 

tonn med stein. 

– Men nå ser eg verkeleg kor viktig 

det er at ein i slike land har kjentfolk 

som både kan språk og er lokalkjende. 

Somme synest nok at ein slik 

tur er dyr. Men hadde ulukka skjedd 

utan at eg hadde folk som kunne 

ordne opp, så hadde eg vore heilt 

fortapt. 

Så fortel Bjørn Olaf om korleis reiseleiar 

og misjonær Ivar tok kontakt med 

familien til syklisten som vart påkøyrt, 

og betalte både sjukehusopphald og 

ny sykkel, så vel som ein kompensasjon 

for det som hadde hendt. 

20 


– Ulukka hende dagen før nasjonaldagen 

på Madagaskar, og eg har forstått 

at mannen var rusa. Han hadde 

nok starta litt tidleg med feiringa. 

Før og etter 

Om ikkje livet heilt kan delast i eit 

før og eit etter ulukka, er det tydeleg 

at livet aldri vert heilt det same for 

Bjørn Olaf Undheim. 

– Kva har det gjort med deg? 

– For det fyrste, - eg trudde ikkje slike 

folk som Gunn og Arild fanst! Det 

er godt at det finst folk med andre 

verdiar enn ting og pengar som vi i 

Noreg er så opptekne av. Eg må innrømme 

at eg ser livet litt på ein annan 

måte enn eg gjorde før. Det er faktisk 

tt Motorsykkelentusiastane klar 

for avgang. 

t Bjørn Olaf Undheim før ulukka 

skjedde. 

noko som er viktigare enn pengar. 

– Korleis var det å kome attende på jobb? 

– Eg må nok kikke i marka av og til, 

for tårene står i augekroken. At folk 

kan bry seg på den måten er vanskeleg 

å tru. Då vi reiste frå Madagaskar, 

var kona mi og eg einige om å støtte 

arbeidet som Hansen sine er engasjerte 

i, sjølv om det er umogeleg å betale 

verdien av det dei gjorde for oss. Så då 

fekk eg også sjå kor flotte arbeidskollegaer 

og vener eg har. Då dei forsto 

at vi ikkje ville ha blomar, ga dei fleire 

kroner enn eg kunne drøymt om, 

også frå arbeidsgjevaren min. Men 

den velviljen og støtta som eg opplevde 

på Madagaskar, kan ikkje betalast i 

pengar, avsluttar ein takksam sjåfør. 

Fakta om Ravinala Reiser AS: 

Ravinala er et reiseselskap som er eid av NMS og Manova invest. 

Selskapet ble startet for å arrangere gruppereiser til Madagaskar, men arrangerer i dag turer 

over hele verden. Fortrinnsvis gruppereiser til land hvor NMS har eller har hatt arbeid, 

men har også Misjonsalliansen, Kirkens Nødhjelp, Den norske kirke og Stavanger Aftenblad 

på kundelisten, i tillegg til en rekke enkeltpersoner, 

menigheter og foreninger. 

I 2008 har ca 750 personer reist på tur med 

Ravinala Reiser AS. 

Ravinala har et mål om at alle reisende skal komme 

hjem fra ferie – litt forandret.


del 7: ARKIVMATERIALE FRA ”HJEMMEARBEIDET” 

”Ute” og ”hjemme” har en spesiell 

mening i misjonssammenheng. 

Forbønn, gaver og tiltak i hjemlandet 

er en forutsetning for den innsats 

som foregår i utlandet. Selv om 

Misjonsarkivet har en god del 

materiale fra hjemmearbeidet, 

er det grunn til 

å styrke dokumentasjonen 

av denne 

delen av misjonshistorien. 

Allerede i 1846 ble 

foreningene rundt om 

i landet fordelt på ”kretser”, 

som da ble kalt Christiania, 

Christiansand, Stavanger, Bergen og 

Trondhjem. For å kunne ordne og 

katalogisere arkivmateriale er det 

av betydning å beskrive organisasjonsstrukturen 

i de ulike tidsepokene. 

Brukere av vårt materiale kan 

da forstå hvem som har vært aktører 

når dokumenter, fotografier og rapporter 

har blitt til. En rekke endringer 

har skjedd over tid. Ett eksempel 

er ”Hjemmesekretariatet”, som nå i 

hovedsak er ivaretatt gjennom ”Regionseksjonen” 

i hovedadministrasjonen. 

Ulike kategorier arkivmateriale 

Mange aktører laget sine arkiver i 

embets medfør, med utgangspunkt i 

grunnregler, instrukser og konkrete 

oppdrag. I tillegg kommer det den 

enkelte kan ha samlet i egen inter- 

esse. Som arkivinstitusjon vil vi derfor 

skille mellom organisasjonsbasert 

materiale og private samlinger. 

Fra forkynner Sigurd Hagen, som i 

mange år var ansatt i Stavanger krets 

av NMS, har vi nylig fått en 

stor mengde lysbilder. 

Noen av disse 

er fra en besøks- 

reise til Kamerun. Vi vil opprette et 

privatarkiv i hans navn i vår database. 

Andre spor etter hans virke er å 

finne i kretsens arkiv. Vårt håp er at 

flere nåværende og tidligere ansatte 

i hjemmearbeidet ser verdien av 

det som kan dokumentere deres liv 

og virksomhet. Brev, dagboknotater, 

fotografier, smalfilm og video har 

verdi. Foreninger og deres medlemmer 

kan ha tilsvarende materiale. 

mhs 

Gammel og ny teknologi 

Fortsatt skjer mye arkivering i papirformat. 

Fra 2008 har hovedadministrasjonen 

i NMS gått over til elektronisk 

arkivdanning, og Misjonsarkivet 

gjør seg nå klar til å ta imot arkivverdige 

uttrekk fra det systemet. 

Arkivmaterialet fra hjemmearbeidet 

skifter dermed form og fasong. En av 

Bildet øverst: NMS arbeidere, Asylgt. Stavanger. ca. 1965. Bakfra: Kjellaug Dale, 

Elisabeth Moi, Marie Østreim. Bildet over: Misjonsstudentenes buss bakker ombord på 

fergen, sansynligvis et sted i Møre og Romsdal. 

virkningene er at vi også digitaliserer 

gamle papirdokumenter, og vi 

kan gjøre trykt tekst søkbar. Håndskrift 

må vi lese som før, men avskrift 

med datamaskin øker bruksmulighetene. 

Bjørg Bergøy Johansen, konsulent 

Gustav Steensland, arkivleder 


Misjonshøgskolen 

Misjonsarkivet - Misjonshøgskolen www.mhs.no/arkiv 


22 

Trenger du noen å snakke med ? 

Velkommen til å ta kontakt med 

Bethaniastiftelsen i Stavanger. Tlf. 941 43 424 

Egenandeler på samtaler. 

