VÆR NÆR MEG - Det Norske Misjonsselskap

Herre 

a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e 

VÆR NÆR MEG 

Anders Rønningen & Ole Paus 

tolker GF-temaet i Bergen 

juni/juli 2008 

163. årgang 

dåp dåp dåp tema 

6 / 7

Utgitt av 

Det Norske Misjonsselskap 

(NMS) 

Adresse: 

Boks 226 Sentrum, 

4001 Stavanger 

Besøksadresse: 

Seehusensgt 41, 

4024 Stavanger 

Telefon 51 51 61 00 

Telefax 51 51 61 61 

E-post: 

misjonstidende@nms.no 

www.nms.no 

redaksjonen: 

Generalsekretær: 

Kjetil Aano 

Redaktør: 

Eivind Hauglid (eha@nms.no) 

Redaksjonssekretær: 

Marit Rødland (70 %) 

(mro@nms.no) 

Redaksjonssekretær: 

Åsmund Johansen (40 %) 

(ajo@nms.no) 

Grafi sk formgiver: 

inger Marie K. Stangeland 

(50 %) (ims@nms.no) 

Abonnement: 

Tlf. 51 51 61 00 

infosenter@nms.no 

Årsabonnement kr 360,- 

Studenter kr 180,- 

Utlandet utenom 

Skandinavia kr 420,- 

(med fl y kr 520,-) 

Lyd-cd: KABB A/S. 

Årsabonnement kr 360,- 

Bankgironr.: 

8220 02 85030 

Annonser: 

Halsne Reklame & Media 

tlf 51 31 57 00 

Dette bladet er trykt på 

svanemerket, klorfritt og 

100 % resirkulert papir hos 

Gunnarshaug Trykkeri AS 

i Stavanger. 

3 

faste spalter 

18 

19 

28 

32 

34 

35 

42 

48 

50 

51 

4 

6 

8 

10 

12 

13 

14 

16 

17 

20 

21 

24 

26 

30 

31 

i dette nummer 

innhold 

faste spalter 

Kjære lesar 

Utgangspunkt 

Nistepakken 

Fritt fram 

Misjonærkontakten 

Bokomtaler 

Sommerkryssord 

Rundturen 

Nytt 

Nettverk 

Sprell 

i dette nummer 

sør-afrika: Dåpen som hele Norge ventet på 

dåp: Én Gud, én tro, én dåp – fellesskap eller skille 

norge: Hvem døper vi barna våre til? 

thailand: Dåp – handling med håp 

norge: Dåp av ungdommer 

norge: Konfi rmanten Daniel døpes 

dåp: Historiske dåpsbilder fra mange land 

mali: Vannet som skiller og forener 

mali: Vær modig og sterk 

gf 2008: Gjester fra mange land 

gf: Foreningsprisen 2008 

misjonsutstilling: Til jordens ender 

gf-forestilling: Guds drøm 

misjonsarkivet: Arkivskap og arkivskapere 

misjonærmøter: Japan og Brasil 

4 Endelig, – etter 14 

år ble den første døpt 

som resultat av norsk 

misjonsvirksomhet. Det 

utløste jubel og takk- 

nemlighet i det norske 

folk, og Landstad skrev 

salmen: Oppløft ditt syn 

du kristensjel. 

forside: 

anders rønningen og ole paus 

foto: åsmund johansen

8 Prest Sigve ims 

har hatt dåpssamtaler 

med nybakte foreldre i 

mer enn 25 år. – Bildet 

av Gud er totalt foran- 

dret på disse årene. En 

skremmende utvikling, 

sier han. 

Ei jødisk legende fortel om to kvinner, ei gamal 

og ei ung, som gjekk saman langs vegen. Dei var 

trøtt e og slitne, for dei bar på store fl ett a korger 

fulla av ved som dei hadde samla saman i løpet 

av dagen. 

Den unge kvinna vende seg tankefullt mot den 

eldre. – Eg lurar på kva bør er den tyngste i livet? 

Den eldre kvinna var stille ei stund, medan ho let blikket 

vandre over vegen som låg framom. Så svarte ho stille: 

– Å ikkje ha noko bør å bere. 

21 – Alle foreninger 

fortjener en pris, sier 

forenings- og gruppe- 

konsulent Unni Holm 

Olsen. På generalfor- 

samlingen får en av 

de nominerte forenin- 

gene en utmerkelse. 

Det Norske Misjonsselskap har ei bør å bere. I utgangs- 

punktet ei tung bør, gitt oss av misjonens Herre. Vi fi nn den 

i Matt eus 28,18-20. Desse orda vert kalla både misjonsbefa- 

linga og dåpsbefalinga, og er eit stort og alvorleg oppdrag 

som vi har fått . Men er det ei tung bør? Nei, det er ikkje det. 

26 Ole Paus synes 

det er dristig av NMS 

å velge ham som tekst- 

forfatter. Sammen med 

Anders Rønningen har 

han laget forestillingen 

”Guds drøm” som skal 

urfremføres i Bergen i 

sommer. 

kjære lesar helsing frå redaktøren 

eivind hauglid 

Det er ei bør som gir mål og meining med livet. 

Tre ting vil eg gjerne sei om denne børa. Han som 

har lagt denne børa på oss har all makt i himmel 

og på jord, og han er med oss alle dagar så lenge 

verda står. Og så, – ei bør kan ikkje vere tung når 

det er mange som ber saman. 

Fellesskap, 

samliv og 

seksualitet 

ProFildokument om samlivsetikk 

det norske misjonsselskaP 2008 

28 Samlivsetisk 

profi ldokument er en 

av mange viktige sa- 

ker som skal opp på 

sommerens general- 

forsamling i Bergen. 

Her er både leser- 

lyspunkter m blå samlivsetisk pr1 1 28.02.2008 10:28:45 

brev, svar og intervju 

med generalsekretær 

Kjetil Aano. 

Eg gler meg til generalforsamlinga i Bergen i sommar. Då 

vil vi igjen få sjå og oppleve kor viktig det er å stå saman 

om oppgåva, og at det nytt ar, dett e som vi har halde på 

med i over 160 år. I dett e nummeret markerer vi at det er 

150 år sidan fyrste dåp i Zululand. Dåpen som fekk Land- 

stad til å skrive salmen: Oppløft ditt syn du kristensjel. 

Velkomen til Bergen! 

misjonstidende 6/7 - 2008 3

tekst: torstein jørgensen, 

professor ved misjonshøgskolen 

dåp: Tidene hadde vært 

tøff e. Hele 14 år hadde 

passert siden de første 

norske misjonærene satte 

føtt ene på Afrikas røde 

jord. Alle mulige hindringer 

hadde lagt seg på tverke 

for pionérmisjonærene: 

sykdom, praktiske strabaser, 

zulumyndigheter som 

ønsket misjonærer i landet 

for undervisning og medisinsk 

hjelp, men som ikke 

tillot omvendelser til kristendommen. 

På toppen av 

det hele kom økt kritikk 

fra opinionen i Norge. 

dåpen SOM HELE 

NORGE VENTET PÅ 

Søndag den 6. juni 1858 var ingen vanlig dag på den norske misjonsstasjonen Umpumulo 

i Syd Afrika. For denne dagen feiret man dåpen av den aller første afrikaner i Det Norske 

Misjonsselskaps historie. 

Utålmodighet 

Misjonsvennene hjemme ventet utålmodig på 

resultater fra misjonsmarken. Hva var galt med 

misjonen i Zululand siden år ett er år gikk uten 

resultater? Og fra et begynnende kultur- og videnskapsradikalt 

miljø ble misjonen, bl.a. ved 

innlegg i Christianiapressen, kritisert for å ha 

iverksatt et fåfengt prosjekt blant det de anså 

som ’primitive’ folkeslag, som likevel aldri ville 

kunne ta til seg en så ’høytstående religion’ som 

kristendommen: Ikke rart resultatene uteble! 

Utålmodigheten i Norge var så sterk at NMS-ledelsen endatil 

skrev til misjonærene at mange i Norge ”begynde at 

anfægtes af Tvivl og Mistvivl, fordi vort Missionsarbeide tilsyneladende 

saa liden Frugt vil bære”. Så ille var situasjonen 

for misjonærene at lederen for dem, Hans P.S. Schreu- 

4 

misjonstidende 6/7 - 2008 

Tegning av den første dåp i Zululand i 1858. 

Misjonsarkivet, Misjonshøgskolen 

Men så skjer 

det altså. En 

ung kvinne ber 

om å bli døpt. 

der, i 1856 mått e rykke ut 

i Misjonstidende med en 

lengre ”Aaben Erklæring”. 

Sanne venner og bidragsytere 

til misjonen, fremholdt 

han, stoler på Guds 

Ords virkekraft uten forventning 

om at Han knytter 

”sin Velsignelse til min 

Daler” eller ”foreskriver 

Ham Sted, Tid eller Maal 

for Hans Velsignelse”. Likevel, 

røstene som påpekte 

at ”endnu har Schreuder 

ikke døpt en eneste Hedning” 

stilnet ikke av. Og 

misjonær Tobias Udland 

sukker i et brev fra sommeren 

1857 at ”Vorherre 

seer det nok bedst, at vi 

kun sparsomt glædes ved 

Frugt af vor Gjerning”. 

Den første dåp 

Men så skjer det altså. En ung kvinne som 

hadde vært i tjeneste hos misjonær Lars Larsen 

en tid, ber om å bli døpt. Ett ersom stasjonen 

Umpumulo lå i den engelske kolonien 

Natal, like utenfor grensen til det selvstendige 

zulukongedømmet, var hun ikke avhengig 

av zulumyndighetenes tillatelse. Etter 

et par måneders katekumenundervisning 

mente Schreuder at hun var klar for dåp. Udland skriver: 

”Endelig kom den 6te Juni, den Tid, da den længe ventede 

og længe ombedede første Hedning skulde ved Daaben 

optages af Den Norske Mission i den christne Menighed. 

Gudstjenesten varede omtrent 3 Timer, og at Taarer randt 

af Pigens saavelsom Andres Kinder, lader sig ikke fortæn-

ke. Hun lod sig christne med det samme Navn, som hun 

havde havt, nemlig Matenjwaze. Faderen var tilstede og 

hørte og saa til med synlig Opmærksomhed, og da det var 

en Søndag, vare ogsaa Mange tilstede.” 

Det er fl ere interessante momenter å merke ved denne dåpen. 

For det første, at kandidaten var ung. Når kristendommen 

i de følgende tiår slo rot i zulusamfunnet, var det i all 

hovedsak som en ungdomsbevegelse. De aller fl este som 

ble døpt, var yngre, ugift e kvinner og menn (menn var ikke 

gift eklare før i slutt en av 30-årene når de var ferdig med 

regimentstjeneste). Mange av dem var selvstendige og evnerike 

personer som oft e kom fra klaner som ikke stod zuluhoff 

et spesielt nær, og som gjennom misjonen så en ny 

fremtid. For det andre, hun var kvinne. Andelen kvinner 

blant de førstegenerasjonskristne var minst like stor som 

andelen av menn, og deres egenvilje i beslutningen var like 

påtagelig som mennenes. Slik sett er Matenjwaze Shanges 

dåp en foregripelse av den sterke rolle den organiserte bønnekvinnebevegelsen 

alltid har hatt i zulukirkens historie. 

For det tredje, hun velger ikke noe nytt navn i dåpen. Dett e 

ble ikke typisk for dem som fulgte henne. De fl este kom 

ett er hvert til å velge et kristent navn i dåpen. Men det betød 

ikke at de oppgav sine zulunavn. Zuluer hadde nemlig 

mange navn som viste deres samlede identitet, og som 

kristne var det naturlig ett er deres egen tradisjon å velge et 

tilleggsnavn som viste at de også var kristne. 

Meldingen om den første dåp ble naturligvis mott att med 

glede i Norge. Redaktøren av Misjonstidende skriver: ”Saa 

er nu vor Missions Førstegrøde indhøstet. Gud ske Lov og 

tak! Vort Selskab har været træt. Men Herren veed til rette 

Tid at tale med den trætt e, derfor ere vi glade og ville 

glæde os.” 

Tid for gledessang 

En annen som brøt ut i jubel ett er de gode nyhetene fra 

Zululand, var salmedikteren Magnus Brorstrup Landstad. 

Meldingen om zuludåpen ble først kunngjort for norske 

misjonsvenner i november 1858. Og allerede i nytt årsnummeret 

av Misjonstidende 1859 står Landstads salme som 

førsteoppslag. Nå var tiden inne for å synge; om tvilen som 

var snudd til håp, om ventetiden som var omme, om Guds 

Ord som aldri vender tomt tilbake. Og når salmen ble sunget 

i de tusen misjonsforeningene rundt om i landet, var 

Matendwaze med i fl ere av strofene, som ”den arme Zulu- 

Kvinde”, det tapte får som Den Gode Hyrde fant, som ”en 

Hedning” som ”Naaden eier”, og som en ”Syster” som ønskes 

velkommen ”til Herrens Syskend-Samfund her”. 

Når Landstad i en av strofene ett er en enslig dåp på misjonsmarken 

skriver at ”det aander over Dal og Fjeld, det 

vaares allevegne” må en vel kunne si at han tar temmelig 

sterkt i. Men det var altså slik begivenheten må ha vært 

opplevd i Norge. Og heller ikke Landstads ord viste seg 

som noen tom øyeblikksglede. Ett er Matenjwaze fulgte fl ere 

og fl ere i stadig hurtigere tempo. Neppe var hun klar 

over det selv. Men for Det Norske Misjonsselskap er hun 

blitt et symbol på at troskap i tjeneste med tiltro til Guds 

Ords virkekraft er veien å gå. 

Landstads salme 

i sin opprinnelige 

språkdrakt: 

Nu takker Herren alle Mand! 

Godt Nyt er hørt fra Hedningland 

Om Kirkens Kamp og Seier; 

En Sjæl er frelst fra Mørket ud, 

En Synder er omvendt fra Gud, 

En Hedning Naaden eier. 

Lover Herren! Ham vi bære 

Tak og Ære, for hans Throne 

Skal vort Hosianna tone. 

Hosianna! Gud har hørt vort Raab, 

Nu reis dig op, du sunkne Haab 

Af Tvil og Vantroes Grave! 

Var Ventetiden os for lang, 

Vor Hjertens Tak ti tusind Gang 

Skal Gud i Himlen have! 

Lover Herren! Sjæle bundne, 

Nu gjenfundne, frelste føres, 

Glædessang i Himlen høres. 

Opløft dit Syn, o Kristen-Sjæl! 

Det aander over Dal og Fjeld, 

Det vaares allevegne; 

Gud har sin milde Haand oplukt, 

Den gode Sæd har baaret Frugt 

i fjerne Verdens Egne! 

Lover Herren! Større Skare 

Snart skal fare, op med Glæde 

Til Guds Huses Bjerg at bede. 

Som Regn og Sne fra Himlens Sky 

De vande Jorden, gjør den ny, 

At grøden stander fager, 

Saa vender, siger Gud, mit Ord 

Tilbage ikke tomt fra Jord, 

Men gjør hvad mig behager. 

Lover Herren! Ordet sandes 

Ørken vandes, Grøden trives 

Og nyt Liv de Døde gives. 

Den gode Hyrde, see han gikk, 

indtil det tabte Faar han fi k, 

Den arme Zulu-Kvinde! 

O lad os fl ittig gaa med ham 

Og lokke paa de kjære Lam, 

Som løbe om i Blinde! 

Lover Herren! Løfter Raabet 

Glad i Haabet, troessterke, 

Det er Herrens Haand vi merke. 

Vor Syster, o velkommen vær 

Til Herrens Syskend-Samfund her, 

Som har i Himlen hjemme! 

Gud signe dig, og gjøre sterk, 

Og Han, som har begyndt sit Værk, 

Til Kristi Dag det fremme! 

Lover Herren, langt om Lande 

i, som stande tungt i Striden, 

saa med Graad og glædes siden! 


Dåp er i utgangspunktet noe som binder alle kristne sammen. På samme måte som det 

er én Gud, én Herre og én tro, er det også én dåp som er felles for alle troende, sier Paulus. 

Det er én vei til Guds rike, og den går gjennom det frelsesverk Jesus fullførte gjennom 

sin død og oppstandelse. 

tekst: knut alfsvåg, før steamanuensis ved mhs 

dåp: Dett e frelsesverket gis vi del i gjennom tro og dåp, 

og derfor er troen og dåpen noe alle kristne har felles, uansett 

bakgrunn og kirketilhørighet. Slik er det Paulus framstiller 

det, og til tross for mye kirkelig splitt else og uenighet 

siden den gang, er dett e i stor grad slik fremdeles. For 

når det gjelder dåpen, er det svært mye (nesten) alle kristne 

er enige om. 

Vi bekjenner én dåp 

Vi er enige om at Jesus har befalt oss å døpe; 

derfor gjør vi også det. Og vi er, med unntak 

av Frelsesarméen og kvekerne, som ikke praktiserer 

dåp, enige om at det er med dåp i den 

treenige Guds navn en blir tatt inn i den kristne 

menighet. I prinsippet er vi også enige om at 

dåp bare skal utføres én gang, selv om vi nok 

iblant kan være noe uenige om nøyaktig hva 

det betyr. Derfor er det ikke tilfeldig at den 

mest utbredte bekjennelse i kristenheten, den nikenske 

trosbekjennelse fra det 4. århundre, utt rykkelig nevner dåpen 

som en del av den felles kristne tro: “Vi bekjenner én 

dåp til syndenes forlatelse.” 

Likevel er det også i forhold til dåpen oppstått uenighet 

som har skapt splitt else kristne og kirker imellom. Vi er f. 

eks. blitt uenige om dåp skal utføres med overøsing eller 

full neddykking. Det er jo et spørsmål som kan skape problemer 

i praksis, men et prinsipielt svært viktig spørsmål 

er det ikke. Det er ingen tvil om at det er dåp med full neddykking 

som har vært det vanlige gjennom kirkens historie, 

og at det var det som normalt ble praktisert også i lutherske 

kirker til langt inn på 1700-tallet, selv om det neppe 

er bibelsk grunnlag for å si at det må gjøres slik. 

6 

ÉN GUD, 

ÉN TRO, én dåp 

- fellesskap eller skille? 


Vi er enige om 

at Jesus har be- 

falt oss å døpe; 

derfor gjør vi 

også det. 

Tidspunkt for dåp 

Vanskeligere å håndtere er utvilsomt det problem som 

oppstår ved at noen oppfatt er dåpen primært som en 

handling der den som døpes får anledning til å bekjenne 

sin tro, mens andre legger mer vekt på at det er Gud som 

handler i dåpen og slik skaper tro. Men der dett e spørsmålet 

virkelig skaper skille og lager samarbeidsproblemer, er 

når denne uenigheten får konsekvenser for forståelsen av 

det rett e tidspunktet for dåp. Dersom dåpen 

primært er en bekjennelseshandling, er det jo 

naturlig å vente med dåp til dåpskandidaten 

selv kan avlegge en bevisst trosbekjennelse. 

Men dersom hovedvekten ligger på at det er 

Gud som handler i dåpen, blir det unaturlig 

å stille krav til menneskelige kvalifi kasjoner. 

Dermed vil en døpe også små barn, slik kirken 

også har gjort så langt tilbake som kildene 

går. Oft e trekker en da også den konsekvens 

at barnedåp ikke anerkjennes, slik at en døper 

om igjen dem som er døpt som barn om de 

går over til en kirke som ikke praktiserer barnedåp. 

Gode samtaler 

Kirkene har imidlertid, blant annet som en følge av samarbeid 

om misjon, i nyere tid fått bedre forståelse for hverandres 

synspunkter og lært seg å samtale på en måte som 

lar en del gamle skillelinjer komme i et nytt lys. Det er da 

naturlig å spørre: Har dett e fått konsekvenser også for den 

tradisjonelle uenighet om dåpsforståelsen? 

I 1982 ble det innenfor den økumeniske bevegelse utarbeidet 

et dokument med titt elen Dåp, natt verd og embete, som 

har fått tilslutning fra en lang rekke kirker, både ortodokse, 

katolske, lutherske og reformerte. Ifølge dett e dokumentet 

er det enighet om en lang rekke punkter i dåpsforståelsen.

Vi døper på grunnlag av Jesu dåpsbefaling, dåpen forener 

med Kristus og frigjør til et nytt liv i ett erfølgelse. Dåpen 

er Guds gave og menneskets svar i form av tro. Det understrekes 

at dåp forutsett er trosbekjennelse, samtidig som 

det legges vekt på at den tradisjonelle dåpspraksis også 

inkluderer dåp av barn, selv om en jo innser at dett e ikke 

er ukontroversielt. At det kan være uheldige sider ved en 

folkekirkelig dåpspraksis, gjøres det også utt rykkelig oppmerksom 

på. Dokumentet fastslår imidlertid entydig at 

dåpen er en engangshandling, og at alt som kan forstås 

som gjendåp må unngås. Kirkene bør derfor utt rykkelig 

anerkjenne hverandres dåp så lenge de er utført i den treenige 

Guds navn i samsvar med Jesu innstift else. 

et sakrament 

Det er nok formuleringer i dett e dokumentet som en med 

utgangspunkt i en luthersk dåpsforståelse hadde ønsket 

var tydeligere. Det er imidlertid ingen tvil om at det her er 

en forståelse av dåpen som et sakrament der Gud gir oss 

sin nåde som legges til grunn for den felles tenkning om 

dåpen. På den måten representerer dett e dokumentet både 

en bekreft else av viktige sider ved vår kirkes dåpslære og 

et skritt i retning av en mer enhetlig dåpsforståelse kirkene 

imellom. 

Lengsel mot én dåp 

Blant kirkene som har undertegnet Dåp, natt verd og embete 

er også kirker som tradisjonelt ikke har praktisert barnedåp. 

En skulle derfor tro at den enighet som her dokumenteres, 

også ville gi grunnlag for større enhet lokalt. Det later 

imidlertid å være vanskeligere å få til. Blant annet med 

utgangspunkt i Dåp, natt verd og embete var det på 1980-tallet 

også i Norge læresamtaler om dåpen mellom representanter 

for Den norske kirke og Det norske baptistsamfunn. 

i desember 2003 ble 11 personer døpt i Niger-elven i 

Mali. Foto: Ole Harald Neergård. 

