Søppel på avveie - Bygdekvinnelaget

More documents

Recommendations

Info

Portrettet l Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori Idealisten Det er omtrent ikke én politisk kamp i Norge Rigmor ikke har vært delaktig i siden 60-tallet. I to EF/EU-valg har hun stått på barrikadene. Og hennes rykte som skikkelig rødstrømpe i Kvinnefronten på 70-tallet hang slik i at da hun noen år senere gikk rundt på Tolga for å selge lodd for Afghanistan-komiteen, opplevde hun å bli avvist med begrunnelsen ”vi kjøper ikke lodd av rødstrømper.” Rigmor var en vaskeekte 68-er som ville endre verden. Hun nøyde seg ikke bare med å være begeistret for sosialismen. Medlemskapet i AKP (ml) (Arbeidernes Kommunistparti marxist-leninistene) stod ved lag langt ut på 90-tallet. Det er særlig miljø og landbruk i globalt perspektiv hun har vært opptatt av, ikke minst kampen mot de store, transnasjonale selskapene som får ”herje fritt” på grunn av WTO. Hjemmet hennes, en sauegård med en praktfull beliggenhet med utsikt over Tolga sentrum, er et fascinerende møte mellom norsk bondekultur og kommunistiske idealer. Bokhyllene er overfylte av klassiske storverk og marxistisk litteratur på mange språk. SIDE 4 I BYGDEKVINNER 02/2011 fra Tolga I Rigmor Tollans ungdomstid var det lite som talte for at Grimstadjenta skulle flytte til Tolga i Nord-Østerdalen i Hedmark, og attpåtil bli lokallagsleder i Tolga Bygdekvinnelag. Hennes studietid var preget av internasjonale visjoner og utenlandske språk. Nå er hun primus motor i nærområdet når det gjelder det meste, fra kursvirksomhet i husflid til integreringsarbeid for innvandrere. Halvferdige skinnprodukter og strikke- arbeider vitner dessuten om husflidsaktivitet. Ektemannen Idar Tollan, hennes trofaste støttespiller gjennom over 40 år, drømmer om en pensjonisttilværelse hvor de kan reise rundt i verden og besøke kunstmuseer. Han vil til New York, Paris og Berlin, men Rigmor har hittil ikke hatt tid. Hun er kjempefornøyd med å ha gått av med pensjon i en alder av 62 år etter noen år som hjelpe- pleier og 30 år som lærer. – Det er en glimrende mulighet til å jobbe for bygda mi på fulltid, sier hun. Internasjonalt engasjement Rigmor jobber til fulle for bygda si. Hun representerer blant annet lag og foreninger i kommunens internasjonale råd. Rådet ble opprettet fordi Tolga kommune har fått mange utenlandske innflyttere. Internasjonalt råd skal være et aktivt organ for arbeidet med å fremme flyktningenes og innvandrernes integrasjon i Tolga kommune. Rigmor har vært opptatt av integrasjon lenge før hun ble medlem i Internasjonalt råd, og i Tolga kommune har bygdekvinnelagene gjennom flere år hatt flerkulturell virksomhet på dagsorden, i forkant av det Norges Bygdekvinnelag nå lanserer i sitt nye prosjekt Bygdekvinnelaget åpner bygda. Som privatperson har Rigmor sammen med mannen Idar i flere år vært kontaktfamilie for flyktninger. Nå er det en kongolesisk familie som nyter godt av Rigmors omsorg, samt et par eritreiske damer som en tid var bosatt i kårboligen på gården til Rigmor og Idar. Den ene av de to eritreiske damene venter snart sitt første barn, og Rigmor er godt i gang med å strikke tøy til babyen. Bygdekvinner blir vitne til en rørende overrekkelse av en jakke. I fire år var Rigmor og Idar dessuten kontakter for familien Mangomadov fra Tsjetsjenia med seks barn. Familiefaren var birøkter av yrke og ønsket å starte egen virksomhet i Norge, men det var vanskelig å få startkapital. Da stilte Rigmor og mannen opp med et rentefritt lån på 150 000 kr, kommunen bidro også etter hvert med etableringsmidler. Nå er familien godt i gang med sin birøktervirksomhet og leverte i fjor to tonn honning. Målet er å komme opp på åtte til ni tonn i året. Rigmor og Idar får tilbakebetalt i form av både avdrag og honning. – Rigmor er den beste kvinnen jeg vet i hele verden, sier en av familiens sønner, Zambek Mangomadov (20). Takket være henne kan min far utøve sitt yrke her. Hun er tøff og har et utrolig varmt hjerte. Hun har betydd enormt mye for oss og vi er utrolig glade i henne.
