You also want an ePaper? Increase the reach of your titles
YUMPU automatically turns print PDFs into web optimized ePapers that Google loves.
Torleifs<br />
hJørne<br />
Foto: Toomas Järvet<br />
Hvis du hadde brukt halve dagen<br />
på et marked som det i Kumasi, så ville<br />
du ikke være istand til å bære de tunge<br />
sekkene med ris og yam alene. I stedet<br />
ville du leie en av kayaye-kvinnene som<br />
kan bære alt mens du handler. Legg det<br />
oppi metallfatet og se hvordan det ligger<br />
trygt på hennes hode. Hun er stillfaren,<br />
klager ikke, spør ikke hvor mye hun kan<br />
regne med å bli betalt. Du bestemmer<br />
prisen.<br />
Andre steder i verden bruker man esler<br />
for bære tunge byrder, men her bruker<br />
man mennesker – de som er fattige og<br />
ikke har mange muligheter.<br />
Det er disse kayaye-kvinnene teamet<br />
er på utkikk etter denne morgenen i<br />
Aboabo. De er ikke en stamme, men<br />
bærere i de største byene i landet –<br />
hovedsaklig unge jenter fra den nordlige<br />
delen av Ghana.<br />
Lenka Slovoboda kommer opprinnelig<br />
fra Slovakia, men arbeider med OM<br />
Ghana for å motvirke og kjempe mot<br />
menneskehandel. Hun forteller:<br />
– Etter å ha snakket med dem dagen<br />
før, fant vi ut hvor de holdt til. En jente<br />
Bærer framtiden på hodet<br />
det er tidlig morgen og våre fem OM-arbeidere er på vei til<br />
aboabo – et bortglemt område i Kumasi, en by som kan skryte<br />
av å ha det største markedet i Ghana.<br />
beskrev et rom med soveplass til 20, kun<br />
for jenter. Her må de betale omkring 10<br />
kroner i uka per person. Vi er spente på<br />
hva vi vil finne der.<br />
Dette er hjemmet deres: en gjørmete<br />
gate som går langs en gammel jernbane,<br />
nå fullt med hundrevis av tynne føtter<br />
som går i en lang rekke mot en ny<br />
arbeidsdag. Jeg prøver å se slutten av<br />
den lange rekken, den ser endeløs ut. Jeg<br />
ser ansiktene med stammetegn, skåret<br />
inn i huden da de var barn. Hva slags<br />
framtid kunne disse jentene hatt?<br />
‘Jeg sluttet skolen etter tredje klasse,<br />
vi ikke hadde råd til skolepenger’, sier<br />
en av jentene, Alisha, og ser ned. ’Jeg<br />
vil tilbake til skolen, men jeg trenger<br />
penger. Derfor er jeg her.’<br />
Hun påstår hun er 20, men jeg tror<br />
ikke hun kan være eldre enn 17. Jeg<br />
spør om hun vil dra tilbake til Tamale,<br />
byen hvor hun kommer fra. Hun sier ja,<br />
men samtidig vet hun at det ikke ikke<br />
kommer til å skje.<br />
Det er fremdeles håp for henne, i alle<br />
fall et bitte lite glimmer om en bedre<br />
framtid. Pengene hun tjener som<br />
hodebærer kan lede henne til den<br />
eneste morgendagen hun kommer til å<br />
oppleve.<br />
Hun sier at mennene lar henne i fred om<br />
natta, ialle fall for øyeblikket. Ikke alle<br />
kayaye-kvinnene er så heldige. I Accra,<br />
hovedstaden i Ghana, må de betale<br />
ekstra penger til sine ’beskyttere’, som<br />
fungerer som livvakter. Hvis de ikke<br />
betaler, er straffen voldtekt.<br />
Jeg spør Aisha om hun noen gang<br />
har hørt om Jesus. Hun sier hun er<br />
muslim, rister på hodet og ber oss<br />
fortelle om Jesus. Det gjør vi, og vi ber<br />
for henne. Vi gir henne traktater og får<br />
telefonnummeret hennes ... men hva nå?<br />
Kayaye-kvinnenes ansikter stirrer mot<br />
meg mens jeg lukker øynene. Jeg kan<br />
ikke gå på en gate i Kumasi uten å se<br />
dem. Jeg tenker på deres liv og deres<br />
framtid. Jeg vet at Gud ser dem også.<br />
Thorleif Sørlie<br />
misjonær og personalleder<br />
i Operasjon Mobilisering<br />
NR 5 2012<br />
39
Change language