28.07.2013 Views

Fløenkirken, Bergen - DFEF

Fløenkirken, Bergen - DFEF

Fløenkirken, Bergen - DFEF

SHOW MORE
SHOW LESS

Create successful ePaper yourself

Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.

DGB besøker

fløenkirken,

Bergen

Milde ord er som en strøm av honning, søte for sjelen og en legedom for kroppen.

NR 5 2012

årgang 108

nr 5 | mai 2012

de frie evangeliske

forsamlinger

i norge

Tema: Bibel 2011

ORdsp 16,24

1


kaffe og mat I kafeen var det

gjort i stand med gratis kaffe og

servering for ventende billister.

Erna Solli byr på ferske solboller.

Gratis dekkskift på Misjonshuset

For tredje år på rad og

syvende gang, vår og høst,

har Misjonshuset, Moss,

invitert naboer i bydelen

Krapfoss til gratis dekkskift.

Tekst: Oddwin solvoll

Foto: Jan Tore Guldbrandsen

– Det pleier å komme 12 til 14 biler

som vil ha dekkene skiftet. Men sist

lørdag var 32 biler innom og fikk lagt

om fra vinter- til sommerdekk. Rundt

50 møtefremmede personer var i

kafeen og fikk seg kaffe, ferske boller

og vafler mens dekkene ble skiftet,

forteller Helge Granly, som har holdt i

markedsføringen av tiltaket.

Granly forteller at de gjør dette for å

vise at man bryr seg og gi anledning til å

besiktige lokalet innenfra. Menigheten

ønsker å gjøre noe for naboene på

Krapfoss og har funnet dette som en

passende oppgave. Noen gode samtaler

blir det også i løpet av arbeidsøkten.

2

Mai 2012

– Kjøkkenpersonalet er flinke til å ta

kontakt, ved siden av å servere kaffe,

boller og vafler, sier menighetens pastor,

Geirr Standal. – De som ønsker får

med en folder med informasjon om

menighetens møter og barnearbeid. Det

er flere som på grunn av dekkskifte nå

kommer til andre menighetssamlinger,

påpeker han.

Ute var åtte, ti mann i full sving med

å skru dekk av og på, sjekke lufttrykk

og legge brukte dekk i rene, fine poser,

sponset av Dekkman.

– Jeg så en av naboene kom gående forbi

mens vi holdt på, forteller Granly. – Tre

minutter senere var han tilbake med

bilen. ´Nå har jeg fått invitasjon i flere

år, så nå måtte jeg bare benytte meg

av tilbudet´, sa han. Han fortalte også

at han enkelte sommerdager kunne

høre musikk fra menighetens møter og

syntes det var hyggelig.

Helge forteller at en av bilene som var

innom hadde to knekte bolter. Helge

dro bortom jobben sin, tok med verktøy

og fikk ut stumpene. Da eieren kom

tilbake fra kafeen var nye hjul på plass

med nye skruer – til bileierens store

tilfredshet.

Onsdag er fast bønnedag i menigheten.

På bønnemøte før dekkskift-lørdagen

ba menigheten for tiltaket. Etter møtet

gikk de som kunne ut og delte ut

invitasjoner i postkassene, ca. 500 i alt.

I tillegg til lapper i postkassene ble det

satt opp skilt utenfor lokalet med gratis

dekkskift kommende lørdag.

– Gjennom samtaler får vi knyttet

kontakt med naboene våre og informert

om menighetens arrangement. En

som skiftet hjul hos oss første gang

for halvannet år siden, har siden gått

fast på formiddagstreffet for eldre,

forteller Helge Granly og legger til at

menigheten ser det som viktig å etablere

et godt forhold til sine naboer.


verksted Det var stor aktivitet på Misjonshusets

parkeringsplass da 32 biler fikk skiftet dekk gratis.

Vår- og høsttiltaket har blitt tradisjon i menigheten.

nye sko Frode Andersen jekker opp

en ny bil for å sko den for sommeren.

mekaniker Pastor i Misjonshuset, Geirr

Standal, gjør klar et vinterdekk for innpakking i

pose mens bilen får påsatt nytt sommerdekk.

NR 5 2012

3


forsideBildet

Fløenkirken er en liten menighet

i en stor by. Andreas Håvik og

Kenneth Rasmussen er to av

lederne i Bergen-menigheten.

Foto: O. Solvoll

Fri Evangelisk Forsamling i Ålborg arrangerte

påskestevne med danske og norske

forkynnere.

det gode budskap besøker Fløenkirken

i Bergen, en menighet som har fokus på

forfulgte kristne.

Finn Kleppe har i over 60 år reist land og

strand med Guds ord. Nå lager datteren,

Elisabeth Kleppe, dokumentarfilm om

reisepredikanten og bedehusmiljøet.

4

12–17

Mai 2012

7

16

denne utgaven av det gode budskap

distribueres til husstander i området

rundt Fløenkirken i Bergen.

nr5

Mai 2012

Tema i dette nummer er den nye bibeloverset-

telsen utgitt av det Norske Bibelselskap. Er det

en ny oversettelse eller en ny bibel?

innholdsfortegnelse

18–23

Gratis dekkskift på Misjonshuset

sidE

2

Menneskeverd ti år 6

påskestevne hos frie venner i danmark 7

Med Gud i hverdagen 8

dGB for 25 og 50 år siden 9

Olje fra sareptas krukke 9

Bibelundervisning 10

Klipp fra nettet 11

dGB besøker Fløenkirken i Bergen 12 – 17

dokumentarfilm om reisepredikanten 16

Tema: den nye bibeloversettelsen 18 – 23

Ung og fri 24

dFEF i Usbekistan 26

Ungdom besøker misjonsfelt 28

sBi tilbake fra misjonsreise 30

Månedens preken 32

Minneord 35

Nytt fra dFEF 36

Vår samarbeidspartner: KNiF 37

Thorleifs hjørne 39

Turisme til israel 40


Våg å bry deg

Norgeshistoriens største rettssak pågår. Mediene

er fulle av opprørende stoff fra rettsoppgjøret etter

en ugjerning der 77 intetanende, uskyldige, brutalt

ble tatt av dage. For overlevende, pårørende,

ja, alle som er utstyrt med medfølelse, er dette

en belastende tid. angrepet var så massivt og

landsomfattende at de fleste i vårt langstrakte land

er berørt – kanskje ekstra mye i disse dager.

Sorg og savn avler ensomhet. Å komme gjennom sorg er en

langvarig prosess. For de fleste er den nok ikke ferdig på de

ni månedene siden terroranslaget rammet. Nå blir den nok

ytterligere forsterket av at mediene er fulle av stoff som gir

minner – til dels grusomme minner.

Har vi som et menighetsfolk noe å bidra med her? Jeg vil

tro at det finnes mange dyktige omsorgspersoner i våre

rekker som lengter etter å yte omsorg. De fleste av våre

kirker og forsamlingshus er ikke fylt av folk som roper etter

oppmerksomhet.

Søk kontakt for å være et medmenneske. En god samtale

kan løse opp i store floker. Går man inn i denne typen arbeid

må en utvise stor varsomhet. Fall for all del ikke i grøften å

skulle omvende folk ved enhver anledning. Å plukke umoden

frukt er ikke klokt. Frukten kan ikke benyttes og i de fleste

tilfellene har man ødelagt muligheten for at den siden kan

modnes.

Selv om dette er en tid hvor aviser, radio og tv er fulle av

påminnelser som kan gi sorg og savn, er vi til enhver tid

omgitt av mennesker med behov for kontakt.

Jeg så en gang en blind kvinne ta seg frem langs en

fortauskant med sin hvite stokk. Storbyens fortau var full

av mennesker, men alle vek unna kvinnen så hun fikk gå

uforstyrret. Et stykke framme var det arbeid på fortauet.

Det var satt opp bukker og stengsler så ingen skulle komme

inn på arbeidsområdet. Dette var forvirrende for kvinnen,

som merket stengslet, men ikke så helheten. Ingen stanset

og hjalp kvinnen videre ut i veien hvor det var avskjermet

plass for gående. Folk hastet av sted. Men en kvinne i

Frelsesarme-uniform tok seg av den blinde og leide henne

rundt arbeidsområdet. Det handler om å se behovene og våge

å ta kontakt.

Det er mange som lever isolert, selv med tykt av folk rundt

seg. Utlendinger, handikappede, folk som har, eller har hatt

psykiske lidelser, eldre og syke er bare noen grupper som lett

kan befinne seg i ensomhet.

Jeg vil tro mange i våre menigheter har spesielt gode ressurser

og muligheter til å gjøre en samfunnsnyttig innsats for

sørgende og ensomme mennesker. Alle har behov for å bli

sett. Men husk å ikke være påtrengende. Si heller: «Hvis jeg

kan være til hjelp, så si ifra». Tilby hjelp med praktisk arbeid.

Det er en god måte å være sammen på og kan danne en

naturlig ramme for den gode samtalen.

Hvis dette er en besøkelsestid hvor vi kan gjøre noe for andre,

så utnytt den.

Vis at du bryr deg!

Våg å bry deg!

NR 5 2012

LEdER

5


liv kjersti skjeggestad leder organisasjonen Menneskeverd

som blant annet har kjempet for det ufødte liv i ti år.

Kjempet for livet i ti år

i april i år er det ti år siden organisasjonen

Menneskeverd så dagens lys.

– Vi feirer en vellykket fusjon og gode resultater av et

målrettet organisasjonsarbeid, sier leder for Menneskeverd,

Liv Kjersti Skjeggestad. – Vi opplever at vi har opparbeidet

en troverdighet som livsvernorganisasjon. Vi har fått mye

slagkraft og styrke ved å jobbe bevisst og strategisk, mener

Skjeggestad.

Organisasjonen har vært i vinden i det siste med saker

som sorteringssamfunnet, hvor Marte Wexelsen Goksøyr

med Down-syndrom har stått fram med ønske om et

samfunn hvor alle blir inkludert, og da regjeringen slo fast

at ingen fastleger har anledning til å reservere seg mot å

henvise pasienter til abort, selv om det strider mot legens

samvittighet.

Menneskeverd er et resultat av fusjonen mellom organisasjonene

Norsk Pro Vita og For Livsrett og Menneskeverd.

Disse oppstod i forbindelse med den store abortdebatten

og stadfesting av abortloven på slutten av 70-tallet.

Jubileumsfeiringen fant sted i Oslo torsdag 12. april.

info fra BUr

BUrs årsmØte

Årsmøte blir 21. sept. 2012 i forbindelse

med BUaK på solstrand. saker som ønsket

tatt opp, må være kommet inn til BUR før

15. juni. Ragnhild og Osvald Instebø

Onsdag: Barrat i ord og toner, Terje Berg og

Osvald Instebø synger Barratsanger.

50+ leir

Fredag: David Østby m/fl.

6.–9. juni 2012

Mer info med saksliste kommer i august

utgaven av dGB. dette vil også den enkelte

gruppe få tilsendt i august.

BUak 2012

avholdes på solstrand 21.-23. september

2012.

se mer info på BURs nettsider.

mer info

For mer informasjon, se våre

hjemmesider www.dfef.no/bur

Ragnhild og Osvald Instebø

Ragnhild og Osvald Instebø

Onsdag: Barrat i ord og toner, Terje Berg og

Osvald Instebø synger Barratsanger.

kontaktinformasjon

Fredag: David Østby m/fl.

dFEFs Barne- og Ungdomsråd

skinneneveien 236

3178 Våle

Tlf: 33 06 54 58

Faks: 33 06 54 55

E-post: bur@dfef.no

Lørdag: Syng med oss, ledet av Øyvind Da

internett: www.dfef.no/bur

Osvald Instebø, Karin Graff Larsen,

Irene Lundblad og Suzanne Murphree m/fl.de

Møtetider: onsdag kl 19.00 - torsdag kl 11.00 og 19.00 - fredag kl 11.0

lørdag kl 11.00 og 19.00

Ragnhild og Osv

På ettermiddagene sosialt samvær, sangstunder m.m.

Mai 2012

6

Leiren starter med middag/lunsj onsdag ettermiddag og avsluttes med

Resten av søndagen er det Østfoldmenighetenes Onsdag: Barrat i ord utfluktssøn og ton

Onsdag: Barrat i ord og toner, Terje Berg og

Lørdag: Syng med oss, ledet av Øyvind Dahl.

Osvald Instebø synger

Osvald Instebø synger Barratsanger.

Leirgebyr inkl. køye i Herberget - kr 1.600,- Leie av sengetøy

på Oven leir- og Osvald Instebø, Karin Graff Larsen,

Irene Lundblad og Suzanne Murphree m/fl.deltar.

Fredag: David Øs

konferansesenter

Fredag: David Østby m/fl.

Måltider ved dagsbesøk må bestilles i god tid p.g.a. innkjøp

Frokost/kveldsmat kr 75,- Middag kr 150,-

Ragnhild og Osvald Instebø

ragnhild og osvald insteBØ

Leiren starter med middag/lunsj onsdag ettermiddag og avsluttes med

Påmelding:

Møtetider: Onsdag: onsdag Barratt kl i ord 19.00 og - toner, torsdag Terje kl 11.00 Berg og 19.00 Osvald - fredag instebø kl synger 11.00 og kl 19.00 frokost søndag

Barratsanger.

lørdag kl 11.00 og 19.00

Resten av søndagen er det Østfoldmenighetenes Johannes utfluktssøndag

Wilskog - Kirkegrenda 31 Møtetider: - 1580 Rygge o

Fredag: david Østby m/fl.

Leirgebyr inkl. køye i Herberget - kr 1.600,- Leie av sengetøy kr 150,-

På ettermiddagene sosialt Onsdag: samvær, Barrat sangstunder i ord og m.m. toner, Terje Berg og

wilsko@c2i.net - 69260796 Lørdag: - 91176984 Syng med oss

Lørdag: syng med oss, ledet av Øyvind dahl. Lørdag: Osvald instebø, Syng med Karin oss, Graff ledet av Måltider Øyvind ved Dahl. dagsbesøk må bestilles i god tid p.g.a. innkjøp av mat.

Osvald Instebø synger Barratsanger.

Osvald Instebø, K

Leiren Larsen, starter irene med Lundblad middag/lunsj og suzanne onsdag ettermiddag Murphree m/fl. og Osvald avsluttes deltar. Instebø, med frokost Karin søndag Graff Frokost/kveldsmat Larsen, kr 75,- Middag kr 150,-

Irene Lundblad og Suzan

Møtetider: onsdag kl 19.00 - torsdag kl 11.00 Irene og Lundblad 19.00 - fredag og Suzanne kl 11.00 Murphree Påmelding: m/fl.deltar.

Resten av søndagen er det Østfoldmenighetenes Fredag: David utfluktssøndag Østby m/fl.

og kl 19.00 lørdag kl 11.00 og 19.00

Johannes Wilskog - Kirkegrenda 31 - 1580 Rygge

på Leirgebyr ettermiddagene inkl. køye sosialt i Herberget samvær, - sangstunder kr 1.600,- Leie m.m. av sengetøy kr 150,- wilsko@c2i.net - 69260796 - 91176984

Leiren starter

Møtetider: onsdag kl 19.00 - torsdag kl 11.00

Møtetider: onsdag kl 19.00 - torsdag kl 11.00 og 19.00 - fredag kl 11.00 og kl 19.00

Måltider ved dagsbesøk må bestilles i god tid p.g.a. innkjøp av mat.

lørdag kl 11.00 o

lørdag kl 11.00 og 19.00

Frokost/kveldsmat kr 75,- Middag kr 150,-

Re

På ettermiddagene sosialt sam

På ettermiddagene sosialt samvær, sangstunder m.m.

Påmelding:

Leiren starter med middag/lunsj onsdag Leirgeb etterm

Leiren starter Lørdag: med middag/lunsj Syng med onsdag oss, ettermiddag ledet av og Øyvind avsluttes Dahl.

med frokost søndag


Frie dansker og nordmenn

i påskestevne

Fri Evangelisk Forsamling i aalborg

arrangerte påskestevne med danske og

norske forkynnere.

Tekst: Maria Lura

Fri Evangelisk Forsamling (FEF) i Aalborg, arrangerte

påskestevne for femte år på rad i Sæby, nær Frederikshavn i

Danmark. Menigheten i Aalborg, tok navnet, Fri Evangelisk

Forsamling i 1975, før de kjente til DFEF i Norge.

