Fløenkirken, Bergen - DFEF

DGB besøker 

fløenkirken, 

Bergen 

Milde ord er som en strøm av honning, søte for sjelen og en legedom for kroppen. 

NR 5 2012 

årgang 108 

nr 5 | mai 2012 

de frie evangeliske 

forsamlinger 

i norge 

Tema: Bibel 2011 

ORdsp 16,24 

1

kaffe og mat I kafeen var det 

gjort i stand med gratis kaffe og 

servering for ventende billister. 

Erna Solli byr på ferske solboller. 

Gratis dekkskift på Misjonshuset 

For tredje år på rad og 

syvende gang, vår og høst, 

har Misjonshuset, Moss, 

invitert naboer i bydelen 

Krapfoss til gratis dekkskift. 

Tekst: Oddwin solvoll 

Foto: Jan Tore Guldbrandsen 

– Det pleier å komme 12 til 14 biler 

som vil ha dekkene skiftet. Men sist 

lørdag var 32 biler innom og fikk lagt 

om fra vinter- til sommerdekk. Rundt 

50 møtefremmede personer var i 

kafeen og fikk seg kaffe, ferske boller 

og vafler mens dekkene ble skiftet, 

forteller Helge Granly, som har holdt i 

markedsføringen av tiltaket. 

Granly forteller at de gjør dette for å 

vise at man bryr seg og gi anledning til å 

besiktige lokalet innenfra. Menigheten 

ønsker å gjøre noe for naboene på 

Krapfoss og har funnet dette som en 

passende oppgave. Noen gode samtaler 

blir det også i løpet av arbeidsøkten. 

2 

Mai 2012 

– Kjøkkenpersonalet er flinke til å ta 

kontakt, ved siden av å servere kaffe, 

boller og vafler, sier menighetens pastor, 

Geirr Standal. – De som ønsker får 

med en folder med informasjon om 

menighetens møter og barnearbeid. Det 

er flere som på grunn av dekkskifte nå 

kommer til andre menighetssamlinger, 

påpeker han. 

Ute var åtte, ti mann i full sving med 

å skru dekk av og på, sjekke lufttrykk 

og legge brukte dekk i rene, fine poser, 

sponset av Dekkman. 

– Jeg så en av naboene kom gående forbi 

mens vi holdt på, forteller Granly. – Tre 

minutter senere var han tilbake med 

bilen. ´Nå har jeg fått invitasjon i flere 

år, så nå måtte jeg bare benytte meg 

av tilbudet´, sa han. Han fortalte også 

at han enkelte sommerdager kunne 

høre musikk fra menighetens møter og 

syntes det var hyggelig. 

Helge forteller at en av bilene som var 

innom hadde to knekte bolter. Helge 

dro bortom jobben sin, tok med verktøy 

og fikk ut stumpene. Da eieren kom 

tilbake fra kafeen var nye hjul på plass 

med nye skruer – til bileierens store 

tilfredshet. 

Onsdag er fast bønnedag i menigheten. 

På bønnemøte før dekkskift-lørdagen 

ba menigheten for tiltaket. Etter møtet 

gikk de som kunne ut og delte ut 

invitasjoner i postkassene, ca. 500 i alt. 

I tillegg til lapper i postkassene ble det 

satt opp skilt utenfor lokalet med gratis 

dekkskift kommende lørdag. 

– Gjennom samtaler får vi knyttet 

kontakt med naboene våre og informert 

om menighetens arrangement. En 

som skiftet hjul hos oss første gang 

for halvannet år siden, har siden gått 

fast på formiddagstreffet for eldre, 

forteller Helge Granly og legger til at 

menigheten ser det som viktig å etablere 

et godt forhold til sine naboer.

verksted Det var stor aktivitet på Misjonshusets 

parkeringsplass da 32 biler fikk skiftet dekk gratis. 

Vår- og høsttiltaket har blitt tradisjon i menigheten. 

nye sko Frode Andersen jekker opp 

en ny bil for å sko den for sommeren. 

mekaniker Pastor i Misjonshuset, Geirr 

Standal, gjør klar et vinterdekk for innpakking i 

pose mens bilen får påsatt nytt sommerdekk. 

NR 5 2012 

3

forsideBildet 

Fløenkirken er en liten menighet 

i en stor by. Andreas Håvik og 

Kenneth Rasmussen er to av 

lederne i Bergen-menigheten. 

Foto: O. Solvoll 

Fri Evangelisk Forsamling i Ålborg arrangerte 

påskestevne med danske og norske 

forkynnere. 

det gode budskap besøker Fløenkirken 

i Bergen, en menighet som har fokus på 

forfulgte kristne. 

Finn Kleppe har i over 60 år reist land og 

strand med Guds ord. Nå lager datteren, 

Elisabeth Kleppe, dokumentarfilm om 

reisepredikanten og bedehusmiljøet. 

4 

12–17 

Mai 2012 

7 

16 

denne utgaven av det gode budskap 

distribueres til husstander i området 

rundt Fløenkirken i Bergen. 

nr5 

Mai 2012 

Tema i dette nummer er den nye bibeloverset- 

telsen utgitt av det Norske Bibelselskap. Er det 

en ny oversettelse eller en ny bibel? 

innholdsfortegnelse 

18–23 

Gratis dekkskift på Misjonshuset 

sidE 

2 

Menneskeverd ti år 6 

påskestevne hos frie venner i danmark 7 

Med Gud i hverdagen 8 

dGB for 25 og 50 år siden 9 

Olje fra sareptas krukke 9 

Bibelundervisning 10 

Klipp fra nettet 11 

dGB besøker Fløenkirken i Bergen 12 – 17 

dokumentarfilm om reisepredikanten 16 

Tema: den nye bibeloversettelsen 18 – 23 

Ung og fri 24 

dFEF i Usbekistan 26 

Ungdom besøker misjonsfelt 28 

sBi tilbake fra misjonsreise 30 

Månedens preken 32 

Minneord 35 

Nytt fra dFEF 36 

Vår samarbeidspartner: KNiF 37 

Thorleifs hjørne 39 

Turisme til israel 40

Våg å bry deg 

Norgeshistoriens største rettssak pågår. Mediene 

er fulle av opprørende stoff fra rettsoppgjøret etter 

en ugjerning der 77 intetanende, uskyldige, brutalt 

ble tatt av dage. For overlevende, pårørende, 

ja, alle som er utstyrt med medfølelse, er dette 

en belastende tid. angrepet var så massivt og 

landsomfattende at de fleste i vårt langstrakte land 

er berørt – kanskje ekstra mye i disse dager. 

Sorg og savn avler ensomhet. Å komme gjennom sorg er en 

langvarig prosess. For de fleste er den nok ikke ferdig på de 

ni månedene siden terroranslaget rammet. Nå blir den nok 

ytterligere forsterket av at mediene er fulle av stoff som gir 

minner – til dels grusomme minner. 

Har vi som et menighetsfolk noe å bidra med her? Jeg vil 

tro at det finnes mange dyktige omsorgspersoner i våre 

rekker som lengter etter å yte omsorg. De fleste av våre 

kirker og forsamlingshus er ikke fylt av folk som roper etter 

oppmerksomhet. 

Søk kontakt for å være et medmenneske. En god samtale 

kan løse opp i store floker. Går man inn i denne typen arbeid 

må en utvise stor varsomhet. Fall for all del ikke i grøften å 

skulle omvende folk ved enhver anledning. Å plukke umoden 

frukt er ikke klokt. Frukten kan ikke benyttes og i de fleste 

tilfellene har man ødelagt muligheten for at den siden kan 

modnes. 

Selv om dette er en tid hvor aviser, radio og tv er fulle av 

påminnelser som kan gi sorg og savn, er vi til enhver tid 

omgitt av mennesker med behov for kontakt. 

Jeg så en gang en blind kvinne ta seg frem langs en 

fortauskant med sin hvite stokk. Storbyens fortau var full 

av mennesker, men alle vek unna kvinnen så hun fikk gå 

uforstyrret. Et stykke framme var det arbeid på fortauet. 

Det var satt opp bukker og stengsler så ingen skulle komme 

inn på arbeidsområdet. Dette var forvirrende for kvinnen, 

som merket stengslet, men ikke så helheten. Ingen stanset 

og hjalp kvinnen videre ut i veien hvor det var avskjermet 

plass for gående. Folk hastet av sted. Men en kvinne i 

Frelsesarme-uniform tok seg av den blinde og leide henne 

rundt arbeidsområdet. Det handler om å se behovene og våge 

å ta kontakt. 

Det er mange som lever isolert, selv med tykt av folk rundt 

seg. Utlendinger, handikappede, folk som har, eller har hatt 

psykiske lidelser, eldre og syke er bare noen grupper som lett 

kan befinne seg i ensomhet. 

Jeg vil tro mange i våre menigheter har spesielt gode ressurser 

og muligheter til å gjøre en samfunnsnyttig innsats for 

sørgende og ensomme mennesker. Alle har behov for å bli 

sett. Men husk å ikke være påtrengende. Si heller: «Hvis jeg 

kan være til hjelp, så si ifra». Tilby hjelp med praktisk arbeid. 

Det er en god måte å være sammen på og kan danne en 

naturlig ramme for den gode samtalen. 

Hvis dette er en besøkelsestid hvor vi kan gjøre noe for andre, 

så utnytt den. 

Vis at du bryr deg! 

Våg å bry deg! 

NR 5 2012 

LEdER 

5

liv kjersti skjeggestad leder organisasjonen Menneskeverd 

som blant annet har kjempet for det ufødte liv i ti år. 

Kjempet for livet i ti år 

i april i år er det ti år siden organisasjonen 

Menneskeverd så dagens lys. 

– Vi feirer en vellykket fusjon og gode resultater av et 

målrettet organisasjonsarbeid, sier leder for Menneskeverd, 

Liv Kjersti Skjeggestad. – Vi opplever at vi har opparbeidet 

en troverdighet som livsvernorganisasjon. Vi har fått mye 

slagkraft og styrke ved å jobbe bevisst og strategisk, mener 

Skjeggestad. 

Organisasjonen har vært i vinden i det siste med saker 

som sorteringssamfunnet, hvor Marte Wexelsen Goksøyr 

med Down-syndrom har stått fram med ønske om et 

samfunn hvor alle blir inkludert, og da regjeringen slo fast 

at ingen fastleger har anledning til å reservere seg mot å 

henvise pasienter til abort, selv om det strider mot legens 

samvittighet. 

Menneskeverd er et resultat av fusjonen mellom organisasjonene 

Norsk Pro Vita og For Livsrett og Menneskeverd. 

Disse oppstod i forbindelse med den store abortdebatten 

og stadfesting av abortloven på slutten av 70-tallet. 

Jubileumsfeiringen fant sted i Oslo torsdag 12. april. 

info fra BUr 

BUrs årsmØte 

Årsmøte blir 21. sept. 2012 i forbindelse 

med BUaK på solstrand. saker som ønsket 

tatt opp, må være kommet inn til BUR før 

15. juni. Ragnhild og Osvald Instebø 

Onsdag: Barrat i ord og toner, Terje Berg og 

Osvald Instebø synger Barratsanger. 

50+ leir 

Fredag: David Østby m/fl. 

6.–9. juni 2012 

Mer info med saksliste kommer i august 

utgaven av dGB. dette vil også den enkelte 

gruppe få tilsendt i august. 

BUak 2012 

avholdes på solstrand 21.-23. september 

2012. 

se mer info på BURs nettsider. 

mer info 

For mer informasjon, se våre 

hjemmesider www.dfef.no/bur 

Ragnhild og Osvald Instebø 




kontaktinformasjon 


dFEFs Barne- og Ungdomsråd 

skinneneveien 236 

3178 Våle 

Tlf: 33 06 54 58 

Faks: 33 06 54 55 

E-post: bur@dfef.no 

Lørdag: Syng med oss, ledet av Øyvind Da 

internett: www.dfef.no/bur 

Osvald Instebø, Karin Graff Larsen, 

Irene Lundblad og Suzanne Murphree m/fl.de 

Møtetider: onsdag kl 19.00 - torsdag kl 11.00 og 19.00 - fredag kl 11.0 

lørdag kl 11.00 og 19.00 

Ragnhild og Osv 

På ettermiddagene sosialt samvær, sangstunder m.m. 

Mai 2012 

6 

Leiren starter med middag/lunsj onsdag ettermiddag og avsluttes med 

Resten av søndagen er det Østfoldmenighetenes Onsdag: Barrat i ord utfluktssøn og ton 


Lørdag: Syng med oss, ledet av Øyvind Dahl. 

Osvald Instebø synger 


Leirgebyr inkl. køye i Herberget - kr 1.600,- Leie av sengetøy 

på Oven leir- og Osvald Instebø, Karin Graff Larsen, 

Irene Lundblad og Suzanne Murphree m/fl.deltar. 

Fredag: David Øs 

konferansesenter 


Måltider ved dagsbesøk må bestilles i god tid p.g.a. innkjøp 

Frokost/kveldsmat kr 75,- Middag kr 150,- 


ragnhild og osvald insteBØ 

Leiren starter med middag/lunsj onsdag ettermiddag og avsluttes med 

Påmelding: 

Møtetider: Onsdag: onsdag Barratt kl i ord 19.00 og - toner, torsdag Terje kl 11.00 Berg og 19.00 Osvald - fredag instebø kl synger 11.00 og kl 19.00 frokost søndag 

Barratsanger. 


Resten av søndagen er det Østfoldmenighetenes Johannes utfluktssøndag 

Wilskog - Kirkegrenda 31 Møtetider: - 1580 Rygge o 

Fredag: david Østby m/fl. 

Leirgebyr inkl. køye i Herberget - kr 1.600,- Leie av sengetøy kr 150,- 

På ettermiddagene sosialt Onsdag: samvær, Barrat sangstunder i ord og m.m. toner, Terje Berg og 

wilsko@c2i.net - 69260796 Lørdag: - 91176984 Syng med oss 

Lørdag: syng med oss, ledet av Øyvind dahl. Lørdag: Osvald instebø, Syng med Karin oss, Graff ledet av Måltider Øyvind ved Dahl. dagsbesøk må bestilles i god tid p.g.a. innkjøp av mat. 


Osvald Instebø, K 

Leiren Larsen, starter irene med Lundblad middag/lunsj og suzanne onsdag ettermiddag Murphree m/fl. og Osvald avsluttes deltar. Instebø, med frokost Karin søndag Graff Frokost/kveldsmat Larsen, kr 75,- Middag kr 150,- 

Irene Lundblad og Suzan 

Møtetider: onsdag kl 19.00 - torsdag kl 11.00 Irene og Lundblad 19.00 - fredag og Suzanne kl 11.00 Murphree Påmelding: m/fl.deltar. 

Resten av søndagen er det Østfoldmenighetenes Fredag: David utfluktssøndag Østby m/fl. 

og kl 19.00 lørdag kl 11.00 og 19.00 

Johannes Wilskog - Kirkegrenda 31 - 1580 Rygge 

på Leirgebyr ettermiddagene inkl. køye sosialt i Herberget samvær, - sangstunder kr 1.600,- Leie m.m. av sengetøy kr 150,- wilsko@c2i.net - 69260796 - 91176984 

Leiren starter 

Møtetider: onsdag kl 19.00 - torsdag kl 11.00 

Møtetider: onsdag kl 19.00 - torsdag kl 11.00 og 19.00 - fredag kl 11.00 og kl 19.00 

Måltider ved dagsbesøk må bestilles i god tid p.g.a. innkjøp av mat. 

lørdag kl 11.00 o 


Frokost/kveldsmat kr 75,- Middag kr 150,- 

Re 

På ettermiddagene sosialt sam 

På ettermiddagene sosialt samvær, sangstunder m.m. 

Påmelding: 

Leiren starter med middag/lunsj onsdag Leirgeb etterm 

Leiren starter Lørdag: med middag/lunsj Syng med onsdag oss, ettermiddag ledet av og Øyvind avsluttes Dahl. 

med frokost søndag

Frie dansker og nordmenn 

i påskestevne 

Fri Evangelisk Forsamling i aalborg 

arrangerte påskestevne med danske og 

norske forkynnere. 

Tekst: Maria Lura 

Fri Evangelisk Forsamling (FEF) i Aalborg, arrangerte 

påskestevne for femte år på rad i Sæby, nær Frederikshavn i 

Danmark. Menigheten i Aalborg, tok navnet, Fri Evangelisk 

Forsamling i 1975, før de kjente til DFEF i Norge. 

I løpet av de siste årene har flere fra FEF besøkt våre stevner 

i Norge og blitt oppmuntret over forkynnelsen og gjennom 

fellesskapet med søsken her i landet. 

