Søppel på avveie - Bygdekvinnelaget

Bygdekvinner 

MedleMsblad for Norges bygdekviNNelag • utgave 2-2011 

Søppel på avveie 

4 - Idealisten fra Tolga • 16 - Høstens bygdekvinneeventyr • 22 - Gode sommerdrikker

Leder l Foto: Peter Mac Callum 

Miljøbevisst, men hva så? 

Kathrine Kleveland 

leder 

Rettelse: I Bygdekvinner 1.2011 

var bildet av Kathrine Kleveland 

tatt av fotografen Mariann Tveter 

i Nationen. 

Medlemsblad for Norges Bygdekvinnelag 

Opplag: 16 000 

Trykkeri og layout: Flisa trykkeri 

Forsidebilde: Moelv Bygdekvinnelag 

Besøksadresse: Schweigaardsgate 34 F, 

oppgang 2, 4. etasje 

SIDE 2 I BYGDEKVINNER 02/2011 

De fleste av oss svarer politisk korrekt 

at vi er opptatt av miljø. Vi krysser 

av at vi er villig til å kjøre kollektivt, men 

kjører hver vår bil etter hverandre til 

foreldremøtet. Vi sier vi vil handle etisk, 

men lar oss friste til å kjøpe tre for to, enda 

vi vet at vi kjøper mer enn vi trenger. Vi 

svarer vi vil handle økologisk, men velger 

de peneste eplene. For første gang går 

salget av økologiske varer ned. Vi tror klimakvoter 

virker, men mange av oss ser bort 

et øyeblikk når vi bestiller flybilletten og 

krysser ikke av for klimakvote. I Norge 

hadde det betydd mye, nesten ingen i 

verden flyr mer enn nordmenn. Vi kaster 

mer mat enn noensinne. 

Da den svenske motejournalisten Sofia 

Hedström hadde 71 kjoler i skapet og opp- 

daget hun handlet seks timer i uka, bestemte 

hun seg for å ha et kjøpefritt år. Hun 

gjennomførte det og omtaler det tidligere 

kjøpemønsteret sitt som avhengighet. I 

boken Motemanifestet skriver hun at 

nordmenn og svensker handler 15 kg klær 

i året. Klær er like billige som de var i 1984 

og vi bruker bare fem prosent av lønna på 

klær. I følge en undersøkelse BBC har gjort 

kaster engelske forbrukerne klærne etter et 

gjennomsnittsbruk på seks ganger. Mange 

klær som kastes har aldri vært brukt. 

Hva kan vi som enkeltpersoner gjøre for 

å bedre det fysiske miljøet? 

Jeg tror vi kan handle dyrere og færre 

plagg. Støtt gjerne norsk design. Da får vi 

Postadresse.: Postboks 9358 Grønland, 

0135 Oslo 

Telefon: 22 05 48 15 

Telefaks: 22 17 65 85 

E-post: post@bygdekvinnelaget.no 

Nettside: www.bygdekvinnelaget.no 

et annet eierforhold til klærne og ikke så 

fulle klesskap. 

Vi kan handle mat mer bevisst. Lag ikke 

for mye mat, gjør vi det - kan vi lage noe 

av restene. 

El-avfall må tas hånd om på en forsvarlig 

måte. Alle butikker som selger elektriske 

artikler har plikt til å ta imot. Norske mobi- 

ler byttes ut annet hvert år; lever de i alle fall 

tilbake som spesialavfall. Visste du forresten 

av barnas blinkesko er spesialavfall? 

Hillestad Bygdekvinnelag besøkte avfallsdeponiet 

for noen år tilbake, utkledd i 

søppelsekker og krevde kildesortering. Hva 

vil du gjøre i ditt lokallag? I Rogaland 

hadde de besøk fra Grønn Hverdag som 

snakket om miljøvennlige valg. 

Bygdekvinnelaget har valgt tilsetningsstoffer 

som miljøaksjon i år. Dette er et felt som 

må behandles grundig og dere får mer 

informasjon senere. Det handler om å tro 

at det nytter å påvirke og endre holdninger. 

Diktet på baksiden av bladet har en linje 

jeg er glad i: 

”Og må Gud velsigne deg med 

nok dårskap til å tro at du 

er med på å gjøre en forskjell 

i verden så du kan gjøre det 

som andre mener er umulig.” 

Redaksjonsnemnd: Kathrine Kleveland, 

Siri Bruem, Annie Bjørnarheim og Sigrun 

Farstad Gregori 

Frist til Bygdekvinner nr 3/2011: 10. august. 

Tema for bladet: Kvinneliv.

idealisten fra tolga 

Rigmor Tollan var en vaskeekte 68-er 

som skulle revolusjonere verden 

i sin studietid i Oslo. Nå er hun 

lokallagsleder i Tolga Bygdekvinnelag 

og primus motor i det meste 

fra kursvirksomhet i husflid til 

integreringsarbeid for innvandrere. 

Side 4-7 

Søppel på avveie 

En av de store utfordringer verden står overfor i dag er søppel. Flytende 

søppeldynger truer verdenshavene, hvorav 75 prosent er plast. Dette har 

ført til fokus på bruken av plastposer, som ansees for å være så forurensende 

at mange land nå tar initiativ til å redusere bruken av dem, Norge er ikke 

ett av dem. Bygdekvinner belyser noe av 

problematikken rundt avfall og søppel. Side 10-14 

høstens bygdekvinneeventyr 

Hva passer vel bedre en sommerdag 

enn å kombinere Havreåret med 

prosjektet Bygdekvinnelaget åpner 

bygda og invitere kjente og ukjente 

på havrevafler? Les om hvordan du 

kan bidra til at tilflyttere fra innog 

utland opplever at bygdene og 

folket som bor der er rause, åpne 

og inkluderende. 

Side 16-17 

Innhold 

2 Leder 

4 Portrettet: Idealisten fra Tolga 

7 Fylkeslederkonferansen 2011 

8 Nytt fra Bygdekvinnelagets 

administrasjon 

10 Søppel på avveie 

14 Utfordringer med moderne mat 

15 Morsom verving og god medlemspleie 

16 Høstens bygdekvinneeventyr 

18 Liv i laga 

21 Landlige reisemål i Norge 

22 Matkultur: Gode sommerdrikker 

25 Å leva med kvinner 

27 Riksteateret 

29 Boktipset 

30 Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 

33 Vi gratulerer! 

34 Kvinner og økonomi: Bevisstgjøring 

og planlegging 

36 Påmeldingsskjema til 

inspirasjonsseminar 

37 Butikken 

39 Hvem er hvem i styret 

40 Ord til ettertanke 

02/2011 BYGDEKVINNER I SIDE 3

Portrettet l Tekst og bilder: Sigrun Farstad Gregori 

Idealisten 

Det er omtrent ikke én politisk kamp i 

Norge Rigmor ikke har vært delaktig 

i siden 60-tallet. I to EF/EU-valg har hun 

stått på barrikadene. Og hennes rykte som 

skikkelig rødstrømpe i Kvinnefronten på 

70-tallet hang slik i at da hun noen år senere 

gikk rundt på Tolga for å selge lodd for 

Afghanistan-komiteen, opplevde hun å bli 

avvist med begrunnelsen ”vi kjøper ikke 

lodd av rødstrømper.” 

Rigmor var en vaskeekte 68-er som ville 

endre verden. Hun nøyde seg ikke bare 

med å være begeistret for sosialismen. 

Medlemskapet i AKP (ml) (Arbeidernes 

Kommunistparti marxist-leninistene) stod 

ved lag langt ut på 90-tallet. Det er særlig 

miljø og landbruk i globalt perspektiv hun 

har vært opptatt av, ikke minst kampen mot 

de store, transnasjonale selskapene som får 

”herje fritt” på grunn av WTO. 

Hjemmet hennes, en sauegård med en 

praktfull beliggenhet med utsikt over Tolga 

sentrum, er et fascinerende møte mellom 

norsk bondekultur og kommunistiske idealer. 

Bokhyllene er overfylte av klassiske storverk 

og marxistisk litteratur på mange språk. 


fra 

Tolga 

I Rigmor Tollans ungdomstid var det lite som talte for at Grimstadjenta 

skulle flytte til Tolga i Nord-Østerdalen i Hedmark, og attpåtil 

bli lokallagsleder i Tolga Bygdekvinnelag. Hennes studietid var 

preget av internasjonale visjoner og utenlandske språk. Nå er 

hun primus motor i nærområdet når det gjelder det meste, fra 

kursvirksomhet i husflid til integreringsarbeid for innvandrere. 

Halvferdige skinnprodukter og strikke- 

arbeider vitner dessuten om husflidsaktivitet. 

Ektemannen Idar Tollan, hennes trofaste 

støttespiller gjennom over 40 år, drømmer 

om en pensjonisttilværelse hvor de kan 

reise rundt i verden og besøke kunstmuseer. 

Han vil til New York, Paris og Berlin, men 

Rigmor har hittil ikke hatt tid. Hun er 

kjempefornøyd med å ha gått av med pensjon 

i en alder av 62 år etter noen år som hjelpe- 

pleier og 30 år som lærer. 

– Det er en glimrende mulighet til å jobbe 

for bygda mi på fulltid, sier hun. 

Internasjonalt engasjement 

Rigmor jobber til fulle for bygda si. Hun 

representerer blant annet lag og foreninger 

i kommunens internasjonale råd. Rådet ble 

opprettet fordi Tolga kommune har fått 

mange utenlandske innflyttere. Internasjonalt 

råd skal være et aktivt organ for arbeidet 

med å fremme flyktningenes og innvandrernes 

integrasjon i Tolga kommune. 

Rigmor har vært opptatt av integrasjon lenge 

før hun ble medlem i Internasjonalt råd, og 

i Tolga kommune har bygdekvinnelagene 

gjennom flere år hatt flerkulturell virksomhet 

på dagsorden, i forkant av det Norges 

Bygdekvinnelag nå lanserer i sitt nye 

prosjekt Bygdekvinnelaget åpner bygda. 

Som privatperson har Rigmor sammen med 

mannen Idar i flere år vært kontaktfamilie 

for flyktninger. Nå er det en kongolesisk 

familie som nyter godt av Rigmors omsorg, 

samt et par eritreiske damer som en tid var 

bosatt i kårboligen på gården til Rigmor og 

Idar. Den ene av de to eritreiske damene 

venter snart sitt første barn, og Rigmor er 

godt i gang med å strikke tøy til babyen. 

Bygdekvinner blir vitne til en rørende 

overrekkelse av en jakke. 

I fire år var Rigmor og Idar dessuten 

kontakter for familien Mangomadov fra 

Tsjetsjenia med seks barn. Familiefaren var 

birøkter av yrke og ønsket å starte egen 

virksomhet i Norge, men det var vanskelig 

å få startkapital. Da stilte Rigmor og mannen 

opp med et rentefritt lån på 150 000 kr, 

kommunen bidro også etter hvert med 

etableringsmidler. Nå er familien godt 

i gang med sin birøktervirksomhet og 

leverte i fjor to tonn honning. Målet er 

å komme opp på åtte til ni tonn i året. 

Rigmor og Idar får tilbakebetalt i form av 

både avdrag og honning. 

– Rigmor er den beste kvinnen jeg vet i 

hele verden, sier en av familiens sønner, 

Zambek Mangomadov (20). Takket være 

henne kan min far utøve sitt yrke her. Hun 

er tøff og har et utrolig varmt hjerte. Hun 

har betydd enormt mye for oss og vi er 

utrolig glade i henne.

Familien har nå flyttet fra Tolga til Skui i 

Bærum, slik at barna kan bo hjemme mens 

de studerer, men kontakten med Rigmor 

og Idar består. Rigmor synes ikke at dette 

er noe å bli imponert over. 

– Om en kan hjelpe folk som kommer hit, 

er det et privilegium, sier hun. Nordmenn 

flest er så bortskjemte, vi har det så godt. 

Hvorfor skal vi tviholde på pengene våre 

når de kan brukes til noe nyttig? Dessuten 

er det jo bare snakk om et lån. 

Det er ikke bare flyktninger som roser 

Rigmors personlige egenskaper, Idar er 

ikke snauere: 

– Rigmor er raus, uredd, kreativ, entusiastisk, 

løsningsorientert, alt dette uten å være domi- 

nerende. Tvert imot er Rigmor svært lydhør 

og flink til å jenke seg. Og én egenskap 

misunner jeg henne: Hun er så trygg i seg 

selv at hun ikke blir lei seg eller går i 

forsvarsposisjon når hun kritiseres, sier han. 

Knyttet til bygda gjennom 

bygdekvinnelaget 

Rigmor har vært medlem i Tolga Bygdekvinnelag 

i over 20 år og har vært leder de 

siste 5 årene. Hun er like energisk i sitt 

engasjement for Bygdekvinnelaget som hun 

er i sitt flyktningearbeid. Tolga Bygdekvinne- 

lag har nesten like mange jern i ilden som 

lederen selv. 

Laget har utrolig mange aktiviteter gjennom 

året av svært ulik karakter. Bygdekvinnelaget 

har blant annet hatt åpne møter og andre 

arrangementer hvor målet er å koble unge 

innvandrerkvinner til lokalmiljøet. Derav 

en årlig sosial samling i forbindelse med 8. 

mars for kvinner og barn, hvor man kan 

se noe så eksotisk som kvinner i hijab på 

akebrett og spark. 

Å ta vare på norsk matkultur står også høyt 

på listen til Rigmor og Tolga Bygdekvinnelag. 

Tolga skole har stor glede av medlemmer 

som stiller opp for å lære bort takkebakst 

og annen tradisjonskost. Og i forbindelse 

med at Hedmark Bygdekvinnelag har trykt 

et nytt opplag av boken Hårdaskost og 

hærdasmat (dialektord for hverdagskost og 

helgedagsmat), var både Tolga bygdekvinnelag 

og to nabolag på Tolga skole og lærte 9. 

”Jeg har alltid har hatt sans for 

kvinnefellesskap der damer gjør 

noe vettugt sammen.” 

klassingene å lage elgehakk med russepudding, 

rømmegrøt og fisk. 

I tillegg til god kontakt med skolen er Tolga 

Bygdekvinnelag en viktig samarbeidspartner 

til Dølmotunet, en levende museumsgård 

hvor bygdekvinnene på faste dager gjennom 

hele sommeren lager og selger tradisjonsmat. 

Portrettet 

Særlig hektisk er det på museumstunet i 

løpet av den godt besøkte markedsdagen i 

Olsok-uka. Flere tusen er innom, og med 

hjelp fra både ansatte på museet og mange 

frivillige ordner Tolga bygdekvinnelag med 

tillaging og salg av vafler, lefser, grillmat 

og seterkost som spekemat med flatbrød, 

rømmegrøt og skjørost med rømme. En 


Portrettet 

annen merkedag er lørdagen før første 

søndag i advent. Da hjelper bygdekvinnelaget 

til på Tolga Frivilligsentral med både å 

koke risgrøt og selge den, etter at julegrana 

er tent i bygda og nissetoget er over. 

