US-sak 31/2013 Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2012 ... - UMB

US-SAK NR: 31/2013
SAKSANSVARLIG: PERSONAL- OG
ORGANISASJONSDIREKTØR: JAN OLAV AARFLOT
SAKSBEHANDLER(E): LENA MARIE KJØBLI
ARKIVNR: 2003/575
US-sak 31/2013 Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2012
Dokumenter:
a) Saksframlegg
b) Vedlegg: Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2012
Forslag til vedtak:
Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2012 tas til etterretning
Ås, 23. april 2013
Siri Margrethe Løksa
Universitetsdirektør
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP
UNIVERSITETSDIREKTØR
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 30.4.2013

a) Saksfremlegg
Det utøves mye godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) ved Universitetet for miljø- og
biovitenskap. I handlingsplanen for 2012 hadde UMB oppmerksomhet på laboratoriesikkerhet,
medarbeidersamtaler, risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) og implementering av ny beredskapsplan.
Universitetet har i 2012 gjennomført fire øvelser. To av øvelsene med sentral beredskapsgruppe var i
samarbeid med to institutter, med tema brann i laboratorier og «skyting pågår». I 2010 ble det
gjennomført et stort løft innenfor UMBs systematiske arbeid med laboratoriesikkerhet og bruk av
stoffkartotek. Dette arbeidet har blitt fulgt opp i 2011 og 2012. Sammen med systematisk risiko- og
sårbarhetsanalyser, brannvern og ny beredskapsplan har dette gitt økt kontroll på HMS-relatert risiko.
I 2012 har vernerunden på institutter og avdelinger vært et prioritert område. I etterkant av
vernerunden har drifts- og serviceavelingen (DSA), personal- og organisasjonsavdelingen (POA) og
eiendomsenheten hatt møte om status og viktige prioriteringer i forhold til vedlikehold og HMS. UMB
har også bedt bedriftshelsetjenesten om en egen statusrapport på det fysiske arbeidsmiljøet. Kartlegging
og tilbakemelding fra bedriftshelsetjenesten viser at det fortsatt er betydelig behov for midler til HMStiltak
og verdibevarende vedlikehold. Det viser at det er viktig å ha vedlikehold og utvikling av UMBs
bygningsmasse som et sentralt satsningsområde.
Fusjonsprosessen mellom UMB og NVH har vært fast informasjonssak i AMU i 2012. Høsten 2012
startet arbeidet med nytt HMS-system for NMBU. En overordnet gruppe med representanter fra UMB
og NVH har satt opp en plan for hvordan de ulike fagområdene innen HMS kan få på plass felles
rutiner til 1.1.2014. To partssammensatte grupper fra UMB og NVH har evaluert sine respektive HMSsystemer,
og pekt på viktige satsningsområder innen HMS de kommende årene. Det er besluttet at
NMBU skal benytte Compendia HMS håndbok.
Universitetet har lavt sykefravær sammenlignet med gjennomsnittet for norsk arbeidsliv, når det gjelder
tradisjonelle måltall som sykefravær og skadefrekvens. En sentral oppgave er derfor å tilrettelegge for
fortsatt gode arbeidsforhold. I 2012 gjennomførte POA en egen intervjurunde med forskere og
teknisk-administrativt ansatte på fire institutter som oppfølging av medarbeiderundersøkelsen i 2011.
Tema i undersøkelsen var «mer tid til forskning i arbeidstiden».
I desember 2012 søkte UMB og ble tildelt kompetansemidler fra Staten på kr. 1.300.000,- til «Utvikling,
utprøving, implementering og spredning av digitale læringsvirkemidler innen HMS-området». Dette er
et samarbeidsprosjekt på tvers av flere avdelinger i UMBs sentraladministrasjon og de tillitsvalgte, samt
med henblikk på fusjonen med Norges veterinærhøyskole til Norges miljø- og biovitenskapelige
universitet (NMBU). Prosjektet vil være ferdigstilt i løpet av 2013.
Ås kommune arrangerte Freskuke for fjerde år på rad, med oppmerksomhet på helse, trivsel og trening.
UMB har vært med å arrangere uka for andre gang, og bidratt med en rekke foredrag og aktiviteter på
Campus Ås. Både ansatte, bedriftsidrettslag, bedriftshelsetjeneste, studentidrettslag og SiÅs bidro til å
gjøre dette til et vellykket arrangement med til dels stort oppmøte. Ås kommune og UMB vil arrangere
dette sammen også i 2013.
Anbefaling
Årsrapport for helse, miljø og sikkerhet 2012 tas til etterretning
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP UNIVERSITETSSTYRET MØTEDATO 30.4.2013

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er et kunnskapssentrum for biovitenskap,
miljø og bærekraftig utvikling som videreutvikler sin fagportefølje med utgangspunkt i
150-års virke. UMB er det levende universitetet med samfunnsengasjerte, innovative og
konkurransedyktige fagmiljøer som arbeider for en bærekraftig utvikling på områdene:
• Grunnleggende og anvendt biovitenskap
• Bioproduksjon, inklusive akvakultur
• Bruk og vern av natur
• Miljø, klima og fornybar energi
• Utviklingsstudier og globalisering
• Landskapsarkitektur og arealplanlegging
• Matproduksjon og mattrygghet
• Teknologi
• Økonomi og samfunnsfag
• Lærerutdanning i realfag og naturbruk
• Helse for dyr og mennesker
2

Sammendrag
Det utøves mye godt helse-, miljø- og sikkerhetsarbeid (HMS) ved Universitetet for miljø- og
biovitenskap. I handlingsplanen for 2012 hadde UMB oppmerksomhet på laboratoriesikkerhet,
medarbeidersamtaler, risiko og sårbarhetsanalyser (ROS) og implementering av ny
beredskapsplan. Universitetet har i 2012 gjennomført fire øvelser. To av øvelsene med sentral
beredskapsgruppe var i samarbeid med to institutter, med tema brann i laboratorier og «skyting
pågår». I 2010 ble det gjennomført et stort løft innenfor UMBs systematiske arbeid med
laboratoriesikkerhet og bruk av stoffkartotek. Dette arbeidet har blitt fulgt opp i 2011 og 2012.
Sammen med systematisk risiko- og sårbarhetsanalyser, brannvern og ny beredskapsplan har
dette gitt økt kontroll på HMS-relatert risiko.
I 2012 har vernerunden på institutter og avdelinger vært et prioritert område. I etterkant av
vernerunden har drifts- og serviceavelingen (DSA), personal- og organisasjonsavdelingen (POA)
og eiendomsenheten hatt møte om status og viktige prioriteringer i forhold til vedlikehold og
HMS. UMB har også bedt bedriftshelsetjenesten om en egen statusrapport på det fysiske
arbeidsmiljøet. Kartlegging og tilbakemelding fra bedriftshelsetjenesten viser at det fortsatt er
betydelig behov for midler til HMS-tiltak og verdibevarende vedlikehold. Det viser at det er viktig
å ha vedlikehold og utvikling av UMBs bygningsmasse som et sentralt satsningsområde.
Fusjonsprosessen mellom UMB og NVH har vært fast informasjonssak i AMU i 2012. Høsten
2012 startet arbeidet med nytt HMS-system for NMBU. En overordnet gruppe med
representanter fra UMB og NVH har satt opp en plan for hvordan de ulike fagområdene innen
HMS kan få på plass felles rutiner til 1.1.2014. To partssammensatte grupper fra UMB og NVH
har evaluert sine respektive HMS-systemer, og pekt på viktige satsningsområder innen HMS de
kommende årene. Det er besluttet at NMBU skal benytte Compendia HMS håndbok.
Universitetet har lavt sykefravær sammenlignet med gjennomsnittet for norsk arbeidsliv, når det
gjelder tradisjonelle måltall som sykefravær og skadefrekvens. En sentral oppgave er derfor å
tilrettelegge for fortsatt gode arbeidsforhold. I 2012 gjennomførte POA en egen intervjurunde
med forskere og teknisk-administrativt ansatte på fire institutter som oppfølging av
medarbeiderundersøkelsen i 2011. Tema i undersøkelsen var «mer tid til forskning i arbeidstiden».
I desember 2012 søkte UMB og ble tildelt kompetansemidler fra Staten på kr. 1.300.000,- til
«Utvikling, utprøving, implementering og spredning av digitale læringsvirkemidler innen HMSområdet».
Dette er et samarbeidsprosjekt på tvers av flere avdelinger i UMBs
sentraladministrasjon og de tillitsvalgte, samt med henblikk på fusjonen med Norges
veterinærhøyskole til Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU). Prosjektet vil være
ferdigstilt i løpet av 2013.
Ås kommune arrangerte Freskuke for fjerde år på rad, med oppmerksomhet på helse, trivsel og
trening. UMB har vært med å arrangere uka for andre gang, og bidratt med en rekke foredrag og
aktiviteter på Campus Ås. Både ansatte, bedriftsidrettslag, bedriftshelsetjeneste, studentidrettslag
og SiÅs bidro til å gjøre dette til et vellykket arrangement med til dels stort oppmøte. Ås
kommune og UMB vil arrangere dette sammen også i 2013.
Siri Margrethe Løksa
Universitetsdirektør
3