Kristusforkynnelsen sentral 

På stevnet i Sæby, kom tilreisende fra flere steder i Danmark, 

bl.a. København, Bornholm, Århus og Aalborg. Også fra 

Norge hadde noen tatt turen over «fjorden» for å være med 

på stevne. Det kom folk fra både Vestlandet, Sørlandet og 

Østlandet, til stor velsignelse for vennene i Danmark. 

Finn Arne Lauvås og Maria Lura deltok med forkynnelse. 

Flere av de norske deltok med vitnesbyrd og sang. Vi som var 

til stede opplevde en god stemningen og sterk atmosfære. 

Kristus og det fullbrakte verk sto sentralt i møtene og folk 

opplevde å se nye sider av evangeliet om Jesus Kristus. 

Guds nærvær 

Benny Mikkelsen, evangelist i danske frelsesarmeen var en av 

forkynnerne under påskestevnet som gledet oss med mange 

personlige, friske vitnesbyrd. Jeg spurte ham hvordan han 

opplevde stevnet. 

– Jeg opplever et sterkt gudsnærvær og kjenner det er deilig å 

være sammen på denne måten. Vi hadde veldig lyst å komme 

NR 5 2012 

god tone Her er Finn Arne 

Lauvås i aksjon i et møte med 

sterk atmosfære. 

for å kjenne fellesskapet og for å være med å både gi og motta 

fra himmelen. Det var utrolig flott å høre alle som talte og 

vitnet under stevnet. Jeg synes det var fint at det var en rød 

tråd gjennom alt som ble sagt. I tillegg har vi opplevd et nært 

fellesskap, omsorg og kjærlighet mellom oss som søsken i 

Herren. 

Mens jeg sitter og snakker med Benny, er det en bror fra 

København som bryter inn og sier med et smil om munnen at 

han og kona er på dette stevnet for fjerde gang. 

– Vi har så mye glede av fellesskap og møter, at vi bare må 

komme opp hit hver påske. 

Ettersom det var fellesmåltider og vi ikke var så veldig mange, 

ble vi godt kjent med hverandre. Latteren satt løst hos oss alle, 

både under og mellom møtene. 

forkynnere På Påskestevne Fra venstre Maria Lura, Benny Mikkelsen, 

Dennis Kragelund Hansen, Allan Kragelund Hansen og Finn-Arne Lauvås 

7

8 

Det 

estetiske 

mennesket 

Del 2 

«Kanskje er det slik – som det nesten kan se ut 

i dag – at det bare er ut fra begrepet kirke at 

forståelsen for dette frihetens spillerom (kunst, 

dannelse, vennskap, lek) kan vinnes tilbake? at 

man altså nettopp ikke forviser den «estetiske 

essensens» (Kierkegaard) fra kirkens område, 

men finner sin nye begrunnelse nettopp der.» 

Mai 2012 

sitat dietrich Bonhoeffer 

av Bjarne staalstrøm / illustrasjon: Barun Patro 

Les Salme 

134 og 

Filemon 4,4–7 

Det er ganske umulig å lese den berømte teologen Dietrich 

Bonhoeffers hovedverk «Motstand og hengivelse» (brev fra 

fengslet Tegel i Berlin) uten stadig å se dristige utfordringer. 

Er ikke kirken nettopp rommet for pietismen; det elendige 

mennesket, bot, anger og syndsforlatelse? Forkynnelsen 

har tradisjonelt vært rettet mot det lidende menneske og 

langt på vei ekskludert det lykkelige og tilfredse. Finnes 

det en begrunnelse i kirken for å dyrke kunsten, musikken, 

vennskapet og gleden? Er det ikke slik at den kristne ærer 

Gud mer ved å øse av gledens kilde, beundre det vakre 

og skjønne, glede seg over livet; heller enn å fokusere på 

menneskers synd og elendighet? 

Ikke alle er enige i det: I mine unge år som pastor ble jeg bedt 

om å holde en tale om glede i et økumenisk forum. Mine 

synspunkter på det «å være en glad kristen» ble møtt med 

demonstrasjon av et par høykirkelige forretningsmenn. De 

rett og slett reiste seg og forlot forsamlingen under min tale. 

De hadde lært at «en rett kristen er en botferdig og alvorlig 

kristen». Kirken har vært mer opptatt med det etiske og 

moralske enn med det estetiske og kulturelle. 

Men er det ikke enda viktigere å gjøre kirken til et «frihetens 

spillerom» for glede, kunst, god lyrikk, gladsang, vakker 

musikk og åndelig dannelse, enn å være pietistisk og 

protestantisk? Jeg tenker spesielt på alternativ kristen kultur. 

Miljøet i kirken bør ha en liten forsmak av himmelen med 

plass «for det lykkelige menneske», for livsutfoldelsen og 

kreativiteten på alle plan, også for leken og det humørfylte. 

I en menighet jeg betjente som pastor hadde jeg som 

medarbeider en eldre vognmann som også var et meget 

spesielt menneske. Han virket like trygg på Gud og seg 

selv, som han var bred over skuldrene. Når han takket ved 

utgangen etter en oppbyggende gudstjeneste, kunne han si: 

«Detta var moro!» Slik ga han uttrykk for sin åndelige glede. 

(Det møtte ca 900 mennesker i hans begravelse.) 

Et kristent fellesskap som gjør seg kjent for sine glade og 

trygge mennesker, burde være god strategi også i dataalderen. 

Les Salme 134 og Filemon 4,4-7. 

Fast spaltist, Bjarne Staalstrøm (88), er også tidligere redaktør i DGB. Han har hatt 

stor betydning for De frie evangeliske forsamlinger gjennom generasjoner.

For 25 år siden 

Fellesmøtene i Kristiansand 

Tilbake til 30-årene for å finne 

lignende vekkelser i byen. 

Forberedt med faste felles 

bønnemøter i over et år. 

Fellesmøter har blitt et 

viktig fremstøt for det 

kristne budskap i byer og 

bygder over hele landet. 

Det var Kristiansands tur 

fra 20. januar, og det skulle 

vare en uke, istedenfor 

ble det fem. Det begynte i 

deltagermenighetens lokaler 

og bedehus og fortsatte i 

Domkirken, og til sist var 

også den for liten. Når 2.500 

Olje fra Sareptas krukke 

En god bør å aksle 

det finnes mange måter å bære på. Når vi 

har vært i butikken griper vi handleposene 

i hendene og bærer så armene blir lange 

som på en gorilla. Er det et barn vi skal 

bære tar vi det opp og legger det i armene. 

det er en behagelig måte å bære på og 

barnet får en trygg og nær stilling inn mot 

den voksnes kropp. Noen putter barnet i en 

meis og bærer det på ryggen. Vi nordmenn 

er for øvrig kjent for å like å bruke 

ryggsekk. store eller små, alt etter behov, 

slenger vi tingene våre i en sekk og hiver 

den på ryggen. da har vi hendene frie, og 

med god rygg kan vi aksle en tung bør. 

mennesker hadde fylt alle 

plasser, måtte mange gå hjem 

igjen å høre møtet på Radio Sør. 

I omsorgsprogrammet etter 

søndagsmøtene, stod de 

fire telefonene ikke stille. 

Hvor mange mennesker som 

hørte møtene på radio, er det 

vanskelig å gjette. 

Man mener å måtte tilbake 

til 30-årene for lignende 

samlinger med vekkelse og 

store resultater. 

Arne Gundersen og Egil Solheim 

talte og sang under fellesmøtene 

sammen med de stedlige 

forkynnere og sangkrefter 

TiLBaKEBLiKK 

For 50 år siden 

Møtekultur 

En bok kom ut i 1939: Vår 

Ferd I Guds Hus av Erling 

Strøm. Særlig et avsnitt på 

side 16 har jeg lest mange 

ganger og det passer godt inn 

i det stykket som står i Det 

Gode Budskap. 

Det lille avsnittet lyder: Når 

vi kommer på møtene og 

sitter og venter på at det skal 

begynne, så må vi ikke sitte 

og prate med hverandre om 

løst og fast, men la oss bøye 

våre hoder i inderlig bønn. 

Forsamlingen skal da være i 

ånden når møtet begynner. 

Kjære venner legg dette på 

hjertet. 

Hjertelig hilsen 

Alf Lindsjørn 

i dagens bibelvers møter vi en underlig 

måte å bære på. det er paulus som skriver 

til filipperne at han bærer dem i sitt hjerte. 

Her er det selvfølgelig ikke snakk om en 

fysisk forflytning. Mer det at han har dem 

med seg i sitt hjerte hvor han ferdes. Fra 

hjertet dukker de stadig opp i hans tanker. 

da sender paulus en liten bønn opp til Gud 

for sine venner i Filippi. 

at det er slik det forholder seg, bekrefter 

paulus et par vers tidligere. der skriver han 

at han ikke bare tenker på dem, men at 

han gjør det med takknemlighet. Og når 

han ber for dem gjør han det med glede. 

paulus har bedt så mye for filipperne at han 

har fått visshet om at Gud vil fullføre det 

gode verk han har startet i dem. 

Her tror jeg det ligger en hemmelighet. Når 

Hvor ofte skal det tales 

i tunger i møtene 

På et av stedene jeg virket, 

for en tid siden, var det delte 

meninger om hvordan 1. 

Kor. 14, 27-28 skulle forstås. 

Saken gjaldt om det skulle 

være to eller tre som talte i 

tunger etter hverandre og 

en tydet det og dermed ikke 

mere tungetale i det møtet. 

En annen forståelse var om 

det etter en slik serie kunne 

fortsettes med flere serier på 

to eller tre og en tydet det. 

Den vanlige meningen er, 

som kjent, at det er nok med 

en slik serie i et møte. 

en bærer noen i hjertet blir forholdet så 

nært at man stadig må sende opp bønner 

for dem. Og bønner går ikke upåaktet hen 

i himmelen. 

Vi har kanskje alle noen vi ber for og på 

den måten bærer dem med oss over alt, i 

vårt hjerte. 

Gud fullførte ikke bare sitt verk i vennene 

fra Filippi. Han ga også paulus visshet om 

at dette kom til å gå bra. Og Gud er den 

samme i dag. 

den vissheten var god for paulus – og oss, 

nå – å bære videre i livet. 

Os 

Fil 1,7: 

Med rette tenker jeg slik om dere alle, 

for jeg bærer dere i mitt hjerte. 

NR 5 2012 

9

Bibelundervisning av John Wesley (1703-1791), 

grunnlegger av Metodistbevegelsen. den ble en 

forløper for flere friere bevegelser som oppstod 

på begynnelsen av 1900-tallet, blant andre 

Helliggjørelsesbevegelsen, pinsebevegelsen og 

de frie evangeliske forsamlinger. 

Her skal vi følge John Wesleys undervisning om 

Kristi fullkommenhet i to deler. 

Undervisningen er hentet fra boken 

på Bibelens grunn. 

Hvordan 

er en kristen 

fullkommen 

på hvilken måte er så en 

kristen fullkommen? 

Det forutsettes at det kristne livet har 

ulike stadier, slik det naturlige livet 

har. Noen av Guds barn er som nyfødte 

spedbarn, andre har nådd en større 

modenhet. Derfor henvender apostelen 

Johannes seg i sitt første brev gjentatte 

ganger til noen han kaller barn, men 

også til noen han kaller unge og noen 

benevner han fedre (1 Joh 2,12-13). ´Jeg 

skriver til dere barn´, sier apostelen, 

´fordi dere har fått syndene tilgitt´. 

Så langt har dere kommet at dere har 

blitt rettferdiggjort og har fred i Gud 

gjennom vår Herre Jesus Kristus. ´Jeg 

skriver til dere unge, fordi dere har 

seiret over den onde,´ eller som han 

siden føyer til, ´fordi dere er sterke og 

Guds ord blir i dere´. Dere har slukket 

den ondes glødende piler, den tvil og 

frykt som han brukte for å forstyrre 

deres første fred, og Guds vitnesbyrd 

om at deres synder er tilgitt bor nå i 

deres hjerter. ´Jeg skriver til dere fedre, 

10 

Mai 2012 

fordi dere har lært å kjenne han som er 

fra begynnelsen.´ Dere kjenner i deres 

innerste sjel både Faderen, Sønnen 

og Kristi ånd. Dere har nådd ´manns 

modenhet, til aldersmålet for Kristi 

fylde´ (Ef 4,13). 

Modne kristne 

Det er i hovedsak om disse fedre jeg 

uttaler meg videre i denne prekenen, da 

det bare er disse som er modne kristne. 

Men også barn i Kristus er på denne 

måten fullkomne, eller født av Gud, et 

uttrykk som brukes i ulike betydninger, 

slik at de først og fremst ikke synder. 

Dersom noen betviler denne forretten 

Guds barn har, så kan ikke det vises ved 

abstrakt resonnement. Det kan trekkes 

ut i det uendelige og vil fort lede en bort 

fra selve spørsmålet. Guds ord forklarer 

tydelig at de som er rettferdiggjort og 

født på nytt, og ikke lever i synd, men 

er døpt til Jesu Kristi død, slik at deres 

John Wesley: 

kristi 

fUllkommenhet 

Del 2 av 2 

gamle legeme er korsfestet med ham og 

den syndige kroppen gjort til intet, over 

dem råder ikke døden, siden de ikke står 

under loven, men under nåden (Rom 

6,14). De som er frigjort fra synden er 

nå tjenere under rettferdigheten (Rom 

6,18). 

Nåden er nok 

La oss se på Paulus og lytte til hans egne 

ord: ´…jeg har fått en torn i kjødet, en 

Satans engel – eller budbærer – som 

skal slå meg … Om denne ba jeg tre 

ganger at den må vike fra meg. Men 

han sa til meg: Min nåde er nok for deg, 

for min kraft fullendes i skrøpelighet. 

Derfor vil jeg helst rose meg av min 

skrøpelighet, for at Kristi kraft kan 

bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i 

skrøpelighet … For når jeg er skrøpelig, 

da er jeg sterk´ (2 Kor 12,7-10). Mange 

har fundert på hva denne torn i kjødet 

kan være. Hva det enn var, er det lite 

Illustrasjon: Dryp designstudio

trolig at det førte Paulus ut i synd. 

Tidlige kirkefedre har antydet at tornen 

kan være en kroppslig lidelse, en sterk 

hodepine. Paulus´ konklusjon er det 

vesentligste: Når jeg er kroppslig svak er 

jeg åndelig sterk. 

Trenger å bli renset 

Johannes introduserer en ny 

vanskelighet. På et sted forklarer han: 

´Hver den som er født av Gud gjør ikke 

synd´ (1 Joh 3,9). Et annet sted: ´Vi vet 

at den som er født av Gud ikke synder´ 

(1 Joh 5,18). Videre: ´Dersom vi sier at 

vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv, 

og sannheten er ikke i oss´ (1 Joh 1,8), 

og til slutt: ´Dersom vi sier at vi ikke 

har syndet så gjør vi ham til en løgner 

og sannheten er ikke i oss´ (1 Joh 1,10). 

Til å begynne med kan dette virke 

vanskelig. Men når vi legger merke 

til forskjellen i det åttende og tiende 

verset, hvor det står ´dersom vi sier vi 

ikke har synd´ og ´dersom vi sier vi 

ikke har syndet´, så er det en forskjell i 

om vi har eller gjør synd. Går vi videre 

til vers ni forklarer det alt: ´Dersom vi 

bekjenner våre synder, er han trofast og 

rettferdig, så han forlater oss syndene og 

renser oss fra all urettferdighet´ (1 Joh 

1,9). Det er som om han hadde sagt: Jeg 

har tidligere forsikret dere at Jesu blod 

renser fra all synd. Da må ingen komme 

og si: Det trenger ikke jeg, jeg har ingen 

synd å bli renset fra. 

Fullkommen og syndfri 

For at det ikke skal herske noen tvil 

eller usikkerhet i et så viktig spørsmål, 

tar apostelen dette opp igjen i det tredje 

kapittel. Der forklarer han utførlig hva 

han mener: ´Mine barn, la ingen forføre 

dere (til å tro at jeg gir noen medhold 

i å fortsette å synde). Den som gjør 

rettferdighet, er rettferdig, likesom Han 

er rettferdig … Hver den som er født av 

Gud gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir 

i ham. Han kan ikke synde, fordi han er 

født av Gud (1 Joh 3,7-9). 

I overensstemmelse med apostelen 

Johannes´ lære og hele nytestamentets 

hensikt, fastslår vi den konklusjonen at 

en kristen er fullkommen i den mening 

at han ikke synder. 

Teksten er noe forkortet. 

Red 

drammen 

Hallo og velkommen til 

knoffens hjemmeside! 

