Fløenkirken, Bergen - DFEF

More documents

Recommendations

Info

Har en vendt seg til å lese den samme Bibelen i flere år kan det virke unaturlig å lese om det samme med andre ord. Verre blir det når enkelte vers får en helt annen betydning. Tekst: Oddwin solvoll Den 19. oktober 2011 lanserte Bibelselskapet Bibelen i ny oversettelse. Utgaven har fått navnet Bibel 2011. Bibelselskapet sier selv at de i den nye oversettelsen har søkt å komme nærmere kildetekstene, nærmere de bibelske bildene, i en utgave oversatt direkte fra grunnspråkene til et moderne norsk. En bred sammensatt gruppe av Norges fremste bibelforskere og forfattere står bak Bibelselskapets 20 Mai 2012 tradisjon og fornyelse Bibelselskapets primæroversettere over ulike bibelutgaver. Bibelen i ny oversettelse – eller en ny bibel? nye oversettelse. Bibel 2011 kommer i ny drakt med tydelig skrift som er god å lese. Oppsettet er med kapitteltall i rødt. Det er nye, mer omfattende ordforklaringer og en ny, historisk oversikt over bibelsk tid. Norge er et lite land og norsk et lite språk i verdenssammenheng. Likevel kan vi glede oss over tre ulike bibeloversettelser her i landet. Det at språket er levende og endres over tid, gjør det nødvendig med nye bibelutgaver år om annet. For noen kan en ny bibel virke både fremmed og uvant. Har en vent seg til å lese den samme bibelen gjennom flere år, vil det alltid være rart å lese noe nytt. Da kan det være lett å tro at den utgaven vi er vant med er selve «grunnteksten». Ved å lese ulike utgaver vil Ordet bli forklart på en mer berikende måte. litteratUrUtgaven I denne utgaven i tre bind kan du lese bibelen uten forstyrrelse av fotnoter, kapittel og vers. I det følgende forklarer Bibelselskapet selv hvordan de har behandlet ulike ord i den nye oversettelsen: Far – fader Bibelen handler fremfor alt om menneskets relasjoner: Forholdet til Gud og til medmenneskene. Når Jesus omtaler Gud som sin far, var dette en annerledes uttrykksmåte enn det som ble brukt i samtiden. Nærheten i forholdet mellom Jesus og hans himmelske far kommer nå tydeligere fram gjennom at ordet «Fader» en rekke steder er erstattet med «Far», blant annet i tiltalen til Fadervår: «Vår Far i himmelen!» «Faderen» i bestemt form er beholdt i formelen «Faderen, Sønnen og Den hellige ånd». Søsken – brødre Ordet «brødre» er på gresk kjønnsinkluderende, og brukes når både
menn og kvinner tiltales samtidig. På norsk har vi også et inkluderende ord, nemlig «søsken». Der det ut fra teksten er klart at både menn og kvinner er inkludert, blir ordet «søsken» brukt der det før sto «brødre». Ung jente – jomfru Blant bibelforskere har det lenge vært hevdet at ordet «jomfru» i Jes 7,14 gjengis bedre i en senere gresk bibeloversettelse, Septuaginta, enn den hebraiske kildetekstens ordlyd på dette stedet. Derfor er følgende oversettelse nå valgt: Se, den unge jenta skal bli med barn og føde en sønn, og hun skal gi ham navnet Immanuel. Det er ingen tvil om at det hebraiske ordet som brukes kan vise til en ung jente som også er jomfru. Men for å synliggjøre at den hebraiske teksten i Det gamle testamentet også kan ha en videre betydning, har Bibelselskapets styre valgt en mer åpen oversettelse. Det er derfor viktig å merke seg at jomfru Maria fortsatt er jomfru i Det nye testamente. Når Jes 7,14 siteres etter den greske oversettelsen i Matt 1,23, brukes fortsatt «jomfru» i den nye bibelteksten. Kropp og relasjoner Bibeltekstene bruker språklige bilder fra naturen og fra menneskekroppen. Bibelselskapets nye oversettelse har hentet fram igjen mange av disse bildene, ikke minst kroppsmetaforene. Fariseerne tenker ikke «med seg selv», men går med tanker «i hjertet». Kildetekstene