Familien har nå flyttet fra Tolga til Skui i Bærum, slik at barna kan bo hjemme mens de studerer, men kontakten med Rigmor og Idar består. Rigmor synes ikke at dette er noe å bli imponert over. – Om en kan hjelpe folk som kommer hit, er det et privilegium, sier hun. Nordmenn flest er så bortskjemte, vi har det så godt. Hvorfor skal vi tviholde på pengene våre når de kan brukes til noe nyttig? Dessuten er det jo bare snakk om et lån. Det er ikke bare flyktninger som roser Rigmors personlige egenskaper, Idar er ikke snauere: – Rigmor er raus, uredd, kreativ, entusiastisk, løsningsorientert, alt dette uten å være domi- nerende. Tvert imot er Rigmor svært lydhør og flink til å jenke seg. Og én egenskap misunner jeg henne: Hun er så trygg i seg selv at hun ikke blir lei seg eller går i forsvarsposisjon når hun kritiseres, sier han. Knyttet til bygda gjennom bygdekvinnelaget Rigmor har vært medlem i Tolga Bygdekvinnelag i over 20 år og har vært leder de siste 5 årene. Hun er like energisk i sitt engasjement for Bygdekvinnelaget som hun er i sitt flyktningearbeid. Tolga Bygdekvinne- lag har nesten like mange jern i ilden som lederen selv. Laget har utrolig mange aktiviteter gjennom året av svært ulik karakter. Bygdekvinnelaget har blant annet hatt åpne møter og andre arrangementer hvor målet er å koble unge innvandrerkvinner til lokalmiljøet. Derav en årlig sosial samling i forbindelse med 8. mars for kvinner og barn, hvor man kan se noe så eksotisk som kvinner i hijab på akebrett og spark. Å ta vare på norsk matkultur står også høyt på listen til Rigmor og Tolga Bygdekvinnelag. Tolga skole har stor glede av medlemmer som stiller opp for å lære bort takkebakst og annen tradisjonskost. Og i forbindelse med at Hedmark Bygdekvinnelag har trykt et nytt opplag av boken Hårdaskost og hærdasmat (dialektord for hverdagskost og helgedagsmat), var både Tolga bygdekvinnelag og to nabolag på Tolga skole og lærte 9. ”Jeg har alltid har hatt sans for kvinnefellesskap der damer gjør noe vettugt sammen.” klassingene å lage elgehakk med russepudding, rømmegrøt og fisk. I tillegg til god kontakt med skolen er Tolga Bygdekvinnelag en viktig samarbeidspartner til Dølmotunet, en levende museumsgård hvor bygdekvinnene på faste dager gjennom hele sommeren lager og selger tradisjonsmat. Portrettet Særlig hektisk er det på museumstunet i løpet av den godt besøkte markedsdagen i Olsok-uka. Flere tusen er innom, og med hjelp fra både ansatte på museet og mange frivillige ordner Tolga bygdekvinnelag med tillaging og salg av vafler, lefser, grillmat og seterkost som spekemat med flatbrød, rømmegrøt og skjørost med rømme. En 02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 5
Page 1 and 2: Bygdekvinner MedleMsblad for Norges
Page 3: idealisten fra tolga Rigmor Tollan
Page 7 and 8: Innholdsrik fylkeslederkonferanse I
Page 9 and 10: Bygdekvinner i nytt format og ny de
Page 11 and 12: med 50 %. Sør-Afrika har innført
Page 13 and 14: Hva kan Du gjøre? KAST IKKE MAT De
Page 15 and 16: Morsom verving og god Gratulerer, 3
Page 17 and 18: Alle i Bygdekvinnelaget kan være d
Page 19 and 20: Vellykket matskole i Kvelde Kvelde
Page 21 and 22: Vingelsgaard Gjestgiveri I majestet
Page 23 and 24: RaBaRBRaDRIKK Oppskriften fant hun
Page 25 and 26: Eg er kvinne. Litt gamal, rett nok,
Page 27 and 28: Teatergleden kan deles med mange So
Page 29 and 30: Søppel AV THOMAS HyLLANd ERIKSSEN,
Page 31 and 32: Striden om lokalsykehusene Flere me
Page 33 and 34: Dette er siden for lokallag som mar
Page 35 and 36: Se etter symbolet og miks tre produ
Page 37 and 38: Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 160,-
Page 39 and 40: Neste utgave av Bygdekvinner vil ha

Søppel på avveie - Bygdekvinnelaget

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?