EN LEVENdE MENiGHET 

Knoffen er en menighet for hele 

familien og med Jesus i sentrum. 

på første søndag i måneden er det 

vanligvis to møter kl 11.00 og kl 

18.00 ellers blir møte kl 18.00 

i ukedagene skjer det mye 

forskjellig i menigheten, fra Junior`n 

til korøvelser for både midt i 

livet gruppen (Luminos) og for 

ungdommer (singit) 

du er alltid hjertelig velkommen 

i Knoffen! 

To ganger i året har Knoffen 

misjonsdag i menigheten. På 

misjonsdagen i slutten av april var 

DGB til stede. Vi bringer reportasje 

fra denne samlingen, med sang, tale, 

misjonsinfo, loddsalg og middag i 

neste nummer. 

Kristiansand 

aktiviteter 

NR 5 2012 

KLipp FRa NETTET 

sØNdaGssKOLEN 

Velkommen til søndagsskolen 

i Betania. Vi samles søndager 

kl. 17 og for tiden følger vi 

undervisningsopplegget “Helt 

Konge”. Hjertelig velkommen! 

ONE80 CLUB 

One80 Jr. er en juniorgruppe i 

Betania for deg mellom 10 og 13/14 

år. Vi har JEsUs i sentrum og finner 

på masse gøy. Vi har andakter, 

aktiviteter, kiosk, utflukter, turer, 

m.m. 

ExOdUs 

Exodus er et unge voksne kor 

med høy sosial faktor hvor Jesus 

står i sentrum og påvirker valg av 

sanger, hvor vi synger o.s.v. En flott 

gjeng som drar på tur en gang i 

året og hvor det å synge skal være 

gøy uten krav til stemmeprakt. 

Nye “medlemmer” er hjertelig 

velkommen! 

ONE80 

Vi samles kl. 20 på fredager i 

Betania, men det hender vi finner 

på saker og ting andre steder og til 

andre tider. Besøk One80 sine egne 

websider. 

BaBysaNG 

Vi har babysang annenhver onsdag 

kl. 11:00. 

Treffpunkt for mor/far og barn 0-1 

år, 25 kr per voksen, inkl lunch. For 

deg som vil synge med barnet og 

treffe andre som er hjemme med 

baby. 

samlinger våren 2012: 

• 9. mai 

• 23. mai 

• 6. juni 

11

12 

Mai 2012 

flØen De frie venner i Bergen holder til i en ordentlig 

kirke med tårn og spir. Andreas Håvik (t.v.) og Kenneth 

Rasmussen er ledere i kirken sammen med Thore Nilsen 

og Roy Wareberg. De to sistnevnte var ikke til stede da 

bildet ble tatt.

dGB har besøkt Fløenkirken 

i Bergen, en menighet som 

blant annet støtter forfulgte 

kristne i Midtøsten. 

Tekst og foto: Oddwin solvoll 

– Vi er i en fase der vi prøver å nå 

befolkningen i Årstad bydel, som Fløen 

er en del av, forteller Andreas Håvik, 

som sammen med Thore Nilsen, Roy 

Wareberg og Kenneth Fjell Rasmussen, 

er ledere i Fløenkirken, Bergen. – Vi 

vil starte med fokus på informasjon i 

nærområdet for å fortelle hvem vi er. 

Vi kommer også til å pusse opp fasaden 

for at det skal være innbydende og 

gjenspeile at Fløenkirken er et sted med 

aktivitet, sier han. 

«17» ut av sentrum 

På papiret er det rundt 100 tilhørige 

i menigheten. I menighetens 

dokumenter står det at forsamlingen 

ble etablert i 1912, men de frie venner 

har hatt samlinger i Bergen siden 1890, 

informerer Kenneth Fjell Rasmussen og 

Thore Nilsen. Antall aktive er nå rundt 

70 personer, men det er sjelden mer enn 

50 på møtene. 

– Vi er en liten menighet i en stor by. 

For noen år siden mistet menigheten 

en del unge ressurser til nyetablerte 

menigheter i byen. Vi har hele 

alderspekteret igjen i menigheten, men 

få på hvert alderstrinn, især de yngre, 

forteller Kenneth. 

Tidligere holdt menigheten til i sentrum 

av Bergen og ble kalt Skostredet 17, etter 

adressen. 

– Vi som tilhørte menigheten kalte den 

bare for «17», minnes Thore. 

Men i 17 var det ingen parkeringsplasser. 

Menigheten ønsket derfor å komme ut 

av bykjernen. Det ble det mulighet for 

da Årstad Indremisjon skulle selge sitt 

kirkebygg i Fløenbakken. Dermed ble 

Skostredet 17 til Fløenkirken – med 

kopperspir på taket. 

– Vi har en god tid i menigheten. Folk 

sier de trives og har det fint. Men 

kanskje er det litt for stille? undrer 

Kenneth Fjell Rasmussen. 

Hjelper forfulgte kristne 

På 1980-tallet var menigheten svært 

engasjert i evangelisering mot Øst- 

Europa. Bibelsmugling var høyaktuelt. 

Med jernteppets fall er denne tiden 

over. 

– Men vi har fortsatt fokus på forfulgte 

kristne, sier Kenneth og beretter 

om støtte til kristne palestinere og 

evangeliske menigheter i Midtøsten. 

Fløenkirken har støttet baptistkirken 

i Betlehem økonomisk så de fikk 

bygget en lekeplass og basketballbane. 

Banen er inngjerdet med høye 

murer, da ikke alle er begeistret 

for at muslimske og kristne barn 

spiller ball sammen. De frie venner i 

Bergen støtter også pinsemenigheten 

i Betlehem økonomisk. Støtten gir 

menigheten mulighet til å drive 

et stort barnearbeid. Nylig hadde 

Fløenkirken besøk av pastor Isa Bajalia. 

Pastor Isa er palestiner og forstander 

for en pinsemenighet i Ramallah. 

Bajalia presenterte ferske inntrykk 

fra forholdene i den arabiske verden 

og berettet om hvilken pris de kristne 

må betale for sin tro. I Fløenkirken 

fikk pastor Bajalia hjelp til å legge 

opp en reiserute i Norge for å besøke 

menigheter. Så Fløenkirkens arbeid for 

forfulgte kristne fortsetter. 

Misjons- og rusarbeid 

Menigheten har også hatt 

misjonsvirksomhet på Grønland. Tre 

ektepar med tilknytning til Fløenkirken 

har vært misjonærer på Grønland i en 

periode. For tiden er det ingen faste 

norske misjonærer fra menigheten der, 

men arbeidet følges ennå opp. Flere 

nordiske pinseretninger har slått seg 

sammen i arbeidet på Grønland, noe 

bergensmenigheten støtter opp om. 

Thore og Kenneth forteller videre 

om menighetens virksomhet innen 

rusomsorgen. Da menigheten holdt til 

i sentrum drev de åpen-dør-arbeid i sitt 

eget lokale. Der kunne rusmisbrukere 

stikke innom, varme seg og få en 

matbit. Etter flyttingen til Fløenbakken 

dGB BEsØKER FLØENKiRKEN, BERGEN 

Fløenkirken, Bergen: 

Menighet med fokus på forfulgte kristne 

fortsatte arbeidet i leiet lokale helt 

til for vel et år siden. Nå har ikke 

menigheten nærhet til dette miljøet 

lenger, nå som de er ute av sentrum, 

men arbeidet fortsetter i regi av andre. 

De støtter i stedet Nappane mottak 

og omsorgssenter et stykke utenfor 

Bergen, både økonomisk og med en 

representant i styret. 

Guds ord i eteren 

Hver onsdag kveld og lørdag 

ettermiddag kringkaster menigheten 

program på nærradioen. Det er Thore 

som spiller musikk og sender taler 

en time på onsdager mens Frode 

Sundhordvik har en halv time lørdag 

ettermiddag med musikk, intervjuer 

og liknende. De får tilbakemeldinger 

at særlig de eldre synes dette er gode 

program som de gjerne hører på. 

– Vi har ikke noe spesielt barnearbeid i 

menigheten for tiden, forteller Andreas 

Håvik. Men på Hjelteryggen på Sotra, 

drives et stort barnearbeid med opptil 

50 barn. 

– Men når det er barn i møtet har vi 

alltid en barnetale med samme tema 

som voksentalen, bare mer illustrert, 

kanskje med drama eller liknende, 

opplyser Kenneth. – Ofte gir dette god 

uttelling også for voksne, som også tar 

budskap lettere inn når det blir enkelt 

fortalt og illustrert, mener han. 

Thore Nilsen, Andreas Håvik, Kenneth 

Fjell Rasmussen og Roy Wareberg leder 

en menighet som har en omskriving av 

Jesaja 61,1-2 som motto. Omskrivingen 

er bare for at det skal gjelde hele 

menigheten: Herrens, Israels Guds 

Ånd er over oss, fordi Herren har salvet 

oss til å forkynne et godt budskap for 

de saktmodige; han har sendt oss til å 

forbinde dem som har et sønderbrutt 

hjerte, til å utrope frihet for de fangne 

og løslatelse for de bundne, til å 

utrope et nådens år fra Herren og en 

hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle 

sørgende. 

Med dette budskap ønsker de å nå sine 

omgivelser. 

NR 5 2012 

13

Vil knytte unge familier 

til Fløenkirken 

– Vi trenger å komme 

i gang med utadrettet 

arbeid, sier andreas 

Håvik. som pensjonist 

ønsker han å bruke mer 

tid på å knytte unge 

familier til Fløenkirken. 

i Bergen: Oddwin solvoll 

– Det er barna og de unge som er 

framtiden i menigheten. Vi har 

ikke så veldig mange av dem, det 

bekymrer oss, sier Andreas Håvik 

til Det gode budskap. Ledelsen 

i Fløenkirken vil tenke nytt for 

å se hvordan de på en god måte 

kan komme i gang med utadrettet 

virksomhet. 

– Fløen er en aktiv bydel med 

mange innbyggere. Vi har to 

store sykehus, Haukeland og 

14 14 

spiller horn, styrer lyd 

og tekst samtidig 

Mai 2012 

Haraldsplass, som genererer 

mye aktivitet rundt seg, 

forklarer Håvik. Sammen med 

de andre eldste, Thore Nilsen, 

Kenneth Fjell Rasmussen og 

Roy Wareberg, har de tanker 

om hvordan de kan nå områdets 

voksne befolkning. Planene er 

fortsatt løselige, men lederne tror 

at mange har kommet flyttende 

til deres område for å jobbe på et 

av sykehusene. Noen av dem var 

kanskje aktive i en menighet der 

de kom fra, dem ønsker Håvik å 

knytte til Fløenkirken. 

– Noen av dem vil være 

barnefamilier. Da har vi noen å 

starte barnearbeid med, uttaler 

han og påpeker at menigheten i 

dag har få barnefamilier. 

– For oss kan det være veien å gå 

ved å få unge familier engasjert i 

menigheten. 

Bak spakene på miksepulten, bak 

i kirkelokalet sitter Morten Fjell 

Rasmussen. Han styrer lyd og 

sangtekster på en ypperlig måte. 

Men når menigheten skal synge kor 

tar han i tillegg fram hornet sitt. 

Sammen med gitar på plattformen 

lyder hornet fyldig fra bakerste benk. 

Morten mister ikke en note selv om 

han må skifte tekstbilde og justere 

litt på lyden underveis. 

– Hvor lenge har du spilt horn? 

– Jeg har spilt horn siden jeg gikk 

i fjerde klasse på barneskolen, 

forteller Morten. Han lærte å spille i 

Tabernaklets hornorkester. 

tenker nytt Andreas Håvik har nylig blitt 

pensjonist. Den ekstra tiden han får, ønsker 

han å bruke i Fløenkirkens arbeid. 

For ett år siden ble Andreas Håvik pensjonist. 

De siste 14 årene av sitt yrkesliv var han ansatt i 

Evangelisk Orientmisjon og pendlet til Oslo. På 

grunn av dette misjonsengasjementet har han 

engasjert seg i DFEFs misjonsarbeid i Japan. 

– Det virker som om tiden går raskere som 

pensjonist. Det blir i hvert fall ikke tid til overs. 

Og pensjonist i forhold til menigheten, det blir jeg 

aldri, slår Andreas Høvik fast. 

– Hvordan klarer du å både mikse og 

spille samtidig? 

– Det er stort sett bare en liten 

fingerbevegelse ned på tastaturet 

mellom versene. Så det gjelder bare å 

ikke spille noe avansert akkurat da. 

– Skjer det ofte at du spiller og mikser? 

– Når det er behov for det, tar jeg 

med hornet. Iblant øver vi også inn 

sanger som jeg er med på, selv om 

jeg sitter bakerst, mens de andre er 

på plattformen, smiler Morten Fjell 

Rasmussen. 

Under møtene gjør Morten 

opptak av talen og legger den ut på 

menighetens hjemmeside: 

www.dfef-bergen.no.

Med Israel for fred 

Vi støtter israel med rasjonelle argumenter, sier styreleder i 

Med israel for fred, Morten Fjell Rasmussen, fra Fløenkirken. 

Morten Fjell Rasmussen er et aktivt 

medlem i Fløenkirken. Han er 

også styreleder for organisasjonen 

Med Israel for fred, MIFF. Denne 

organisasjonen er politisk og religiøs 

nøytral. Der kan han ikke sitere 

Bibelen som begrunnelse for sitt Israelstandpunkt. 

– Hvordan ble du opptatt av Midtøstenkonflikten? 

– I det miljøet jeg vokste opp, har 

engasjement for Israel kommet inn med 

morsmelken. Da jeg var 25 jobbet jeg en 

stund i kibbutz og fikk se på nært hold 

hvordan israelerne har det. 

Rask karriere 

Etter dette ble Morten invitert med 

som medlem i MIFF. Året etter ble han 

med i styret, i 98 med i landsstyret og 

fra 2008 har Morten vært styreleder 

i landsstyret for Med Israel for fred. 

Medlemstallet i MIFF lå på mellom 

1000 og 2000 fram til 2008. Nå har tallet 

på medlemmer nylig passert 5700. Det 

er styrelederen fornøyd med. 

– Jeg finner det naturlig å engasjere 

meg for Israel da jeg synes de får mye 

uberettiget motgang i Norge. I MIFF 

bruker vi rasjonelle argumenter for 

Israels posisjon. Ellers har Israels 

stemme lett for å drukne i all kritikk 

mot seg. 

70 år på pianokrakken 

Da Det gode budskap besøkte Fløenkirken 

og deltok i formiddagsmøtet, 

søndag, var det Ruth Sundhordvik (83) 

som spilte piano til fellessangene. Det 

var ikke for første gang. 

– Jeg begynte å spille på søndagsskolen 

da jeg var ti år gammel. Da var det ikke 

alle sangene jeg kunne, men jeg fikk 

prøve meg. Nå har jeg holdt på i 70 år, 

forteller Ruth. Hun spiller også på andre 

Tekst og foto: Oddwin solvoll 

– Nevn et rasjonelt argument. 

– Våre medlemmer har ulikt syn på 

Israels bosetting. Men vi mener at 

uansett bosettingspolitikk vil det 

være uro, da palestinerne ikke vil 

akseptere Israels tilstedeværelse i det 

hele tatt. Deres politiske budskap er at 

tostatsløsningen er et mellomtrinn på 

veien til at hele området blir palestinsk. 

– Jeg har aldri hørt palestinske politikere 

uttale dette? 

– Nei, det vil de ikke si til utenlandsk 

presse. Men følger man med på nyheter 

internt i Gaza eller på Vestbredden, 

kommer dette tydelig til uttrykk. 

Stor nød 

– Palestinerne har en sterk talsmann i den 

norske legen Mads Gilbert. 

– Gilbert har gjort mye for å lindre 

palestinernes nød. Som lege har han sett 

de verste tilfellene av konfliktens ofre. 

Men bakgrunnen for konflikten kan 

ikke han si mer om enn oss andre. 

– Kommenter filmen Gazas tårer. 

– Som Israels venner må vi ikke bli 

likegyldige til palestinernes lidelser. Vi 

anerkjenner at det er store lidelser på 

begge sider. Men å beskylde Israel for 

ensidig å slå ned på sivile blir også feil. 

Informerer rasjonelt 

Morten Fjell Rasmussen 

tilstelninger iblant, men ikke så ofte 

som før. 

Ruth lærte å spille akkorder av en som 

het Jofrid Steffensen. Den ferdigheten 

tok hun med seg da hun som 15, 16-åring 

begynte i menighetsmusikken. Der har 

hun trofast vært, unntatt fire år da Ruth 

var bortreist. 

– Jeg fikk ord på at dette skulle være min 

tjeneste. Fra Jesaja 38, 20: … på mine 

strengeleker vil vi spille alle vårt livs 

dGB BEsØKER FLØENKiRKEN, BERGEN 

forteller om MIFF som en ren 

informasjonsorganisasjon i Norge. Han 

forteller om Hamas som bruker store 

beløp på å bygge seg opp militært, selv 

om landet lider under mangel på veier, 

sykehus og skoler. Jo mer de klarer å øke 

de militære ressursene, jo større lidelser 

vil det bli når trefningene kommer, 

mener Morten. 