Resultatet fra disse samtalene ble off entliggjort i 1994 i form 

av et heft e med titt el Én Herre. Én tro. Én kirke. En lengsel 

mot én dåp. Også disse samtalene viser at det er mange ting 

vi er enige om, både når det gjelder forståelsen av Bibelen 

som norm for kirkens lære, forståelsen av mennesket som 

synder og av Jesus som Frelser, og om den nære sammenhengen 

mellom dåp og trosbekjennelse. Men den tanke at 

spedbarn kan tro avvises fremdeles bestemt av baptistene, 

slik at i synet på barnedåpen står disse kirkene fremdeles 

langt fra hverandre. Det bekreft es at begge kirker er enige 

om at dåpen i prinsippet er en engangshandling. Men det 

antydes ikke her noen vilje fra baptistenes side til å avstå 

fra det andre oppfatt er som gjendåp, til tross for at det fra 

luthersk hold pekes på dett e som et avgjørende hinder for 

en videre tilnærming mellom disse kirkene. 

Gjensidig anerkjennelse? 

Gjennom mesteparten av kirkens historie har dåpspraksisen, 

og på mange punkter også dåpsforståelsen, vært relativt 

enhetlig til tross for store kulturelle forskjeller. Det er 

først og fremst introduseringen av den baptistiske dåpspraksis 

på 1520-tallet som bryter denne enheten. Den økumeniske 

dialog kirkene imellom bekreft er at de i dag er i 

stand til å utt rykke denne enighet tydeligere enn på lenge. 

Men den bekreft er også at ulik forståelse av de spørsmål 

som er knytt et til barnedåp og gjendåp fremdeles står som 

uløste problemer. Hva forholdet mellom de protestantiske 

kirker angår, er dett e i dag antagelig det største læremessige 

hinder for større kirkelig fellesskap. En ubetinget anerkjennelse 

av gyldigheten i andre kirkers dåp må her være 

det første skritt på veien videre. 


i 27 år har jeg hatt et utrolig privilegium; et privilegium som har gitt meg mange av mine 

beste øyeblikk som prest. Det har vært øyeblikk hvor jeg har vært takknemlig for den kontaktfl 

aten som Den Norske Kirke har. Det har handlet om møter med dåpsforeldre. 

tekst: sigve ims, prosjektprest i ganddalen, sandnes 

foto: ivar lein-mathisen 

dåp: I årenes løp dreier det seg nok om over tusen dåpssamtaler. 

Dett e er samtaler som helt sikkert ligner på dem 

alle mine prestekolleger har rundt om i hele landet. 

Mye er likt i disse samtalene. Det en studentvikar opplevde 

i byggefeltene rundt Harstad i 1981 opplever nå en 

drøyt 50 år gammel prest på Sandnes. Rammene og samtalene 

er veldig like. 

Lengselen hos foreldrene er den samme. Nybakte foreldre 

kan snakke veldig åpent om hva de tror på, og hvem de 

8 

HVEM døper Vi 

BARNA VÅRE TiL? 

Klar utfordring i møte med diffus tro 


tror Gud er. Og jeg som prest kan spørre om nesten hva jeg 

vil. Foreldrene svarer åpent og ærlig på det de blir spurt 

om, og deler sine tanker om tro og tvil. 

Kjærligheten til barna er minst like tydelig. Det er like fl ott 

å oppleve det hver gang. Nybakte foreldre er glade i barna 

sine, og vil det aller beste for dem. De har drømmer for 

barna sine, og vil gjøre alt for å gi dem en god framtid. Her 

har ingenting forandret seg. 

Den store forandringen 

Men midt i alt som er likt, har noe helt grunnleggende forandret 

seg. Og ingenting ville glede meg mer enn at jeg her

tar feil i det jeg observerer og erfarer. Men jeg blir mer og 

mer overbevist om at det jeg ser og opplever er riktig. Og 

derfor er det godt å dele det med misjonsfolket. For dere 

vet hva åndskamp er. Og dere vet hva det egentlig handler 

om når troen på Gud skal formidles til mennesker som 

ikke kjenner Jesus. 

For det er dett e det handler om: Hvilke forestillinger dåpsforeldre 

har om Gud og Jesus. Disse forestillingene opplever 

jeg er totalt forandret fra 80-tallet og fram til i dag. 

Forandringene er faktisk så store at jeg ikke vil nøle med å 

si at forholdene nå ligner på det våre misjonærer opplever 

rundt om i verden. Forskjellen er bare at misjonærene er 

utsendinger til en sammenheng som ikke er kristen, mens 

vi fremdeles kaller oss for et kristent land. 

Skjønt det er her vi står i fare for å lure oss selv. Vi står i 

fare for å snakke forbi hverandre, og ikke minst forbi dåpsforeldrene, 

som vi så inderlig gjerne vil nå med evangeliet. 

For dåpsforeldrene snakker fremdeles om gud. Men det 

er en annen gud enn den dåpsforeldrene snakket om på 

80-tallet. 

Bibelfortellinger og aftenbønn 

Den gang var det ikke tvil. Snakket vi om Gud, snakket 

vi om vår Far i himmelen. Han som har skapt oss og som 

sendte Jesus. Gudsbildet var klart kristent. Og språk og 

forestillinger var kristne hos fl ertallet av foreldrene som 

kom med barna sine til dåp. Det var også enkelt å henvise 

til sentrale bibelfortellinger. De fl este hadde hørt dem før. 

Det var også lett å snakke med foreldrene om aft enbønn. 

For de visste hvem aft enbønnen var rett et til. Og de aller 

fl este hadde selv bedt aft enbønn eller gått på søndagsskole. 

Og om de ikke hadde gjort det, så hadde de i alle fall 

erfaringer av kristen bønn fra skolen. 

De nybakte foreldrene vi møter i dag har oft e 

ikke disse erfaringene. De har ikke gått på søndagsskolen. 

De har ikke selv bedt aft enbønn. 

Og det varierer nok hva de selv har fått med 

seg fra skolens kristendomsundervisning. 

Vet ikke hvem Gud er 

Utfordringen vår er derfor at foreldrene ikke 

lenger vet hvem Gud er. De snakker om gud. 

Men bildet av Gud er blitt totalt forandret. Gud er blitt redusert 

til et eller annet uti der. ”Det må jo være noe. Livet kan 

ikke ha blitt til ved en tilfeldighet.” Slik sett er det sjelden jeg 

møter dåpsforeldre som ville kalt seg ateister. Faktisk tror 

jeg det var fl ere ateister på 80-tallet. Men da var det ateister 

som visste hvem de hadde tatt avstand fra. 

Nå er gud med hos de aller fl este. På direkte spørsmål svarer 

de aller fl este at de tror Gud fi nnes. Men bildet er blitt 

så vagt. Det er et konturløst og utydelig bilde. 

Gud er ikke lenger en god Far i himmelen. Han er blitt redusert 

til ”skjebnen”. Til en god makt som vi muligens kan 

Mødre og fedre 

bærer barna sine 

til dåpen, men 

hvor lenge? 

få kontakt med. Men absolutt ikke en personlig guddom 

som det går an å ha et jeg-du forhold til. 

Utydelig gudsbilde 

Og nett opp fordi bildet av gud er så utydelig, blir det også 

vanskelig å snakke om oppfølgingen. Foreldrene vet ikke 

lenger hva de skal formidle til barna sine. For selvsagt 

vil de formidle positive verdier. Men de har ingen forutsetning 

for å skjønne at deres egen tro ikke er en kristen 

gudstro. 

Moderne foreldre vil også gi sine barn frihet. Frihet til selv 

å velge. Det betyr at de vil være forsiktige med å påvirke. 

Barna kan godt få velge et kristent livssyn. Men min opplevelse 

er at fl ere og fl ere foreldre tenker at da må de fi nne 

fram til det selv. For de har ikke rett til å påvirke for mye. 

Se mulighetene 

I denne situasjonen kan vi fortvile, stikke hodene sammen 

og klage over et mer og mer avkristnet samfunn. Være 

skuff et over hva som skjer med den oppvoksende slekt og 

tape skanse ett er skanse. 

Eller vi kan gjøre det misjonsfolket så oft e har gjort, – sett 

mulighetene. For de dåpsforeldrene som jeg møter er genuint 

opptatt av åndelige spørsmål. Og det er ingen ting 

de heller vil enn å gi barna sine det beste. Så her har vi som 

kirke enorme muligheter. 

Utfordringen må være dobbel. Først en tydelig utfordring 

til bønn, ja, mer enn det, utfordring til bønnekamp. Og 

denne utfordringen er det få som er bedre egnet til å ta i 

mot enn dere som leser Misjonstidende. Der jeg har møtt 

misjonsfolk, har jeg også oft e møtt bønnemennesker. Så la 

oss begynne å rope til Gud. Rope om at vi som kirke og 

menighet på nytt må få nåde til å formidle hvem Gud og 

Jesus virkelig er. 

Tenk dristig 

Og dernest trenger vi hjelp fra dere i misjonssammenheng 

som kjenner fremmede kulturer, 

og som vet hva som skal til for å formidle 

den kristne gudstro til mennesker som tror 

på en gud, men ikke aner hvem Herren er. Vi 

trenger kreativitet. Vi trenger mennesker som 

tenker dristig. Og som er opptatt av å formidle 

kristen tro til en generasjon som er døpt, 

men likevel i ferd med å bli avkristnet. 

Dett e er viktig, for det står om intet mindre enn den kristne 

tros framtid i landet vårt. Og sannheten er at evangeliet 

aldri er mer enn en generasjon fra å forsvinne fra et folk. 

Derfor trenger vi å våkne opp nå, og se hva som faktisk 

holder på å skje i den generasjon som nå blir mødre og fedre. 

Mødre og fedre som framdeles bærer sine barn til dåpen, 

men hvor lenge? 


tekst: eivind hauglid 

foto: morten sandland, anne gunnerød 

dåp: Då Det Norske Misjonsselskap (NMS) 

starta i Thailand i 1976 var det politisk sett 

ei uroleg tid. Kommunistane hadde nett - 

opp tatt Laos, og mange meinte at det same 

kom til å skje med Thailand. Det var difor 

om å gjere å ha lause teltpluggar, vart det 

oft e sagt i NMS-samanheng. Ett er to år i 

Thailand starta eit samarbeid med Det Finske 

Misjonsselskapet (nå FELM). I samarbeidsavtalen 

som vart utarbeidd, sto det 

at målet for arbeidet var å forkynne evangeliet 

i ord og handling, og å etablere kyrkjelyder 

som skulle sameinast i ei evangelisk 

luthersk kyrkje i landet. Ganske snart 

kom også Den evangelisk-lutherske kyrkje 

i Hongkong med som partnar i arbeidet. 

Liturgiar 

Når målet ikkje er mindre enn ei luthersk kyrkje, seier det 

seg sjølv at ein treng ordningar for korleis ein gjer ting. Det 

gjeld t.d. korleis ein feirar gudsteneste og korleis ein utfører 

natt verd og dåp. Vi vart fort einige om at det var for 

enkelt å omsetje liturgiar frå norsk, fi nsk eller kinesisk! Dei 

fl este av oss misjonærar fekk difor sete i ulike komitear. Liturgikomiteen 

var ein av komiteane. Konstitusjonskomité, 

komité for teologisk undervisning og fem-årsplankomité, 

var andre. Sjølv fekk eg prøve meg i liturgikomiteen ein periode, 

saman med ein fi nsk misjonær og to thai-kollegaer. 

Eit av dei store spørsmåla var om vi kunne legge hendene 

på hovudet og be for dåpskandidaten. I thai-kulturen er 

det nemleg slik at det er direkte uhøfl eg for vaksne å legge 

hendene på hovudet til ein annan. Eit anna spørsmål var 

om vi skulle teikne korsteiknet over dåpskandidaten eller 

ikkje. Dett e var spørsmål eg ikkje hadde tenkt på før. Ett er 

fl eire møte vart vi enige om at i ein religiøs seremoni som 

dåp 

– HANDLAR OM HÅP 

Dåp er svært sentralt i alt misjonsarbeid. Det var store overskrifter i Misjonstidende då 

den fyrste vart døypt som eit direkte resultat av arbeidet som var starta. Og dåpen markerer 

eit klart skilje i livet, også i Thailand. 

10 


Misjonstidendes forside da den første 

ble døpt i Thailand; Djanthiang 

og hennes sønn, Choed. 

dåpen var det ok å legg handa på hovudet 

under bøna ett er dåpen. Korsteiknet vart 

vi einige om å ikkje bruke. Grunngjevinga 

for det var av kulturell karakter, vi ynskte 

å unngå ei magisk forståing av dåpshandlinga. 

Trass alt er det Guds ord og vatnet 

som er det sentrale i dåpshandlinga. 

Fem år 

I Zululand tok det 14 år før den fyrste vart 

døypt. I Thailand tok det fem år før vi såg 

resultat av arbeidet i form av dåp. Thailand 

vert rekna for eit vanskeleg land å 

drive misjon i. Med over 500 års katolsk 

innsats og nærare 200 års protestantisk 

misjonsinnsats er det likevel berre i underkant 

av ein prosent kristne i landet. 

Misjonærar frå mange land har lagt ned 

eit stort arbeid i Thailand. Skandinaviske 

pinsevennmisjonærar starta t.d. på 1950talet. 

Utover 1980-talet var det stor vekst 

innanfor det lutherske arbeidet. Nye kyrkjelydar vart etablert, 

ulike former for diakonalt arbeid starta, teologisk utdanning 

kom i gang og ikkje minst, arbeidet vart utvida til 

Nordaust-Thailand. I 1994 var ca. 1000 personar døypt og 

Den evangelisk-lutherske kyrkja i Thailand vart etablert. I 

dag har kyrkja ikring 2500 medlemer. 

Avgjerande karakter 

Det undra meg oft e kor defi nitivt dåpen vart oppfatt a. 

Born og ungdom kunne gå inn og ut av ei kristen kyrkje 

utan å få problem med familie eller vener. Det var heilt 

greit å vere med på gudstenester, ungdomsgruppe eller 

engelskundervising. Men var det snakk om dåp, var det 

ikkje greit lenger. Dåpen vart oppfatt a som svært avgjerande. 

Dett e stemmer med teologien. Vi lærer at den som vert 

døypt får del i Guds rike og vert teken inn i Guds kyrkje her 

på jord.

Aleine i familien 

Eit stort dilemma er når eit barn eller ein ungdom 

ynskjer dåp og det ikkje er nokon kristne i familien. 

Kanskje til og med foreldra er i mot. Kva gjer ein 

då? I slike tilfelle er det mange som vil tilrå å vente 

ei stund. Kanskje er det mogeleg å få andre i familien 

med? Eg hugsar ei tenåringsjente som var svært 

aktiv i kyrkjelyden, ho kom både på gudsteneste, 

engelskundervising og var svært aktiv i ungdomsgruppa. 

Men ho kom 

får ein kinesisk familie, 

og vi visste at 

dei var svært i mot 

kyrkja. Likevel fekk 

ho lov av foreldra å 

vere med på det som 

skjedde. Thai-evangelisten 

(som seinare 

vart biskop i kyrkja) 

tilrådde at vi venta, 

og slik vart det. 

Ein ung mann i 20årsalderen 

som vart 

døypt, kom frå ein 

ganske velståande 

familie. Faren vart 

svært skuff a, for sonen 

skulle vidareføre 

tradisjonen i templet i 

landsbyen. Både faren og bestefaren hadde nemleg 

vore munkar i store delar av livet. Nokre veker ett er 

dåpen tok faren sonen med seg inn på eit rom i huset 

fullt av Buddha-fi gurar og sa til han: – Eg veit at du 

er døypt og har blitt ein kristen. Men kan du ikkje likevel 

kome her og vise Buddha respekt? Det gjer vel ikkje 

noko? Gjer du det, skal du få ein bil, sa han. 

Søndagen ett er sto den unge mannen på talarstolen i 

kyrkjelyden og fortalte det som hadde skjedd. – Eg veit 

at det ville vore galt, og eg klarte å stå i mot tilbodet ved 

å tenkje på dykk, sa han, og såg utover ”den nye familien” 

han hadde fått i kyrkjelyden! 

Snauklypt 

Over: Dåp i Fahoan menighet i Nordøst-Thailand. 

T.h. Dåp i immanuel 

menighet i Bangkok. 

Ein misjonærkollega fortalte om ein ung mann som ville 

bli døypt. Han var ferdig med dåpsførebuinga, det sto ber- 

re att å avtale dåpssøndagen. Men den unge mannen var 

likevel litt nølande. Så gjekk det to-tre søndagar utan at 

han kom til gudsteneste. Då han på den fj erde søndagen 

kom, var han ganske nyklypt. – Nå kan vi bestemme dag, 

sa han, og heldt fram: – Du ser, mor mi har berre ein son, 

og det er meg. Viss ikkje eg gjorde mi plikt og lot meg ordinere 

til buddhistmunk for ein periode, ville mor mi 

verte svært skuff a og ikkje få det så godt i sitt neste liv. 

Det snauklypte hovudet var teikn på at forpliktelsen 

til mora var oppfylt, og nå var han klar for dåp. 

Dåp og vitnesbyrd 

Det seier seg sjølv at når det er dåp i misjonssamanheng, 

så er det oft ast vaksne som vert døypt. I vår 

Dåpen vert 

oppfatta som 

svært defi nitiv 

og avgjerande i 

Thailand. 

samanheng i Thailand er det tradisjon 

for at den som vert døypt også 

har eit vitnesbyrd ett er dåpen. Det vi 

då oft e får høyre er korleis livet var 

før dei vart kjent med Jesus, kvifor 

dei bestemte seg for å bli kristne og 

korleis livet er nå. Den store fellesnemnaren 

for desse vitnesbyrda er 

at ”den kristne guden” er ein levande 

Gud som høyrer når dei ber, og 

ein Gud som er sterkare enn dei vonde 

åndene. Mange vitnar også om 

kor mykje den nye familien eller fellesskapet 

i kyrkjelyden betyr, og om 

Guds fred som er annleis enn freden 

som verda gjev. 


tekst: mar it rødland 

foto: pr ivat 

dåp: – Dåpskandidatene er 

tverrsnitt et av konfi rmantene. 

Og jeg synes det er veldig kjekt 

når noen vil døpe seg, men det 

kan være litt problematisk at 

dåpen blir en liten ting, og konfi 

rmasjonen en stor ting. Noen 

velger å bli døpt på konfi rmasjonsdagen 

sin, men mange har 

ikke lyst til å bli døpt så alle i 

menigheten ser det. Da pleier 

vi å samle alle dåpskandidatene 

det året til dåp i en egen gudstjeneste. 

Så blir det en god fl okk 

tilstede under handlingen likevel, 

for alle har jo familie og evt. 

venner med seg, sier Aannerød. 

Undervisning 

Ved konfi rmantårets oppstart 

må alle melde fra om de har 

dåpsatt est. Uten å være døpt 

kan man ikke bli konfi rmert, og 

da må den unge som vil konfi rmeres 

tenke gjennom om hun/ 

han vil døpes. I Fjell er det altså 

3-6 unge som hvert år kommer 

fram til at de vil døpes. Disse 

må da også ha dåpsundervisning. 

Dett e opplegget varer ca 

fi re undervisningstimer, og utgangspunktet 

for denne undervisningen 

er heft et ”Et ja”. Det 

er skrevet av Paul Leer Salvesen, 

og det er IKO-forlaget som 

UNGDOMSdåp 

i Fjell kyrkjelyd i Hordaland er det 3-6 unge som melder seg til dåp hvert år. Det er et 

bevisst valg fra den unge, men problemet kan bli at dåpen ”forsvinner” i forhold til konfi 

rmasjonen, sier sokneprest Terje Aannerød. 

12 


Sokneprest Terje Aannerød 

har gitt det ut. Til slutt er det da 

en felles dåpsgudstjeneste i den 

av de tre kirkene i soknet som 

fl est av dåpskandidatene tilhører. 

– Når det gjelder selve dåpsritualet, 

så har vi hentet litt både fra 

kirkens barnedåp og fra dens 

voksendåp. Vi spør både foreldre 

og faddere om de vil at denne 

ungdommen skal bli døpt, 

men selvfølgelig spør vi også 

dåpskandidaten selv. Noen ganger 

tenker foreldrene at de vil 

benytt e anledningen til å døpe 

søsknene også, så det hender vi 

har dåp med fl ere søsken på en 

gang, forteller Terje Aannerød. 

Bevisst valg 

Selv om han av og til føler at 

dåpen betyr mindre enn konfi rmasjonen 

for noen, så er Aannerød 

også veldig klar på at han 

tar den unges valg alvorlig. 

– Det er ikke bare enkelt å skulle 

bli døpt i 14-15 årsalderen, heller. 

De har tenkt gjennom dett e, 

og foretatt et bevisst valg. De må 

også ha fl ere samlinger og bruke 

mer tid på opplæring dett e året. 

Så jeg tror nok at deres valg om 

å bli konfi rmert i kirken er mer 

bevisst enn for noen av de andre, 

som ble døpt som babyer, 

avslutt er sokneprest Terje Aannerød 

i Fjell kyrkjelyd.

tekst & foto: 

martin helvig, 15 år, 

pr aksiselev i arbeidsuke 

dåp: Daniel Even Grimsrud 

bestemte seg for å bli døpt på 

grunn av troen sin. Han ville 

også bli konfi rmert, og da må 

han først være døpt. 

– Jeg tenker at det er viktig for 

en kristen å være døpt. Jeg tar 

på meg en kappe som jeg ellers 

ikke ville hatt , på en måte. Men 

det er jo litt fl aut også. Jeg må jo 

gå opp til døpefonten, og hvis 

presten spør hva ”barnet” skal 

hete, så har jeg jo alt et navn, 

sier Daniel. 

– Men jeg mener det er viktig 

å være døpt. I følge bibelen får 

jeg da Den hellige ånd i meg. 

Og så betyr det at jeg kan bli 

konfi rmert. 