Laget kan dessuten skilte med en vevstue 

der ni vevstoler er i virksomhet omtrent 

døgnet rundt. En fast stab har ansvaret for 

virksomheten, men hvem som helst kan 

komme og veve seg alt fra duker og løpere 

til ulike typer åklær. Og de får all den hjelp 

de trenger. 

– De ulike tradisjonene gjør at laget blir 

sammensveiset, vi har en tydelig plass i 

bygda, og engasjementet vårt oppleves som 

meningsfylt, sier Rigmor. Mitt mål som 

leder er å skape en inkluderende bygd, i 

tillegg til å slå Vingelen Bygdekvinnelag 

når det gjelder antall medlemmer, legger 

hun til humoristisk. 

Vingelen og Tolga Bygdekvinnelag er nær- 

meste naboer. For tiden kan Vingelen skilte 

med litt over 70 medlemmer og Tolga med 65. 

Rigmor forklarer sitt engasjement i bygdekvinnelaget 

ut fra at hun alltid har hatt 

”sans for kvinnefellesskap der damer gjør 

noe vettugt sammen:” 


– Da jeg som tolging etter hvert ble med i 

bygdekvinnelaget, fant jeg en kvinnearena 

der jeg trivdes godt. Masse driftige damer 

som kan mye og som er flinke til å videreføre 

sine kunnskaper om både matkultur og 

husflid. Årene i laget sammen med disse 

damene har vært fine. 

- Gjennom bygdekvinnelaget ble Rigmor i 

enda sterkere grad knyttet til livet i bygda. 

Som lokallagsleder har hun hatt stor glede 

av å stå i spissen for en gjeng med flotte 

damer som betyr svært mye for bygda, 

supplerer Idar. 

Livet på bygda begeistrer 

På tross av at Rigmor er svært interessert i 

kunst og teater som det er lite av på Tolga 

er hun ikke frustrert over den mangelen 

på sitt hjemsted. 

– Livet kan utvikle seg i mange retninger, 

og i stedet for fortsatt å dyrke mine egne, 

litt smale interesser, har jeg med årene 

blitt en travel og utadvendt type. Og selv 

om mye har blitt nedprioritert, er det en 

god erstatning å tråle kultursidene i en del 

aviser. Det hender at jeg og mannen min 

drar til Oslo for å se på utstillinger. 

At Rigmor og Idar har forblitt barnløse ser 

Rigmor på som en velsignelse. 

– Det å ikke ha barn har gitt meg store 

muligheter til selvutvikling og til å investere 

mye i parforholdet jeg lever i. Så jeg våger 

å komme med følgende påstand, selv om 

det vil provosere mange: Å være barnløs 

er en luksus. Men jeg er glad for at mange 

ikke har innsett dette, for jeg ønsker jo ikke 

at jorda skal avfolkes, og jeg har veldig sans 

for barn, særlig for ungdom i sin beste 

opprørsperiode. Men jeg har aldri savnet å 

ha egne barn. Derimot følte jeg i en periode 

en viss forventning i mine omgivelser om 

at jeg skulle føle dette savnet, sier hun med 

overbevisning. 

Noe opphold på eksotiske steder står ikke 

på programmet i nær framtid, til det har 

Rigmor for mange spennende prosjekter på 

gang. Hun har blitt en ekte tolging. Det hun 

setter mest pris på er det ”tette bygdelivet”. 

– Ved inngangsdøra vår har vi plassert ei 

lita tavle som vi fikk i gave av nabodama. 

Der er det malt med sirlig løkkeskrift: 

”Dersom du ikke helt vet hva du holder 

på med, vet i hvert fall dine naboer det.” 

Herlig, ikke sant? sier Rigmor med et stort 

og varmt smil.

Innholdsrik 

fylkeslederkonferanse 

Inspirerende og nyttig mente fylkeslederne om samlingen i Oslo. Fra v.: Sigrid Holmen, Hedmark; 

Liv Ragni Skinnes Kjos, Østfold; Kari Anne Brekke, Sogn og Fjordane; Jorid Holmsen, Akershus; 

Marit Bogen, Sør-Trøndelag; Tove Mosti Berg, Nordland; Sigrid Klefsås, Nord-Trøndelag; Liv Spilde, 

Hordaland; Liv B. Fossing, Aust-Agder; Else Marie Farnes, Vestfold; Liv Hatlevik Svendsen, 

Rogaland; Vibeke Sandåker, Vest-Agder; Anne Mari Amlien, Oppland; Christine Strandmann, 

Møre og Romsdal; Aasne Søreid Fjeld, Telemark og Hanne Strøm, Buskerud 

Fylkesledere i Norges Bygdekvinnelag var 

samlet til fylkeslederkonferanse i Oslo andre 

helg i april. Gjennom tre dager fikk deltakerne 

innføring i Bygdekvinnelagets hjertesaker, 

aktiviteter og organisasjonsstruktur. 

Fylkeslederne utvekslet erfaringer om sine 

respektive fylkeslag som handlet både om 

suksesser og utfordringer. Programmet bestod 

ellers av foredrag om ledelse, informasjons- 

arbeid og workshop om Bygdekvinnelaget 

åpner bygda. 

– En slik samling er en vitamininnsprøytning, 

sa fylkesleder i Østfold, Liv Ragni Skinnes 

Kjos. Hun har vært leder i flere år. Hun 

uttrykte at hun hadde stor nytte av å gå i 

dybden på prosjektet Bygdekvinnelaget 

åpner bygda. 

Nyvalgt fylkesleder i Møre og Romsdal 

Christine Strandmann, var svært fornøyd 

med samlingen. 

– Dette har vært helt topp. Jeg var litt 

skeptisk til å ta på meg vervet, da jeg er 

Fylkeslederkonferansen 

Christine Strandmann gleder seg til å ta fatt 

på vervet som fylkesleder i Møre og Romsdal 

forholdsvis ny i Bygdekvinnelaget. Denne 

helgen har gitt meg inspirasjon og trygghet 

til å ta fatt på oppgaven. Jeg setter også pris 

på at det er god energi i gruppen, jeg føler 

at jeg er blitt en del av organisasjonen nå. 

Fylkesleder i Vestfold Else Marie Farnes 

var også godt fornøyd med helgen. 

– Jeg ser det som et kvalitetstegn at jeg ikke 

har sett på klokka en eneste gang, sier hun. 

Sigrid Holmen som er fylkesleder i Hedmark 

ble inspirert til å skrive mer etter foredraget 

om informasjonsarbeid. Og hun drar fram 

styreleder Kathrine Kleveland som en stor 

inspirator. 

Hordaland Bygdekvinnelag 

Styret i Hordaland Bygdekvinnelag ved 1000-årsskifte har innført en ny tradisjon. Etter at 

de sluttet i styret har de hatt sine faste årlige sammenkomster. I 2010 tok de turen til Trysil. 

F.v: Anne Petra Halleraker, Gunnhild Sagstad, Gjertrud Sandvin, Irene Tveit, Brita Knapstad 

og Solveig Hjelmtveit. 


LEdER Administrasjonen 

Norges Bygdekvinnelag: 

Annie Bjørnarheim 

Generalsekretær 

annie.bjornarheim@bygdekvinnelaget.no 

Marie Aaslie 

Organisasjonskonsulent 

post@bygdekvinnelaget.no 

Ingrid Grene Henriksen 

Prosjektleder 

ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no 

Brita Brekke 

Organisasjonskonsulent 

brita.brekke@bygdekvinnelaget.no 

Sigrun Farstad Gregori 

Kommunikasjonsrådgiver/journalist 

sigrun.farstad.gregori@bygdekvinnelaget.no 


Nytt fra administrasjonen l Tekst: Annie Bjørnarheim 

Valgkomitéarbeid 

– er viktig! 

Det er bare noen måneder til det er 

årsmøte i lokallaget. Vi vet at valgkomitéen 

i mange lag er i gang 

med arbeidet. Det er bra. De som enda ikke 

har startet arbeidet oppfordres til å starte 

arbeidet så raskt som mulig. 

I Bygdekvinnelaget er det valgkomitéen som 

forbereder valget til årsmøtet og det er valgkomitéen 

som setter sammen forslag til nytt 

styre. Dette er et viktig ansvar! Det er viktig 

at en finner frem til styremedlemmer som 

utfyller hverandre (ulike interesser, kunnskaper 

og så videre) og som kan bringe laget 

fremover. Fremdriften i laget er avhengig av 

at en har motiverte og bevisste tillitskvinner. 

Vanlig praksis er å spørre det sittende styret om 

de stiller seg til disposisjon for en ny periode. 

Deretter gjennomfører valgkomitéen en 

samtale med styremedlemmene for å orientere 

seg om lagets økonomi, arbeidsplaner og 

utfordringer. 

Alle kandidater må spørres på forhånd og det 

skal settes opp en skriftlig innstilling til års- 

møtet. I innstillingen/notatet til årsmøtet skal 

det fremgå hvem som har sagt de tar gjenvalg 

og hvem som har sagt de ikke tar gjenvalg. 

Det vanlige er at valgkomitéens leder legger 

frem innstillingen for årsmøtet og at møteleder 

leder valget. 

Se fremover – skolér og rekrutter 

fremtidige tillitsvalgte 

Valgkomitéen bør tenke fremover og vurdere 

muligheten for å skolere tillitskvinner som 

kan overta verv etter hvert. Det er viktig 

at lokallaget oppmuntrer sine medlemmer 

til delta på kurs i regi av fylkeslaget og på 

nasjonale samlinger. 

”Blir du spurd om å vere 

tillitsvalgt: Si ja! Å være 

tillitsvalgt har gitt meg 

mykje,” sier Margunn 

Nedrebø, styremedlem i 

Norges Bygdekvinnelag 

Valgkomitéen bør stille seg 

følgende spørsmål: 

Hvordan vil vi at laget vårt skal være? 

Hvem vil vi at skal være tillitsvalgte i vårt lag? 

Hvordan går vi frem for å oppnå positivt 

svar fra ønskede kandidater? 

Lykke til med valgkomitéarbeidet – det er en av de 

viktigste oppgavene i laget!

Bygdekvinner i nytt 

format og ny design 

Bygdekvinnelaget ønsker å bli tydeligere og synligere, 

og målet er å kommunisere Bygdekvinnelagets saker 

bedre til både med medlemmer og ikke-medlemmer. 

Det er derfor gjort en del endringer med bladet du har 

mottatt denne gangen. Vi håper du setter pris på de 

endringene og at det er et steg i riktig retning. Målet er 

å gi leserne flere sider med stoff fra lokal- og fylkeslag 

og at lesbarheten skal bli bedre. Vi ønsker å høre din 

reaksjon på bladet. Send oss et brev, ta kontakt på 

telefon 22 05 48 15 eller send din mening til sigrun. 

farstad.gregori@bygdekvinnelaget.no. 

I løpet av august vil Bygdekvinnelagets nettsider, 

www.bygdekvinnelaget.no, også gjennomgå en endring. 

Målet med omleggingen er å presentere Bygdekvinnelagets 

saker tydeligere, øke brukervennligheten for 

leseren og sørge for at lokal- og fylkeslagssidene blir 

enklere å drifte. 

Årsmeldinga 

for 2010 er klar 

Årsmeldinga for 2010 

er klar og vil bli sendt 

til alle lokallag i 

september. Om du ønsker 

å lese årsmeldingen 

kan den lastes ned 

fra nettsidene på 

www.bygdekvinnelaget.no 

Årsmelding 2010 

Årsmeldinga viser at 

Norges Bygdekvinnelag 

hadde et aktivitetsresultat/ 

overskudd på kr. 342 654.- Norges Bygdekvinnelag 

i 2010. Bygdekvinnenes 

Hjelpefond hadde et overskudd 

på kr. 80 388.-. Ved utgangen av 2010 var medlemstallet 

14 058 betalende medlemmer. Bygdekvinnelaget hadde 511 

lokallag og var representert i alle fylker. 

Nytt fra administrasjonen 

AKKuRAT NÅ: 

Årets miljøaksjon 

- Tilsetningsstoffer i mat 

Årets miljøaksjon vil handle om tilsetningsstoffer i mat. 

Bygdekvinnelagets mål er å få norske forbrukere til å 

velge rene råvarer og bidrar til å spre informasjon om de 

ulike tilsetningsstoffene som finnes i norske matvarer. 

Mer informasjon om kampanjen vil bli sendt ut med 

lokallagssendinga i september. 

Havrekampanjen 

fortsetter ut 2010 

Bygdekvinnelagets kampanje for havre har vært en 

suksess. Kampanjen har ført til økt kjennskap og kunnskap 

om havre, og har sørget for økt fokus på den nyttige råvaren. 

Interessen for kampanjen har vært så stor at Bygdekvinnelaget 

gikk tom for havrebrosjyren ”Sett havre på menyen”. 

Nå er den trykt opp i nytt opplag. Nytt av året er heftet ”Jeg 

er havren” der målgruppen er barn og barnehager. dersom 

laget ønsker å få tilsendt flere eksemplarer av brosjyrene, 

ta kontakt med administrasjonen. Vi sender ut brosjyrer så 

langt opplaget rekker. 

Vi vil bli flere 

– verving er en viktig del av organisasjonsarbeidet 

de siste årene er det utført et viktig vervearbeid i Bygdekvinnelaget. 

Vervingen har ført til at Bygdekvinnelaget 

nå har 14 058 medlemmer og at orgniasasjonen befester 

rollen som nettverksbygger for kvinner i norske bygder. 

Bygdekvinnelaget har mye og by på, og verving virker. 

det er utarbeidet hjelpemidler til vervearbeidet. Bruk 

dem. Informasjonsfolderen Alle vinner, telefonaksjonen 

Bygdekvinneverv og vervebrosjyren Spinning og Spinning 

har fungert godt for mange vervende lokallag og medlemmer. 

det er hyggelig å invitere nye kvinner inn i Bygdekvinnelaget 

og det er hyggelig å bli spurt. Kanskje sier en av kvinnene dere 

inviterer inn i Bygdekvinnelaget. Ja takk, jeg vil bli medlem. 


mILjø: SØPPEL PÅ AVVEIE l Tekst: Sigrun Farstad Gregori 

Plastposen er 50 år gammel, men har blitt svært upopulær da nedbrytbarhetstiden i naturen er mer enn 100 år (Foto: morguefile.com) 

plastposen 

Den problematiske 

Vestlig livsstil produserer enorme mengder søppel. 6,4 millioner 

tonn går rett i havet hvert eneste år, hvorav 75 prosent er plast. 