Årsrapport HMS 2012
Innholdsfortegnelse
Innhold
1. Innledning ............................................................................................................................................. 6
2 UMBs sentralt organiserte HMS arbeid ................................................................................................. 7
2.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU) ............................................................................................................ 7
2.2 Hovedverneombud (HVO) og verneombud ................................................................................. 7
2.3 Bedriftshelsetjeneste .......................................................................................................................... 8
2.3.1 Utdrag fra Årsrapport BHT ...................................................................................................... 8
2.4 HMS-system ....................................................................................................................................... 8
2.4.1 Overordnet internkontroll ......................................................................................................... 8
2.4.2 DIFI-prosjektet «Utvikling, utprøving, implementering og spredning av digitale
læringsvirkemidler innen HMS-området» ......................................................................................... 9
2.5 Helse .................................................................................................................................................. 10
2.5.1 Ergonomi og redcordtrening (utdrag fra Årsrapport BHT) .............................................. 10
2.5.2 Sykefravær og IA-avtalen......................................................................................................... 11
2.5.3 Målrettede helsekontroller (utdrag fra Årsrapport BHT) ................................................... 12
2.5.4 Psykososiale og organisatoriske forhold ............................................................................... 13
2.5.5 Freskuke 2012 ........................................................................................................................... 13
2.5.6 Personskader og nestenulykker .............................................................................................. 13
2.6 Fysisk arbeidsmiljø ........................................................................................................................... 14
2.6.1 Egen rapport fra yrkeshygeniker på status fysisk arbeidsmiljø .......................................... 14
2.6.2 Yrkeshygiene og sikkerhet 2012 (utdrag fra Årsrapport BHT) ......................................... 15
2.6.3 Oppfølging av HMS rapporter ............................................................................................... 16
2.7 Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek ...................................................................... 17
2.8 Ytre miljø .......................................................................................................................................... 18
2.9 Elektro ............................................................................................................................................... 19
2.10 Sikkerhet og beredskap ................................................................................................................. 19
2.11 Brannvern ....................................................................................................................................... 19
2.12 Strålevern ........................................................................................................................................ 20
Vedlegg 1 Årsrapport Follo Bedriftshelsetjeneste ................................................................................. 22
5

1. Innledning
UMB skal være en sentral aktør innen miljø- og biovitenskapene med vekt på kjerneområdene:
biologi, mat, miljø, areal- og naturressursforvaltning med tilhørende estetiske og teknologiske fag.
Det er for tiden rundt 4420 studenter ved UMB, og ca. 20 % av disse er fra andre land enn
Norge. Hvert år blir rundt 900 studenter innskrevet ved universitetet, og halvparten av disse er
kvinner. Det er ca. 1160 ansatte ved universitetet, hvorav 670 i vitenskapelige stillinger.
En av universitetsstyrets sentrale ansvarsoppgaver er å påse at UMB fyller gjeldende krav til
internkontroll og påse at arbeidsmiljøet ved UMB er forsvarlig. Rektor representerer universitetet
utad og fører tilsyn med virksomheten. Universitetsdirektør leder de sentrale administrative
funksjonene, og har det overordnede og utøvende ansvaret for at UMB har et gjennomgående
system for helse, miljø og sikkerhet. Universitetsdirektøren har også ansvar for nødvendige
beredskapsplaner. Enhetsledere har det utøvende ansvaret for at institutt/avdeling har arbeids-
og læringsmiljø i henhold til gjeldende lover og forskrifter. I tillegg har de ansvar for å inspirere
ansatte og studenter til aktiv deltagelse i arbeidet med HMS. Det skal legges til rette for at
arbeidsmiljørelaterte problemer løses på lavest mulig nivå i organisasjonen.
Strategien for 2010-2013 trekker spesielt frem følgende punkter:
- Sikre et helhetlig læringsmiljø med høy kvalitet og internasjonalt perspektiv i samarbeid
med studentenes egne organer. Bygg og renoveringsarbeid skal ikke skade læringsmiljøet.
- Stille krav til, og følge opp, alle medarbeidere gjennom medarbeidersamtaler der årlige
mål og resultater vurderes.
- Videreutvikle en god og direkte kommunikasjon mellom de tillitsvalgte og ledelsen.
- Videreutvikle tiltak som styrker det positive, kollegiale samarbeidet.
- Gjøre aktiv bruk av mulighetene for individuell tilpasning av arbeidsoppgaver i samsvar
med universitetets behov og den enkeltes forutsetninger og livssituasjon (IA).
- Være et forbilde og en inspirasjonskilde for miljøsatsinger i U&H-sektoren.
HMS prosjektet i 2008 førte til følgende målsetting for UMBs HMS arbeid:
”Trivsel og mestring – i et trygt miljø”
UMB skal ha et arbeidsmiljø som bidrar til god forskning og undervisning. Dette skal skje ved å ha et arbeids- og
læringsmiljø som:
- fremmer trivsel, samarbeid og innflytelse over egen arbeidssituasjon
- bidrar til innsyn, åpenhet og kommunikasjon
- har fokus på brannsikkerhet, risiko og ytre miljø
Denne rapporten gir oversikt over aktiviteter, utfordringer og tiltak i 2012.
6

2 UMBs sentralt organiserte HMS arbeid
2.1 Arbeidsmiljøutvalget (AMU)
I 2012 ble det avholdt 4 møter i AMU. Arbeidstakerorganisasjonenes representant Annie Aasen
(Parat) har vært leder. Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) koordinerer AMUs arbeid og
har sekretærfunksjonen. Saker som har vært behandlet i AMU i 2012:
• Nye driftsbygninger på SHF
• Parkering i DnU
• Utlånsreglement for studenter og ansatte
• Tilsynsrapport « arbeid for helse»
• Medbestemmelse
• HMS årsrapport
• OPAD 2014 og AMUs rolle
• Nye verneombud
• Rapport: «tid til forskning i arbeidstid»
• Endringer av rutiner rundt laboratoriearbeid med kreftfremkallende og arvestoffskadelige
stoffer, samt bly og blyforbindelser ved UMB
• Hjertestarter ved UMB
• Tilsyn og stenging av verksted IMT
• Valg av verneombud – hva gjør vi i forhold til DnU?
• OPAD 2014 og HMS
• Medarbeiderundersøkelse 2013?
• Arbeidsgruppe for ansatte og studenter på reise
• DIFI prosjekt
• Freskuke 2012
• IA-mål
• HMS årsrapport
• Årsrapport Hovedverneombudet
• Årsrapport Follo BHT
• Valg av hovedverneombud og varahovedverneombud
2.2 Hovedverneombud (HVO) og verneombud
Pål Sebergsen (Drifts- og serviceavdelingen) har vært hovedverneombud (HVO) i 2012. HVO
har vært involvert i flere saker om fysisk og psykososialt arbeidsmiljø. HVO har hatt 3 samlinger
med verneombudene i 2012. Temaer på møtene har vært;
• Sluttrapporten fra Arbeidstilsynets tilsyn «Arbeid for helse».
• UMB`s nye beredskapsplan.
• OPAD 2014
• Årsrapport HMS fra Follo BHT
HVO har deltatt på felles IDF møter med de tillitsvalgte på UMB og NVH i forbindelse med
etableringen av NMBU. HVO (vara) har vært på hovedverneombudskonferansen 2012 hvor
HVO fra alle universitetene i Norge var representert. Der var hovedfokuset på omstilling. Det
7