Topland Begravelsesbyrå 

Grimstad • Lillesand • Birkenes • Tlf: 37 04 06 76 

Selge bolig? 

Tlf. 51 90 57 00 

Solbekk Møbler AS 

www.fagmobler/solbekk 

Hommersåk Tlf. 90010717 

www.bkhelle.no 


Gilje, 4335 Dirdal 

FINNØY - ein god stad å leva! 

LADSTEIN BYGG 

www.ladstein.no 

Stavanger 51 59 97 40 

Bryne 51 77 15 80 

Kjell Pahr Iversen Atelier 

Hillevågsv. 24. 4010 Stavanger 

Tlf. 932 29 829 

www.ragnar-svensen.no 

Hustvedt & Co AS Østervåg - Stavanger 

30.mai-1.juni: Pinseleir med Marta Iren Eriksrud. 

12.-14.juni: Mannsweekend med Kari Holmås. 

Telefon 51 71 08 40 www.finnoybuss.no 

Høk Kro og Motell 

Skjeberg Tlf. 69 16 80 00 

www.bocon.no 

BEST WESTERN 

HAVLY HOTELL 

STAVANGER 

Telefon 51 93 90 00 

www.havlyhotel.no

Ledige skoleplasser fra 

HØSTEN 2009 

Kunnskap og vekst 

i et trygt miljø 

w w w . s t a v a n g e r k r i s t n e g r u n n s k o l e . n o 

Velkommen til Ungdom i Oppdrags 

■ De leirene som ikke 

annonserer ungdomsarbeid 

vil selvsagt også tilby noe for 

ungdommene. 

■ Det kan bli endringer underveis 

i dette oppsettet. Følg med 

på www.familiefokus.no 

for oppdateringer og ytterligere 

informasjon utover våren. 

Påmeldingsfrist: 

17.mai 

For info og påmeld.: 

www.familiefokus.no 

Familiefokus tilbyr 

disse leirene 

sommeren 2009 

Dato 

3–7 

år 

8–12 

år 

Ung. 

arbeid 

Nordtun 29. mai–1. juni x x 

Skjærgårdsheimen I 13.–18. juli x x 

Skjærgårdsheimen II 20.–25. juli x x 

Lyngmo Ungd.senter 13.–18. juli x x 

Grimerud Gård 27. juli–1. aug x x x 

Grimstad Bibelskolen 20.–25. juli x x x 

Flämslett I 13.–18. juli x x 

Flämslett II 20.–25. juli x x 

Flämslett III 27. juli–1. aug x x 

misjonstidende 5 - 2009 23 

FOTO: ANNA BRYUKHANOVA

24 

SIGVALD BERGESEN D.Y. OG HUSTRU NANKI’S 

ALMENNYTTIGE STIFTELSE 

god bok 

Her er fleire tema til ettertanke, 

både når det gjeld kristenlivet 

og den tid vi lever i. 

Linda Austnes har ei god evne 

til å ta opp viktige og aktuelle 

spørsmål på ein enkel og direkte 

måte. 

Johannes Kleppa 

DagenMagazinet 


Dronningen 1. 0287 Oslo • Telefon: 23 13 15 90 • Telefax: 23 13 15 98 

Bøkene kan du 

kjøpe i din lokale 

bokhandel 

Linda Austnes 

Timen å leve i 

KvardagstanKar og diKt 

Linda Austnes ble i 2005 lands- 

kjent for underskriftsaksjonen 

Nok er nok mot avkristningen 

av Norge. Austnes er et samfunnsengasjert 

menneske som 

tør å tenke og mene på tvers av 

allmennoppfatningen, og har 

mot til å bringe tankene sine 

til torgs. Timen å leve i er en 

samling betraktninger og dikt 

som berører aktuelle hverdagstemaer 

– med engasjement og 

innlevelse! Boka er gjennom- 

illustrert med vakre fotografier. 

Innbundet. Pris kr 280,- 

www.lundeforlag.no

Produktene fra Herbal Line 

får du kjøpt i helsekosten: 

Naturlige pleieprodukter 

Kamille Krem 

Med Vitamin E og Aloe Vera 

Kamillekrem har en lindrende effekt 

på ømme og slitne muskler, 

revmatiske plager, atopisk eksem, 

kløe, sår og irritert hud. 

Kamilleolje er en eterisk olje som 

er meget god for huden, samtidig 

som den virker betennelsesdempende 

på sår hud. Kamilleolje 

er også bakteriedrepende. Dette 

gjør at sår gror lettere. I tillegg til 

dette virker den også avslappende, 

beroligende, smertelindrende, 

krampeløsende, rensende, hindrer 

soppdannelse og har antibiotiske 

egenskaper. Aloe Vera Olje virker 

lindrende og stimulerer nydannelse 

av hud. 

Tlf. 69 27 35 45 www.medipharma.no 

MALI 

Reiseleder: Rigmor Frøyen 8. - 19. januar 2010 

Mali er et spennende land i Vest-Afrika. 

Landet utgjør store deler av Sahara, men likevel 

er naturen variert og storslått. Vi skal seile i pinas 

på elven Niger og se mange av misjonens 

utviklingsprosjekter. Likevel er det møtene 

med kristne brødre og søstre som ofte blir 

høydepunktet på turene våre. Hvordan er det å 

leve som kristen i et muslimsk land? 

Reiseleder på denne turen er Rigmor Frøyen, 

mangeårig misjonær i Mali. 

info@ravinala.no 

telefon 51 51 61 47 

www.ravinala.no 

giVerkAtAlogen 2009 

Det Norske MisjoNsselskaps givertjeNeste 

giverkatalog 2009 

vennskap over grenser 1/2009 

Dere skal 

gi dem mat! brobygger 

i ord og handling 

giverkatalog 2007 1 

Her finner du en oversikt 

over det store og 

verdensvide arbeidet 

NMS er med på. Målet 

med katalogen er å 

skaffe flere givere til 

misjonsarbeidet. Den 

kan bestilles på telefon 

51 51 61 00 eller e-post: 

infosenter@nms.no. 

Den kan også lastes 

ned fra www.nms.no 

Dere skal gi dem mat! 