Plastposer ansees for å være så forurensende at mange land nå tar 

initiativ til å redusere bruken av dem, Norge er ikke ett av dem. 

De fleste plastposer er laget av 

ikke-fornybare ressurser. Rundt 

fire prosent av verdens uttak av 

fossil olje og gass går i dag til plastproduksjon. 

Det trengs to kilo olje for å lage en kilo 

plast (polyethylene). Det tar 100 år før 

plast blir nedbrutt i naturen. Poser som 


brennes frigir dødelige tungmetaller. Plast 

påfører fugler, sjødyr og fauna stor skade. 

Verdenssamfunnet vil 

forby plastposer 

Det diskuteres om det skal innføres et 

internasjonalt forbud, miljøavgifter eller 

et system for innsamling og resirkulering. 

EU har innført den europeiske standarden 

for komposterbare plastforpakninger. Den 

innebærer at 90 % av plasten skal brytes 

ned til vann, karbondioksid og biomasse 

innen seks måneder. Ellers har man ikke 

kommet fram til noen felles strategi foreløpig, 

men en rekke land har innført ett eller 

flere tiltak for å minske bruken av plastposer. 

Kina innførte forbud mot de tynne posene 

i juni 2008. India har innført forbud mot 

produksjon av tynne poser i flere stater og 

byer. Canada ønsker å redusere sitt forbruk

med 50 %. Sør-Afrika har innført miljøavgift, 

men ønsker totalforbud. Frankrike 

vil forby tradisjonelle poser og heller 

erstatte dem med bionedbrytbare poser. 

Irland har innført en miljøavgift, slik 

at forbruket nå er redusert med 90 %. 

Danmark innførte en avgift på 3 kroner per 

pose i 1994 og har hatt en stor nedgang i 

plastforbruket siden da. Portugal har satt 

seg som mål å redusere bruken med 90 % 

innen 2017. Italia har som eneste land i 

Europa innført forbud fra januar 2011. I 

USA har 14 lokalsamfunn innført forbud, 

herunder San Jose og Los Angeles County. 

Her truer grupper med rettssaker for å opp- 

heve forbudet. Australia vurderer også forbud. 

Plastavfall gir spesielle utfordringer i utviklingsland. 

Fungerende infrastruktur for 

innsamling og behandling av avfall er ofte 

dårlig hvis det overhodet eksisterer. I den 

kenyanske hovedstaden Nairobi er det anslått 

at bare 25 % av avfallet samles inn. Dette 

gjør det vanskelig å kontrollere skjebnen 

til uinnsamlet avfall. Spesielt problematisk 

er det med avfall som ikke brytes ned i 

miljøet. Plastposer kan føre til hygieniske 

problemer, og utgjør grunnlaget for 

klekking av malariainfisert mygg og føre 

til kvelning død hos husdyr som prøver å 

spise dem. Kenya har hatt totalforbud mot 

lette poser fra sommeren 2009. 

Norge vil beholde plastposer 

Nordmenn bruker èn milliard plastposer 

i året, hvorav 240 millioner poser er på 

avveie. Alle plastposer som noensinne er 

produsert eksisterer ennå, med mindre de er 

brent opp eller resirkulert. I følge en ana- 

lyse bestilt av Miljøverndepartementet (MD) 

gjenbrukes 80 % av landets plastposer som 

søppelposer. Derfor trenger vi dem, hevder 

Statens forurensningstilsyn (SFT), som går 

imot et forbud mot plastposer. Miljøvern- 

minister Erik Solheim lanserte forbudsidéen 

i 2008, men den er lagt på is. 

– Miljøregnskap er komplisert. Alle kan gjøre 

seg opp en mening om plastposenes plass. 

Kan noen komme frem til det motsatte av 

SFT, hører jeg gjerne på dem, sa Solheim 

til Aftenposten under en klimakonferanse 

i India i fjor høst. Forts. neste side 

En million sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et ukjent antall andre dyr og fisk 

kommer til skade eller dør hvert år som følge av marint søppel, i følge WWF. 

Havet som søppelplass 

Hvert år havner 6,4 millioner tonn søppel 

i havene. Denne søppelmengden er en 

trussel mot alt som lever i der. En million 

sjøfugl, 100.000 marine pattedyr og et 

ukjent antall andre dyr og fisk kommer 

til skade eller dør hvert år som følge 

av marint søppel, i følge World Wide 

Fund for Nature (WWF). 

Alle havområder er i større eller mindre 

grad forurenset av søppel. I 1999 ble det 

såkalte ”Søppelhavet” oppdaget i den 

nordlige delen av Stillehavet. Søppelhavet 

er et sammenhengende felt med plast som 

strekker seg over ca. 150 mil. Søppelet 

er samlet opp av sirkulerende havstrøm- 

mer og fyller et område på 500 000 

kvadratkilometer. Til sammenligning 

har Norge et areal på 385 186 kvadratkilometer. 

Lignende mindre søppelhav 

finnes i nesten alle havområder. Søppel 

inneholder ofte giftstoffer og er en 

grobunn for sykdommer. Havsøppel 

kan derfor spre sykdommer verden 

rundt, fra havn til havn og tvers over 

store havstrekninger. 

Om lag 80 % av søppelet som havner i 

verdens hav, er søppel som stammer fra 

landjorden. Mangel på god søppelhånd- 

tering i de store byene er en av grunnene 

til problemet. I tillegg bidrar manglende 

kunnskap om følgene av forsøpling til 

ytterligere forverring av situasjonen. 

Avfall som havner på gaten eller blir 

etterlatt på stranda, slik som engangsgriller, 

flasker, sneiper og plastposer, 

samles opp i verdenshavene. 75 % av 

den totale søppelmengden er plast. 

De resterende 20 % kommer fra skip, 

oljeinstallasjoner og fiskefartøyer. Det 

er funnet sprøyter, lightere og tannbørster 

i magene til døde sjøfugl. Det er funnet 

hval med magene tilstoppet av plastposer 

og sel med åpne sår fordi de har slitt seg 

fra gamle fiskeredskaper som er kastet 

over bord. Fugler, sjøpattedyr, skilpadder 

og fisk dør hvert år som følge av plastmateriale 

i havet, enten fordi de hekter 

seg fast i det eller fordi de spiser det. 

Også i våre farvann er marint søppel et 

alvorlig problem. 20 000 tonn marint 

avfall blir dumpet i Nordsjøen hvert år. 

Av dette avfallet vil 70 % synke til bunnen, 

15 % vil flyte i overflaten og 15 % blir 

skylt på land, skriver WWF på sine 

nettsider. 

Kartleggingen av hvor søppelproblemet 

oppstår og befinner seg er ikke tilstrekkelig 

i norske havområder. WWF 

mener at en kartlegging av opphavet til 

det marine søppelet i norske havområder 

må iverksettes og kontinuerlig 

overvåkning av problemet må initieres. 


mILjø: SØPPEL PÅ AVVEIE l Tekst: Sigrun Farstad Gregori 

Fremtiden i våre hender skjønner ikke 

hvorfor Solheim ikke foreslår en avgift 

istedenfor et forbud. 

– Kildesorteringen gjør at behovet for butikk- 

poser har gått drastisk ned. Det bør miljøvernministeren 

huske på. I tillegg må han 

vite at det skjer mye med plastposer andre 

steder i verden, og at vi kan lære av dem, 

sier leder i Fremtiden i våre hender Arild 

Hermstad i et intervju med Aftenposten. 

Miljøverndepartementet mener at Norge 

kan ha en mer avslappet holdning til plast- 

poser enn andre land: Vi bruker ikke så tynne 

og farlige poser som resten av verden. Og 

posene vi bruker er nedbrytbare i større 

grad. De blir også resirkulert og gjenbrukt. 

Resirkulerbare poser 

Papirposer er ikke løsningen på plastposeproblemet, 

da studier viser at det nesten er 

like skadelig for miljøet som plastikk. 

Den vestlige verden kaster enorme mat- 

mengder hvert år. Storbritannia, USA og 

Europa har nesten dobbelt så mye mat 

som trengs for å dekke næringsbehovet i 

befolkningen. Inntil halvparten av maten 

kastes på veien fra produksjonssted og 

til den når matbordet, har briten Tristram 

Stuart dokumentert i boken Waste: 

Uncovering the Global Food Scandal. 

Stuart mener at USAs matavfall alene, på 

40 millioner tonn i året, hadde vært nok 

til å mette verdens én milliard mennesker 


Bestemors 

handlenett er in igjen 

Tristram Stuart har satt 

søkelys på skandalen 

om vestens søppelberg 

av spsielig mat. Foto: 

Martin Bowman 

Verdens voksende søppelberg av spiselig mat 

som lider av alvorlig underernæring. 

Sannheten er at ti prosent av klimagassutslipp 

i den rike delen av verden stammer 

fra dyrking av mat som aldri blir spist. 

Kunstig vanning for å dyrke mat som 

kastes, vil være nok til å dekke husholdningsbehovet 

på 200 liter per dag for ni 

milliarder mennesker. 

For å dyrke kjøtt- og melkeprodukter som 

kastes i britiske og amerikanske husholdninger, 

butikker og restauranter, trengs 

det 83 000 kvadratkilometer landbruks- 

Problemet kan løses ved hjelp av to alter- 

nativer. Det første er biologiske, resirkulerbare 

poser som bare råtner bort dersom de 

havner i naturen. Det andre er rett og slett 

å finne frem bestemors gamle handlenett. 

Dette handlenettet tar vi så med oss hver 

gang vi skal i butikken. Det varer i 20 

år, og det er starten på en motkultur til 

dagens ignorante bruk-og-kast-mentalitet. 

Kilder: 

www.aftenposten.no 

www.miljoverndepartemenetet.no 

www.posen.no 

http://www.oslobyaksjon.no 

www.tristramstuart.co.uk 

www.sofieprisen.no 

www.aftenposten.no 

www.savethenorthsea.com 

www.wwf.no 

www.gronnhverdag.no 

jord (en fjededel av Norges samlede 

landareal). Dette er sju ganger mer enn 

den årlige nedhuggingen av regnskog i 

Brasil, der store deler av hogsten skyldes 

rydding av landområder for eksportrettet 

kveg og soyaproduksjon. 

For å illustrere den skandaløse 

matkastingen var Stuart initiativtaker 

til en gigantisk gratislunsj på Trafalgar 

Square ‘Feeding the 5000‘, hvor han og 

samarbeidspartnere serverte londonere 

mat basert på ingredienser som ellers 

ville ha blitt kastet. 

Stuarts innsats har ført til at han nå har 

blitt tildelt Sofieprisen 2011 for sitt arbeid. 

Sofieprisen er en internasjonal pris for 

miljø og bærekraftig opprettet i 1997 av 

forfatteren Jostein Gaarder og hans kone 

Siri Dannevig. Prisen er på 100 000 dollar. 

I følge Østfoldforskning kaster hver nord- 

mann mer enn en kilo mat hver uke. På 

årsbasis utgjør det totalt over 300 000 

tonn spiselig føde.

Hva kan Du gjøre? 

KAST IKKE MAT 

Det vil ikke koste deg noe, du vil faktisk 

spare penger ved å være litt mer bevisst. 

Ikke kjøp inn for mye mat! Spis opp 

maten. Frys rester og spis dem senere. 

SE ETTER MILjøMERKEdE 

PROduKTER NåR du HANdLER 

Kjøp produkter med miljømerker som 

viser at produktene er miljøvennlige/ 

organiske. Dette gjelder også FSC-merket 

tømmervarer og MSC-merket fiskevarer. 

SPøR ALLTId ETTER ENERGI-/ 

MILjøMERKING På ELEKTRISKE 

APPARATER 

Velg A-energimerkede produkter (hvite- 

varer, lyskilder og klimaanlegg merkes med 

opplysninger om hvor lavt energiforbruket er). 

VELG RIKTIG SjøMAT 

Artene som er listet opp kommer fra 

bærekraftige bestander, har lavt energibruk 

og klimagassutslipp i fangst/oppdrett og 

inneholder små mengder miljøgifter: 

Blåskjell, hyse, kamskjell, kongekrabbe, 

makrell, sei, sild og østers. Lista er ikke 

uttømmende. Ha WWFs sjømatsguide i 

lommeboka når du handler. 

SPIS KORTREIST 

NORSKPROduSERT KjøTT, 

FRuKT OG GRøNNSAKER 

Spis gjerne økologisk. Du finner også et godt 

utvalg av økologiske produkter på Bondens 

marked som arrangeres i byer over hele 

landet. Det fins også en del gårdsbutikker 

hvor du kan kjøpe økologiske produkter. 

Du kan også kjøpe økologiske produkter i 

butikken. 

jO MINdRE INNPAKNING 

jO BEdRE 

Unngå unødvendig innpakking. 

Gavepapir og bånd kan også gjenbrukes. 

KjøP LOKALPROduSERTE VARER 

Kjøp lokale sesongvarer som ikke har reist 

verden rundt for å nå ditt middagsbord. 

TA MEd EGET HANdLENETT 

Ved å ta med et eget varenett minsker 

forbruket av plastposer. 

dRIKK VANN FRA SPRINGEN 

Dersom vannet i springen er trygt å drikke, 

drikk dette i stedet for transportert vann. 

Transport av vann til/fra supermarkedet er 

energikrevende, og vannflaskene bidrar til 

vårt søppelberg. 

KjøP BRuKT 

Tenk før du handler – trenger jeg dette? 

Kan jeg vente til loppemarkedssesongen 

og kjøpe brukt? 

RESIRKuLER! 

Resirkuler eller bruke på nytt. Sjekk hva og 

hvor du kan resirkulere i ditt nabolag. 


moderne mat l Tekst: Brita Brekke 

Jo sterkere farge det er på godterier, 

desto større grunn til å holde seg unna! 

moderne 

Utfordringer 

mat 

med 

Det kommer stadig flere produkter i butikkhyllene. Vi kan kjøpe alt 

fra kjøttkaker og poteter til pizza og boller i praktiske ferdige pakker 

som bare kan varmes opp når vi kommer hjem. Vil du ha pannekaker 

til middag kan du velge om du vil kjøpe ferdigstekte pannekaker, 

ferdig pannekakerøre eller en pose tørr melblanding som kun skal 

tilsettes vann. Det er praktisk og det går fort, men er det bra for 

oss? Og er det bra for miljøet? 

Lang reise fra jord til bord 

Mye av maten vi spiser har vært gjennom mange ledd før den havner 

på bordet. Mat som er bearbeidet har sluppet ut store mengder klima- 

gasser på veien. I følge svenske Livsmedelverket slipper en pose 

potetgull ut 20 ganger mer klimagasser enn en kilo rå poteter. Kjøtt 

er verst i matklassen når det gjelder klimautslipp, men en pose skum- 

godteri har faktisk like stort klima-avtrykk som en porsjon flesk. 