har ikke vært meldt inn saker til AMU fra verneombudene i 2012. Lise Thoen (Forskerforbundet)
ble valgt til nytt HVO fra og med 1.1. 2013.
2.3 Bedriftshelsetjeneste
UMB har avtale med Follo Bedriftshelsetjeneste (BHT) frem til 1.1.2014. Personal- og
organisasjonsavdelingen koordinerer arbeidet med bedriftshelsetjeneste. Institutter og avdelinger
bestiller direkte fra bedriftshelsetjenesten etter behov:
- ergonomisk vurdering/veiledning
- redcord-opplæring (slyngetrening)
- rådgivning relatert til arbeidsmiljø: fysisk, kjemisk og psykisk
- måling av støy og luftkvalitet
- spørsmål om helsefarlige stoffer
- arbeidshelseundersøkelser
- psykolog
- vurdering av helserisiko knyttet til arbeidssituasjonen
2.3.1 Utdrag fra Årsrapport BHT
Bedriftshelsetjenesten skriver i sin rapport (vedlegg 1) om deres generelle inntrykk av HMSarbeidet
ved UMB:
”Etter vår oppfatning har den positive utviklingen fra 2011, fortsatt i 2012. Vi opplever
økt bevissthet på HMS hos ansatte og at HMS-arbeidet i økende grad blir integrert i den
øvrige driften ved enhetene. Trenden fra 2011 om at BHT blir sett på som et naturlig
element i enhetenes systematiske HMS arbeid, har også fortsatt. Vi opplever å ha et godt
samarbeid med enhetene og at terskelen for å kontakte oss er lav. I 2012 har Follo BHT
vært innom alle enhetene ved UMB, også enheter som vi tidligere har hatt liten befatning
med, eksempelvis ILP, SEVU og ITS. I 2012 har vi i større grad enn tidligere bistått ved
konfliktsaker. Arbeidshelseundersøkelsene har vist at det i liten grad er arbeidsrelatert
sykdom ved UMB. Arbeidstakere oppgir også selv at arbeidet oppleves trygt.”
I år er det utarbeidet en egen rapport fra Follo BHT på forhold mellom etterslep på vedlikehold,
lovpålagte oppgaver og HMS som er oppsummering av yrkeshygieniker Trond Sørensens arbeid
ved UMB de siste fem årene (se pkt.2.6).
2.4 HMS-system
2.4.1 Overordnet internkontroll
Personal- og organisasjonsavdelingen (POA) har ansvar for å koordinere og tilrettelegge det
systematiske HMS arbeidet ved UMB. Avdelingen innehar koordinatorrollen mellom
fagansvarlige innen brannvern, elektro, laboratoriesikkerhet, strålevern og sikkerhet,
bedriftshelsetjenesten og enhetene. Avdelingen koordinerer og oppdaterer HMS håndboka.
Inkluderende arbeidslivsarbeid (IA), AMU, årsrapportering, rutinebeskrivelser- og
kompetanseoppbygging er en del av faste HMS-oppgaver som POA har ivaretatt de siste årene.
HMS-rådgiver i POA har i tillegg deltatt på befaringer på enhetene og i nasjonale HMS nettverk.
Avdelingen har i tillegg ansvar for å være rådgiver ved samarbeidsproblemer og konflikter med
utgangspunkt i arbeidsmiljøet. Det har vært behov for å tilby enkelte tilsatte nye arbeidsoppgaver.
8

Personal- og organisasjonsavdelingen har vært rådgiver i prosesser med omstilling eller
omplassering av overtallige og/eller personer i utsatte situasjoner. Personal- og
organisasjonsavdelingen har hatt jevnlige samtaler med seniorer som nærmer seg pensjonsalder
om arbeidssituasjon, framtid og pensjonsmuligheter. Det er også avholdt et eget kurs for disse.
Høsten 2012 startet arbeidet med nytt HMS-system for NMBU. En overordnet gruppe med
representanter fra UMB og NVH har satt opp en plan for hvordan de ulike fagområdene innen
HMS kan få på plass felles rutiner til 1.1.2014. To partssammensatte grupper fra UMB og NVH
har evaluert sine respektive HMS-systemer, og pekt på viktige satsningsområder innen HMS de
kommende årene. Det er besluttet at NMBU skal benytte Compendia HMS håndbok.
Andre HMS relaterte saker i personal- og organisasjonsavdelingen i 2012:
Implementering av ny HR/HMS portal
Gjennomføring av Freskuke 2011 sammen med Ås kommune
IA-mål
Deltagelse på IA-møter og opplæring i oppfølging av sykmeldte
HMS årsrapport
Tilsyn
Nytt HMS system i NMBU
2.4.2 DIFI-prosjektet «Utvikling, utprøving, implementering og spredning av digitale
læringsvirkemidler innen HMS-området»
Gjennom hovedtariffavtalen 2012–2014 er det avsatt 25 millioner kroner til støtte til tiltak
innenfor kompetanseutvikling. Midlene blir fordelt av Fornyings-, administrasjons- og
kirkedepartementet og hovedsammenslutningene etter innstilling fra Difi. UMB er tildelt 1 300
000,- fra statlige kompetansemidler til «Utvikling, utprøving, implementering og spredning av
digitale læringsvirkemidler innen HMS-området». Dette er et samarbeidsprosjekt på tvers av flere
avdelinger i UMBs sentraladministrasjon og de tillitsvalgte. Prosjektet har involvert personer fra
kommunikasjonsavdelingen, senter for etter – og videreutdanning, personal- og
organisasjonsavdelingen (HMS) og studieavdelingen. UMB har i de siste 6 årene bygd opp et
HMS internkontrollsystem etter gjennomføring av både HMS, beredskap- og
kjemikalieprosjektet. I tillegg har UMB i 2011 utviklet ny digital HMS håndbok på norsk og
engelsk. For å gjøre dette lettere tilgjengelig, har UMB fått kompetansemidler fra staten til å
utvikle digitale læringsvirkemidler. Læring fra dette prosjektet vil gi nye muligheter ved
oppbygging av et felles HMS system i NMBU. Også andre institusjoner i sektoren følger dette
utviklingsarbeidet med interesse.
I 2013 vil det bli laget digitale læringsvirkemidler som informative HMS filmer, HMS APPer og
QR-koder med lenke til HMS informasjon. Dette vil være viktige digitale læringsverktøy for
kompetanseutvikling og utvikling av en lærende HMS organisasjon. Dette er et prosjekt som både
vil ha studenter og ansatte som målgruppe. Læring fra dette prosjektet kan også brukes til andre
deler av UMBs (og senere NMBUs) virksomhet.
9

2.5 Helse
2.5.1 Ergonomi og redcordtrening (utdrag fra Årsrapport BHT)
Follo BHT er svært god fornøyd med utviklingen i forhold til ergonomi. Frem til 2012 har
arbeidet hovedsakelig bestått av individuelle arbeidsplassvurderinger. I 2012 har arbeidet ved
UMB også omfattet flere kartlegginger av ergonomiske arbeidsforhold, undervisninger i arbeid
ved dataskjerm og undervisning i tungt og ensformig arbeid.
De individuelle arbeidsplassvurderinger bestilles nå på en riktig måte, sammenliknet med 2010-
2011. Slike vurderinger utgjør ca. en tredjedel av arbeidet og benyttes nå ved reelle behov (ved
spesielle tilpasninger). Generelle råd om ergonomiske tilpasninger blir nå gitt gjennom korte
undervisninger, slik BHT har anbefalt i tidligere årsrapporter.
Et forslag for kommende år er derfor å satse enda mer på ergonomigjennomganger, samt følge
opp ansatte med tungt og ensformig arbeid. En ergonomigjennomgang vil si at Follo BHT setter
av en dag til å besøke ansatte ved et institutt som ønsker en vurdering av sin arbeidsplass. Follo
BHT vil da kunne gi forbyggende råd rundt ergonomi etter individuelle behov. Slike
gjennomganger har i 2012 vært gjennomført ved IKBM, SKP, IMT, SHF og Noragric.
Nytt for 2012 er også tettere oppfølging av ansatte med tungt og ensformig arbeid. Arbeidet har
blant annet omfattet kartlegging og risikovurdering av intern postutlevering og renhold. Ansatte
innenfor renhold på DSA har også vært igjennom et eget kurs med BHT.
Vi foreslår følgende arbeidspunkter for 2013:
- Planlegging av ergonomigjennomganger ved flere institutter i årsplanen for 2013.
- Individuelle arbeidsplassvurderinger beholdes slik de har fungert i 2012.
- Ansatte med tungt og ensformig arbeid bør følges bedre opp.
- Ergonomisk kartlegging og risikovurdering, samt påfølgende undervisning i tungt og
ensformig arbeid.
Follo BHT er god fornøyd med Redcord oppfølging i 2012. Oppmøte blant ansatte har vært
bedre sammenliknet med 2011. Oppmøte på treningen, har ligget på 64 % i 2012, mot ca 50 % i
2011. Redcordoppfølging gjennomføres nå kun ved de enhetene hvor mer enn 7 ansatte ønsker
regelmessig trening. Dette har fungert svært godt. Erfaringen er at det er best oppslutning der det
slyngene er lett tilgjengelig, slik som i 2011.
Hovedfokuset på treningen med redcord er ”forebyggende styrketrening” rettet mot ansatte som
vil forbygge muskel- og skjelettlidelser. Det er et mål at Redcords rolle som friskvernstiltak
fremheves ytterligere i 2013. I løpet av 2012 har også redcord treningstiden blitt benyttet av flere
ansatte til å stille spørsmål til fysioterapeut. Ansatte har da kommet for å få råd om sine muskel-
og skjelettplager uten nødvendigvis å drive forbyggende trening. Råd i forhold til hva slags
behandling de ansatte burde oppsøke og hvordan ansatte kan gå frem, har blitt spesielt godt
mottatt. Ansatte opplyser at det ofte kan være vanskelig å velge ”behandlingstilbud” når en
10