Støtt våre 

annonsører 

BEGRAVELSESBYRÅ AS 

TLF. 51 82 00 50 

Til tjeneste hele døgnet 

WWW.HVIDING.NO 


misjonærkontakten hverdagshilsener 

26 

såpe på lovsangshjemmet 

Når man bor i slummen, setter man kanskje pris på dagligdagse 

ting på en annen måte enn andre. Her en dag på ettermiddagsaktivitetene 

hadde vi forskjellige formingsaktiviteter som krever 

at vi vasker opp etter oss. Jeg fikk god hjelp til å vaske av 

ei flink og vaske-ivrig jente på rundt seks år. Før vi startet med 

å vaske, fikk jenta lov til å vaske hendene sine med såpe. Hun 

liker det. Jenta er til vanlig svært skitten, full av lus, går med 

skitne og slitte klær, men hun elsker å vaske seg når hun får muligheten 

til det. Noe av det beste jenta vet er å pynte seg og se 

fin ut. Jenta hjalp meg med å vaske opp helt til det ikke var mer 

igjen. Da vi var ferdige, takket jeg henne for hjelpa og sa hun 

hadde vært veldig flink. Da spurte hun meg om hun ikke kunne 

få lov til å vaske hendene sine med såpe en 

gang til. Jeg gav henne litt såpe i hendene, 

og jenta smilte fra øre til øre. Hun vasket 

hendene sine så såpen skummet, luktet på 

den gode lukten, og var veldig fornøyd. 

Jenta var fornøyd med belønningen hun 

fikk for å hjelpe meg; å få vaske hendene 

sine med såpe. 

mari eriksen, ettåring i bangkok, 

en gledens dag 

– I dag er en stor, gledens dag, proklamerte 

visepresident i Kinki-kirken, Terumitsu 

Hagenoshita. Høydepunktet på 

Kinki-kirkens årsmøte var da Manabu 

Kurisaki og Isao Eriguchi ble ordinert til 

prester. 

En fullsatt Kashihara kirke tok vel imot 

de nye prestene, som kom med følelsesladde 

hilsener etter ordinasjonen. I en 

tid der kirken sliter i mange motbakker, 

var det godt å kunne ta imot de to unge 

som nye prester. 

President i Kinki-kirken, Shigeo Sueoka, 

forrettet ved ordinasjonen og fikk gleden 

av å legge stolaen 

over skuldrene til de to nye prestene. 

– Dere er ikke alene om tjenesten. I dag har dere blitt del av et fellesskap der vi deler både gleder 

og sorger, oppturer og nedturer, sa han i sin hilsen til de to prestene. 

Årsmøtet for øvrig hadde ikke de store sakene, men bar preg av konsolidering og utrettelig 

arbeid. Et viktig element i årsmøtet var to-minutters presentasjon fra hver menighet i kirken. 

Det var både spennende, moro og interessant å høre hvor mye forskjellig som foregår rundt 

omkring i menighetene. 


odd bjarne ellefsen, japan

utdrag av brev og blogger fra NMS-misjonærer 

Månedens blogg 

I serien ”månedens blog” har vi kommet til Hongkong. ”Pingviner 

i utlandet” eller ”Penguins abroad” er bloggen til Marieke og Tom 

Kamau Rode-Kristoffersen i Hongkong. Marieke og Tom bor der 

sammen med jentene Natasha (9) og Sophia (7). Bloggen er på 

engelsk og norsk, og har masse spennende nytt om arbeidet i Kina. 

Marieke og Tom Kamau er tidligere portrettert i Misjontidende, 

hvor de fortalte om arbeidet i Kina med base i Hongkong. Gå inn 

på Penguins Abroad, og les om det spennende arbeidet de står i. 

Legg gjerne igjen en hilsen – det er alltid hyggelig! 

tilbake i mahajanga 

Seint tirsdag kveld var vi vel framme i Mahajanga 

etter ein lang tur frå Norge. Turen gjekk 

fint på alle måtar, og vi merkar ikkje noko til 

den politiske uroen som framleis ulmar under 

overflata i hovudstaden. 

Her i Shalom går arbeidet for fullt. Regntida er 

slutt, og vi gjer oss klar til å besøke arbeidet i 

landsbyane. No ventar vi berre på å få ferdigstilt 

ein reparasjon på motoren på båten. 

guro og per ørjan aaslid, 

madagaskar 

Misjonærblogger 

de sporty 

jentene våre 

Nylig hadde jentene sportsdag 

på skolen, og det var mest lek 

og moro. At det var populært 

var ingen stor overraskelse, 

det som var mer sjokkerende 

var hvor godt jentene gjorde 

det. 

Sophia vant en rekke konkurranser, 

selv når hun konkurrerte 

med eldre barn, og hun 

deltok til og med i den store 

”inter-school”-konkurransen 

mot andre skoler i distriktet. 

Foreldrene var sjokkerte. 

Nathasha har blitt litt av en 

rugbyspiller de månedene vi 

har vært her! Ja, nettopp rugby! 

Jeg visste ikke noe om dette, 

bare hørt noen snakke om 

det og hadde ingen idé om 

hvordan rugby ble spilt. 

Det var litt forvirrende og foruroligende, 

men jeg klarte å 

skjule det. Likevel – det var 

med glede og takknemlighet 

jeg fulgte sportsdagen. 

(Oversatt og forkortet) 

Tom Kamau Rode-Christoffersen 

http://www.penguinsabroad. 

blogspot.com/ 


und turen ansvarlig for rundturen: marit rødland 

Hei! 

Nå er det én ting 

som står i hodet 

mitt: Min eldste 

datters konfirmasjon. 

Om to uker skal det skje, og jeg 

er sikker på at det blir en fin dag. Men 

det er første gang for oss, og vi har fordelt 

”nervene” noe ulikt der hjemme. 

Faren mener at alt går bra, og at det 

tross alt ikke er så mye arbeid. Moren 

mener at man bør regne med at alt 

som kan gå galt kanskje (les: nokså sikkert) 

vil gå galt. Og da bør man ha en 

plan B. Slikt tar det tid å planlegge. Faren 

skal holde kurs for noen oljefolk i 

Egypt, og kommer hjem dagen før konfirmasjonen. 

Moren regner med at det 

nokså sikkert blir sandstorm over hele 

Egypt akkurat den lørdagen, og at alle 

fly selvfølgelig blir innstilt til stormen 

er over. Men slike stormer tar jo sin 

tid, og all sanden som har trengt inn i 

flymotorene under stormen må fjernes 

før flyet kan lette. Dette vil ta enda mer 

tid, og faren vil ikke komme til Norge 

før dagen etter konfirmasjonen… 

Faren regner med at den gamle dressen 

passer i år også. Moren vet med 

seg selv at yngste datter må ha ny kjole, 

beltet til konfirmanten må sys ut, 

alle må ha hele strømpebukser, faren 

MÅ ha nye sko, og selv må hun se om 

egne sko passer til den nye kjolen. Og 

slik fortsetter det. Hver kveld sovner 

jeg med konfirmasjonstanker i hodet. 

Hver morgen våkner jeg med nye konfirmasjonstanker 

i det samme, stakkars 

hodet. Jeg må ikke glemme… 

Så går det opp for meg at det er én 

ting jeg nesten helt har glemt midt i alt 

strevet: Det er at datteren vår har tatt 

et valg! Hun vil være kristen. Fantastisk! 

Det gir grunn til feiring. Det er det 

viktigste. Resten kommer nok i havn, 

det også. 

