Fløenkirken, Bergen - DFEF

For 25 år siden
Fellesmøtene i Kristiansand
Tilbake til 30-årene for å finne
lignende vekkelser i byen.
Forberedt med faste felles
bønnemøter i over et år.
Fellesmøter har blitt et
viktig fremstøt for det
kristne budskap i byer og
bygder over hele landet.
Det var Kristiansands tur
fra 20. januar, og det skulle
vare en uke, istedenfor
ble det fem. Det begynte i
deltagermenighetens lokaler
og bedehus og fortsatte i
Domkirken, og til sist var
også den for liten. Når 2.500
Olje fra Sareptas krukke
En god bør å aksle
det finnes mange måter å bære på. Når vi
har vært i butikken griper vi handleposene
i hendene og bærer så armene blir lange
som på en gorilla. Er det et barn vi skal
bære tar vi det opp og legger det i armene.
det er en behagelig måte å bære på og
barnet får en trygg og nær stilling inn mot
den voksnes kropp. Noen putter barnet i en
meis og bærer det på ryggen. Vi nordmenn
er for øvrig kjent for å like å bruke
ryggsekk. store eller små, alt etter behov,
slenger vi tingene våre i en sekk og hiver
den på ryggen. da har vi hendene frie, og
med god rygg kan vi aksle en tung bør.
mennesker hadde fylt alle
plasser, måtte mange gå hjem
igjen å høre møtet på Radio Sør.
I omsorgsprogrammet etter
søndagsmøtene, stod de
fire telefonene ikke stille.
Hvor mange mennesker som
hørte møtene på radio, er det
vanskelig å gjette.
Man mener å måtte tilbake
til 30-årene for lignende
samlinger med vekkelse og
store resultater.
Arne Gundersen og Egil Solheim
talte og sang under fellesmøtene
sammen med de stedlige
forkynnere og sangkrefter
TiLBaKEBLiKK
For 50 år siden
Møtekultur
En bok kom ut i 1939: Vår
Ferd I Guds Hus av Erling
Strøm. Særlig et avsnitt på
side 16 har jeg lest mange
ganger og det passer godt inn
i det stykket som står i Det
Gode Budskap.
Det lille avsnittet lyder: Når
vi kommer på møtene og
sitter og venter på at det skal
begynne, så må vi ikke sitte
og prate med hverandre om
løst og fast, men la oss bøye
våre hoder i inderlig bønn.
Forsamlingen skal da være i
ånden når møtet begynner.
Kjære venner legg dette på
hjertet.
Hjertelig hilsen
Alf Lindsjørn
i dagens bibelvers møter vi en underlig
måte å bære på. det er paulus som skriver
til filipperne at han bærer dem i sitt hjerte.
Her er det selvfølgelig ikke snakk om en
fysisk forflytning. Mer det at han har dem
med seg i sitt hjerte hvor han ferdes. Fra
hjertet dukker de stadig opp i hans tanker.
da sender paulus en liten bønn opp til Gud
for sine venner i Filippi.
at det er slik det forholder seg, bekrefter
paulus et par vers tidligere. der skriver han
at han ikke bare tenker på dem, men at
han gjør det med takknemlighet. Og når
han ber for dem gjør han det med glede.
paulus har bedt så mye for filipperne at han
har fått visshet om at Gud vil fullføre det
gode verk han har startet i dem.
Her tror jeg det ligger en hemmelighet. Når
Hvor ofte skal det tales
i tunger i møtene
På et av stedene jeg virket,
for en tid siden, var det delte
meninger om hvordan 1.
Kor. 14, 27-28 skulle forstås.
Saken gjaldt om det skulle
være to eller tre som talte i
tunger etter hverandre og
en tydet det og dermed ikke
mere tungetale i det møtet.
En annen forståelse var om
det etter en slik serie kunne
fortsettes med flere serier på
to eller tre og en tydet det.
Den vanlige meningen er,
som kjent, at det er nok med
en slik serie i et møte.
en bærer noen i hjertet blir forholdet så
nært at man stadig må sende opp bønner
for dem. Og bønner går ikke upåaktet hen
i himmelen.
Vi har kanskje alle noen vi ber for og på
den måten bærer dem med oss over alt, i
vårt hjerte.
Gud fullførte ikke bare sitt verk i vennene
fra Filippi. Han ga også paulus visshet om
at dette kom til å gå bra. Og Gud er den
samme i dag.
den vissheten var god for paulus – og oss,
nå – å bære videre i livet.
Os
Fil 1,7:
Med rette tenker jeg slik om dere alle,
for jeg bærer dere i mitt hjerte.
NR 5 2012
9