opplever muskel – og skjelettlidelser. Follo BHT ser derfor på det rådgivende arbeidet som viktig,
og foreslår ”samtale med fysioterapeut” om en egen aktivitet i 2013.
2.5.2 Sykefravær og IA-avtalen
IA-koordinator fra personal- og organisasjonsavdelingen har en koordinerende funksjon for
gjennomføring av alle dialogmøtene på UMB. De fleste dialogmøter foregår en fast dag i
måneden, men vi har praktisert en oppmykning ved at møter også kan gjennomføres lokalt
utenom rutinen hvis det er behov. BHT deltar alltid, og sentral IA-koordinator deltar på
forespørsel enten fra arbeidsgiver eller -taker. Her planlegges tilretteleggingstiltak som bidrar til at
ansatte kan være helt eller gradert i arbeid. Så langt det lar seg gjøre, tilbys alternative
arbeidsoppgaver enten lokalt eller på annen enhet. I tillegg til tilbud om tilrettelegging av fysisk
arbeidsmiljø og tilpasning av arbeidsoppgaver, tilbys personer med behov for samtale med
bedriftssykepleier eller psykolog.
Gjennom kontakten med enhetene og informasjonen i dialogmøtene vet vi at
langtidssykefraværet stort sett skyldes alvorlig sykdom, men også at noe skyldes uløste konflikter
mellom arbeidstaker og arbeidsgiver, eller innad mellom arbeidstakere. En annen årsak er knyttet
til graviditet. Sykefravær er regnet ut som prosentvis antall sykefraværsdagsverk i forhold til det
totale antall dagsverk. Det gjennomsnittlige sykefraværet for alle ansatte ved UMB er på 3,4 % og
er langt lavere enn landsgjennomsnittet på 5,4 % (Nav 2. kvartal 2012). Sykefraværet ved UMB er
på samme nivå som andre universiteter og høyskoler (DBH). Sykefraværet er relativt høyt i
gruppen drifts- og teknisk personale. Det virker rimelig med tanke på at denne gruppen innehar
til dels fysisk tungt arbeid. Sykefravær i gruppen kvinnelige forskere viser en økning
sammenlignet med fjoråret uten at vi kan forklare hvorfor. Men resultatene fra
medarbeiderundersøkelsen i 2011 viser at nettopp kvinnelige vitenskapelig tilsatte opplever at
arbeidsbelastningen kan gå utover helsa.
Undervisnings-, forsknings- og
formidlingsstillinger
Menn % Kvinner %
1,5 (1,6) 4,1 (3,0)
Administrativt personale 1,3 (1,8) 2,6 (5,6)
Drifts-og teknisk personale/andre
tilsatte
3,5 (4,6) 5,1 (6,6)
Gjennomsnitt 2,0 3,9
Gjennomsnitt alle ansatte 3,4 (3,5)
Tabell 1. Sykefravær ved UMB i 2012 (i parentes er sykefraværet for 2011)
Det arbeides kontinuerlig for et godt arbeidsmiljø ved å tilrettelegge for god arbeidskvalitet slik at
alle ansatte opprettholder fysisk og psykisk god helse og bevarer motivasjon og arbeidsglede.
Dette gjøres gjennom videreføring av forebyggende arbeid og opplæring. Det gis tilbud om
11

trening (til alle ansatte en time pr. uke) og individuelle timer med fysioterapeut til rådgivning
og/eller treningsopplegg med «slynge», seminar, velferdstiltak, ergonomi- og
arbeidsplassvurderinger og miljøundersøkelser.
Gjennomført i 2012:
• Alle institutter står fritt i å bestille kurs fra NAV eller be om bistand/deltakelse på lokale
kurs eller samlinger. Denne muligheten har blitt benyttet av flere enheter
• Tilsatte med behov har fått anledning til å prøve seg i annet arbeid så langt det har vært
mulig å finne andre passende arbeidsoppgaver, både over kortere og lengre tid. Vi har i
størst grad funnet alternative arbeidsoppgaver for gruppen med høyest sykefravær (drifts-
og teknisk personale). Det er en utfordring å finne nye oppgaver for alle som ønsker det
på permanent basis
• UMB har gitt eksterne søkere gjennom NAV mulighet for arbeidsutprøving og
arbeidspraksis. Siden lønn for denne gruppen dekkes av NAV og det er midlertidige
avtaler, kan vi oppleve at det lettere å gi disse tilbud enn midlertidig å overføre UMBansatte
med tilsvarende behov til en annen budsjettenhet både for en periode og
permanent
• BHT har gitt tilbud om samtale, rådgivning og behandling gjennom bedriftssykepleier og
psykolog
• Det er gjennomført oppfølgingstiltak også i 2012 etter medarbeiderundersøkelsen 2011
• I uke 36 ble Freskuke 2012 med fokus på helsebyggende aktiviteter gjennomført i
samarbeid med Ås kommune. Det ble holdt en rekke foredrag og aktiviteter på UMB
• Det har vært avholdt seniorseminar med pensjonsrådgiver Harald Engelstad for ansatte
over 60 år. Ut fra etterspørsel har ansatte i målgruppen fått tilbud om opphold på
seniorkurs, samt individuell veiledning når det gjelder pensjon.
• NAV har holdt kurset «Et års sykmelding, hva nå?» for personalforum med
administrasjonsledere og personalarbeidere fra alle enhetene
• BHT har foretatt kartlegging og arbeid med psykososialt miljø på utsatte enheter
2.5.3 Målrettede helsekontroller (utdrag fra Årsrapport BHT)
I år har Follo BHT gjennomført arbeidshelseundersøkelser ved IMT, IHA, SKP og INA, og ca.
50 personer har vært inne til undersøkelse i år. De som har vært inne til
arbeidshelseundersøkelser har vært utsatt for forskjellige eksponeringer.
Stort sett opplever de ansatte trygge og gode arbeidsplasser. IHA tilbakemelder at de jobber godt
i forhold til sikkerhet på lab, de har jobbet godt og systematisk i forhold til denne
problemstillingen. SKP og INA har ingen spesielle tilbakemeldinger. Men ikke alt er bra.
Vi vil spesielt nevnt et par steder hvor ansatte rapporterer om plager og misnøye:
• IMT har hatt utfordringer i forhold til mangel på ventilasjon på verksted. Her opplever
flere ansatte helseplager knyttet til arbeid – dette er ett av svært få stedet hvor vi med stor
grad av sikkerhet kan si at ansatte har blitt syke av arbeidet.
• Ansatte på fiskelaben opplever mye forstyrrende støy på arbeidsplassen. FBHT anbefaler
at avdelingen ser på støyreduserende tiltak for de ansatte ved fiskelaben.
12

• Stoffskifteavdelingen på IHA opplever at de har et veldig dårlig inneklima, spesielt på
"Fôr-rommet". Ansatte opplever helseplager i form av kløe og hoste. Videre
tilbakemeldes at arbeidet er tungt at det er behov for ergonomisk vernerunde.
2.5.4 Psykososiale og organisatoriske forhold
Det er et sentralt mål etter medarbeiderundersøkelsen at alle ansatte skal ha en årlig
medarbeidersamtale. I 2011 ble det gjennomført for få årsplansamtaler i forhold til de mål som
UMB hadde satt. Et av tiltakene etter denne undersøkelsen var å prioritere arbeidet med
opplæring og gjennomføring av årsplansamtaler på status pr 1. juni slik at ledelsen ved UMB fikk
en oversikt over hvilke enheter som måtte følges opp spesielt etter sommeren for å kunne nå
målet om 100 % gjennomføring av årsplansamtaler. Arbeidet med medarbeidersamtaler vil bli en
prioritert oppgave inn mot NMBU. UMB har skaffet seg et godt bilde på psykososiale og
organisatoriske forhold etter medarbeiderundersøkelsen «Livet på jobben» og tilsynet «Arbeid for
helse» i 2011.
Det har blitt arrangert en rekke sosiale tilstelninger sentralt og lokalt i 2012. Institutter og
avdelinger får årlig tildelt velferdsmidler til enhetsvise arrangementer. Det ble arrangert en stor
fellesfest med NVH i forbindelse med UKA 2012. UMB var også med å arrangere Freskuke, med
en rekke arrangement på Campus. I desember arrangerte velferdskomiteen julejazz.
2.5.5 Freskuke 2012
Ås kommune har arrangert Freskuke tre år tidligere. Dette er en uke i september hvert år med
fokus på helse, trivsel og trening. Dette er andre året UMB har vært med å arrangere uka og
bidratt med en rekke foredrag og aktiviteter på Campus Ås. Både ansatte, bedriftsidrettslag,
bedriftshelsetjeneste, studentidrettslag og SiÅs bidro til å gjøre dette til et vellykket arrangement
med til dels stort oppmøte.
Følgende aktiviteter ble koordinert av UMB:
• Sunn tarm – god helse v/ professor Tor Lea
• Positivt stress – hvordan prestere under press? v/ Hilde Grønningssæter
• Mat for et langt liv v/Ida Synnøve Grini, Nofima
• Smart mat i hverdagen v/Lise von Krogh
• Kokebok-konkurranse for studentene v/Studentstyret
• Redcordtrening v/Lina Ulrikke Bull, Follo BHT
• Orienteringsløp v /UMBI
• Mindfulness i en travel hverdag v/Viggo Kristiansen
• Bollywood dans i GG-hallen v/ SiÅs
• Fotballturnering v/UMB BIL
• Sykkelmoro med Arnljot Mehl
2.5.6 Personskader og nestenulykker
I løpet av 2012 ble det rapportert 35 hendelser ved UMB. Dette er 6 flere enn i 2011. Avvikene
viser stor variasjon: alt fra mindre kuttskader, kjemikaliesprut til fallulykker, en brann og flere
mindre branntilløp. Det har vært en hendelse i 2012 som kan karakteriseres som alvorlig, hvor en
13