28 


Marit 

Hilsen fra Leira i Valdres 

Misjonsforeningen på Leira i Valdres ønsker å sende en hilsen til 

andre foreninger rundt omkring i landet. Vi er en flokk damer på 

8-10stk, som månedlig samles rundt omkring i medlemmenes hjem. 

Vi har hatt stor nytte av samtalehefte som NMS har gitt ut, og opplever 

at temaene i heftene er dagsaktuelle for oss i gruppa. På hvert 

møte tar vi for oss et kapittel fra heftet, og har gode samtaler rundt 

temaene. Vi avrunder alltid samtalen med bønn og sang. Ellers har 

ofte vertinnen funnet frem forslag til mange sanger, for vi liker svært 

godt å synge!! Selvfølgelig hører også det sosiale med kaffe og kaker 

til på samlingene. 

Vi opplever at misjonsmøtene gir oss åndelig påfyll, og pengene som 

samles inn går til forskjellige NMS-prosjekter. 

Det hender også at vi av og til har besøk fra Regionen. Dette er besøk 

vi setter stor pris på!! Vi har tro for at det fortsatt er viktig med misjon. 

ut- og 

hjemreiser 

på vegne av foreningen, brit nygård asheim 

Etiopia 

Lena og Yngve Petter Bakkeid kom til Norge etter avsluttet periode i slutten 

av januar. 

Mali 

Janne Evje og Stein Olav Hinderaker kom til Norge 2. april sammen med 

barna Sven Emil, Sindre Elias, Stein Oskar og Simen Ingar. De kom etter 

endt periode. 

ut- og hjemreise

MT-kruset 

mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. 

kjenner du noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: mt@nms.no eller ring redaksjonen på 51 51 61 54. 

Mari og Alf Ingebretsen er et ektepar 

på Flekkerøya. De står i mye frivillig 

arbeid for Det Norske Misjonsselskap 

(NMS), ikke minst for ”Havglimt”. 

”Havglimt” er NMS sitt leirsted 

ved Lillesand i Region Agder. 

Mari Ingebretsen har vært med i styret 

for ”Havglimt” i mange år. I tillegg 

til styrearbeidet har hun, på frivillig 

basis, ansvar for å vaske ned 

hele leirstedet før sesongen begynner. 

Dette rengjøringsarbeidet har 

hun også deltatt med i mange år. 

Disse vasketjenestene hadde ellers 

måttet leies inn, og derfor er det ikke 

få kroner Mari har spart leirstedet 

for gjennom årene. 

Og så er hun så flink til å få andre 

med seg i frivillighetsarbeidet! 

gratulasjoner 

Gratulasjoner til: 

Sissel Ravnås Gjøvikli fylte 50 år 

21. mars 2009. Sissel arbeider som 

studiekonsulent i studieadministrasjonen 

på Misjonshøgskolen. 

Gratulerer! 

Arnfinn Bjørgen fyller 60 år 26. 

mai. Han begynte i NMS i august-87 

som barne- og ungdomssekretær 

i Hedmark krets. I januar-98 

gikk han over i stilling som 

områdeleder i Sør-Hedmark, og fra 

august-98 har han vært regionleder 

for Region Hedmark/Oppland. 

Adresse: Pålveien 30, 2335 Stange 

Gratulerer! 

Per Ivar Johansen fyller 50 år 17. 

juni. Han tjenestegjorde som misjonær 

i Kamerun fra 1988 – 96, 

og begynte deretter ved hovedadministrasjonen 

i Stavanger. Her 

har han hatt stillinger som saksbehandler, 

misjonssekretær, land- 

Mari og Alf Ingebretsen 

koordinator og fra juli-07 har han 

vært representant for Europa, 

Midtøsten og Pakistan. 

Adresse: Prestveien 26, 

4025 Stavanger Gratulerer! 

May Lisbeth H. Aurdal fyller 50 

år 28. juni. Hun begynte i NMS 

som barne- og ungdomssekretær 

i Sunnmøre krets i august-96. Fra 

1998 har hun vært kretsarbeider og 

senere områdeleder i Nordre/Austre 

Sunnmøre, Region Møre. 

Adresse: Aurdal, 6239 Sykkylven 

Gratulerer! 

Gratulasjoner også til: 

Trine H. Bøe, f. 05.05.59, 

Dordi Eggen, f. 07.05.39, 

Marit Johanne Skorve, f. 12.05.59, 

Kjell Magne Solsvik, f. 17.05.59 og 

Bjørg Mydland, 31.05.29. 

Bodil Berntsen, f. 21.06.59, Øyvind 

Berntsen, f. 22.06.59 og Hjørdis 

Kvangarsnes, f. 26.06.19. 

gratulasjoner 

Alf Ingebretsen er også aktiv med i 

frivillig arbeid på ”Havglimt”. Han 

gjør mye vedlikeholdsarbeid på leirstedet, 

noe som alltid trengs. Han 

fungerer også som en god reservevaktmester. 

Alt dette er til uvurderlig 

nytte for leirstedet og misjonen. 

Som om ikke dette er nok, så trår 

de begge til i kjøkkentjenesten på 

”Havglimt” når det trengs. De gjør 

en kjempestor frivillig innsats for 

leirstedet og for misjonen. 

Når det nærmer seg jul, er de også 

aktive i forbindelse med den store 

julemessen i Kristiansand. Da står 

de ekstra på. 

foto: harry omdal 

Godt sagt 

”Den mest utbredte sykdommen i 

dag er ikke spedalskhet eller tuberkulose, 

men følelsen av å være uønsket, 

at ingen bryr seg, at alle svikter. 

Det største onde er mangel på 

kjærlighet og barmhjertighet.” 

moder teresa 

”Kanskje er det ikke så merkelig at 

kvinner var først ved krybben og 

sist ved korset. De hadde aldri lært 

å kjenne en slik Mann – det har aldri 

vært noen lik ham. En profet og 

en lærer som aldri skjente på dem, 

aldri smigret eller lokket eller behandlet 

nedlatende. Han irettesatte 

uten å krangle, og han roste uten 

å snakke ovenfra og ned. Han tok 

deres spørsmål og argumenter på 

alvor. Han la aldri løpet fikst ferdig 

for dem.” 

dorothty l. sayers 

”Å, spreng med din kjærlighets 

varme 

De murer vi reiste i frykt, 

og hjelp oss å møte hverandre 

i kjærlighet, åpent og trygt.” 

anne m. brodal 


30 

Fransk løksuppe 

i vår serie om mat fra landene 

NMS jobber i har turen kommet 

til frankrike. Når det gjelder 

mat og frankrike, må vi selvsagt 

komme tilbake gang etter gang. 

for hvis det er noe man ikke blir 

ferdig med, så er det mat i frankrike. 