I løpet av de siste årene har flere fra FEF besøkt våre stevner

i Norge og blitt oppmuntret over forkynnelsen og gjennom

fellesskapet med søsken her i landet.

Kristusforkynnelsen sentral

På stevnet i Sæby, kom tilreisende fra flere steder i Danmark,

bl.a. København, Bornholm, Århus og Aalborg. Også fra

Norge hadde noen tatt turen over «fjorden» for å være med

på stevne. Det kom folk fra både Vestlandet, Sørlandet og

Østlandet, til stor velsignelse for vennene i Danmark.

Finn Arne Lauvås og Maria Lura deltok med forkynnelse.

Flere av de norske deltok med vitnesbyrd og sang. Vi som var

til stede opplevde en god stemningen og sterk atmosfære.

Kristus og det fullbrakte verk sto sentralt i møtene og folk

opplevde å se nye sider av evangeliet om Jesus Kristus.

Guds nærvær

Benny Mikkelsen, evangelist i danske frelsesarmeen var en av

forkynnerne under påskestevnet som gledet oss med mange

personlige, friske vitnesbyrd. Jeg spurte ham hvordan han

opplevde stevnet.

– Jeg opplever et sterkt gudsnærvær og kjenner det er deilig å

være sammen på denne måten. Vi hadde veldig lyst å komme

NR 5 2012

god tone Her er Finn Arne

Lauvås i aksjon i et møte med

sterk atmosfære.

for å kjenne fellesskapet og for å være med å både gi og motta

fra himmelen. Det var utrolig flott å høre alle som talte og

vitnet under stevnet. Jeg synes det var fint at det var en rød

tråd gjennom alt som ble sagt. I tillegg har vi opplevd et nært

fellesskap, omsorg og kjærlighet mellom oss som søsken i

Herren.

Mens jeg sitter og snakker med Benny, er det en bror fra

København som bryter inn og sier med et smil om munnen at

han og kona er på dette stevnet for fjerde gang.

– Vi har så mye glede av fellesskap og møter, at vi bare må

komme opp hit hver påske.

Ettersom det var fellesmåltider og vi ikke var så veldig mange,

ble vi godt kjent med hverandre. Latteren satt løst hos oss alle,

både under og mellom møtene.

forkynnere På Påskestevne Fra venstre Maria Lura, Benny Mikkelsen,

Dennis Kragelund Hansen, Allan Kragelund Hansen og Finn-Arne Lauvås

7


8

Det

estetiske

mennesket

Del 2

«Kanskje er det slik – som det nesten kan se ut

i dag – at det bare er ut fra begrepet kirke at

forståelsen for dette frihetens spillerom (kunst,

dannelse, vennskap, lek) kan vinnes tilbake? at

man altså nettopp ikke forviser den «estetiske

essensens» (Kierkegaard) fra kirkens område,

men finner sin nye begrunnelse nettopp der.»

Mai 2012

sitat dietrich Bonhoeffer

av Bjarne staalstrøm / illustrasjon: Barun Patro

Les Salme

134 og

Filemon 4,4–7

Det er ganske umulig å lese den berømte teologen Dietrich

Bonhoeffers hovedverk «Motstand og hengivelse» (brev fra

fengslet Tegel i Berlin) uten stadig å se dristige utfordringer.

Er ikke kirken nettopp rommet for pietismen; det elendige

mennesket, bot, anger og syndsforlatelse? Forkynnelsen

har tradisjonelt vært rettet mot det lidende menneske og

langt på vei ekskludert det lykkelige og tilfredse. Finnes

det en begrunnelse i kirken for å dyrke kunsten, musikken,

vennskapet og gleden? Er det ikke slik at den kristne ærer

Gud mer ved å øse av gledens kilde, beundre det vakre

og skjønne, glede seg over livet; heller enn å fokusere på

menneskers synd og elendighet?

Ikke alle er enige i det: I mine unge år som pastor ble jeg bedt

om å holde en tale om glede i et økumenisk forum. Mine

synspunkter på det «å være en glad kristen» ble møtt med

demonstrasjon av et par høykirkelige forretningsmenn. De

rett og slett reiste seg og forlot forsamlingen under min tale.

De hadde lært at «en rett kristen er en botferdig og alvorlig

kristen». Kirken har vært mer opptatt med det etiske og

moralske enn med det estetiske og kulturelle.

Men er det ikke enda viktigere å gjøre kirken til et «frihetens

spillerom» for glede, kunst, god lyrikk, gladsang, vakker

musikk og åndelig dannelse, enn å være pietistisk og

protestantisk? Jeg tenker spesielt på alternativ kristen kultur.

Miljøet i kirken bør ha en liten forsmak av himmelen med

plass «for det lykkelige menneske», for livsutfoldelsen og

kreativiteten på alle plan, også for leken og det humørfylte.

I en menighet jeg betjente som pastor hadde jeg som

medarbeider en eldre vognmann som også var et meget

spesielt menneske. Han virket like trygg på Gud og seg

selv, som han var bred over skuldrene. Når han takket ved

utgangen etter en oppbyggende gudstjeneste, kunne han si:

«Detta var moro!» Slik ga han uttrykk for sin åndelige glede.

(Det møtte ca 900 mennesker i hans begravelse.)

Et kristent fellesskap som gjør seg kjent for sine glade og

trygge mennesker, burde være god strategi også i dataalderen.

Les Salme 134 og Filemon 4,4-7.

Fast spaltist, Bjarne Staalstrøm (88), er også tidligere redaktør i DGB. Han har hatt

stor betydning for De frie evangeliske forsamlinger gjennom generasjoner.


For 25 år siden

Fellesmøtene i Kristiansand

Tilbake til 30-årene for å finne

lignende vekkelser i byen.

Forberedt med faste felles

bønnemøter i over et år.

Fellesmøter har blitt et

viktig fremstøt for det

kristne budskap i byer og

bygder over hele landet.

Det var Kristiansands tur

fra 20. januar, og det skulle

vare en uke, istedenfor

ble det fem. Det begynte i

deltagermenighetens lokaler

og bedehus og fortsatte i

Domkirken, og til sist var

også den for liten. Når 2.500

Olje fra Sareptas krukke

En god bør å aksle

det finnes mange måter å bære på. Når vi

har vært i butikken griper vi handleposene

i hendene og bærer så armene blir lange

som på en gorilla. Er det et barn vi skal

bære tar vi det opp og legger det i armene.

det er en behagelig måte å bære på og

barnet får en trygg og nær stilling inn mot

den voksnes kropp. Noen putter barnet i en

meis og bærer det på ryggen. Vi nordmenn

er for øvrig kjent for å like å bruke

ryggsekk. store eller små, alt etter behov,

slenger vi tingene våre i en sekk og hiver

den på ryggen. da har vi hendene frie, og

med god rygg kan vi aksle en tung bør.

mennesker hadde fylt alle

plasser, måtte mange gå hjem

igjen å høre møtet på Radio Sør.

I omsorgsprogrammet etter

søndagsmøtene, stod de

fire telefonene ikke stille.

Hvor mange mennesker som

hørte møtene på radio, er det

vanskelig å gjette.

Man mener å måtte tilbake

til 30-årene for lignende

samlinger med vekkelse og

store resultater.

Arne Gundersen og Egil Solheim

talte og sang under fellesmøtene

sammen med de stedlige

forkynnere og sangkrefter

TiLBaKEBLiKK

For 50 år siden

Møtekultur

En bok kom ut i 1939: Vår

Ferd I Guds Hus av Erling

Strøm. Særlig et avsnitt på

side 16 har jeg lest mange

ganger og det passer godt inn

i det stykket som står i Det

Gode Budskap.

Det lille avsnittet lyder: Når

vi kommer på møtene og

sitter og venter på at det skal

begynne, så må vi ikke sitte

og prate med hverandre om

løst og fast, men la oss bøye

våre hoder i inderlig bønn.

Forsamlingen skal da være i

ånden når møtet begynner.

Kjære venner legg dette på

hjertet.

Hjertelig hilsen

Alf Lindsjørn

i dagens bibelvers møter vi en underlig

måte å bære på. det er paulus som skriver

til filipperne at han bærer dem i sitt hjerte.

Her er det selvfølgelig ikke snakk om en

fysisk forflytning. Mer det at han har dem

med seg i sitt hjerte hvor han ferdes. Fra

hjertet dukker de stadig opp i hans tanker.

da sender paulus en liten bønn opp til Gud

for sine venner i Filippi.

at det er slik det forholder seg, bekrefter

paulus et par vers tidligere. der skriver han

at han ikke bare tenker på dem, men at

han gjør det med takknemlighet. Og når

han ber for dem gjør han det med glede.

paulus har bedt så mye for filipperne at han

har fått visshet om at Gud vil fullføre det

gode verk han har startet i dem.

Her tror jeg det ligger en hemmelighet. Når

Hvor ofte skal det tales

i tunger i møtene

På et av stedene jeg virket,

for en tid siden, var det delte

meninger om hvordan 1.

Kor. 14, 27-28 skulle forstås.

Saken gjaldt om det skulle

være to eller tre som talte i

tunger etter hverandre og

en tydet det og dermed ikke

mere tungetale i det møtet.

En annen forståelse var om

det etter en slik serie kunne

fortsettes med flere serier på

to eller tre og en tydet det.

Den vanlige meningen er,

som kjent, at det er nok med

en slik serie i et møte.

en bærer noen i hjertet blir forholdet så

nært at man stadig må sende opp bønner

for dem. Og bønner går ikke upåaktet hen

i himmelen.

Vi har kanskje alle noen vi ber for og på

den måten bærer dem med oss over alt, i

vårt hjerte.

Gud fullførte ikke bare sitt verk i vennene

fra Filippi. Han ga også paulus visshet om

at dette kom til å gå bra. Og Gud er den

samme i dag.

den vissheten var god for paulus – og oss,

nå – å bære videre i livet.

Os

Fil 1,7:

Med rette tenker jeg slik om dere alle,

for jeg bærer dere i mitt hjerte.

NR 5 2012

9


Bibelundervisning av John Wesley (1703-1791),

grunnlegger av Metodistbevegelsen. den ble en

forløper for flere friere bevegelser som oppstod

på begynnelsen av 1900-tallet, blant andre

Helliggjørelsesbevegelsen, pinsebevegelsen og

de frie evangeliske forsamlinger.

Her skal vi følge John Wesleys undervisning om

Kristi fullkommenhet i to deler.

Undervisningen er hentet fra boken

på Bibelens grunn.

Hvordan

er en kristen

fullkommen

på hvilken måte er så en

kristen fullkommen?

Det forutsettes at det kristne livet har

ulike stadier, slik det naturlige livet

har. Noen av Guds barn er som nyfødte

spedbarn, andre har nådd en større

modenhet. Derfor henvender apostelen

Johannes seg i sitt første brev gjentatte

ganger til noen han kaller barn, men

også til noen han kaller unge og noen

benevner han fedre (1 Joh 2,12-13). ´Jeg

skriver til dere barn´, sier apostelen,

´fordi dere har fått syndene tilgitt´.

Så langt har dere kommet at dere har

blitt rettferdiggjort og har fred i Gud

gjennom vår Herre Jesus Kristus. ´Jeg

skriver til dere unge, fordi dere har

seiret over den onde,´ eller som han

siden føyer til, ´fordi dere er sterke og

Guds ord blir i dere´. Dere har slukket

den ondes glødende piler, den tvil og

frykt som han brukte for å forstyrre

deres første fred, og Guds vitnesbyrd

om at deres synder er tilgitt bor nå i

deres hjerter. ´Jeg skriver til dere fedre,

10

Mai 2012

fordi dere har lært å kjenne han som er

fra begynnelsen.´ Dere kjenner i deres

innerste sjel både Faderen, Sønnen

og Kristi ånd. Dere har nådd ´manns

modenhet, til aldersmålet for Kristi

fylde´ (Ef 4,13).

Modne kristne

Det er i hovedsak om disse fedre jeg

uttaler meg videre i denne prekenen, da

det bare er disse som er modne kristne.

Men også barn i Kristus er på denne

måten fullkomne, eller født av Gud, et

uttrykk som brukes i ulike betydninger,

slik at de først og fremst ikke synder.

Dersom noen betviler denne forretten

Guds barn har, så kan ikke det vises ved

abstrakt resonnement. Det kan trekkes

ut i det uendelige og vil fort lede en bort

fra selve spørsmålet. Guds ord forklarer

tydelig at de som er rettferdiggjort og

født på nytt, og ikke lever i synd, men

er døpt til Jesu Kristi død, slik at deres

John Wesley:

kristi

fUllkommenhet

Del 2 av 2

gamle legeme er korsfestet med ham og

den syndige kroppen gjort til intet, over

dem råder ikke døden, siden de ikke står

under loven, men under nåden (Rom

6,14). De som er frigjort fra synden er

nå tjenere under rettferdigheten (Rom

6,18).

Nåden er nok

La oss se på Paulus og lytte til hans egne

ord: ´…jeg har fått en torn i kjødet, en

Satans engel – eller budbærer – som

skal slå meg … Om denne ba jeg tre

ganger at den må vike fra meg. Men

han sa til meg: Min nåde er nok for deg,

for min kraft fullendes i skrøpelighet.

Derfor vil jeg helst rose meg av min

skrøpelighet, for at Kristi kraft kan

bo i meg. Derfor er jeg vel tilfreds i

skrøpelighet … For når jeg er skrøpelig,

da er jeg sterk´ (2 Kor 12,7-10). Mange

har fundert på hva denne torn i kjødet

kan være. Hva det enn var, er det lite

Illustrasjon: Dryp designstudio


trolig at det førte Paulus ut i synd.

Tidlige kirkefedre har antydet at tornen

kan være en kroppslig lidelse, en sterk

hodepine. Paulus´ konklusjon er det

vesentligste: Når jeg er kroppslig svak er

jeg åndelig sterk.

Trenger å bli renset

Johannes introduserer en ny

vanskelighet. På et sted forklarer han:

´Hver den som er født av Gud gjør ikke

synd´ (1 Joh 3,9). Et annet sted: ´Vi vet

at den som er født av Gud ikke synder´

(1 Joh 5,18). Videre: ´Dersom vi sier at

vi ikke har synd, da bedrar vi oss selv,

og sannheten er ikke i oss´ (1 Joh 1,8),

og til slutt: ´Dersom vi sier at vi ikke

har syndet så gjør vi ham til en løgner

og sannheten er ikke i oss´ (1 Joh 1,10).

Til å begynne med kan dette virke

vanskelig. Men når vi legger merke

til forskjellen i det åttende og tiende

verset, hvor det står ´dersom vi sier vi

ikke har synd´ og ´dersom vi sier vi

ikke har syndet´, så er det en forskjell i

om vi har eller gjør synd. Går vi videre

til vers ni forklarer det alt: ´Dersom vi

bekjenner våre synder, er han trofast og

rettferdig, så han forlater oss syndene og

renser oss fra all urettferdighet´ (1 Joh

1,9). Det er som om han hadde sagt: Jeg

har tidligere forsikret dere at Jesu blod

renser fra all synd. Da må ingen komme

og si: Det trenger ikke jeg, jeg har ingen

synd å bli renset fra.

Fullkommen og syndfri

For at det ikke skal herske noen tvil

eller usikkerhet i et så viktig spørsmål,

tar apostelen dette opp igjen i det tredje

kapittel. Der forklarer han utførlig hva

han mener: ´Mine barn, la ingen forføre

dere (til å tro at jeg gir noen medhold

i å fortsette å synde). Den som gjør

rettferdighet, er rettferdig, likesom Han

er rettferdig … Hver den som er født av

Gud gjør ikke synd, fordi Guds sæd blir

i ham. Han kan ikke synde, fordi han er

født av Gud (1 Joh 3,7-9).

I overensstemmelse med apostelen

Johannes´ lære og hele nytestamentets

hensikt, fastslår vi den konklusjonen at

en kristen er fullkommen i den mening

at han ikke synder.

Teksten er noe forkortet.

Red

drammen

Hallo og velkommen til

knoffens hjemmeside!