ansatt måtte innlegges på sykehus etter en ulykke på feltarbeid i mai fjor. Han er fortsatt
sykemeldt. Det har blitt satt ytterligere fokus på sikkerhet og risikovurdering i 2012.
2.6 Fysisk arbeidsmiljø
UMBs eiendomsmasse har vært en sentral prioritering de senere årene. Det har vært en betydelig
oppmerksomhet for å få på plass et godt system for verdibevarende vedlikehold og rehabilitering.
I 2012 har vernerunden på institutter og avdelinger vært et prioritert område. I etterkant av
vernerunden har drifts- og serviceavelingen (DSA), personal- og organisasjonsavdelingen (POA)
og eiendomsenheten hatt møte om status og viktige prioriteringer i forhold til vedlikehold og
HMS. UMB har også bedt bedriftshelsetjenesten om en egen statusrapport på det fysiske
arbeidsmiljøet. Vi har spesielt bedt om at de utdyper utfordringene ved tilstanden til
bygningsmasse og utstyr, og hvilke konsekvenser dette kan ha. Rapporten og UMBs egne
kartlegginger viser at det er viktig å holde et fortsatt betydelig trykk på vedlikehold og utvikling av
bygningsmassen, også etter fusjonen.
2.6.1 Egen rapport fra yrkeshygeniker på status fysisk arbeidsmiljø
Bygninger og utstyr
Mange bygninger er gamle og langt unna den tekniske standarden som er vanlig i dag. Blant annet
har mange ansatte kontor helt uten ventilasjon, andre med ventilasjon som for lengst har gått ut
på dato. Målinger viser at inneklima er forsvarlig, men kan over tid gi konsekvenser som ubehag
og noe redusert ytelse og konsentrasjonsevne. UMB en kunnskapsbedrift der mentale
prestasjoner er hovedproduktet. Redusert ytelse og redusert produktivitet, kan være langt mer
kostbart enn man tror.
På laboratorier er god og riktig ventilasjon avgjørende for at laboratoriepersonell ikke skal
utstettes for helseskaldelige eksponeringer. Dette behandles i eget avsnitt senere.
Bygningenes alder og mangel på vedlikehold, har også resultert i fuktskader og muggsopp i flere
bygninger. Verkstedbygningen, Damgården og Økonomibygningen er eksempler på dette.
Muggvekst kan føre til helserelaterte plager hos ansatte.
Kravet til arbeidsmiljøet blir stadig strengere. Teknisk løsninger som var tilfredsstillende tidligere,
er ikke lenger akseptablet. Dette er en tilbakevendende utfordring ved UMB. Her finner vi flere
eksempler på minimumsløsninger som så vidt tilfredsstiller eksisterende lover og forskrifter, og
som etter få år ikke lenger aksepteres. Vi finner også ”Petter Smart-løsninger” som nok aldri har
tilfredsstilt regleverket, men som fortsatt er i bruk.
Stadig skjerpning av regleverket er viktig å ha i tankene når det skal planlegges og bygges i
forbindelse med NMBU. Legger man seg på en minimumslinje som bare så vidt er
tilfredsstillende etter dagens krav, risikerer man at bygninger og utstyr må oppgraderes til nye
krav kort tid etter at de er tatt i bruk.
14

Verkstedet på IMT er et eksempel på hvordan det kan gå når lokaler og utstyr ikke oppgraderes i
takt med regelverket. Her ga Arbeidstilsynet pålegg om å ettermontere sikkerhetsanordninger på
eldre utstyr, samt montere ventilasjonsanlegg. Da montering av ventilasjon vesentlig overskred
fristen i pålegget, resulterte dette i stenging av verkstedet. Dette illustrerer at dagens krav også
gjelder for gårsdagens utstyr og lokaler. Dette er en utfordring for UMB. Det generelle inntrykket
er likevel at arbeidet utføres på en forsvarlig måte.
Laboratorier og kjemikaliesikkerhet
En annen utfordring er at UMB stedvis sliter med ventilasjon og andre tekniske anlegg. Eksempel
på dette er IKBM. Ventilasjonen i Meieribygningen er gammel og stopper med jevne mellomrom.
Bioteknologibygningen er et reltivt nytt bygg, men også her er det store problemer med
spjeldmotorer som ikke virker, slik at ventilasjonen ikke virker som foutsatt. Ventilasjon er en
forutsetning for forsvalig arbeidsmiljø på et laboratorium. Bioteknologibygningen er også et
eksemple på at det ved anskaffelser bør stilles flere kriterier enn bare pris. Leverandøren av
avtrekksskapene eksisterer ikke lenger i Norge, og det er mer eller mindre umulig å skaffe deler
og ekstrautstyr til skapene.
Dyr og landbruk
Landbruksmaskiner har stort potensiale til å påføre alvorlig personskade. Fører av traktor,
treskere og liknende maskiner, er relativt lite utsatt. Arbeid rundt slike maskiner, og arbeid med
ulike typer utstyr koplet til kraftuttak, er imidlertid risikofylt. En utfordring er at mye av utstyret
er gammelt, og en del er også laget av og/eller for Landbrukshøyskolen i sin tid. Det finnes ikke
instruksjonsbøker eller annen dokumentasjon på utstyret, og kun et fåtall personer kjenner
utstyret godt. Flere av disse nøkkelpersonene er i 50-60 årene, og det vil være viktig å ta være på
den kompetansen de har om risikomomenter, riktig bruk, m.m. noe som er viktig for å kunne
utarbeide sikkerhetsinstrukser. På den annen side bør det også tas en vurdering på hvor lenge
UMB skal fortsette å benytte slikt utstyr. Det er grunn til å anta at en inspeksjon fra
Arbeidstilsynet vil medføre pålegg.
2.6.2 Yrkeshygiene og sikkerhet 2012 (utdrag fra Årsrapport BHT)
Yrkeshygieniker har vært involvert i mange og til dels svært ulike oppdrag i 2012. Oppdragene
spenner seg fra undersøkelser i inneklima og mugg, opplæring og rådgiving i biologisk helsefare
på lab, kontroll av avtrekkskap, vernerunder i ulike miljøer, risikovurdering av maskiner og utstyr
på verksted, vurdering av sikkerhet og HMS ved undertresking av korn, støymåling på teknisk
utstyr på lab. En utfordring er, som nevnt over, at både en del maskiner, utstyr og ikke minst
lokaler, er av eldre årgang og ikke alltid tilfredsstiller dagens krav. Det generelle inntrykket er
likevel at arbeidet utføres på en forsvarlig måte.
Noen enheter har mange yrkeshygieniske utfordringer, mens andre har få, og følgelig er bistand
fra yrkeshygieniker ujevnt fordelt mellom enhetene. Vi vil likevel spesielt nevne at IMT har vært
flinke til å involvere Follo BHT. Yrkeshygieniker har blitt bruk til vernerunder både på kontorer,
lab og verksteder. Verkstedet på IMT har blitt viet mye oppmerksomhet gjennom flere år. I 2012
15