”Hvordan kan man styre et 

land som holder seg med 258 

sorter ost” sa Charles de Gaulle 

en gang. Det sier litt om hva mat 

betyr! Selv holder jeg meg med 

brun, gul og en tubeost. 

Vi starter enkelt med en fransk 

løksuppe. Her kan vi gjøre det 

veldig lett, og bruke ferdig kraft 

fra terning. Eller vi kan gjøre det 

skikkelig, og koke kraft på bein. 

Husk i så fall rikelig med løk, gulrot, 

selleri og purre. 

ingredienser: 

4 store løk i skiver 

2 ss smør 

2 ss olivenolje 

Litt hvetemel 

1 ½ l kjøttkraft eller buljong 

(Hønsebuljong gir en mild og 

god smak) 

Raust med pepper. 

4 skive loff 

50 g reven hvitost 

fremgangsmåte: 

Smør og olje blandes i varm 

gryte. Løkskivene freses til de er 

gyldne og møre. Rør i melet og 

spe med kraften. La suppen koke 

8-10 minutter. Smak til med salt 

og pepper. Hell suppen over i ildfaste 

porsjonsskåler. 

Legg et stykke med ristet loff i 

hver suppeskål og dryss så over 

reven ost (vanlig gul er helt i orden) 

på toppen. Skålene settes 

inn i ovn ved 250 °C. Beregn ca. 

10 minutter. Suppen serveres rykende 

varm, gjerne med en nystekt 

baguette, og persilledryss. 


dagbok fra 

BRASIL 

Vi har mange flotte studenter 

på FATEV. Når jeg tenker 

på hvor vanskelig en del av 

dem har hatt det i oppveksten, 

er det et stort under å se dem 

fungere så bra i dag. 

mona dysjeland, 

misjonær 

Alexandre er 26 år og går i 3. 

klasse. Han forteller at han 

ikke var noe ønsket barn. Faren 

har han ingen minner om, 

og moren var ung og rusavhengig. 

Hun var for det meste 

ute, og Alexandre ble overlatt 

til seg selv. Etter hvert ble han 

plukket opp av ei tante, men 

hun ville heller ikke ha ham og 

Alexandre og Karlana 

sendte ham fra det ene ukjente 

mennesket til det andre. Resultatet 

ble at Alexandre rømte til gata. Allerede som åtteåring hadde han 

fått smaken på alkohol, og nå ble rusmidlene stadig sterkere. Han sier 

selv at situasjonen var håpløs. Ingen hadde tro på ham, ikke en gang 

han selv. 

Så kom han til et evangelisk senter for avrusning. Her møtte han for første 

gang mennesker som virkelig så ham og brydde seg om ham. Da 

oppholdet på seks måneder var over, inngikk Alexandre en avtale med 

Gud. Han skulle be forstanderen om å få bli ett år til som frivillig medarbeider 

og hvis forstanderen gikk med på dette, hadde Gud ett år på seg 

til å vise seg. Dette året ble det store vendepunktet. Gud grep inn i livet 

hans og forandret ham på en måte han har vanskelig for å sette ord på. 

Da året var slutt, ble Alexandre oppfordret til å studere teologi og kom 

til Curitiba. 

Jeg husker Alexandre den første tiden på FATEV. En beskjeden gutt som 

holdt seg litt for seg selv, men som alltid stilte opp og hadde et varmt 

smil. Uten tvil har han hatt sine nedturer og tøffe kamper, men i dag er 

han én av våre beste studenter. Han er trygg på seg selv, fungerer godt 

i jobben og får stadig flere oppgaver i menigheten. I april skal han gifte 

seg med ei flott jente som heter Karlana. Han stråler med tanken på å 

endelig få egen familie. Og når jeg spør om planene for framtiden, røper 

han at han har en stor drøm om å en dag adoptere et barn. 

Når alle andre har gitt opp, er Gud fremdeles trofast og kan skape en forandring. 

Dette er det Alexandre har erfart, og dette er hans vitnesbyrd. 

mona dysjeland

okomtaler 

kampen om 

ekteskapet og 

barnet 

Nina Karin 

Monsen 

Avenir: Oslo, 

2009 

264 sider. 

Monsens bok er delt i fire deler. Etter 

et forord og en innledning som sammenfatter 

svært mye av det Monsen 

ønsker å si, gir første del en presentasjon 

av utviklingen fram mot vedtaket 

om ny ekteskapslov i juni 2008 og 

en kort redegjørelse for konsekvensene 

i form av endringer når det gjelder 

adopsjon, kunstig befruktning og 

lignende. Del to og tre utdyper dette i 

form av korte artikler om ulike, men 

beslektede temaer; mange av disse 

har tidligere vært publisert i ulike aviser, 

men gjengis her i litt bearbeidet 

form. Del fire lister opp lovendringene 

sammen med en del relevante statistiske 

fakta. 

Monsens hovedpoeng er at den nye 

ekteskapsloven, som definerer ekteskapet 

som et forhold mellom to mennesker 

av samme eller ulike kjønn, er 

et overgrep mot den fornuftbegrunnede 

oppfatning av ekteskapet som 

deles av folk flest. Samtidig er anledningen 

for lesbiske til å få barn 

ved kunstig befruktning et angrep 

på barns rett til så langt som mulig 

å vokse opp sammen med sine biologiske 

foreldre. Fordi den nye loven 

etter Monsens oppfatning slik bryter 

både med barns rettigheter og alminnelig 

rettsoppfatning, var det viktig 

å få den vedtatt så raskt som mulig. 

Det overfladiske arbeidet med loven 

og den forunderlige argumentasjon 

fra mange politikeres side i stortingsdebatten 

dokumenteres godt i Monsens 

bok. Både her og når hun dokumenterer 

de seksualpolitiske idealer i 

Landslaget for lesbisk og homofil frigjøring, 

som knapt kan sies å favorisere 

det monogame ideal loven sies å 

skulle ivareta, får Monsen godt fram 

det absurde i den argumentasjon (?) 

lover bygger på. 

Forfatteren er filosof av fag og har 

bakgrunn som feminist, sosialist og 

human-etiker, og er derfor i utgangspunktet 

usannsynlig som forfatter av 

en slik bok. Hun har imidlertid etter 

hvert kommet til den konklusjon at 

en del av de idealer hun kjempet for i 

sin ungdom, ikke holder; hun hevder 

blant annet i boken at det går en linje 

fra kampen for mors selvbestemte 

abort, til mors rett til å konstruere 

seg et barn (s. 14). Hennes argumentasjon 

mot ekteskapsloven er fornuftbegrunnet 

og ikke religiøs. Hun skriver 

kontant, presist og av og til noe 

unyansert, samtidig som det unyanserte 

iblant vel også er ment som ironisering 

over synspunkter hun mener 

ikke henger sammen. 