EN LEVENdE MENiGHET

Knoffen er en menighet for hele

familien og med Jesus i sentrum.

på første søndag i måneden er det

vanligvis to møter kl 11.00 og kl

18.00 ellers blir møte kl 18.00

i ukedagene skjer det mye

forskjellig i menigheten, fra Junior`n

til korøvelser for både midt i

livet gruppen (Luminos) og for

ungdommer (singit)

du er alltid hjertelig velkommen

i Knoffen!

To ganger i året har Knoffen

misjonsdag i menigheten. På

misjonsdagen i slutten av april var

DGB til stede. Vi bringer reportasje

fra denne samlingen, med sang, tale,

misjonsinfo, loddsalg og middag i

neste nummer.

Kristiansand

aktiviteter

NR 5 2012

KLipp FRa NETTET

sØNdaGssKOLEN

Velkommen til søndagsskolen

i Betania. Vi samles søndager

kl. 17 og for tiden følger vi

undervisningsopplegget “Helt

Konge”. Hjertelig velkommen!

ONE80 CLUB

One80 Jr. er en juniorgruppe i

Betania for deg mellom 10 og 13/14

år. Vi har JEsUs i sentrum og finner

på masse gøy. Vi har andakter,

aktiviteter, kiosk, utflukter, turer,

m.m.

ExOdUs

Exodus er et unge voksne kor

med høy sosial faktor hvor Jesus

står i sentrum og påvirker valg av

sanger, hvor vi synger o.s.v. En flott

gjeng som drar på tur en gang i

året og hvor det å synge skal være

gøy uten krav til stemmeprakt.

Nye “medlemmer” er hjertelig

velkommen!

ONE80

Vi samles kl. 20 på fredager i

Betania, men det hender vi finner

på saker og ting andre steder og til

andre tider. Besøk One80 sine egne

websider.

BaBysaNG

Vi har babysang annenhver onsdag

kl. 11:00.

Treffpunkt for mor/far og barn 0-1

år, 25 kr per voksen, inkl lunch. For

deg som vil synge med barnet og

treffe andre som er hjemme med

baby.

samlinger våren 2012:

• 9. mai

• 23. mai

• 6. juni

11


12

Mai 2012

flØen De frie venner i Bergen holder til i en ordentlig

kirke med tårn og spir. Andreas Håvik (t.v.) og Kenneth

Rasmussen er ledere i kirken sammen med Thore Nilsen

og Roy Wareberg. De to sistnevnte var ikke til stede da

bildet ble tatt.


dGB har besøkt Fløenkirken

i Bergen, en menighet som

blant annet støtter forfulgte

kristne i Midtøsten.

Tekst og foto: Oddwin solvoll

– Vi er i en fase der vi prøver å nå

befolkningen i Årstad bydel, som Fløen

er en del av, forteller Andreas Håvik,

som sammen med Thore Nilsen, Roy

Wareberg og Kenneth Fjell Rasmussen,

er ledere i Fløenkirken, Bergen. – Vi

vil starte med fokus på informasjon i

nærområdet for å fortelle hvem vi er.

Vi kommer også til å pusse opp fasaden

for at det skal være innbydende og

gjenspeile at Fløenkirken er et sted med

aktivitet, sier han.

«17» ut av sentrum

På papiret er det rundt 100 tilhørige

i menigheten. I menighetens

dokumenter står det at forsamlingen

ble etablert i 1912, men de frie venner

har hatt samlinger i Bergen siden 1890,

informerer Kenneth Fjell Rasmussen og

Thore Nilsen. Antall aktive er nå rundt

70 personer, men det er sjelden mer enn

50 på møtene.

– Vi er en liten menighet i en stor by.

For noen år siden mistet menigheten

en del unge ressurser til nyetablerte

menigheter i byen. Vi har hele

alderspekteret igjen i menigheten, men

få på hvert alderstrinn, især de yngre,

forteller Kenneth.

Tidligere holdt menigheten til i sentrum

av Bergen og ble kalt Skostredet 17, etter

adressen.

– Vi som tilhørte menigheten kalte den

bare for «17», minnes Thore.

Men i 17 var det ingen parkeringsplasser.

Menigheten ønsket derfor å komme ut

av bykjernen. Det ble det mulighet for

da Årstad Indremisjon skulle selge sitt

kirkebygg i Fløenbakken. Dermed ble

Skostredet 17 til Fløenkirken – med

kopperspir på taket.

– Vi har en god tid i menigheten. Folk

sier de trives og har det fint. Men

kanskje er det litt for stille? undrer

Kenneth Fjell Rasmussen.

Hjelper forfulgte kristne

På 1980-tallet var menigheten svært

engasjert i evangelisering mot Øst-

Europa. Bibelsmugling var høyaktuelt.

Med jernteppets fall er denne tiden

over.

– Men vi har fortsatt fokus på forfulgte

kristne, sier Kenneth og beretter

om støtte til kristne palestinere og

evangeliske menigheter i Midtøsten.

Fløenkirken har støttet baptistkirken

i Betlehem økonomisk så de fikk

bygget en lekeplass og basketballbane.

Banen er inngjerdet med høye

murer, da ikke alle er begeistret

for at muslimske og kristne barn

spiller ball sammen. De frie venner i

Bergen støtter også pinsemenigheten

i Betlehem økonomisk. Støtten gir

menigheten mulighet til å drive

et stort barnearbeid. Nylig hadde

Fløenkirken besøk av pastor Isa Bajalia.

Pastor Isa er palestiner og forstander

for en pinsemenighet i Ramallah.

Bajalia presenterte ferske inntrykk

fra forholdene i den arabiske verden

og berettet om hvilken pris de kristne

må betale for sin tro. I Fløenkirken

fikk pastor Bajalia hjelp til å legge

opp en reiserute i Norge for å besøke

menigheter. Så Fløenkirkens arbeid for

forfulgte kristne fortsetter.

Misjons- og rusarbeid

Menigheten har også hatt

misjonsvirksomhet på Grønland. Tre

ektepar med tilknytning til Fløenkirken

har vært misjonærer på Grønland i en

periode. For tiden er det ingen faste

norske misjonærer fra menigheten der,

men arbeidet følges ennå opp. Flere

nordiske pinseretninger har slått seg

sammen i arbeidet på Grønland, noe

bergensmenigheten støtter opp om.

Thore og Kenneth forteller videre

om menighetens virksomhet innen

rusomsorgen. Da menigheten holdt til

i sentrum drev de åpen-dør-arbeid i sitt

eget lokale. Der kunne rusmisbrukere

stikke innom, varme seg og få en

matbit. Etter flyttingen til Fløenbakken

dGB BEsØKER FLØENKiRKEN, BERGEN

Fløenkirken, Bergen:

Menighet med fokus på forfulgte kristne

fortsatte arbeidet i leiet lokale helt

til for vel et år siden. Nå har ikke

menigheten nærhet til dette miljøet

lenger, nå som de er ute av sentrum,

men arbeidet fortsetter i regi av andre.

De støtter i stedet Nappane mottak

og omsorgssenter et stykke utenfor

Bergen, både økonomisk og med en

representant i styret.

Guds ord i eteren

Hver onsdag kveld og lørdag

ettermiddag kringkaster menigheten

program på nærradioen. Det er Thore

som spiller musikk og sender taler

en time på onsdager mens Frode

Sundhordvik har en halv time lørdag

ettermiddag med musikk, intervjuer

og liknende. De får tilbakemeldinger

at særlig de eldre synes dette er gode

program som de gjerne hører på.

– Vi har ikke noe spesielt barnearbeid i

menigheten for tiden, forteller Andreas

Håvik. Men på Hjelteryggen på Sotra,

drives et stort barnearbeid med opptil

50 barn.

– Men når det er barn i møtet har vi

alltid en barnetale med samme tema

som voksentalen, bare mer illustrert,

kanskje med drama eller liknende,

opplyser Kenneth. – Ofte gir dette god

uttelling også for voksne, som også tar

budskap lettere inn når det blir enkelt

fortalt og illustrert, mener han.

Thore Nilsen, Andreas Håvik, Kenneth

Fjell Rasmussen og Roy Wareberg leder

en menighet som har en omskriving av

Jesaja 61,1-2 som motto. Omskrivingen

er bare for at det skal gjelde hele

menigheten: Herrens, Israels Guds

Ånd er over oss, fordi Herren har salvet

oss til å forkynne et godt budskap for

de saktmodige; han har sendt oss til å

forbinde dem som har et sønderbrutt

hjerte, til å utrope frihet for de fangne

og løslatelse for de bundne, til å

utrope et nådens år fra Herren og en

hevnens dag fra vår Gud, til å trøste alle

sørgende.

Med dette budskap ønsker de å nå sine

omgivelser.

NR 5 2012

13


Vil knytte unge familier

til Fløenkirken

– Vi trenger å komme

i gang med utadrettet

arbeid, sier andreas

Håvik. som pensjonist

ønsker han å bruke mer

tid på å knytte unge

familier til Fløenkirken.

i Bergen: Oddwin solvoll

– Det er barna og de unge som er

framtiden i menigheten. Vi har

ikke så veldig mange av dem, det

bekymrer oss, sier Andreas Håvik

til Det gode budskap. Ledelsen

i Fløenkirken vil tenke nytt for

å se hvordan de på en god måte

kan komme i gang med utadrettet

virksomhet.

– Fløen er en aktiv bydel med

mange innbyggere. Vi har to

store sykehus, Haukeland og

14 14

spiller horn, styrer lyd

og tekst samtidig

Mai 2012

Haraldsplass, som genererer

mye aktivitet rundt seg,

forklarer Håvik. Sammen med

de andre eldste, Thore Nilsen,

Kenneth Fjell Rasmussen og

Roy Wareberg, har de tanker

om hvordan de kan nå områdets

voksne befolkning. Planene er

fortsatt løselige, men lederne tror

at mange har kommet flyttende

til deres område for å jobbe på et

av sykehusene. Noen av dem var

kanskje aktive i en menighet der

de kom fra, dem ønsker Håvik å

knytte til Fløenkirken.

– Noen av dem vil være

barnefamilier. Da har vi noen å

starte barnearbeid med, uttaler

han og påpeker at menigheten i

dag har få barnefamilier.

– For oss kan det være veien å gå

ved å få unge familier engasjert i

menigheten.

Bak spakene på miksepulten, bak

i kirkelokalet sitter Morten Fjell

Rasmussen. Han styrer lyd og

sangtekster på en ypperlig måte.

Men når menigheten skal synge kor

tar han i tillegg fram hornet sitt.

Sammen med gitar på plattformen

lyder hornet fyldig fra bakerste benk.

Morten mister ikke en note selv om

han må skifte tekstbilde og justere

litt på lyden underveis.

– Hvor lenge har du spilt horn?

– Jeg har spilt horn siden jeg gikk

i fjerde klasse på barneskolen,

forteller Morten. Han lærte å spille i

Tabernaklets hornorkester.

tenker nytt Andreas Håvik har nylig blitt

pensjonist. Den ekstra tiden han får, ønsker

han å bruke i Fløenkirkens arbeid.

For ett år siden ble Andreas Håvik pensjonist.

De siste 14 årene av sitt yrkesliv var han ansatt i

Evangelisk Orientmisjon og pendlet til Oslo. På

grunn av dette misjonsengasjementet har han

engasjert seg i DFEFs misjonsarbeid i Japan.

– Det virker som om tiden går raskere som

pensjonist. Det blir i hvert fall ikke tid til overs.

Og pensjonist i forhold til menigheten, det blir jeg

aldri, slår Andreas Høvik fast.

– Hvordan klarer du å både mikse og

spille samtidig?

– Det er stort sett bare en liten

fingerbevegelse ned på tastaturet

mellom versene. Så det gjelder bare å

ikke spille noe avansert akkurat da.

– Skjer det ofte at du spiller og mikser?

– Når det er behov for det, tar jeg

med hornet. Iblant øver vi også inn

sanger som jeg er med på, selv om

jeg sitter bakerst, mens de andre er

på plattformen, smiler Morten Fjell

Rasmussen.

Under møtene gjør Morten

opptak av talen og legger den ut på

menighetens hjemmeside:

www.dfef-bergen.no.


Med Israel for fred

Vi støtter israel med rasjonelle argumenter, sier styreleder i

Med israel for fred, Morten Fjell Rasmussen, fra Fløenkirken.

Morten Fjell Rasmussen er et aktivt

medlem i Fløenkirken. Han er

også styreleder for organisasjonen

Med Israel for fred, MIFF. Denne

organisasjonen er politisk og religiøs

nøytral. Der kan han ikke sitere

Bibelen som begrunnelse for sitt Israelstandpunkt.

– Hvordan ble du opptatt av Midtøstenkonflikten?

– I det miljøet jeg vokste opp, har

engasjement for Israel kommet inn med

morsmelken. Da jeg var 25 jobbet jeg en

stund i kibbutz og fikk se på nært hold

hvordan israelerne har det.

Rask karriere

Etter dette ble Morten invitert med

som medlem i MIFF. Året etter ble han

med i styret, i 98 med i landsstyret og

fra 2008 har Morten vært styreleder

i landsstyret for Med Israel for fred.

Medlemstallet i MIFF lå på mellom

1000 og 2000 fram til 2008. Nå har tallet

på medlemmer nylig passert 5700. Det

er styrelederen fornøyd med.

– Jeg finner det naturlig å engasjere

meg for Israel da jeg synes de får mye

uberettiget motgang i Norge. I MIFF

bruker vi rasjonelle argumenter for

Israels posisjon. Ellers har Israels

stemme lett for å drukne i all kritikk

mot seg.

70 år på pianokrakken

Da Det gode budskap besøkte Fløenkirken

og deltok i formiddagsmøtet,

søndag, var det Ruth Sundhordvik (83)

som spilte piano til fellessangene. Det

var ikke for første gang.

– Jeg begynte å spille på søndagsskolen

da jeg var ti år gammel. Da var det ikke

alle sangene jeg kunne, men jeg fikk

prøve meg. Nå har jeg holdt på i 70 år,

forteller Ruth. Hun spiller også på andre

Tekst og foto: Oddwin solvoll

– Nevn et rasjonelt argument.

– Våre medlemmer har ulikt syn på

Israels bosetting. Men vi mener at

uansett bosettingspolitikk vil det

være uro, da palestinerne ikke vil

akseptere Israels tilstedeværelse i det

hele tatt. Deres politiske budskap er at

tostatsløsningen er et mellomtrinn på

veien til at hele området blir palestinsk.

– Jeg har aldri hørt palestinske politikere

uttale dette?

– Nei, det vil de ikke si til utenlandsk

presse. Men følger man med på nyheter

internt i Gaza eller på Vestbredden,

kommer dette tydelig til uttrykk.

Stor nød

– Palestinerne har en sterk talsmann i den

norske legen Mads Gilbert.

– Gilbert har gjort mye for å lindre

palestinernes nød. Som lege har han sett

de verste tilfellene av konfliktens ofre.

Men bakgrunnen for konflikten kan

ikke han si mer om enn oss andre.

– Kommenter filmen Gazas tårer.

– Som Israels venner må vi ikke bli

likegyldige til palestinernes lidelser. Vi

anerkjenner at det er store lidelser på

begge sider. Men å beskylde Israel for

ensidig å slå ned på sivile blir også feil.

Informerer rasjonelt

Morten Fjell Rasmussen

tilstelninger iblant, men ikke så ofte

som før.

Ruth lærte å spille akkorder av en som

het Jofrid Steffensen. Den ferdigheten

tok hun med seg da hun som 15, 16-åring

begynte i menighetsmusikken. Der har

hun trofast vært, unntatt fire år da Ruth

var bortreist.

– Jeg fikk ord på at dette skulle være min

tjeneste. Fra Jesaja 38, 20: … på mine

strengeleker vil vi spille alle vårt livs

dGB BEsØKER FLØENKiRKEN, BERGEN

forteller om MIFF som en ren

informasjonsorganisasjon i Norge. Han

forteller om Hamas som bruker store

beløp på å bygge seg opp militært, selv

om landet lider under mangel på veier,

sykehus og skoler. Jo mer de klarer å øke

de militære ressursene, jo større lidelser

vil det bli når trefningene kommer,

mener Morten.