var yrkeshygieniker med både på å risikovurdere maskiner og utstyr, stenge verkstedet sammen
med Arbeidstilsynet på grunn av manglende ventilasjon, for deretter å åpne verkstedet igjen.
I år har muggsoppundersøkelser vært etterspurt flere steder. Vi har gjort undersøkelser på IHA,
DSA (Verkstedbygningen), ILP (KA-bygningen) og Noragric (Damgården). Ved DSA ble det
funnet betydelige forekomst av muggsopp på to kontorer. Brukerne hadde tydelige plager når de
oppholdt seg på disse kontorene. Kjelleren på Damgården hadde betydelige mengder av både
råtesopp og muggsopp. ILP og IHA hadde lite muggvekst, men på begge instituttene ble det
påvist små forekomster av sopparter som knyttes til fuktskader i bygninger. I desember har også
SEVU meldt at de ønsker undersøkelser av inneklima og muggsopp etter tilbakemelding fra
ansatte. Fukt og mugg ser ut til å være en problemstilling som har blitt mer aktuell enn tidligere.
Det er mulig vi nå ser effekten av gamle bygninger kombinert med etterslep på vedlikehold.
2.6.3 Oppfølging av HMS rapporter
DSA prøver så langt det er mulig å legge vedlikeholdstiltak til bygninger som trenger det mest.
Vedlikeholdsprosjekt er kontinuerlig i konkurranse med prosjekter som følger av økt antall
ansatte og studenter og endring i produksjon. UMB har som kjent et stort etterslep innen
vedlikehold og det er derfor naturlig at det er en økning i antall tekniske anlegg og bygninger som
har en tilstand som ikke tilfredsstiller dagens krav til arbeidsmiljø. I årsrapport fra Follo
Bedriftshelsetjeneste vises det til noen bygningsmessige forhold i punkt 2.6.2. Drifts- og
serviceavdelingen har utbedret deler av dette og har planer for andre forhold.
Verkstedet på IMT
Det ble i 2010 satt av 1,5 millioner i vedlikeholdsbudsjettet for å utbedre ventilasjonen ved
verkstedet i TF-kvartalet. Av ulike årsaker ble dette forsinket. Arbeidet ble startet sent i 2012,
etter at verkstedet ble stengt. Kort tid etter stenging ble det satt inn et midlertidig
ventilasjonsanlegg som gjorde at deler av virksomheten kunne gjennomføres under etablering av
nytt ventilasjonsanlegg. Nytt ventilasjonsanlegget er nå installert. Kostnaden vil beløpe seg til ca.
2,8 millioner.
Mugg og sopp
Verkstedsbygningen
Det ble funnet veldig høye soppforekomster i to kontorer i verkstedsbygningen. Med ett dette ble
konstatert fikk de som brukte kontorene andre steder å være. Taket er skiftet. Arbeidet med vask
og rehabilitering innvendig starter i disse dager. Det vil tas prøver flere steder i bygningen før
man tar kontorene i bruk igjen. Kostnaden vil bli på ca. 1,5 millioner.
Damgården
Det ble funnet muggsopp i kjelleren i Damgården. Muggsoppen er nå fjernet. De PhDstudentene
som sitter i Damgården vil flyttes over i Parkgården når rommene der er klare.
Muggsopp er sanert, men det er ikke midler til å sette Damgården i stand på nåværende
tidspunkt. Kostnad for sanering er ca. 300 000.
KA-bygget
16

Det ble funnet små, men ikke farlige forekomster av mugg i bygningen. Det er nå drenert langs
hele østre fasade av KA-bygget. Dette vil hindre fukt i å komme inn i bygget. Dette vil bedre
forholdene. Det prosjekteres nå en mindre rehabilitering av KA-bygget for å få plass til flere
ansatte i bygget, dette innebærer blant annet ny ventilasjon. Kostnad drøye 6 millioner.
Husdyrfagbygget
Ingen tiltak foreløpig.
Økonomibygningen
Det ble funnet muggsopp i kjeller. Det prosjekteres en enkel oppussing av korridor opp til gult
rom og prestekontor. Sanering av sopp vil bli en del av dette prosjektet. Utføres sommer 2013.
Andre tiltak som prosjekteres, og som ikke er nevnt i rapporten
Nitrogentank ved BTB
Det har vært rapportert nestenulykker i forhold til dagens plassering av nitrogentank ved
BTB/Meieribygningen. Det prosjekteres en ny tank ved hovedinngang BTB (mot
landbruksmuseet). DSA vil ha en kostnad på 0,5 millioner på dette. Instituttet dekker 0,25 mill.
Utbedring av svikt i ventilasjonssystem BTB
Det planlegges med å bruke 0,5 mill til å oppgradere og utbedre ventilasjonsanlegg i 3. etasje Afløy
i Bioteknologibygningen.
Feilsøking og utbedring av kjøle og varme-anlegg i Sørhellinga
Kjøleanlegget er prosjektert og påbegynt, men ikke helt ferdig. Feilsøking og utbedring av
varmeanlegg arbeides det med nå. Kostnader har påløpt i flere år.
2.7 Laboratoriesikkerhet og elektronisk stoffkartotek
Det har i 2012 vært avholdt 6 møter i «kjemigruppa» – gruppa bestående av kjemiansavarlige ved
IPM, IHA, INA, IMT og IKBM. Nytt medlem i gruppa fra mars 2012 er Roald Aasen som
representant for Biogasslaboratoriet. Dette forumet er viktig for å samkjøre rutiner og diskutere
felles problemstillinger.
Ulike temaer det har vært jobbet med i 2012:
• Forbedring av rutiner rundt alenejobbing på lab. Møte 05.03.2012 med Securitas, Bård
Holtbakk, IT og Bård Tollefsen for å få til felles forståelse av behov og muligheter.
Bortsett fra tilbakemelding fra Securitas ser dette ut til å fungere nå.
• Forbedring av rutiner rundt eksponeringsregistrering. UMB definerer det slik at ansatte
ikke er eksponert når rutiner overholdes. Oppdages det avvik, fylles avviksmelding ut.
Denne rutinen ble tatt opp i AMU-møte i oktober og godkjent. Vi oppfatter at
Arbeidstilsynet har blitt mer lydhør for denne tankegangen i løpet av det siste året.
• Avfallshåndtering fungerer bra. Det utføres en god jobb av alle involverte.
• 21. og 22. mai arrangerte UMB seminaret: «Sikkerhet på laboratoriet» for kjemi/HMS
ansvarlige i universitets-/høyskolesektoren i Norge. Blant foredragsholdere var
17

epresentanter fra Arbeidstilsynet, Tore Havellen (miljørådgiver ved OUS), ECOonline.
Ca. 40 personer fra UH sektoren deltok.
• 2 representanter fra UMB har deltatt i brukergrupper for nye undervisningslaboratorier
ved NMBU, sammen med representanter og NVH/VI og arkitektene. Det har så langt
ikke lykkes å få flere avtrekkskap i den store kjemikurssalen – dette er et ønske for å få til
mer fleksibilitet og mulighet for å bruke salen til UMBs store kjemi- og andre kurs.
• 12. desember arrangerte UMB kurs i elektronisk stoffkartotek - flere muligheter for
brukerne: rapportering o.l., ved Tore Havellen, miljørådgiver ved OUS -19 deltagere.
• Mattilsynet ble invitert til UMB 11. desember til et miniseminar om rutiner rundt import
og eksport av biologisk materiale, 22 personer fra Campus Ås deltok.
• UMBs laboratoriesikkerhetsansvarlig har deltatt i arbeidet med å få etablert gode HMS
rutiner ved Biogasslaboratoriet på Vollebekk.
2.8 Ytre miljø
Generelt
UMB har innført ny miljøhandlingsplan for perioden 2012 – 2018. Den nye planen legger vekt på
at undervisning, forskning og formidling er UMBs viktigste bidrag til et bedre globalt miljø uten
at de lokale hensyn er glemt.
ISO 14001: miljøsertifisering
UMB er, som eneste universitet i Norge, miljøsertifisert iht EN-ISO 14001.
Sertifiseringsperioden gikk ut i 2012 og UMB ble resertifisering ble gjennomført av Teknologisk
institutt på slutten av året. Et utvalg av institutter og avdelinger ble besøkt og vurdert. Det jobbes
godt med dette i virksomheten og alle klarte seg gjennom revisjonen med få avvik. Vi skal hele
tiden forbedre oss og det jobbes kontinuerlig med dette på alle enheter.
Miljøtiltak 2012
Som tidligere år har det vært fokus på forbruk av energi, vann, avløp, papir, avfall, kildesortering,
sprøytemidler og kjemikalier. Som en synlig profilering ble det også anskaffet en elektrisk bil, til
bruk for administrasjonen. Denne har fått en passende grønn farge med UMBs logo strategisk
plassert.
Klimaregnskap
UMB har deltatt i pilotprosjektet ”Klimanøytral stat”. Dette ble avsluttet i 2012, men UMB vil
fortsette med å utarbeide klimaregnskap for virksomheten. Det vil også bli tatt inn i regnskapet
flere miljøaspekter for å få dette regnskapet så korrekt som mulig.
Fjernvarmeanlegg:
Statskraft Varme AS (SVAS) er godt i gang med å bygge ny varmesentral og har lagt
fjernvarmerør opp til SKP, Ås sentrum, Ås videregående og Ås ungdomsskole. De vil også etter
hvert knytte seg til det eksisterende fjernvarmeanlegg inne på Campus og levere energi fra høsten
2013. Det nye anlegget vil bruke flis som energikilde.
18