De to hovedsvakhetene ved boken, 

slik jeg ser det, er at de samme poengene 

gjentas en del ganger, og at den 

blir mer påståelig enn argumenterende. 

Det første er lett å forstå når en 

vet hvordan boken er blitt til; det andre 

er noe mer skuffende. Fra en forfatter 

som er statsstipendiat i filosofi 

kunne en vente noe mer analyse og 

perspektiv. Monsen dokumenterer 

godt at vi har politikere som ikke er i 

stand til å gjennomføre sammenhengende 

etiske resonnementer; hva det 

er som gjør at det er blitt slik, har hun 

mindre å si om. Men som et kampskrift 

og en debattbok som får fram 

negative konsekvenser av den nye 

loven media så langt har hatt lite å si 

om, er boken viktig nok. 

knut alfsvåg 

tid for å le – 

igjen 

Torbjørn 

Greipsland (red) 

Lunde Forlag 

2008 

Eg har mange minne 

frå då eg som 

liten gut var med foreldra mine på 

bedehuset. Ekstra kjekt var det når 

predikanten ”sprita opp” talane med 

ulike historier. På samlingar i Laget 

var det også mykje latter og moro. 

Dette er andre boka med morosame 

historier som Torbjørn Greipsland 

leseopplevelser som venter 

har redigert. Den fyrste boka kom i 

tre opplag. Historiene i desse bøkene 

er ikkje ei samling vitsar, men ei samling 

med historier som i stor grad kan 

knytast til personar, tid og stad. 

Sidan den førre boka ikkje lenger er 

å få tak i har redaktøren teke med 

100 historier frå den boka. Her har 

han gjort eit godt utval. Av dei nye 

historiene likar eg særskilt godt ei av 

historiene som biskop Odd Bondevik 

har sendt inn: 

Mens jeg lå på sykehuset, fikk jeg besøk 

av kollega Finn Wagle. Han pratet med 

meg og spurte hvordan jeg hadde det. Jeg 

sa det gikk bra, jeg hadde i grunnen bare 

ett problem: 

– Du Finn, nå som jeg får all maten intravenøst, 

når mener du da at jeg må be 

for maten? 

Da han hørte mitt problem, skjønte han 

at jeg var på bedringens vei. 

Ny katalog! 


50 turer i 

sommer og høst 

venter på Deg! 

* Israelsturer 

* Bibelferieturer til Syden 

* Bussferie i Norge 

og Europa 

* Sykkelferie i Moseldalen 

* Vandreturer på Azorene 

* Pilegrimstur til Santiago 

* Cruise med GANN 

til Nordkapp 

* GF-turer til 

3 generalforsamlinger 

* 5 høstturer på fjellet 

* Island, Kina, Roma 

* Bill Gaither-weekend 

i Oslo17/10 

* 30 års jubileum 

på Beitostølen 12/9 

* NB! Oberammergau 2010 

sommer/høst 2009 

www.si-reiser.no 


…mer enn ferie

nytt fra inn- og utland 

Avduking av minneplate 

På initiativ fra etterkommere av misjonærer som døde og 

ble begravet i Kina i tiden 1902 til 1951, ble en minneplate 

avduket påskeaften i Taohwalun, Yiyang i Hunan. Det var 

tidligere Taiwan-misjonær Einar Braadland og pastor Yin 

Jianhui fra menigheten i Yiyang som stod for seremonien. 

I alt tolv misjonærer og sju misjonærbarn ble begravd i kinesisk 

jord i de knapt 50 årene NMS var i Kina. De fleste 

av disse gravene er borte. Dr. Karl Ludvig Reichelt sin grav 

finnes i Hongkong, og på en liten gravplass i Taohwalun, 

innegjerdet og pent beplantet, ligger to misjonærgraver: 

Nils Kiær og Lise Marie Flatla. Nå står alle navnene på en 

pen minneplate inne på samme område som de to gjenværende 

gravene. Det er blitt et flott minnesmerke over noen 

av de som gav sitt liv i tjenesten i Kina. 

Tekst på minneplaten: 

Til minne om misjonærer og misjonærbarn fra Det Norske Misjonsselskap, 

gravlagt i Kina 1902-1951: Dorthea Gulbrandsen 1858-1912, Danielle 

Kristine Johannesen 1881-1932, Sofie Asheim 1887-1926, Karl Ludvig 

Reichelt 1877-1952, Ingvald Ofstad 1890-1924, Gudrun Henning Smebye 

1885-1926, Olav Ananias Dalland 1884-1929, Nikolai Kiær 1888-1934, 

Birgit Torset 1882-1941, Lise Marie Flatla 1888-1942, Sara Ree 1886-1950, 

Rakel Petrine Eriksen 1911-1937 

Misjonærbarn: Ingeborg Katharine Gotteberg 1902-1903, Einar Nøkling 

1917-1918, Otto Nøkling 1916-1921, Helge Smebye 1926-1926, Bendik 

Otto Nøkling 1923-1926, Johannes Kolberg 1925-1925 

32 

Kutt i Lynor 

Noen av de som 

var til stede ved 

avdukingen. 

Einar Braadland 

og pastor Yin Jianhui 

foran minneplaten. 

tekst & foto: lars sigurd tjelle/nms-info 

Plateselskapet Lynor-Gospelhouse nedbemanner, 

og fra juli blir daglig leder Tor Jørgen Aabel eneste 

ansatt i selskapet, skriver Vårt Land. Det kristne plateselskapet 

Lynor ble startet i 1971 og var heleid av 

Norsk Luthersk Misjonssamband fram til sommeren 

i fjor. Da fusjonerte Lynor med platedistributøren 

Gospelhouse. Samtidig kjøpte Sår Invest 65 prosent 

av Lynor-aksjene og ble majoritetseier i Lynor- 

Gospelhouse. Styreleder Atle Wormsen Bergstøl sier 

at man er inne i en prosess hvor man jobber med å 

komme fram til et nytt konsept for selskapet. 

kpk 


Fra Håpets Senter i Paris 

Jean Claude Dibundu var i Norge i slutten av mars 

for å være med på den store KIA konferansen i Oslo 

med tema: ”Vi er ikke innvandrere i Kirken - vi er 

hjemme!” I forkant av konferansen besøkte Dibundu 

KIA-Rogaland hvor han deltok på et seminar om 

håp og inkludering. Jean Claude Dibundu er leder 

av Håpets Senter i Paris. Han har vært tilknyttet Det 

Norske Misjonsselskap (NMS) og Den evangelisklutherske 

kirke i Frankrike (EELF) i over 20 år. 