Vi spurte Daniel om han har fått 

noen reaksjoner fra vennene sine 

på at han skal døpes? 

– Noen av dem kan nok synes 

det er rart, for jeg har aldri sagt 

konkret at jeg er kristen. Men 

jeg har vært kristen hele livet. 

De fl este av vennene mine vil 

synes det er bra at jeg skal bli 

døpt og konfi rmert, og de ønsker 

meg sikkert lykke til. 

Å døpes 

SOM UNGDOM 

Daniel Even Grimsrud går i 9. klasse og skal døpes. Han har selv valgt å bli døpt og konfi 

rmert, og han vil dette fordi han er kristen. 

Daniel Even Grimsrud 

På spørsmål om hvordan dåpsdagen 

skal feires, svarer Daniel 

at det nok skal inviteres noen 

venner over til en liten festlighet, 

men han har ikke oversikt 

over detaljene. Kanskje får han 

en dåpsgave av far, også. Det har 

vært snakk om ”en halv” pc. 

Er det noen som har betydd noe 

spesielt for ham i denne sammenhengen? 

– Egentlig ikke, svarer Daniel. 

Men han understreker ett erpå 

at det er noe som betyr noe 

spesielt likevel, og det er at alle 

vennene hans støtt er ham. Det 

betyr ganske mye. 

Det er også fl ere bibelvers som 

betyr noe spesielt for Daniel, 

men ett som betyr mest, og det 

er et vers som sier noe om hvor 

viktig det er å tro. Det står i Johannes 

evangeliet: 

Men alle som tok imot ham, 

dem ga han rett til å bli Guds barn, 

de som tror på hans navn. 

Joh. 1,12 


dåp 

14 


I BILDER 

Madagaskar: Dåp på pinsedagen i Antsalova, 

Vest-Madagaskar 1969. 

Presten heter Rodany Soafi havy 

Foto: Erik Tangedal 

Misjonsbefalingen: «Jeg har fått all makt i 

himmelen og på jorden. Gå derfor og gjør 

alle folkeslag til disipler! Døp dem til Faderens 

og Sønnens og Den hellige ånds navn 

og lær dem å holde alt det jeg har befalt 

dere. Og se, jeg er med dere alle dager inntil 

verdens ende.» 

Madagaskar: 

Dåp i Namdasy kirke, 

Maintirano, Vest-Madagaskar. 

Dåpen blir utført av 

Ramahasoa Alfred. 

Foto: Magne Smørdal 

Kamerun: 

Dåp av fi re voksne på juledagen 1935. 

Dåpen blir utført av Sverre Fløttum. 

Foto: Halfdan Endresen

Taiwan 

Bildene er utlånt fra 

Misjonsarkivet, 

Misjonshøgskolen. 

Dersom noen har utfyl- 

lende kommentarer og 

informasjon om bildene 

er Misjonsarkivet glade 

for tilbakemeldinger. 

Sør-Afrika 

Sør-Afrika: Bildet er tatt i forbindelse med en framstilling av historien om 

Hans P. S. Schreuder, og viser den første dåp i Zululand. 


Vannet 

Hvordan samarbeider Det Norske Misjonsselskap (NMS) og Frikirken med afrikanske 

kirker som ikke praktiserer barnedåp? Spørsmålet er aktuelt i Mali, der fi re 

misjonærfamilier har baptist-bakgrunn. 

tekst: mar it rødland 

dåp: ”Vannet som skiller og forener” er titt elen på et seminar 

som ble arrangert i Oslo i høst. Tema på seminaret 

var misjon i en ett erkonfesjonell tid. Misjonssekretær i Frikirken, 

Mirjam Bergh, og tidligere landkoordinator i NMS, 

Per Ivar Johansen, innledet henholdsvis om misjon i 

Mali i dag og de historiske linjer som har ført fram til, 

eller lagt et grunnlag for det MELM vi kjenner i dag. 

– NMS og Frikirken arbeider i Mali sammen i fellesorganisasjonen 

MELM for å nå fulaniere med evangeliet. 

Arbeidet ble startet opp av NMS for mer enn 

20 år siden, og har båret preg av pionerarbeid. Det 

har også vært drevet et forholdsvis omfatt ende landsbyutviklingsprosjekt 

parallelt med evangeliseringsarbeidet. I år 

2000 ble det gjort en grundig evaluering av MELM som organisasjon, 

arbeidsmetoder og resultater. Her ble det bl.a. 

anbefalt at vi skulle prøve å rekrutt ere afrikanske misjonærer, 

helst av fulansk opprinnelse, som skulle arbeide 

sammen med de norske misjonærene. De ville ha kortere 

vei å gå når det gjelder kulturtilpasning og språkinnlæring, 

og de ville være i stand til å leve nærmere folket enn de norske, 

sa Mirjam Bergh, og fortsatt e: 

Afrikanske misjonærer 

– To afrikanske baptistkirker var interessert i å bidra med 

misjonærer. MELM beslutt et likevel å takke ja til de nye misjonærene, 

med èn reservasjon: At neste afrikanske misjonær 

skulle rekrutt eres fra en luthersk kirke. I 2001 var første afrikanske 

misjonærfamilie fra Benin på plass. Et halvt år senere 

kom neste afrikanske misjonærfamilie fra Nigeria. I 2006 

og 2007 kom de foreløpig to siste misjonærfamiliene fra sør. 

De har alle fi re lang erfaring i evangelisk arbeid. I avtalene 

deres står det at de ikke skal forkynne mot den lutherske 

lære, men samtidig ha rett til å reservere seg mot å forrett e 

barnedåp. De arbeider altså for å vinne fulaniere for Kristus. 

De døper voksne, men ikke barn. Det har de norske misjonærene 

gjort, når det har vært aktuelt. Dett e har stort sett 

fungert fi nt. I begynnelsen var det slik at de ikke skulle forvalte 

sakramentene. Men det var imidlertid situasjoner der 

det var uheldig å ha misjonærer som ikke forvaltet sakramenter, 

mens andre da mått e være til stede når sakrament 

skulle forvaltes. I 2003 bestemte man at både afrikanske og 

norske misjonærer kunne forrett e natt verd. Når det gjaldt 

dåp, begynte MELM å praktisere full neddykking når voksne 

skulle døpes. Men det var også nødvendig å i fellesskap 

se nærmere på de teologiske aspektene av den lutherske 

16 


SOM SKiLLER & FORENER 

barnedåpen kontra den baptistiske praksisen å bære fram 

barnet i menighetens midte for å overgis til Gud ved bønn 

med håndspåleggelse. I begge tilfellene følger en opplæringsperiode 

under barnets oppvekst. Derett er vil begge ha 

et nytt moment, som for lutheranere består i konfi rmasjon, 

og for baptister i dåp. Hvor viktig er forskjellen? 

Også andre spørsmål kom opp: Kan man tenke seg 

at den fremtidige kirken i Mali ett er hvert vil være i 

stand til selv å avgjøre hvilken konfesjon den skal ha? 

Kanskje er det heldigere å si at målet er å plante en 

evangelisk kirke blant fulanitalende, uten å spesifi sere 

at den skal være luthersk? Og hvordan skal MELM 

håndtere den reservasjon som ble gjort av hjemmeledelsen 

når de første afrikanske misjonærene ble rekrutt ert, 

nemlig at neste afrikanske misjonær skulle komme fra en 

luthersk kirke? Det er ikke mange lutherske kirker her. 

Sør-sør-samarbeidet ble evaluert i 2004. Konklusjonen var 

at dett e bør videreføres. En arbeidsgruppe ble dannet for å 

se nærmere på dett e. 

resultatet 

Resultatet er to anbefalinger: Når MELMs konstitusjon 

innen nær framtid endres for å tilpasses nye samarbeidsformer, 

skal man unngå å spesifi sere navnet til en fremtidig 

kirke, men kun si at MELM vil danne en evangelisk kirke 

blant fulanitalende i Mali. Så skal MELM kunne fortsett e å 

rekrutt ere afrikanske misjonærer, som enten er etniske fulaniere 

fra det baptistiske miljøet vi har fått de andre fra, eller 

lutherske afrikanere av en annen etnisk bakgrunn, med 

et kall til å forkynne evangeliet for fulaniene. 

Den saken som gjenstod å håndtere var sakramentsforvaltning, 

og spesielt dåpen. Ledelsen i de to afrikanske samarbeidskirkene 

sa i samtaler med MELM våren 2005 at de 

sendte sine misjonærer til MELM for å vinne fulaniere for 

Kristus, ikke først og fremst for å døpe. De ønsket å opprett 

holde den rett en de hadde reservert for sine misjonærer 

til å ikke døpe spedbarn. 

Hvor befi nner vi oss nå? Alt tyder på at baptistiske og lutherske 

teologer nærmer seg hverandre på forskjellige måter. 

Spørsmålet er om vi skal gå inn i en prosess med seriøse samtaler, 

for å fi nne om det er mulig å komme fram til en liturgisk 

ordning som både de afrikanske misjonærene og de norske 

kan leve komfortabelt med uten å kompromisse teologisk, 

men heller nærme seg hverandre i respekt og gjensidig tillit. 

Les mer om seminaret i neste nummer av 

Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap (NOTM)

Vær modig & sterk 

– Jeg forsaker! Jeg tror! Jeg vil! Svarene lyder utover slettene der kufl okkene beiter. 

Våt og nydøpt vasser Moussa mot land sammen med Ketil Vestbøstad. Det hele begynte 

da Moussa som liten gutt ble glad i misjonærene i Konza. 

tekst & foto: 

anne-lise høiberg balzersen 

dåp: Da vi er på veg til 

dåpen, går vi også innom 

moren til Moussa. 

”Skal han bli med dere i 

morgen? Ser dere at hytt a 

mi snart faller sammen?” 

Vi vet at sønnen hennes 

skal tilbake på bibelskolen 

i Benin ett er dåpen, 

men ikke når. Vi vet også 

at Moussa har stilt opp 

for sin muslimske mor i 

alle år og at han vil henne 

bare godt. Jeg forteller 

at lærerne på skolen sier 

Moussa er en fl ink og grei 

elev. Temaet dåpsdag lar 

vi bero. 

Moussa 

Senere på dagen får jeg 

anledning til å snakke 

med Moussa. Jeg kjenner 

han fra Bamako. Der 

har han vært sesongarbeider 

med egen håndkjerre 

med vannmeloner. Vi var 

oft e sammen med håndkjerregjengen. 

De bodde 

sammen i en trappeoppgang 

i en halvferdig bygning. 

Her hadde de felles 

husholdning. Om søndagene 

stod kjerrene parkert. 

Da inviterte Moussa oss til bibellesning og bønn med 

vennene rundt seg i den avstand de selv ønsket. 

Kristne fulanier 

Hvorfor ventet Moussa så lenge med å bli døpt? Vi forstod 

at det var av hensyn til forholdet til den nærmeste familie. 

Men hva hadde fått han til å bestemme seg nå? At dåp og 

tro hører sammen visste han fra før. Det er året på bibelskole 

med undervisning og fellesskap med modne kristne 

fulanier med samme bakgrunn, som har hjulpet han fram 

Bildet øverst: – Jeg forsaker! Jeg tror! Jeg vil! 

Bildet nederst: Moussa vil møte motgang fordi han lot seg døpe. 

til denne avgjørelsen. 

Moussa hadde invitert til 

fremvisning av Jesusfi lmen 

lørdag kveld i hjembyen 

Konza. Noen hadde 

fått vite om dåpen dagen 

ett er. Søndag morgen 

kom to biler med kristne 

fulanier fra Douentza og 

Sévaré. Litt senere stod 

vi sammen på elvebredden 

og så Moussa vandre 

ut mot dypet. På gudstjenesten 

ett erpå takket vi 

Gud for det som hadde 

skjedd. Flere kom med 

hilsener. ”Vær modig og 

sterk. La deg ikke skremme”. 

– Be for oss 

Jeg spør Moussa om det 

er i orden at jeg skriver 

om han og sender brevet 

til Norge. Han svarer 

med et stort smil: ”Flott , 

for da kan de be for meg 

og familien”. Ja, be spesielt 

for moren hans. Hva 

har hun forstått av Moussa 

sine forsøk på å snakke 

med henne om kristen 

tro og dåp? Hvordan vil 

hun reagere når naboene 

forteller hva som foregikk 

ved elvebredden denne 

søndagen? 

”Jam tan!” ”Bare fred!” Dett e er et av standardsvarene 

når fulaniene hilser på hverandre. Vi ber om Guds fred 

over Moussa og gården deres i Konza. Samtidig vet vi at 

i familier der Jesus skaper forandring, kan det faktisk bli 

bråk! Dett e er noe av prisen mange fulanier må betale for 

å bekjenne troen på Jesus. Moussa tok sjansen. Noen våget 

ikke. Alle trenger vår forbønn. 


utgangspunkt 


(NMS) 

er en selvstendig organisasjon 

innenfor Den norske kirke 

og ser seg som et redskap 

for å realisere denne kirkes 

misjonsoppdrag. 

Visjon: 

En levende, handlende og 

misjonerende kirke i alle land. 

Arbeidsprogrammer: 

• Evangelisering og 

menighetsbygging 

• Diakoni og bistand 

• Lederutvikling og 

organisasjonsbygging 

Felt: 

Brasil, England, Estland, Etiopia, 

Frankrike, Japan, Kamerun, 

Kina/Hongkong, Kroatia, Laos, 

Madagaskar, Mali, Midtøsten, 

Pakistan, Sør-Afrika og Thailand. 

Misjonærer/ettåringer: 

Ca. 100, inkludert misjonærer 

i norgestjeneste. 

Norge: 

NMS/NMS U består av nesten 

2 500 foreninger/grupper og 

arbeider i ni regioner. 

Gavebudsjett 2008: 

ca. 87,3 millioner kroner. 

Gaver til NMS: 

Bankgiro: 8220 02 85030 

NB! 28 % skattefradrag for gaver 

inntil kr 12 000 per år. 

Skattefrie gaver til MHS: 

Bankgiro: 

8220 02 85073 

18 


utgangspunkt 

lars gunnar lie 

landsstyreleiar i nms 

Det personlege 

engasjement 

Gud vil ha med oss å gjere. Gud vil ha samfunn med oss på det personlege 

plan. 

Vår identitet er mellom anna knytta til namnet vårt. I Jes. 43,1 står det: ”Eg har 

løyst deg ut og kalla deg ved namn--”. Vår personlegdom får stå i eit forhold 

til Gud – til Vår Far – Han som samstundes er livgjevaren og livsopphaldaren 

– han er også den Heilage Gud. 

Det er på det personlege plan vårt tilhøve til Jesus er. Samstundes er vi i eit fellesskap. 

Vi vert døypt inn i fellesskapet med Jesus og i eit fellesskap med alle 

kristne. Misjonsbodet og dåpsbefalinga er eitt og det same. ”Gå difor og gjer 

alle folkeslag til disiplar! Døyp dei til namnet åt Faderen og Sonen og Den heilage 

ande og lær dei å halde alt det eg har bode dykk. Og sjå, eg er med dykk 

alle dagar så lenge verda står”. (Mat.28,19-20). I Apostelgjerningane står det 

fortalt om dei første kristne som ”heldt seg trufast til fellesskapet”. Difor er det 

for oss kristne ikkje noko motsetnad mellom det å ha eit individuelt og personleg 

forhold til Jesus og å leve i eit fellesskap med våre medkristne. 

Det Norske Misjonsselskap (NMS) vil vere eit slikt fellesskap, og vi vil vere 

med å byggje slike fellesskap ved å vere bodberarar om Evangeliet – at Gud er 

glad i menneska og at den einskilde av oss har stor verd for Han. Han tilbyr 

oss fellesskap. Etter tre år i leiinga av NMS er det mitt vitnesbyrd at det har 

vore trusstyrkande å oppleve kristent fellesskap på tvers av rase og nasjon. Det 

er også viktig for meg å understreke at foreiningane våre av ulike slag nettopp 

utgjer slike fellesskap. Og i dette nr. av Misjonstidende vert kandidatane til 

foreiningsprisen presentert. 

Svært mykje av det NMS står for og gjer er heilt avhengig av det personlege 

engasjement. Vi snakkar av og til om å ”vere gripne av Jesus” – å vere Jesussentrert. 

Emmausvandrarane snakka om det: ”Brann ikkje hjartet i oss då han 

tala til oss på vegen og opna skriftene for oss?”. (Luk.24,32.) Det er det personlege 

tilhøve til Jesus som ber arbeidet, enten det er i vår forbøn, vår gjevarteneste, 

eller det er i det praktisk utførte arbeid våre medarbeidarar gjer. 

Eg meiner det personlege engasjement for misjonen må viast meir merksemd i 

tida framover. Vi må finne måtar som gjer det mogeleg for mange fleire å få eit 

personleg forhold til det arbeidet våre medarbeidarar står i og den store innsatsen 

dei utfører. Å sjå og oppleve skaper personlege relasjonar, difor er opplevingar 

og kunnskap nøkkelord i denne samanhang. Og så vil det personlege 

engasjement gje den einskilde svært mykje att.

nistepakken 

foto: eivind hauglid 

Det er noe som stadig forundrer meg: At Gud orker! 

Forundringen stiger i møte med mitt eget liv – 

At Gud orker? 

Samtidig vet jeg så inderlig vel at hadde ikke Gud orket, så hadde våre liv sett 

helt annerledes ut. For det er jo ikke bare at Gud orker, men det er Gud Den 

Hellige Ånd som kaller på oss ved evangeliet. Gud Den Hellige Ånd drar oss 

til Jesus. Han minner oss om hva vi skal gjøre og ikke gjøre. Han går endatil i 

forbønn for oss. 

Noe lignende fi nner vi ikke i andre religioner. En humanetiker har bare sine 

egne kreft er å stole på. Det samme gjelder en muslim og en buddhist. 

Men dett e smitt er lett . Også som kristne kan vi begynne å tenke at det bare er 

våre kreft er det handler om. 

Men hemmeligheten i det kristne liv er ikke egne kreft er. Hemmeligheten - 

som oppdages om og om igjen – er Gud Den Hellige Ånds nærvær. Han leder 

vår vandring. Han sett er utfordringer foran oss. Han gir oss nåde og styrke. 

Hans løft er er heldigvis ikke knytt et til betingelser av typen: Er-du-snill-oggrei-mot-meg, 

er-jeg-snill-og-grei-mot-deg. Løft ene slår bare fast at holder vi 

oss til Jesus, er himmelen åpen over oss og våre liv. 

Himmelen er åpen! 

Over meg! 

Over deg! 

Smak på det – 

og kjenn at Gud er god! 

ola rypdal er pensjonert sokneprest og 

ulønnet forkynner i nms 

Gled deg! 

Vi ber for: 

• generalforsamlingen i Bergen, – at den må føre til inspirasjon og fornyelse 

• sommerens festivaler, leirer og stevner 


Steven Croft, England, 

leder for Fresh Expressions, 

et kurs- og kompetansenettverk 

for menigheter. 

”Malaïka” betyr ”engel” på flere afrikanske språk. Malaïka er også navnet på koret fra 

Kamerun som skal bringe afrikanske rytmer til Bergen i sommer. 

Møter mellom mennesker 

Misjon handler om samarbeid. Til generalforsamlingen i Bergen 

kommer mennesker fra noen av de kirkene og organisasjonene som 

Det Norske Misjonsselskap (NMS) 

samarbeider med. Møt dem på seminarer, 

gudstjenester og andre arrangement! 

Elaine Elaine Mathies Mathies og og Lydia Lydia Tessmann Tessmann Mülling, Mülling, 

Brasil, med i Uturn; teamet som er 

engasjert i menighetsarbeid i England. 

Mano Rumalshah, Pakistan, 

biskop i Peshawar bispedømme 

på grensen til Afghanistan. 

Sim Sim Sim Sampachayanon, Sampachayanon, Sampachayanon, Thailand Thailand Thailand 

evangelist i Mukdahan i nordøst 

Thailand. 

Wolker Thom, Brasil, 

misjonær og menighetsplanter 

I tillegg kommer: 

• Farida Hannah, prosjektleder Middle East Media 

• Lucie Rabenanatoanina Harimahefa, 

rektor på døveskolen i Morondava, Madagaskar 

• Victorienne Rambolamanana Fanjanirina, 

daglig leder Fanja Broderi, Madagaskar 

• Benjamin Randrianbololontsoa, 

døveprest, Madagaskar 

Noël Andrianandrasana, 

Madagaskar, koordinator 

for for utviklingskontoret utviklingskontoret i i den den 

gassisk lutherske kirke. 

Caroline Bauberot, Frankrike, 

generalsekretær i 

indremisjonen indremisjonen i i Paris. Paris. 

Jeritu Berhanu, Etiopia, 

prosjektleder for styrking av 

kvinners kvinners rettigheter. rettigheter. 

Sandra Xie Ying, Kina, saksbehandler 

i Amity Foundation, 

NMS sin partner i Kina. 

Sha’aibu og Maryama Idris, 

Nigeria, Nigeria, misjonærer misjonærer i i Mali. Mali. 

Rasoloson Lantoson Lala 

Hajanirina, Madagsakar, 

rektor på Tombontsoa jordbruksskole, 

Antsirabe. 

lay-out: liv olaug haaland, nms

Kandidater til 

FOreNiNGSPriSeN 2008 

HVeM ViNNer PriSeN? 

– Egentlig fortjener alle foreninger 

og grupper i NMS en pris for det 

arbeidet de gjør, men når foreningsprisen 

skal deles ut på generalforsamlingen 

i Bergen, har hver 

av de ni regionene i NMS nominert 

én kandidat. 

Det er forenings- og gruppekonsulenten 

i NMS, Unni Holm Olsen, 

som sier dette. Og hun legger til: 

– Det er i alle fall sikkert at det er 

mye kreativt og spennende som 

skjer rundt omkring! 

Øyestad misjonsforening fra region Agder 

Øyestad misjonsforening består av underavdelinger for 

både barn, unge og voksne. – Her er det oppfinnsomhet og 

pågangsmot, og foreningen prøver hele tiden å gå nye veier 

for å nå nye mennesker, kan områdeleder Helene Kristiansen 

fortelle. 