til Det nye testamentet har bare et enkelt ord for «kropp». I den nye bibelteksten brukes derfor samme ord både når Jesu kropp og andre menneskers kropper blir omtalt. Dette får konsekvenser i fortellingen om når Jesus innstifter nattverden: Så tok han et brød, takket og brøt det, ga dem og sa: «Dette er min kropp, som gis for dere. Gjør dette til minne om meg.» Begrepet «menneskets syndige natur» ble tidligere brukt for å oversette den bibelske metaforen «kjøttet», som i eldre utgaver het «kjødet». I den nye teksten er uttrykket fornorsket. «Kjøttet» er et bibelsk bilde på det sårbare og dødelige mennesket, som lett blir bytte for et selvopptatt og ødeleggende begjær og derfor kommer i konflikt med Guds Ånd. Korset «Ksylon» kan i klassisk gresk litteratur betegne et tre eller tre og tømmer som byggemateriale, brensel og materiale til bruk i verktøy og kultgjenstander. Det kan også betegne ulike former for redskaper som brukes til avstraffelse: kjepper, blokker eller kraver for slaver, fanger eller sinnssyke mennesker. «Stavros» viser i klassisk gresk til en loddrett stake eller stolpe, som for eksempel i en palisade eller i et fundament. Begge ordene får en annen og mer spesifikk betydning i sammenheng med avstraffelse. Stavros kan også betegne et henrettelsesinstrument i form av en vertikal stake med en horisontal bjelke på kryss over staken, altså det vi i en mer konkret betydning av ordet kaller et «kors». Herberge Tidligere ble det greske ordet «katalyma» i Lukas 2,7 oversatt med «herberge»: «For det var ikke plass til dem i herberget». Ifølge fagfolkene hadde nyere forskning vist at det neppe var noe herberge i Betlehem på denne tiden. Byen lå ikke ved noen hovedvei. Andre fagfolk mente at Josef og Maria sikkert måtte ha fått husrom hos noen slektninger. Det kunne da ikke være så ugjestmildt i Betlehem! I juleevangeliet finner vi at ordet «krybbe» brukes hele tre ganger. Det er ikke vanlig at et nyfødt spedbarn legges i en krybbe. Grunnen til at Jesus ble lagt i en krybbe, var at det ikke var plass til dem der de reisende sov. Ikke engang der. Hva slags hus det ikke var plass i, er ikke det vesentlige. Det vesentlige er at teksten gir oss et bilde av en hjemløs Gud. Nå lyder den nye teksten: «Og hun fødte sitt barn, den førstefødte, svøpte ham og la ham i en krybbe. For det var ikke husrom til dem.» For å kunne forstå et ord riktig på kildespråket og gjengi det korrekt på målspråket, kreves det noen ganger eksakt kunnskap om de forholdene som teksten er blitt til under eller beskriver. Disse kunnskapene må noen ganger hentes fra andre kilder enn den teksten man oversetter. NR 5 2012 TEMa BiBel 2011 21
Page 1 and 2: DGB besøker fløenkirken, Bergen M
Page 3 and 4: verksted Det var stor aktivitet på
Page 5 and 6: Våg å bry deg Norgeshistoriens st
Page 7 and 8: Frie dansker og nordmenn i påskest
Page 9 and 10: For 25 år siden Fellesmøtene i Kr
Page 11 and 12: trolig at det førte Paulus ut i sy
Page 13 and 14: dGB har besøkt Fløenkirken i Berg
Page 15 and 16: Med Israel for fred Vi støtter isr
Page 17 and 18: edehusmiljøet. Konkret vil det si
Page 19: aktUell Generalsekretær i Det Nors
Page 23 and 24: steinar slotten, Fauske: sPråket e
Page 25 and 26: gi JeSuS alt, Og Få alt stefan sal
Page 27 and 28: TeppekNytterskeN fra kislaken Olga
Page 29 and 30: Frankfurt, men flyet ble så mye fo
Page 31 and 32: I Mexico var folk åpne og lengtend
Page 33 and 34: En annen som hadde et slikt forbede
Page 35 and 36: Minneord om Agnes Løset Agnes Løs
Page 37 and 38: sKRÅBLiKK pÅ ORdET Det gode budsk
Page 39 and 40: Torleifs hJørne Foto: Toomas Järv

Fløenkirken, Bergen - DFEF

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?