– Det var veldig flott å være med på konferansen i 

Oslo. Ca 150 deltakere fra over 20 nasjoner, flott sang 

og viktige tema. Jeg fikk fortelle om arbeidet ved 

Håpets Senter, slik som evangelisering, leseopplæring, 

leksehjelp og sykehusbesøk, med særlig fokus 

på arbeidet med å hjelpe innvandrere med ulike typer 

søknadspapirer. Det er en utfordrende jobb. Ofte 

kan vi ikke hjelpe, men da setter vi de i kontakt med 

andre som kan hjelpe, forteller Dibundu. 

nms-info 

Ny generalsekretær 

Airton Palm var i begynnelsen 

av året på besøk ved NMS hovedadministrasjon 

i Stavanger. 

Sammen med kona, Claudia 

Palm og sønnen Filipe, hadde 

han da hatt en velfortjent ferie i 

Norge. Han har i om lag åtte år 

hatt ansvar for alle menighetene 

som hører inn under Missao 

Zero i Nordøst-Brasil i tillegg til 

at han har undervist ved bibelskolen. I disse årene har 

han ledet evangeliseringsfremstøt som årlig har resultert 

i en ny menighet. – Jeg opplever at evangeliseringsprosjekter 

skaper tilhørighet og engasjement, sa Palm. Han 

uttrykte takknemlighet for samarbeid med NMS på flere 

områder. I februar begynte han som generalsekretær i Encontrao-bevegelsen. 

nms-info

Aukande studenttal ved 

teologisk seminar i Kairo 

Ei tredobling av talet på studentar 

i løpet av åtte år er ei rivande 

utvikling. Og når det skjer på eit 

teologisk fakultet i Egypt blir det 

ikkje mindre oppsiktsvekkjande! 

Dette studieåret er nærare 250 

studentar registrert på Det 

evangeliske teologiske seminaret 

i Kairo, ETSC 

Rektor Atef M. 

Gendy, professor i 

NT, og Darren M. 

Kennedy, professor 

i systematikk, 

besøkte i mars Misjonshøgskolen 

og 

Det Norske Misjonsselskap,representert 

ved Jan 

Opsal og Åslaug 

Ihle Thingnæs. 

Rektor og ein av lærarane, Atef M Gendy og Darren 

M. Kennedy, har nyleg vore på ei vekes besøk 

i Stavanger; først og fremst for å møta Misjonshøgskolen 

som dei har ein samarbeidsavtale med. Men 

det vart også høve til eit møte med representantar 

for Det Norske Misjonsselskap, eit inspirerande og 

nyttig møte. 

Frå NMS si side ser ein mange samanfallande målsettingar 

og strategiar gjennom samtalen med gjestene. 

Innan Evangelisering og menighetsbygging er 

m.a. istandsetting eit nøkkelord: Utdanning og utrusting 

av prestar og leke, kvinner og menn, til å arbeida 

i kyrkja. Dette skjer på ETSC, og ein er svært 

medvitne om kor strategisk det er med slik kompetansebygging 

for å nå vidare ut. 

Vert under besøket var Jan Opsal, dosent i religionsvitskap 

på MHS, som sjølv har hatt fleire opphald ved 

seminaret i Kairo dei to siste åra og delteke med førelesingar 

og seminar. MHS har dessutan hatt to studentar 

på kvar sitt semester i Kairo. I avtalen ligg det 

eit ønskje om at studentar frå Egypt også kan koma 

til Stavanger. 

tekst: åslaug ihle thingnæs 

foto: eivind hauglid 

Underskudd i NMS 

Innsamlingsresultatet for 2008 ble det nest beste i organisasjonens 

historie, men likevel viser regnskapet et underskudd 

på ca. 18 millioner kroner for fjoråret. Det ble totalt 

samlet inn ca. 85 millioner kroner (ca. fem millioner kroner 

mindre enn i 2007), mens testamentariske gaver endte på 

ca. 21 millioner kroner. 

Gaveinntektene fordeler seg med 31,8 millioner kroner 

(37,2 mill i 2007) fra enkeltpersoner, 26,9 millioner (27,1) 

fra foreninger, 10,6 millioner (10,5) fra menigheter, møter/ 

aksjoner 13,2 mill og eksterne grupper 2,2 millioner. 

Grunnen til det store underskuddet skyldes bl.a. at det i 

utgangspunktet var budsjettert med et underskudd på ni 

millioner, i tillegg til økte finanskostnader og mindre inntekter 

enn budsjettert. 

– Det var særlig i november måned at gaveinntektene sviktet, 

forteller markeds- og informasjonsleder Trond Hjorteland. 

Han er svært glad for at gjenbruksbutikkene går så godt: 

– De 31 gjenbruksbutikkene ligger an til et foreløpig resultat 

på ca 8,6 millioner kroner, noe som vil være 38 prosent 

bedre enn budsjettert og 20 prosent bedre enn i 2007. 

– Den viktigste årsaken til underskuddet er ikke at vi var 

dårlige til å samle inn penger, selv om vi fikk inn mindre 

enn vi hadde håpet. Den viktigste grunnen er at ting har 

blitt dyrere enn vi trodde, at valutasvingningene har kostet 

oss dyrt, og at vi har hatt et for høyt ambisjonsnivå. Nå 

skal vi arbeide seriøst med å finne innsparinger, sier generalsekretær 

Kjetil Aano. 

nms-info 

MHS på 

publiseringstoppen 

Den nasjonale statistikken for 

vitenskapelig publisering i 

2008 foreligger nå, og den viser at Misjonshøgskolen 

(MHS) nok en gang ligger i toppsjiktet blant 

norske universiteter og høgskoler når det gjelder 

publisering. 

Vitenskapelig ansatte ved MHS publiserte i 2008 

bøker og artikler tilsvarende 44,9 publiseringspoeng, 

noe som gir et snitt på 1,9 publiseringspoeng 

per faglige årsverk. Dette plasserer MHS på andreplass, 

blant de mer enn femti universitetene og høgskolene 

i Norge. 

Rektor Knut Holter sier i en kommentar at tallene 

reflekterer MHS’ årelange fokus på kvalitet og fagutvikling. 

For øvrig var 2008 også det året da MHS 

ble akkreditert som vitenskapelig høgskole, og det 

er selvfølgelig godt å se at denne akkrediteringen 

bekreftes gjennom høgskolens vitenskapelige publisering, 

sier Holter. 

www.mhs.no 


nettverk for unge voksne 

tekst: marit mælum nordal 

foto: ivar barane 

ansvarlig for nettverksiden: 

organisasjonssjef i nms u 

merete heintz 

Snøfest 

på familiefestival 

34 

Snøsprut ute. 

Såpebobler inne. 

En strålende familiefestival 

på 

Mesnali med 

dypt påskebudskap 

er over. 

Men for deltagerne 

lever befalingen 

videre. 

– Nå er vi klar 

for å leve ut i 

hverdagen 

det vi har blitt fylt 

opp av her, var 

sluttordet til en 

av fedrene 

på leiren. 