Sikkerhetsbarrieren, eller gjerdet, 

som Morten like å kalle det, har gjort 

at terroranslagene mot Israel har gått 

dramatisk ned, fremstiller han. Dersom 

den politiske situasjonen endres, kan 

gjerdet tas bort. Mens menneskeliv 

og lemlestelser ikke kan tilbakeføres, 

argumenterer han. 

MIFF har som oppgave å gi rasjonell 

informasjon om Israel/Palestinakonflikten. 

Rasmussen gir intervjuer, 

holder forelesninger og seminarer, 

samt underretter om forholdene på 

hjemmesiden miff.no. 

– Jeg er nettopp ferdig med å 

oversette boken som på norsk vil 

hete: Dobbeltspill. På 300 sider vil 

den forklare mange av de vanskelige 

oppgavene Israel står overfor i møte 

med palestinerne, anfører styreleder i 

MIFF, Morten Fjell Rasmussen. 

ny Bok Styreleder i Med Israel for fred, Morten 

Fjell Rasmussen, har oversatt den engelske boken 

Deception – bedrag. På norsk heter den 300 sider 

store boken Dobbeltspill og kommer ut i mai. 

dager i Herrens hus. Det kom til meg da 

jeg leste Bibelen. Siden har jeg husket på 

det, som en stadfestelse av min tjeneste, 

fastslår Ruth Sundhordvik. 

NR 5 2012 

15

Elisabeth Kleppe lager dokumentarfilm: 

Hun vil formidle en historie 

om bedehusmiljøet og 

reisepredikanten. Til det tar 

Elisabeth Kleppe med seg 

sin far, Finn Kleppe (86), 

på reise. 


Foto: aldeles a/s 

– Jeg ønsker å formidle en historie om 

tro, kall og overbevisning, men også 

om kjærlighet, forsakelse og savn, 

sier Elisabeth Kleppe som er godt i 

gang med en dokumentarfilm om den 

16 

Mai 2012 

fremstiller I en dokumentarfilm vil Elisabeth Kleppe beskrive bedehusmiljøet og 

reisepredikantens liv. Til det har hun tatt med seg sin far, Finn Kleppe, på reise. 

Skildrer bedehusmiljø og reisepredikanten 

omreisende predikanten og livet på 

bedehuset. 

I filmen tar hun med seg sin far, Finn 

Kleppe, på en reise i bedehusland, der 

han har reist som forkynner gjennom et 

langt liv. 

Finn Kleppe tilhører Fløenkirken og 

er et kjent navn blant de frie venner 

da han har vært reisende forkynner 

i bevegelsen i over 60 år. Finn fyller 

snart 87. Faren til Finn, Mads Kornelius 

Kleppe, var også en kjent forkynner i De 

frie evangeliske forsamlinger. 

Elisabeth Kleppe forteller at hun har 

blitt fascinert av bedehusmiljøet som 

står så sterkt, spesielt i deler av landet, 

men samtidig er nesten helt fraværende 

i medieverden. Hvis noe fra disse 

miljøene blir omtalt så er det ofte med 

et kritisk blikk. 

– Bedehusene har hatt en enormt 

viktig kulturhistorisk betydning i 

landet vårt, og det er synd hvis denne 

kulturelle arven skal gå tapt fordi ingen 

dokumenterer dette miljøet på skikkelig 

vis, sier hun. 

Reiser med faren 

– Min historie spinner rundt livet 

til de omreisende predikantene i

edehusmiljøet. Konkret vil 

det si at jeg tar min far med 

på en reise på kryss og tvers i 

Norge. Vi besøker menigheter 

og gjør filmopptak på steder 

hvor han tidligere var aktiv som 

forkynner. Nylig var vi i Betania, 

Leirvåg, ca. åtte mil fra Bergen, 

hvor han startet sin virksomhet 

som evangelist for 63 år siden. 

Sist sommer var vi en rundtur i 

Finnmark som var hans viktigste 

virkeområde, forteller regissøren 

og filmprodusenten. 

– Far har alltid likt å komme til 

disse stedene. Og menighetene 

her er takknemlige for å få besøk, 

beskriver predikantdatteren. 

Vil forstå valg 

Elisabeth Kleppe forteller at 

hun selv ikke er en del av noe 

trossamfunn i dag. Hun har sin 

barnetro, men har tatt et valg om 

ikke å være aktiv i noen kristen 

bevegelse, slik hennes foreldre er. 

– Min personlige motivasjon 

for å lage denne filmen er at jeg ønsker 

å vite mer om min fars liv på reise og 

bakgrunnen for hans livsvalg. Jeg vil 

prøve å forstå hvordan han kunne 

ta et valg for livet som hadde store 

konsekvenser i forhold til familieliv og 

økonomi. 

Elisabeth Kleppe vil med sin film søke å 

oppdage farens overbevisning og tro på 

sin oppgave. 

– Dette er noe av det jeg respekterer 

ham for. Far er en stillferdig mann. 

Han er ærlig og har gode hensikter. 

Likevel hadde hans og mange andre 

predikanters valg også konsekvenser 

for menneskene rundt dem. 

Kleppe beskriver sin far som en 

mild mann. Hun opplever at hans 

forkynnerstil er preget av en ydmyk 

fremferd og at nådens budskap er 

fremtredende. Han arbeider i det stille, 

men preker med glød fra talerstolen, 

skildrer hun. 

Savnet pappa 

Som den yngste av tre døtre i Kleppefamilien 

vokste Elisabeth opp med en 

far som var mye borte, gjerne i ukesvis. 

Da hennes eldre søsken var små, var 

turene lenger og faren var på reise i 

månedsvis. 

– Savnet av en far som var mye borte, 

vil nok skinne imellom linjene på 

filmen. Det var en del av det å vokse 

opp i familien hvor far var predikant, 

sier Elisabeth. – Men det gjaldt jo 

mange andre barn også, for eksempel 

barn av sjømenn eller handelsreisende. 

Det er mange mødre i min mors 

generasjon som har vært alene med 

ansvaret for barna i lange perioder, 

dGB BEsØKER 

FLØENKiRKEN, BERGEN 

sammen Nå bor far og datter 

Kleppe i samme bydel i Bergen. 

Elisabeth synes det er godt å se faren, 

Finn, sammen med hennes barn. 

og det har nok ikke vært 

enkelt. Egentlig burde jeg ha 

dokumentert predikantkonenes 

historier også, funderer hun. 

Selv var hun glad da faren ble 

pensjonist og var mer hjemme. 

Nå bor de i samme bydel, 

Fyllingsdalen i Bergen. Hun 

synes det er godt å se ham 

sammen med hennes barn. 

Offentlig støtte 

Elisabeth Kleppe har tatt 

journalistutdannelse ved 

Journalisthøyskolen i Volda, 

tatt videreutdannelse ved Den 

Danske Filmskole i København 

og jobbet blant annet i TV2 og 

Bergens Tidende. Nå jobber hun 

i sitt eget selskap, Aldeles A/S, 

som produserer dokumentarfilm 

og faktaprogram for tv. Til denne 

produksjonen har hun mottatt 

støtte fra Vestnorsk Filmsenter, 

Norsk filminstitutt, Norsk 

kulturråd, Fritt Ord og Familie 

og Medier, tilsammen nesten 

1,5 millioner kroner. 

Hun har ikke villet promotere sin 

kommende produksjon ennå, unntatt 

for Det gode budskap. Det gjør hun 

i håp om at hun skal få kontakt med 

folk som har bilder, lydopptak eller 

video-opptak av hennes far og andre 

predikanter. Hun er også ute etter 

gamle bilder fra bedehus og kristen 

virksomhet. Dette ønsker hun å bruke 

som arkivmateriale i dokumentaren. 

De som kan hjelpe Elisabeth med bilder 

eller filmopptak, kan kontakte henne 

på meil: elisabeth@aldeles.no eller på 

telefon 922 46 985. 

– For meg er ikke dette bare 

en dokumentar. Dette er mitt 

hjerteprosjekt, erkjenner Elisabeth 

Kleppe om produksjonen hun beregner 

ferdig i oktober. 

NR 5 2012 

17

Generalsekretær i Det Norske Bibelselskap: 

90 000 bibler inn i norske hjem 

Etter lanseringen av den nye 

bibeloversettelsen i oktober 

i fjor er 90 000 bibler 

solgt. Generalsekretær i 

det Norske Bibelselskap, 

ingeborg Mongstad- 

Kvammen, mener det viser 

at Guds ord er høyaktuelt 

for moderne nordmenn. 


Foto: det Norske Bibelselskap 

– Mottakelsen av den nye 

bibeloversettelsen har vært langt bedre 

enn vi kunne forvente. Rykende ferske 

tall viser at vi til midten av april har 

solgt 90 000 eksemplarer av Bibel 2011, 

som utgaven kalles. 

Det er generalsekretær i Det Norske 

Bibelselskap, Ingeborg Mongstad- 

Kvammen som forteller dette til Det 

gode budskap. Hun presiserer at det 

ikke bare er det store tallet hun er glad 

for, men at det representerer en viktig 

spredning av Guds ord inn i de tusen 

hjem. 

– Bibelselskapet er en ideell stiftelse 

som arbeider for å gi mennesker 

Guds ord på et språk de forstår til en 

pris de kan betale. Det har den nye 

bibeloversettelsen bidratt til, mener 

hun. 

11 år, 35 millioner 

Mongstad-Kvammen forteller om det 

store oversettelsesarbeidet. Det har tatt 

11 år og kostet 35,5 millioner kroner. Én 

teolog, én professor på kildespråket og 

én litterær forfatter på bokmål og en på 

nynorsk har arbeidet med oversettelsen. 

Utgivelsene av Bibelen er ikke ferdig. 

Nå kommer det hun kaller typiske 

trend-utgaver som kan passe spesielt til 

ungdom og konfirmanter. De kommer 

med knall orange, blå og lilla omslag. 

I tillegg kommer en brudeutgave. Den 

18 

Mai 2012 

er hvit med gull. I denne Bibelen er 

det forslag til andakter i hjemmet, 

det er egen plass til brudeparets og 

forlovernes navn. 

– Med en så stor salgssuksess, er det 

økonomien som er drivkraften i å 

fremstille en ny bibel? 

– Vi hadde ikke kunnet forutse slike 

opplagstall. Det viser bare at Bibelen 

er en høyaktuell bok for den moderne 

nordmann. Drivkraften, vil jeg si, er 

trangen til å formidle Guds ord. Vi 

gleder oss over at så mange hjem har fått 

Guds ord innenfor dørene. 

Ung jente eller jomfru 

Vi kan ikke unngå å spør om det var 

nødvendig å omgjøre ordet jomfru til 

ung jente. Det var tross alt et poeng at 

det var en jomfru som ble gravid, ikke 

en ung jente – det skjer hver dag. 

– Nå er det slik at originalspråket i 

Det gamle testamente er hebraisk. 

Ordet som her brukes i Jesaja 7,14 

betyr ung jente, ikke jomfru. Jeg vet at 

oversetterne i 78-oversettelsen også 

ønsket å skrive ung jente, 

men bibelselskapets 

styre gikk da inn for 

å bruke jomfru. Nå 

ønsker vi å ligge 

nærmest mulig 

grunnteksten og 

bruker ung jente. I 

Det nye testamente 

derimot, er originalspråket 

gresk – også sitater fra GT er på gresk. 

Ordet som der brukes når Matteus 

siterer Jesaja, er jomfru (Matt 1,23). Da 

bruker vi også ordet jomfru. 

– Når man skal gjengi Guds ord på et 

moderne norsk, hvorfor bruker dere 

i den kjente salmen 23, vers 6: …bare 

godhet og miskunn skal følge meg …? 

Miskunn er så langt jeg forstår ikke et 

moderne uttrykk. Jeg vil tro de fleste 

ungdommer ikke vet hva det betyr. 

– (Pause) Den har jeg ikke vært 

oppmerksom på. Jeg er for så vidt enig 

med deg – den må jeg ta videre til 

revisjonen. 

– Får dere mange slike innspill? 

– Vi har fått noe og forventer flere 

ettersom folk får lest gjennom 

Bibelen. Skal vi se til Sverige hvor 

de fikk ny oversettelse i år 2000, 

kom henvendelsene i to, tre år etter 

utgivelsen. 

Fra Forsvaret til Bibelselskapet 

Generalsekretæren sier på klingende 

sørlandsdialekt at det er kjempekjekt 

å arbeide med Bibelen. Hun kommer 

fra Forsvaret hvor hun var prest og 

har før det vært lektor. I arbeidet med 

å formidle Guds ord har hun truffet 

ungdommer på skolen og gleder seg til 

å treffe flere i sommer både på Arena og 

Skjærgårds. 

Etter samtalen forstår vi at Det Norske 

Bibelselskap har gjort et seriøst arbeid 

med den nye oversettelsen. Vi har hørt 

de har fått en del 

pepper, 

både 

for endring av 

Fadervår og annet som 

vi har blitt vant til å høre og si på 

bestemte måter. Men ingen har vel klart 

å få Guds ord inn i så mange hjem som 

Bibelselskapet har, siden lanseringen av 

Bibel 2011 i oktober i fjor. 

Og kan Det gode budskapets lille 

innspill om Salme 23 føre til en endring 

i revidert utgave, er jo det morsomt. 

trendy Nå kommer de 

nye trendy biblene for 

ungdom og konfirmanter.

aktUell Generalsekretær i Det Norske 

Bibelselskap, Ingeborg Mongstad-Kvammen 

gleder seg til å presentere den nyoversatte 

Bibelen for ungdommer i sommer. 

NR 5 2012 

TEMa 

BiBel 2011 

19

Har en vendt seg til å lese 

den samme Bibelen i flere 

år kan det virke unaturlig 

å lese om det samme med 

andre ord. Verre blir det 

når enkelte vers får en helt 

annen betydning. 


Den 19. oktober 2011 lanserte 

Bibelselskapet Bibelen i ny oversettelse. 

Utgaven har fått navnet Bibel 2011. 

Bibelselskapet sier selv at de i den 

nye oversettelsen har søkt å komme 

nærmere kildetekstene, nærmere de 

bibelske bildene, i en utgave oversatt 

direkte fra grunnspråkene til et 

moderne norsk. En bred sammensatt 

gruppe av Norges fremste bibelforskere 

og forfattere står bak Bibelselskapets 

20 

Mai 2012 

tradisjon og fornyelse 

Bibelselskapets primæroversettere 

over ulike bibelutgaver. 

Bibelen i ny oversettelse 

– eller en ny bibel? 

nye oversettelse. 

Bibel 2011 kommer i ny drakt med 

tydelig skrift som er god å lese. 

Oppsettet er med kapitteltall i rødt. Det 

er nye, mer omfattende ordforklaringer 

og en ny, historisk oversikt over bibelsk 

tid. 

Norge er et lite land og norsk et 

lite språk i verdenssammenheng. 

Likevel kan vi glede oss over tre 

ulike bibeloversettelser her i landet. 

Det at språket er levende og endres 

over tid, gjør det nødvendig med nye 

bibelutgaver år om annet. For noen 

kan en ny bibel virke både fremmed 

og uvant. Har en vent seg til å lese den 

samme bibelen gjennom flere år, vil det 

alltid være rart å lese noe nytt. Da kan 

det være lett å tro at den utgaven vi er 

vant med er selve «grunnteksten». Ved 

å lese ulike utgaver vil Ordet bli forklart 

på en mer berikende måte. 

litteratUrUtgaven I denne utgaven 

i tre bind kan du lese bibelen uten 

forstyrrelse av fotnoter, kapittel og vers. 

I det følgende forklarer Bibelselskapet 

selv hvordan de har behandlet ulike ord 

i den nye oversettelsen: 

Far – fader 

Bibelen handler fremfor alt om 

menneskets relasjoner: Forholdet til 

Gud og til medmenneskene. Når Jesus 

omtaler Gud som sin far, var dette 

en annerledes uttrykksmåte enn det 

som ble brukt i samtiden. Nærheten 

i forholdet mellom Jesus og hans 

himmelske far kommer nå tydeligere 

fram gjennom at ordet «Fader» en 

rekke steder er erstattet med «Far», 

blant annet i tiltalen til Fadervår: «Vår 

Far i himmelen!» «Faderen» i bestemt 

form er beholdt i formelen «Faderen, 

Sønnen og Den hellige ånd». 

Søsken – brødre 

Ordet «brødre» er på gresk 

kjønnsinkluderende, og brukes når både

menn og kvinner tiltales samtidig. På 

norsk har vi også et inkluderende ord, 

nemlig «søsken». Der det ut fra teksten 

er klart at både menn og kvinner er 

inkludert, blir ordet «søsken» brukt 

der det før sto «brødre». 

