Søppel på avveie - Bygdekvinnelaget

Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør l Tekst: Sigrun Farstad Gregori
Vil kjempe
for skolemat
Norge er et av verdens rikeste land, men er ett av svært få land
som ikke tilbyr et skolemåltid. Forskning viser at skolemat har
stor helsebringende effekt over tid, samt har en målbar effekt på
læring. Det er en lunken holdning til å innføre skolemat blant
norske politikere. Dette ønsker Norges Bygdekvinnelag å gjøre
noe med. Styreleder Kathrine Kleveland sitter derfor nå i styret
for Skolematens venner.
I den politiske debatten blir skolematen satt opp mot andre behov
i skolen. Er det viktigere å ha skolemat enn å bruke ressurser til
høyere lærerdekning per elev? er et av spørsmålene.
- Dette blir en umulig problemstilling, sier Kathrine Kleveland,
som mener at penger til å finansiere en skolematordning bør tas
fra helsebudsjettet og ikke fra skolebudsjettet, da tiltaket bør sees
i lys av å forebygge helse.
Kostholdet for ungdomsskoleelever i ungdomsskolen er ikke tilfredsstillende.
Inntaket av sukker blant skoleungdom er for høyt
samtidig som inntaket av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter
og fisk er for lavt. Alle forsøk, evalueringer og prøveprosjek-
Innspill til jordbruksforhandlingene 2011
Norges Bygdekvinnelag fremmet flere forslag til Norges
Bondelag om saker som burde bli tatt med under årets jordbruksforhandlinger:
Bygdekvinnelaget krevde gjeninnføring av beredskapslager
for korn, med kapasitet for korn, såkorn og fôr til ett år, og
at Regjeringen følger forpliktelsene fra Soria Moria om å ta
jordvern og vern av kulturlandskap på alvor.
Bygdekvinnelaget ønsker mer forskning om GMO (genmani-
pulerte organismer), da ingen vet nok om konsekvensene av
GMO for mennesker, dyr og for naturen. Bygdekvinnelaget
mener at Norge bør kunne bli et foregangsland på kunnskap
om GMO. Forskningsinstitusjoner bør styrkes gjennom
bevilgninger til forskning på konsekvenser av GMO.
Enbrukerpensjon og tobrukerpensjon er gode tiltak for å
stimulere til tidligere generasjonsskifte i landbruket. Par med
større aldersforskjell enn fem år kan vanskelig benytte seg av
SIDE 32 I BYGDEKVINNER 02/2011
ter rundt skolemat konkluderer med at barna orker mer, lærer
mer og skolemiljøene blir bedre, dersom de spiser riktig mat i
skoletiden.
Les mer om skolemat og Bygdekvinnelagets engasjement på nettsiden:
http://www.bygdekvinnelaget.no/norges-bygdekvinnelag-vilkjempe-for-skolemat
denne ordningen. Bygdekvinnelaget ønsker at det gjennom
en fleksibel alderspensjon gjøres enklere å foreta generasjonsskifte
for par der aldersforskjellen er fem år eller mer.
Bygdekvinnelaget har opprettet en telefontjeneste med juridisk
førstehjelp for bygdekvinner og jordbrukere, bl.a. innenfor
temaene eierskap, ulykker, sykdom og samliv. Dette er et
viktig lavterskeltilbud, og det arbeides med å utvide tilbudet
til å kunne omfatte alle kvinner i primærnæringene. For å
finansiere tiltaket ber Bygdekvinnelaget om at det blir satt
av 200 000 kroner over jordbruksoppgjøret til oppbygging,
markedsføring og drift av den juridiske hjelpetelefonen.
På grunn av tollreguleringer er det ikke lønnsomt for butikkene
å ta inn norske epler etter 1. desember. Bygdekvinnelaget
ønsker at forbrukerne får mulighet til å kjøpe norske epler
til jul. Som forbrukerorganisasjon ønsker Bygdekvinnelaget
at tollreguleringene utvides til 1. januar.