Tilsetningsstoffer 

Jo enklere maten kan tilberedes på kjøkkenet, desto lenger er 

innholdsfortegnelsen på emballasjen. Hva tilsettes egentlig maten 

vår på veien fra jord til bord? 

Samtidig som det kommer flere og flere prosesserte produkter på 

markedet har det blitt mer oppmerksomhet rundt disse kryptiske 

ordene i innholdsfortegnelsene. Det er et vanskelig landskap å 


orientere seg i som forbruker: Bak E-stoff kodene skjuler det seg alt 

fra naturlig fargestoffer fra gulrot, til kjemisk fremsilte fargestoffer. 

Er all mat i Norge trygg å spise? 

Alle tilsetningsstoffer i Norge er godkjent av myndighetene, og skal 

være trygge for helse og miljø. Allikevel regnes gjerne tilsetningsstoffer 

som ufarlige inntil det motsatte er bevist. Flere tilsetningsstoffer blir 

trukket tilbake etter en tid på markedet, eller reglene for maksimal 

mengde per produkt blir senket. Selv stoffer som finnes naturlig i 

planter kan påvirke helsa vår hvis vi får i oss for mye av det, sier 

Trine Husøy fra Folkehelseinstituttet til Dagbladet, og viser til 

Benzosyre som er påvist å ha innvirkning på barns vekst. Benzosyre 

finnes naturlig i tyttebær og brukes som konserveringsmiddel i 

blant annet Cola. 

Hvordan kan jeg unngå tilsetningsstoffer? 

Når man forsker på helseeffektene av tilsetningsstoffer blir det gjerne 

testet på voksne. En hovedregel bør være å forsøke å begrense 

mengden tilsetningsstoffer til barn som vokser fordi de er mer 

utsatt for negative helseeffekter. I en jungel av godteri og ferdigmat 

kan det virke komplisert å legge gode produkter i handlekurven. 

Men dersom du ønsker å minske mengden du får i deg av 

tilsetningsstoffer er løsningen relativt enkel: Lag mest mulig mat 

fra bunnen så vet du hva du får i deg!

Morsom verving og 

god 

Gratulerer, 320 nye er medlemmer er 

registrert inn i Norges Bygdekvinnelag i 

år. Takk for den gode verveinnsatsen! 

Noen lag lyktes svært godt med ringeaksjonen 

vi hadde i fjor. De fikk mange 

nye medlemmer på noen få kveldstimer. 

Og den spesielle erfaringen var at mange 

ble glade for å bli spurt og de som ringte 

fikk seg en hyggelig opplevelse. 

Vi gjentar gjerne denne metoden å verve 

nye medlemmer eller verve tilbake tidligere 

medlemmer. Oppskriften var å lage ringe- 

grupper, med minst to personer i hvert 

lag og å lage ringelister med navn og 

telefonnummer på naboer, venninner og 

venninners venninner. 

Bruk medlemsfordelene som står i verve- 

brosjyren spinning eller spinning. Jeg 

kan nevne at vi faktisk har fått nye 

medlemmer i Bygdekvinnelaget via 

bilselgerfirmaer, det skyldes den gode 

avtalen Norges Bygdekvinnelag fikk med 

Agrol. Tilgangen til Agricard-classic 

personkort er en avtal som gir medlemmer 

over 30 ulike rabattavtaler. Bl.a. innenfor 

bil, bensin, bildekk, telefoni, IT, byggevarer 

og briller. Ellers er det svært viktig 

medlemspleie 

å nevne Hjelpefondet og den juridiske 

hjelpetelefonen. 

En ypperlig anledning til nyrekruttering 

er sammen med prosjektet, 

”Bygdekvinnelaget åpner bygda”. Det 

oppfordrer oss til å bli rausere, åpnere og 

mer inkluderende, overfor tilflyttere fra 

innog utland. 

Medlemspleie må ikke må undervurderes. 

Det er viktig å ta vare på de medlemmene 

vi har. Alle skal trives og føle at de har 

utbytte av fellesskapet Bygdekvinnelaget 

gir. Hvis du merker at noen mister 

interessen kan du sikkert gjøre noe 

for å vekke den igjen. Ingen må føle 

skyldfølelse over å utsette et gjøremål 

eller ved å utebli på en aktivitet eller to. 

De stiller opp igjen seinere hvis vi bare 

viser oss rause. 

Ha noen eksemplarer av vervebrosjyra 

”Spinning eller spinning” laglig til på 

kjøkkenbenken, i veska og i bilen til ei 

hver tid, gjør at du alltid skodd for å 

”snappe” flere jenter med i fellesskapet. 

Lykke til! Marie Aaslie 

Norges Bydgekvinnelag verdsetter 

vervearbeidet høyt og vet at det kan 

ligge mye arbeid bak et medlem. 

derfor har vi høye pengepremier 

og høy kvalitet på vervegavene. 

Beste lag med størst prosentvis 

økning og beste lag med flest nye 

medlemmer vinner 5000 kroner. 

Beste verver får en reisesjekk innen- 

lands til en verdi av 5000 kroner. 

Se flere vervepremier på nettsiden 

til Norges Bygdekvinnelag. 

Se mer av vervepremieutvalget, samt 

vervebrosjyrer og innmeldingslister på 

nettsiden: www.bygdekvinnelaget.no, 

eller kontakt 

postnbk@bygdekvinnelaget.no 

eller på telefon 

22 05 48 20 


Høstens 

bygdekvinneeventyr 

Kom kvinnesterke fra laget og bygda! I 

forbindelse med prosjektet Bygdekvinnelaget 

åpner bygda arrangeres seminaret Med 

hjartet på rette staden – i nord og sør! Målet 

er å gi deltakerne stolthet og ”verktøy” å ta 

med hjem til videre innsats i laget og bygda 

slik at mange gode krefter i bygda blir med i 

prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda. På 

seminar i Bodø og Kristiansand blir det muligheter 

til å få påfyll til videre arbeid i laget 

og bygda. Laget kan investere i medlemmer 

som ønsker å skape mer og nytt liv i laget. 

Seminaret er selvfølgelig åpent for både med- 

lemmer og ikke-medlemmer så gjør det kjent 

for alle kvinner i bygda. Det kan jo gjøres 

samtidig med at du serverer havrevafler! 

Vær rask – her kan det bli ventelister! Vi 

håper deltakelse på seminaret ble satt på 

høstplanen i laget etter at ”første varsel” stod 

i Bygdekvinner nr.1. Noen av ingrediensene 

i programmet er fellesskap og erfaringsdeling 

med andre kvinner, faglige kunnskaper om 

aktuelle temaer som bolyst, flytting og kon- 


Bygdekvinnelaget åpner bygda l Tekst: Ingrid Grene Henriksen 

Hva passer vel bedre en sommerdag enn å kombinere 

Havreåret med prosjektet Bygdekvinnelaget åpner 

bygda og invitere kjente og ukjente på havrevafler? 

Vafler kan stekes og nytes på torget, på lekeplassen, 

på tunet, på ”gater og streder”, i stua, på kjøkkenet 

eller i skog og mark. Målet med prosjektet er at 

tilflyttere fra innog utland skal oppleve at bygdene 

og folket som bor der er rause, åpne og inkluderende 

- til felles glede og nytte for både fastboende og nye 

innbyggere. Og til høsten drar vi sammen på seminar! 

takt med/bruk av media, inspirasjon, stolthet, 

glede, humor - og kanskje litt galskap? Alle 

vil få delta på alt, så her skal ingen gå glipp 

av noe! Programmet er under utarbeidelse 

og vil bli lagt ut på Bygdekvinnelagets nett- 

sider og sendt til dem som melder seg på. 

I nord og sør 

Det inviteres til seminar i Bodø 17.-18.sep- 

tember og i Kristiansand 24.-25.september. 

I Bodø starter vi lørdag ca. kl. 13.00 med 

avslutning søndag ca. kl.14. (Dette seminaret 

var opprinnelig planlagt til Trondheim.) I 

Kristiansand er det start og avslutning ca. 

kl.14.00. Vi starter og avslutter seminara med 

lunsj. Deltakerne betaler reise og opphold 

som inkluderer alle måltider og overnatting. 

Bygdekvinnelaget står for selve seminarkostnadene. 

Den enkelte må organisere 

reise til/fra kursstedet. Ta kontakt med 

Ingrid, tlf. 22 05 48 17 for å få informasjon 

om tilbud fra SAS og Widerøe om muligheter 

for rabatterte priser. Påmeldingsskjema 

med mer informasjon finner du på s. 36. 

Som ringer i vann 

Mye har allerede skjedd siden starten på 

prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda, 

og mye skal skje framover. Delegatene på 

fylkesårsmøta har fått informasjon om 

prosjektet, og fylkeslederne ble enda bedre 

kjent med det på fylkesledersamlinga i april. 

Fylkesstyrene har satt prosjektet på sine års- 

planer, og vi vet at noen lokallag allerede har 

satt i gang aktiviteter for å bidra til rausere, 

åpnere og mer inkluderende bygder. Det 

skal ofte så lite til for at en utenforstående 

skal oppleve at aktivitetene er rause, åpne og 

inkluderende og gi lyst til å bli med videre. 

Hvordan gjøres møter og aktiviteter kjent? 

Hva står det i annonsen? Er det medlemsmøte 

eller åpent møte? Blir aktiviteten lagt til et 

offentlig sted eller i et privathus? Er det 

oppgitt et navn og telefonnummer en kan 

kontakte om en er ny og ukjent og gjerne 

vil delta? Har dere ”inviter-med-en-ukjent- 

kampanje” i laget? Blir alle ønska velkommen 

med et håndtrykk? Blir nye invitert til å 

sitte sammen med noen ved bordet?

Alle i 

Bygdekvinnelaget 

kan være 

drivkrefter for 

å skape rausere, 

åpnere og mer 

inkluderende 

bygder. 

Idéheftet ”Sareptas krukke” 

Lederen i lokallaget fikk i april tilsendt 

idéheftet om prosjektet Bygdekvinnelaget 

åpner bygda. Heftet er tenkt som ei ”Sareptas 

krukke” der enkeltmedlemmer og lokalstyrer 

kan finne forslag til hva som kan 

gjøres for å få med alle, eller i alle fall mange, 

i bygda for å legge til rette for at nye og 

”gamle” i bygda kan møtes og bli kjent. Her 

kan det hentes idéer til å invitere, inspirere 

og inkludere. Og det er fullt mulig også å 

fylle ”krukka” med egne idéer slik at det 

blir mange flotte innspill å dele med andre. 

Målet er at lokallaga skal få inspirasjon og 

”verktøy” til å skape rausere, åpnere og mer 

inkluderende bygder slik det faller naturlig 

å gjøre det der en bor. 

Tanken er at det skal gjennomføres en idé- 

dugnad i lokallaget før en inviterer til et 

samarbeidsmøte. Da kan en invitere 

innbyggere, tilflyttere, politikere, presse 

og representanter fra lag og foreninger, 

næringslivet og handelsstanden. På dette 

møtet utveksles idéer om og planlegges 

et felles arrangement for nye og ”gamle” i 

bygda. Da er det bare fantasien som setter 

grenser for hva som kan skje! 

Hvordan kan vi gjøre noe sammen? 

Medlemmene i Bygdekvinnelaget skal 

være drivkrafta i prosjektet og få med seg 

”hele” bygda for å skape en ”velkommenhit-holdning” 

som gjør at tilflyttere fra 

innog utland blir tatt godt i mot slik at 

de vil trives i og bli boende i bygda. Til 

høsten blir det sendt ut et studieopplegg 

som setter fokus på hvordan en sammen 

kan bidra til at det blir slik. Målet er å 

inspirere deltakerne til å tenke sammen og 

legge planer for hvordan en kan arrangere 

inkluderende aktiviteter der ”gamle” og 

nye i bygda kan treffes og bli kjent med 

hverandre. 

Sett studieringen på høstplanen og 

inviter mange til å bli med. Deltakerne i 

studieopplegget vil bl.a. få kunnskaper om 

prosjektet Bygdekvinnelaget åpner bygda 

Bygdekvinnelaget åpner bygda 

og gjennom samtaler kan en dele tanker 

og erfaringer om å flytte fra og til ei bygd. 

Ønsker alle en god og ”åpen” sommer! 

Grip mulighetene som byr seg til å fortelle 

om prosjektet og til å bli kjent med en som 

til da var ukjent. 

Prosjektet Bygdekvinnelaget åpner 

bygda er en del av Bygdekvinnelagets 

arbeidsplan for 2011 – 2012. Gjennom 

prosjektet bygges det videre på det 

verdifulle arbeidet som enkeltmedlemmer, 

lokallag og organisasjonen 

har stått for gjennom mange års 

aktivitet. Prosjektet er støtta av 

Bolystmidler fra Kommunal- og 

regionaldepartementet. Les mer og 

last ned materiell fra 

www.bygdekvinnelaget.no/ 

bygdekvinnelaget-apner-bygda-0 


Liv i laga 

Byfest i Moelv 

Ringsaker fikk to nye byer i fjor vår; Moelv 

og Brumunddal. De fire bygdekvinnelagene 

i Nordre Ringsaker Fagernes, Åsmarka, 

Ringsaker og Brøttum samarbeidet om å 

lage kulturcafè under feiringen i Moelv. 

Planleggingen startet tidlig på vinteren. 

Arbeidsoppgavene ble fordelt mellom 

lagene. Åsmarka stekte 1 000 kjøttkaker, 

Fagernes bakte småkaker, noen møttes og 

lagde blomsterdekorasjoner, mens andre 

laget rabarbradrikke og paier, eller hadde 

ansvaret for alt det praktiske. Alle lagene 

leverte bøttevis med blomster! Nydelige 

”kuler” med markblomster pyntet teltet 

innvendig. Renate Fjeld fra Åsmarka stod 

LIV I LAgA 

Bidrag til liv i laga blir mottatt 

med glede. teksten må sendes 

elektronisk og bildene må være 

høyoppløste (1MB). Frist for 

innsending til neste nummer 

av Bygdekvinner er 10. august. 

Send til sigrun.farstad. 

gregori@bygdekvinnelaget.no 


vakt i åpningen, da det ble servert småkaker, 

portvin, Irish coffee, øl og vin. Brøttum 

bygdeungdomslag vartet opp med sving. 

For å skape stemning i teltet opptrådte 

diverse aktører med sang og piano. Arne 

Løvstad tok fram fiolinen og Grethe Slotnes 

spilte trekkspill. Etter som regnet silte ned 

ønsket flere av dem som skulle opptre på 

utescenen å komme inn i varmen. Noe 

som også skapte mye liv i teltet. 

Alle var enig om at dette var et meget 

positiv samarbeidsprosjekt. Noen kroner 

i kassa ble det også på de fire lagene. 