Ung jente – jomfru 

Blant bibelforskere har det lenge 

vært hevdet at ordet «jomfru» i Jes 

7,14 gjengis bedre i en senere gresk 

bibeloversettelse, Septuaginta, enn den 

hebraiske kildetekstens ordlyd på dette 

stedet. Derfor er følgende oversettelse 

nå valgt: 

Se, den unge jenta skal bli med barn og 

føde en sønn, og hun skal gi ham navnet 

Immanuel. 

Det er ingen tvil om at det hebraiske 

ordet som brukes kan vise til en ung 

jente som også er jomfru. Men for å 

synliggjøre at den hebraiske teksten i 

Det gamle testamentet også kan ha en 

videre betydning, har Bibelselskapets 

styre valgt en mer åpen oversettelse. 

Det er derfor viktig å merke seg at 

jomfru Maria fortsatt er jomfru i Det 

nye testamente. 

Når Jes 7,14 siteres etter den greske 

oversettelsen i Matt 1,23, brukes fortsatt 

«jomfru» i den nye bibelteksten. 

Kropp og relasjoner 

Bibeltekstene bruker språklige bilder 

fra naturen og fra menneskekroppen. 

Bibelselskapets nye oversettelse 

har hentet fram igjen mange 

av disse bildene, ikke minst 

kroppsmetaforene. Fariseerne tenker 

ikke «med seg selv», men går med 

tanker «i hjertet». Kildetekstene til 

Det nye testamentet har bare et enkelt 

ord for «kropp». I den nye bibelteksten 

brukes derfor samme ord både når Jesu 

kropp og andre menneskers kropper 

blir omtalt. Dette får konsekvenser i 

fortellingen om når Jesus innstifter 

nattverden: 

Så tok han et brød, takket og brøt det, 

ga dem og sa: «Dette er min kropp, som 

gis for dere. Gjør dette til minne om 

meg.» 

Begrepet «menneskets syndige natur» 

ble tidligere brukt for å oversette den 

bibelske metaforen «kjøttet», som 

i eldre utgaver het «kjødet». I den 

nye teksten er uttrykket fornorsket. 

«Kjøttet» er et bibelsk bilde på det 

sårbare og dødelige mennesket, som 

lett blir bytte for et selvopptatt og 

ødeleggende begjær og derfor kommer i 

konflikt med Guds Ånd. 

Korset 

«Ksylon» kan i klassisk gresk litteratur 

betegne et tre eller tre og tømmer som 

byggemateriale, brensel og materiale 

til bruk i verktøy og kultgjenstander. 

Det kan også betegne ulike former for 

redskaper som brukes til avstraffelse: 

kjepper, blokker eller kraver for slaver, 

fanger eller sinnssyke mennesker. 

«Stavros» viser i klassisk gresk til 

en loddrett stake eller stolpe, som 

for eksempel i en palisade eller i et 

fundament. Begge ordene får en 

annen og mer spesifikk betydning 

i sammenheng med avstraffelse. 

Stavros kan også betegne et 

henrettelsesinstrument i form av en 

vertikal stake med en horisontal bjelke 

på kryss over staken, altså det vi i en 

mer konkret betydning av ordet kaller 

et «kors». 

Herberge 

Tidligere ble det greske ordet 

«katalyma» i Lukas 2,7 oversatt med 

«herberge»: «For det var ikke plass 

til dem i herberget». Ifølge fagfolkene 

hadde nyere forskning vist at det neppe 

var noe herberge i Betlehem på denne 

tiden. Byen lå ikke ved noen hovedvei. 

Andre fagfolk mente at Josef og Maria 

sikkert måtte ha fått husrom hos noen 

slektninger. Det kunne da ikke være så 

ugjestmildt i Betlehem! I juleevangeliet 

finner vi at ordet «krybbe» brukes 

hele tre ganger. Det er ikke vanlig at 

et nyfødt spedbarn legges i en krybbe. 

Grunnen til at Jesus ble lagt i en krybbe, 

var at det ikke var plass til dem der de 

reisende sov. Ikke engang der. Hva 

slags hus det ikke var plass i, er ikke det 

vesentlige. Det vesentlige er at teksten 

gir oss et bilde av en hjemløs Gud. Nå 

lyder den nye teksten: «Og hun fødte 

sitt barn, den førstefødte, svøpte ham 

og la ham i en krybbe. For det var ikke 

husrom til dem.» 

For å kunne forstå et ord riktig på 

kildespråket og gjengi det korrekt på 

målspråket, kreves det noen ganger 

eksakt kunnskap om de forholdene som 

teksten er blitt til under eller beskriver. 

Disse kunnskapene må noen ganger 

hentes fra andre kilder enn den teksten 

man oversetter. 

NR 5 2012 

TEMa 

BiBel 2011 

21

Bibelen med stor eller liten b 

Når man leser om bøkenes bok legger man fort 

merke til at selv garvede journalister ikke er sikre 

på om Bibelen skal skrives med stor eller liten b. 

Bibelen er navnet på boken med Guds ord, navn 

skal skrives med stor forbokstav, altså: Bibelen. 

En bibel er derimot ikke et navn og skrives 

følgelig med liten b: bibel. Husker man denne 

forskjellen gjør man rett i de aller fleste tilfeller. 

Det som kan være litt kronglete er når man bøyer 

ordet bibel: en bibel, bibelen. Bestemt form av 

ordet bibel, altså bibelen, skrives med liten b, selv 

om det er de samme bokstavene som i navnet 

Bibelen. 

Forkynnere 

om den nye 

bibeloversettelsen 

Mottakelsen av den nye bibeloversettelsen har variert i de ulike kristne miljøer i 

Norge. For alle bibellesere vil det være uvant å lese de kjente avsnittene med nye ord. 

det kan høres fremmed ut når man ved nattverden hører; dette er Jesu kjøtt, i stedet 

for dette er Jesu legeme. alle er heller ikke lystne på å lære Vår Far (Fadervår) på nytt. 

Vi har spurt et lite knippe forkynnere med tilknytning til de frie venner om deres 

tilnærming til Bibelen anno 2011. 

22 

Ole Kristian iglebæk, Kristiansand: 

ikke lest den nye ennå 

Jeg har ikke kjøpt den nye utgaven av 

Bibelen eller satt meg inn i forholdene 

rundt den. Jeg har hørt både positivt 

og noe negativt om den, men kan 

ikke uttale noe selv. det er bare et år 

siden jeg kjøpte Bibelen – Guds ord, 

studieutgaven. den leser jeg meg 

fortsatt inn i. Etter hvert kommer jeg sikkert til å kjøpe den nye 

for å få variasjon i tolkningen av de ulike vers. 

Mai 2012 

Maria Lura, Våle: 

norsk er et fattig sPråk 

– vanskelig å Beskrive 

grUnntekstens mening 

det er ikke lenge siden jeg kjøpte den 

nye bibeloversettelsen. Jeg har lest en 

del i den og synes hittil det er bra. Men 

jeg har hørt litt forskjellig. derfor må 

jeg selv lese og danne meg en mening. 

skal jeg være kritisk må det være at ordet forløsning er fjernet 

i Efeserbrevet der det står: … i hvem vi har forløsningen ved 

hans blod. den nye er oversatt med: i ham har vi friheten, kjøpt 

med hans blod ... på meg virker det som om forløsningen er 

et mer dekkende ord, men jeg er da ingen teolog. Jeg tror 

vårt norske språk er så fattig at det kan være en utfordring 

å beskrive helt riktig det man har villet si på grunnspråket. i 

forkynnersammenheng synes jeg det er vanskelig å gå over til en 

annen utgave enn min Bibelen, den hellige skrift fra 1988.

steinar slotten, Fauske: 

sPråket endres – BiBelen må 

fØlge med 

Jeg har valgt å være åpen og nysgjerrig 

når jeg leser den nye oversettelsen. Jeg 

forstår at oversetterne har gjort seg flid 

med å komme så nær grunnlaget som 

mulig. Mitt inntrykk er at Bibelselskapet 

gikk for langt i 1978-oversettelsen 

med å gjøre språklige endringer, så de mistet en del av innholdet. 

Nå er jeg spent på om denne utgaven har tatt igjen noe fra 

1930-oversettelsen, som jeg mener var en god oversettelse, 

men dessverre med et gammelt språk. selv bruker jeg Norsk 

Bibel (1988), som er en konkordant ord for ord oversettelse. 

Jeg registrerer at Bibelselskapet har valgt å gå tilbake til dette 

prinsippet i den nye 2011-oversettelsen. 

Når det gjelder Bibel 2011 oppleves det fremmed å lese om kropp 

i stedet for legeme. spesielt tydelig blir dette i nattverdsteksten 

i 1 Kor 11,24: «dette er min kropp, som er for dere…». språket 

er imidlertid i endring og Bibelen må følge med. Vi må ta inn 

over oss at det ikke var noen fullkommen oversettelse fra før, og 

være ydmyk i forhold til det store oversettelsesarbeidet som er 

gjennomført. Jeg mener det er viktig å tenke gjennom hva som 

er språklige endringer, med samme mening, og hva som kan gi 

en meningsendring. En slik meningsendring har vært debattert, 

blant annet om det skal stå ung jente eller jomfru. Min innstilling 

er at vi må gi denne oversettelsen en sjanse. som bibellesere vil 

vi måtte erkjenne at ingen norsk oversettelse er fullkomment 

oversatt, derfor vil det være berikende å lese flere oversettelser 

parallelt. 

Olav dahl, Kristiansand: 

stUsset, fikk fornUftig 

forklaring 

Jeg var tidlig ute og kjøpte den 

nye Bibelen, faktisk før den store 

predikantbibelen kom. det angrer jeg litt 

på nå, da denne har litt liten skrift. Jeg 

har lest store deler av Bibelen og funnet 

mye jeg liker. det har også vært noe jeg 

stusset på. da jeg oppdaget at salme 16,3 har nesten motsatt 

betydning av tidligere, måtte jeg kontakte oversetterne. Jeg fikk 

svar fra professor i hebraisk, Hallvard Hagelia, som innrømmet at 

dette var et utfordrende vers å oversette. Etter nøye vurdering og 

sammenlikning med oversettelser til andre språk, fant de at dette 

var nærmest grunntekstens mening. For meg hørtes det ut som 

en fornuftig forklaring. da kan ikke jeg som lekmann protestere, 

selv om jeg syntes ordlyden i den tidligere utgaven var en fin 

prekentekst. 

Jeg leser fortsatt den nye Bibelen med stor interesse og har 

tro for at oversetterne har jobbet seriøst for å få en best mulig 

oversettelse. Kan ikke forstå dem som sier at Fadervår er helt 

ødelagt. Jeg har ikke begynt å bruke den i forkynnelsen ennå, 

men det kommer like mye av at Bibelen jeg kjøpte har liten skrift. 

Fadervår til 

ulike tider 

Ettersom språket opp gjennom tidene er endret 

har også bønnen Jesus lærte disiplene fått ny 

drakt. Her gjengir vi noen utgaver: 

Bokmål 2011 

Vår Far i himmelen! 

La navnet ditt helliges. 

La riket ditt komme. 

La viljen din skje på jorden slik 

som i himmelen. 

Gi oss i dag vårt daglige brød, 

og tilgi oss vår skyld, slik også 

vi tilgir våre skyldnere. 

Og la oss ikke komme i 

fristelse, 

men frels oss fra det onde. 

For riket er ditt og makten og 

æren i evighet. 

amen. 

Nynorsk 2011 

Vår Far i himmelen! 

Lat namnet ditt helgast. 

Lat riket ditt koma. 

Lat viljen din råda på jorda slik 

som i himmelen. 

Gjev oss i dag vårt daglege 

brød, 

og tilgjev oss vår skuld, slik vi 

òg tilgjev våre skuldnarar. 

Og lat oss ikkje koma i 

freisting, 

men frels oss frå det vonde. 

For riket er ditt og makta og 

æra i all æve. 

amen. 

1978 

Fader vår, du som er i 

himmelen! 

La ditt navn holdes hellig. 

La ditt rike komme. 

La din vilje skje på jorden som i 

himmelen. 

Gi oss i dag vårt daglige brød. 

Forlat oss vår skyld, som vi òg 

forlater våre skyldnere. 

Led oss ikke inn i fristelse, 


For riket er ditt, og makten og 


amen. 

1930 

Fader vår, du som er i 

himmelen! 

Helliget vorde ditt navn. 

Komme ditt rike. 

skje din vilje på jorden så som 

i himmelen 

Gi oss i dag vårt daglige brød. 

Og forlat oss vår skyld som vi 

og forlater våre skyldnere. 

Og led oss ikke inn i fristelse, 


For riket er ditt, makten og 


amen. 

1550 

Vor Fader i Himmelen. 

Helligt vorde dit Naffn. 

Tilkome dit Rige. 

Vorde din Villie 

paa Jorden som i Himmelen. 

Giff os i dag vort daglige Brød. 

Oc forlad os vor skyld 

som wi forlade vore skyldener. 

Oc leed os icke i Fristelse. 

Men frelss os fra ont. 

Thi Rigit er dit oc Krafft oc 

Herlighed i Ewighed. 

amen. 

Kilde: Kirken.no 

NR 5 2012 

23

sOMMU12: du MÅ bare 

24 

bli med! 

Ledelsen for sOMMU12 legger opp til at 400 ungdommer fra hele Norge skal 

samles for å bli kjent med hverandre og Jesus 

Tekst: Rose Høiland 

illustrasjon: dryp 

På SOMMU er alle ungdommer fra 13 år og oppover 

velkomne. Helst burde det komme rundt 400, 

mener lederne. SOMMU er arenaen for nye venner, 

utfordrende forkynnelse og ekstrem Jesus-faktor. 

Det blir lite tid til å kjede seg. Uka blir proppfull med 

aktiviteter, møter og konserter. 

For å bli raskt kjent, blir det torsdagen tur til Tjøm. 

Grilling og bading står på programmet. Fredag blir 

det laginndeling i ren «71 grader nord»-stil. Her 

gjelder det å komme seg fra punkt A til B. Utfordringer 

og oppgaver finner sted underveis. Til slutt blir 

vinnerlaget kåret. 

Mai 2012 

ung og fri 

For de som ikke kan få nok er det bibeltimer på 

formiddagen. Fotball og volleyball-turnering skal det 

også bli tid til. Med andre ord, noe for enhver smak. 

Ungdomsmøtene blir i Lindesneshallen klokken 22 

hver kveld. Fredag kveld blir det lovsangskonsert. 

Espen Gilsvik med team har lovsangen. Stefan 

Salomonsson vil forkynne og ha appell på fredagens 

konsert. 

– Målet er at tenåringer skal bli kjent med Jesus som 

deres personlige frelser, at de kan ta nye skritt med 

Gud og velge å leve 100 prosent for ham. Det sier Malen 

Årre Gundersen, pr-ansvarlig for SOMMU12. 

RadiKal lOvSaNg 

Espen Gilsvik med band kommer for å lede 

SOMMU12-gjengen i lovsang. Til daglig er 

han leder for Ny Generasjon. Han kommer fra 

Stavanger og bor i Oslo. Han er gift med Miriam og 

de har to barn. 

I Oslo går han i Jesus Church hvor han også er 

ansvarlig for lovsangen. Som leder i Ny Generasjon 

reiser han rundt og preker og leder lovsang andre 

steder. Han trives sammen med ungdommer og det 

forventes en Jesussentrert og radikal lovsang. 

Jesunavn skal virkelig løftes opp på SOMMU12.

gi JeSuS alt, Og Få alt 

stefan salomonsson er pastor i Livets ord Jönköping. Han taler friskt og 

utfordrende til mennesker i alle aldre. Vi gleder oss til å høre ham på 

sOMMU12. i mellomtiden, la deg inspirere av hans blogg fra mars 2012: 

I overgivelsen ligger en fantastisk velsignelse. Når vi overgir våre liv til Kristus, gir vi ham mulighet 

til å velsigne oss på en ubegrenset måte. Herren kan bare møte oss der hvor vi åpner oss for ham. 

Han begrenses av at vi begrenser ham. I Salme 78,41 står det at de begrenset Den hellige (engelsk 

oversettelse). Hvordan kan det være mulig? Kan vi begrense Gud? Ja, det kan vi, gjennom at vi ikke gir 

ham full adgang til våre liv. Gud er ikke en Gud som får lillefingeren og siden tar hele hånden. Han er ikke 

en tyv som tar det han ikke får. Nei, hans muligheter begrenses til hvor mye vi er villige til å slippe ham til. 

Det er vi som har nøklene her. Om noen lytter til min røst og åpner døren, sier Jesus og fortsetter: skal jeg 

gå inn til ham og holde måltid med ham. 