I tillegg til de vanlige misjonsmøtene, står Øyestad misjonsforening 

hvert år bak arrangement av mange slag. De 

har misjonsfest i bygdas bo- og omsorgsenter og misjonsmøte 

med utlodning og trim sammen med helselaget. De 

deltar på Barnas Misjonsdag i tre kirker og selger misjonsmiddag 

etter gudstjeneste med gode inntekter til NMS. En 

gang i året er det nattcup for konfirmantene med både volleyball 

og misjonsappell. I 2007 begynte de å ha ”Damenes 

aften” to ganger i semesteret sammen med menigheten. 

Flere av foreningsmedlemmene er med i Gjenbruksbutikken 

og på den årlige julemessa i Arendal. 

Prestegårdens misjonsforening, Vågå, fra region 

Hedmark/Oppland 

– Vi har vært så heldige å få flere nye medlemmer i foreningen 

de siste årene. Nå er vi 13, to av dem er menn. Dette 

forteller leder i Prestegårdens misjonsforening i Vågå, Liv 

Myhre. 

Hvert år har foreningen basar. I 14 dager sitter medlemmene 

på butikken og selger lodd. Misjonsarbeidet gjøres 

synlig både der og på selve basaren. 

Det er et godt fellesskap i foreningen. Dette har blitt styrket 

de siste årene gjennom bruk av bønnelapper. Bønnebehov 

blir skrevet på lapper og bedt for av et av medlemmene. 

– Vi kjenner at dette gjør oss godt, og vi er ikke i tvil om at 

dette har vært til velsignelse for oss, sier Liv Myhre. – Her i 

bygda er det ikke bedehus eller annen kristelig virksomhet 

utenom gudstjenestene i kirken. Derfor får denne foreningen 

stor betydning for den enkelte av oss, avslutter hun. 

Barneforeningen ”Gnisten” fra region Bjørgvin 

Historien til Barneforeningen ”Gnisten” går egentlig tilbake 

til Bergen i 1959. Hjørdis Jansen – som fremdeles er 

leder i foreningen – startet da en barneforening sammen 

med sin søster. Siden 1974 har foreningsmøtene vært hjemme 

hos Hjørdis i Bremnes på Bømlo annenhver uke. Nå er 

det andre generasjon som samles. 

Den årlige basaren var også i hjemmet i mange år, men 

stua ble etter hvert altfor lita! I 2007 var over 200 personer 

tilstede på basaren, og da var det godt de var i gymsalen 

på skolen. 

Mange av gevinstene til basaren er laget av foreningsmedlemmene, 

men foreningen har også mange gode støttespillere 

som bidrar med gevinster, bakverk og hjelp. 

– Jeg ønsker å fortsette så lenge jeg er frisk nok til det, sier 

Hjørdis, som fremdeles er leder i foreningen, men som 

også har gode hjelpere med seg. 


Kandidater til 

FOreNiNGSPriSeN 2008 

”Kraftverket” fra region Møre 

– Ungdomsklubben ”Kraftverket” er spesiell, utradisjonell 

og engasjerende. Dette er en klubb for ungdom og av ungdom, 

sier regionstyret i Møre i sin begrunnelse for nominasjonen. 

Hver fredag kveld samles ungdom i Skodje til kafé og ulike 

aktiviteter: billjard, play-station, air-hocky o.a. De har 

også andakt og misjonsinfo. Ungdommen har selv pusset 

opp de lokalene de samles i. 

Det er en ledergjeng i klubben på 15 ungdommer som er 

inndelt i kjøkken-crew, underholdnings-crew, renholdscrew 

og åndelig crew. De har 15-20 voksne støttespillere 

som bytter på å være vakter på klubbkveldene, og de har et 

godt samarbeid med foreldrene og med kommunen. 

”Kraftverket” har vært i drift siden 2000, og de opplever 

nå at ”neste generasjon” (8.klassingene) engasjerer seg og 

”kommer sterkt”! Mange ungdommer bruker mye tid og 

energi på å stille opp for andre ungdommer. 

22 


Misjonsringen og Sund misjonsforening fra 

region Nord-Norge 

Fra Nord-Norge er to foreninger nominert sammen til foreningsprisen. 

I NMS’ jubileumsår 1992 gikk noen av medlemmene 

i Misjonsringen ut og startet Sund misjonsforening. 

Begge foreningene hører til på Inndyr i Salten, og de 

står sammen bl.a. om den årlige julemessa, foreningstreff 

og misjonsfester. De har også sammen vært vertskap for 

områdemøte. 

– De er flinke til å engasjere medhjelpere, og de var i sin tid 

viktige for å få på plass misjonsavtale i menigheten, heter 

det bl.a. i begrunnelsen. De har også plass til et par medlemmer 

fra HVPU i sin midte. – Alle medlemmer har foreningsmøte 

og gleder seg over fellesskapet, sier de selv. 

Det årlige julesalget var tidligere på stedets kafé, men nå er 

det i det nye sykehjemmets foajé. Dette er til glede og nytte 

både for foreningsmedlemmer og for beboerne på sykehjemmet. 

Mange fra bygda hjelper til! 

Den Vesle Grein fra region Stavanger 

– Denne barneforeningen på Klepp stasjon er en institusjon 

i lokalsamfunnet, og det har den vært helt siden den 

startet i 1960, heter det i nominasjonen. 

De siste årene har Den Vesle Grein opplevd et oppsving. 

30-40 jenter fra 1. klasse og oppover samles nå på bedehuset 

annenhver tirsdag. Først er det andakt, sang, misjonsinformasjon 

og kollekt, deretter forskjellige formingsaktiviteter. 

9 voksenledere stiller opp! 

Hver høst har de basar som utløser stort engasjement i lokalmiljøet. 

Mange av gevinstene har de laget selv, og på forhånd 

har de dugnadskvelder for å ferdigstille produkter. 

Vårsemesteret avsluttes med tur til Himmel & Hav på Sola. 

I 2008 hadde de for første gang mor-datter-overnattingstur 

med 50 deltakere. 

– Vi tror vi kan bidra i trosopplæringen og formidle viktigheten 

av misjon, sier Elfrid F. Bergseth og Olaug Bergjord, 

to av lederne i foreningen.

Aurskog kvinneforening, fra region Oslo/Borg 

Aurskog kvinneforening samles som oftest i Aur gamle 

prestegård, men nå begynner lokalet å bli for lite. Foreningen 

vokser! – Det gjør den fordi medlemmene virkelig 

ønsker å få nye medlemmer, og er aktive. – Fellesskap og 

misjon er viktig for dem, sier områdeleder Mari Bunes. 

Når det er misjonsgudstjeneste i Aurskog kirke, medvirker 

foreningens medlemmer som kirkeverter og tekstlesere, og 

med misjonsinformasjon. Selvfølgelig blir hele menigheten 

invitert på kirkekaffe etter gudstjenesten! De arrangerer 

også adventsfest hvor de inviterer ektefeller og naboer. 

Og på fastelavnssøndag var det bollefest. Fire av medlemmene 

er medarbeidere i Gjenbruksbutikken på Lillestrøm. 

– Vi ønsker å gjøre misjonen kjent videre utover i bygda vår 

og muligens rekruttere nye medlemmer, sier Aslaug Stenumgård, 

som er en av fire i foreningens styre. Ettersom 

foreningen for tiden samles på formiddagstid, jobber de nå 

for å få til en ”avlegger” som kan samles på kveldstid. 

”Den lille hjelper”, Stokke, fra region TeVeBu 

– Det spesielle med vår forening er kanskje julemessa andre 

lørdag i november som vi nå har arrangert i 23 år, sier 

leder i ”Den lille hjelper”, Lise Lofthaug Pettersen. – Noen 

av oss tenker julemesse hele året! 

Messa har de på Gjennestad gartnerskole. På forhånd selges 

lodd både via medlemmene og på kjøpesentra i bygda. 

Den lørdagen messa skal være, står noen opp kl 04.00 om 

morgenen for å bake brød, lefser og smultringer! Messa er 

kort og effektiv: Den innledes med misjonsappell og sang 

kl. 11.00. Så selges det lodd, årer og ulike salgsvarer fram 

til trekning kl. 14.00. For å gjennomføre messa er både ektefeller, 

12-15 ”yngre damer” fra bygda og 4-5 ungdomsskoleelever 

engasjert. – Alle generasjoner jobber godt sammen 

og synes de gjør en meningsfull jobb, sier de. 

Ellers i året samles foreningen jevnlig til misjonsmøter, og 

de har også en årlig sommertur sammen med en annen 

forening i bygda. 

Misjonsforeningen ”Lyset” fra region Trøndelag 

Misjonsforeningen ”Lyset” legger stor vekt på å gjøre 

NMS kjent i lokalmiljøet. De benytter både menighetsblad, 

lokalavis, lokalradio og regionblad for å gjøre sine arrangement 

kjent. 

I forbindelse med den årlige julemessa besøker medlemmene 

de fleste av stedets bedrifter for å be om bidrag og 

fortelle om menighetens misjonsprosjekt i Etiopia som inntektene 

går til. Mellom 30 og 40 bedrifter stiller opp! 

I 2007 underskrev 18 av menighetens konfirmanter en forpliktende 

avtale om å samarbeide med misjonsforeningene 

bl.a. om julemessa! 

Foreningen arrangerer påskemarked med salg av bl.a. 

brukte bøker, håndarbeider og lys fra Knausen lysstøperi. 

En lørdag i september arrangeres familiesamling i det fri. 

Under Rissamartnan deltar foreningen på standen til Rissa 

menighet med vaffel- og lyssalg og utdeling av brosjyrer 

om misjonsprosjektet. 

Foreningen gjør også en stor innsats for å samle inn lysstumper 

til Knausen lysstøperi. 


TiL 

JOrDeNS 

eNDer 

– fortellinger om norsk misjon 

”Til jordens ender” var navnet på den store utstillingen som gikk land og strand rundt 

i Norge fra 1948 til 1960, og som ble sett av ca. en million nordmenn. Nå samarbeider 

Bergen Museum og Bymuseet i Bergen om en utstilling på fi re ulike museer i Bergen. 

tekst & foto: eivind hauglid 

Få uker før åpningen av utstillingene i slutt en av mai klarte 

fi re av fem fra forskergruppen å møte Misjonstidende. 

– Misjon er et mangfoldig fenomen som fortjener å bli sett 

på med et vidt perspektiv, begynner religionshistoriker 

Karina Hestad Skeie. 

– Mange i akademiske miljøer har engasjert seg lite for 

misjon. Bortsett fra i misjonens egne publikasjoner er det 

skrevet påfallende lite. Vi ønsker å ta misjonen på alvor 

ved å bringe den nærmere opp til andre fagfelt, fortsett er 

historiker Teemu Ryymin. 

Dermed har de bekreft et det som står i brosjyren: ”Den 

norske misjonshistorien handler om mer enn kristendom. 

Som kulturfenomen har misjonsbevegelsen hatt både sosiale, 

politiske, litt erære, visuelle og musikalske dimensjoner, 

og en påvirkningskraft langt utover misjonsorganisasjonenes 

egne rekker.” 

Starten 

Det hele startet med historiker Inger Marie Okkenhaug 

som ønsket å skrive en forskningsbok om misjon. – Da vi 

begynte å prate fi kk vi så mange ideer at vi sendte en søknad 

til Norges Forskningsråd, og de støtt et prosjektet, forteller 

sosialantropolog Hilde Nielssen. 

– Dessuten kjente noen av oss på en ørliten irritasjon over 

at misjonen har blitt behandlet litt stemoderlig. Misjon har 

24 


oft e blitt brukt som eksempel på ting som folk vil ta avstand 

fra, eller – legitimt nok, men litt snevert – som ”De 

gode gjerningers historie”, legger Sigurd Sandmo til. Han 

er utstillingsleder ved Bymuseet i Bergen. 

Gjenkjennelse 

– Mange tenker nok at misjonshistorien tilhører misjonsbevegelsen, 

men jeg tenker at hele vårt samfunn er sterkt 

påvirket av Norge som misjonsnasjon, sier Sandmo. 

– Norge har ikke vært en kolonimakt, men misjonærene 

kom med kunnskap og kultur fra andre land, og slik sett var 

de derfor viktige kulturformidlere til det norske folk. Klart 

de var preget av sin tid. Men hva har det gjort med oss? Vi 

ser faktisk en klar sammenheng mellom misjon og Norges 

bistands- og fredsengasjement i moderne tid, sier Nielssen. 

Fire steder – fi re utstillinger 

Forskningsgruppa arbeider med to prosjekt. Det ene er et 

stort forskningsprosjekt med individuelle bidrag og det 

andre er utstillingen på fi re ulike museer i Bergen 

– Vi har tilgang på et stort og visuelt materiale, noe som 

appellerer til museumsfolk, sier Sandmo, som representerer 

museumskompetansen i forskergruppa. 

Den ene av utstillingene har fokus på Lepraarbeidet som 

Det Norske Misjonsselskap (NMS) drev på Madagaskar. 

Denne utstillingen fi nner en på det gamle St. Jørgen hospitalet, 

som er ett av få bevarte leprasykehus i Europa.

F.v.: Karina Hestad Skeie, Teemu Ryymin, Hilde Nielssen og Teemu 

Ryymin i et av utstillingslokalene. 

– NMS sitt lepraarbeid vakte stor begeistring i misjonskretser 

i Norge, og vi sett er med dett e NMS sitt arbeid inn i en 

større sammenheng, sier Sandmo. 

Åpenhet og interesse 

Det er en utrolig engasjert og spent forskergruppe som sitter 

og småprater om prosjektet de har jobbet med i lang 

tid. Noen har faktisk holdt på i over to år. Med sine ulike 

bakgrunner utfyller de hverandre, og innimellom fullfører 

de også hverandres setninger. 

– Vi er blitt møtt med stor interesse og åpenhet for å fortelle 

disse historiene. Også bevilgningen 

fra Norges Forskningsråd utt rykker denne 

positive holdningen, sier Hestad Skeie. 

– Det er på tide at de gamle fortellingene 

blir utfordret. Vi har blitt tatt imot med 

åpne armer, både innenfor forskning og i 

andre sammenhenger. Men vi vil gjerne utfordre 

en del av de forestillingene som har 

vært knytt et til misjon, legger Sandmo til. 

ikke tannløse 

Antall misjonsforeninger og abonnenter 

på Misjonstidende på slutt en av 1800tallet 

og langt utover 1900-tallet, viser at 

misjonsbevegelsen var svært omfatt ende 

og hadde stor utbredelse i det norske folk. 

– Misjon er en sentral del av vår kulturarv. Ett ertiden kan 

ikke se på dett e som noe sekterisk hos en liten fl okk i en 

avkrok av verden. Misjonen påvirket oss alle, men vi er 

ikke tannløse i forskningen. Vi er kritiske og stiller spørsmål, 

sier Nielssen. 

– Poenget er ikke å plukke misjonen i stykker og fi nne det 

som var galt. Vi prøver å se på det som foregikk i et historisk 

perspektiv, sier Sandmo. 

Opplevelser 

Utstillingene skal være en opplevelse, – ikke bare kritisk 

distanse. Det skal føles på kroppen, og forskergruppen ser 

fram til vaff ellukten og misjonssangene i det gamle Solheimsviken 

Bedehus. 

– Misjonsbevegelsen har alltid vært modig og fl ink til ta i 

bruk nye teknologiske løsninger. I denne utstillingen får 

publikum bl.a. møte seg selv som deltaker på et tradisjonelt 

misjonsmøte gjennom fi lm, musikk, kaff e og vafl er. Vi 

appellerer til alle sanser, sier Hestad Skeie. 

Her blir det vandring i norske barns møter med misjonen 

Forsiden av den utvidede 

utstillingskatalogen. 

Les mer på: www.bymuseet.no 

www.bergenmuseum.uib.no 

til ulike tider. Barneforeninger, barneblad, misjonsbøker 

og sanger har engasjert titusenvis av norske barn til bønne- 

og hjelpeinnsats for barn i andre land i over 100 år. 

Gjenkjennelse og refl eksjon. 

Forskergruppen lover en totalopplevelse for alle sanser og 

vil bringe besøkende tett opp til kildematerialet. Og de vil 

oppfordre til refl eksjon. Stadig kommer setningen: ”Vi tar 

misjonshistorien på alvor.” 

– Vi gjør misjonshistorien til ordentlig historie ved å innlemme 

den i mange fagtradisjoner og disipliner, sier Sandmo. 

– Vårt mål er ikke å trekke fram historiske rariteter, 

men noe som har angått utrolig mange mennesker og som 

fremdeles lever og er aktivt, sier Ryymin. 

– Vi har blitt spurt om vi er for eller imot misjon, sier Sandmo. 

– Det er helt feil spørsmål, skyter Ryymin 

inn og fortsett er: – Man er ikke for eller 

mot det man forsker på. Vi ønsker at 

folk skal refl ektere over det de får se. 

Profesjonelle 

De er ikke få arkiver som er besøkt og 

gamle dokumenter som er lest i forskningsperioden. 

– Vi har blitt imponert over kreativiteten 

når det for eksempel gjelder innsamling. 

Både materiellet som ble laget, bøker 

som ble skrevet og artikler publisert i bl.a. 

Misjonstidende. Det er rett og slett godt 

håndverk, sier Nielssen. – Ja, mange av 

misjonærene var fantastiske fortellere og 

formidlere, legger Hestad Skeie til. 

– Det ligger et alvor bak, det som ble skrevet var ikke beregnende, 

men det betydde noe for den som skrev, sier Ryymin. 

– Arkivmaterialet forteller om mye hardt og uglamorøst i 

arbeidet. Men i litt eraturen blir arbeidet konvertert til det 

egentlige misjonsarbeidet og løft et inn i den store fortellingen 

om misjon, forteller Sandmo. 

Stort materiale 

– Materialet er så stort at det er bare en del vi får presentert. 

Vi har laget en utvidet utstillingskatalog som har fått 

navnet ”Til jordens ender – fortellinger om norsk misjon”, 

med masse bilder og bakgrunnsinformasjon. Slik kan en ta 

utstillingen med hjem, sier Nielssen 

Forskergruppen kan ikke få skrytt nok av de ulike arkivene 

de har hentet stoff et fra. 

-– Vi kunne ikke gjort dett e uten Misjonsarkivet ved Misjonshøgskolen 

i Stavanger, de er kunnskapsrike og utrolig 

profesjonelle, sier Hestad Skeie. Riksarkivet, Statsarkivet i 

Tromsø og Samemisjonen nevnes også i takknemlighet. 

Misjonsmuséets venneforening ved Misjonshøgskolen planlegger en fellestur med buss til utstillingene 

under generalforsamlingen i Bergen lørdag 12. juli mellom 11.00 og 13.30. 


STØrre TANKer eNN 

DeTTe HAR JEG iKKE 

Anders Rønningen og Ole Paus. Én doktorgradsstipendiat 

i musikk, tidligere misjonær og etnomusiker. Én 

landskjent visesanger og omstridt tekstforfatter. Hva er 

fellesnevneren? Sammen skriver de musikkverket ”Guds 

drøm” for NMS og generalforsamlingen i Bergen. 

tekst & foto: åsmund johansen 

gf/norge: Verket skal urfremføres 

i Johanneskirken i Bergen 

av damekoret Embla, ungdomskoret 

Malaika fra Kamerun, strykere 

og resitering av tekster. Det går fra 

afrikansk korsang via salmer, til moderne 

klassisk musikk. – Det er veldig 

melodiøst, vakkert og annerledes, 

sier Anders Rønningen, som blir 

engasjert når han snakker om musikken. 

For musikken skiller oss og binder 

oss sammen, det er ikke noe mål å 

forene de forskjellige utrykkene, men 

å skape møter. Ole Paus har skrevet 

tekstene. – Ole har en fabelaktig måte 

å tilnærme seg musikken gjennom 

tekstene på, sier Anders Rønningen. 

– Det er godt håndverk, rett og slett! 

Hvordan nærmer man seg temaet 

”Guds drøm” 

– Min første tanke er at dette er voldsomt, 

det er for stort og omfattende, 

og så tenker jeg at når man skal gi det 

en slik tittel, er det lett å bli en klisjémaker, 

sier Ole Paus. – Så vi har 

prøvd å minimalisere bildet – for å 

være personlige, fortsetter han. For 

det er jeg, eller du som er representant 

for Guds drøm, og da blir det 

lettere å skrive, når en tenker skaperverket 

slik. Det er skaperverket 

som vender seg mot skaperen, for å 

26 


beskrive hva som skjedde. I det bildet 

kan man trekke inn hva som helst 

som er mellommenneskelig og eksistensielt 

for alle. Det er dristig av 

NMS å velge meg som tekstforfatter, 

jeg som har gått alle livets bakgater 

er kanskje ikke et kristent forbilde. 

Jeg søkte ikke akkurat evigheten der, 

– eller var det kanskje det jeg gjorde? 

smiler Ole Paus undrende. 

evigheten 

– Det som er så rart, er at jeg aldri har 

følt meg så utøvende i nåde i noe av 

det jeg har skrevet som i dette, sier 

Paus videre. – Da tenker jeg ikke på 

de som er med, de som kommer på 

konserten eller på oppdragsgiveren 

her, men jeg tenker på resten av landet, 

og på den populistiske delen av 

kristenheten. For i en tid der mange 

av de kristne lederne – det er så mange 

av dem – prøver å gjøre budskapet 

tidsriktig, forsøker vi å snakke 

om evigheten. Jeg tror jeg snakker for 

både Anders og meg selv når jeg sier 

at kirkens oppgave er å forvalte evigheten 

i artikkelen menneske. 

Er det ikke en gammel tradisjon å forstå 

troen inn i den tiden vi lever? 

– Men vi er i vår tid! Kirken trenger 

ikke definere vår tid til det Dagbladet 

skriver om hver dag! Hvis vi ønsker å 

se hvordan vår tid er, kan vi se forsi- 

Navn: Anders Rønningen (34) 

Bosted: Tønsberg 

Bakgrunn: Doktorgradstipendiat 

ved Høyskolen i Vestfold, 

tidligere misjonær på 

Madagaskar. 

