Fløenkirken, Bergen - DFEF

menn og kvinner tiltales samtidig. På
norsk har vi også et inkluderende ord,
nemlig «søsken». Der det ut fra teksten
er klart at både menn og kvinner er
inkludert, blir ordet «søsken» brukt
der det før sto «brødre».
Ung jente – jomfru
Blant bibelforskere har det lenge
vært hevdet at ordet «jomfru» i Jes
7,14 gjengis bedre i en senere gresk
bibeloversettelse, Septuaginta, enn den
hebraiske kildetekstens ordlyd på dette
stedet. Derfor er følgende oversettelse
nå valgt:
Se, den unge jenta skal bli med barn og
føde en sønn, og hun skal gi ham navnet
Immanuel.
Det er ingen tvil om at det hebraiske
ordet som brukes kan vise til en ung
jente som også er jomfru. Men for å
synliggjøre at den hebraiske teksten i
Det gamle testamentet også kan ha en
videre betydning, har Bibelselskapets
styre valgt en mer åpen oversettelse.
Det er derfor viktig å merke seg at
jomfru Maria fortsatt er jomfru i Det
nye testamente.
Når Jes 7,14 siteres etter den greske
oversettelsen i Matt 1,23, brukes fortsatt
«jomfru» i den nye bibelteksten.
Kropp og relasjoner
Bibeltekstene bruker språklige bilder
fra naturen og fra menneskekroppen.
Bibelselskapets nye oversettelse
har hentet fram igjen mange
av disse bildene, ikke minst
kroppsmetaforene. Fariseerne tenker
ikke «med seg selv», men går med
tanker «i hjertet». Kildetekstene til
Det nye testamentet har bare et enkelt
ord for «kropp». I den nye bibelteksten
brukes derfor samme ord både når Jesu
kropp og andre menneskers kropper
blir omtalt. Dette får konsekvenser i
fortellingen om når Jesus innstifter
nattverden:
Så tok han et brød, takket og brøt det,
ga dem og sa: «Dette er min kropp, som
gis for dere. Gjør dette til minne om
meg.»
Begrepet «menneskets syndige natur»
ble tidligere brukt for å oversette den
bibelske metaforen «kjøttet», som
i eldre utgaver het «kjødet». I den
nye teksten er uttrykket fornorsket.
«Kjøttet» er et bibelsk bilde på det
sårbare og dødelige mennesket, som
lett blir bytte for et selvopptatt og
ødeleggende begjær og derfor kommer i
konflikt med Guds Ånd.
Korset
«Ksylon» kan i klassisk gresk litteratur
betegne et tre eller tre og tømmer som
byggemateriale, brensel og materiale
til bruk i verktøy og kultgjenstander.
Det kan også betegne ulike former for
redskaper som brukes til avstraffelse:
kjepper, blokker eller kraver for slaver,
fanger eller sinnssyke mennesker.
«Stavros» viser i klassisk gresk til
en loddrett stake eller stolpe, som
for eksempel i en palisade eller i et
fundament. Begge ordene får en
annen og mer spesifikk betydning
i sammenheng med avstraffelse.
Stavros kan også betegne et
henrettelsesinstrument i form av en
vertikal stake med en horisontal bjelke
på kryss over staken, altså det vi i en
mer konkret betydning av ordet kaller
et «kors».
Herberge
Tidligere ble det greske ordet
«katalyma» i Lukas 2,7 oversatt med
«herberge»: «For det var ikke plass
til dem i herberget». Ifølge fagfolkene
hadde nyere forskning vist at det neppe
var noe herberge i Betlehem på denne
tiden. Byen lå ikke ved noen hovedvei.
Andre fagfolk mente at Josef og Maria
sikkert måtte ha fått husrom hos noen
slektninger. Det kunne da ikke være så
ugjestmildt i Betlehem! I juleevangeliet
finner vi at ordet «krybbe» brukes
hele tre ganger. Det er ikke vanlig at
et nyfødt spedbarn legges i en krybbe.
Grunnen til at Jesus ble lagt i en krybbe,
var at det ikke var plass til dem der de
reisende sov. Ikke engang der. Hva
slags hus det ikke var plass i, er ikke det
vesentlige. Det vesentlige er at teksten
gir oss et bilde av en hjemløs Gud. Nå
lyder den nye teksten: «Og hun fødte
sitt barn, den førstefødte, svøpte ham
og la ham i en krybbe. For det var ikke
husrom til dem.»
For å kunne forstå et ord riktig på
kildespråket og gjengi det korrekt på
målspråket, kreves det noen ganger
eksakt kunnskap om de forholdene som
teksten er blitt til under eller beskriver.
Disse kunnskapene må noen ganger
hentes fra andre kilder enn den teksten
man oversetter.
NR 5 2012
TEMa
BiBel 2011
21