Fra tidlig morgen til seine nattetimer kokte familiefestivalen på Mesnalia over av 

moro og alvor i en flott blanding. Både minstemann i vogna, småjentene med alle 

de gode scene-opptredenene, via kjekke ungdomgutter som sto slalom i bakken 

og var i mafia-gjengen om natta, til mødre og fedre som bare nøt å komme til ferdigdekket 

bord. Både når det gjaldt matmessig og åndelig føde. 

Fantastisk ramme 

Årets familiefestival rammet inn fem dager med regn, sludd og gnistrende sol, 

med nattverdsgudstjeneste og kvelder med quiz. Håkon Kessel geleidet de voksne 

gjennom bibelske undringstimer. Marit Mælum Nordal dirigerte sangstunder 

og hjalp ivrige barnehender å sette fargerike flanellograf-figurer på tavla. Festivallederne 

Eiliv Revling Holm og Merete Heintz serverte liten og stor en innholdsrik 

meny. Det virket som om alt falt i smak. All honnør også til kjøkkenet som fyllte 

opp sultne mager med utsøkt mat. 

Wow! 

Leiren bugnet av fysiske utfordringer: Presenning-aking ned den bratteste alpinbakken 

i tussmørke, team-building-løype for ungdommene og påskeaftens olympiske 

leker. Ledere og deltagere satte hverandre på prøve i de utalligste varianter 

olympiske ablegøyer. Disse OL-grenene fant sitt uttrykk gjennom å kjøre med 

akebrett og samtidig holde ei kule, (kulekjøring), danse rundt hender som holdt 

en pinup-is (is-dans) og løpe med et maleri (kunstløp). 

Her er noen glimt fra årets Familiefestival på Mesnali:

Snøfest 

foto fugl: erlend ekeland 

u-kid 

foto fuglemerking: håvard bøe 

ansvarlig for u-kid-siden: 

informasjonskoordinator i nms u 

ragnhild halle 


- alle barn i hele verden kan dele med hverandre og be for hverandre!

Misjons“I 

tidende møter jeg mennesker som gjør 

Guds Misjons gjerninger “I tidende nære møter og jeg konkrete. mennesker Dette som gir gjør meg 

Guds håp og gjerninger inspirasjon, nære midt og i konkrete. en verden Dette med gir mye meg 

håp smerte og inspirasjon, og mange grunner midt i en til fortvilelse. verden med mye 

smerte og mange grunner til fortvilelse. 

q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus* 

q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus* 

Dersom hverdag 

du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, sett kryss her q 

Dersom du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, sett kryss her q 

hverdag 

Navn: ______________________________________________________________ 

Navn: Adresse: ______________________________________________________________ 

____________________________________________________________ 

Jeg ønsker velkomstgaven selv. 

misjonstidende 

misjonstidende 

kjetil aano, generalsekretær i nms 

kjetil aano, generalsekretær i nms 

Adresse: Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ 

____________________________________________________________ 

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ 

Tlf.: ___________________ 

Tlf.: ___________________ 

Bladet gis som gave, send derfor regning til: 

Bladet Navn: ______________________________________________________________ 

gis som gave, send derfor regning til: 

Navn: Adresse: ______________________________________________________________ 

____________________________________________________________ 

Adresse: Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ 

____________________________________________________________ 

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ 

Tlf.: ___________________ 

Tlf.: 

Du hverdag ___________________ 

kan også bestille på: www.nms.no E-post: infosenter@nms.no opplevelse aktuelt 

Du * hverdag Gjelder kan også nye bestille abonnenter. på: www.nms.no E-post: infosenter@nms.no opplevelse aktuelt 

* Gjelder nye abonnenter. 

Jeg bestiller et årsabonnement på Misjonstidende: (kryss av) 

Jeg bestiller et årsabonnement på Misjonstidende: (kryss av) 

Ordinært, til kroner 360,- (velg velkomstgave) Sigvart Dagslands nye 

salme-CD , Hymns i 

Ordinært, Lyd-cd, til kroner til kroner 360,- 360,- (velg (velg velkomstgave) Sigvart Dagslands velkomstgave nye 

salme-CD , Hymns i 

Lyd-cd, Studenttilbud, til kroner til 360,- kroner (velg 180,- velkomstgave) (velg velkomstgave) 

velkomstgave 

Studenttilbud, til kroner 180,- (velg velkomstgave) 

Ønsker MT-kruset 

Navn: _________________________________________________________________ 

i velkomstgave 

Navn: Adresse: _________________________________________________________________ 

Ønsker MT-kruset (kryss av) 

i velkomstgave 

Adresse: Postnr./sted: _________________________________________________________________ 

(kryss av) 

Postnr./sted: Telefon: _________________________________________________________________ 

Telefon: E-post: _________________________________________________________________ 

E-post: _________________________________________________________________ 

Abonnementet er en gave, send regningen til: 

Abonnementet Jeg ønsker velkomstgaven er en gave, selv. send regningen til: 

Navn: _________________________________________________________________ 

Navn: Adresse: _________________________________________________________________ 

Adresse: Postnr./sted: ditt _________________________________________________________________ 

vindu _________________________________________________________________ 

til en 

Postnr./sted: Telefon: _________________________________________________________________ 

E-post: annerledes ditt vindu _________________________________________________________________ 

verden! til en 

Telefon: _________________________________________________________________ 

E-post: annerledes verden! 

_________________________________________________________________ 

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: mt@nms.no 

Bladet Abonnementet kan løper også til bestilles det blir oppsagt. på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: mt@nms.no 

Abonnementet løper til det blir oppsagt. 

foto fra foto brasil: fra brasil: georg georg tumyr tumyr 

B-POSTABONNEMENT 

B-BLAD 

B-POSTABONNEMENT 

B-BLAD 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

Ettersendes men sendes ikke ved tilbake varig til adresseendring, 

senderen 

med men opplysning sendes tilbake om den til nye senderen adressen. 

med opplysning om den nye adressen. 

Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. 

Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. 

opplevelse 

opplevelse 

mt mt 10-04 10-04 

Kan sendes 

ufrankert i Norge. 

Kan sendes 

Adressaten vil 

ufrankert i Norge. 

betale portoen. 

Adressaten vil 

betale portoen. 

Din opplevelse er 

Din opplevelse er 

andres hverdag 

andres hverdag 

Vi vil vise begge 

Vi vil vise begge 

Svarsending 

Avtalenr.: Svarsending 413 000/511 

Avtalenr.: 413 000/511 

4099 STAVANGER 

4099 STAVANGER 

Som et rom uten vindu 

Som et rom uten vindu 

(kryss – er av) en kirke uten misjon 

(kryss – er av) en kirke uten misjon 

mt5-2009 mt5-2009 

om misjon og kirke 

om misjon og kirke 

svarsending 7030 

svarsending 0096 oslo 7030 

0096 oslo

kræsj i bushen - Det Norske Misjonsselskap

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?