Aktuell med: Musikkverket 

”Guds drøm” påGeneralforsamlingen 

i Bergen.

Navn: Ole Christian Paus (61) 

Bosted: Oslo 

Bakgrunn: Norsk forfatter, 

musiker og visesanger. 

Kjent for sitt satiriske tilsnitt, 

men har de siste årene tolket 

salmer og poesi. 

Aktuell med: Musikkverket 

”Guds drøm” på Generalforsamlingen 

i Bergen. 

”Herre, vær nær meg! 

Se du i nåde til min sjel! 

Se meg, Her er jeg! 

Ta meg imot og gjør meg hel! 

Å, la meg få være 

alt hva jeg er i deg! 

La meg få lære 

å følge trofast på din vei. 

Kun til din ære vil 

jeg være meg.” 

tekst: ole paus 

den på løssalgsavisene. Da blir vi ganske 

fort forsynt. Alle vet at det er en annen 

virkelighet som blir fortiet for oss, 

og det er en usynlig sensur i det virkelighetsbildet 

vi blir presentert i media. 

Vi blir dårligere mennesker av det, vi 

blir ikke snille av det, ikke hjelpsomme, 

ikke lykkelige. Derfor har det for 

meg privat vært viktig å arbeide med 

disse tekstene. Dett e er å gå den andre 

veien, for vi søker innover i oss selv, 

for å beskrive hvordan det ser ut der. 

Det betyr ikke at man legger seg fl at 

for noen, jeg har aldri følt meg mindre 

under et autoritært regime enn 

nå. De spørsmålene som kommer om 

teksten er relevante, – oft e kan jeg gjøre 

som jeg vil, men man skal konfronteres 

med sine tanker og intensjonene 

bak det man driver med. En fl ott måte 

å styre unna opplagtheter og selvfølgeligheter 

på. – Jeg liker det! sier Ole 

Paus, og han fortsett er: 

Alene til Guds ære 

– Bach skrev ”Alene til Guds ære” på 

notearkene sine. Det var ikke begrensende, 

men understreket friheten, at 

man kan arbeide med opplagte grenser. 

Begynner man å sprenge friheten 

– så går det galt. Jeg tror det var Ibsen 

som sa, ”Det dere kaller frihet, kaller 

jeg å ta seg friheter”. Det er lite skapende, 

det er bare uoppdragent. 

– Og så har vi frihet til noe også, bryter 

Anders inn. – Hvem skal defi nere 

denne friheten, er det skaperverket 

selv? Det blir banalt å påberope 

seg en grenseløs frihet, vi er jo skapt 

i Guds bilde, det gir nok mening. Vi 

har frihet FRA noe, og TIL noe. 

”Guds drøm” 

skal urfremføres i Johanneskirken i Bergen 

fredag 11. juli kl 22:00. 

Guds drøm er global 

Så kommer dagens eneste klisjé: – Vi 

er ekstremt privilegerte her i landet, 

og det er ikke uinteressant hvordan 

vi forvalter privilegiene våre. Bare se 

hvordan folk har det! Den grenseløse 

kjedsomheten og selvopptatt heten. 

Vi trenger å se en annen virkelighet. 

– Det er også en av grunnene til at vi 

har med det afrikanske koret Malaika 

på oppsetningen, det gjør det mer utfordrende, 

sier Anders, og han fortsetter: 

– Selv om vi ikke har noe mål om å 

forene Afrika og Vesten, skal det være 

et møte, noen blikk utenfra, men ingen 

konkret utfordring. Det er ikke for det 

spektakulære at det afrikanske koret 

er med, men fordi Guds drøm er global. 

Det er ikke noen opplagthet i vår 

tabloide tid. I vår tid reiser vi og opplever 

mer, men jeg blir likevel sjokkert 

over hvor navlebeskuende vi er. 

Guds drøm handler om møter, undring 

og age. – Age er et ord vi bør 

bruke mer, sier Anders Rønningen, – 

age er respekt blandet med ærefrykt. 

Musikkverket ”Guds drøm” vil være 

en kunstnerisk opplevelse, ganske 

annerledes enn det vi kanskje er vant 

til, moderne klassisk musikk, damekor, 

strykere og afrikanske rytmer. 

Salmer og resitering av tekster. 

- Det blir veldig vakkert, det er så store 

tanker, ja større tanker enn dett e 

har jeg ikke, avslutt er Ole Paus. 

Billettkjøp skjer via NMS’ nettsider. Billettbestilling kan også gjøres gjennom 

påmelding til generalforsamlingen. Konserten er støttet av Bergen kommune. 

Billettpris: Forhåndssalg: kr 170,- 


fritt fram 

Fellesskap, samliv og seksualitet 

I profildokument om samlivsetikk 2008 blir mange sider ved 

seksuallivet behandlet og mange grupper involvert. I avsnittet 

om homoseksualitet er det betryggende å se at det er Guds Ord 

som har konsekvenser for veiledning og forkynnelse, ansettelser og 

tillitsvalgte. I samme avsnitt er det imidlertid en gruppe som er 

utelatt. De homofile som ønsker å leve i lydighet mot Guds Ord. 

Disse homofile lever enslig og avholdende. De har det ikke lett i 

dag og lever under et sterkt press fra: 

1. Samfunnet rundt dem som får større og større aksept for homofilt 

samliv, ikke minst i media. 

2. De homofiles organisasjoner som ønsker dem ”ut av skapet” og 

oppfordrer dem til å leve ut sin legning. 

3. Homoliberale biskoper og prester i Den norske kirke (Dnk) som 

sier at Guds Ord om homofili ikke gjelder i dag. 

I profildokumentet understrekes det at NMS vil samarbeide med 

både biskoper og menigheter uavhengig av ståsted i homofilisaken. 

Vil ikke avholdende, enslige homofile kunne oppfatte dette som et 

press også fra NMS? 

Ut fra det som er skrevet ovenfor, er det naturlig å stille følgende 

spørsmål til NMS: 

1. Hva vil dere gjøre for å støtte homofile som ønsker å leve i 

lydighet mot Guds Ord? 

2. Ser dere at samarbeid med homoliberale kan oppfattes som et 

press på disse homofile? 

3. Vi har biskoper og prester som arbeider for å forandre vigselsritualet 

i Dnk slik at homofile og lesbiske kan vies i kirken. Vil NMS også 

anbefale samarbeid med dem? 

Kristus kan tilgi alle synder, men når homofile og lesbiske vies i 

kirken, blir synd ikke lenger synd. Når Guds Ord ikke gjelder lenger, 

hva skal da den Hellige Ånd bruke for å lede homofile til Kristus? 

Kristus gav sitt liv for våre synder. Han vil gjerne tilgi. Når synd ikke 

er synd, hindres Kristus i å rense syndere med sitt blod. 

28 

brev, sms og e-post 

fra våre lesere 

Misjonstidende får fra tid til annen tilbakemeldinger, hilsener og 

kommentarer. Disse har i varierende grad kommet på trykk. Gjennom 

denne spalten vil redaksjonen oppfordre dere til å kontakte 

oss med reaksjoner, kommentarer, ris og ros. Vi forbeholder oss 

retten til å redigere innsendt stoff. Send bidrag til Misjonstidendes 

redaksjon, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger, e-post mtrespons@nms.no 

eller sms til 40406026 


r andi aschjem 

Kjære randi Aschjem 

1. Vårt dokument om Fellesskap, samliv og seksualitet vil etter vår 

mening være en god støtte for homofile som ønsker å leve sitt 

liv i lys av Guds ord og de bibelske formaninger. Det er ikke på 

noen måte vanskelig for oss å se at det i dag er et sterkt press 

fra grupper som vil sidestille og likestille seksualitet. Å stå for 

konservative standpunkter er i seg selv smertelig mange ganger, 

og homofile blir utsatt for et dobbelt press. Vi ønsker gjennom 

vårt dokument også å gi legitimitet og støtte til de som vil leve i 

tråd med bibelske idealer. 

2. Det er selvsagt ikke slik at NMS anbefaler et spesielt 

samarbeid med særskilte (liberale) biskoper. Men vi har til nå 

valgt å samarbeide om misjonsavtaler, misjonsgudstjenester 

og i SMM-sammenheng (Samarbeidsråd for menighet og 

misjon) med hele kirken, uavhengig av hva enkeltpersoner 

i kirken måtte mene. Etter fjorårets kirkemøte betyr dette at 

vi samarbeider med kirken selv om den i denne saken har 

to standpunkter. Det betyr ikke at NMS har to standpunkter, 

men at vi erkjenner at kirken vi hører til har det, og at begge 

standpunkter er representert blant mennesker som støtter 

oss. 

Dette betyr derimot på ingen måte at NMS går god for vigsling 

av homofile og lesbiske personer i kirken. Vi har protestert mot 

dette, som vi oppfatter som et feilsteg. Men vi har like fullt 

valgt å bli værende med vår røst innenfor denne kirken. Og vi 

tror at det er viktig for kirken at vi er her, også når det skjer ting 

i kirken som vi ikke vil gi vår støtte til. 

3. Når mennesker blir møtt av Kristus og de erkjenner sin 

skyld, reiser han dem opp – og det gjelder oss alle! NMS vil 

på ingen måte at vår praksis skal tilskynde at syndsbegrepet 

forsvinner ut av kirkens vokabular. Men vi ønsker heller ikke 

at synd skal heftes på en særskilt måte til visse grupper eller 

til visse handlinger som rammer bare ”de andre”. Vi mener at 

vi gjennom vår prosess og ved våre dokumenter peker på en 

vei der vi alle, også homofile og lesbiske, blir ansvarliggjort i 

forhold til egne valg og egne nederlag. 

Måtte Gud velsigne oss alle til å ha visdom nok i denne saken 

til å høre på hverandre og lære av hverandre, og ydmykhet nok 

til å være villige til å justere våre standpunkter etter den norm 

som er oss gitt. Det er dette vi forsøker gjennom det vi her gjør. 

Så får ettertiden dømme hvorvidt vi har maktet dette. 

Takk for ditt innlegg og for din positive interesse i å finne en 

rett og farbar vei sammen i dette spørsmålet. 

vennlig hilsen 

k jetil aano, gener alsekretær 

Både innlegg og svar er forkortet. Red

SAMLiV 

PÅ DAGSOrDeN 

Samlivsetikk er et vanskelig og utfordrende tema, og i 

ulike sammenhenger kommer det ofte spørsmål om hva 

NMS mener. Særlig er det spørsmålet om homofi li som 

skaper engasjement. 

tekst: eivind hauglid 

gf/norge: Under den kommende generalforsamlingen 

i Bergen er organisasjonens samlivsetiske 

profi l en av de viktige sakene. 

”I Bibelen går det tydelig fram at den ideelle 

rammen for seksuelt samliv er det livslange ekteskapet 

mellom én kvinne og én mann. Dett e 

er basis for NMS’ holdninger til spørsmål som 

gjelder samliv og seksualitet,” står det i NMS 

sitt nye profi ldokument om samlivsetikk. ”Ekteskapet 

er Guds gode ordning som er skapt 

for at menneskets behov for trygghet skal imøtekommes, 

gjennom det etiske kravet om troskap, 

ærlighet og forpliktelse, ” står det et annet 

sted. 

– Vi ønsker å fremheve og omtale ekteskapet 

som en Gudgitt ordning for det seksuelle samliv 

mellom mann og kvinne. Det er NMS sitt 

standpunkt, og det vil NMS både forkynne og 

kalle mennesker til å leve ett er. På dett e grunnlag ansetter 

vi medarbeidere og sender ut misjonærer, sier Aano. 

Om homofi li 

I profi ldokumentet står det at det i hele den kristne kirke 

foregår en samtale om seksualitet, og spørsmålet som 

har utløst denne samtalen, er spørsmålet om hvordan man 

skal forstå og forholde seg til homoseksualitet. 

– Selv om det tallmessig ikke er så mange som er homofi le, 

berører det mange mennesker. Og dett e utfordrer oss på 

minst to områder, hvordan veilede og hvordan forholde 

oss til de som har en annen holdning enn oss, sier Aano. 

Til det første har vi nå et profi ldokument som hjelper oss, 

og vi gir etisk veiledning i tråd med dett e. Til den andre 

utfordringen erkjenner vi at det er mennesker som ett er 

grundig arbeid og personlige kriser kommer fram til at de 

har et annet syn. 

Og da sier vi igjen to ting: Vi konstaterer at vi er uenige, 

samtidig som vi utt rykker vår respekt for de som ett er grundig 

arbeid og etisk resonnement konkluderer annerledes. 

Fellesskap, 

samliv og 

seksualitet 

ProFildokument om samlivsetikk 

det norske misjonsselskaP 2008 

lyspunkter m blå samlivsetisk pr1 1 28.02.2008 10:28:45 

respekt 

– Her må jeg understreke at NMS ikke 

dermed sier at alle handlinger er like 

gode, men vi respekterer at det går an 

å komme til ulike standpunkter. Dett e 

handler om mennesker, og mennesker 

skal behandles med respekt. Vi mener 

at det går an å akseptere mennesker, 

uten dermed å akseptere konklusjonen 

og deres etiske resonnement. Vi må 

f.eks. akseptere at foreldre til homofi le 

barn kan komme til å konkludere annerledes. 

Dett e betyr ikke at vi ikke tar 

det etiske på alvor. 

Klart nok? 

Aano forteller at han oft e 

får kommentarer og spørsmål 

om tydelighet og klarhet. 

– I denne omgang har 

landsstyret arbeidet med 

problemstillingen siden generalforsamlingen 

i 2005. 

Det som nå står i profi ldokumentet 

om samlivsetikk, 

mener jeg er både tydelig 

og klart. I tillegg ønsker vi å 

være vennlig og velmenende, 

og ta alt i beste mening. 

Vi er nok klar over at den 

måten NMS utt rykker seg på 

neppe vil tilfredsstille alle. 

Men jeg har et sterkt ønske om 

at alle leser dokumentet i lys 

av to ting: 

1. Tolke alle vår utt alelser vis-à-vis våre ønsker om å ta 

skrift materialet i Bibelen på alvor. 

2. At vi ønsker å gjøre dett e på en slik måte at mennesker 

uansett hvor de befi nner seg i forhold til disse spørsmål, 

kan kjenne at vi forstår at vi er mennesker alle sammen. 

Tydelig 

Generalsekretæren mener at det skal ikke være noen tvil 

om NMS sitt standpunkt i denne saken. 

– Jeg lurer på om de som er ute ett er større klarhet, er ute 

ett er noe annet enn et presist utt rykk for det NMS mener. 

Kanskje de leter ett er sterkere fordømmelse av folk som 

tenker annerledes. 

Men i denne sak som i andre saker, ønsker NMS å være 

tydelig i det vi står for, samtidig som vi ønsker en vennlig 

tone overfor de som har kommet til en annen konklusjon. 

Sagt med andre ord, vi ønsker å utt rykke positivt det vi 

står for, og det er i tråd med hele vår tenkning og historie, 

avslutt er Aano. 


Arkivskap & arkivskapere 

Misjonsarkivet ved Misjonshøgskolen i Stavanger tar vare på og gjør tilgjengelig viktig 

materiale fra misjonshistorien. Vårt hovedfokus er på den virksomhet som er relatert til 

Det Norske Misjonsselskap (NMS), i Norge og i utlandet. Dermed dreier det seg om et 

omfattende materiale. 

tekst: gustav steensland, 

arkivleder 

foto: nils kr istian høimyr 

I Norge gjelder en egen ”Lov om arkiv” 

(4. desember 1992 nr. 126). Selv 

om Misjonsarkivet er et privat arkivdepot, 

så fi nner vi verdifulle holdepunkter 

i arkivloven. Vårt arkiv vil 

også ”tryggja arkiv som har monaleg 

kulturelt eller forskingsmessig verde 

eller som inneheld rett sleg eller 

viktig forvaltningsmessig dokumentasjon, 

slik at desse kan verta tekne 

vare på og gjorde tilgjengelege for ettertida” 

(§ 1). Hva er så et arkiv? Til 

forskjell fra et bibliotek, som i hovedsak 

har utgaver av trykte publikasjo- 

30 


ner, vil et arkiv ta vare på dokumenter 

av mer unik karakter. Arkivloven 

defi nerer et dokument som ”ei logisk 

avgrensa informasjonsmengd som er 

lagra på eit medium for seinare lesing, 

lyding, framsyning eller overføring”, 

og et arkiv er ”dokument som 

vert til som lekk i ei verksemd” (§ 2). 

Ulike kilder 

Det er temmelig selvsagt at arkivmateriale 

fra NMS omfatt er dokumenter 

fra virksomheten ved hovedkontoret, 

regioner, kretser og institusjoner 

i Norge, samt fra de ulike arbeidsgrenene 

i utlandet. Når det gjelder institusjoner 

og organisasjoner der NMS 

er medeier eller partner, må det inn- 

gås avtaler om hvilken arkivinstitusjon 

som skal mott a materialet. Misjonsarkivet 

har for eksempel fått arkivet 

fra den nå nedlagte norske skolen 

i Kobe i Japan, en skole som var 

eid og drevet av fl ere norske misjonsorganisasjoner. 

Foreningsbøker 

Misjonsforeninger og andre støtt egrupper 

for NMS er også viktige aktører, 

som skaper arkivmateriale vi 

bør ta vare på. Foreningsbøker, protokoller, 

fotografi er, fi lm og videoer 

er eksempler på det vi ønsker å ta 

imot og katalogisere. Slike arkiv blir 

gjerne tillagt arkivet til den krets eller 

region de hører hjemme i.

Terese Bue Kessel og Rumiko 

ishida fra Nankai menighet i 

Japan besøkte Misjonsarkivet i 

2007, for å lete etter gamle bilder 

i forbindelse med feiringen av menighetens 

40 årsjubileum. 

Du som leser dette, er kanskje 

en arkivskaper som 

bør henvende deg til oss 

med tanke på det akkurat 

du har samlet i årenes løp. 

Ta kontakt med oss, slik 

at vi kan få avklart om Misjonsarkivet 

kan og bør ta 

vare på arkivmaterialet du 

har selv eller har ansvar for 

på vegne av andre! 

Telefon: 51 51 62 16 

e-post: arkiv@mhs.no 

Mer informasjon på: 

www.mhs.no/arkiv 

Private kilder 

I tillegg kommer det vi kan 

kalle privatarkiver. Misjonens 

ansatt e i hjemmearbeidet 

og på misjonsfeltene skaper 

gjerne sine egne arkiv, i 

tillegg til de offi sielle arkiv 

de danner i den rolle de har 

i organisasjonen. Det er også 

viktig å inkludere privatarkiver 

fra andre enkeltpersoner 

som har materiale relatert til 

misjonsarbeidet. Kanskje har 

du vært på en besøkstur til 

steder der NMS har samarbeid 

med en lokal kirke i utlandet. 

Fotos og reportasjer 

fra slike turer er eksempler 

på bevaringsverdig arkivmateriale. 

Album hvor bilder fra 

liv og virke i en misjonsforening 

er med, er også interessant. 

Misjonærmøter 2008 

Misjonærmøte Japan 

Trett en misjonærer fra Det Norske 

Misjonsselskap (NMS) og Frikirken 

var samlet til den årlige misjonærkonferansen 

9.-11. april i Mie. 

Misjonærkonferansen ble åpnet av 

Åshild Furukawa som er stedlig representant 

for NMS. Nora Margaret 

Gimse, frikirkens misjonssekretær 

for Kina og Japan, gav en inspirerende 

innføring om familiearbeid i Kina 

og muligheter for dett e arbeidet i Japan. 

Videre deltok Ole Johnny Møyholm, 

tidligere Japanmisjonær for NMS, – 

nå styremedlem i Frikirkens Israels- 

og Ytremisjon (FIY), med to bibeltimer 

med tema Brød og vann – ut av 

åndelig sult og tørst. 

Mye av konferansen gikk med til 

gjennomgang av og samtale ut fra 

misjonærenes arbeidsrapporter. Det 

var inspirerende å lytt e til. Japan er 

dessverre fremdeles blant topp ti av 

unådde folkeslag/land i verden. Det 

er derfor gledelig at misjonene ikke 

har gitt opp arbeidet med å vitne om 

Jesus Kristus, slik at enda fl ere japanere 

kan komme til tro. 

Det er ekstra gledelig at to unge ektepar 

i løpet av 2007 har kommet til 

Japan. Begge parene (et fra NMS og 

et fra Frikirken) er i full gang med å 

lære språket. Vær med å be om at de 

må lykkes i språklæringen og at de 

må utrustes til den oppgave de har 

tatt fatt på. 

tekst/foto: 

0le johnny møyholm 

Misjonærmøte Brasil 

I påskehelgen var misjonærkollegiet 

i Brasil samlet og hovedvekten lå på 

nett opp det å være sammen. Vi delte 

med hverandre om hvordan vi har 

det og hvordan det går med arbeidet 

vi står i. Det er fl ott å få være sammen 

på denne måten og å få lytt e til hverandre. 

Vi snakket også sammen om 

kirken vi arbeider i og de ulike bevegelsene 

vi samarbeider med. Litt 

oppdatering var det også fra representantens 

side om hva som rører seg 

i NMS. Vi er ikke så mange, men vi er 

godt sammensveiset. Det var kjekt at 

møtet ble arrangert samtidig med en 

av Inger Øybekks arbeidsperioder i 

Brasil. 

I Brasil har vi hatt to Hald-studenter 

dett e året. Elisabeth som var sammen 

med oss denne helgen, og Gunhild 

som på grunn av besøk hjemmefra 

ikke var til stede. Det betyr mye for 

oss å få ha fellesskap med studentene 

fra Hald. Takk Elisabeth og Gunhild 

for tiden sammen i Brasil. Lykke til 

videre. 

Det er godt å vite at vi står sammen 

både som kollegaer i Brasil, men også 

sammen med støtt espillere i Norge. 

På denne måten kan vi gå framtiden 

trygt i møte i sikkerhet om at vi er i 

Guds hender. 