Sikkerhetsbarrieren, eller gjerdet,

som Morten like å kalle det, har gjort

at terroranslagene mot Israel har gått

dramatisk ned, fremstiller han. Dersom

den politiske situasjonen endres, kan

gjerdet tas bort. Mens menneskeliv

og lemlestelser ikke kan tilbakeføres,

argumenterer han.

MIFF har som oppgave å gi rasjonell

informasjon om Israel/Palestinakonflikten.

Rasmussen gir intervjuer,

holder forelesninger og seminarer,

samt underretter om forholdene på

hjemmesiden miff.no.

– Jeg er nettopp ferdig med å

oversette boken som på norsk vil

hete: Dobbeltspill. På 300 sider vil

den forklare mange av de vanskelige

oppgavene Israel står overfor i møte

med palestinerne, anfører styreleder i

MIFF, Morten Fjell Rasmussen.

ny Bok Styreleder i Med Israel for fred, Morten

Fjell Rasmussen, har oversatt den engelske boken

Deception – bedrag. På norsk heter den 300 sider

store boken Dobbeltspill og kommer ut i mai.

dager i Herrens hus. Det kom til meg da

jeg leste Bibelen. Siden har jeg husket på

det, som en stadfestelse av min tjeneste,

fastslår Ruth Sundhordvik.

NR 5 2012

15


Elisabeth Kleppe lager dokumentarfilm:

Hun vil formidle en historie

om bedehusmiljøet og

reisepredikanten. Til det tar

Elisabeth Kleppe med seg

sin far, Finn Kleppe (86),

på reise.

Tekst: Oddwin solvoll

Foto: aldeles a/s

– Jeg ønsker å formidle en historie om

tro, kall og overbevisning, men også

om kjærlighet, forsakelse og savn,

sier Elisabeth Kleppe som er godt i

gang med en dokumentarfilm om den

16

Mai 2012

fremstiller I en dokumentarfilm vil Elisabeth Kleppe beskrive bedehusmiljøet og

reisepredikantens liv. Til det har hun tatt med seg sin far, Finn Kleppe, på reise.

Skildrer bedehusmiljø og reisepredikanten

omreisende predikanten og livet på

bedehuset.

I filmen tar hun med seg sin far, Finn

Kleppe, på en reise i bedehusland, der

han har reist som forkynner gjennom et

langt liv.

Finn Kleppe tilhører Fløenkirken og

er et kjent navn blant de frie venner

da han har vært reisende forkynner

i bevegelsen i over 60 år. Finn fyller

snart 87. Faren til Finn, Mads Kornelius

Kleppe, var også en kjent forkynner i De

frie evangeliske forsamlinger.

Elisabeth Kleppe forteller at hun har

blitt fascinert av bedehusmiljøet som

står så sterkt, spesielt i deler av landet,

men samtidig er nesten helt fraværende

i medieverden. Hvis noe fra disse

miljøene blir omtalt så er det ofte med

et kritisk blikk.

– Bedehusene har hatt en enormt

viktig kulturhistorisk betydning i

landet vårt, og det er synd hvis denne

kulturelle arven skal gå tapt fordi ingen

dokumenterer dette miljøet på skikkelig

vis, sier hun.

Reiser med faren

– Min historie spinner rundt livet

til de omreisende predikantene i


edehusmiljøet. Konkret vil

det si at jeg tar min far med

på en reise på kryss og tvers i

Norge. Vi besøker menigheter

og gjør filmopptak på steder

hvor han tidligere var aktiv som

forkynner. Nylig var vi i Betania,

Leirvåg, ca. åtte mil fra Bergen,

hvor han startet sin virksomhet

som evangelist for 63 år siden.

Sist sommer var vi en rundtur i

Finnmark som var hans viktigste

virkeområde, forteller regissøren

og filmprodusenten.

– Far har alltid likt å komme til

disse stedene. Og menighetene

her er takknemlige for å få besøk,

beskriver predikantdatteren.

Vil forstå valg

Elisabeth Kleppe forteller at

hun selv ikke er en del av noe

trossamfunn i dag. Hun har sin

barnetro, men har tatt et valg om

ikke å være aktiv i noen kristen

bevegelse, slik hennes foreldre er.

– Min personlige motivasjon

for å lage denne filmen er at jeg ønsker

å vite mer om min fars liv på reise og

bakgrunnen for hans livsvalg. Jeg vil

prøve å forstå hvordan han kunne

ta et valg for livet som hadde store

konsekvenser i forhold til familieliv og

økonomi.

Elisabeth Kleppe vil med sin film søke å

oppdage farens overbevisning og tro på

sin oppgave.

– Dette er noe av det jeg respekterer

ham for. Far er en stillferdig mann.

Han er ærlig og har gode hensikter.

Likevel hadde hans og mange andre

predikanters valg også konsekvenser

for menneskene rundt dem.

Kleppe beskriver sin far som en

mild mann. Hun opplever at hans

forkynnerstil er preget av en ydmyk

fremferd og at nådens budskap er

fremtredende. Han arbeider i det stille,

men preker med glød fra talerstolen,

skildrer hun.

Savnet pappa

Som den yngste av tre døtre i Kleppefamilien

vokste Elisabeth opp med en

far som var mye borte, gjerne i ukesvis.

Da hennes eldre søsken var små, var

turene lenger og faren var på reise i

månedsvis.

– Savnet av en far som var mye borte,

vil nok skinne imellom linjene på

filmen. Det var en del av det å vokse

opp i familien hvor far var predikant,

sier Elisabeth. – Men det gjaldt jo

mange andre barn også, for eksempel

barn av sjømenn eller handelsreisende.

Det er mange mødre i min mors

generasjon som har vært alene med

ansvaret for barna i lange perioder,

dGB BEsØKER

FLØENKiRKEN, BERGEN

sammen Nå bor far og datter

Kleppe i samme bydel i Bergen.

Elisabeth synes det er godt å se faren,

Finn, sammen med hennes barn.

og det har nok ikke vært

enkelt. Egentlig burde jeg ha

dokumentert predikantkonenes

historier også, funderer hun.

Selv var hun glad da faren ble

pensjonist og var mer hjemme.

Nå bor de i samme bydel,

Fyllingsdalen i Bergen. Hun

synes det er godt å se ham

sammen med hennes barn.

Offentlig støtte

Elisabeth Kleppe har tatt

journalistutdannelse ved

Journalisthøyskolen i Volda,

tatt videreutdannelse ved Den

Danske Filmskole i København

og jobbet blant annet i TV2 og

Bergens Tidende. Nå jobber hun

i sitt eget selskap, Aldeles A/S,

som produserer dokumentarfilm

og faktaprogram for tv. Til denne

produksjonen har hun mottatt

støtte fra Vestnorsk Filmsenter,

Norsk filminstitutt, Norsk

kulturråd, Fritt Ord og Familie

og Medier, tilsammen nesten

1,5 millioner kroner.

Hun har ikke villet promotere sin

kommende produksjon ennå, unntatt

for Det gode budskap. Det gjør hun

i håp om at hun skal få kontakt med

folk som har bilder, lydopptak eller

video-opptak av hennes far og andre

predikanter. Hun er også ute etter

gamle bilder fra bedehus og kristen

virksomhet. Dette ønsker hun å bruke

som arkivmateriale i dokumentaren.

De som kan hjelpe Elisabeth med bilder

eller filmopptak, kan kontakte henne

på meil: elisabeth@aldeles.no eller på

telefon 922 46 985.

– For meg er ikke dette bare

en dokumentar. Dette er mitt

hjerteprosjekt, erkjenner Elisabeth

Kleppe om produksjonen hun beregner

ferdig i oktober.

NR 5 2012

17


Generalsekretær i Det Norske Bibelselskap:

90 000 bibler inn i norske hjem

Etter lanseringen av den nye

bibeloversettelsen i oktober

i fjor er 90 000 bibler

solgt. Generalsekretær i

det Norske Bibelselskap,

ingeborg Mongstad-

Kvammen, mener det viser

at Guds ord er høyaktuelt

for moderne nordmenn.

Tekst: Oddwin solvoll

Foto: det Norske Bibelselskap

– Mottakelsen av den nye

bibeloversettelsen har vært langt bedre

enn vi kunne forvente. Rykende ferske

tall viser at vi til midten av april har

solgt 90 000 eksemplarer av Bibel 2011,

som utgaven kalles.

Det er generalsekretær i Det Norske

Bibelselskap, Ingeborg Mongstad-

Kvammen som forteller dette til Det

gode budskap. Hun presiserer at det

ikke bare er det store tallet hun er glad

for, men at det representerer en viktig

spredning av Guds ord inn i de tusen

hjem.

– Bibelselskapet er en ideell stiftelse

som arbeider for å gi mennesker

Guds ord på et språk de forstår til en

pris de kan betale. Det har den nye

bibeloversettelsen bidratt til, mener

hun.

11 år, 35 millioner

Mongstad-Kvammen forteller om det

store oversettelsesarbeidet. Det har tatt

11 år og kostet 35,5 millioner kroner. Én

teolog, én professor på kildespråket og

én litterær forfatter på bokmål og en på

nynorsk har arbeidet med oversettelsen.

Utgivelsene av Bibelen er ikke ferdig.

Nå kommer det hun kaller typiske

trend-utgaver som kan passe spesielt til

ungdom og konfirmanter. De kommer

med knall orange, blå og lilla omslag.

I tillegg kommer en brudeutgave. Den

18

Mai 2012

er hvit med gull. I denne Bibelen er

det forslag til andakter i hjemmet,

det er egen plass til brudeparets og

forlovernes navn.

– Med en så stor salgssuksess, er det

økonomien som er drivkraften i å

fremstille en ny bibel?

– Vi hadde ikke kunnet forutse slike

opplagstall. Det viser bare at Bibelen

er en høyaktuell bok for den moderne

nordmann. Drivkraften, vil jeg si, er

trangen til å formidle Guds ord. Vi

gleder oss over at så mange hjem har fått

Guds ord innenfor dørene.

Ung jente eller jomfru

Vi kan ikke unngå å spør om det var

nødvendig å omgjøre ordet jomfru til

ung jente. Det var tross alt et poeng at

det var en jomfru som ble gravid, ikke

en ung jente – det skjer hver dag.

– Nå er det slik at originalspråket i

Det gamle testamente er hebraisk.

Ordet som her brukes i Jesaja 7,14

betyr ung jente, ikke jomfru. Jeg vet at

oversetterne i 78-oversettelsen også

ønsket å skrive ung jente,

men bibelselskapets

styre gikk da inn for

å bruke jomfru. Nå

ønsker vi å ligge

nærmest mulig

grunnteksten og

bruker ung jente. I

Det nye testamente

derimot, er originalspråket

gresk – også sitater fra GT er på gresk.

Ordet som der brukes når Matteus

siterer Jesaja, er jomfru (Matt 1,23). Da

bruker vi også ordet jomfru.

– Når man skal gjengi Guds ord på et

moderne norsk, hvorfor bruker dere

i den kjente salmen 23, vers 6: …bare

godhet og miskunn skal følge meg …?

Miskunn er så langt jeg forstår ikke et

moderne uttrykk. Jeg vil tro de fleste

ungdommer ikke vet hva det betyr.

– (Pause) Den har jeg ikke vært

oppmerksom på. Jeg er for så vidt enig

med deg – den må jeg ta videre til

revisjonen.

– Får dere mange slike innspill?

– Vi har fått noe og forventer flere

ettersom folk får lest gjennom

Bibelen. Skal vi se til Sverige hvor

de fikk ny oversettelse i år 2000,

kom henvendelsene i to, tre år etter

utgivelsen.

Fra Forsvaret til Bibelselskapet

Generalsekretæren sier på klingende

sørlandsdialekt at det er kjempekjekt

å arbeide med Bibelen. Hun kommer

fra Forsvaret hvor hun var prest og

har før det vært lektor. I arbeidet med

å formidle Guds ord har hun truffet

ungdommer på skolen og gleder seg til

å treffe flere i sommer både på Arena og

Skjærgårds.

Etter samtalen forstår vi at Det Norske

Bibelselskap har gjort et seriøst arbeid

med den nye oversettelsen. Vi har hørt

de har fått en del

pepper,

både

for endring av

Fadervår og annet som

vi har blitt vant til å høre og si på

bestemte måter. Men ingen har vel klart

å få Guds ord inn i så mange hjem som

Bibelselskapet har, siden lanseringen av

Bibel 2011 i oktober i fjor.

Og kan Det gode budskapets lille

innspill om Salme 23 føre til en endring

i revidert utgave, er jo det morsomt.

trendy Nå kommer de

nye trendy biblene for

ungdom og konfirmanter.


aktUell Generalsekretær i Det Norske

Bibelselskap, Ingeborg Mongstad-Kvammen

gleder seg til å presentere den nyoversatte

Bibelen for ungdommer i sommer.

NR 5 2012

TEMa

BiBel 2011

19


Har en vendt seg til å lese

den samme Bibelen i flere

år kan det virke unaturlig

å lese om det samme med

andre ord. Verre blir det

når enkelte vers får en helt

annen betydning.

Tekst: Oddwin solvoll

Den 19. oktober 2011 lanserte

Bibelselskapet Bibelen i ny oversettelse.

Utgaven har fått navnet Bibel 2011.

Bibelselskapet sier selv at de i den

nye oversettelsen har søkt å komme

nærmere kildetekstene, nærmere de

bibelske bildene, i en utgave oversatt

direkte fra grunnspråkene til et

moderne norsk. En bred sammensatt

gruppe av Norges fremste bibelforskere

og forfattere står bak Bibelselskapets

20

Mai 2012

tradisjon og fornyelse

Bibelselskapets primæroversettere

over ulike bibelutgaver.

Bibelen i ny oversettelse

– eller en ny bibel?

nye oversettelse.

Bibel 2011 kommer i ny drakt med

tydelig skrift som er god å lese.

Oppsettet er med kapitteltall i rødt. Det

er nye, mer omfattende ordforklaringer

og en ny, historisk oversikt over bibelsk

tid.

Norge er et lite land og norsk et

lite språk i verdenssammenheng.

Likevel kan vi glede oss over tre

ulike bibeloversettelser her i landet.

Det at språket er levende og endres

over tid, gjør det nødvendig med nye

bibelutgaver år om annet. For noen

kan en ny bibel virke både fremmed

og uvant. Har en vent seg til å lese den

samme bibelen gjennom flere år, vil det

alltid være rart å lese noe nytt. Da kan

det være lett å tro at den utgaven vi er

vant med er selve «grunnteksten». Ved

å lese ulike utgaver vil Ordet bli forklart

på en mer berikende måte.

litteratUrUtgaven I denne utgaven

i tre bind kan du lese bibelen uten

forstyrrelse av fotnoter, kapittel og vers.

I det følgende forklarer Bibelselskapet

selv hvordan de har behandlet ulike ord

i den nye oversettelsen:

Far – fader

Bibelen handler fremfor alt om

menneskets relasjoner: Forholdet til

Gud og til medmenneskene. Når Jesus

omtaler Gud som sin far, var dette

en annerledes uttrykksmåte enn det

som ble brukt i samtiden. Nærheten

i forholdet mellom Jesus og hans

himmelske far kommer nå tydeligere

fram gjennom at ordet «Fader» en

rekke steder er erstattet med «Far»,

blant annet i tiltalen til Fadervår: «Vår

Far i himmelen!» «Faderen» i bestemt

form er beholdt i formelen «Faderen,

Sønnen og Den hellige ånd».

Søsken – brødre

Ordet «brødre» er på gresk

kjønnsinkluderende, og brukes når både


menn og kvinner tiltales samtidig. På

norsk har vi også et inkluderende ord,

nemlig «søsken». Der det ut fra teksten

er klart at både menn og kvinner er

inkludert, blir ordet «søsken» brukt

der det før sto «brødre».

Ung jente – jomfru

Blant bibelforskere har det lenge

vært hevdet at ordet «jomfru» i Jes

7,14 gjengis bedre i en senere gresk

bibeloversettelse, Septuaginta, enn den

hebraiske kildetekstens ordlyd på dette

stedet. Derfor er følgende oversettelse

nå valgt:

Se, den unge jenta skal bli med barn og

føde en sønn, og hun skal gi ham navnet

Immanuel.

