Ordin Høiland, eldste fra Betania Vigeland, har sammen med ... - DFEF

ENGASJEMENT FOR UKRAINA: Hele
familien Høiland fra Betania Vigeland er
engasjert i misjonsarbeidet.
Fokus på Ukraina
Tekst og foto: Ordin Høiland
På et rom på cirka
35 kvadratmeter
oppbevares 30
funksjonshemmede
barn uten leker,
møbler, stimuli – ja, to
pleiere passer på at de
ikke sloss, men det er
alt.
LYKKELIGE: Disse Jesu minste
– blir utrolig glade for bare litt
oppmerksomhet og kjærlighet.
- Jeg tror jeg har funnet
noen av Guds minste...
UKRAINA: Det er nå alt 10 år siden vi
reiste til Ukraina for første gang. Den
første perioden bodde vi som familie i
landet, men da språkutviklingen til vårt
fosterbarn stoppet opp, hadde vi ikke noe
annet valg enn å flytte hjem igjen. Siden
har undertegnede stort sett reist alene – til
sammen 2-3 måneder i året. Gjennom årene
har vi opprettet arbeid på flere steder og satt
i gang flere sosiale prosjekter.
Misjonsarbeidet vårt er styrt av en spesiell
strategi, hvor vi leter etter mennesker som
arbeider i det små, med en klar visjon. Det
er mange som har store visjoner og intet
arbeid – for de mangler midler. Men jeg har
sett og lært at de som er trofaste i det små,
blir trofaste i større oppgaver. Når vi finner
slike mennesker, spør jeg hva vi kan hjelpe
dem med – og slik begynner det. Utad er vi
ikke flinke til å skrive om arbeidet og samle
inn penger, men vi opplever at når Gud er
med i oppstarten av nytt arbeid, har Han alt
som skal til for å fullføre arbeidet.
Allikevel har jeg nå fått fred for å presentere
et nytt prosjekt for DFEF og Det Gode
Budskaps lesere. Siden våren 2010 har vi
arbeidet i et barnehjem for fysisk og psykisk
funksjonshemmede barn i fylket Vinitsa,
som ligger cirka 25 mil sør for Kiev.
Ukrainske myndigheter har ikke midler til
annet enn «oppbevaring» for disse barna.
Oppbevaring - og kun det
Tilbudet på dagtid er et rom på cirka 35
kvadratmeter, med betonggulv og ingen
møbler. Her oppbevares 30 barn hele
dagen, og to ansatte konsentrerer seg om at
ingen av dem sloss. Og de mest aggressive
har tvangstrøyer på seg. Forholdene er
ubeskrivelige, bildene her fra brenner seg
inn i sinnet ditt og du glemmer dem aldri.
Mest av alt har du lyst til å rømme fra det
hele, for det er psykisk tøft å bli kjent med
disse barna. Ikke minst å erfare at de har
personlighet, følelser og kjenner deg igjen
når du kommer.
Ja, jeg tror virkelig at jeg har funnet noen av
disse «de minste» som det er skrevet om i
Matteus 25, 40: «... Alt det dere gjorde mot
en av disse mine minste av mine brødre,
det gjorde dere mot meg». Jesus kalte disse
minste for sine brødre og søstrer – og jeg
kjenner i mitt indre at jeg er nødt til å hjelpe
dem. Vil du være med?
Hva med de andre barna?
Barnehjemmet har med hjelp av flere
sponsorer, deriblant oss, bygget en avdeling
etter vestlig standard. Der har de flyttet inn
10-15 av de beste barna. Vanlige ansatte
vasker og mater dem. Men det er ingen
som prøver å lære dem noe, og gjør noe
TVANGSTRØYE: Den hyggelige jenta i blått,
mater gutten som sitter med en tvangstrøye
på seg.
TAKKNEMLIG: På besøk, deler Ordin og
medhjelperne ut litt godteri og frukt.
GODE FORHOLD: Her ser vi brukerne i den
nyopppussede avdelingen, hvor det blant
annet er leker.
LEKEGRIND: Disse barna er mellom 13 –
18 år, og for små til å være sammen med de
større. Derfor oppbevares de i dette rommet,
og lekegrinden.
sammen med dem. Derfor er det blitt
ansatt 2 ekstra på denne avdelingen,
som bare jobber med barna. Og det har
gitt utrolige resultater. Men hva skal vi
gjøre med de andre barna?
Jeg ønsker å restaurere flere avdelinger
på samme måte som den første, og
det så raskt som mulig. De andre
hjelpeorganisasjonene som har vært
med å gjennomføre arbeidet med
denne første avdelingen, har ikke tro
for at de andre barna kan bo i slike
omgivelser. De har rett og slett ikke tro
for at de andre barna kan fungere i slike
omgivelser. Men jeg vet det vil nytte og
fungere!
Hvis du kjenner at du vil være med å
støtte dette prosjektet,
skal vi sørge for at 100 % kommer frem
til de barna.
Konto for akkurat dette prosjektet er:
3138 10 55763
32 33 nr. 2 • februar 2011