Bildetekst: Marie, Evy Torunn, inger, Mona, 

Camilla, Arild, Elisabeth og Daniel 

Foto: Arild Nyvoll 

tekst: evy torunn nyvoll 


misjonærkontakten 

foto: eline haga simonsen 

32 


hverdagshilsener 

innholdsrik sommer 

Nå nærmer det seg allerede sommer for dere i Norge, mens det her på Madagaskar 

er blitt høst. Det betyr at det ikke lenger blir mørkt klokken syv om 

kvelden, men seks. Regnet kommer langt sjeldnere på besøk, og det er kaldere, 

vi må ha på genser morgen og kveld. 

Vi har bak oss en innholdsrik, gassisk sommer. Julebesøk fra familie i Norge, 

misjonærsamling med godt felleskap i februar, en tung tid i mars av familiære 

årsaker, en god hviletid i Antsirabe i påsken, men mest av alt et rikt og travelt 

arbeid her hjemme i Ihosy. 

Turid reiser ikke i jobben slik Rado gjør, noe vi synes er viktig for at gutt ene skal 

få en forutsigbar hverdag. Marius er blitt 1 1/2 år og har sitt forbilde i storebror 

Filip på 3 1/2. Begge trives godt her i Ihosy, med mange gassiske venner på samme 

tun, og stort sett godt vær så de kan leke ute store deler av dagen. 

Vi har tidligere fortalt om Rasabotsy, en evangelist som i høst ble pensjonert 

fra sitt arbeid her i synoden. Han er en dyktig evangelist og et godt forbilde for 

andre, og ett er fl ere runder med hovedkontoret i FLM, ble han før jul ordinert 

som evangelistprest, og arbeider nå som dett e i en annen del av synoden. Det 

å være prest er høyt aktet og respektert i kirken og samfunnet. Og selv om det 

er prestemangel, er det vanskelig å bli prest dersom en ikke har gått på presteskole. 

Derfor var det ekstra gledelig for oss at denne erfarne evangelisten fi kk 

på seg den skinnende hvite prestekjolen. Og så fl ott for den lokale kirken, at en 

så ressurssterk person fortsatt jobber her! 

Ellers nærmer det seg igjen hjemreise for noen av våre misjonærkolleger, noen 

er allerede reist. Vi opplever å ha et godt fellesskap i fl okken, og synes alltid 

det er trist å skilles. Det er sant som det sies at misjonærfl okken blir som en 

storfamilie, på godt og vondt. Vi har for vår del opplevd det gode med akkurat 

dett e. Så er vi også spente på de nye misjonærene som skal komme. Og selvsagt 

er vi spente på framtida til Madagaskar-feltet. Blir Den norske skolen nedlagt 

for godt? Hvordan ønsker NMS å jobbe, og hvor mye vil det satses i dett e 

landet? Vi misjonærer er opptatt av dett e, har selvsagt sterke meninger, og kanskje 

enda sterkere følelser. Bli med og be om at NMS stadig må se sin oppgave 

her og kalle misjonærer til arbeid blant gasserne, der hver og en er så uendelig 

verdifull for Gud! 

Vi takker for forbønn og omtanke, for at dere er med på å gjøre det mulig for 

oss å leve og jobbe her i Ihosy. 

vennlig hilsen mar ius og filip, 

tur id og r ado r abenorolahy på madagaskar.

ekordkollekt til 

kirketomt 

Fjoråret ble avsluttet med vårt store 

tredagerstevne for kristne fulanier, 

med 61 voksne og 38 barn som deltakere. 

I februar var 19 fulanier med på 

en fire-ukers korttidsbibelskole i Sevaré. 

I skrivende stund har vi nettopp 

hatt et dagsopplegg med undervisning 

om menighetsøkonomi i Douentza, 

og på lørdag skal det samme 

opplegget gjentas i Sevaré. Det er 

moro å bidra til framgang og ”giv” i 

menighetene på denne måten. 

I Douentza nyter vi godt av at en familie 

som har vært på bibelskole i 

Benin i to år kom tilbake i desember. 

Flott å ha dem tilbake, det har gitt 

oss nok en søndagsskoleleder. Kona 

i denne familien tok hele ansvaret 

for søndagsskolens teater på påskedagen. 

Hun både laget stykket med 

sang og tekst, og instruerte barna. 

De kristne fulaniene her har lite å 

rutte med, og kollektbeløpene på 

gudstjenestene her er tilsvarende 

små. Derfor ble vi skikkelig forbauset 

da vi kom hjem en helg alle misjonærene 

hadde vært på kurs. Menigheten 

hadde fått inn nesten 50 

kroner i kollekt! Saken er at de har 

begynt å spare til kirketomt, og dette 

er et formål som engasjerer! Vi ble 

veldig imponert over denne summen, 

som tilsvarer to dagslønner. Et 

anselig beløp når det bare er rundt 

10 voksne i menigheten. Håper giverne 

vil bli velsignet rikelig tilbake! 

ole har ald og stina neergård 

i mali 

utdrag av brev fra NMS-misjonærer 

storfint besøk 

Det var en spennende og sammensatt 

gruppe som kort tid tilbake fikk 

innføring i arbeidet vi er en del av 

her i Nordøst-Thailand. Biskoper og 

misjonsledere fra ikke mindre enn 

17 land var på besøk. De er representanter 

i Mekong Mission Forum, 

som også NMS er en del av. De samles 

en gang i året, og denne gangen 

var møtet lagt til Mukdahan. 

De var meget interesserte og oppmuntrende 

i møte med oss. Dette 

forumet mente vi hadde funnet et 

god tilnærming til opplæring av lekfolket. 

Alle kirker satser jo på opplæring 

og undervisning. Men ofte 

er det den akademiske utdanningen 

som blir prioritert, og lekfolket blir 

tilsidesatt. Vi synes dette var en veldig 

god tilbakemelding. Vi har veldig 

tro på at vekst skapes gjennom 

å utruste vanlige, hardtarbeidende 

medlemmer i menighetene. 

Etter miniseminaret vårt ble vi invitert 

med på middag. Der fikk vi 

knytte kontakter med personer med 

mye erfaring og visdom. Det skal bli 

spennende å se om vi kan videreutvikle 

disse kontaktene og dra lærdom 

av andres erfaring. Tiden vil 

vise, men veier blir stadig åpnet. 

espen og mar ia tveten 

i thailand 

Misjonærblogger 

ingenting er mer norsk enn 

en nordmann i utlandet. Vi 

misjonærer her i Kamerun er 

ikke noe unntak. Vi har feiret 

tradisjonell norsk 17. mai. Vi 

startet med en lang og god 17. 

mai-frokost på skolen. Blant 

godsakene var både laks og 

spekeskinke! 

Elevene hadde underholdning 

med Wergeland som tema, og 

vi gikk i vårt lille 17. mai-tog. 

Kamerunere og amerikanere som 

så oss, sperret øynene opp, og 

jublet med. 

Stein-Ove sto tappert og 

mottok våte svamper fra drevne 

misjonærbarn som har blitt gode 

til å sikte etter å ha brukt utallige 

timer på å kaste på mango i 

trærne. 

Festlighetene ble rundet av med 

storskjermvisning av ”Flåklypa 

grand prix”! 

Gud signe vårt dyre fedreland. 

Og Gud signe Kamerun! 

Stein Ove og Bente Horten, 

Kamerun 

mppkamerun.blogspot.com 

i dag har jeg hatt min første tur 

på mat-markedet her i byen. Det 

var en morsom opplevelse, jeg 

traff på mye der som jeg ikke 

hadde forventet på forhånd... 

Astrid har god erfaring med 

markeder, og hun var min 

guide. Når jeg sier at det er et 

mat-marked, så er ikke det hele 

sannheten. Det er både kjøtt, 

fisk, frukt, grønnsaker og masse 

annen mat som jeg ikke helt 

vet hvilken kategori de kommer 

under... i tillegg er det klær, leker, 

blomster, sko og verktøy. En salig 

blanding... 

Tore og Mildred Heggernes, 

Thailand 

toreogmildred.blogspot.com 


okomtaler 

fi nnes gud 

på ordentlig? 

Blaker/ 

Urdal(red.) 

Lunde forlag 

2008 

Jeg syntes at dett e er en spennende 

bok, selv om den egentlig er beregnet 

for barn. Den har mange spørsmål 

om Gud og himmelen som barn 

oft e stiller seg, og det er svar på alle 

spørsmålene. Dett e er en veldig bra 

bok å gi til barn som er nysgjerrige 

på Gud. Boka har ni kapitler med 

forskjellige temaer. I alle kapitlene er 

det spørsmål som handler om dett e 

temaet. Noen av temaene er for eksempel: 

Gud, Jesus og himmelen. 

Hvis nysgjerrige barn leser i denne 

boka, får de et godt svar, sett fra et 

kristent synspunkt. Jeg kan anbefale 

boka for alle barn som er nysgjerrige 

på Gud. 

martin helvig (15 år) 

en av oss 

Vanessa Del 

Fabbro 

Lunde Forlag 

Grei å ha med på 

stranda! 

En av oss er oppfølgeren 

til Veien 

hjem som kom 

ut på Lunde Forlag våren 2007. I 

den første boka møter vi den unge, 

hvite journalisten Monica som ett er 

den aidssyke svarte venninnen Ellas 

død, adopterer hennes to sønner, 

Sipho og Mandla. I En av oss følger 

vi den lille familien videre. 

Mens historien i den første boka utspiller 

seg i hovedstaden, møter vi i 

bok to familien i en liten småby ved 

kysten. Monica har fått jobb som redaktør 

i lokalavisa og alt ser tilsynelatende 

svært så rolig og fredelig ut. 

Men så en dag får plutselig en del av 

innbyggerne beskjed om at deres boliger 

vil bli jevnet med jorden fordi 

man har funnet diamanter i området. 

Monica aner at noe ikke stemmer 

og begynner å grave i saken. 

34 


Jeg innledet med at denne boka er 

grei å ha med på stranda, og det 

er den. Lett lest og underholdende. 

Men kanskje litt kjedelig. Historien 

blir på en måte litt for forutsigbar 

samtidig som at de mange småhistoriene 

som er fl ett et inn overalt, gjør 

at en stadig mister tråden i hovedhistorien. 

Jeg opplever at Del Fabbro 

vil for mye i denne boka. Mens alle 

de lange personskildringene og møtene 

med enkeltpersoner i den første 

boka var med på å styrke historien, 

virker det motsatt i En av oss. Jeg 

opplever at Del Fabbro ikke helt har 

funnet sin sjanger. Men som lat underholdning, 

mens sola skinner, er 

En av oss helt ok. 

silje k. maudal 

åndene og 

ånden 

Ottar Berge: 

Refl eksjoner 

omkring 

møtet mellom 

Afrikansk 

tradisjonell 

religion og 

kristen livsforståelse 

Tapir forlag, 

Trondheim 2008 

På ca. 100 sider dekker Ott ar Berge 

ei lang rekke tema om forholdet 

mellom religion og tru i Afrika. Han 

skriv om korleis kultur og tru ennå 

pregar både individ og samfunn, og 

peiker på korleis dett e også verkar 

inn på politikk, helse og økonomi. 

Berge har valt å famna breitt . Det 

gjer sjølvsagt noe med kor djupt han 

kan gå i drøft inga av dei spørsmåla 

han tar opp. Noen gonger blir det 

kanskje litt unyansert. Og han blir 

litt refererande, særleg i den første 

delen av boka. Men alt i alt er det 

breie perspektivet likevel ein styrke. 

Vi får eit innblikk i ei verd som for 

dei fl este av oss er noe framand. 

Samtidig blir boka meir profi lert ettersom 

ein les. Når Berge skriv om 

”Genuin afrikansk kirke” og teiknar 

bilete av afrikansk kristologi og afrikanske 

kristen identitet, merker ein 

godt hans sterke engasjement. 

leseopplevelser som venter 

I innleiinga skriv Berge at dett e både 

er ei oppsummering av noe som har 

engasjert han lenge, og at det er ein 

måte å fi nna tilbake til noe av det 

han ser på som sine eigne røter. Ottar 

Berge hadde sin oppvekst på Madagaskar, 

og har heile livet kjent seg 

dratt mot det afrikanske. 

I denne vesle boka dreg Berge saman 

fl eire av trådane frå sitt eige liv: Ein 

ekte glede over sine eigne afrikanske 

røter, over framveksten av genuin 

kristen afrikansk teologi og identitet, 

og sin eiga sterke interesse for eit 

globalt kristent perspektiv. 

k jetil aano 

i begyndelsen 

var missionen 

Mogens S. 

Mogensen 

intercultural.dk 

2007 

Ordet misjon er 

i ferd med å gjenvinne en positiv 

klang i samfunnet, mener den danske 

forfatt eren Mogens S. Mogensen. 

Mens danskene for få år siden hadde 

negative assosiasjoner til ordet misjon, 

også i kirkelige kretser, er ordet 

på full fart inn i varmen igjen. I 

dag har enhver bedrift med respekt 

for seg selv et ”mission statement”, 

samtidig som den danske kirken 

igjen snakker om misjon som kirkens 

oppgave. 

Den tidligere generalsekretæren i 

Sudanmissionen med fortid som 

misjonær i Nigeria har levert en 90 

siders bok om misjon som har stor 

overføringsverdi, også til norske 

forhold. Gjennom ått e kapitler diskuterer 

han noen av de største utfordringene 

misjon møter i dag. Boken 

er til dels apogoletisk i stilen, ved at 

den svarer på noen utbredte myter 

og oppfatninger som ”folk fl est” har 

om misjon. Dett e spisser innholdet 

og gjør framstillingen lesverdig. En 

moderne bok om misjon som kobler 

faglighet med god formidlingsevne. 

Anbefales! 

trond hjorteland

Sommerkryss 

Frist for innlevering av kryssordet er 20. august. To vinnere blir trukket ut og kan glede seg til å få 

et MT-krus. Løsningen kommer i nr. 9 2008. 

Navn:________________________________________________________________________________ 

Adresse: _____________________________________________________________________________ 

Postnr./sted: _________________________________________________________________________ 


6793 INNVIK 

18.-22. juni: ”Midtsommar v/fjorden” 

Talar: Gunnar Prestegård. Song: Jostein Mulelid 

24.-29. juni: ”Bibelferie v/fjorden” 

Talar: Åge Hunnestad Song: Hagaviktrioen 

2.-6. juli: ”Vandreveke” Talar: Rolf Kjøde. 

Lokale songkrefter 

22.-24. aug: ”Mat ved fjord og fjell” 

19.-21. sept: Fotosafari 

22.-26. sept: Seniortreff. Talar: Otto Høvik. 

17.-19. okt: Kvinnehelg. Talar: Randi Bufl aten. 

24.-26. okt: Ekteparhelg. 

14.-16. nov: OASE-helg 

23.-27. des: Julefeiring 

Tlf: 57 87 42 52 post@innvikfj ordhotell.no 

Fax: 57 87 43 95 www.innvikfj ordhotell.no 

Ring og bestill vårt 

kristne flerkulturelle 

magasin gratis hjem. 

Tlf: 51905426 eller mail til kia@kianorge.no 

Send KIA og navn/adr på SMS til 2030 

Gavekonto 3000.17.16111 

www.kianorge.no 

36 

misjonstidende 6/7 - 2008

Angkor Wat 

Foto: Georg Tumyr, Ravinala Reiser 

Norlys Nilsen Grimsby 

Angkor Wat 

Foto: Georg Tumyr, Ravinala Reiser 

BEIJING ELLER BERGEN? 

KINA 

3. -18. april 2009 

Reiseledere: Jofrid Vigre og Einar 

Braadland 

Bli med til Midtens rike! Opplev 

Beijing, den store muren 

og den forbudte by. Du kan 

besøke byen Xi’an med de 

berømte terrakottakrigerne, 

og være med på bibeltrykking 

i Nanjing. Vi skal møte studenter 

og lærer ved bibelskolen 

i Changsha, og kose oss med 

det kinesiske kjøkkenets 

kulinariske gaver. 

Reiseledere på turen er Jofrid 

Vigre og Einar Braadland. Med 

misjonærbakgrunn fra Taiwan 

og Hongkong har de vært reiseledere 

på flere turer til Kina. 

GENERALFORSAMLING 

9. - 13 juli 2008 

Reiseledere: Sigurd Egeland, 

Mona Nordstrand og Åsmund 

Johansen 

Ravinala er selvsagt tilstede 

på Generalforsamlingen med 

egen stand. Der vil du møte 

mange av våre reiseledere. 

Vi har god kaffe, reisequiz og 

mange spennende reiser å tilby. 

Kom innom for en hyggelig og 

uforpliktende reiseprat. 

info@ravinala.no 

telefon 51 51 61 47 

www.ravinala.no 

NORDØST THAILAND OG KAMBODSJA 

26. september - 11. oktober 

Reiseledere: Norlys Nilsen og Per Grimsby 

Bli med til Nordøst Thailand med Norlys Nilsen og 

Per Grimsby som reiseledere. Norlys var mange år 

misjonær i Ubon, og nå kan du være med og oppleve 

dette flotte området. Turen vil gi et spennende møte 

med misjonsarbeidet, både i Bangkok, Mukdahan og 

hos Sjømannskirken i Pattaya. Vi svinger også innom 

Kambodsja for å se myteomspunnede Angkor Wat 

og livet på landbygda. Misjon, historie og dagligliv, 

jungel og strand på en og samme tur. 

Norlys og Per blir å treffe på Ravinalas 

stand under NMS’ generalforsamling i 

Bergen. 

info@ravinala.no 

telefon 51 51 61 47 

www.ravinala.no 


38 

Natur, kultur, 

misjon & fornyelse 

Mesnali Ungdomssenter og Leirskole 23.-27. juli 2008 

Velkommen til fl otte dager i Lillehammerdistriktet med kristent fellesskap, fi n natur 

og gode kulturtilbud. Program og aktiviteter som passer for voksne, fortrinnsvis i 

alderen 40-65 år. 

Berit og Knut Lande, Magne Mjærum og Eli Sigvor Schie blir med som ledere. 

Ta kontakt med NMS, Region Olso/Borg på telefon 22 57 85 50 

eller e-post oslo@nms.no 

misjonstidende 6/7 - 2008

DET NORSKE MISJONSSELSKAPS GIVERTJENESTE 

en drømmebærer 

Bli 

q 

VENNLIGST BRUK BLOKKBOKSTAVER (SETT KUN ETT KRYSS) 

Verden bæres i Guds gode drøm, synger vi i GFsangen. 

Vi er alle kalt til å holde opp Guds drøm om 

et levende håp for alle mennesker. Ved å bli giver til 

ett eller fl ere av disse prosjektene, bidrar du til å gjøre 

håpet kjent. 

SØr-SØr-MiSJONÆrer i MALi (prosjekt 522 168) 

Fire sør-sør-misjonærpar, alle fulanier, er for tida i Mali 

for å nå sitt eget folk med evangeliet. De kjenner kulturen 

og har de beste forutsetninger for å forstå og bli forstått. 

MAriAMS DAGBOK (PrOSJeKT 724 600) 

Mange kvinner i Midtøsten er utsatt for vold, 

seksuell utnytting og sjikane. Via tv-programmer, 

rådgivningsgrupper og internett, ønsker man å hjelpe 

og bidra til at de får en bedre hverdag. 

KirKeSeNTereT i MUKDAHAN (PrOSJeKT 540 232) 

Kirkesenteret i Mukdahan er en storsatsing både for Den 

evangelisk-lutherske kirke i Thailand og for NMS. Senteret 

skal være base for opplæring og en kilde til fornyelse og 

inspirasjon for lekfolk i menighetene i området. 

Jeg vil bli giver via AvtaleGiro 

Jeg ønsker å gi til MiSJONSArBeiD GeNereLT (prosjekt 142 001) 

q Jeg ønsker å gi til SØr-SØr-MiSJONÆrer i MALi (prosjekt 522 168) 

q Jeg ønsker å gi til MAriAMS DAGBOK (prosjekt 724 600) 

q Jeg ønsker å gi til KirKeSeNTereT i MUKDAHAN (prosjekt 540 232) 

q Jeg ønsker å gi til LANDSBYUTViKLiNG i JiNGHUA YAO COUNTY (prosjekt 641 428) 

q Jeg gir til prosjekt .............................................. og vil øke beløp fra kr .............. til kr .............. per mnd. 

Jeg vil gi kr q 200, - q 300, - q 400, - Annet beløp .................................. per måned 

LANDSBYUTViKLiNG i JiNGHUA YAO 

COUNTY (PrOSJeKT 641 428) 

Jeg vil at beløpet skal trekkes hver q15. q23. per måned 

q Jeg gir minimum kr 300,- per måned via AvtaleGiro og ønsker Misjonstidende kostnadsfritt tilsendt 

Belast mitt kontonr. qqqqqqqqqqq 

KiD-nr. qqqqqqqqqqqqqqqqqqqq 

(Fylles ut av NMS) 

q Jeg ønsker ikke å bli varslet før hver gaveoverføring (og sparer dermed NMS for utgifter) 

PERSONNRqqqqqq qqqqq (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag) 

NAVN _________________________________________________________________________________________________________________________________________ 

ADRESSE _____________________________________________________________________________________________________________________________________ 

POSTNR _______________________ POSTSTED __________________________________________________________________________________________________ 

E-POST _________________________________________________________________ TLF _______________________________ 

Beløpsgrense per trekkmåned __________________ Hvis beløpsgrense ikke fylles inn, vil denne bli satt til kr 1000,- per måned. 

(Vi anbefaler at du setter beløpsgrensen noe høyere enn det månedlige gavebeløp, for å ta høyde for ev. fremtidig økning. Du vil 

uansett aldri bli trukket for mer enn avtalt gavebeløp.) 

Landsbyutviklingsprosjektet i Jinghua Yao County 

er positivt for både mennesker og miljø, ikke minst 

takket være miljøvennlig biogass som gir lys og varme 

til mange husstander. Prosjektet fokuserer også på 

reint vann, helseopplysning og opplæring av kvinner. 

MiSJONSArBeiD GeNereLT 

Misjonsarbeid generelt omfatter 

alt arbeid NMS er engasjert i både 

nasjonalt og internasjonalt. Ditt 

bidrag er viktig for å virkeliggjøre 

NMS’ visjon – en levende, handlende og 

misjonerende kirke i alle land. 