Eva Nirbhi Willix 

Middelalderdager 

Ramnes Bygdekvinnelag i Vestfold var 

med på dugnad når Re Middelalderdager 

ble arrangert for fjerde gang. I år 

hadde vi også sydd oss tidsriktige 

middelalderdrakter som vi fikk veldig 

mye skryt av. Det er kommunen som 

arrangerer dette som en markering av 

slagene på Re, og i år har de faktisk 

også funnet det ene slagstedet, fra år 

1163! Bygdekvinnelaget er ansvarlige 

for en bod med mat og mjød som 

gir barn og voksne informasjon og 

mulighet til å steke surdeigsbrød på 

bål, smake byggrøt og ikke minst 

mjød. Dette kan man trygt si passer 

inn i konseptet ”trivselsbygda” og 

alle vi som er med storkoser oss, det 

samme ser det ut til at publikum gjør! 

May Britt Reistad 

Kvelde Bygdekvinnelag driver ikke bare med mat. I en 

årrekke har vi hatt svømming for damer hver fredag, i samar- 

beid med Kvelde Sanitetsforening og Melø Sanitetsforening. 

Nytt av året er at vi har startet opp med trimgruppe for damer. 

Vi kaller det Trim for damer etter musikk. Vi merker at vi 

blir glade og får mer energi av det. Det prøver vi å kanalisere 

til positive aktiviteter. Da det er stor aktivitet i Kveldehallen 

som er vår naturlige arena, så fant vi ut at vi skulle legge 

dette til Hvarneshallen som er i nabobygda. Vi mener at dette er en vinn-vinn situasjon, 

for da har vi invitert Hvarnes Bygdekvinnelag til å komme på trimmen og ellers alle fra 

bygda som ønsker å bevege seg litt. Etter 4 ganger har vi nå vel 20 damer som finner veien 

til Hvarnes hver onsdag. 

Kjersti Høydalsmo 

Trimgruppe i Vestfold

Vellykket matskole 

i Kvelde 

Kvelde Bygdekvinnelag er et veldig 

aktivt lag i Kvelde nord for Larvik. 

I vinterferien samarbeidet vi med 

prosjektlederen for ”Sunn Matglede” i 

Vestfold, Renate B. Linhovd og Andrea 

Landsverk fra 4H, og arrangerte matskole 

for barn over to dager. 

29 barn var påmeldt, flere stod på 

venteliste for å få blitt med. Hele sju 

damer fra Bygdekvinnelaget deltok, 

så her er det mange ildsjeler. Mottoet 

var sunn og god kortreist/lokal mat. 

Melet var gitt fra Kvelde Mølle, mølla i 

nærområdet vårt, og eplene fra hagen 

til lokallagsleder i Kvelde, Anne Næss. 

Første dag ble det laget hjemmelagde 

hamburgere, grove hamburgerbrød, terte 

med blant annet eplemos som de kokte 

selv. Andre kursdag ble det laget havregrøt 

til frokost, grønnsaksuppe m/grove havre- 

rundstykker til lunsj, samt at det ble bakt 

og stekt lefser og lomper på takke. Bygde- 

kvinnelagets ”ekspert” Jorun Kaupang 

bidro med å lære bort denne kunsten. 

Kjersti Høydalsmo, 

Foto: Andra Landsverk 

DATAkUrs I 

BrANDVAL 

I går kom første kurskveld i gang i data 

på Brandval skole for bygdekvinner. 

En av kursdeltakerne, som fungerer 

som Studieleder, fikk ansvaret for å få 

til et kurs i enkel bruk av PC. Som leder i 

laget har jeg ivret veldig om hvor viktig 

det er å lære seg data. I dag har nesten alle familier har en PC, da er det lurt å sette 

seg inn i dette fantastiske hjelpemidlet. Dette har kommet for å bli. Ingen var helt 

”grønne”, men allikevel følte mange at det var vanskelig å få gjort noe på egenhånd. 

PCen ble ikke brukt. Jeg var til stede en liten stund mens undervisningen pågikk, 

og det kom tydelig frem at det var en pedagog som instruerte. Han instruerte 

elementært og fornuftig. Kaffen og kringla sto klar, for noen småpauser er 

viktig å ta. Damene koste seg og gleder seg til neste kurskveld. 

Rønnaug Børresen 

”Essbærliv” i Østfold 

Heen Bygdekvinnelag er et av fem Bygde- 

kvinnelag i Eidsberg i Østfold og vi teller 28 

medlemmer. Noen av oss har stor interesse 

for stedegne ord og uttrykk som er i ferd 

med å gå i glemmeboka. Vi ville lage ei 

ordliste for å bevare det som er spesielt 

for vår ”sørvestre del tå Essbær-bøgda.” 

Vår gode hjelper for å sette dette i system, 

ble den pensjonerte norsklærer og leder 

for Indre Østfold Mållag, Eldbjørg Skaug. 

Møtene ga oss fascinerende ”husker du” 

stemning. Alle hadde historier og minner 

å fortelle. Og ved å bruke ordene kunne 

Liv i laga 

vi nå en større leserkrets enn bare med ei 

tørr ordliste. Så etter to år ble dette et hefte 

med både kulturhistorie, språkhistorie og 

lokalhistorie, bare på grunn av dialektorda 

våre! 

Heftet er trykket i 700 eks. 500 ble ”revet 

vekk” før jul og er tilsalgs i bygdas 3 bokhandlere. 

Samt hos Heen Bygdekvinnelag 

v/Ann Margaret Herstad (tlf 91827015 og 

e-post oddmund.herstad@norgespost.no) 

Pris kr 175-+ porto. 

Ann-Margaret Herstad 

Foran fra venstre: 

Anette Tokerud, 

Liv Stadshaug, 

Eldbjørg Skaug og 

Karin Kirkeby. 

Bak fra venstre: 

Thorild Hatlelid, 

Kari Tokerud, Else 

Kleven og Ann- 

Margaret Herstad. 


Liv i laga 

mat med bygg: 

Tradisjon og nåtid 

Torpa Bygdekvinnelag har gjennom mange 

år engasjert seg i arbeidet med å ta vare på 

tradisjonene med bruk av bygg i kostholdet. I 

årene fra 1998 og framover har bygdekvinne- 

laget laget tre ulike hefter der tradisjonsmat 

er nedskrevet. Dette var ikke nok. Vi oppdaget 

også at i den rikholdige litteraturen 

som er utgitt om mat er det lite som forteller 

om bygget som matemne. Vi vil forsøke å 

avhjelpe denne mangelen. 

Samarbeidet med Stiftelsen Grønvold Sag 

og Mølle, der bygdekvinnelaget gjennom 

mange år har hatt ansvar for tilbudet av mat 

på den årlige Grønvolddagen, viste oss at det 

Pause under seminaret på Vestre Renskaug gård 

Lier Bygdekvinnelag var medarrangør da Kjernehuset – 

inspirasjonssenter for fred, miljø og utvikling, inviterte til 

seminar om alternativ økonomi i fjor. 

Helena Norberg-Hodge, vinner av den såkalte Alternative 

Nobelprisen var foredragholder og hun viste filmen The Eco- 

nomics of Happiness (”trivselsøkonomi”). Foredragsholderen 

konsentrerte seg om globaliseringens åtte farer, og ga en 

spennende innføring i fordelene med nyskapende lokal 

utvikling. Hun var opptatt av at publikum skulle påvirke 


var et stort behov for å gi ut oppskrifter og 

informasjon om mat av bygg. Den tradisjonsrike 

mølla i Grønvold kunne lage de 

produktene som trengtes til å lage denne 

maten. 

I boken forteller vi om byggkornets historie 

og om hvordan dette matemnet kan tilpasses 

vår hverdag i 2010. 

Bygdekvinnelagets medlemmer har samlet 

inn oppskrifter. Har prøvet ut, ”kokket” og 

smakt for å få gode resultater. Andre har også 

bidratt. Mange har møtt opp på våre ”smake- 

dager” der mat er blitt presentert og gamle 

og nye arbeidsmetoder er blitt diskutert. 

Boka ble trykket i et opplag på 1000, på vårt 

lokale trykkeri, Land Trykkeri, Dokka. Den 

selges i bokhandlene på Dokka, Gjøvik 

og Lillehammer foruten i våre lokale 

dagligvarebutikker. Boka selges for kr. 200. 

Kari Nordal 

Trivselsøkonomi satt på dagsorden i lier 

politikere til å tenke ut fra andre prinsipper enn økonomisk vekst. 

- Mediene melder jo om krise på krise og at jorden forfaller, 

og da må politikerne komme på banen og tilrettelegge for at 

hver enkelt av oss kan gjøre gode miljøvalg, sa Kari-Anne og 

Torgrim Halten, som var av de 50 frammøtte. 

Norberg-Hodge har jobbet med å analysere hvilken påvirkning 

den globale økonomien har på kultur og landbruk verden over i 

flere år, og er pionér innenfor ”lokal økonomi bevegelsen”. 

- Det er faktisk lettere å løse mange av problemene i verden 

enn det de fleste tror, men da må vi først se hvordan krisene 

og løsningene henger sammen, sa Norberg-Hodge. 

- Jeg tror på lokalisering i stedet for globalisering, og jeg 

mener at mindre enheter og større mangfold er bedre både 

for miljøet og verdensøkonomien, ikke minst for trivselen 

til arbeiderne. Store selskaper utnytter i større grad både 

arbeiderne, jorda og miljøet i sin grådighet etter profitt. Selv 

innenfor industrien er ikke større enheter alltid best. ”Small 

is beautiful” har en del av verdens ledere begynt å forstå etter 

finanskrisen, forklarte hun. 

Redigert tekst (av Berit Dahl Soltvedt og Benedikte Hjellum 

Håkonsen)

Vingelsgaard Gjestgiveri 

I majestetiske omgivelser i Vingelen 

nasjonalparklandsby i Nord-Østerdalen, 

ligger Vingelsgaard Gjesgiveri. Bygda er 

av Norges best bevarte bygningsmiljø og 

Vingelsgaard kan skilte med 500 år gamle 

historiske røtter. Ungfolket på gården gjør 

ikke skam på gårdens ærverdige historie: Et 

godt vedlikeholdt hovedhus, en nyrenovert 

låve og et flott gårdstun er en vakker ramme 

når vi ankommer. 

Vi blir godt tatt imot. Vi blir servert nydelig 

lammestek (egenprodusert) og får hyggelig 

oppvarting av ”husfrue” Ingrid Vingelsgaard. 

”Husbond” Arnstein Enget er kokk. De to 

har satset på å videreføre gårdens historie og 

har hatt mye å henge fingrende i siden de tok 

over gården for åtte år siden. De har utvidet 

gårdsferievirksomheten og har rukket å få tre 

flotte barn. Jobbene som lærer og organist 

er sagt opp. Nå er det sauer og gårdsgjester 

som står for familiens inntekstgrunnlag. 

Vingelen ligger 40 km fra Røros og når vi 

er på besøk er det den årlige Rørosmartnaden 

(februar). På Vingelsgaard er det 

Tekst: Sigrun Farstad Gregori l Landlige reisemål i Norge 

Vingelsgaard gjestegiveri 

god stemning, flere av gjestene er tilreisende 

i forbindelse med den. 

Astrid og Sigmund Isaksen fra Sauherad er 

på Vingelsgaard for første gang, men absolutt 

ikke for siste gang, sier de entusiastisk. 

– Vi føler oss velkomne her. Bygningene er 

vakre, vertskapet er hyggelig, maten god, i 

tillegg er det mange trivelige gjester, så da 

kan man vel ikke forlange noe mer, mener 

paret fra Telemark. De skal hjem å anbefale 

Vingelsgaard Gjestegiveri til andre. 

En annen begeistret gjest er Alf Rasmussen 

fra Piteå i Sverige. Han selger grillhytter 

på Rørosmartnaden for Lappland House. 

Tilfeldigheter gjorde at han havnet i Vingelen. 

Han er så begeistret for stedet at han 

allerede har planlagt å komme tilbake til 

sommeren med kona og et vennepar. 

– Jeg er overveldet over god service, god mat 

og alle hyggelige mennesker, sier han. Han 

setter pris på at de serverer økologisk mat. 

Vingelsgaards spesialitet er lam fra gården. 

Vertsskapet er opptatt av at maten de serverer 

skal være basert på egne og lokale råvarer. 

Priser og mer informasjon finner du 

på: http://www.vingelsgaard.no 

Foto: Esten A. Borgos 

Foto: Sigrun 

Farstad Gregori 


matkultur l Tekst: Torunn Solberg Bjørge, foto: Kathrine Kleveland 

gode 

sommerdrikker 

fra Vestfold 

PUnSJ i 

2dl bringebærsaft 

(helst hjemmelaget) 

3 dl eplejuice 

2 dl ingefærøl 

saft av 1 sitron 

evt. Gin el Madeira hvis du vil 

ha i litt sterkere saker. 

Slik gjør du: 

Bland alt i høye glass, tilsett lime-/sitronbåter/sitronmelisse. 

Gjerne frosne bær som isbit eller vanlig isbit rett før servering. 


PUnSJ ii 

2 dl ripssaft 

4 dl Farris el Farris+ hvitvin 

2 dl grapesoda 

2 dl eplejuice 

evt.vodka el.Gin 

Samme fremgangsmåte som 

punsj i. 

Det er ikke lenger en husmorplikt å safte bær, legge vin eller gjøre 

nytte av all melk. Det å bruke råvarer fra naturen og selv lage noe 

som smaker godt er en morsom hobby. Vi har i Vestfold laget 

boken Godt Drikke, hvor vi kommer med tips til sommerlige 

drikker av frukt, bær og spennende varianter med melk. Du kan 

lage dine egne varianter med de smaker du liker best. Lykke til! 

Rabarbra vokser raskt og overalt i hele Vestfold. Den er ferdigvokst 

tidlig på sommeren og gir en god forsmak på frukt og bær vi har i 

vente utover høsten. Vi har sikkert som barn tatt en stilk rabarbra 

for å dyppe den i sukker. Det er litt surt, men det er sommer. 

Rabarbra suppe- og grøt er sommerlige desserter for mange, men 

ei ung bondejente fra Vestfold ga oss andre tips. Rabarbradrikk er 

lett å lage og er uunnværlig på varme sommerdager. 

- Uten denne syrlige og friske sommerdrikken, går det trått å 

male husveggen eller jevne silo hjemme på gården, sier Helga 

Lassen Bue på Dal gård i Re.

RaBaRBRaDRIKK 

Oppskriften fant hun i en av mammas kokebøker fra videregående skole. 

1 kg rabarbra 

4 l vann 

250 g. sukker 

1 sitron eller sitronsyre etter smak 


Bruk sprø stilker, ikke skrell. Kutt opp i 5 cm lange biter, legg bitene i en stor 

kjele. Hell på vann til over rabarbraen(bruk gjerne kokende vann fra vannkoker). 