2.9 Elektro
I 2012 har vi fått implementert internkontrollen godt inn i systemet. Alle vaktmesterne på DSA
har fått opplæring som instruert personell. Usakkyndig visuell elkontroll utføres nå i faste
intervaller, og det fungerer bra, avvik blir avdekket og sendt til elektroenheten for utbedring.
Vi har også jobbet en del med elsikkerhet ut mot andre avdelinger. SHF`s og SKPs
driftspersonell har fått opplæring og gått kurs: Instruert personell med gjennomgang av tavler og
vern. SKPs elektriker er fra 2012 plassert organisatorisk inn i elektroenheten, dvs. han er
ansvarlig underlagt elektroinstallatør, og følger fastsatte lovpålagte rutiner i forhold til
dokumentasjon og årlige kurs. Internkontrollen ute på instituttene fungerer nå godt, sjekkpunkter
relatert til elektro er en del av vernerundene.
2.10 Sikkerhet og beredskap
Universitet for miljø og biovitenskap har i 2012, gjennomført til sammen 4 beredskapsøvelser.
Alle øvelsene er gjennomført som skrivebordsøvelser hvor eksternt firma har laget senario over
ulike temaer. Øvelsene har hatt en tidsramme på 4-5 timer og det har vært beredskapsgruppen til
UMB som ledes av assisterende universitetsdirektør som har øvet. Men i 2 av øvelsene har det
vært samarbeid med 2 av instituttene, hvor temaene har vært henholdsvis «brann i laboratorier»
og «skyting pågår».
Det har vært gjennomført Risiko og sårbarhetsanalyse(ROS) ved alle underliggende enheter hos
UMB, dette er gjort ved bruk av programvaren Riskanalyzer som alle enheter har til disposisjon.
Resultatene fra ROS- analysen ute på enhetene er presentert for UMBs ledelse i forbindelse med
dialogmøter. I de tilfellene hvor det er funnet større risiko/avvik er det laget en tidsplan for
«lukking av avvik.
Når det gjelder øvrig beredskapsarbeidet, har sikkerhetsleder ved UMB jobbet tett sammen med
Follo politiets beredskapsleder for å koordinere beredskapsplaner for campus ÅS.
UMB har videre etablert egen «nettsted» for IK – sentralen, her ligger alle beredskapsplaner,
Operasjonslogg, Riskanalyzer (ROS verktøy), RUH= Risiko uønskede hendelser,
Grunnlagsdokumentsikkerhet, samt verktøy for utsending av beredskapsvarsel. Responstiden er 3
minutter før meldingen er ute til alle ledere ved UMB. UMB har også fått «Samsvarsoversikt»,
som et krav til beredskapssystemet vårt.
2.11 Brannvern
Flere tekniske og organisatoriske brannverntiltak er gjennomført:
Tekniske tiltak:
1. Montering av nytt nødlys-system i Tårnbygget.
2. Montering av nye branndører til kontorfløyene på IMT.
3. Jobbet med arkitekt og riksantikvar for ny løsning av utskifting av dører til festsal, allrom og
festspisesal. (prosjektet utføres i 2013)
Organisatoriske tiltak:
19

1. Branntilsyn.
2. Implementering ute hos vaktmesterne internkontroll brann via periodiske tiltak i Lydia.
3. Kjørt to slukkeøvelser på oljefat.
2.12 Strålevern
Årsrapport innen strålevernarbeidet ved UMB for året 2012 omfatter ca. 30 mer eller mindre
faste brukere, samt 4 faste installasjoner (1 EM, 2 røntgenutstyr, 1 gamma kilde) og kun 4 aktive
laboratorier (1 B-lab., 3 C- lab.).
Uhell og hendelser
Det har ikke forekommet noe uhell eller hendelser av strålevernsmessig betydning i 2012 (jf.
strålevernforskriftens § 11) ved UMB. Strålevernet utfører dosemålingene for alle brukere og det
har ikke vært noen eksponeringer av betydning av dosekortene til brukerne av ioniserende
stråling i denne perioden. Generelt har bruk av radioaktive isotoper på enkelte av brukerstedene
blitt redusert i 2012 og radioaktivitetsnivåene som benyttes er lave.
Undervisning
Isotoplaboratoriet har holdt ordinært kurs KJ350 Radioaktivitet og strålevern (10 studiepoeng) på
hovedfag/dr. grads nivå høst 2012. Kurset bidrar til å gi de som arbeider med radioaktivitet
adekvat utdanning, og studenter med bestått eksamen får brukertillatelse. Deler av dette kurset
gis som brukerkurs for eksterne/teknisk brukere som ikke trenger studiepoengene, men kun
brukertillatelsen. Brukere som ikke har dette kurset må dokumentere tilsvarende utdanning før
brukertillatelse gis.
Strålevernansvarlig
Det har ikke vært endring av sentrale strålevernansvarlige i 2012.
Forbruk av åpne radioaktive kilder
Oversikt over innkjøp og forbruk av åpne radioaktive kilder i forutgående år, summert for hver
enkelt nuklide totalt for hver enkelt virksomhet, rapporteres årlig til Statens Strålevern. Oversikt
over utslipp av alle radionuklider i henhold til godkjenningen for utslipp av radioaktive stoffer
rapporteres til Statens Strålevern. Når det gjelder generert avfall, er det i 2012 ikke levert noe til
IFE, og det forventes derfor levering av avfall i 2013 For øvrig blir avfall oppbevart til nuklidene
har desintegrert til et ubetydelig aktivitetsnivå før de kastes som vanlig avfall, eller oppbevart på
godkjente steder i påvente av levering til IFE.
Godkjennelse for bruk og utslipp av åpne radioaktive kilder
Ny søknad om rammetillatelse for bruk av radioaktive stoffer ble utarbeidet og sendt Statens
Strålevern våren 2011. På grunnlag av søknaden ble avtalen med Statens Strålevern om bruk av
radioaktivitet fornyet i 2012 og UMB har nå ”godkjenning for forskningsmessig bruk av
ioniserende strålekilder” som varer ut 2015.
20

Ny søknad om utslipp av radioaktive stoffer ble utarbeidet og sendt Statens Strålevern høst 2012.
Denne søknaden er fortsatt ikke ferdigbehandlet fra Strålevernet side, da den har vært ute til
høring. Det er viktig å presisere at UMB går for nullutslipp av radioaktivitet, men må uansett ha
en utslippsgodkjenning på plass for arbeid med åpne radioaktive kilder.
Ombygging og re-åpning av gamma-kilden
Fasilitetene rundt eksisterende gamma-kilde er i løpet av 2012 blitt renovert til nå også å være
klimaregulert. Dette betyr at gamma-kildens muligheter for forskning og forsøk øker.
Gammakilden skal oppgraderes til 12 Ci i 2013 (anlegget er godkjent for 12 Ci av Statens
strålevern).
Konklusjon
Ny godkjennelse for forskningsmessig bruk av ioniserende strålekilder er kommet på plass i 2012,
og fornyet utslippstillatelse er søkt. Arbeidet med radioaktive kilder ved UMB følger de
kravspesifikasjonene som er gitt i Strålevernets rammetillatelse.
21

Vedlegg 1 Årsrapport Follo Bedriftshelsetjeneste
Generelt inntrykk av HMS-arbeidet ved UMB
Etter vår oppfatning har den positive utviklingen fra 2011, fortsatt i 2012. Vi opplever økt
bevissthet på HMS hos ansatte og at HMS-arbeidet i økende grad blir integrert i den øvrige
driften ved enhetene. Trenden fra 2011 om at BHT blir sett på som et naturlig element i
enhetenes systematiske HMS arbeid, har også fortsatt. Vi opplever å ha et godt samarbeid med
enhetene og at terskelen for å kontakte oss er lav. I 2012 har Follo BHT vært innom alle
enhetene ved UMB, også enheter som vi tidligere har hatt liten befatning med, eksempelvis ILP,
SEVU og ITS. I 2012 har vi i større grad enn tidligere bistått ved konfliktsaker.
Arbeidshelseundersøkelsene har vist at det i liten grad er arbeidsrelatert sykdom ved UMB.
Arbeidstakere oppgir også selv at arbeidet oppleves trygt.
Leveranse/timeforbruk
Follo BHT har aktiviteter på UMB helt fram til jul. Vi har også byttet registreringssystem som er
mer detaljert og tidkrevende enn tidligere. Oversikt over Follo Bedriftshelsetjenestes leveranse i
2012 derfor ikke klare ennå. Så langt ser det ut til at vi har levert ca 900 timer. Ved utgangen av
året vil vi være svært nær tidsrammen på 1000 timer.
Yrkeshygiene og sikkerhet
Yrkeshygieniker har vært involvert i mange og til dels svært ulike oppdrag i 2012. Oppdragene
spenner seg fra undersøkelser i inneklima og mugg, opplæring og rådgiving i biologisk helsefare
på lab, kontroll av avtrekkskap, vernerunder i ulike miljøer, risikovurdering av maskiner og utstyr
på verksted, vurdering av sikkerhet og HMS under tresking av korn, støymåling på teknisk utstyr
på lab.
En utfordring er at både en del maskiner, utstyr og ikke minst lokaler, er av eldre årgang og ikke
alltid tilfredsstiller dagens krav. Verkstedet på IMT er et eksempel på dette. Her ga
Arbeidstilsynet pålegg om å ettermontere sikkerhetsanordninger på eldre utstyr, samt montere
ventilasjonsanlegg. Da montering av ventilasjon vesentlig overskred fristen i pålegget, resulterte
dette i stenging av verkstedet. Dette illustrerer at dagens krav også gjelder for gårsdagens utstyr
og lokaler. Dette er en utfordring for UMB. Det generelle inntrykket er likevel at arbeidet utføres
på en forsvarlig måte.
Lover og forskrifter tar heller ikke hensyn til budsjetter og bevilgninger. Vårt råd for den
kommende sammenslåingen med NVH, er at det ikke velges minimumsløsninger som bare
hårfint er innenfor dagens krav. Vi har ingen garanti for at kravene ikke er skjerpet i 2018.
Noen enheter har mange yrkeshygieniske utfordringer, mens andre har få. Det er derfor naturlig
at bistand fra yrkeshygieniker er ujevnt fordelt mellom enhetene. Vi vil likevel spesielt nevne at
IMT har vært flinke til å involvere FBHT. Yrkeshygieniker har blitt bruk til vernerunder både på
kontorer, lab og verksteder. Verkstedet på IMT har blitt viet mye oppmerksomhet gjennom flere
år. I 2012 var yrkeshygieniker med både på å risikovurdere maskiner og utstyr, stenge verkstedet
22