AUTOMATISK BETALING 

AV FASTE REGNINGER 

Kredittkonto: 8220 02 85057 

Avtalevilkårene fi nnes på www.nms.no 

Les mer om 

prosjektene på 

www.nms.no 

STED/DATO _______________________________ UNDERSKRIFT ____________________________________________________________________________________ 

kupongen sendes: det norske misjonsselskap postboks 226 sentrum, 4001 stavanger 

MT 6/7

40 


Israel er 60 år og Fokus har 

arrangert turer til Israel i 30 år. 

”Bli med oss i jubileumsåret”. 

Totalt 10 direktefl y til Israel i år. 

Sommer og høst har vi følgende avganger: 21/6, 4/7, 18/7, 1/10, 

11/10, og 25/10. 

Sommerturer: 

21/6-4/7 Direktefl y fra Stavanger tur/retur. Rundtur i samarbeid 

med Radio Filadelfi a. Reiseledere: Margrethe Tveit, Wiggo 

Skagestad,Lillian Frigstad og Erling Drøsdal. 

4/7-18/7 Direktefl y fra Stavanger tur/retur. 15 dagers opplevelse for 

hele familien. Reiseledere: Evy- Gunn Knotten, Henrik Petersson, 

Liv Randi, Oddfrid og Kjetil Morken ,Geir Idar Knotten. 

ISRAEL PÅ EGENHÅND TIL SOMMEREN 

På våre direktefl y til sommeren. 21/6 Stavanger, 4/7 Stavanger, 18/7 

Bergen tilbyr vi fl y- hotell-leiebil. Egen kibbutszpakke som er gunstig 

for familieier. 

Spania, Solgården 1-15/7 og 15-29/7 Familietur, Per Magne Skogstad 

og Torhild Nødland på begge turene. Bibeltimehoder tur 1, Stinar 

Tverrli og tur 2 Ole Magnus Olafsrud. Eget opplegg for barna. 

Postboks 723, 46 66 Kristiansand 

Tlf: (47) 38 12 56 60, Fax: (47) 38 12 56 61 

post@fokusreiser.no www.fokusreiser.no

Faddere gjør verden litt bedre! 

ja, jeg vil bli fadder og ønsker ___ (antall) fadderavtaler. 

En fadderavtale koster kr 200,- per måned og betales med AvtaleGiro 

Jeg vil gjerne ha et fadderskap på Madagaskar i Etiopia i Kina i Laos NMS velger for meg 

Jeg vil at beløpet skal trekkes hver 15. 23. per måned 

Belast kontonr. 

Mottakers kontonr. 

KID-nr. 

8 2 2 0 0 2 8 5 0 5 7 

Jeg ønsker 

ikke å bli 

varslet før hver 

gaveoverføring. 

(Fylles ut av NMS) 

PERSONNR (Fylles ut hvis du ønsker skattefradrag) 

NAVN _________________________________________________________________________________________________________________________ 

ADRESSE ______________________________________________________________________________________________________________________ 

POSTNR _______________________ POSTSTED ___________________________________________________________________________________ 

E-POST _________________________________________________________________________________ TLF __________________________________ 

(Viktig for å motta din årlige fadder-rapport.) 

DATO _________________ UNDERSKRIFT __________________________________________________________________________________________ 

OM DU ØNSKER Å SENDE KUPONGEN I EGEN, LUKKET KONVOLUTT ER ADRESSEN: 

DET NORSKE MISJONSSELSKAP POSTBOKS 226 SENTRUM, 4001 STAVANGER 

Vinn! Alle nye faddere blir med i trekningen av en valgfri reise for inntil 

20 000 kroner med Ravinala Reiser AS. Trekkes 01.09. 08. 

vil du gi barn en bedre framtid? 

automatisk betaling av faste regninger 

Beløpsgrense per 

trekkmåned 

Hvis beløpsgrense ikke fylles 

inn, vil denne bli satt til 

kr 1000,- per trekkmåned. 


SVARSENDING 7030 

0096 OSLO

und turen ansvarlig for rundturen: marit rødland 

42 

Hei 

Snart er det 

sommerferie for 

mange av oss. 

Du å du, hvor godt det skal bli! 

Ferien er som en oase som ligger 

der, og snart skal vi få drikke av 

oasens kjølige vann og nyte dens 

prakt. Jeg ser for meg en palmelund 

med noen dyr som gresser i palme- 

nes skygge. Jeg ser for meg noen 

flotte, fargerike blomster, et yrende 

fugleliv og et spektakulært fjell bor- 

tenfor, i blådisen. Og hvor skulle jeg 

ha plassert meg selv i dette bildet? 

Jeg ser for meg en fantastisk sol- 

seng, godt polstret og med trinnløs 

regulering av ryggen. Ved siden av 

skulle det stå et lite bord med kald 

drikke og en bok. Og jeg ligger der 

og halvsover mellom lesing og les- 

king, mens jeg nyter synet av en 

giraff som grasiøst vaiende går 

forbi. Jeg er alene, ingen maser på 

meg. Alt er bare fred og ro og 

rene paradiset. 

Jeg tror at dette ville være fantas- 

tisk en dag eller to. Men etterpå er 

jeg redd jeg hadde savnet mann og 

charmante børn, og fellesskap med 

andre. Fellesskap er viktig for oss 

mennesker, i ferien også. i sommer 

kan jeg anbefale en fantastisk fel- 

lesskapsbyggende samling som jeg 

gleder meg stort til: generalforsam- 

lingen i Bergen! Hvis du ikke har 

meldt deg på enda, er det jammen 

på tide å gjøre det! Ses vi der? 

Marit 


Destinasjon: Mali 

I august reiser Inger Benedicte Bjørnsen og Rune 

Gulbrandsen sammen med sine to sønner Johannes 

(snart 12) og Magnus (snart 8) til Mali. Der 

skal de i en toårsperiode jobbe som lærere ved 

Den norske skolen i Douentza. 

Søndag 1. juni var det forbønnshandling for dem 

Rune Gulbrandsen 

og inger Benedicte 

Bjørnsen, med 

sønnene Johannes 

(12) og Magnus (8) 

under gudstjenesten i Eik kirke (Slagen sokn) i Tønsberg. Gudstjenesten 

ble ledet av sogneprest Liselotte Wettby og dagens taler var 

programleder Jakob Vea fra NMS. Forbønnshandlingen ble ledet av 

regionleder Pål Nag Aas. I sin hilsen til de nye misjonærene oppfordret 

han dem til å øve seg i å se mennesker slik Jesus så dem 

(Mt.9,36). Se enkeltmennesker og deres åndelig og legemlige behov. 

Se personer som trenger å lære Jesus å kjenne. 

Etter gudstjenesten tok undertegnede en prat med Johannes (12) om 

å reise til Mali. 

– Hva vet du om Mali? 

– Ikke så mye. Jeg vet det er i Afrika. At det er varmt der og at fransk 

er hovedspråket som de fleste kan forstå. De fleste tv-program er 

også på fransk. 

– Er det noe du gleder deg til? 

– Jeg synes det er spennende at vi skal reise til Mali. Jeg gleder meg 

til å få nye venner, se nye ting, bli kjent i landet. 

– Er du noe du synes er dumt med å flytte? 

Jeg gruer meg litt for å reise fra venner her i Tønsberg. Ja, og så blir 

det litt dumt å ikke kunne treffe besteforeldrene så ofte. Men jeg gleder 

meg mest. 

tekst & foto: pål nag aas

MT-kruset 

mange frivillige i nms fortjener litt ekstra oppmerksomhet. 

misjonstidende plukker ut noen og gir dem et mt-krus. kjenner du 

noen frivillige som fortjener et mt-krus? kontakt oss: mt@nms. 

no eller ring redaksjonen på 51 51 61 54. 

MT-kruset går denne gongen til Irene 

Lotsberg i Volda. Ho har heile sitt vaksne 

liv hatt noko med misjonen å gjere, ho har 

vore aktiv i både foreining, NMS-styre, 

ho var formann i krinsstyret i to periodar 

den gongen Sunnmøre var eigen krins, og 

no er ho aktiv som dagleg leiar av NMS 

Gjenbruk i Volda. 

– Eg vart eigentleg dratt inn i NMS av ei 

tante og ein onkel som tok meg med på ein 

sommarskule på Drott ningborg. Elles var 

eg med på leirar på Kjellsund, fortel ho. 

Ho var også med i barneforening for NMS, og sidan vart 

det kvinneforening. Dei starta i tillegg opp med julemesse. 

Krinsarbeidet var ho også med i, og no er det NMS 

Gjenbruk som får mesteparten av tida hennar. 

– Det har vore mykje forskjellig arbeid, og alltid spennande 

og arbeidssamt, seier Irene. Julemessa er no blitt ei 

misjonsmesse litt tidlegare på hausten, for det er godt å 

Kirkene må tenke misjon 

– Vi ønsker at folk i våre kirker skal tenke misjon. For landet vårt 

er ikke lenger kristent. De fl este sier at de ikke er kristne, og derfor 

må den kristne kirke gå fra å tenke overlevelse til å tenke misjon. 

Dett e sa biskop Graham Dow fra Carlisle i England på regionsårsmøtet 

for Region Stavanger på Finnøy. Det var ca 350 misjonsvenner 

fra hele Rogaland som satt e hverandre stevne på Judaberg, og 

den engelske biskopen var i Stavanger for å undertegne en samarbeidsavtale 

med NMS. Den går ut på å mott a en gruppe unge fra 

Norge som skal arbeide i fl ere menigheter i England. 

– Jeg tror vi får oppleve en eller annen form for vekkelse, for det 

var Gud som ga oss mott oet ”Fra overlevelse til misjon”! sa Dow. 

Leif Hadland, Program- og kommunikasjonssjef i NMS, talte 

over temaet ”Guds draum”, som jo både er årstema i NMS og 

tama for NMS sin generalforsamling i juli. Områdeleder Sverre 

Jakobsen talte på misjonsfesten om ett ermiddagen. Flott e sangkreft 

er fra Finnøy var også med. 

2007 har vært et godt arbeidsår for region Stavanger. Regionen 

har samlet inn over 24 millioner kroner, og dett e er et fantastisk 

resultat. Likevel er det færre som gir pengegaver til NMS nå enn 

før. Antall givere går ned år for år, men de som gir, gir mer enn 

noen gang. 

– Det trengs fl ere til å være med å bære NMS, det er vår største ut- 

vere ferdig med den til advent, som ho seier. 

Irene er nett opp gått ut av det dei kallar 

hovudstyret for NMS i Volda. Der var ho 

formann i fi re år. Ut frå den eine kvinneforeininga 

for NMS blei det på 70-tallet ei 

ny foreining, som Irene var med i. Nå har 

dei fått to avleggarar til. Til saman er det 

dermed nå fi re foreiningar i Volda. 

– Men eg skulle ønske det kom yngre krefter 

til, for vi byrjar alle kome opp i åra nå, 

seier Irene Lotsberg. På spørsmål om kva 

det er som har drive henne til all denne innsatsen desse 

åra, seier ho: 

– Det var vel slik at eg sleit med eit misjonærkall ein 

gong. Kanskje lever eg ut kallet på denne måten. 

Vi ønskjer Irene Lotsberg lukke til vidare! 

Barna deltok aktivt på Det Norske Misjonsselskaps 

regionsstevne på Finnøy i Ryfylke. 

fordring i dag, sa den nye lederen for regionen, Lars Sigurd Tjelle. tekst & foto: mar it rødland 


undturen 

Vaniljekake 

(langpannekake) 

Denne kaka fi kk jeg servert på 

leirstedet ”Utsyn” på Finnøy 

(NLM) en gang vi var der på 

menighetstur. Den var helt fan- 

tastisk, og det trivelige kjøkken- 

personalet ville gjerne dele 

oppskriften sin med meg: 

250 g smør, smelta og avkjølt 

1 l vaniljesaus 

550 g sukker 

2 ts vaniljesukker 

6 ts bakepulver 

800 g hvetemel 

Bland alt det tørre, ha oppi 

vaniljesaus og det avkjølte 

smøret og rør godt. 

Steik kaka ved 180 grader i 

30-40 min. Når den er ferdig 

steikt, kan du strø over litt kanel 

og perlesukker. 

Denne kaka er ei slik som skal 

spises samme dag som den er 

steikt. Aller best er den om den 

serveres lunken. Den er veldig 

saftig og god første dag, men 

føles fort litt tørrere. Pleier å 

falle i smak både hos barn og 

voksne. 

44 

Med hilsen fra Marit 


dagbok 

unge misjonærer på 

skattejakt i thailand 

Utrustning av ungdommer 

I vårt arbeid treff er vi oft e kirkens ungdommer, og Maria (Tveten) har 

et hovedansvar for denne målgruppen blant oss misjonærer. Ungdom i 

Thailand er selvsagt like individuelt forskjellig som alle andre mennesker, 

men for oss utlendinger er den kulturelle forskjellen mellom norsk 

ungdom og thai ungdom den største utfordringen. Ett er hvert har vi 

begynt å forstå mer av hva vi bør gjøre og ikke bør gjøre. Men vi tar oft e 

feil. Vi har for eksempel erfart at trygghetsøvelser blant thaiungdom 

som ikke kjenner hverandre godt, fungerer overhodet ikke. Ikke engang, 

eller spesielt ikke, når den høye, tunge misjonæren er et særdeles 

lite elegant eksempel på trygghetsøvelser i alle fasonger. 

Målet med arbeidet blant ungdom er lokale, kristne fellesskap for ungdom. 

En plass i menigheten som ungdommene kan få vokse, lovprise 

og utfordres på ungdommers vis. Et godt fellesskap med andre ungdommer 

og et sted hvor de kan utrustes til tjeneste. Med dett e som mål, 

er alt det vi gjør et redskap for å bygge og etablere slike gode fellesskap. 

Derfor driver vi med lederkurs for ungdom, slik at ungdom kan 

få større tro på seg selv, vokse i troen på Gud og samtidig våge tro at de 

er i stand til å lede en gruppe ungdommer. 

Til høsten skal vi også arrangere IMPULS, en konferanse for ungdom. 

IMPULS skal være en feiring av det som allerede skjer av lokalt ungdomsarbeid 

i menighetene. IMPULS er forkynnelse, lovsang, fellesskap, 

seminarer, lek og moro. I ett erkant av konferansen er det seminar for 

ungdomslederne hvor de skal få ny inspirasjon i arbeidet eller lyst til å 

starte opp et lokalt, kristent ungdomsfellesskap. Slik er IMPULS også 

et redskap for å motivere og oppmuntre til å bygge og etablere unge, 

kristne fellesskap. 

Terskelen for ungdom til å tro at de kan lede, at de kan bety noe og at 

de kan bidra er enda større her i Thailand enn i Norge. ”Ungt ansvar, 

voksent nærvær” er ikke bare et ressursspørsmål og et lederproblem. 

Det er også en kulturell utfordring å fi nne voksne som kan være nærværende 

uten å styre og bestemme. 

Vi tror på den lokale menigheten og et godt, fungerende, lokalt fellesskap 

for ungdom. Ungdom er slett ikke bare framtidens ledere og morgendagens 

kirke. Ungdom er ledere og kirke i dag! 

familiene sørheim og tveten i thailand

Misjonsforeningen på 

”Misjonsmarka” 50 år 

gratulasjoner 

• Gratulasjoner til: 

Alvhild Vassel Eide fyller 60 år 07. 

juli 2008. Hun har tjenestegjort 

som misjonær i Kamerun i 2 perioder, 

først fra 1975-86 og deretter 

fra 1996-98. Fra april 2003 har hun 

vært tilsatt i Region Bjørgvin, i stilling 

som områdeleder for Bergen, 

Mette Bagge, Gudrun 

Aasen, Kari Sværen og 

Gerda Rasmussen. 

Kampen misjonsforening i Stavanger 

har nett opp feiret sitt 50årsjubileum, 

med stor fest og god oppslutning fra menigheten. 

Fire av de første medlemmene var til stede. To er 

fortsatt med i foreningen! 

På den første medlemslisten fi nner vi mange kjente navn, 

som fruene Eggen, Birkeli, Tidemann Strand, Haus, Hovland, 

Utnem og Riiser, for å nevne noen. Ikke så rart, for 

Kampen menighet omfatt er området som kalles ”Misjonsmarka” 

der NMS og Misjonshøgskolen holder til. Kampen 

var en ung småkirkemenighet i 1958, med stor aktivitet. 

Medlemstallet i den nye misjonskvinneforeningen 

kom raskt opp i over 60. Nå møtes omkring 20 personer, 

både menn og kvinner, en gang i måneden. 

Regionleder Arne Sørås var festt aler og overrakte diplom, 

misjonslys og bok som gave. Vi fi kk glimt fra tidligere tider 

ved opplesning fra foreningens protokoller. Det er 

ikke få av våre misjonærer som i studietiden har vært innom 

foreningen og bidra med andakt og sang. Vi fi kk høre 

om ”vår egen” Reinert Berges byggevirksomhet i Kamerun 

og se bilder fra byggingen av Millenniums-kirken. Og 

menighetens misjonsprosjekter ble presentert. De eldste 

medlemmene fi kk blomster. 

mette bagge 

Midt- og Vesthordland. 

Adresse: Eidesneset 100, 

5363 Ågotnes. GRATULERER! 

Gjenbruksbutikken 

i egersund 5 år 

Jorunn Horn fyller 50 år 11. juli 2008. 

Hun har vært tilsatt i Region Nord- 

Norge fra juli 2007, i stilling som husmor 

ved Vatnlia leirsted. 

På vegne av alle medarbeiderne 

delte Thyra Dirdal ut blomster til 

styremedlemmene: Fra venstre: 

Tordis Stapnes, Gudrun Hofsmo, 

Marie Tengesdal og ida Grastveit. 

Menighetssenteret på 

Damsgård i Egersund var 

fylt med festkledte mennesker 

da Tordis Stapnes ønsket velkommen til 5-års jubileum. 

23. januar 2003 åpnet gjenbruksbutikken i Egersund. 

Da var det ordfører Marit Myklebust som foretok åpningen 

med blant andre gjenbrukskonsulent Harry Omdal til 

stede. På jubileumsfesten var Harry tilbake igjen, denne 

gangen med gratulasjonshilsener fra ledelsen i NMS og i 

NMS Gjenbruk. Leder i områdeutvalget, Kjell Erfj ord, hadde 

andakt med “Glede” som tema, og områdeleder Sverre 

Jakobsen hilste fra område og region. Representanter fra 

den andre gjenbruksbutikken i Dalane og Flekkefj ord område 

var også på plass. De understrekte at ved oppstarten 

av butikken i Flekkefj ord for et år siden, var erfaringene fra 

Egersund gode å ta med seg. Butikken i Egersund hadde 

i fj or en omsetning på kroner 818 791 og innehar for tiden 

lederplassen når det gjelder NMS sine 31 gjenbruksbutikker. 

Et pent overskudd på kroner 672 816 er et godt 

håndslag til NMS sitt verdensvide misjonsarbeid. Men 

bak dett e ligger det mye strev, både fra styret og de ca. 40 

medarbeiderne, som allerede er et stykke inne i sin andre 

5-årsperiode. 

sverre jacobsen 

Adresse: Furuhagen 22, 8050 

TVERLANDET. GRATULERER! 

• Gratulasjoner også til: 

Selma Åsen, f. 03.07.28, Mona 

Rosvold Bauge, f. 13.07.58, Bjørg 

Bergøy Johansen, f. 26.07.58 og 

Lise Rudvin, f. 26.07.58, 

gratulasjoner 


46 

ut- og 

hjemreiser 

Brasil 

Mona Dysjeland dro fra 

Brasil til Norge den 21. 

juni. Hun er i Norge på 

kortopphold. 

england 

Marie Sandberg drar fra 

England til Norge den 30. 

juni. Hun kommer hjem 

etter endt ettåringstjeneste. 

Marte Kristin Kjelsvik drar 

fra England til Norge den 

30. juni. Hun kommer 

hjem etter endt ettåringstjeneste. 

Maria Mortensen drar fra 

England til Norge 1. juli. 

Hun kommer hjem etter 

endt ettåringstjeneste. 

etiopia 

Aud-Karin Hovi kom til 

Norge fra Etiopia 15. juni. 

Hun er i Norge etter endt 

periode. 

Japan 

Åshild Bjørkum Furukawa 

drar fra Japan til Norge 30. 

juni. Hun er i Norge på 

kortopphold. 

Silje-Marie indrøy drar fra 

Japan til Norge 22. juli. 

Hun kommer hjem etter 


Dagny Harkmark og John 

Olav Straume drar fra Japan 

til Norge 4. august. 

De er i Norge på kortopphold. 

Yukiko Yamaoka idland 

drar fra Japan til Norge 15. 

august. Hun er i Norge på 

kortopphold. 

Kamerun 

Bente Bjørseth og Stein- 

Ove Horten dro fra Kame- 

run til Norge 28. mai. De 

kom hjem etter endt tjeneste. 

Annbjørg Husevåg dro fra 

Kamerun til Norge 14. juni. 

Hun kom hjem på kortopphold. 

Nina Sundnes og Tomas 

Sundnes Drønen dro fra 

Kamerun til Norge 19. juni. 

De kom hjem sammen 

med barna Daniel og Mikael 

etter endt periode. 

Astrid Tangedal og Bjarte 

Madland dro fra Kamerun 

til Norge 20. juni sammen 

med barna Kristin og Elias. 

De kommer til Norge etter 

endt periode. 

Lena Susort drar fra Norge 

til Kamerun 22. juli. Hun 

reiser ut til sin første periode. 

Linda og Andreas Lund 

drar fra Norge til Kamerun 

22. juli. De reiser ut til sin 

første periode. 

Dagfi nn Kløve drar fra 

Norge til Kamerun den 8. 

august. Han reiser ut til 

sin første periode. 

Madagaskar 

Johanne og Bjørn Gisle 

Leinebø dro fra Madagaskar 

til Norge 21. juni. De 

kommer på kortopphold. 