Det er ingen tvil om at det hebraiske

ordet som brukes kan vise til en ung

jente som også er jomfru. Men for å

synliggjøre at den hebraiske teksten i

Det gamle testamentet også kan ha en

videre betydning, har Bibelselskapets

styre valgt en mer åpen oversettelse.

Det er derfor viktig å merke seg at

jomfru Maria fortsatt er jomfru i Det

nye testamente.

Når Jes 7,14 siteres etter den greske

oversettelsen i Matt 1,23, brukes fortsatt

«jomfru» i den nye bibelteksten.

Kropp og relasjoner

Bibeltekstene bruker språklige bilder

fra naturen og fra menneskekroppen.

Bibelselskapets nye oversettelse

har hentet fram igjen mange

av disse bildene, ikke minst

kroppsmetaforene. Fariseerne tenker

ikke «med seg selv», men går med

tanker «i hjertet». Kildetekstene til

Det nye testamentet har bare et enkelt

ord for «kropp». I den nye bibelteksten

brukes derfor samme ord både når Jesu

kropp og andre menneskers kropper

blir omtalt. Dette får konsekvenser i

fortellingen om når Jesus innstifter

nattverden:

Så tok han et brød, takket og brøt det,

ga dem og sa: «Dette er min kropp, som

gis for dere. Gjør dette til minne om

meg.»

Begrepet «menneskets syndige natur»

ble tidligere brukt for å oversette den

bibelske metaforen «kjøttet», som

i eldre utgaver het «kjødet». I den

nye teksten er uttrykket fornorsket.

«Kjøttet» er et bibelsk bilde på det

sårbare og dødelige mennesket, som

lett blir bytte for et selvopptatt og

ødeleggende begjær og derfor kommer i

konflikt med Guds Ånd.

Korset

«Ksylon» kan i klassisk gresk litteratur

betegne et tre eller tre og tømmer som

byggemateriale, brensel og materiale

til bruk i verktøy og kultgjenstander.

Det kan også betegne ulike former for

redskaper som brukes til avstraffelse:

kjepper, blokker eller kraver for slaver,

fanger eller sinnssyke mennesker.

«Stavros» viser i klassisk gresk til

en loddrett stake eller stolpe, som

for eksempel i en palisade eller i et

fundament. Begge ordene får en

annen og mer spesifikk betydning

i sammenheng med avstraffelse.

Stavros kan også betegne et

henrettelsesinstrument i form av en

vertikal stake med en horisontal bjelke

på kryss over staken, altså det vi i en

mer konkret betydning av ordet kaller

et «kors».

Herberge

Tidligere ble det greske ordet

«katalyma» i Lukas 2,7 oversatt med

«herberge»: «For det var ikke plass

til dem i herberget». Ifølge fagfolkene

hadde nyere forskning vist at det neppe

var noe herberge i Betlehem på denne

tiden. Byen lå ikke ved noen hovedvei.

Andre fagfolk mente at Josef og Maria

sikkert måtte ha fått husrom hos noen

slektninger. Det kunne da ikke være så

ugjestmildt i Betlehem! I juleevangeliet

finner vi at ordet «krybbe» brukes

hele tre ganger. Det er ikke vanlig at

et nyfødt spedbarn legges i en krybbe.

Grunnen til at Jesus ble lagt i en krybbe,

var at det ikke var plass til dem der de

reisende sov. Ikke engang der. Hva

slags hus det ikke var plass i, er ikke det

vesentlige. Det vesentlige er at teksten

gir oss et bilde av en hjemløs Gud. Nå

lyder den nye teksten: «Og hun fødte

sitt barn, den førstefødte, svøpte ham

og la ham i en krybbe. For det var ikke

husrom til dem.»

For å kunne forstå et ord riktig på

kildespråket og gjengi det korrekt på

målspråket, kreves det noen ganger

eksakt kunnskap om de forholdene som

teksten er blitt til under eller beskriver.

Disse kunnskapene må noen ganger

hentes fra andre kilder enn den teksten

man oversetter.

NR 5 2012

TEMa

BiBel 2011

21


Bibelen med stor eller liten b

Når man leser om bøkenes bok legger man fort

merke til at selv garvede journalister ikke er sikre

på om Bibelen skal skrives med stor eller liten b.

Bibelen er navnet på boken med Guds ord, navn

skal skrives med stor forbokstav, altså: Bibelen.

En bibel er derimot ikke et navn og skrives

følgelig med liten b: bibel. Husker man denne

forskjellen gjør man rett i de aller fleste tilfeller.

Det som kan være litt kronglete er når man bøyer

ordet bibel: en bibel, bibelen. Bestemt form av

ordet bibel, altså bibelen, skrives med liten b, selv

om det er de samme bokstavene som i navnet

Bibelen.

Forkynnere

om den nye

bibeloversettelsen

Mottakelsen av den nye bibeloversettelsen har variert i de ulike kristne miljøer i

Norge. For alle bibellesere vil det være uvant å lese de kjente avsnittene med nye ord.

det kan høres fremmed ut når man ved nattverden hører; dette er Jesu kjøtt, i stedet

for dette er Jesu legeme. alle er heller ikke lystne på å lære Vår Far (Fadervår) på nytt.

Vi har spurt et lite knippe forkynnere med tilknytning til de frie venner om deres

tilnærming til Bibelen anno 2011.

22

Ole Kristian iglebæk, Kristiansand:

ikke lest den nye ennå

Jeg har ikke kjøpt den nye utgaven av

Bibelen eller satt meg inn i forholdene

rundt den. Jeg har hørt både positivt

og noe negativt om den, men kan

ikke uttale noe selv. det er bare et år

siden jeg kjøpte Bibelen – Guds ord,

studieutgaven. den leser jeg meg

fortsatt inn i. Etter hvert kommer jeg sikkert til å kjøpe den nye

for å få variasjon i tolkningen av de ulike vers.

Mai 2012

Maria Lura, Våle:

norsk er et fattig sPråk

– vanskelig å Beskrive

grUnntekstens mening

det er ikke lenge siden jeg kjøpte den

nye bibeloversettelsen. Jeg har lest en

del i den og synes hittil det er bra. Men

jeg har hørt litt forskjellig. derfor må

jeg selv lese og danne meg en mening.

skal jeg være kritisk må det være at ordet forløsning er fjernet

i Efeserbrevet der det står: … i hvem vi har forløsningen ved

hans blod. den nye er oversatt med: i ham har vi friheten, kjøpt

med hans blod ... på meg virker det som om forløsningen er

et mer dekkende ord, men jeg er da ingen teolog. Jeg tror

vårt norske språk er så fattig at det kan være en utfordring

å beskrive helt riktig det man har villet si på grunnspråket. i

forkynnersammenheng synes jeg det er vanskelig å gå over til en

annen utgave enn min Bibelen, den hellige skrift fra 1988.


steinar slotten, Fauske:

sPråket endres – BiBelen må

fØlge med

Jeg har valgt å være åpen og nysgjerrig

når jeg leser den nye oversettelsen. Jeg

forstår at oversetterne har gjort seg flid

med å komme så nær grunnlaget som

mulig. Mitt inntrykk er at Bibelselskapet

gikk for langt i 1978-oversettelsen

med å gjøre språklige endringer, så de mistet en del av innholdet.

Nå er jeg spent på om denne utgaven har tatt igjen noe fra

1930-oversettelsen, som jeg mener var en god oversettelse,

men dessverre med et gammelt språk. selv bruker jeg Norsk

Bibel (1988), som er en konkordant ord for ord oversettelse.

Jeg registrerer at Bibelselskapet har valgt å gå tilbake til dette

prinsippet i den nye 2011-oversettelsen.

Når det gjelder Bibel 2011 oppleves det fremmed å lese om kropp

i stedet for legeme. spesielt tydelig blir dette i nattverdsteksten

i 1 Kor 11,24: «dette er min kropp, som er for dere…». språket

er imidlertid i endring og Bibelen må følge med. Vi må ta inn

over oss at det ikke var noen fullkommen oversettelse fra før, og

være ydmyk i forhold til det store oversettelsesarbeidet som er

gjennomført. Jeg mener det er viktig å tenke gjennom hva som

er språklige endringer, med samme mening, og hva som kan gi

en meningsendring. En slik meningsendring har vært debattert,

blant annet om det skal stå ung jente eller jomfru. Min innstilling

er at vi må gi denne oversettelsen en sjanse. som bibellesere vil

vi måtte erkjenne at ingen norsk oversettelse er fullkomment

oversatt, derfor vil det være berikende å lese flere oversettelser

parallelt.

Olav dahl, Kristiansand:

stUsset, fikk fornUftig

forklaring

Jeg var tidlig ute og kjøpte den

nye Bibelen, faktisk før den store

predikantbibelen kom. det angrer jeg litt

på nå, da denne har litt liten skrift. Jeg

har lest store deler av Bibelen og funnet

mye jeg liker. det har også vært noe jeg

stusset på. da jeg oppdaget at salme 16,3 har nesten motsatt

betydning av tidligere, måtte jeg kontakte oversetterne. Jeg fikk

svar fra professor i hebraisk, Hallvard Hagelia, som innrømmet at

dette var et utfordrende vers å oversette. Etter nøye vurdering og

sammenlikning med oversettelser til andre språk, fant de at dette

var nærmest grunntekstens mening. For meg hørtes det ut som

en fornuftig forklaring. da kan ikke jeg som lekmann protestere,

selv om jeg syntes ordlyden i den tidligere utgaven var en fin

prekentekst.

Jeg leser fortsatt den nye Bibelen med stor interesse og har

tro for at oversetterne har jobbet seriøst for å få en best mulig

oversettelse. Kan ikke forstå dem som sier at Fadervår er helt

ødelagt. Jeg har ikke begynt å bruke den i forkynnelsen ennå,

men det kommer like mye av at Bibelen jeg kjøpte har liten skrift.

Fadervår til

ulike tider

Ettersom språket opp gjennom tidene er endret

har også bønnen Jesus lærte disiplene fått ny

drakt. Her gjengir vi noen utgaver:

Bokmål 2011

Vår Far i himmelen!

La navnet ditt helliges.

La riket ditt komme.

La viljen din skje på jorden slik

som i himmelen.

Gi oss i dag vårt daglige brød,

og tilgi oss vår skyld, slik også

vi tilgir våre skyldnere.

Og la oss ikke komme i

fristelse,

men frels oss fra det onde.

For riket er ditt og makten og

æren i evighet.

amen.

Nynorsk 2011

Vår Far i himmelen!

Lat namnet ditt helgast.

Lat riket ditt koma.

Lat viljen din råda på jorda slik

som i himmelen.

Gjev oss i dag vårt daglege

brød,

og tilgjev oss vår skuld, slik vi

òg tilgjev våre skuldnarar.

Og lat oss ikkje koma i

freisting,

men frels oss frå det vonde.

For riket er ditt og makta og

æra i all æve.

amen.

1978

Fader vår, du som er i

himmelen!

La ditt navn holdes hellig.

La ditt rike komme.

La din vilje skje på jorden som i

himmelen.

Gi oss i dag vårt daglige brød.

Forlat oss vår skyld, som vi òg

forlater våre skyldnere.

Led oss ikke inn i fristelse,

men frels oss fra det onde.

For riket er ditt, og makten og

æren i evighet.

amen.

1930

Fader vår, du som er i

himmelen!

Helliget vorde ditt navn.

Komme ditt rike.

skje din vilje på jorden så som

i himmelen

Gi oss i dag vårt daglige brød.

Og forlat oss vår skyld som vi

og forlater våre skyldnere.

Og led oss ikke inn i fristelse,

men frels oss fra det onde.

For riket er ditt, makten og

æren i evighet.

amen.

1550

Vor Fader i Himmelen.

Helligt vorde dit Naffn.

Tilkome dit Rige.

Vorde din Villie

paa Jorden som i Himmelen.

Giff os i dag vort daglige Brød.

Oc forlad os vor skyld

som wi forlade vore skyldener.

Oc leed os icke i Fristelse.

Men frelss os fra ont.

Thi Rigit er dit oc Krafft oc

Herlighed i Ewighed.

amen.

Kilde: Kirken.no

NR 5 2012

23


sOMMU12: du MÅ bare

24

bli med!

Ledelsen for sOMMU12 legger opp til at 400 ungdommer fra hele Norge skal

samles for å bli kjent med hverandre og Jesus

Tekst: Rose Høiland

illustrasjon: dryp

På SOMMU er alle ungdommer fra 13 år og oppover

velkomne. Helst burde det komme rundt 400,

mener lederne. SOMMU er arenaen for nye venner,

utfordrende forkynnelse og ekstrem Jesus-faktor.

Det blir lite tid til å kjede seg. Uka blir proppfull med

aktiviteter, møter og konserter.

For å bli raskt kjent, blir det torsdagen tur til Tjøm.

Grilling og bading står på programmet. Fredag blir

det laginndeling i ren «71 grader nord»-stil. Her

gjelder det å komme seg fra punkt A til B. Utfordringer

og oppgaver finner sted underveis. Til slutt blir

vinnerlaget kåret.

Mai 2012

ung og fri

For de som ikke kan få nok er det bibeltimer på

formiddagen. Fotball og volleyball-turnering skal det

også bli tid til. Med andre ord, noe for enhver smak.

Ungdomsmøtene blir i Lindesneshallen klokken 22

hver kveld. Fredag kveld blir det lovsangskonsert.

Espen Gilsvik med team har lovsangen. Stefan

Salomonsson vil forkynne og ha appell på fredagens

konsert.

– Målet er at tenåringer skal bli kjent med Jesus som

deres personlige frelser, at de kan ta nye skritt med

Gud og velge å leve 100 prosent for ham. Det sier Malen

Årre Gundersen, pr-ansvarlig for SOMMU12.

RadiKal lOvSaNg

Espen Gilsvik med band kommer for å lede

SOMMU12-gjengen i lovsang. Til daglig er

han leder for Ny Generasjon. Han kommer fra

Stavanger og bor i Oslo. Han er gift med Miriam og

de har to barn.

I Oslo går han i Jesus Church hvor han også er

ansvarlig for lovsangen. Som leder i Ny Generasjon

reiser han rundt og preker og leder lovsang andre

steder. Han trives sammen med ungdommer og det

forventes en Jesussentrert og radikal lovsang.

Jesunavn skal virkelig løftes opp på SOMMU12.


gi JeSuS alt, Og Få alt

stefan salomonsson er pastor i Livets ord Jönköping. Han taler friskt og

utfordrende til mennesker i alle aldre. Vi gleder oss til å høre ham på

sOMMU12. i mellomtiden, la deg inspirere av hans blogg fra mars 2012:

I overgivelsen ligger en fantastisk velsignelse. Når vi overgir våre liv til Kristus, gir vi ham mulighet

til å velsigne oss på en ubegrenset måte. Herren kan bare møte oss der hvor vi åpner oss for ham.

Han begrenses av at vi begrenser ham. I Salme 78,41 står det at de begrenset Den hellige (engelsk

oversettelse). Hvordan kan det være mulig? Kan vi begrense Gud? Ja, det kan vi, gjennom at vi ikke gir

ham full adgang til våre liv. Gud er ikke en Gud som får lillefingeren og siden tar hele hånden. Han er ikke

en tyv som tar det han ikke får. Nei, hans muligheter begrenses til hvor mye vi er villige til å slippe ham til.

Det er vi som har nøklene her. Om noen lytter til min røst og åpner døren, sier Jesus og fortsetter: skal jeg

gå inn til ham og holde måltid med ham.

Det er i overgivelsen av våre liv til Jesus at han kan komme inn og velsigne oss. Når vi gir våre liv med alt

hva det innebærer, kan han ta over, ikke før. Jo mer vi overgir, desto mer kan han gjøre i våre liv. Vi kan

overgi alt til ham, ikke bare det vi er stolte over, men også vår elendighet og tilkortkommenhet. Når vi gir

Jesus alt, får vi alt.

Det kreves så lite, men det gir så uendelig mye. Hvordan overlater vi våre liv til ham? Vi gjør det gjennom

bønn. Når vi i bønnen nevner område etter område innfor Herren (også det ubehagelige) og bevisst

overgir alle områdene til ham, så åpner vi for at Frelseren Jesus får komme med forvandlende kraft. Han

blir da herre, med alt hva det innebærer.