Kok dem møre til de begynner å falle fra hverandre. Sil safta gjennom et 

klede, la det renne godt ned. Hell safta tilbake i kjelen og løs sukkeret opp i 

den varme safta. den behøver ikke koke opp igjen hvis du skal fryse den. Hell 

på passende flasker, 1 liters plastflasker passer godt. 

Smoothies er friskt og godt, lag det på friske eller frosne bær sammen med 

yoghurt eller andre melkeprodukter. Jordbær er sommerens bær nummer en 

og grunnlag for mye godt. 

driKKedeSSert Med JOrdBÆr 

2 dl bær, friske eller frosne 

2 dl vaniljesaus 

Smak til med melis 


Alt blandes i hurtigmixer/blender. Pynt med bær, 

sitronmelisse, evt.isbiter hvis du bruker friske bær. 

Server straks. 

Du kan også bruke blåbær, eventuelt.biola/ 

drikkeyoghurt/vaniljeis. 

1 gult eple 

10 store jordbær/bringebær 

10-15 isterninger 


Alt kjøres i blender og serveres straks. 

Erstatter du røde bær med blåbær/ 

bjørnebær får du er annen flott farge. 

Smak da til med litt melis. 

Ønsker du å gi gjester en sjelden smaksopp- 

levelse i sommervarmen, skal du servere 

hylleblomstdrikk. Hyllen blomstrer i juni, 

så tidlig som rabarbraen og gir god smak. 

50 hylleblomster 

2 kg sukker 

2 l kokende vann 

2 sitroner i skiver 

1 lime el.bunt sitronmelisse 

50 g. vinsyre 

matkultur 

BÆr-SlUSh 

Hylleblomstdrikk 


Plukk blomstene fra treet, skyll, klipp 

bort grove stilker. Kok opp vann, 

bland i sukker og vinsyre, det gir holdbarhet. 

Legg blomster og sitron lagvis, 

hell over sukkervannet. La dette stå i 

5 døgn, sil safta og hell på flasker. den 

holder seg ca. 14 dager i kjøleskap, 

men egner seg godt til frysing. 

Punsj har vært servert langt tilbake 

til finere middager i Vestfold, og her 

kan du bruke det du liker best, med 

appelsiner, sitroner, bringebærsaft eller 

med jordbær, rognebær eller stikkelsbær. 


Gjenvinning av en kilo plast 

sparer to kilo olje. 

Da sier det seg selv at det er viktig å kildesortere 

emballasje som har inneholdt farlige stoffer. 

Ved å kildesortere er du med på å ta ansvar for 

miljøet, og bedriften din viser samfunnsansvar. 

Thomas Stange Voksø, 

Felleskjøpet 


KILDESORTÉR TOM OG DRYPPTØRR 

EMBALLASJE SOM HAR INNEHOLDT 

FARLIGE STOFFER* 

* 

Les mer på www.grontpunkt.no

Eg er kvinne. Litt gamal, rett nok, men 

altså kvinne. Vi kjenner uttrykket: 

Kvinne er kvinne verst. Det skal 

endrast til: Kvinne er kvinne best! Den 

fyrste varianten har mange følt på kroppen 

er eg redd. Om du lykkast i altfor stor grad, 

kan det bli vanskeleg å svelge for enkelte med- 

bygdekvinner og dei set i gang arbeidet med 

å finne feil på deg, jekke deg ned og spreie 

ordet. Slik skal det ikkje vera lenger. Vi skal 

øve oss på og ha som mål å heie på og spela 

kvarandre gode. 

Eit kvinneliv famnar om så mykje, du har 

mange roller å fylle. Du skal vera dotter, syster, 

kjæreste, kone, mor, svigermor, bestemor, 

bygdekvinne, samfunnsaktør, arbeidstakar... 

Og som kvinne skal du alltid vera velukka, 

sjølvsagt, i alt du gjer. Det er mange kvinner 

som til slutt endar opp med diagnosen 

«dyktig» og det kan vera ein lei virus å bli 

kvitt. Dei fyrste symptoma er dårleg søvn, 

overdreven innsats på jobben, gråteanfall 

og sinne, stiv nakke og klump i magen. Om 

du trur at du må vera verdens beste mor, lik 

ein modell i det ytre, topp karrierekvinne, 

lukkeleg ektefelle og sjølvsagt kretsmester i 

heimelaga mat og bunadsying, då må du 

tenke deg om. Ingen er slik, sjølv om dei 

fortel om det på Facebook. Du veit slike som 

skriv: Tok ein joggetur medan brøddeigen 

heva. Og snart skal min elskede og eg ha 

hyggeleg kveldskos... Blæh, det stemmer 

ikkje. Ho traska til postkassa medan dei 

frosne ferdigbollane tina. Og den elskede 

ligg på sofaen og ser fotball. Ikkje la deg 

lure av andre sine glansbilete. 

Kvinner har mange omsorgsroller, men 

kanskje kan noko av det overlatast til andre? 

Alt treng ikkje å kvile på skuldrane dine. 

Om det ikkje er fordi du likar å ha denne 

byrden, då... Slik at du kan sutre litt over alt 

du har å gjera. Folk har det endå travlare enn 

før, så ingen har tid til dugnad eller verv i 

frivilleg arbeid. Kvifor det? Når vi har vaske- 

maskin, oppvaskmaskin, mikro, kjøkenmaskin, 

dampvaskemaskin til golv og glas, 

støvsugar og hurtigmiksar... Anten er dei 

dårlege til å disponere tida si eller så meiner 

dei at syslar som kafebesøk, spinning (ikkje 

på rokk), oppdatering av Facebook, blogging, 

twitring, to-tre timar ved fjernsynet og 

veninnetreff høyrer heime i kvardagen til 

småbarnsforeldre. Då får dei det absolutt 

travelt, ja. Alt til si tid, damer. 

Tekst: Kirsten Inga Kamrud l kvinneliv 

Å leva 

med kvinner 

Kvinneliv er forskjellig ut i frå kva generasjon 

du tilhøyrer. Mor mi levde for andre og 

arbeidde konstant. Eg har hatt dobbeltarbeid 

med barn og jobb og var til slutt for 

flink. Så det slutta eg med. Å vera for flink, 

altså. Dotter mi er god til mykje, blant anna 

ordne livet sitt etter eigne ynskje. Ein gong 

i mellom lurer eg på om den generasjonen 

kanskje blir for sjølvsentrerte og opptekne 

med å tilfredsstille alle krav dei har. Fordi 

dei fortener det? 

Kvinner held livet oppe. Kvinner gjev liv. 

Kvinner lagar liv. Kvinner er livlege og 

livsglade. Kvinner har livslyst og livsvilje. 

Kvinner står for levande og levelege bygder. 

Lev kvinnelivet ditt fullt og heilt. Gjer det 

beste av det du har. Og ikkje ha vondt samvet. 

Det er ikkje det livet er til for. Livet er for 

arbeid og kvile, latter og gråt, sorg og glede, 

barndom og alderdom, kvardag og fest. 

Når du er gamal, er det sannsynlegvis ikkje 

pengane du tente du vil hugse best, men 

opplevingane du hadde saman med andre 

menneske. Det er der livet ligg. I møte 

med andre menneske. I Bygdekvinnelaget 

møter du mange. Mange, ja faktisk nesten 

alle, eller samtlege etterkvart, vil deg vel. 

Kvinne er kvinne best! 


foto: Jarild/Brakestad 

gjensidige.no 

trygg familie 

Vi er alle opptatt av at våre nærmeste skal ha det trygt og godt 

Gjennom kurs- og møteopplegget ”Trygg Familie” får du vite mer om 

• trygghet – hva kan du gjøre for at du og 

dine skal ha det trygt? 

• Skadeforebyggende tiltak – hvordan unngå 

at det skjer skader eller ulykker i hjemmet, 

på arbeidsplassen eller på fritiden. 

• Behovsvurdering – hva har du og dine 

behov for av forsikringsdekninger? 

Ønsker du å bli med på et slikt opplegg, 

ta kontakt med ditt lokale Bygdekvinnelag om 

muligheten. 

Kurset er fleksibelt og kan legges opp tilpasset 

ønsker fra ditt Bygdekvinnelag. Vi i gjensidige 

hjelper dere med opplegg og bidrar på kurset.

Teatergleden kan 

deles med mange 

Som medlem av Norsk Bygdekvinnelag får du 20% rabatt på 

alle Riksteatrets forestillinger. Tar du med deg fem personer, 

gir vi deg den ene billetten gratis! Riksteatret spiller på 70 

kulturhus over hele landet, og er glade for at Norsk Bygdekvinnelag 

er en av våre faste samarbeidspartnere. denne 

høsten skal jeg selv reise på turné igjen. Kanskje vi sees? 

Ellen Horn, teatersjef 

Søknad om momskompensasjon i 2011 

Gjeldene for regnskapsåret 2010 

Nye regler gjør at flere av Bygdekvinnelagets lokal- og fylkeslag 

kan søke momskompensasjon i år enn i fjor. Norges Bygdekvinne- 

lag oppfordrer derfor sine lokal- og fylkeslag å søke momskompensasjon 

for regnskapsåret 2010. Søknaden må være 

Norges Bygdekvinnelag i hende 10.juni 2011. Søknadsskjema 

og mer informasjon finner dere på www.bygdekvinnelaget.no. 

Lag som ønsker å få skjemaet tilsendt pr. post, bes ta kontakt 

med administrasjonen på tlf. 22 04 48 15. 

Bygdekvinnelagets 

Kvinnestipend 2011 

Kva gjer bygder opnare, rausare og meir inkluderande? 

Kr. 30.000,- ventar på unge kvinner mellom 18 og 30 år! 

Søknadsfrist: 1. juli 2011. 

Norges Bygdekvinnelag ynskjer å inspirere unge kvinner til å ta 

tak i praktiske og/eller teoretiske oppgåver/prosjekt/metodar 

som fell inn under føremålet for prosjektet Bygdekvinnelaget 

opnar bygda og dokumentere og/eller formidle tiltak som gjer 

bygder opnare, rausare og meir inkluderande for tilflyttarar frå 

innog utland. 

For meir informasjon: Ta kontakt med Norges Bygdekvinnelag, 

tlf. 22 05 48 15 / e-post: postnbk@bygdekvinnelaget.no 

www.bygdekvinnelaget.no/bygdekvinnelaget-apner-bygda-0 

Riksteatret høsten 2011: 

uNdSET 

Etter utallige oppfordringer er Ellen Horn tilbake på scenen 

i den kritikerroste forestillingen UNDSET, som så langt er 

sett av 22 000. Året er 1945. Sigrid Undset kommer hjem 

fra USA. Norge er i fredsrus, men Sigrid er sliten. Hjemmet 

hennes er rasert. Det er den store forfatteren også. Nå ser 

hun tilbake. 

dICKIE dICK dICKENS 

Radioteatrets store helt ble kåret til tidenes beste hørespill 

av Nitimes lyttere. Nå kan du se Dickie Dick Dickens i en 

humoristisk teaterversjon på en scene nær deg. ”Gled dere 

Norge” VG (terningkast fem). 

FRITZ MOEN 

Hva var det som gjorde Fritz Moen til et perfekt offer for 

en av norgeshistoriens mest omtalte justismord? Riksteatret 

går bakenfor rettssakene og viser deg mennesket Fritz 

Moen, som var uønsket av alle. Til og med av sin egen mor, 

som satte han bort til et barnehjem. 

KNuTSEN & LudVIGSEN 

Ta gjerne med deg et barn fra tre år og se denne fargerike 

barneteaterforestillingen med alle de beste Knutsen & 

Ludvigsen-låtene. 

Vi kan også anbefale 

Aktuelt 

albert Åberg: Barnebokklassikeren på ny turné 

Pulverheksa og julenissen: Førjulshygge i Pulverskogen 

the man at the tramstop: Hva er annerledeshet? 

Les mer, se turnéplan og se videopresentasjoner på 

www.riksteatret.no Velkommen! 


LEdER anne G. Giertsen anne@ffhb.no 

Hva Hvordan gjør du forvalter med 

resten du morsarven? av arven? 

Hvem snakker du med 

når du plutselig arver? 

Vi hjelper deg å ta de rette valgene 

Ta vare på det som har affeksjonsverdi, så hjelper vi deg å forvalte resten. Hos oss får du 3,00 % rente 

fra første krone på sparekontoen, og ulike former for fondssparing hvis du tenker mer langsiktig. 

Enten du ønsker det helt trygge eller er villig til å ta en viss risiko, kan vi hjelpe deg. 

Ring 815 52 244 eller besøk oss på Landkredittbank.no 


Enkel å bruke. Lett å snakke med. 

Foto: Bjørn H. Stuedal

Søppel 

AV THOMAS HyLLANd ERIKSSEN, 

ASHCEHOuG 

All menneskelig aktivitet skaper avfall. I 

Norge kastes det ti ganger så mye som for 

femti år siden. Dette er Thomas Hylland 

Eriksens utgangspunkt for boken Søppel. 

Har du lyst å vite mer om verdens søppelproblematikk 

etter å ha lest hovedsaken i 

dette bladet, er boken et godt lesetips. Her 

kan du lese om både fascinerende og 

groteske historier, som da Themsen ble så 

forurenset at det ble umulig å føre debatter 

i Parlamentet, om livet på en søppeldynge 

i Venezuela, ekstrem gjenvinning i 

Colombia, søppelarkeologi i USA og hva 

som skjedde med innholdet i forfatterens 

fryseboks da den ble koblet fra strømnettet 

mens eieren var på ferie. Det er også historier 

og betraktninger om metaforisk søppel - 

forsøplede hjerner, menneskelig søppel, 

informasjonssøppel - og om hvordan 

avfall på forskjellig vis kan forvandles til 

ressurser: Den enes søppel, den andres skatt. 

”Thomas Hylland Eriksen skriver poengtert, 

kjapt, begeistret, intelligent og viltvoksende. 

(...) ’Søppel’ er samtidsrelevant, assosiativ 

essayistikk på sitt mest fruktbare ...”, skrev 

Stian Bromark i Dagsavisen i sin omtale 

av boken. 

Sigrun Farstad Gregori 

Separator 

AV ENEL MELBERG, SAMLAGET 

Separator er tittelen på romanen og 

selvbiografien til Enel Melberg i boka 

kalt for Epp. 

Tittelen er hentet fra det første svenske 

ordet hun lærte seg av en bonde som 

helte melk i en separator. Ordet som 

gav henne forståelse av at det fantes 

flere språk. Hun flyktet som ettåring 

med familien sin fra Estland til Sverige 

i 1944. Hun vokser opp i Sverige med 

familien sin, men flytter senere til 

Norge. 