Det er i overgivelsen av våre liv til Jesus at han kan komme inn og velsigne oss. Når vi gir våre liv med alt 

hva det innebærer, kan han ta over, ikke før. Jo mer vi overgir, desto mer kan han gjøre i våre liv. Vi kan 

overgi alt til ham, ikke bare det vi er stolte over, men også vår elendighet og tilkortkommenhet. Når vi gir 

Jesus alt, får vi alt. 

Det kreves så lite, men det gir så uendelig mye. Hvordan overlater vi våre liv til ham? Vi gjør det gjennom 

bønn. Når vi i bønnen nevner område etter område innfor Herren (også det ubehagelige) og bevisst 

overgir alle områdene til ham, så åpner vi for at Frelseren Jesus får komme med forvandlende kraft. Han 

blir da herre, med alt hva det innebærer. 

Gi Jesus alt og du får alt! 

Blessings/Stefan 

NR 5 2012 

ung og fri 

25

dFEF på besøk i 

Usbekistan 

i april i år reiste Helge Nupen og Bjørn s. Olsen til Usbekistan som representanter for dFEF på 

invitasjon fra det usbekiske bibelselskap. som de første representanter for en kristen organisasjon 

fra Vesten fikk de forretningsvisum etter invitasjon fra en kristen organisasjon i Usbekistan. 

i UsBekistan 

Tekst: Bjørn s. Olsen 

Hensikten med 

besøket var å få 

en innføring i de 

kristnes situasjon 

i Usbekistan, med 

tanke på et mulig 

engasjement i landet i fremtiden. 

Med oss på reisen hadde vi Anatoliy 

Raychynets fra Ukraina. Anatoliy er 

kjent for mange av vennene i Norge 

etter at han gikk to år på SBI for en 

del år siden. I tillegg til å snakke 

flytende norsk snakker han også 

russisk og engelsk. Anatoliy arbeider 

i det ukrainske bibelselskap og har 

hatt ansvaret med oppfølgingen av 

bibelselskapene i Sentral-Asia. 

Historisk overblikk 

Republikken Usbekistan er et 

land i Sentral-Asia som grenser til 

26 

Mai 2012 

Afghanistan, Kasakhstan, Kirgisistan, 

Tadsjikistan og Turkmenistan. I 

tusenvis av år var det nåværende 

Usbekistan del av det persiske riket. I 

det 19. århundret begynte det russiske 

imperiet å ekspandere og bredte seg 

inn i Sentral-Asia. Til tross for noe 

tidlig motstand mot bolsjevikene, ble 

Usbekistan og resten av Sentral-Asia del 

av Sovjetunionen. 

1. september 1991 erklærte Usbekistan 

uavhengighet fra Sovjetunionen. 

29. desember 1991 ble det holdt et 

omdiskutert presidentvalg og Islom 

Karimov vant med 86 prosent av 

stemmene. Han ble senere bekreftet i 

embetet med nye, like omstridte valg. 

I praksis er han en autokratisk hersker 

over Usbekistan. 

Spennende og opplevelsesrikt 

Usbekistan er nominelt et demokrati, 

tidsmessig Hovedstaden i Usbekistan, 

Tasjkent, fremstår som en moderne storby. 

men har blitt beskrevet som en 

politistat. Flere prominente opponenter 

til regjeringen har flyktet, og andre har 

blitt arrestert. På Open doors´ liste over 

land med forfølgelse av kristne, ligger 

landet på syvende plass. 

Gjennom fem intense og 

opplevelsesrike dager fikk vi møte 

mange spennende personer og høre 

tåredryppende historier. Det handlet 

om mennesker som hver dag tar sitt kors 

opp for å følge Jesus i et land hvor under 

én prosent av innbyggerne er evangelisk 

kristne, og hvor sikkerhetspolitiet 

nærmest hver uke raider en evangelisk 

menighet. 

I dette og kommende nummer av DGB 

vil vi fortelle noen av disse historiene. 

På grunn av omstendighetene vil de 

omtaltes identitet holdes skjult.

TeppekNytterskeN 

fra kislaken 

Olga kunne ikke være stille. Hun var så fylt av Jesus at hun 

måtte berette. det fikk konsekvenser. 

En kislak er i tradisjonell forstand en vinterboplass for 

nomadefolket. Ordet brukes i dag om en landsby i utkanten 

av storbyene. I en kislak noen mil utenfor Tasjkent finner vi 

«Olga». En fargeglad og vakker dame i midten av 20-årene. 

Olga tar imot oss i menighetslokalet. Hun bor i en tilstøtende 

leilighet sammen med sine to barn. 

Olga kommer fra en muslims familie av usbekisk opprinnelse. 

I Usbekistan er 90 prosent av befolkningen muslimsk. 

Selv om landet flagger høyt at det er religionsfrihet, er 

proselyttisme (trosbytte) forbudt. Det betyr at en usbeker 

skal forbli muslim, mens den kristne Gud er den «russiske 

Gud». Russere bosatt i Usbekistan har full rett til å praktisere 

sin kristne tro, men da bare på russisk. 

Ny ånd med livsglede 

Olga tok lærerutdanning i Tasjkent. Noen medstudenter 

inviterte henne til en husgruppe hvor de studerte Bibelen 

sammen. I dette husfellesskapet opplevde hun en helt annen 

ånd og livsglede enn hun hadde før. Hun forteller selv at hun 

ble så fylt av Gud og hans ånd at hun ikke kunne tie om det. 

De andre troende oppfordret henne til å være forsiktig, men 

hun kunne ikke være stille. 

Da hun kom tilbake til kislaken forkynte hun Jesus som Guds 

sønn og fortalte om det hun hadde opplevd. Da begynte 

forfølgelsen. Hun ble kontaktet av lederne i kislaken og pålagt 

enten å tie eller å flytte. 

Frem til da hadde hun bodd hjemme hos foreldrene, men de 

tok også avstand fra henne og hennes nye tro. Søsknene truet 

henne på livet. Hun ble kastet ut av hjemmet. Faren til Olga 

tok i hemmelighet kontakt med en kristen pastor og ba ham 

ta hånd om Olga, ettersom de ikke lenger kunne vedkjenne 

Praktisk Olga er lærerutdannet, 

men lever av å knytte tepper, da hun 

som kristen ikke får lærerjobb. 

seg henne. Den kristne pastoren tok henne til seg og har fra 

den dagen behandlet henne som sin egen datter. 

Mistet rettigheter 

Det er nå fem år siden Olga ble en kristen. I dag er hun aktivt 

med i lederskapet i sin lokale menigheten, hvor hun både 

synger, vitner og leder møter. Hun er gift og har to barn. 

Siden hun er en usbekisk kristen har hun mistet mange av de 

rettigheter usbekiske borgere har. For eksempel kan hun ikke 

ta jobb som lærer, selv om hun har fullført lærerutdannelse. 

Olga er flink med hendene og arbeider nå med å knytte store 

vegg- og gulvtepper. 

Olga har gitt sine foreldre et nytestamente, og sier at de nå har 

fått et annet bilde av hennes tro. De ser at hun har det bra, er 

inkludert i samfunnet og er stabil og trofast. Hun ber om at 

Gud ved sin ånd skal åpenbare Jesus som Guds sønn for dem 

slik at de også kan oppleve frelsen i Jesus Kristus. 

skjermet Bak disse 

murene holder Olgas menighet 

til i en forstad, en kislak, til 

hovedstaden, Tasjkent. 

NR 5 2012 

27

28 

Del 1 av 2 

Drømmen om at ungdommene på Saron skulle få reise på 

besøk til Argentina, slo ned i misjonærparet Irene og Jan 

Andre Langåker, lenge før de la det fram for oss andre i 

menigheten. De bar på en drøm om å få besøk av ungdommer 

fra sin egen menighet, DFEF Saron, Åkrehamn. 

Da kunne ungdommene få en relasjon til de stedene og byene 

som de hører om i beretninger fra Argentina. Håpet var at det 

ville skape engasjement og at ungdommene skulle få et godt 

hjerte for misjonen. 

I mai 2011 hadde Irene og Jan Andre et informasjonsmøte 

på GPS, som er navnet på ungdomsarbeidet på Saron. Der 

la de frem tanken om en ungdomstur til Argentina våren, 

sommeren, 2012. 

Ville hjelpe argentinsk ungdom 

De ungdommene som hadde lyst og anledning til å bli med, 

måtte være aktive på GPS. De måtte være niendeklassinger 

eller eldre, og selvsagt ha tillatelse av sine foresatte. 

Ungdommene kom selv med forslag om å samle inn penger 

Mai 2012 

hØyt oPPe i Andesfjellene har Marte 

Flokketvedt blitt venn med en ung lama. 

Ungdommer og ledere har kledd seg i argentinske fotballdrakter. Foran fra venstre 

sitter Hilde Flokketvedt, Birgith Flokketvedt, Michelle Håkonsen, Trine Amalie Knutsen, Sara 

Odessa Andersson, Ester Mannes og Frode Steinkjellå. Bak fra venstre er: Hilde Ådland, Lisebeth 

Sjøen, Benedicte Høines, Ingeborg Alsaker, Fredrik Steinkjellå og Marte Flokketvedt. 

Åkra-ungdom på påsketur 

til Argentina 

Ungdommene på saron, Åkrehamn feiret i år en påske utenom det vanlige. Etter nesten et år med forberedelser 

reiste de, sammen med tre ledere, til argentina for å besøke sine egne misjonærer, familien Langåker. 

Tekst: Hilde Flokketvedt/Os 

til et prosjekt. Det endte med at de skulle samle inn penger 

til instrumenter og liknende, som ungdommer i Argentina 

kunne få glede av. De satte som mål om å samle inn 25 000 

kroner, og det klarte de. 

Ungdommene hadde mange oppdrag og jobber for å samle 

inn til prosjektet sitt. I tillegg jobbet de for å redusere prisen 

på deres eget opphold og reise. Til sammen samlet de inn 

nærmere 60 000 kroner til turen. 

De har samlet og pantet flasker, solgt misjonskaffe, holdt 

misjonsløp, solgt fakler, vasket campingvogner, og til jul 

solgte de julenummeret av Det gode budskap. De har rett og 

slett vært kjempeflinke, og vi som står rundt dem er veldig 

imponerte. 

Ett døgn forsinket 

Turen startet torsdag 29. mars. Da reiste vi med fly fra 

Haugesund til Gardemoen. Planen videre var Gardemoen –

Frankfurt, men flyet ble så mye forsinket at vi mistet neste fly 

som skulle gå fra Frankfurt til Buenos Aires. 

Vi landet i Buenos Aires lørdag morgen, et døgn forsinket. 

Der sto ekteparet Langåker og ventet på oss. Gjensynsgleden 

var stor. 

Etter en dag i Buenos Aires, der vi fikk tid til litt sightseeing 

og litt shopping, gikk turen videre til Cordoba. Nattbussen 

fra klokken 23 til 06.30, var ingen hvilken som helst buss. 

Med store skinnseter som kunne legges helt flatt, pute, dyne 

og mat og drikke om bord, hadde vi ypperlig komfort før vi 

var fremme i Cordoba søndag morgen. Her møtte vi resten 

av familien Langåker; Ruben, Daniel , Julia og Benjamin, 

sammen med Cathrine Hemnes som er lærer for barna dette 

skoleåret. Hun var med oss under hele oppholdet. Kjekt og 

bli kjent med henne også. 

Allerede klokken ti skulle vi ha møte i menigheten i Rio 

Ceballos, så det ble rask utpakking og dusjing. Da hadde vi 

gått i de samme klærne siden vi reiste torsdag ettermiddag. 

misjonærene Jan Andre og Irene Langåker 

var glade for å få besøk fra sin menighet i Norge 

og vise dem misjonsarbeidet. 

Under Etter møtet på leirplassen 

Rio Ceballos spiste vi et deilig måltid 

sammen med argentinerne. 

Rio Ceballos er et leirsted. Her er det også en menighet. 

Møtet var en god opplevelse, og det var veldig kjekt å treffe 

alle de nydelige menneskene vi hadde hørt så mye om. Vi 

deltok med sang og vitnesbyrd. Etter møte hadde vi nydelig 

middag som Gustavo og medhjelpere sørget for. 

Søndag ettermiddagen hadde vi fotballkamp. Argentina mot 

Norge, eller omvendt. Stillingen ble 10-10. 

De tre nettene vi overnattet i Rio Ceballos, sov vi i de flotte 

leilighetene som er på leirplassen. 

Om kvelden var vi på møte i storbyen Cordoba. Den ligger 

ca. 30 minutters kjøring fra leirplassen. 

Vi opplevde denne menigheten som en helt annerledes 

menighet. Det var tydelig at den lå i et område som er hardt 

belastet. De fleste som kom på møte ble hentet i barrioen 

(slummen) og kjørt til møte i minibuss . Det var mange unge, 

blide og åpne mennesker der, og alle ville hilse på oss, med 

kyss og klem. 

NR 5 2012 

29

SBI Kraftskolen oppglødde 

tilbake fra misjonstur 

som en del av skoleåret på sBi drar elevene på en misjonstur. Tre land i tre verdensdeler 

var valgt denne gangen, Nigeria i afrika, Mexico i sør-amerika og Hong Kong/Kina i 

asia. Rett før påske kom elever og turledere oppglødde tilbake. Rose Høiland, som var 

en av lederne på Mexico-turen, gjengir her hva de har opplevd. 

kongeBesØk Det var stor stas da teamet fikk innvilget 

audiens hos kongen i Kaduna. Foto: Jarle Lidal 

De fikk besøke kongen og hadde 

sikkerhetsvakter på evangelisering. Les 

om SBI teamets opplevelser i Nigeria. 

Familien Akinyele, Joseph, Esther og 

Timi hadde med seg seks SBI studenter 

og tre andre til sitt hjemland Nigeria 

for at de skulle få personlig trening og 

utrustning i møte med et fremmed land 

og en annen kultur. 

Joseph forteller at det er på ukjent 

grunn du virkelig kan få møte deg selv 

og bli klar over din egen salvelse. 

En av oppgavene var å arbeide 

på et barnehjem med praktiske 

oppgaver og lek med barna. I Josephs 

hjemmemenighet, var de med på flere 

møter. Den siste søndagen hadde de 

ansvaret for å organisere et møte for 

30 

Mai 2012 

Tekst: Rose Høiland 

Nigeria: 

Når det koster å tro 

Norge hvor hele menigheten samlet seg 

i intens bønn om vekkelse for Norge. 

På en friluftskampanje over tre 

dager ble rundt 80 mennesker frelst. 

Syke ble helbredet og besatte, satt i 

frihet. Under hele kampanjen var det 

sikkerhetsvakter tilstede. Det ble en 

sterk påminnelse om forfølgelsen som 

kristne nigerianere må forholde seg til 

hver eneste dag. 

Kaduna er en av de minste statene 

i Nigeria med rundt 6 millioner 

innbyggere. Her fikk teamet besøke 

kongen. De møtte en herlig frelst konge, 

tungetalende og fylt av Ånden. Teamet 

ba for ham, velsignet ham og overrakte 

små gaver fra Norge. 

Nigeria er delt i flere delstater dominert 

av enten kristne eller muslimer. Det er 

der muslimene bor at forfølgelsen er 

hardest, særlig nord i landet. De som 

bekjenner troen i Nigeria gjør det med 

sterk overbevisning. De som er redde 

for å gå på møte blir utfordret til å prøve 

sin tro om den er ekte. Muslimske 

ekstremister sender selvmordsbombere 

utkledd som kristne inn i de store 

menighetene. Derfor er det vakter som 

sjekker besøkende før de får gå inn i 

møtesalen.

I Mexico var folk åpne og lengtende 

etter den levende Jesus. 

Med kurs for Mexicos vestkyst og 

staten Sinaloa reiste seks elever fra SBI 

under ledelse av Reidar Gamst og Rose 

dåPsmØte Her er SBI teamet, menigheten og de 

meksikanske misjonærene samlet ved elven til dåp. 

Yes, teamtur! 

Teamturen er et av høydepunktene på Kraftskolen SBI, 

og noe av det vi elever ser mest fram til. Mange opplever 

nok de mest radikale forandringer i sitt liv med Gud under 

teamturen. I uvante omgivelser opplever man å bli formet og 

slipt. 

Høiland. Her skulle teamet tilbringe 

en måned for å støtte arbeidet Rose og 

Rino Høiland har etablert. 

Fokus for arbeidet var bønn om 

gjennombrudd og få være til velsignelse 

Mexico: 

Høsten er nå 

og skape et løft i arbeidet. 