Gi Jesus alt og du får alt!

Blessings/Stefan

NR 5 2012

ung og fri

25


dFEF på besøk i

Usbekistan

i april i år reiste Helge Nupen og Bjørn s. Olsen til Usbekistan som representanter for dFEF på

invitasjon fra det usbekiske bibelselskap. som de første representanter for en kristen organisasjon

fra Vesten fikk de forretningsvisum etter invitasjon fra en kristen organisasjon i Usbekistan.

i UsBekistan

Tekst: Bjørn s. Olsen

Hensikten med

besøket var å få

en innføring i de

kristnes situasjon

i Usbekistan, med

tanke på et mulig

engasjement i landet i fremtiden.

Med oss på reisen hadde vi Anatoliy

Raychynets fra Ukraina. Anatoliy er

kjent for mange av vennene i Norge

etter at han gikk to år på SBI for en

del år siden. I tillegg til å snakke

flytende norsk snakker han også

russisk og engelsk. Anatoliy arbeider

i det ukrainske bibelselskap og har

hatt ansvaret med oppfølgingen av

bibelselskapene i Sentral-Asia.

Historisk overblikk

Republikken Usbekistan er et

land i Sentral-Asia som grenser til

26

Mai 2012

Afghanistan, Kasakhstan, Kirgisistan,

Tadsjikistan og Turkmenistan. I

tusenvis av år var det nåværende

Usbekistan del av det persiske riket. I

det 19. århundret begynte det russiske

imperiet å ekspandere og bredte seg

inn i Sentral-Asia. Til tross for noe

tidlig motstand mot bolsjevikene, ble

Usbekistan og resten av Sentral-Asia del

av Sovjetunionen.

1. september 1991 erklærte Usbekistan

uavhengighet fra Sovjetunionen.

29. desember 1991 ble det holdt et

omdiskutert presidentvalg og Islom

Karimov vant med 86 prosent av

stemmene. Han ble senere bekreftet i

embetet med nye, like omstridte valg.

I praksis er han en autokratisk hersker

over Usbekistan.

Spennende og opplevelsesrikt

Usbekistan er nominelt et demokrati,

tidsmessig Hovedstaden i Usbekistan,

Tasjkent, fremstår som en moderne storby.

men har blitt beskrevet som en

politistat. Flere prominente opponenter

til regjeringen har flyktet, og andre har

blitt arrestert. På Open doors´ liste over

land med forfølgelse av kristne, ligger

landet på syvende plass.

Gjennom fem intense og

opplevelsesrike dager fikk vi møte

mange spennende personer og høre

tåredryppende historier. Det handlet

om mennesker som hver dag tar sitt kors

opp for å følge Jesus i et land hvor under

én prosent av innbyggerne er evangelisk

kristne, og hvor sikkerhetspolitiet

nærmest hver uke raider en evangelisk

menighet.

I dette og kommende nummer av DGB

vil vi fortelle noen av disse historiene.

På grunn av omstendighetene vil de

omtaltes identitet holdes skjult.


TeppekNytterskeN

fra kislaken

Olga kunne ikke være stille. Hun var så fylt av Jesus at hun

måtte berette. det fikk konsekvenser.

En kislak er i tradisjonell forstand en vinterboplass for

nomadefolket. Ordet brukes i dag om en landsby i utkanten

av storbyene. I en kislak noen mil utenfor Tasjkent finner vi

«Olga». En fargeglad og vakker dame i midten av 20-årene.

Olga tar imot oss i menighetslokalet. Hun bor i en tilstøtende

leilighet sammen med sine to barn.

Olga kommer fra en muslims familie av usbekisk opprinnelse.

I Usbekistan er 90 prosent av befolkningen muslimsk.

Selv om landet flagger høyt at det er religionsfrihet, er

proselyttisme (trosbytte) forbudt. Det betyr at en usbeker

skal forbli muslim, mens den kristne Gud er den «russiske

Gud». Russere bosatt i Usbekistan har full rett til å praktisere

sin kristne tro, men da bare på russisk.

Ny ånd med livsglede

Olga tok lærerutdanning i Tasjkent. Noen medstudenter

inviterte henne til en husgruppe hvor de studerte Bibelen

sammen. I dette husfellesskapet opplevde hun en helt annen

ånd og livsglede enn hun hadde før. Hun forteller selv at hun

ble så fylt av Gud og hans ånd at hun ikke kunne tie om det.

De andre troende oppfordret henne til å være forsiktig, men

hun kunne ikke være stille.

Da hun kom tilbake til kislaken forkynte hun Jesus som Guds

sønn og fortalte om det hun hadde opplevd. Da begynte

forfølgelsen. Hun ble kontaktet av lederne i kislaken og pålagt

enten å tie eller å flytte.

Frem til da hadde hun bodd hjemme hos foreldrene, men de

tok også avstand fra henne og hennes nye tro. Søsknene truet

henne på livet. Hun ble kastet ut av hjemmet. Faren til Olga

tok i hemmelighet kontakt med en kristen pastor og ba ham

ta hånd om Olga, ettersom de ikke lenger kunne vedkjenne

Praktisk Olga er lærerutdannet,

men lever av å knytte tepper, da hun

som kristen ikke får lærerjobb.

seg henne. Den kristne pastoren tok henne til seg og har fra

den dagen behandlet henne som sin egen datter.

Mistet rettigheter

Det er nå fem år siden Olga ble en kristen. I dag er hun aktivt

med i lederskapet i sin lokale menigheten, hvor hun både

synger, vitner og leder møter. Hun er gift og har to barn.

Siden hun er en usbekisk kristen har hun mistet mange av de

rettigheter usbekiske borgere har. For eksempel kan hun ikke

ta jobb som lærer, selv om hun har fullført lærerutdannelse.

Olga er flink med hendene og arbeider nå med å knytte store

vegg- og gulvtepper.

Olga har gitt sine foreldre et nytestamente, og sier at de nå har

fått et annet bilde av hennes tro. De ser at hun har det bra, er

inkludert i samfunnet og er stabil og trofast. Hun ber om at

Gud ved sin ånd skal åpenbare Jesus som Guds sønn for dem

slik at de også kan oppleve frelsen i Jesus Kristus.

skjermet Bak disse

murene holder Olgas menighet

til i en forstad, en kislak, til

hovedstaden, Tasjkent.

NR 5 2012

27


28

Del 1 av 2

Drømmen om at ungdommene på Saron skulle få reise på

besøk til Argentina, slo ned i misjonærparet Irene og Jan

Andre Langåker, lenge før de la det fram for oss andre i

menigheten. De bar på en drøm om å få besøk av ungdommer

fra sin egen menighet, DFEF Saron, Åkrehamn.

Da kunne ungdommene få en relasjon til de stedene og byene

som de hører om i beretninger fra Argentina. Håpet var at det

ville skape engasjement og at ungdommene skulle få et godt

hjerte for misjonen.

I mai 2011 hadde Irene og Jan Andre et informasjonsmøte

på GPS, som er navnet på ungdomsarbeidet på Saron. Der

la de frem tanken om en ungdomstur til Argentina våren,

sommeren, 2012.

Ville hjelpe argentinsk ungdom

De ungdommene som hadde lyst og anledning til å bli med,

måtte være aktive på GPS. De måtte være niendeklassinger

eller eldre, og selvsagt ha tillatelse av sine foresatte.

Ungdommene kom selv med forslag om å samle inn penger

Mai 2012

hØyt oPPe i Andesfjellene har Marte

Flokketvedt blitt venn med en ung lama.

Ungdommer og ledere har kledd seg i argentinske fotballdrakter. Foran fra venstre

sitter Hilde Flokketvedt, Birgith Flokketvedt, Michelle Håkonsen, Trine Amalie Knutsen, Sara

Odessa Andersson, Ester Mannes og Frode Steinkjellå. Bak fra venstre er: Hilde Ådland, Lisebeth

Sjøen, Benedicte Høines, Ingeborg Alsaker, Fredrik Steinkjellå og Marte Flokketvedt.

Åkra-ungdom på påsketur

til Argentina

Ungdommene på saron, Åkrehamn feiret i år en påske utenom det vanlige. Etter nesten et år med forberedelser

reiste de, sammen med tre ledere, til argentina for å besøke sine egne misjonærer, familien Langåker.

Tekst: Hilde Flokketvedt/Os

til et prosjekt. Det endte med at de skulle samle inn penger

til instrumenter og liknende, som ungdommer i Argentina

kunne få glede av. De satte som mål om å samle inn 25 000

kroner, og det klarte de.

Ungdommene hadde mange oppdrag og jobber for å samle

inn til prosjektet sitt. I tillegg jobbet de for å redusere prisen

på deres eget opphold og reise. Til sammen samlet de inn

nærmere 60 000 kroner til turen.

De har samlet og pantet flasker, solgt misjonskaffe, holdt

misjonsløp, solgt fakler, vasket campingvogner, og til jul

solgte de julenummeret av Det gode budskap. De har rett og

slett vært kjempeflinke, og vi som står rundt dem er veldig

imponerte.

Ett døgn forsinket

Turen startet torsdag 29. mars. Da reiste vi med fly fra

Haugesund til Gardemoen. Planen videre var Gardemoen –


Frankfurt, men flyet ble så mye forsinket at vi mistet neste fly

som skulle gå fra Frankfurt til Buenos Aires.

Vi landet i Buenos Aires lørdag morgen, et døgn forsinket.

Der sto ekteparet Langåker og ventet på oss. Gjensynsgleden

var stor.

Etter en dag i Buenos Aires, der vi fikk tid til litt sightseeing

og litt shopping, gikk turen videre til Cordoba. Nattbussen

fra klokken 23 til 06.30, var ingen hvilken som helst buss.

Med store skinnseter som kunne legges helt flatt, pute, dyne

og mat og drikke om bord, hadde vi ypperlig komfort før vi

var fremme i Cordoba søndag morgen. Her møtte vi resten

av familien Langåker; Ruben, Daniel , Julia og Benjamin,

sammen med Cathrine Hemnes som er lærer for barna dette

skoleåret. Hun var med oss under hele oppholdet. Kjekt og

bli kjent med henne også.

Allerede klokken ti skulle vi ha møte i menigheten i Rio

Ceballos, så det ble rask utpakking og dusjing. Da hadde vi

gått i de samme klærne siden vi reiste torsdag ettermiddag.

misjonærene Jan Andre og Irene Langåker

var glade for å få besøk fra sin menighet i Norge

og vise dem misjonsarbeidet.

Under Etter møtet på leirplassen

Rio Ceballos spiste vi et deilig måltid

sammen med argentinerne.

Rio Ceballos er et leirsted. Her er det også en menighet.

Møtet var en god opplevelse, og det var veldig kjekt å treffe

alle de nydelige menneskene vi hadde hørt så mye om. Vi

deltok med sang og vitnesbyrd. Etter møte hadde vi nydelig

middag som Gustavo og medhjelpere sørget for.

Søndag ettermiddagen hadde vi fotballkamp. Argentina mot

Norge, eller omvendt. Stillingen ble 10-10.

De tre nettene vi overnattet i Rio Ceballos, sov vi i de flotte

leilighetene som er på leirplassen.

Om kvelden var vi på møte i storbyen Cordoba. Den ligger

ca. 30 minutters kjøring fra leirplassen.

Vi opplevde denne menigheten som en helt annerledes

menighet. Det var tydelig at den lå i et område som er hardt

belastet. De fleste som kom på møte ble hentet i barrioen

(slummen) og kjørt til møte i minibuss . Det var mange unge,

blide og åpne mennesker der, og alle ville hilse på oss, med

kyss og klem.

NR 5 2012

29


SBI Kraftskolen oppglødde

tilbake fra misjonstur

som en del av skoleåret på sBi drar elevene på en misjonstur. Tre land i tre verdensdeler

var valgt denne gangen, Nigeria i afrika, Mexico i sør-amerika og Hong Kong/Kina i

asia. Rett før påske kom elever og turledere oppglødde tilbake. Rose Høiland, som var

en av lederne på Mexico-turen, gjengir her hva de har opplevd.

kongeBesØk Det var stor stas da teamet fikk innvilget

audiens hos kongen i Kaduna. Foto: Jarle Lidal

De fikk besøke kongen og hadde

sikkerhetsvakter på evangelisering. Les

om SBI teamets opplevelser i Nigeria.

Familien Akinyele, Joseph, Esther og

Timi hadde med seg seks SBI studenter

og tre andre til sitt hjemland Nigeria

for at de skulle få personlig trening og

utrustning i møte med et fremmed land

og en annen kultur.

Joseph forteller at det er på ukjent

grunn du virkelig kan få møte deg selv

og bli klar over din egen salvelse.

En av oppgavene var å arbeide

på et barnehjem med praktiske

oppgaver og lek med barna. I Josephs

hjemmemenighet, var de med på flere

møter. Den siste søndagen hadde de

ansvaret for å organisere et møte for

30

Mai 2012

Tekst: Rose Høiland

Nigeria:

Når det koster å tro

Norge hvor hele menigheten samlet seg

i intens bønn om vekkelse for Norge.

På en friluftskampanje over tre

dager ble rundt 80 mennesker frelst.

Syke ble helbredet og besatte, satt i

frihet. Under hele kampanjen var det

sikkerhetsvakter tilstede. Det ble en

sterk påminnelse om forfølgelsen som

kristne nigerianere må forholde seg til

hver eneste dag.

Kaduna er en av de minste statene

i Nigeria med rundt 6 millioner

innbyggere. Her fikk teamet besøke

kongen. De møtte en herlig frelst konge,

tungetalende og fylt av Ånden. Teamet

ba for ham, velsignet ham og overrakte

små gaver fra Norge.

Nigeria er delt i flere delstater dominert

av enten kristne eller muslimer. Det er

der muslimene bor at forfølgelsen er

hardest, særlig nord i landet. De som

bekjenner troen i Nigeria gjør det med

sterk overbevisning. De som er redde

for å gå på møte blir utfordret til å prøve

sin tro om den er ekte. Muslimske

ekstremister sender selvmordsbombere

utkledd som kristne inn i de store

menighetene. Derfor er det vakter som

sjekker besøkende før de får gå inn i

møtesalen.


I Mexico var folk åpne og lengtende

etter den levende Jesus.

Med kurs for Mexicos vestkyst og

staten Sinaloa reiste seks elever fra SBI

under ledelse av Reidar Gamst og Rose

dåPsmØte Her er SBI teamet, menigheten og de

meksikanske misjonærene samlet ved elven til dåp.

Yes, teamtur!

Teamturen er et av høydepunktene på Kraftskolen SBI,

og noe av det vi elever ser mest fram til. Mange opplever

nok de mest radikale forandringer i sitt liv med Gud under

teamturen. I uvante omgivelser opplever man å bli formet og

slipt.

Høiland. Her skulle teamet tilbringe

en måned for å støtte arbeidet Rose og

Rino Høiland har etablert.

Fokus for arbeidet var bønn om

gjennombrudd og få være til velsignelse

Mexico:

Høsten er nå

og skape et løft i arbeidet.

Stor åpenhet for Jesus var tydelig fra

første dag. Overalt hvor vi gikk kom vi i

kontakt med søkende mennesker. Langt

over 50 personer tok imot Jesus. De

fleste ble frelst på husbesøk, og under

møtene i Higueras hvor menigheten

er etablert. Men også på flyplassen, i

parken, på gata, og på handletur, møtte

vi mennesker som søkte frelse.

En eldre dame med diabetes hadde fått

koldbrann i begge bena. Bena var sorte,

livløse og kalde. Da vi ba for henne

kjente vi hvordan varmen vendte tilbake

til bena. Vi ba en god stund. Noen

timer senere kom kvinnen gående til

bønnemøte. Bena hadde igjen normal

farge. All ære til Jesus.

Den siste søndagen var det dåp. Etter

møtet reiste vi mer enn en mil for å

komme til elva hvor fem personer ble

døpt. Ved elvebredden tok også en ung

gutt imot frelsen.