– Når jeg er utenlands og folk spør 

hvor jeg kommer fra svarer jeg Norge. 

I Norge er jeg svensk, i Sverige er jeg 

ester og i Estland Sverige-ester. Det 

svenske språket er ”stemoren” min. Det 

er som et skinn jeg bærer med meg 

overalt, skriver hun. 

En alvorlig bok som inneholder mye 

humor. En bok som kan anbefales, også 

for en lesering/studiering. 

Marie Aaslie 

Brev 

Boktipset! 

AV BOdIL CAPPELEN OG OLAV H HAuGE, 

SAMLAGET 

I 1970 skrev billedkunstneren Bodil 

Cappelen (da Strømsted) et brev til 

dikteren Olav H Hauge etter å ha lest 

en av bøkene hans. I fire år skriver 

de til hverandre jevnlig uten å møtes, 

men i 1975 skiller Cappelen seg fra 

sin mann og flytter til Hauge på 

fruktgården hans i Ulvik. De to levde 

sammen frem til Hauges død i 1994. 

Brev er en samling av korrespondansen 

mellom de to der vi får innblikk i 

samtidsaktuelle saker fra Cappelens 

billedvev og Hauges oversettelser og 

egen diktning til kvinnefrigjøring, 

EEC-debatt, frukthøsting, astrologi og 

samtidslitteratur. 

En interessesant og fengende bok som 

anbefales. 

Brita Brekke 


Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør l Tekst: Sigrun Farstad Gregori 

Bygdekvinnelaget er 

aktiv i samfunnsdebatten 

Bygdekvinnelaget er en aktør som 

fokuserer på kvinne- og forbrukerpers- 

pektiv i samfunnsutviklingen nasjonalt 

og internasjonalt. For å ivareta 

medlemmenes interesser har Bygdekvinnelaget 

markert seg i flere viktige 

saker det siste halvåret: Lokalsykehusdebatten, 

postdirektivet, jordbruksoppgjøret 

og skolemat. Det har vært 

pressedekning på alle felt. Styreleder 

Kathrine Kleveland er gjesteskribent 

i Nationen, og hun har også deltatt i 

en fjernsynsdebatt på NRK om norsk 

kosthold. Her er en kort presentasjon 

av vårens ”kampsaker”. Du kan lese 

mer utfyllende artikler om de ulike 

teamene på www.bygdekvinnelaget.no. 

I Norge er vi vant med rimelige og gode 

posttjenester uansett hvor vi bor. Dette kan 

endre seg. Regjeringen må i nær fremtid ta 

stilling til om Norge skal implementere 

EUs tredje postdirektiv eller benytte reservasjonsretten 

som ligger i EØS-avtalen. 

Norges Bygdekvinnelag frykter konsekven- 

sene for Bygde-Norge og har skrevet brev 

til landets ordfører og oppfordret dem til 

engasjement i denne viktige saken. 

EUs tredje postdirektiv, vedtatt i EU 2008, 

medfører full liberalisering av all brevpost. 

I dag har Posten Norge enerett på å formidle 

brevpost under 50 gram. Og enhetsportoen 

sikrer lik pris i hele landet. Kjernen i 

liberaliseringen går ut på at brev må prises 

ut fra faktiske kostnader. Dermed blir brev 

fra Kirkenes til Voss mange ganger dyrere 

enn brev fra Oslo til Lillestrøm. 

Kritikerne er klar i sin tale: Liberalisering 

av postmarkedet vil ramme folk i distriktene 

spesielt hardt. Jo mindre sentralt du bor, 

desto mer kommer du til å betale for posttjenestene 

og i tillegg få dårligere service 

og kvalitet. 


Arbeidsutvalget i Norges Bygdekvinnelag klare med postutsendelsen til landets ordførere om 

postdirektivet. F.v Kathrine Kleveland, Siri Bruem og Siss Ågedal. 

Posttjenester i Distrikts-Norge i fare 

Scenarioet som kritikerne ser for seg er at 

konkurranse fra utenlandske selskaper som 

vil ”skumme fløten” i Oslo-området, betyr 

at Posten må bruke store ressurser for å ta 

opp konkurransen. Posten må dermed ned- 

prioritere resten av landet. Alternativet til 

ulike portokostnader er at staten dekker 

mellomlegget over statsbudsjettet og regn- 

ingen sendes skattebetalerne. Noe kritikerne 

heller ikke har sansen for. ”Det er uklokt å 

bytte ut et nærmest selvfinansiert system og 

erstatte det med statlige subsidier. Statens 

penger bør heller brukes på andre gode 

formål,” sier Odd Christian Øverland, 

forbundsleder i Postkom, postansattes 

fagforbund. 

Gode nyheter for Bygdekvinnelaget er at 

Arbeiderpartiets landsmøte 2011 vedtok 

å stemme nei til implementering av postdirektivet. 

”Vi ser på en ytterligere liberalisering av 

posttjenestene som en trussel. Mange lokal- 

samfunn risikerer at arbeidsplasser både i 

Posten og i næringer som yter tjenester til 

Posten blir borte, noe som igjen kan under- 

grave annen tjenesteyting. I distriktene er 

flere kvinner enn menn ansatt i Posten. For 

Bygdekvinnelaget er kvinnearbeidsplasser 

svært viktig, og vi håper landets ordførere er 

enige med oss i at arbeidsplasser i distriktene 

er viktige, også i et likestillingsperspektiv. 

Mange steder der butikken, barnehagen, 

skolen, biblioteket og busstilbudet allerede 

er sårbare, og dyrere posttjenester kan gå ut 

over slike institusjoners økonomi,” skrev 

leder i Norges Bygdekvinnelag, Kathrine 

Kleveland, i brevet som ble sendt alle landets 

ordførere i mars 2011. 

Les mer: 

http://www.bygdekvinnelaget.no/posttjenester-i-distrikts-norge-i-fare 

Kommunevalg 2011 

Bygdekvinnelaget oppfordrer sine 

medlemmer til å spørre lokalpolitikerne 

om hvilke planer de har for å ta godt 

imot nye som kommer til bygda/kommunen! 

Og - bruk stemmeretten din!

Striden om lokalsykehusene 

Flere medlemmer i Norges Bygdekvinnelag bekymrer 

seg for lokal-sykehusenes fremtid. Bygdekvinnelaget 

har videreformidlet følgende til sentrale politikere. 

”Norges Bygdekvinnelag mener vi må kunne bo trygt 

i hele landet. Vi må ha en trygghet gjennom hele livet 

fra fødsel til alderdom. det betyr at vi må beholde 

fødselstilbud og behandlingstilbud i akuttsituasjoner 

der folk bor. dette kan redde liv. det skal ikke være et 

risikoprosjekt å bosette seg i Bygde-Norge.” 

En gjennomgang av de fire helseregionene i landet viser 

at saken om lokalsykehusene er meget kompleks. Mange 

mener at omstruktureringen av blant annet føde- og akuttilbudene 

som helseforetakene har planer om, truer eksistensen til 

flere lokalsykehus. Det er opprettet aksjonsgrupper som kjemper 

for å bevare lokalsykehus, føde- og akuttavdelinger ved sykehusene 

i Narvik, Namsos, Levanger, Kongsberg, Lærdal, Notodden, Volda, 

Nordfjordeid, Molde og Kristiansund. 

Årsaken til endringsforslagene for fødetilbudene ligger i Helsedirektoratets 

rapport Et trygt fødetilbud, som viser at det er mer utrygt 

å føde på fødestuer med gynekolog og på små fødeavdelinger enn 

på større fødeavdelinger og rene jordmorstyrte fødestuer. Medisinsk 

utvikling og et synkende antall fødsler, gir for lite trening ved 

små institusjoner, mener helseforetakene, samt at gynekologer 

er mangelvare. 

Både Norsk gynekologisk forening og Jordmorforeningen går inn 

for sentralisering av fødetilbudet. Men fagfolkenes holdning gjør 

ikke inntrykk på Folkebevegelsen for lokalsykehusene. 

Akuttilbudene ved små sykehus er et annet tema som blir debattert 

i Helse-Norge. På dette området er det ikke enighet mellom hverken 

helseforetak, fagfolk eller politikere. Helsedepartementet vil at 

lokalsykehusene skal rette seg mer inn mot kroniske lidelser og 

eldre pasienter, og at man derfor kan sentralisere akuttfunksjonene. 

Mens legeforeningen mener at løsningen er å lage en gjennomarbeidet 

nasjonal sykehusplan med minimumskrav til innholdet i 

lokalsykehus og hvor de skal ligge. Legeforeningen mener sykehusene 

må ha bred kompetanse for å kunne ta imot pasienter på en forsvarlig 

måte, og mener det vil være vanskelig å opprettholde et godt 

akuttilbud ved lokalsykehus som allerede har rekrutteringsvansker. 

Mads Gilbert, Klinikkoverlege/professor ved Universitetssykehuset 

Nord-Norge, er svært kritisk til de nye planene til helseforetakene: 

Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør 

”Det er ingen stor faglig uenighet om at avansert, spesialisert behandling 

av kroniske sykdommer som alvorlig kreftsykdom skal 

skje i større spesialiserte sykehusenheter. Tilsvarende skal for 

eksempel avansert brannskadebehandling, store traumer, hjertekirurgi 

og hjernekirurgi sentraliseres til større sykehus. Imidlertid 

er det desentralisering, ikke sentralisering, av akuttfunksjoner 

som har vist seg å bedre overlevelse og behandlingsresultat når de 

vanligste tidskritiske tilstander oppstår. Eksempler er primærbehandling 

og stabilisering av akutt livstruende sykdom i hjerne og 

hjerte som følge av blodpropp, alvorlige pustevansker og ulykker.” 

Denne type argumenter ønsker Bydekvinnelaget skal komme 

fram i debatten på vegne av sine medlemmer. 

Les mer: 

www.bygdekvinnelaget.no/helse-norges-mareritt-striden-omlokalsykehusene 


Bygdekvinnelaget som samfunnsaktør l Tekst: Sigrun Farstad Gregori 

Vil kjempe 

for skolemat 

Norge er et av verdens rikeste land, men er ett av svært få land 

som ikke tilbyr et skolemåltid. Forskning viser at skolemat har 

stor helsebringende effekt over tid, samt har en målbar effekt på 

læring. Det er en lunken holdning til å innføre skolemat blant 

norske politikere. Dette ønsker Norges Bygdekvinnelag å gjøre 

noe med. Styreleder Kathrine Kleveland sitter derfor nå i styret 

for Skolematens venner. 

I den politiske debatten blir skolematen satt opp mot andre behov 

i skolen. Er det viktigere å ha skolemat enn å bruke ressurser til 

høyere lærerdekning per elev? er et av spørsmålene. 

- Dette blir en umulig problemstilling, sier Kathrine Kleveland, 

som mener at penger til å finansiere en skolematordning bør tas 

fra helsebudsjettet og ikke fra skolebudsjettet, da tiltaket bør sees 

i lys av å forebygge helse. 

Kostholdet for ungdomsskoleelever i ungdomsskolen er ikke tilfredsstillende. 

Inntaket av sukker blant skoleungdom er for høyt 

samtidig som inntaket av frukt, grønnsaker, grove kornprodukter 

og fisk er for lavt. Alle forsøk, evalueringer og prøveprosjek- 

Innspill til jordbruksforhandlingene 2011 

Norges Bygdekvinnelag fremmet flere forslag til Norges 

Bondelag om saker som burde bli tatt med under årets jordbruksforhandlinger: 

Bygdekvinnelaget krevde gjeninnføring av beredskapslager 

for korn, med kapasitet for korn, såkorn og fôr til ett år, og 

at Regjeringen følger forpliktelsene fra Soria Moria om å ta 

jordvern og vern av kulturlandskap på alvor. 

Bygdekvinnelaget ønsker mer forskning om GMO (genmani- 

pulerte organismer), da ingen vet nok om konsekvensene av 

GMO for mennesker, dyr og for naturen. Bygdekvinnelaget 

mener at Norge bør kunne bli et foregangsland på kunnskap 

om GMO. Forskningsinstitusjoner bør styrkes gjennom 

bevilgninger til forskning på konsekvenser av GMO. 

Enbrukerpensjon og tobrukerpensjon er gode tiltak for å 

stimulere til tidligere generasjonsskifte i landbruket. Par med 

større aldersforskjell enn fem år kan vanskelig benytte seg av 


ter rundt skolemat konkluderer med at barna orker mer, lærer 

mer og skolemiljøene blir bedre, dersom de spiser riktig mat i 

skoletiden. 

Les mer om skolemat og Bygdekvinnelagets engasjement på nettsiden: 

http://www.bygdekvinnelaget.no/norges-bygdekvinnelag-vilkjempe-for-skolemat 

denne ordningen. Bygdekvinnelaget ønsker at det gjennom 

en fleksibel alderspensjon gjøres enklere å foreta generasjonsskifte 

for par der aldersforskjellen er fem år eller mer. 

Bygdekvinnelaget har opprettet en telefontjeneste med juridisk 

førstehjelp for bygdekvinner og jordbrukere, bl.a. innenfor 

temaene eierskap, ulykker, sykdom og samliv. Dette er et 

viktig lavterskeltilbud, og det arbeides med å utvide tilbudet 

til å kunne omfatte alle kvinner i primærnæringene. For å 

finansiere tiltaket ber Bygdekvinnelaget om at det blir satt 

av 200 000 kroner over jordbruksoppgjøret til oppbygging, 

markedsføring og drift av den juridiske hjelpetelefonen. 

På grunn av tollreguleringer er det ikke lønnsomt for butikkene 

å ta inn norske epler etter 1. desember. Bygdekvinnelaget 

ønsker at forbrukerne får mulighet til å kjøpe norske epler 

til jul. Som forbrukerorganisasjon ønsker Bygdekvinnelaget 

at tollreguleringene utvides til 1. januar.

Dette er siden for 

lokallag som 

markerer jubileum. 

Send en kort tekst og 

bilder (høyoppløste 1 MB) 

til sigrun.farstad.gregori 

@bygdekvinnelaget.no 

60-årsjubileum 

Fjellbygda Bygdekvinnelag ble 60 år i 2010. dagen ble 

feiret med tur til Sandnes Kulturhus, hvor vi så forestillingen 

“Nærvær”, satt opp av elever ved Vågen videregående skole. 

Alt overskuddet fra forestillingen ble gitt til Byprestens arbeid. 

Anna Hetland og Marie Hov har vært med helt fra starten, de 

var med å startet laget. Til jul fikk de overrakt en blomst hver 

som takk for 60 års medlemskap i Fjellbygda Bygdekvinnelag. 

BJØRG SELdAL, FJELLByGdA ByGdEKVINNELAG 


Gossen Bygdekvinnelag feiret i fjor 50-årsjubileum 

med en fest på Aukra hotell. 

