VÆR NÆR MEG - Det Norske Misjonsselskap

Dåp er i utgangspunktet noe som binder alle kristne sammen. På samme måte som det
er én Gud, én Herre og én tro, er det også én dåp som er felles for alle troende, sier Paulus.
Det er én vei til Guds rike, og den går gjennom det frelsesverk Jesus fullførte gjennom
sin død og oppstandelse.
tekst: knut alfsvåg, før steamanuensis ved mhs
dåp: Dett e frelsesverket gis vi del i gjennom tro og dåp,
og derfor er troen og dåpen noe alle kristne har felles, uansett
bakgrunn og kirketilhørighet. Slik er det Paulus framstiller
det, og til tross for mye kirkelig splitt else og uenighet
siden den gang, er dett e i stor grad slik fremdeles. For
når det gjelder dåpen, er det svært mye (nesten) alle kristne
er enige om.
Vi bekjenner én dåp
Vi er enige om at Jesus har befalt oss å døpe;
derfor gjør vi også det. Og vi er, med unntak
av Frelsesarméen og kvekerne, som ikke praktiserer
dåp, enige om at det er med dåp i den
treenige Guds navn en blir tatt inn i den kristne
menighet. I prinsippet er vi også enige om at
dåp bare skal utføres én gang, selv om vi nok
iblant kan være noe uenige om nøyaktig hva
det betyr. Derfor er det ikke tilfeldig at den
mest utbredte bekjennelse i kristenheten, den nikenske
trosbekjennelse fra det 4. århundre, utt rykkelig nevner dåpen
som en del av den felles kristne tro: “Vi bekjenner én
dåp til syndenes forlatelse.”
Likevel er det også i forhold til dåpen oppstått uenighet
som har skapt splitt else kristne og kirker imellom. Vi er f.
eks. blitt uenige om dåp skal utføres med overøsing eller
full neddykking. Det er jo et spørsmål som kan skape problemer
i praksis, men et prinsipielt svært viktig spørsmål
er det ikke. Det er ingen tvil om at det er dåp med full neddykking
som har vært det vanlige gjennom kirkens historie,
og at det var det som normalt ble praktisert også i lutherske
kirker til langt inn på 1700-tallet, selv om det neppe
er bibelsk grunnlag for å si at det må gjøres slik.
6
ÉN GUD,
ÉN TRO, én dåp
- fellesskap eller skille?
misjonstidende 6/7 - 2008
Vi er enige om
at Jesus har be-
falt oss å døpe;
derfor gjør vi
også det.
Tidspunkt for dåp
Vanskeligere å håndtere er utvilsomt det problem som
oppstår ved at noen oppfatt er dåpen primært som en
handling der den som døpes får anledning til å bekjenne
sin tro, mens andre legger mer vekt på at det er Gud som
handler i dåpen og slik skaper tro. Men der dett e spørsmålet
virkelig skaper skille og lager samarbeidsproblemer, er
når denne uenigheten får konsekvenser for forståelsen av
det rett e tidspunktet for dåp. Dersom dåpen
primært er en bekjennelseshandling, er det jo
naturlig å vente med dåp til dåpskandidaten
selv kan avlegge en bevisst trosbekjennelse.
Men dersom hovedvekten ligger på at det er
Gud som handler i dåpen, blir det unaturlig
å stille krav til menneskelige kvalifi kasjoner.
Dermed vil en døpe også små barn, slik kirken
også har gjort så langt tilbake som kildene
går. Oft e trekker en da også den konsekvens
at barnedåp ikke anerkjennes, slik at en døper
om igjen dem som er døpt som barn om de
går over til en kirke som ikke praktiserer barnedåp.
Gode samtaler
Kirkene har imidlertid, blant annet som en følge av samarbeid
om misjon, i nyere tid fått bedre forståelse for hverandres
synspunkter og lært seg å samtale på en måte som
lar en del gamle skillelinjer komme i et nytt lys. Det er da
naturlig å spørre: Har dett e fått konsekvenser også for den
tradisjonelle uenighet om dåpsforståelsen?
I 1982 ble det innenfor den økumeniske bevegelse utarbeidet
et dokument med titt elen Dåp, natt verd og embete, som
har fått tilslutning fra en lang rekke kirker, både ortodokse,
katolske, lutherske og reformerte. Ifølge dett e dokumentet
er det enighet om en lang rekke punkter i dåpsforståelsen.