Hong Kong/Kina:

Reisebrev fra Andreas Lien Simonsen

Dette var min andre reise til Hong Kong og Kina. Eva-Lill

Jonassen og jeg var de eneste elevene som dro dit. I nesten fire

intense uker har vi jobbet sammen med team fra blant annet

Irland, med å bære bibler inn til Kina. Vi pakket bibler, gikk

til grensa, gikk over grensa, leverte og gikk tilbake. Enkelt,

men både fysisk og psykisk krevende. Personlig fikk jeg en ny

giv og inspirasjon fra Gud til å stå på, og en lengsel etter å få

inn så mange bibler som mulig.

Til slutt gikk turen til Filippinene. Her besøkte vi en ganske

stor, kinesisk menighet og fikk møte mange herlige og glade

ungdom som elsket Jesus. Inspirerende. Vidar Aronsen kjente

et pastorpar som tok oss med på turer.

Gud er god som har latt oss få oppleve å reise til et land langt

borte for å velsigne det. Å vandre tett med Gud er det beste

som finnes.

slitere Eva-Lill Jonassen og Andreas Lien

Simonsen har pakket bagger og kofferter

klare for en ny tur over grensen til Kina.

NR 5 2012

31


I 1 Mos 18,1 står det at Herren kom på besøk til Abraham.

Abraham hadde en spesiell relasjon til Herren, for det var

Herren som tilnærmet seg ham. Dette vennskapet førte til at

han hadde noen privilegier som andre ikke hadde. Når Gud

selv omtaler Abraham som «min venn» (Jes 41,8), så setter

det ham i en spesiell posisjon. Det fører til at Gud åpenbarer

sine planer for ham.

Etter at Herren har vært på besøk hos Abraham og gitt

budskapet om at Sara skal bli med barn, bryter de opp derfra

for å gå mot Sodoma. Men da sier Herren noe underlig:

«Skulle jeg skjule for Abraham det jeg er i ferd med å gjøre?»

(v. 17). Dette viser hvilken fantastisk stilling Abraham hadde

innfor Gud. Gud ønsket å dele sine planer med Abraham, det

lå i hans ønske å gjøre det. I Salme 25,14 står det: «Herren

har fortrolig samfunn med dem som frykter ham, og hans

pakt blir dem kunngjort». Profeten Amos sier: «For Herren,

Herren gjør ikke noe uten at han har åpenbart sine skjulte

råd for sine tjenere» (Am 3,7). Dette viser at den som Herren

er nær, blir hans planer åpenbart for. For et privilegium

det må ha vært for Abraham å få lov til å se slik Gud ser,

og få del i Herrens planer. For om det er noe vi mennesker

ikke har adgang til, så er det å ha innsikt i hva Gud tenker

og planlegger. Herren vet alle ting og har en plan med alle

ting, men vi mennesker får aldri del i den kunnskapen, hvis

ikke Herren selv deler den med oss. Og det fikk Abraham.

Ikke bare om dommen over Sodoma og Gomorra, men også

Herrens planer med Abrahams ætt. Men hør hva Herren

sier om oss: «Jeg kaller dere ikke lenger tjenere, for tjeneren

vet ikke hva hans herre gjør. Men dere har jeg kalt venner,

for alt det jeg har hørt av min Far, har jeg kunngjort dere»

(Joh 15,15). Dette forteller oss at vi har, som Abraham, fått

en spesiell posisjon innfor Herren, der vi nå blir kalt venner.

I Jesus Kristus har vi fått denne adgangen, og som venner

gir det også oss kunnskap om hans planer. Det er om dette

32

I nær relasjon til Gud

kommer åpenbarelsen

ikke alle blir berømte på grunn av sitt vennskap slik det ble for

en mann i det gamle testamente. abrahams nære vennskap

med Gud førte til at Gud åpenbarte sine planer for ham.

Mai 2012


Jesus lovpriser Faderen i Matt 11,25: «For jeg priser deg, Far,

himmelens og jordens Herre, fordi du har skjult dette for vise

og forstandige, men åpenbart det for umyndige».

Hva åpenbarer Herren? Det Herren åpenbarer for Abraham,

er hans dom over Sodoma og Gomorra, og dommen innebar

ødeleggelse av disse to byene. Det vi har fått åpenbart, er

at det bare er frelse i Jesus Kristus. For Jesus kom ikke for å

dømme verden, men for å frelse verden, fordi den som ikke

tror er allerede dømt (Joh 3,17-18). For om det er fantastisk

det som blir oss åpenbart, slik det også var for Abraham, så

er jo spørsmålet følgende: Hva gjør vi med det? Hva gjorde

Abraham?

Stiller seg i gapet for Gud

I vers 22 står det at mennene gikk til Sodoma, men Abraham

ble stående for Herrens åsyn. Dette forteller oss mye om

Abrahams hjerte. Når han forstår hva dommen innebærer

for byen og de som bor der, går han i forbønn for dem. Han

forlater ikke Guds nærvær, men blir stående innfor ham.

Abraham kunne godt ha tenkt: endelig en dom over disse

syndige byene. Han hadde sikkert selv sett umoralen i byene,

og hadde kanskje selv opplevd å bli lurt da han skulle selge

og kjøpe varer der. Så han kunne godt ha vendt dem ryggen,

slik kanskje mange av oss gjør, når vi ser mennesker eller

samfunn som lever i dyp synd. Vi gir opp mennesker og har

heller lettere for å komme med dom over dem enn et budskap

om håp. Det er som i Esekiel 22,30, der Herren lette blant

mennesker etter en mann som ville mure opp en mur og stille

seg i gapet for hans åsyn, til vern for landet, så han ikke skulle

ødelegge det. Men han fant ingen. Hvordan er det med oss?

Er vi tilgjengelige for å bli brukt der vi er?

Et forbederhjerte, slik Abraham hadde, er født av en nær

relasjon til Gud.


En annen som hadde et slikt forbederhjerte, var profeten

Samuel. Han opplevde at folket ville at han skulle salve

en konge for dem. I1 Sam 8,6 står det: «Men det var ondt

i Samuels øyne når de sa: gi oss en konge». Men selv om

han syntes det var ondt og skuffende, det folket ba ham om

å gjøre, så var han lydig mot dem. Senere, da folket angret

på det de hadde bedt ham å gjøre, og kom med forespørsel

om han kan be for dem, svarte Samuel slik: «Men jeg, det

være langt fra meg å synde mot Herren ved å holde opp med

å be for dere» (1 Sam 12,23). Dette viser hvilken holdning

Samuel hadde til forbønn, fordi han visste hvilken tjeneste og

oppgave han hadde. Det gjorde at han hadde, som Abraham

og som vi, en spesiell adgang til Faderen. Derfor opplevde han

at det ville være en synd å ikke gå i forbønn for dem.

Samuels forbederhjerte var også formet av hans nære relasjon

med Gud. Han hadde lært å elske sin neste, ikke fordi de

fortjente det, men fordi Gud elsket dem.

Et tredje eksempel er Nehemja. Da han fikk dårlige nyheter,

hørte om nøden i Jerusalem, vendte han automatisk sitt hjerte

til Herren. Han tenkte ikke bare: det var leit, håper noen kan

hjelpe dem, men han brakte saken inn for Herren i faste og

bønn. Vi trenger kanskje å stoppe opp fra det vi holder på

med og gå inn for Herren med byen, familien og vennene

våre.

Abraham stilte seg i gapet for byene Sodoma og Gomorra.

Om det var noen rettferdige der, kunne Gud da spare byene?

denne preken av geirr standal.

Geirr er, sammen med sin kone Eva,

misjonærer i Brasil. For tiden er de

forstanderpar i Misjonshuset, Moss, men

beregner å reise tilbake til Brasil i høst.

Abrahams frimodige bønn

Etter at Abraham ble stående for Herrens åsyn, står det i vers

23 at «han trådte nærmere ...» Dette viser oss Abrahams

frimodighet, når han kommer nærmere og tettere på Gud

for å be ham spare byene på grunn av de rettferdige som var

der. Igjen og igjen ber han ydmykt, men nidkjært til Gud for

byene, og gir seg ikke. Forbønnen avsluttes først når Herren

går bort. Abrahams frimodighet og utholdenhet er et stort

eksempel for oss, for som oftest så er det vi som gir oss og går

bort fra Herrens åsyn.

I Efeserne 3,12 står det: «I ham har vi frimodighet, og ved

troen på ham har vi adgang med tillit». Dette forteller oss

at vi, som Abraham, kan ha frimodighet i vår bønn, for det

handler ikke om å «mase» på Gud, eller prøve å overbevise

ham, men det handler om å forstå og vite Guds vilje.

Abraham maste ikke på Gud, men han forsto Guds vilje, og

derfor holdt han også ut i bønn.

Det å forstå Herrens vilje er knyttet opp til kunnskapen om

ham, som vi får fra hans ord, og erfaringen vi får ved å vandre

med ham. Johannes kommer med de oppmuntrende ordene:

«Og dette er den frimodige tillit vi har til ham, at dersom vi

ber om noe etter hans vilje, så hører han oss, og dersom vi vet

at han hører oss, hva vi enn ber om, da vet vi at vi har fått våre

bønneemner oppfylt hos ham» (1 Joh 5,14-15).

Hva gjør Guds vennskap med deg?

Har du blitt kjent på grunn av ditt vennskap med Gud?

NR 5 2012

33


34

valg På lm 2012

det skal velges nye medlemmer til misjons-

og hjemmeutvalget under landsmøtet 2012.

Valgkomiteen ønsker forslag på kandidater til

MHU fra både privatpersoner og menigheter.

Mai 2012

At de alle

må være ett

dFEF sOMMERsTEVNE 2012

fØlgende Personer sitter i dag i

mhU:

Werner Lidal (leder) på valg

Kjell Tangen går ut av MHU etter 12 år i tjeneste

Roy Wareberg på valg (tar ikke gjenvalg)

Åge dahl på valg (tar ikke gjenvalg)

Vidar aronsen på valg (ble valgt for 2 år forrige gang)

Helge Nupen ikke på valg *

Haldor aasebø ikke på valg *

Gunnar standal ikke på valg *

Evy Martinsen ikke på valg *

(* har 2 år igjen av inneværende periode)

varamedlemmer

Rose Høiland, sven J. stray,

Geir Myhra (har trukket seg underveis i perioden)

alle varamedlemmer er på valg ettersom disse bare velges for 2 år av

gangen.

Forslaget sendes pr. epost til tore@ts.no eller til ringes inn til Tore

stray på mob. 913 80 350.

Valgkomiteen består av følgende medlemmer: Morten Helland,

Magnus Bjerkeng, Hanna Marie Hoel, alf inge Flokketvedt og Tore

stray.

Bestill et abonnement

på telefon 33 06 54 54

Postal Address: P.O Box 23 – N-4299 Avaldnes

Terminal address: Husøyveien 260 – N-4262 Avaldnes

din annonse her!

Ring 33 06 54 54

Design &

Web,

iDentitet,

illustrasjon

www.dryp.no

post@dryp.no


Minneord om Agnes Løset

Agnes Løset ble født i Bjørkedal på

Sunnmøre 16. oktober 1913. Hun døde

den 24. mars 2012 i en alder av 98 år.

Hun vokste opp på gård, en erfaring

som hun fikk mye nytte av i sitt arbeid

på Solbrått.

Hun fikk kall fra Gud til å reise

nordover til Børselv for å arbeide på

Solbrått aldershjem. Hun kom til

Solbrått i 1951 og i 1957 overtok hun

som styrer, noe hun var til 1998. Da var

hun allerede godt over pensjonsalder,

85 år gammel. I 1999 fikk hun kongens

fortjenstmedalje for sin innsats på

Solbrått.

Solbrått ble både arbeidsplass og et

hjem for Agnes. Hun deltok i alt arbeid

på hjemmet, både inne og ute. Hun

var veldig dyktig, nøye, og utførte et

omfattende arbeid. Agnes brukte alle

anledninger hun fikk til å vitne for de

eldre om sin herre og frelser. Hun var

aktivt med i møtevirksomheten for

DFEF, som da hadde sine møter på

Solbrått og senere på Betel.

Sjånes leirsted i Lebesby var også en

av Agnes´ hjertesaker. Hun var med da

leirstedet ble innkjøpt og gjorde mye

der. Hvert år var hun med på stevner

så lenge helsa holdt. Hun flyttet i egen

leilighet på Solbrått i 1985. De siste

fire åra var hun på sykeavdelingen i

Porsanger Helsetun i Lakselv. Hun

sovnet stille inn 25. mars, 98 år, etter

et langt og rikt liv. Agnes Løset var

svært nøysom. I mesteparten av sin

bestyrertid på Solbrått bodde hun på

et enkelt rom i samme korridor som

pasientene og beboerne. Hun tok heller

aldri ut lønn, utover kost og losji på

Solbrått. Det var gårdsdrift på Solbrått i

mange år, og Agnes Løset sto lenge selv

for fjøsstellet. Agnes hadde ikke egen

familie. Solbrått og menneskene der ble

hennes familie.

Det er neppe galt å si at Solbrått

sjånes leirsted, lebesby

Kvinneweekend 22 - 24 juni

Randi Buflaten forkynner Guds ord.

Leir 8 - 13 år. 26. juni til 1. juli

Hanne og Håkon Martinsen forkynner.

stevne 13. - 15. juli

Frøys Hindar forkynner Guds ord.

påmelding ida Johsnton 41476350

Velkommen

Velkommen til

Gavelstad

Gårds- og turisthotell i

Vestfold

– Hotellet med en

familiær tone, et interiør

som skaper trivsel og

natur som tilfredstiller

alle behov

Tlf: 33 15 59 99

www.gavelstad.no

aldershjem i årenes løp sparte Porsanger

kommune for store beløp. Hjemmet

ble frem til 1988 drevet med private

midler sørfra, og kostet ikke kommunen

noe. Solbrått hadde også pasienter

og beboere fra andre kommuner enn

Porsanger i mange år.

Agnes Løset medvirket gjennom sin

uselviske og oppofrende innsats sterkt

til med å forsterke eldreomsorgen

i Porsanger kommune, og til å gi

Børselv de arbeidsplassene Solbrått

representerte og fortsatt representerer.

Drivkraften i Agnes Løset sitt liv var

troen på Jesus som sin frelser. Det var i

sitt Gudsforhold hun fikk kallet, hentet

visdom, kraft og styrke.

Vi takker Herren for hva Agnes Løset

fikk bety for så mange.

Vi lyser fred over hennes minne.

Jens T. Nysæter

60+ leir på solstrand

dato 7.-12. august

Taler: Kjell Ohldieck

Vertskap: Torhild og sigmund Vea

Leirmusikk hvor flere sangere og musikere deltar

Bibeltimer kl 10.30

Møter kl 19.30

påmelding til solstrand Camping

pb 102, 4523 Lindesnes

Tlf 916 18 148

NR 5 2012

35


RedaKtøR

Oddwin Solvoll

Fjordveien 26

1532 Moss

Tlf: 970 26 449

E-post: dgb@dfef.no

dgB på nett

www.detgodebudskap.no

MiSJONS- Og

HJeMMeutvalget

Skinneneveien 236

3178 Våle

Tlf. 33 06 54 54

Fax: 33 06 54 55

E-post: mhu@dfef.no

Konto: 8220.02.84050

36

Mai 2012

eKSPediSJON

det gode budskap

skinneneveien 236

3178 Våle

Kontakt Tina Celand

Tlf. 33 06 54 54

Fax: 33 06 54 55

E-post:

tina.celand@dfef.no

MiSJONS- Og

HJeMMeSeKRetæR

Bjørn Olsen

Grimsrødhøgda 72

1791 Tistedal

Telefon: 55591002

Mobil: 99594764

E-post: olsen@dfef.no

Misjonskalenderen

– mars 2012

Konto 3000 15 47522

trykk 07-gruppen

grafisk design

www.dryp.no

post@dryp.no

Etter en veldig bra økning i gaveinntektene gitt via misjonskalenderen de første

månedene i 2012 opplevde vi en real nedgang i mars måned. i mars 2011 hadde vi en

inntekt på 31.071,- mens det i mars i år kom inn 19.980,-. dette gjør at vi totalt i 2012

har samlet inn 66.290,-. Med det ligger vi helt likt med tilsvarende periode i 2011.