32 festkledde personer benka seg rund et fint pynta 

“kongebord” til middag. Inviterte gjester var leder av 

Norges Bygdekvinnelag i Møre og Romsdal Solveig Linge 

Stakkestad og ordføreren i Aukra kommune Bernhard Riksfjord. 

det ble mye god mat, prolog, sang og hilsener med 

blomsteroverrekking og gaver. Gossen Bygdekvinnelag har 

20 medlemmer i dag. det har vært mye aktivitet i laget, og 

laget mottok Aukra kommune sin kulturpris for sin innsats i 

lokalsamfunnet for noen år siden. 


Bolsøya Bygdekvinnelag i Møre og Romsdal feiret 

sitt 60-årsjubileum 15. mars og hedret lagets to eldste 

medlemmer med blomster. Takk til Sigrid Bolsø og 

Eldbjørg Lillevik for innsatsen gjennom henholdsvis 50 

og 40 år. 

ASTRId BOLSØ, LEdER I BOLSØyA ByGdEKVINNELAG 

5-årsfeiring 

Vi gratulerer! 

Onsdag i sist veke var det stor jubileumsfest på Ropeidhalvøya. 

Bygdekvinnelaget fylte 5 år og hadde invitert alle damene på 

Ropeidhalvøya til fest. Kleskoden var svart og/eller raudt og i 

underkant av 50 forventningsfulle damer møtte til fest. 

Festborda var pynta etter årstidene, gjestene skulle sitja ved 

det bordet som representerte den månaden dei sjølv fylde 

året. For sjølv om det 

var bygdekvinnelaget 

som vart feira, nytta 

også komiteen moglegheita 

til å feire alle 

damene på halvøya litt 

ekstra denne kvelden. 

Nokon av lagets eigne 

medlemmer hadde stelt 

til eit flott måltid mat 

med påfølgande kaffi 

og kake. Bursdagskaka 

var eit marsipankaketog 

som drog med seg vogner 

som også var pynta 

etter årstidene. 

Nyvalt leiar av Rogaland 

Bygdekvinnelag, 

Liv Hatlevik Svendsen 

frå Skjold, kom med 

godord og blomar til 

5-års jubilanten. 


kvinner og økonomi 

Bevisstgjøring 

og 

planlegging 

I denne spalten ønsker vi at du som kvinne 

skal få mer fokus på situasjoner som kan 

oppstå i livet ditt, særlig i forbindelse ved 

samlivsbrudd og dødsfall. 

Vi opplever at mange kvinner velger å ha felles 

konto med sin partner. Det kan i mange tilfeller 

være praktisk, men vårt råd er at du i 

tillegg bør ha egen konto, kort og nettbank. 

Har du tenkt gjennom konsekvensene 

dersom noe uforutsett skjer? 

Ved felles økonomi og konti, er det ofte 

mannen som eier kontoen, og kvinnen som 

er disponent. For eksempel kan det medføre 


problemer dersom eier av konto faller fra, 

eller ved samlivsbrudd. Ved melding om 

dødsfall vil kontoen automatisk bli sperret, 

nettbanken vil bli avsluttet og alle avtaler/ 

faste trekk stoppes. Kontoen vil ikke kunne 

disponeres av gjenlevende ektefelle før det 

foreligger skifte/uskifteattest. Gjenværende 

ektefelle kan sende inn faktura til banken, 

som da vil trekke utgifter til nødvendigheter 

som for eksempel strøm, husleie og begravelse 

fra konto. Selv om du har ditt eget kort til- 

knyttet felles konto, vil ikke dette kunne 

brukes verken i minibank eller ved varekjøp. 

Kontoen vil være sperret. Ved samlivsbrudd 

har vi sett eksempler på at den ene parten har 

tømt kontoen. Kunden som eide kontoen 

ringte fortvilet inn til banken, men det er 

lite banken kan gjøre når man selv har valgt 

å la en annen disponere kontoen. Dette er et 

utfall som mange ikke er klar over, og kunne 

vært unngått ved at man har hver sin konto. 

Kontoene dere har kan også avtalefestes i 

en samboerkontrakt slik at det er bestemt 

hva som skal skje ved brudd. 

Er du godt nok sikret dersom din 

partner faller fra? 

Når det gjelder lån er ofte mannen hovedlåntaker 

og kvinnen medlåntaker. Mannen 

har i mange tilfeller høyest inntekt, og det 

er derfor viktig å sikre seg økonomisk om 

noe uventet skulle skje. For eksempel med 

en livsforsikring. Vel så viktig er det å tenke 

på konsekvensene ved uførhet hvis inntekten 

reduseres. Det kan bli dramatisk dersom man 

må flytte fra hus og hjem fordi man ikke 

klarer å betjene gjelden. Som samboere har 

man i dag ikke like rettigheter som ektefeller. 

Viktigheten med å tegne livsforsikring er 

derfor minst like stor. 

Vet du hvor mye du har å rutte med 

den dagen du går av med pensjon? 

De fleste gjør ikke det. Jo tidligere du 

starter å spare til pensjon, jo bedre. Mange 

kvinner har færre opptjente pensjonspoeng, 

fordi de har vært hjemme med barn og/ 

eller har hatt deltidsarbeid. En god måte 

å spare til pensjon på, er å sette av penger 

månedlig i et aksjefond. 

Hvor bevisst er du de valgene du tar? 

Vi håper nå at du er enda mer bevisst etter 

å ha lest dette. Vi kvinner må selv bli flinkere 

til å ta ansvar og initiativ i hver-dagen. 

Selv om det høres uromantisk ut, husk at 

beslutninger og avtaler tas i gode dager. 

Maj-Britt Kelle og Elisabeth Aune Sundt 

Kunderådgivere i Landkreditt Bank AS 

§ 

Juridisk hjelpetelefon – få råd i en vanskelig tid 

Alle medlemmer i Norges Bygdekvinnelag og de som driver gårdsbruk kan få juridisk rådgivning ved sykdom, uhell, 

ulykke eller personlige kriser som har ført til økonomiske og/eller andre vanskeligheter. Ring Norges Bygdekvinnelag, 

tlf. 22 05 48 15 (sentralbord), for å få kontakt med rådgiver Tove M Bolstad som kan gi hjelp om hvordan en bør gå 

videre med saken.

Se etter symbolet og miks tre 

produkter blant kjøtt, sjømat, 

pølser, hvitt kjøtt og mye mer. 

Spar fra 10-40%. Utvalget vil variere fra butikk til butikk. 


Inspirasjonsseminar 

Velkommen til 

Inspirasjonsseminar! 

Med hjartet på rette staden – i nord og sør 

Bodø – 17. - 18. september 2011 

Kristiansand – 24. – 25. september 2011 

Påmeldingsfrist: 1. august. Påmeldingen er bindende f.o.m. 2 uker før seminaret starter. 

Ved avbestilling av plass etter den tid må hele avgiften betales. 

Navn 

Adresse 

Telefon (dagtid) 

Evt. e-post 

Hvis medlem: 

Lokallag Fylke 

Vil delta i (Sett kryss ved ønsket) Bodø 17.-18.sept. Kristiansand 24.-25.sept. 

Pris for full konferanse i dobb.rom *): Kr. 1750.- 

Enkeltrom skaffes så langt det er kapasitet 

mot tillegg i pris. 

Ønsker enkeltrom (sett kryss) Kr 250.- pr døgn Kr 370.- pr døgn 

Ønsker tilslutn.natt (før/etter) 

Pris pr. pers. pr. natt 

Skriv dato(er) for tilsl.døgn. 

Ønsker dagpakke(r) - m/lunsj, u/middag 

(lørdag kveld), u/overnatting. Kr 450.- pr dag 

Ønsker 3-retters middag (lørdag) – i tillegg til 

dagpk(r) 

*) Ønsker å dele rom med: 


d.rom: Kr. 600.- 

E.rom: Kr. 900.dato(er): 

Antall: 

dato hvis 1: 

d.rom: Kr. 500.- 

E.rom: Kr. 700.- 

dato(er): 

Antall: 

dato hvis 1: 

Pris: Kr. 385.- Pris: Kr. 325.- 

* Skjemaet finnes også på www.bygdekvinnelaget.no under menypunktet Bygdekvinnelaget åpner bygda. Last ned skjemaet på 

maskinen din, fyll ut og send som vedlegg til en e-post til ingrid.grene.henriksen@bygdekvinnelaget.no 

* Hele siden kan også sendes i post til Norges Bygdekvinnelag, 

Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo. Merk konvolutten Seminar høst 2011. 

* Bekreftelse av påmelding og faktura blir sendt ut fram til 30. juni (ved påmelding før 25. juni) 

og fra 1. august (ved påmelding etter 25.juni.)

Lagskopp m/hank (20 stk) Kr. 160,- 

Lagskopp u/hank (20 stk) Kr. 150,- 

Navn: 

NBK-nål 

Bagasjebrikke m/logo Kr. 20,- Pakke m/ 2 linhåndkler Kr. 195,- 

BESTILLING AV VARER (Porto og ekspedisjonsgebyr kommer i tillegg til prisen. Faktura sendes i ettertid) 

Send bestillingen til: NBK, PB 9358 Grønland, 0135 Oslo • Tlf: 22 05 48 15, eller på e-post: postnbk@bygdekvinnelaget.no 

Gateadresse: Postnr.: Poststed: 

Telefon: E-post: 

Nyheter! 

Svart/platina 

stor Kr. 175,- 

Farger liten 

Kr. 150,- 

Svart/ platina 

liten Kr. 150,- 

Handlenett m/logo Kr. 50,- 

Butikken 

For flere produkter og 

gratismateriell, se 

www.bygdekvinnelaget.no 

Bordflagg m/logo 

m stang 

Kr. 350,- 

Veske i frisk farge Kr. 120,- Leppepomade (20 stk) Kr. 25,- 

Sekk m/ logo Kr. 299,- 

Tilbud 

Reisesett Kr. 130,- Skrivemappe m/ logo Kr. 195,- 

Minnepenn 4GB Kr. 225,- 


LEdER anne G. Giertsen anne@ffhb.no 

7 

utgaver 

i året! 

livsstil • interiør • hage • mat • reise • kulturarv 

Bli abonnent i dag! 

Som abonnent på Lev Landlig kan du kose deg med landlig interiør, inspirerende 

boliger og spennende reisetips. Videre får du mange gode og enkle 

matoppskrifter, og egne temasider om kjøkken og hage! I Lev Landlig kan du 


drømme deg bort – eller hente inspirasjon til selv å sette i gang. 

Spesialtilbud 

for medlemmer 

av NBK! 

ett år - 7 utg. 

for kun kr. 

259,- 

Som medlem av Norges Bygdekvinnelag får du et helt års abonnement på 

Lev Landlig til kun kr 259,– Du sparer hele kr 130,- i forhold til fullpris (kr 389,-) 

Foto: Helge Eek 

Gå inn på bygdekvinnelaget.no for mer informasjon. 

Du kan bestille abonnement på tlf. 21 31 44 41 

eller e-post: abonnement@tunmedia.no. 

Husk å ha medlemsnummeret ditt tilgjengelig.

Neste utgave av Bygdekvinner vil ha temaet 

KVINNelIV. Tidsfrist: 10. august. 

Styreleder 

Kathrine Kleveland Bergan 

Odderudveien 22, 3080 Holmestrand 

Tlf 33 05 00 58 / 92 82 51 62 

E-post: kathrine.kleveland@me.com 

leder Organisasjonsutvalg 

Siss Ågedal 

Bue, 4534 Marnardal 

Tlf. 38 18 98 00 / 915 52 970 

E-post: siss.agedal@online.no 

Sone: Aust-Agder, Vest-Agder og 

Telemark 

leder Mat og miljøutvalg 

Solveig Linge Stakkestad 

6210 Valldal 

tlf. 70 25 75 97/958 56 643 

e-post: solveig@linge.bz 

Sone: Akershus, Østfold og Hedmark 

leder Kultur- og Bygdepolitisk utvalg 

Margunn Nedrebø 

4330 Ålgård 

Tlf. 97 75 46 64 

E-post: perne@hesbynett.no 

Sone: Rogaland, Sogn og Fjordane og 

Hordaland 

representant for norges 

Bygdeungdomslag 

Sondre Stubrud 

2623 Øyer 

Tlf.416 53 240 

E-post: sondre_st@hotmail.com 

Burot – en vekst til besvær 

kontaktopplysninger 

HVEM ER HVEM I STyRET: 

nestleder 

Siri Bruem 

Bruem, 7711 Steinkjer 

Tlf. 74 16 82 05 / 924 37 376 

E-post: siri@bruem.net 

Sone: Nord-Trøndelag, Sør-Trøndelag, 

Møre og Romsdal 

leder Kvinnepolitisk utvalg 

Kirsten Inga Kamrud 

Kamrud, 2918 ulnes 

Tlf. 61 36 32 32 / 918 17 951 

E-post: kirsteninga@kammiz.com 

Sone: Oppland, Buskerud og Vestfold 

Jorunn Karine Olsen 

Ervik, 9402 Harstad 

Tlf.: 913 36 934 

E-post: jorunn@servicenord.no 

Sone: Nordland, Troms og Finnmark 

1. varamedlem 

Hanne Strøm 

Kirkeveien 4 

3474 Åros 

Tlf: 31 28 51 19 / 481 11 120 

E-post: hakstrom@start.no 

representant for norges Bondelag 

Synne Vahl Rogn 

Brekke Gård - Åby 

3990 Stathelle 

Tlf. 90 87 46 24 

E-post: synne@kulturlandskapet.no 

Inviter naboer, bygda, kommunen til felles dugnad i juni. Kontakt Norges Astma- og allergiforbund, tlf. 23353535, www.naaf.no 


"Velsignelse til å 

gjøre en forskjell" 

Må Gud velsigne deg med uro for lettvinte svar, 

halve sannheter og overfladiske relasjoner, 

så du kan leve med et rent hjerte. 

Må Gud velsigne deg med vrede over urettferdighet, 

undertrykkelse og utnyttelse av mennesker, 

så du kan arbeide for rettferd, likhet og fred. 

Må Gud velsigne deg med tårer 

for dem som lider av hungersnød, utstøtelse og krig, 

så du kan rekke ut din hånd for å trøste dem og vende deres smerte til glede. 

Og må Gud velsigne deg med nok dårskap til å tro 

at du er med på å gjøre en forskjell i verden 

så du kan gjøre det som andre mener er umulig. 

Fra ”Gud i din nåde omskap verden”. 

Ukjent forfatter, sendt til Kirkenes 

Verdensråd fra Indonesia etter tsunamien. 

Avsender: Norges Bygdekvinnelag Postboks 9358 Grønland, 0135 Oslo

Søppel på avveie - Bygdekvinnelaget

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?