Stor åpenhet for Jesus var tydelig fra 

første dag. Overalt hvor vi gikk kom vi i 

kontakt med søkende mennesker. Langt 

over 50 personer tok imot Jesus. De 

fleste ble frelst på husbesøk, og under 

møtene i Higueras hvor menigheten 

er etablert. Men også på flyplassen, i 

parken, på gata, og på handletur, møtte 

vi mennesker som søkte frelse. 

En eldre dame med diabetes hadde fått 

koldbrann i begge bena. Bena var sorte, 

livløse og kalde. Da vi ba for henne 

kjente vi hvordan varmen vendte tilbake 

til bena. Vi ba en god stund. Noen 

timer senere kom kvinnen gående til 

bønnemøte. Bena hadde igjen normal 

farge. All ære til Jesus. 

Den siste søndagen var det dåp. Etter 

møtet reiste vi mer enn en mil for å 

komme til elva hvor fem personer ble 

døpt. Ved elvebredden tok også en ung 

gutt imot frelsen. 

Hong Kong/Kina: 

Reisebrev fra Andreas Lien Simonsen 

Dette var min andre reise til Hong Kong og Kina. Eva-Lill 

Jonassen og jeg var de eneste elevene som dro dit. I nesten fire 

intense uker har vi jobbet sammen med team fra blant annet 

Irland, med å bære bibler inn til Kina. Vi pakket bibler, gikk 

til grensa, gikk over grensa, leverte og gikk tilbake. Enkelt, 

men både fysisk og psykisk krevende. Personlig fikk jeg en ny 

giv og inspirasjon fra Gud til å stå på, og en lengsel etter å få 

inn så mange bibler som mulig. 

Til slutt gikk turen til Filippinene. Her besøkte vi en ganske 

stor, kinesisk menighet og fikk møte mange herlige og glade 

ungdom som elsket Jesus. Inspirerende. Vidar Aronsen kjente 

et pastorpar som tok oss med på turer. 

Gud er god som har latt oss få oppleve å reise til et land langt 

borte for å velsigne det. Å vandre tett med Gud er det beste 

som finnes. 

slitere Eva-Lill Jonassen og Andreas Lien 

Simonsen har pakket bagger og kofferter 

klare for en ny tur over grensen til Kina. 

NR 5 2012 

31

I 1 Mos 18,1 står det at Herren kom på besøk til Abraham. 

Abraham hadde en spesiell relasjon til Herren, for det var 

Herren som tilnærmet seg ham. Dette vennskapet førte til at 

han hadde noen privilegier som andre ikke hadde. Når Gud 

selv omtaler Abraham som «min venn» (Jes 41,8), så setter 

det ham i en spesiell posisjon. Det fører til at Gud åpenbarer 

sine planer for ham. 

Etter at Herren har vært på besøk hos Abraham og gitt 

budskapet om at Sara skal bli med barn, bryter de opp derfra 

for å gå mot Sodoma. Men da sier Herren noe underlig: 

«Skulle jeg skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre?» 

(v. 17). Dette viser hvilken fantastisk stilling Abraham hadde 

innfor Gud. Gud ønsket å dele sine planer med Abraham, det 

lå i hans ønske å gjøre det. I Salme 25,14 står det: «Herren 

har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans 

pakt blir dem kunngjort». Profeten Amos sier: «For Herren, 

Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte 

råd for sine tjenere» (Am 3,7). Dette viser at den som Herren 

er nær, blir hans planer åpenbart for. For et privilegium 

det må ha vært for Abraham å få lov til å se slik Gud ser, 

og få del i Herrens planer. For om det er noe vi mennesker 

ikke har adgang til, så er det å ha innsikt i hva Gud tenker 

og planlegger. Herren vet alle ting og har en plan med alle 

ting, men vi mennesker får aldri del i den kunnskapen, hvis 

ikke Herren selv deler den med oss. Og det fikk Abraham. 

Ikke bare om dommen over Sodoma og Gomorra, men også 

Herrens planer med Abrahams ætt. Men hør hva Herren 

sier om oss: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren 

vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner, 

for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere» 

(Joh 15,15). Dette forteller oss at vi har, som Abraham, fått 

en spesiell posisjon innfor Herren, der vi nå blir kalt venner. 

I Jesus Kristus har vi fått denne adgangen, og som venner 

gir det også oss kunnskap om hans planer. Det er om dette 

32 

I nær relasjon til Gud 

kommer åpenbarelsen 

ikke alle blir berømte på grunn av sitt vennskap slik det ble for 

en mann i det gamle testamente. abrahams nære vennskap 

med Gud førte til at Gud åpenbarte sine planer for ham. 

Mai 2012 

• 

Jesus lovpriser Faderen i Matt 11,25: «For jeg priser deg, Far, 

himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise 

og forstandige, men åpenbart det for umyndige». 

Hva åpenbarer Herren? Det Herren åpenbarer for Abraham, 

er hans dom over Sodoma og Gomorra, og dommen innebar 

ødeleggelse av disse to byene. Det vi har fått åpenbart, er 

at det bare er frelse i Jesus Kristus. For Jesus kom ikke for å 

dømme verden, men for å frelse verden, fordi den som ikke 

tror er allerede dømt (Joh 3,17-18). For om det er fantastisk 

det som blir oss åpenbart, slik det også var for Abraham, så 

er jo spørsmålet følgende: Hva gjør vi med det? Hva gjorde 

Abraham? 

Stiller seg i gapet for Gud 

I vers 22 står det at mennene gikk til Sodoma, men Abraham 

ble stående for Herrens åsyn. Dette forteller oss mye om 

Abrahams hjerte. Når han forstår hva dommen innebærer 

for byen og de som bor der, går han i forbønn for dem. Han 

forlater ikke Guds nærvær, men blir stående innfor ham. 

Abraham kunne godt ha tenkt: endelig en dom over disse 

syndige byene. Han hadde sikkert selv sett umoralen i byene, 

og hadde kanskje selv opplevd å bli lurt da han skulle selge 

og kjøpe varer der. Så han kunne godt ha vendt dem ryggen, 

slik kanskje mange av oss gjør, når vi ser mennesker eller 

samfunn som lever i dyp synd. Vi gir opp mennesker og har 

heller lettere for å komme med dom over dem enn et budskap 

om håp. Det er som i Esekiel 22,30, der Herren lette blant 

mennesker etter en mann som ville mure opp en mur og stille 

seg i gapet for hans åsyn, til vern for landet, så han ikke skulle 

ødelegge det. Men han fant ingen. Hvordan er det med oss? 

Er vi tilgjengelige for å bli brukt der vi er? 

Et forbederhjerte, slik Abraham hadde, er født av en nær 

relasjon til Gud.

En annen som hadde et slikt forbederhjerte, var profeten 

Samuel. Han opplevde at folket ville at han skulle salve 

en konge for dem. I1 Sam 8,6 står det: «Men det var ondt 

i Samuels øyne når de sa: gi oss en konge». Men selv om 

han syntes det var ondt og skuffende, det folket ba ham om 

å gjøre, så var han lydig mot dem. Senere, da folket angret 

på det de hadde bedt ham å gjøre, og kom med forespørsel 

om han kan be for dem, svarte Samuel slik: «Men jeg, det 

være langt fra meg å synde mot Herren ved å holde opp med 

å be for dere» (1 Sam 12,23). Dette viser hvilken holdning 

Samuel hadde til forbønn, fordi han visste hvilken tjeneste og 

oppgave han hadde. Det gjorde at han hadde, som Abraham 

og som vi, en spesiell adgang til Faderen. Derfor opplevde han 

at det ville være en synd å ikke gå i forbønn for dem. 

Samuels forbederhjerte var også formet av hans nære relasjon 

med Gud. Han hadde lært å elske sin neste, ikke fordi de 

fortjente det, men fordi Gud elsket dem. 

Et tredje eksempel er Nehemja. Da han fikk dårlige nyheter, 

hørte om nøden i Jerusalem, vendte han automatisk sitt hjerte 

til Herren. Han tenkte ikke bare: det var leit, håper noen kan 

hjelpe dem, men han brakte saken inn for Herren i faste og 

bønn. Vi trenger kanskje å stoppe opp fra det vi holder på 

med og gå inn for Herren med byen, familien og vennene 

våre. 

Abraham stilte seg i gapet for byene Sodoma og Gomorra. 

Om det var noen rettferdige der, kunne Gud da spare byene? 

denne preken av geirr standal. 

Geirr er, sammen med sin kone Eva, 

misjonærer i Brasil. For tiden er de 

forstanderpar i Misjonshuset, Moss, men 

beregner å reise tilbake til Brasil i høst. 

Abrahams frimodige bønn 

Etter at Abraham ble stående for Herrens åsyn, står det i vers 

23 at «han trådte nærmere ...» Dette viser oss Abrahams 

frimodighet, når han kommer nærmere og tettere på Gud 

for å be ham spare byene på grunn av de rettferdige som var 

der. Igjen og igjen ber han ydmykt, men nidkjært til Gud for 

byene, og gir seg ikke. Forbønnen avsluttes først når Herren 

går bort. Abrahams frimodighet og utholdenhet er et stort 

eksempel for oss, for som oftest så er det vi som gir oss og går 

bort fra Herrens åsyn. 

I Efeserne 3,12 står det: «I ham har vi frimodighet, og ved 

troen på ham har vi adgang med tillit». Dette forteller oss 

at vi, som Abraham, kan ha frimodighet i vår bønn, for det 

handler ikke om å «mase» på Gud, eller prøve å overbevise 

ham, men det handler om å forstå og vite Guds vilje. 

Abraham maste ikke på Gud, men han forsto Guds vilje, og 

derfor holdt han også ut i bønn. 

Det å forstå Herrens vilje er knyttet opp til kunnskapen om 

ham, som vi får fra hans ord, og erfaringen vi får ved å vandre 

med ham. Johannes kommer med de oppmuntrende ordene: 

«Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi 

ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet 

at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre 

bønneemner oppfylt hos ham» (1 Joh 5,14-15). 

Hva gjør Guds vennskap med deg? 

Har du blitt kjent på grunn av ditt vennskap med Gud? 

NR 5 2012 

33

34 

valg På lm 2012 

det skal velges nye medlemmer til misjons- 

og hjemmeutvalget under landsmøtet 2012. 

Valgkomiteen ønsker forslag på kandidater til 

MHU fra både privatpersoner og menigheter. 

Mai 2012 

At de alle 

må være ett 

dFEF sOMMERsTEVNE 2012 

fØlgende Personer sitter i dag i 

mhU: 

Werner Lidal (leder) på valg 

Kjell Tangen går ut av MHU etter 12 år i tjeneste 

Roy Wareberg på valg (tar ikke gjenvalg) 

Åge dahl på valg (tar ikke gjenvalg) 

Vidar aronsen på valg (ble valgt for 2 år forrige gang) 

Helge Nupen ikke på valg * 

Haldor aasebø ikke på valg * 

Gunnar standal ikke på valg * 

Evy Martinsen ikke på valg * 

(* har 2 år igjen av inneværende periode) 

varamedlemmer 

Rose Høiland, sven J. stray, 

Geir Myhra (har trukket seg underveis i perioden) 

alle varamedlemmer er på valg ettersom disse bare velges for 2 år av 

gangen. 

Forslaget sendes pr. epost til tore@ts.no eller til ringes inn til Tore 

stray på mob. 913 80 350. 

Valgkomiteen består av følgende medlemmer: Morten Helland, 

Magnus Bjerkeng, Hanna Marie Hoel, alf inge Flokketvedt og Tore 

stray. 

Bestill et abonnement 

på telefon 33 06 54 54 

Postal Address: P.O Box 23 – N-4299 Avaldnes 

Terminal address: Husøyveien 260 – N-4262 Avaldnes 

din annonse her! 

Ring 33 06 54 54 

Design & 

Web, 

iDentitet, 

illustrasjon 

www.dryp.no 

post@dryp.no

Minneord om Agnes Løset 

Agnes Løset ble født i Bjørkedal på 

Sunnmøre 16. oktober 1913. Hun døde 

den 24. mars 2012 i en alder av 98 år. 

Hun vokste opp på gård, en erfaring 

som hun fikk mye nytte av i sitt arbeid 

på Solbrått. 

Hun fikk kall fra Gud til å reise 

nordover til Børselv for å arbeide på 

Solbrått aldershjem. Hun kom til 

Solbrått i 1951 og i 1957 overtok hun 

som styrer, noe hun var til 1998. Da var 

hun allerede godt over pensjonsalder, 

85 år gammel. I 1999 fikk hun kongens 

fortjenstmedalje for sin innsats på 

Solbrått. 

Solbrått ble både arbeidsplass og et 

hjem for Agnes. Hun deltok i alt arbeid 

på hjemmet, både inne og ute. Hun 

var veldig dyktig, nøye, og utførte et 

omfattende arbeid. Agnes brukte alle 

anledninger hun fikk til å vitne for de 

eldre om sin herre og frelser. Hun var 

aktivt med i møtevirksomheten for 

DFEF, som da hadde sine møter på 

Solbrått og senere på Betel. 

Sjånes leirsted i Lebesby var også en 

av Agnes´ hjertesaker. Hun var med da 

leirstedet ble innkjøpt og gjorde mye 

der. Hvert år var hun med på stevner 

så lenge helsa holdt. Hun flyttet i egen 

leilighet på Solbrått i 1985. De siste 

fire åra var hun på sykeavdelingen i 

Porsanger Helsetun i Lakselv. Hun 

sovnet stille inn 25. mars, 98 år, etter 

et langt og rikt liv. Agnes Løset var 

svært nøysom. I mesteparten av sin 

bestyrertid på Solbrått bodde hun på 

et enkelt rom i samme korridor som 

pasientene og beboerne. Hun tok heller 

aldri ut lønn, utover kost og losji på 

Solbrått. Det var gårdsdrift på Solbrått i 

mange år, og Agnes Løset sto lenge selv 

for fjøsstellet. Agnes hadde ikke egen 

familie. Solbrått og menneskene der ble 

hennes familie. 

Det er neppe galt å si at Solbrått 

sjånes leirsted, lebesby 

Kvinneweekend 22 - 24 juni 

Randi Buflaten forkynner Guds ord. 

Leir 8 - 13 år. 26. juni til 1. juli 

Hanne og Håkon Martinsen forkynner. 

stevne 13. - 15. juli 

Frøys Hindar forkynner Guds ord. 

påmelding ida Johsnton 41476350 

Velkommen 

Velkommen til 

Gavelstad 

Gårds- og turisthotell i 

Vestfold 

– Hotellet med en 

familiær tone, et interiør 

som skaper trivsel og 

natur som tilfredstiller 

alle behov 

Tlf: 33 15 59 99 

www.gavelstad.no 

aldershjem i årenes løp sparte Porsanger 

kommune for store beløp. Hjemmet 

ble frem til 1988 drevet med private 

midler sørfra, og kostet ikke kommunen 

noe. Solbrått hadde også pasienter 

og beboere fra andre kommuner enn 

Porsanger i mange år. 

Agnes Løset medvirket gjennom sin 

uselviske og oppofrende innsats sterkt 

til med å forsterke eldreomsorgen 

i Porsanger kommune, og til å gi 

Børselv de arbeidsplassene Solbrått 

representerte og fortsatt representerer. 

Drivkraften i Agnes Løset sitt liv var 

troen på Jesus som sin frelser. Det var i 

sitt Gudsforhold hun fikk kallet, hentet 

visdom, kraft og styrke. 

Vi takker Herren for hva Agnes Løset 

fikk bety for så mange. 

Vi lyser fred over hennes minne. 

Jens T. Nysæter 

60+ leir på solstrand 

dato 7.-12. august 

Taler: Kjell Ohldieck 

Vertskap: Torhild og sigmund Vea 

Leirmusikk hvor flere sangere og musikere deltar 

Bibeltimer kl 10.30 

Møter kl 19.30 

påmelding til solstrand Camping 

pb 102, 4523 Lindesnes 

Tlf 916 18 148 

NR 5 2012 

35

RedaKtøR 

Oddwin Solvoll 

Fjordveien 26 

1532 Moss 

Tlf: 970 26 449 

E-post: dgb@dfef.no 

dgB på nett 

www.detgodebudskap.no 

MiSJONS- Og 

HJeMMeutvalget 

Skinneneveien 236 

3178 Våle 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: mhu@dfef.no 

Konto: 8220.02.84050 

36 

Mai 2012 

eKSPediSJON 

det gode budskap 

skinneneveien 236 

3178 Våle 

Kontakt Tina Celand 

Tlf. 33 06 54 54 

Fax: 33 06 54 55 

E-post: 

tina.celand@dfef.no 

MiSJONS- Og 

HJeMMeSeKRetæR 

Bjørn Olsen 

Grimsrødhøgda 72 

1791 Tistedal 

Telefon: 55591002 

Mobil: 99594764 

E-post: olsen@dfef.no 

Misjonskalenderen 

– mars 2012 

Konto 3000 15 47522 

trykk 07-gruppen 

grafisk design 

www.dryp.no 

post@dryp.no 

Etter en veldig bra økning i gaveinntektene gitt via misjonskalenderen de første 

månedene i 2012 opplevde vi en real nedgang i mars måned. i mars 2011 hadde vi en 

inntekt på 31.071,- mens det i mars i år kom inn 19.980,-. dette gjør at vi totalt i 2012 

har samlet inn 66.290,-. Med det ligger vi helt likt med tilsvarende periode i 2011. 