sammen med Arbeidstilsynet på grunn av manglende ventilasjon, og deretter å åpne verkstedet
igjen.
I år har muggsoppundersøkelser vært etterspurt flere steder. Vi har gjort undersøkelser på IHA,
DSA, ILP og Damgården (Noragric). Ved DSA ble det funnet betydelige forekomst av
muggsopp på to kontorer. Brukerne hadde tydelige plager når de oppholdt seg på disse
kontorene. Kjelleren på Damgården hadde betydelige mengder av både råtesopp og muggsopp.
ILP og IHA hadde lite muggvekst, men på begge instituttene ble det påvist små forekomster av
sopparter som knyttes til fuktskader i bygninger. I desember har også SEVU meldt at de ønsker
undersøkelser av inneklima og muggsopp etter tilbakemelding fra ansatte. Fukt og mugg ser ut til
å være en problemstilling som har blitt mer aktuell enn tidligere. Det er mulig vi nå ser effekten
av gamle bygninger kombinert med etterslep på vedlikehold.
Ergonomi
Follo BHT er svært god fornøyd med utviklingen i forholdt til ergonomi. Frem til 2012 har
arbeidet hovedsaklig bestått av individuelle arbeidsplassvurderinger. I 2012 har arbeidet ved UMB
også omfattet flere kartlegginger av ergonomiske arbeidsforhold, undervisninger i arbeid ved
dataskjerm og undervisning i tungt og ensformig arbeid.
De individuelle arbeidsplassvurderinger bestilles nå på en riktig måte, sammenliknet med 2010-
2011. Slike vurderinger utgjør ca en tredjedel av arbeidet og benyttes nå ved reelle behov (ved
spesielle tilpassninger). Generelle råd om ergonomiske tilpassninger blir nå gitt gjennom korte
undervisninger, slik BHT har anbefalt i tidligere årsrapporter.
Et forslag for kommende år er derfor å satse enda mer på ergonomigjennomganger, samt følge
opp ansatt med tungt og ensformig arbeid. En ergonomigjennomgang vil si at Follo BHT setter
av en dag til å besøke ansatte ved et institutt som ønsker en vurdering av sin arbeidsplass. Follo
BHT vil da kunne gi forbyggende råd rundt ergonomi etter individuelle behov. Slike
gjennomganger har i 2012 vært gjennomført ved IKBM, SKP, IMT, SHF og Noragric.
Nytt for 2012 er også tettere oppfølging av ansatte med tungt og ensformig arbeid. Arbeidet har
blant annet omfattet kartlagging og risikovurdering av intern postutlevering og renhold. Ansatte
innenfor renhold på DSA har også vært igjennom et eget kurs med BHT.
Vi foreslår følgende arbeidspunkter for 2013:
Planlegging av ergonomigjennomganger ved flere institutter i årsplanen for 2013.
Individuelle arbeidsplassvurderinger beholdes slik de har fungert i 2012.
Ansatte med tungt og ensformig arbeid bør følges bedre opp.
Ergonomisk kartlegging og risikovurdering, samt påfølgende undervisning i tungt og ensformig
arbeid.
23

Redcord og utvidet fysioterapi tilbud
Follo BHT er god fornøyd med Redcordoppfølgingen i 2012. Oppmøte blant ansatte har vært
bedre sammenliknet med 2011. Oppmøte på treningen, har ligget på 64 % i 2012, mot ca 50 % i
2011. Redcordoppfølgingen gjennomføres nå kun ved de enhetene hvor mer enn 7 ansatte
ønsker regelmessig trening. Dette har fungert svært godt. Best oppslutning er det de steder hvor
slyngene er lett tilgjengelig, slik som i 2011.
Hovedfokuset på treningen med redcord er ”forebyggende styrketrening” rettet mot ansatte som
vil forbygge muskel- og skjelettlidelser. Redcords rolle som friskvernstiltak kan fremheves videre i
2013. I løpet av 2012 har også redcord treningstiden blitt benyttet av flere ansatte til å stille
spørsmål til fysioterapeut. Ansatte har da kommet for å få råd tilknyttet sine muskel- og
skjelettplager uten nødvendigvis å drive forbyggende trening. Råd i forhold til hva slags
behandling de ansatte burde oppsøke og hvordan ansatte kan gå frem, har blitt spesielt godt
mottatt. Ansatte opplyser at det ofte kan være vanskelig å velge ”behandlingstilbud” når en
opplever muskel – og skjelettlidelser. Follo BHT ser derfor på det rådgivende arbeidet som viktig,
og foreslår ”samtale med fysioterapeut” om en egen aktivitet i 2013.
Sykefraværsoppfølging
Det er som tidligere satt av en dag i måneden til dialogmøter. Vi opplever også at noen institutter
tar direkte kontakt med oss og ønsker at dialogmøter blir gjennomført lokalt på instituttet. Det
kan se ut til at sykefraværsrutinene er blitt enda bedre kjent i organisasjonen. Likevel ser vi
fremdeles at det er noen institutter som oftere er representert på dialogmøter. Vi tror det handler
om at noen er ”flinkere” til å bruke dette systemet heller enn at de har høyere sykefravær enn
andre institutter.
Arbeidshelseundersøkelser
I år har vi gjennomført arbeidshelseundersøkelser ved IMT, IHA, SKP og INA, ca 50 personer
har vært inne til undersøkelse i år. De som har vært inne til arbeidshelseundersøkelser har vært
utsatt for forskjellige eksponeringer. Stort sett opplever de ansatte trygge og gode arbeidsplasser.
IHA tilbakemelder at de jobber godt i forhold til sikkerhet på lab, de har jobbet godt og
systematisk i forhold til denne problemstillingen. SKP og INA har ingen spesielle
tilbakemeldinger. Men ikke alt er bra. Vi vil spesielt nevnt et par steder hvor ansatte rapporterer
om plager og misnøye:
IMT har hatt utfordringer i forhold til mangel på ventilasjon på verksted. Her opplever flere
ansatte helseplager knyttet til arbeid – dette er ett av svært få stedet hvor vi med stor grad av
sikkerhet kan si at ansatte har blitt syke av arbeidet.
Ansatte på fiskelaben opplever mye forstyrrende støy på arbeidsplassen. FBHT anbefaler at
avdelingen ser på støyreduserende tiltak for de ansatte ved fiskelaben.
24

Stoffskifteavdelingen på IHA opplever at de har et veldig dårlig inneklima, spesielt på "Fôrrommet".
Ansatte opplever helseplager i form av kløe og hoste. Videre tilbakemeldes at arbeidet
er tungt at det er behov for ergonomisk vernerunde.
Psykososialt arbeidsmiljø
FBHT opplever i større grad å bli kontaktet i forhold til vanskelige arbeidsmiljøsaker. Vi antar
dette ikke er fordi det er flere slike saker, men fordi våre tjenester er blitt mer kjent for de ansatte
ved UMB. FBHT har i de fleste saker vært involvert kun som rådgivere i sakene, men vi har også
vært aktivt med i arbeidskonflikter.
FBHT har tilbud om samtaler med psykolog eller psykiatrisk sykepleier, dette er et tilbud som
brukes av flere ansatte. De som har benyttet seg at tilbudet, opplever at de har hatt god nytte av
det.
Med vennlig hilsen
Follo Bedriftshelsetjeneste AS
Trond Sørensen Tonje Glasøe Wiggen Lina Ulrikke
Bull Yrkeshygieniker Bedriftssykepleier Fysioterapeut
25