Ole Stavseth drar fra Madagaskar 

til Norge 26. 

juni. Han kommer hjem 


Maren Skei Nydal drar fra 

Madagaskar til Norge 26. 

juni. Hun kommer hjem 


ut- og hjemreiser 


Lindy Sjånes og Per Anton 

Johansen drar fra Madagaskar 

til Norge sammen 

med datteren ingeborg 

den 26. juni. De kommer 

til Norge etter endt periode. 

Anne Fløgstad og Lars 

Smeland drar fra Madagaskar 

28. juni sammen 

med barna isak og Arve. 


endt periode. 

Turid Mellomstrand og 

Rado Ramalahy Rabenorolahy 

drar fra Madagaskar 

til Norge 3. juli sammen 

med barna Filip og Marius. 

De kommer til Norge 

på kortopphold. 

Torbjørg Vikingsdal og 

Bjørn-Eddy Andersen drar 

fra Madagaskar til Norge 

6. juli. De kommer til Norge 

etter endt periode. 

Per ivar Våje drar fra Madagaskar 

til Norge 9. juli 

med barna Tina og Sara. 


Hanne Wesche og Jon 

Magne Svenkerud drar fra 

Oslo til Madagaskar 21. 

juli sammen med barna 

Mats og Stian. De drar ut 

til sin første periode. 

Britt Kari M. og Nils Gerhard 

Romarheim drar fra 

Bergen til Madagaskar 22. 

juli. De drar ut til ny periode. 

Mali 

Kari Kaland og Ketil Vestbøstad 

drar fra Mali til 

Norge 17. juni sammen 

med barna Vinjar, Hanna, 

Rakel og Lavrans, etter 

endt periode. 

inger Benedicte Bjørnsen 

og Rune Gulbrandsen reiser 

sammen med barna 

Johannes og Magnus fra 

Norge til Mali 3. august. 

De drar ut til sin første periode. 

Frode Brügger Sætre drar 

fra Norge til Mali den 18. 

august. Han reiser ut til 

sin første periode. 

Thailand 

Merete og Knut Fredrik 

Hallen dro fra Bangkok 

sammen med barna Maria 

Victoria, isak Fredrik 

og Line Elvira den 30. mai. 


endt periode. 

Robert Sanne dro fra 

Bangkok til Norge 17. juni. 

Han kommer til Norge etter 


Solveig M. og Dag Johannessen 

drar sammen med 

barna Ola, Kari og Knut fra 



Eirin Helgaland og Kjartan 

Sørheim drar sammen 

med datteren Kaja fra 



Maria og Espen Sigve Tveten 

drar sammen med 

barna Henrik og Marte fra 

Bangkok til Norge den 28. 

juni. De er i Norge på kortopphold. 

Anne Gunnerød drar fra 

Bangkok til Norge 10. juli. 

Hun kommer til Norge etter 

endt ettåringstjeneste.

Malaïka 

Afrikanske rytmer, sang & dans 

Turnéplan Malaïka 

6. juli Fredrikstad domkirke 

Hvaler kirke 

7. juli Granly kirke, Tønsberg 

9.-13. juli GF i Bergen 

15. juli Vår Frelsers kirke, Haugesund 

16. juli Stavanger sentrum, 

Grødem kirke, Stavanger 

18. juli Ulstein kyrkje, Ulsteinvik 

20. juli Molde domkirke 

22. juli Øye kyrkje, Surnadal 

23. juli Innset kirke 

24. juli Sjusjøen fjellkirke 

26. juli Ryenberget kirke, Oslo 

27. juli Bekkelaget kirke (Norway Cup) 

Sørumsand misjonshus 

28. juli Ekebergsletta (Norway Cup) 

Koret Malaïka fra Kamerun er i Norge sommeren 2008. Det Norske Misjonsselskap har 

invitert Malaïka for å dele ekte afrikansk, fargerik og gledesfylt musikk med oss. 

Velkommen til en spennende konsertopplevelse!

nytt fra inn- og utland 

48 

Forskerpresident 

fra Misjonshøgskolen 

Professor Magnar 

Kartveit ved Misjonshøgskolen 

(MHS) er 

valgt til president i 

den internasjonale 

organisasjonen for 

samaritanske studier, 

Société d’Etudes Samaritaines. 

Organisasjonen samler fagfolk innenfor ulike forskningsfelt 

som samaritansk religion, kultur og historie, 

og det er første gang noen fra Norden har ledet 

organisasjonen. 

I norsk sammenheng er Kartveit den som har arbeidet 

mest med samaritanske studier, og han har 

særlig fokusert på opphav og utvikling av samaritansk 

religion. Historisk sett er samaritansk religion 

interessant både i forhold til jødisk og kristen 

tro. I tillegg er det en levende tradisjon, med et 

samaritansk samfunn på om lag 740 mennesker, i 

hovedsak bosatt i Nablus og Tel Aviv. 

nms-info 

Verdensmestre i friidrett 

Elevene på Den norske skolen 

på Madagaskar vant årets VM 

i friidrett for elever ved de norske 

utenlandsskolene. Det ble 

konkurrert i tre øvelser, 60 m 

løp, lengdehopp med tilløp og 

kast med liten ball. Til sammen 

ti skoler var med i det eksklusive 

verdensmesterskapet. 


F.v. June Engeland 

(4.kl), Alma 

Küspert (5.kl), 

Markus Engeland 

(7.kl), ingeborg 

Sjaanes Johansen 

(9.kl), Ole 

Stavseth (ettåring) 

og Maren Skei Nydal 

(ettåring) 

foto: steinar engeland 

Hjelpende hender til Burma 

De første forsyningene til nødhjelpsaksjonen Helping 

Hands er kommet vel fram til to landsbyer 

i elvedeltet ved byen Bogaley i Burma. Neste uke 

skal 200 nye ”familiepakker” overbringes. 

Lutheran Church of Myanmar (LCM) og Det Norske 

Misjonsselskap (NMS) har gått sammen om 

nødhjelpsaksjonen Helping Hands etter at syklonen 

Nargis rammet Burma for vel en måned siden. 

Så mange som 78 000 antas drept og 56 000 er savnet 

i syklonen, ifølge FN-tall. 

Konkret og krevende 

Målet til Helping Hands er like konkret som det er 

krevende: Å hjelpe 200 familier med det aller mest 

nødvendige for å overleve de neste to månedene. 

I slutten av forrige uke nådde de 10 frivillige nødhjelpsarbeiderne 

fram til de to landsbyene i elvedeltaet 

som skulle motta de første hjelpepakkene. 

– Vi har med oss klær, myggnett, ris, matolje og andre 

nødvendighetsartikler som de syklonrammede 

trenger, forteller Somsak Wongyai som koordinerer 

operasjonen for NMS. Til sammen 600 personer 

fordelt på 100 familier fikk hjelp i den første utdelingsrunden. 

Mange døde 

– I den ene landsbyen bor det rundt 1000 mennesker. 

Her tok syklonen 200 menneskeliv. Vi var de 

første nødhjelperne som nådde fram til landsbyen 

med hjelp, sier Wongyai som legger til at man måtte 

reise 2,5 timer i båt i tungt regn og vind før man 

var framme. 

Det er fortsatt stort behov for penger til å kjøpe inn 

mat, klær og annet til syklonofrene. Gi en gave til 

konto 8220 02 85030 og merk med 643 484. 

nms-info

Besøk fra Brasil 

F.v. Svein Ragnvald Tjora, Leif 

Hadland, Kjetil Aano, Jakob Vea, 

Kirkepresident Wal- Anen Karin Kristensen, Walter 

Altmann, Olav Fykse Tveit, Beate 

ter Altmann fra Den 

Fagerli og Vidar M. Bakke. 

evangeliske kirken 

av luthersk bekjennelse 

i Brasil (IECLB) besøkte NMS’ hovedkontor i 

mai. Det Norske Misjonsselskap har i mer enn 30 år 

har hatt et nært samarbeid med denne kirken. 

Walter Altmann er også leder for sentralkomiteen 

i Kirkenes Verdensråd, og hadde i den egenskap 

også samtaler med ledelsen i Den norske kirke. 

Han møtte blant annet direktør i Kirkerådet, Jens 

Perter Johnsen og kirkeminister Trond Giske. 

Altmann brukte den andre dagen av sitt Norgesbesøk 

til samtaler med NMS. Temaet var profil på 

vårt fortsatte samarbeid. Altmann framhevet særlig 

to sider ved NMS’ samarbeid med Brasil: For det 

første har NMS fungert som en brobygger mellom 

ulike miljøer i IECLB. Det andre er at NMS har bidratt 

til å styrke misjonsdimensjonen i kirken. IE- 

CLB har nettopp fullført arbeidet med en misjonsstrategi. 

Den er nå i ferd med å bli satt ut i livet i 

kirken. 

Det var også samtaler mellom Altmann og rektor 

Knut Holter ved Misjonshøgskolen. 

Generalsekretær Olav Fykse Tveit og teologisk rådgiver 

Beate Fagerli fra Mellomkirkelig Råd var også 

med på samtalene i Stavanger. 

nms-info 

Samarbeid med Carlisle bispedømme 

I to år har NMS sendt ungdommer til England. Så 

langt har arbeidet vært konsentrert omkring London, 

men organisasjonen har nå også rekruttert menighetsarbeidere 

til Carlisle. 

I slutten av mai undertegnet den anglikanske biskopen 

Graham Dow, generalsekretær Kjetil Aano og leder 

i NMS U, John Martin Bore, en samarbeidsavtale 

mellom Det Norske Misjonsselskap, NMS U og Carlisle 

bispedømmet i England (bilde). 

På kryss og tvers 

Fire ungdommer fra NMS U-programmet U turn reiser 

til Carlisle for å være med på å bygge opp ungdomsmenigheter. 

To av ungdommene kommer fra 

Norge og to av ungdommene kommer fra Brasil. En 

misjonær reiser også til England, og i den stillingen 

ligger bl.a. lederansvar for U turn deltakerne i tillegg 

til planting og utvikling av ungdomsmenigheter. 

– Ved å sende ut unge mennesker fra forskjellige nasjoner, 

lar vi flere kulturer møte hverandre og utveksle 

erfaringer. I Norge har vi et godt utviklet ungdomsarbeid, 

men vi kan likevel lære mye gjennom en 

slik utveksling, sier Bore. 

Gammelt vennskap 

Stavanger bispedømme har i rundt 40 år hatt et vennskapsforhold 

til Carlisle bispedømme. Men det er 

først de siste 15 årene at man har hatt mer enn sporadisk 

kontakt. Carlisle er, i engelsk målestokk, en liten 

by med ca. 70 000 innbyggere og 120 000 innbyggere 

i nærliggende områder. Det norske misjonærparet og 

de fire unge menighetsarbeiderne vil ha mye å tilføre 

menighetene i byen, samtidig som de også vil høste 

nye erfaringer som kan være en ressurs inn i norsk 

menighetssammenheng. 

nms-info 


nettverk for unge voksne 

ansvarlig for nettverksiden: 

organisasjonssjef i nms u 

merete heintz 

Å kjede seg er bra for miljøet 

Med unntak av to-tre forskere 

er vel hele verden 

enig om at miljøet på jorden 

har et problem eller 

to. Hva er viktigst, Jesus 

eller isbjørner? 

Bård Mæland er 

professor ved Misjonshøgskolen 

og han er opptatt 

av miljø. 

– Vi er på jorda 

under de samme 

kår, vi har fått dette å forvalte og det 

forplikter. Når vi ødelegger miljøet, 

står egentlig forståelsen av Gud på 

spill. Vi tenker jo at Gud har skapt 

verden med en bestemt tanke. Det er 

meningen at det skal være godt og 

vakkert. Dermed får vi et troverdighetsproblem 

om vi som kristne ikke 

bryr oss om miljø. Vi må bry oss. 

– NMS og NMS U er opptatt av misjon, 

Jesus sa vel ikke – gå og lær dem og undervis 

litt om miljø? 

– Det er ikke sikkert at alle organisasjoner 

skal jobbe like mye med miljø. 

Samtidig bør det vi vet få konsekvenser 

for hvordan vi jobber. Miljøsertifisering 

og en bevissthet rundt forbruk 

har med troverdighet å gjøre. 

isbjørner eller mennesker 

– Hva er egentlig viktigst? I media kan 

en jo til tider få inntrykk av at isbjørner 

er viktigere enn mennesker og at det er de 

som må reddes? 

– Ja, det kan bli noe sentimentalt med 

dette, og isbjørnen blir et sterkt symbol. 

Den blir et bilde på det nære og 

det som angår meg. Vannet kommer 

snart opp til huset mitt om pol-isen 

smelter, osv. Da er det spesielt viktig 

for misjonsorganisasjoner å være en 

røst for de som rammes hardest, – de 

50 


fattigste i de mest utsatte områdene. 

Og igjen er det troverdigheten som 

står på spill, vi kan ikke bare snakke 

om Jesus og ikke gjøre noe med hverdagen 

til menneskene. 

Pisken må til 

– Hvor mye kan hver av oss egentlig gjøre, 

hjelper det å dusje litt kortere? Er ikke 

dette bare en måte for oss rike å få god 

samvittighet på? 

– Det er summen av den enkeltes forbruk 

som er årsak til miljøproblemene. 

Samtidig hjelper det lite med ildsjeler 

når massene ikke følger med. 

Derfor må myndigheter og det internasjonale 

samfunn handle. Og pisken 

må også til. 

Men jeg tror det er lurt å appellere til 

glede over å være miljøbevist, det gir 

tilfredsstillelse og stolthet. Dermed 

endrer en fokus mot det som gir livet 

mening og lykke. Miljøproblemene 

er sånn sett egnet til å sette både 

Gud og meningen med livet på dagsorden. 

– Hvordan kan NMS U ha dette fokuset? 

– En side ved vår kultur er kjedsomhet. 

Vi kompenserer ofte med å kjøpe 

illustrasjonsfoto fra www.bananastock.com. 

lykke. Vi fyller tiden vi har til overs 

med kjøpesenter og stadig nye ting. 

Den andre siden ved kjedsomheten 

er rastløsheten, vi klarer ikke å være 

i ro der vi er og vi reiser mer og mer. 

Alt dette øker forbruket, behovet og 

begjæret, – og klimagassutslippene. 

Tørre å kjede seg 

– Er det lettere for unge mennesker å gjøre 

noe? 

– Ja, på en måte kan unge rope høyere, 

noen organisasjoner klarer det. 

NMS U har et potensial i fordyping 

av troen; hvem er Gud i rastløsheten? 

Hva betyr det for troen om en 

utholder kjedsomheten? Tør vi møte 

stillheten? Dersom vi hele tiden skal 

være de kuleste og ha det tøffeste 

programmet, er vi bare med på å forsterke 

underholdningsbehov og forbruk. 

NMS U kunne jobbe med å gi 

unge nye verktøy til å møte tilværelsen, 

bruke tid på leirene til å gå mer 

i dybden og tid til å være stille. Det 

er lettere å kjede seg når en vet hva 

kjedsomhet er. Hva med et leir-tema; 

”Jeg kjeder meg ihjæl!”. Det hadde 

vært noe, avslutter professor Bård.

sprell 

for levende unger 

Nå ser jeg hvorfor de lo 

Martins venner på skolen 

Da jeg bodde sammen med foreldrene 

mine i Nordøst-Thailand, var noe av det 

kjekkeste jeg gjorde å leke med biller, men 

på markedet lo de av meg når jeg ville 

kjøpe dem. 

Jeg begynte på skolen da jeg var fem år. Jeg 

hadde fått en egen norsk lærer og vi lånte 

et rom på en lokal skole. Der var jeg eneste 

utlending på en skole med 1 400 thaibarn. 

i begynnelsen var det veldig plagsomt og 

skummelt. Alle skulle se på meg, ta på meg 

og klype meg. Jeg likte ikke dette og bestemte 

meg for å bite og slå meg ut. Når 

jeg endelig hadde kommet tilbake til klasserommet, 

bestemte jeg meg for at jeg aldri 

skulle gå ut til de ”monstrene” igjen. 

Den norske læreren min, Kari, hadde andre planer. Ti thaibarn med en lapp 

på brystet hvor det sto ”Martin’s friends”, kom inn i klasserommet og lekte 

med meg der. Hun hadde alltid noen faste thaibarn, men det var også alltid 

noen nye. Etter hvert ble jeg vant til thaibarna, og begynte å bli med dem ut 

og leke. Men det var ennå lenge til jeg turte å leke med barna helt for meg 

selv, så lærer Kari var i lang tid sammen med meg. 

Vennene mine og jeg lekte med mange forskjellige ting. Vi kunne spille fotball, 

spille med klinkekuler, leke med biller, bytte og spille kort eller klatre i 

trær. Å spille fotball ble jeg fort lei av, fordi det sikkert var over hundre stykker 

som løp etter samme ball. 

Av alt vi lekte med, var billene det jeg likte best. i den kalde tiden, da det var 

under 25 varmegrader, fantes det mange av en spesiell type bille. De hadde 

et grønnglinsende skjold som dekket vingene. De var ofte ute om natten og 

de holdt til i skogen, så jeg måtte enten få dem fra noen eller kjøpe dem på 

markedet. Første gang jeg skulle kjøpe disse billene på markedet, begynte de 

gamle damene som solgte de å le. Jeg lurte på hva de lo av, og spurte mamma. 

Da jeg forsto at de lo av meg som skulle kjøpe biller, hadde jeg nesten 

ikke lyst til å kjøpe. Hva var morsomt med at en hvit gutt skulle kjøpe biller? 

De hadde nok aldri opplevd at en hvit gutt snakket thai og kjøpte biller! 

Jeg følte meg som en av dem. Jeg tenkte ikke på at jeg var annerledes. Ofte 

spurte jeg vennene mine om jeg kunne få noe av dem. For det første er de 

snille i Thailand og for det andre var jeg hvit, så jeg fikk ofte det jeg ville ha. 

Nå er det nesten fem år siden jeg flyttet fra Thailand. Jeg forstår at jeg har 

hatt en annen oppvekst enn mange av vennene mine, men jeg synes at årene 

i Thailand var helt fantastiske. tekst: martin andré helvig 

ansvarlig for sprellsiden: 

informasjonskoordinator i nms u 

ragnhild halle 

Hei 

Dette er Martin. 

Han blir 15 år i desember. 

Martin bor i Stavanger, men 

han har ikke alltid bod der. 

Da han var to år flyttet han 

sammen med familien sin 

til Bangkok, hovedstaden i 

Thailand. Året etter flyttet 

de til et sted lenger nordøst 

i landet, som heter Phibun. 

Det er ikke langt fra grensen 

til Laos og Kambodsja. 

Martin kom tilbake til Norge 

da han var 9 ½ år. 

Hvis du får anledning til å 

invitere Martin på besøk 

kan du jo vite at yndlingsmiddagen 

er steik. Til dessert 

foretrekker han ripsbær i 

vaniljesaus. 

Martin hadde arbeidsuke i 

Misjonstidende og NMS U 

i vår. Når Martin ikke skriver 

historier fra Thailand for 

Misjonstidende eller Sprellsiden, 

kan det være han 

spiller piano eller fotball. Han 

er leder i Skolelaget på skolen 

og er med i styret i klubben 

i kirken. Foreldrene er Frode 

og Laila Helvig. De beste 

foreldre i verden, skal en tro 

Martin. Og han vet det vel? 


Misjons“I 

tidende møter jeg mennesker som gjør 

Guds gjerninger nære og konkrete. Dette gir meg 

håp og inspirasjon, midt i en verden med mye 

smerte og mange grunner til fortvilelse. 

kjetil aano, generalsekretær i nms 

q Jeg bestiller Misjonstidende i ett år for kr 320,- inkl. krus* 

Dersom du ønsker Misjonstidende på kassett i stedet, sett kryss her q 

Navn: ______________________________________________________________ 

Adresse: ____________________________________________________________ 

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ 

Tlf.: ___________________ 

Bladet gis som gave, send derfor regning til: 

Navn: ______________________________________________________________ 

Adresse: ____________________________________________________________ 

Postnr.:____________________Sted:_____________________________________ 

Tlf.: ___________________ 

Sommertilbud: 

kun kr. 390,ut 

hele 2009 

Du kan også bestille på: www.nms.no E-post: infosenter@nms.no 

* Gjelder nye abonnenter. 

Tilbud: Misjonstidende ut hele 2009: (vanlig årspris kr. 360,-) 

Papirutgave, kr. 390,- (velg velkomstgave) 

Lyd-cd, kr. 390,- (velg velkomstgave) 

Studenttilbud, til kr. 195,- (velg velkomstgave) 

Navn: _________________________________________________________________ 

Adresse: _________________________________________________________________ 

Postnr./sted: _________________________________________________________________ 

Telefon: _________________________________________________________________ 

E-post: _________________________________________________________________ 

Abonnementet er en gave, send regningen til: 

Jeg ønsker velkomstgaven selv. 

misjonstidende 

Navn: _________________________________________________________________ 

Adresse: _________________________________________________________________ 

Postnr./sted: ditt vindu _________________________________________________________________ 

til en 

Telefon: _________________________________________________________________ 

E-post: annerledes verden! 

_________________________________________________________________ 

Bladet kan også bestilles på tlf.: 51 51 61 00 eller på e-post: mt@nms.no 

Abonnementet løper til det blir oppsagt. 

foto fra brasil: georg tumyr 

B-POSTABONNeMeNT 

B-BLAD 

Ettersendes ikke ved varig adresseendring, 

men sendes tilbake til senderen 

med opplysning om den nye adressen. 

Vennligst send melding til Misjonstidende, Postboks 226 Sentrum, 4001 Stavanger. 

en spire til 

kunnskap, kall 

og tjeneste 

mt 10-04 

Kan sendes 

ufrankert i Norge. 

Adressaten vil 

betale portoen. 

Svarsending 

Avtalenr.: 413 000/511 

4099 STAVANGER 

a k t u e l t o m m i s j o n o g k i r k e 

Som et rom uten vindu 

– (kryss er av) en kirke uten misjon 

Sorgen og gleden 

- Kronprinsesse Mette- 

Marits utvalgte salmer 

Ønsker MT-kruset 

i velkomstgave 

(kryss av) 

mt6/7-2008 

svarsending 7030 

0096 oslo

VÆR NÆR MEG - Det Norske Misjonsselskap

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?