Nytt fra misjons- og hjemmekontoret 

Forkynnerdager 17. – 19. september 

Det har etter hvert blitt en tradisjon at DFEFs forkynnere 

samles noen dager i fellesskap. Vi vil med dette informere om 

at det planlegges forkynnerdager i periode 17.-19. september. 

Nærmere informasjon om sted og innhold kommer vi tilbake 

til. Forkynnerdagene er for alle predikanter og misjonærer 

med anbefaling fra DFEF. 

Misjonsdagen under årets sommerstevne 

Lørdagen i sommerstevnet er tradisjonelt misjonsdagen, slik 

også i år. Det er MHU som har ansvaret for innholdet denne 

dagen. Programmet ser slik ut: 

Kl. 10.00 Presentasjon av DFEF sin misjon. 

Kl. 11.30 Familiens misjonsreise. Rebusløp for alle 

generasjoner (utendørs). Det blir anledning til blant annet å 

møte de hjemmeværende misjonærer, samt få en smakebit av 

landene vi er representert i. 

Kl.19.00 Misjonsmøte. Tale ved Roald Lidal. Misjonskollekt. 

Delegater til landsmøtet 

Vi minner om at alle med tilhørighet til DFEF har møte- 

og talerett på DFEF sitt landsmøte. Stemmerett har 

imidlertid kun de som er oppnevnt av den lokale menighet 

som delegat, og har med seg fullmakt fra menigheten. 

De lokale menigheter har, når disse linjer leses, fått 

Misjonskalenderens konto 8220.02.84069 

KONtORSeKRetæR 

tina Celand 

Heianveien 83, 

3175 Ramnes 

Mobil: 938 22 579 

E-post: tina.celand@dfef.no 

det gode budskap 

kommer ut 11 ganger i året. 

abonnementsprisen er kr 600,– pr/år. 

portotillegg kr 50,– til utland. 

alle henvendelser vedrørende 

abonnement, betaling og adresseforandring 

skal rettes til ekspedisjonen. 

innsendt stoff til bladet må innkomme 

den 20. i måneden før utgivelse (bladet 

kommer ut rundt den 15. i hver måned). 

tilsendt saksdokumenter samt utfyllende informasjon om 

delegatordningen. 

På reise 

Etter noen uker i Norge, i forbindelse med påskeferien, 

er prosjektansvarlig Per Arild Weiby tilbake i Swaziland. 

Per Arild vil mer eller mindre ha sitt opphold i Swaziland 

det neste halvannet år for å sørge for at oppstarten av 

vårt nye bistandsprogram går etter planen. Temaet for 

bistandsarbeidet er «kjønnsrelatert vold». Vi kommer 

tilbake med en nærmere presentasjon av det nye 

bistandsprogrammet ved en senere anledning. 

Misjons- og hjemmesekretæren på besøk? 

Misjons- og hjemmesekretær, Bjørn S. Olsen, ønsker å besøke 

DFEFs menigheter for å informere og forkynne. Han er 

tilgjengelig både for ukesbesøk og for dagsbesøk. Av aktuelt 

stoff han kan bidra med er: 

• Misjonsinformasjon. 

• Informasjon om DFEF, fortid og nåtid. 

• Misjon i dag og i fremtiden. 

Han kan delta på barne og juniorsamlinger, søstermisjon, 

ungdomsmøter, familiemøter og evangeliske møter. 

For avtale om besøk ring 995 94 764 

eller bruk epost: olsen@dfef.no. 

MiSJONS- Og HJeMMeutvalgetS 

ledeR 

Werner lidal 

5440 Mosterhamn 

Telefon: 53 42 64 42 

Mobil: 994 05 887 

E-post: werner.lidal@gmail.com

sKRÅBLiKK pÅ ORdET 

Det gode budskap har 

gjort en avtale med 

Cathrine Hemnes 

om å få trykke 

hennes tegninger i 

bladet. 

Cathrine kommer fra 

Skudeneshavn og har 

et godt lag med blyant og 

farger. For tiden befinner hun 

seg i Argentina i arbeid for misjonens sak. 

Takk, Cathrine, at vi får bruke tegningene dine! 

Så håper vi at Budskapets lesere blir inspirert av 

Cathrines festlige strek, ofte knyttet til et bibelvers. 

DGB presenterer en samarbeidspartner: 

Sparer penger med KNIF 

dFEF står tilsluttet innkjøpsfellesskapet KNiF og sparer årlig store 

summer på kontorinnkjøp, forsikringer og annet. 

Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap (KNIF) er en 

virksomhet åpen for organisasjoner, institusjoner og 

kirkesamfunn som står ved den apostoliske trosbekjennelse. 

Med over 70 landsdekkende kirke- og trossamfunn, 

organisasjoner, skoler og institusjoner er KNIF landets 

største tverrkirkelige forening. KNIFs formål er å redusere 

medlemmenes kostnader og utgifter, slik at mest mulig 

av deres ressurser kan benyttes til primærvirksomheten. 

MHU-sekretær Bjørn Olsen sier han er bevisst på å bruke 

KNIFs tilbud aktivt og sparer mye på det. 

KNIF fremforhandler innkjøpsavtaler på en rekke varer, 

tjenester og forsikringsprodukter. KNIF forestår ikke selve 

innkjøpet, men tilbyr avtaler som medlemmene kan dra 

nytte av. I 2010 sparte medlemsorganisasjonene over 130 

millioner kroner på sine innkjøp, opplyser KNIF på sine 

nettsider. 

– Jeg har ikke eksakte tall på hva DFEF har spart, men 

som eksempel kan jeg nevne at forsikring av bedehus 

ligger på rundt halve prisen av normal forsikring og Oven 

leirsted får bedre priser på sine matinnkjøp enn Helse 

Øst med sine store sykehus. Det er åpenbart at vi har god 

nytte av å stå tilsluttet KNIFs tjenester, mener Olsen. – 

Vi bruker også KNIF til våre ansattes reiseforsikring og 

misjonærforsikring. Dette sparer vi store beløp på i året, 

medgir Bjørn Olsen. Han påpeker at kun 23 av DFEFs 

bedehus er forsikret i KNIF. Her kan det være mye å hente 

hvis menighetene skifter forsikringsselskap, tror han. 

Telefoni er en av pakkene KNIF har fremforhandlet for 

sine medlemmer. I dagens mobilmarked hvor det er mye 

fokus på pakker som inkluderer et gitt antall ringeminutter 

og SMS-er, sikrer avtalen med Ventelo at i perioder med 

lavt forbruk, samler man opp ubenyttede ringeminutter 

og SMS-er. De kan benyttes i perioder med eventuelt 

overforbruk. Trafikk mellom Knif-medlemmene som 

benytter avtalen er gratis og teller ikke med i pakkens 

volum. 

Alle som er ansatt eller har tillitsverv i Kristen-Norge, kan 

ha sine privatforsikringer i KNIF Trygghet. KNIF kan 

kontaktes på telefon 23103747 eller e-post: post@knif.no. De 

bistår gjerne med råd i valg av skade- og personforsikringer. 

Medlemsbladet Spareknifen, kan man abonnere på gratis. 

OS 

NR 5 2012 

37

Solstrand Camping 

Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal 

Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21 

Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no 

www.solstrand-camping.no 

Søndag kl 11.00 Høytidsmøte 

kl 19.00 Sang og musikkmøte 

Torsdag kl 19.30 Bibelkveld 

Velkommen til DFEF i Stavanger 

www.evangeliehuset.net 

Tirsdag kl. 18.30 Bønn 

Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte 

Søndag kl. 17.00 Møte 

Velkommen til 

Betania, Kristiansand! 

38 

Mai 2012 

Betania Åseral 

Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver) 

Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver) 

Søndag kl.11.00/19.00 Møte 

www.betaniaaseral.no 

Velkommen 

ÅKREHAMN 

Den Frie Evangeliske Forsamling 

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00 

Kveldsåpen kafé en fredag 

i måneden 

Velkommen til møtene 

www.saronakra.no 


Klippen 

Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE 

Søndager Møte kl 18 

(kl 11 fra St.Hans til skolestart) 

Torsdager kl 19 

Varierer med møte, bønn og 

samtale (og sangkafe kl 18) 

Annenhver torsdag kl 17 30 –19 00 

Mottak av klær til Øst Europa 

(ikke januar og sommerferie) 

Formiddagstreff 

Første onsdag i mnd kl 11 fra 

feb–juni og sept–des 

Velkommen til klippen 

E-post konilsen@online.no 

Tlf 90621552 

Onsdag 

Betesda Eiken 

kl. 17.30 one80 junior 

annenhver kl. 19.00 one80 tennplugg 

Torsdag kl. 19.00 – 21.00 Bønn 

Fredag kl. 19.30 Møte 

Lørdag kl. 20.00 one80 

(en gang i måneden) 

Velkommen 

ØvreVestlia 1, 1580 Rygge 

Søndag kl 18.00 Møte 

Fredag kl 19.00 Møte 

Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse 

Menighetens kontaktperson: JohannesWilskog 

Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984 

Epost: wilsko@c2i.net 

Torsdag 19:30: Bønnemøte 

Fredag 18:30: Junior 

20.00: Ungdomskafé • 22:00: U-møte 

Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte 

For oppdatert program: 

www.sionmoster.no 

Velkommen til SION 


Fløenbakken 57, Bergen 

Gudstjeneste søndager kl. 11.00. 

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram 

og nedlasting av møteopptak. 

Velkommen til DFEF i Bergen! 

www.floenkirken.no

Torleifs 

hJørne 

Foto: Toomas Järvet 

Hvis du hadde brukt halve dagen 

på et marked som det i Kumasi, så ville 

du ikke være istand til å bære de tunge 

sekkene med ris og yam alene. I stedet 

ville du leie en av kayaye-kvinnene som 

kan bære alt mens du handler. Legg det 

oppi metallfatet og se hvordan det ligger 

trygt på hennes hode. Hun er stillfaren, 

klager ikke, spør ikke hvor mye hun kan 

regne med å bli betalt. Du bestemmer 

prisen. 

Andre steder i verden bruker man esler 

for bære tunge byrder, men her bruker 

man mennesker – de som er fattige og 

ikke har mange muligheter. 

Det er disse kayaye-kvinnene teamet 

er på utkikk etter denne morgenen i 

Aboabo. De er ikke en stamme, men 

bærere i de største byene i landet – 

hovedsaklig unge jenter fra den nordlige 

delen av Ghana. 

Lenka Slovoboda kommer opprinnelig 

fra Slovakia, men arbeider med OM 

Ghana for å motvirke og kjempe mot 

menneskehandel. Hun forteller: 

– Etter å ha snakket med dem dagen 

før, fant vi ut hvor de holdt til. En jente 

Bærer framtiden på hodet 

det er tidlig morgen og våre fem OM-arbeidere er på vei til 

aboabo – et bortglemt område i Kumasi, en by som kan skryte 

av å ha det største markedet i Ghana. 

beskrev et rom med soveplass til 20, kun 

for jenter. Her må de betale omkring 10 

kroner i uka per person. Vi er spente på 

hva vi vil finne der. 

Dette er hjemmet deres: en gjørmete 

gate som går langs en gammel jernbane, 

nå fullt med hundrevis av tynne føtter 

som går i en lang rekke mot en ny 

arbeidsdag. Jeg prøver å se slutten av 

den lange rekken, den ser endeløs ut. Jeg 

ser ansiktene med stammetegn, skåret 

inn i huden da de var barn. Hva slags 

framtid kunne disse jentene hatt? 

‘Jeg sluttet skolen etter tredje klasse, 

vi ikke hadde råd til skolepenger’, sier 

en av jentene, Alisha, og ser ned. ’Jeg 

vil tilbake til skolen, men jeg trenger 

penger. Derfor er jeg her.’ 

Hun påstår hun er 20, men jeg tror 

ikke hun kan være eldre enn 17. Jeg 

spør om hun vil dra tilbake til Tamale, 

byen hvor hun kommer fra. Hun sier ja, 

men samtidig vet hun at det ikke ikke 

kommer til å skje. 

Det er fremdeles håp for henne, i alle 

fall et bitte lite glimmer om en bedre 

framtid. Pengene hun tjener som 

hodebærer kan lede henne til den 

eneste morgendagen hun kommer til å 

oppleve. 

Hun sier at mennene lar henne i fred om 

natta, ialle fall for øyeblikket. Ikke alle 

kayaye-kvinnene er så heldige. I Accra, 

hovedstaden i Ghana, må de betale 

ekstra penger til sine ’beskyttere’, som 

fungerer som livvakter. Hvis de ikke 

betaler, er straffen voldtekt. 

Jeg spør Aisha om hun noen gang 

har hørt om Jesus. Hun sier hun er 

muslim, rister på hodet og ber oss 

fortelle om Jesus. Det gjør vi, og vi ber 

for henne. Vi gir henne traktater og får 

telefonnummeret hennes ... men hva nå? 

Kayaye-kvinnenes ansikter stirrer mot 

meg mens jeg lukker øynene. Jeg kan 

ikke gå på en gate i Kumasi uten å se 

dem. Jeg tenker på deres liv og deres 

framtid. Jeg vet at Gud ser dem også. 

Thorleif Sørlie 

misjonær og personalleder 

i Operasjon Mobilisering 

NR 5 2012 

39

Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse 

Turisme til 

ISraeL 

tar seg opp 

det er gledelig at turismen til israel tar seg 

opp igjen. Turisme er en av landets største 

inntektskilder. på grunn av uroligheter 

mellom israel og nabostatene har turismen 

i noen år sunket dramatisk. 


Det er gledelig at turismen til Israel 

tar seg opp igjen. Turisme er en av 

landets største inntektskilder. På 

grunn av uroligheter mellom Israel 

og nabostatene har turismen i noen år 

sunket dramatisk. 

Nå vil turister igjen oppleve det unike 

Israel, besøke Tel Aviv, byen ved 

Middelhavet som aldri sover. De vil 

streife rundt i fascinerende Jerusalem 

med sine tre verdensreligioner, flyte 

på det helsebringende Dødehavet, 

svømme med delfiner og snorkle i 

Rødehavets korallrev ved Eilat, eller 

kanskje gå i Jesus fotspor i Det hellige 

landet. 

Som følge av økningen starter SAS 

direkteflyvninger fra København til Tel 

Aviv. SAS flyr ruten fra København til 

Returadresse: Det gode budskap, Skinneneveien 236, 3178 Våle 

Uri taUB er direktør ved Israels turistkontor 

i de nordiske og baltiske landene. 

Tel Aviv hver mandag fra 4. juni, men 

allerede i juli utvider SAS kapasiteten 

med ytterligere én avgang på torsdager, 

og fra den 28. oktober til tre ukentlige 

avganger. 

– Israel tilbyr en unik historisk og 

kulturell opplevelse, ikke minst i den 

levende og spennende 24/7-byen Tel 

Aviv. SAS’ åpning av direkteflyvinger til 

landet er en viktig utvikling i den stadig 

økende turismen til Israel fra Danmark 

og de andre nordiske landene, sier Uri 

Taub, direktør ved Israels turistkontor i 

de nordiske og baltiske landene. 

I 2011 økte turismen fra Norden med 

syv prosent sammenlignet med 2010. 

Hele 76 781 personer fra Norden 

besøkte Israel i løpet av året. Danmark 

og Norge sto for den største økningen. 

Turismen fra Danmark har økt med 

hele 24 prosent, mens fra Norge er 

Les mer om 

turismen i Israel på 

www.goistrael.no 

økningen på 14 prosent. Antall nordiske 

reisende har økt med 37 prosent 

sammenlignet med 2008. 

SAS flyr til Ben Gurion-flyplassen 

som ligger knappe 15 kilometer sørøst 

for Tel Aviv. De flyr ruten med Airbus 

A319 med plass til 141 passasjerer, eller 

Airbus A321 med 198 seter. 

Det Israelske Turistkontor har som 

oppgave å markedsføre Israel som 

destinasjon i Norden og Baltikum, 

samt å formidle turistinformasjon til 

allmennheten i disse landene. Byrået 

arbeider direkte under turistministeriet 

i Israel. Sammenlagt finnes 18 

turistbyråer rundt om i verden som 

arbeider med å fremme turismen til 

Israel.

Fløenkirken, Bergen - DFEF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?