Nytt fra misjons- og hjemmekontoret

Forkynnerdager 17. – 19. september

Det har etter hvert blitt en tradisjon at DFEFs forkynnere

samles noen dager i fellesskap. Vi vil med dette informere om

at det planlegges forkynnerdager i periode 17.-19. september.

Nærmere informasjon om sted og innhold kommer vi tilbake

til. Forkynnerdagene er for alle predikanter og misjonærer

med anbefaling fra DFEF.

Misjonsdagen under årets sommerstevne

Lørdagen i sommerstevnet er tradisjonelt misjonsdagen, slik

også i år. Det er MHU som har ansvaret for innholdet denne

dagen. Programmet ser slik ut:

Kl. 10.00 Presentasjon av DFEF sin misjon.

Kl. 11.30 Familiens misjonsreise. Rebusløp for alle

generasjoner (utendørs). Det blir anledning til blant annet å

møte de hjemmeværende misjonærer, samt få en smakebit av

landene vi er representert i.

Kl.19.00 Misjonsmøte. Tale ved Roald Lidal. Misjonskollekt.

Delegater til landsmøtet

Vi minner om at alle med tilhørighet til DFEF har møte-

og talerett på DFEF sitt landsmøte. Stemmerett har

imidlertid kun de som er oppnevnt av den lokale menighet

som delegat, og har med seg fullmakt fra menigheten.

De lokale menigheter har, når disse linjer leses, fått

Misjonskalenderens konto 8220.02.84069

KONtORSeKRetæR

tina Celand

Heianveien 83,

3175 Ramnes

Mobil: 938 22 579

E-post: tina.celand@dfef.no

det gode budskap

kommer ut 11 ganger i året.

abonnementsprisen er kr 600,– pr/år.

portotillegg kr 50,– til utland.

alle henvendelser vedrørende

abonnement, betaling og adresseforandring

skal rettes til ekspedisjonen.

innsendt stoff til bladet må innkomme

den 20. i måneden før utgivelse (bladet

kommer ut rundt den 15. i hver måned).

tilsendt saksdokumenter samt utfyllende informasjon om

delegatordningen.

På reise

Etter noen uker i Norge, i forbindelse med påskeferien,

er prosjektansvarlig Per Arild Weiby tilbake i Swaziland.

Per Arild vil mer eller mindre ha sitt opphold i Swaziland

det neste halvannet år for å sørge for at oppstarten av

vårt nye bistandsprogram går etter planen. Temaet for

bistandsarbeidet er «kjønnsrelatert vold». Vi kommer

tilbake med en nærmere presentasjon av det nye

bistandsprogrammet ved en senere anledning.

Misjons- og hjemmesekretæren på besøk?

Misjons- og hjemmesekretær, Bjørn S. Olsen, ønsker å besøke

DFEFs menigheter for å informere og forkynne. Han er

tilgjengelig både for ukesbesøk og for dagsbesøk. Av aktuelt

stoff han kan bidra med er:

• Misjonsinformasjon.

• Informasjon om DFEF, fortid og nåtid.

• Misjon i dag og i fremtiden.

Han kan delta på barne og juniorsamlinger, søstermisjon,

ungdomsmøter, familiemøter og evangeliske møter.

For avtale om besøk ring 995 94 764

eller bruk epost: olsen@dfef.no.

MiSJONS- Og HJeMMeutvalgetS

ledeR

Werner lidal

5440 Mosterhamn

Telefon: 53 42 64 42

Mobil: 994 05 887

E-post: werner.lidal@gmail.com


sKRÅBLiKK pÅ ORdET

Det gode budskap har

gjort en avtale med

Cathrine Hemnes

om å få trykke

hennes tegninger i

bladet.

Cathrine kommer fra

Skudeneshavn og har

et godt lag med blyant og

farger. For tiden befinner hun

seg i Argentina i arbeid for misjonens sak.

Takk, Cathrine, at vi får bruke tegningene dine!

Så håper vi at Budskapets lesere blir inspirert av

Cathrines festlige strek, ofte knyttet til et bibelvers.

DGB presenterer en samarbeidspartner:

Sparer penger med KNIF

dFEF står tilsluttet innkjøpsfellesskapet KNiF og sparer årlig store

summer på kontorinnkjøp, forsikringer og annet.

Kristen-Norges Innkjøpsfellesskap (KNIF) er en

virksomhet åpen for organisasjoner, institusjoner og

kirkesamfunn som står ved den apostoliske trosbekjennelse.

Med over 70 landsdekkende kirke- og trossamfunn,

organisasjoner, skoler og institusjoner er KNIF landets

største tverrkirkelige forening. KNIFs formål er å redusere

medlemmenes kostnader og utgifter, slik at mest mulig

av deres ressurser kan benyttes til primærvirksomheten.

MHU-sekretær Bjørn Olsen sier han er bevisst på å bruke

KNIFs tilbud aktivt og sparer mye på det.

KNIF fremforhandler innkjøpsavtaler på en rekke varer,

tjenester og forsikringsprodukter. KNIF forestår ikke selve

innkjøpet, men tilbyr avtaler som medlemmene kan dra

nytte av. I 2010 sparte medlemsorganisasjonene over 130

millioner kroner på sine innkjøp, opplyser KNIF på sine

nettsider.

– Jeg har ikke eksakte tall på hva DFEF har spart, men

som eksempel kan jeg nevne at forsikring av bedehus

ligger på rundt halve prisen av normal forsikring og Oven

leirsted får bedre priser på sine matinnkjøp enn Helse

Øst med sine store sykehus. Det er åpenbart at vi har god

nytte av å stå tilsluttet KNIFs tjenester, mener Olsen. –

Vi bruker også KNIF til våre ansattes reiseforsikring og

misjonærforsikring. Dette sparer vi store beløp på i året,

medgir Bjørn Olsen. Han påpeker at kun 23 av DFEFs

bedehus er forsikret i KNIF. Her kan det være mye å hente

hvis menighetene skifter forsikringsselskap, tror han.

Telefoni er en av pakkene KNIF har fremforhandlet for

sine medlemmer. I dagens mobilmarked hvor det er mye

fokus på pakker som inkluderer et gitt antall ringeminutter

og SMS-er, sikrer avtalen med Ventelo at i perioder med

lavt forbruk, samler man opp ubenyttede ringeminutter

og SMS-er. De kan benyttes i perioder med eventuelt

overforbruk. Trafikk mellom Knif-medlemmene som

benytter avtalen er gratis og teller ikke med i pakkens

volum.

Alle som er ansatt eller har tillitsverv i Kristen-Norge, kan

ha sine privatforsikringer i KNIF Trygghet. KNIF kan

kontaktes på telefon 23103747 eller e-post: post@knif.no. De

bistår gjerne med råd i valg av skade- og personforsikringer.

Medlemsbladet Spareknifen, kan man abonnere på gratis.

OS

NR 5 2012

37


Solstrand Camping

Postboks 102, 4523 Sør-Audnedal

Tlf: 38 25 64 37 • Faks: 38 25 92 21

Mobil: 916 18 14 • E-post: solstrand@dfef.no

www.solstrand-camping.no

Søndag kl 11.00 Høytidsmøte

kl 19.00 Sang og musikkmøte

Torsdag kl 19.30 Bibelkveld

Velkommen til DFEF i Stavanger

www.evangeliehuset.net

Tirsdag kl. 18.30 Bønn

Fredag kl. 20.00 Ungdomsmøte

Søndag kl. 17.00 Møte

Velkommen til

Betania, Kristiansand!

38

Mai 2012

Betania Åseral

Onsdag kl.17.00 Junior (annenhver)

Fredag kl 20.00 Ungdomsmøte (annenhver)

Søndag kl.11.00/19.00 Møte

www.betaniaaseral.no

Velkommen

ÅKREHAMN

Den Frie Evangeliske Forsamling

Møter hver fredag og søndag kl. 19.00

Kveldsåpen kafé en fredag

i måneden

Velkommen til møtene

www.saronakra.no

Den Frie Evangeliske Forsamling

Klippen

Nordre Sætrevei 48, 3475 SÆTRE

Søndager Møte kl 18

(kl 11 fra St.Hans til skolestart)

Torsdager kl 19

Varierer med møte, bønn og

samtale (og sangkafe kl 18)

Annenhver torsdag kl 17 30 –19 00

Mottak av klær til Øst Europa

(ikke januar og sommerferie)

Formiddagstreff

Første onsdag i mnd kl 11 fra

feb–juni og sept–des

Velkommen til klippen

E-post konilsen@online.no

Tlf 90621552

Onsdag

Betesda Eiken

kl. 17.30 one80 junior

annenhver kl. 19.00 one80 tennplugg

Torsdag kl. 19.00 – 21.00 Bønn

Fredag kl. 19.30 Møte

Lørdag kl. 20.00 one80

(en gang i måneden)

Velkommen

ØvreVestlia 1, 1580 Rygge

Søndag kl 18.00 Møte

Fredag kl 19.00 Møte

Tirsdag kl 12.00 Søstermisjon / kl 19.00 Musikkøvelse

Menighetens kontaktperson: JohannesWilskog

Tlf: 69 26 07 96 • Mobil: 911 76 984

Epost: wilsko@c2i.net

Torsdag 19:30: Bønnemøte

Fredag 18:30: Junior

20.00: Ungdomskafé • 22:00: U-møte

Søndag 11:00: Søndagskule • 18:00: Møte

For oppdatert program:

www.sionmoster.no

Velkommen til SION

Den Frie Evangeliske Forsamling

Fløenbakken 57, Bergen

Gudstjeneste søndager kl. 11.00.

Sjekk våre nettsider for nøyaktig møteprogram

og nedlasting av møteopptak.

Velkommen til DFEF i Bergen!

www.floenkirken.no


Torleifs

hJørne

Foto: Toomas Järvet

Hvis du hadde brukt halve dagen

på et marked som det i Kumasi, så ville

du ikke være istand til å bære de tunge

sekkene med ris og yam alene. I stedet

ville du leie en av kayaye-kvinnene som

kan bære alt mens du handler. Legg det

oppi metallfatet og se hvordan det ligger

trygt på hennes hode. Hun er stillfaren,

klager ikke, spør ikke hvor mye hun kan

regne med å bli betalt. Du bestemmer

prisen.

Andre steder i verden bruker man esler

for bære tunge byrder, men her bruker

man mennesker – de som er fattige og

ikke har mange muligheter.

Det er disse kayaye-kvinnene teamet

er på utkikk etter denne morgenen i

Aboabo. De er ikke en stamme, men

bærere i de største byene i landet –

hovedsaklig unge jenter fra den nordlige

delen av Ghana.

Lenka Slovoboda kommer opprinnelig

fra Slovakia, men arbeider med OM

Ghana for å motvirke og kjempe mot

menneskehandel. Hun forteller:

– Etter å ha snakket med dem dagen

før, fant vi ut hvor de holdt til. En jente

Bærer framtiden på hodet

det er tidlig morgen og våre fem OM-arbeidere er på vei til

aboabo – et bortglemt område i Kumasi, en by som kan skryte

av å ha det største markedet i Ghana.

beskrev et rom med soveplass til 20, kun

for jenter. Her må de betale omkring 10

kroner i uka per person. Vi er spente på

hva vi vil finne der.

Dette er hjemmet deres: en gjørmete

gate som går langs en gammel jernbane,

nå fullt med hundrevis av tynne føtter

som går i en lang rekke mot en ny

arbeidsdag. Jeg prøver å se slutten av

den lange rekken, den ser endeløs ut. Jeg

ser ansiktene med stammetegn, skåret

inn i huden da de var barn. Hva slags

framtid kunne disse jentene hatt?

‘Jeg sluttet skolen etter tredje klasse,

vi ikke hadde råd til skolepenger’, sier

en av jentene, Alisha, og ser ned. ’Jeg

vil tilbake til skolen, men jeg trenger

penger. Derfor er jeg her.’

Hun påstår hun er 20, men jeg tror

ikke hun kan være eldre enn 17. Jeg

spør om hun vil dra tilbake til Tamale,

byen hvor hun kommer fra. Hun sier ja,

men samtidig vet hun at det ikke ikke

kommer til å skje.

Det er fremdeles håp for henne, i alle

fall et bitte lite glimmer om en bedre

framtid. Pengene hun tjener som

hodebærer kan lede henne til den

eneste morgendagen hun kommer til å

oppleve.

Hun sier at mennene lar henne i fred om

natta, ialle fall for øyeblikket. Ikke alle

kayaye-kvinnene er så heldige. I Accra,

hovedstaden i Ghana, må de betale

ekstra penger til sine ’beskyttere’, som

fungerer som livvakter. Hvis de ikke

betaler, er straffen voldtekt.

Jeg spør Aisha om hun noen gang

har hørt om Jesus. Hun sier hun er

muslim, rister på hodet og ber oss

fortelle om Jesus. Det gjør vi, og vi ber

for henne. Vi gir henne traktater og får

telefonnummeret hennes ... men hva nå?

Kayaye-kvinnenes ansikter stirrer mot

meg mens jeg lukker øynene. Jeg kan

ikke gå på en gate i Kumasi uten å se

dem. Jeg tenker på deres liv og deres

framtid. Jeg vet at Gud ser dem også.

Thorleif Sørlie

misjonær og personalleder

i Operasjon Mobilisering

NR 5 2012

39


Ettersendes ikke ved varig adresseforandring, men returneres med opplysning om ny adresse

Turisme til

ISraeL

tar seg opp

det er gledelig at turismen til israel tar seg

opp igjen. Turisme er en av landets største

inntektskilder. på grunn av uroligheter

mellom israel og nabostatene har turismen

i noen år sunket dramatisk.

Tekst: Oddwin solvoll

Det er gledelig at turismen til Israel

tar seg opp igjen. Turisme er en av

landets største inntektskilder. På

grunn av uroligheter mellom Israel

og nabostatene har turismen i noen år

sunket dramatisk.

Nå vil turister igjen oppleve det unike

Israel, besøke Tel Aviv, byen ved

Middelhavet som aldri sover. De vil

streife rundt i fascinerende Jerusalem

med sine tre verdensreligioner, flyte

på det helsebringende Dødehavet,

svømme med delfiner og snorkle i

Rødehavets korallrev ved Eilat, eller

kanskje gå i Jesus fotspor i Det hellige

landet.

Som følge av økningen starter SAS

direkteflyvninger fra København til Tel

Aviv. SAS flyr ruten fra København til

Returadresse: Det gode budskap, Skinneneveien 236, 3178 Våle

Uri taUB er direktør ved Israels turistkontor

i de nordiske og baltiske landene.

Tel Aviv hver mandag fra 4. juni, men

allerede i juli utvider SAS kapasiteten

med ytterligere én avgang på torsdager,

og fra den 28. oktober til tre ukentlige

avganger.

– Israel tilbyr en unik historisk og

kulturell opplevelse, ikke minst i den

levende og spennende 24/7-byen Tel

Aviv. SAS’ åpning av direkteflyvinger til

landet er en viktig utvikling i den stadig

økende turismen til Israel fra Danmark

og de andre nordiske landene, sier Uri

Taub, direktør ved Israels turistkontor i

de nordiske og baltiske landene.

I 2011 økte turismen fra Norden med

syv prosent sammenlignet med 2010.

Hele 76 781 personer fra Norden

besøkte Israel i løpet av året. Danmark

og Norge sto for den største økningen.

Turismen fra Danmark har økt med

hele 24 prosent, mens fra Norge er

Les mer om

turismen i Israel på

www.goistrael.no

økningen på 14 prosent. Antall nordiske

reisende har økt med 37 prosent

sammenlignet med 2008.

SAS flyr til Ben Gurion-flyplassen

som ligger knappe 15 kilometer sørøst

for Tel Aviv. De flyr ruten med Airbus

A319 med plass til 141 passasjerer, eller

Airbus A321 med 198 seter.

Det Israelske Turistkontor har som

oppgave å markedsføre Israel som

destinasjon i Norden og Baltikum,

samt å formidle turistinformasjon til

allmennheten i disse landene. Byrået

arbeider direkte under turistministeriet

i Israel. Sammenlagt finnes 18

turistbyråer rundt om i verden som

arbeider med å fremme turismen til

Israel.

Hooray! Your file is uploaded and ready to be published.

Saved successfully!

Ooh no, something went wrong!