1. Hans Majestet Kongens

More documents

Recommendations

Info

2002 Forhandlinger i Stortinget nr. 3 9. okt. – Trontaledebatt 33 (Hagen) har det, de har også underskudd i sitt budsjett. Så skal vi ta den bort igjen, sier Regjeringen, <strong>1.</strong> januar, stikk i strid med den undertegnede avtalen hvor Regjeringen bare skulle utrede to modeller for hvordan det skulle gjøres, enten forskriftsmessig eller ved en lovfesting. Vi har sagt, og jeg står fast på, at alle punkter i den avtalen vi har undertegnet, skal overholdes før vi går til noe forhandlingsbord. Man kan ikke forhandle med en part i troverdighet og tillit hvis ikke den avtalen som man undertegnet for noen måneder siden, er overholdt. Da betyr det at selve grunnlaget for forhandlinger om tillit og troverdighet ikke eksisterer. Vi går derfor gjennom denne avtalen for å se om alt er oppfylt. Så vil jeg nevne to ting fra trontalen. Regjeringen sier i trontalen at den vil forsterke innsatsen mot organisert kriminalitet. Dagen etter legger den frem budsjettet med en gavepakke til organisert kriminalitet, nemlig opprettholdelse av de skyhøye alkohol- og tobakksavgiftene som gjør Norge til smuglernes paradis. Denne organiserte kriminaliteten må stoppes. Vi må derfor også redusere grunnlaget for smuglingen, redusere alkohol- og tobakksavgifter ned til svensk nivå i hvert fall. Kanskje ikke det vil ta knekken på all smugling, for det er fremdeles skyhøye avgifter, men svenskene kommer til å redusere sine avgifter også neste år ganske kraftig som følge av EU-regler, og da må vi følge med. Det kan da ikke være slik at vi i en situasjon hvor det er problemer i varehandelen, åpent skal sende norske borgere til Sverige for å handle, slik at det blir mindre sysselsetting i norske bedrifter? Det er den voksende grensehandelen vi må gjøre noe med, for det gjelder ikke nå bare alkohol og tobakk, det gjelder også biler. Det begynner å gjelde brunvarer, møbler og hvitevarer. Folk går i butikker i Norge og ser hva slags TV de skal kjøpe seg, så reiser de til Sverige og kjøper den. Så går de til bilforhandlere i Norge og prøver ut forskjellige biler, og finner ut at vi skal ha en sånn bil, og så reiser de til Sverige og kjøper den. Vi må gjøre noe med vårt avgiftsnivå også her. Det kommer vi til å ta hensyn til i vårt budsjettalternativ. Vi håper at Regjeringen og regjeringspartiene vil diskutere nøye en gang til stramheten i budsjettet, handlingsregelen, særlig det at man skal utjevne svingninger, se på tendensene nå til at vi får økt ledighet, og revurdere denne hovedprioriteringen som åpenbart har vært hos Regjeringen, om at man først og fremst skal sikre et overskudd på 138 milliarder kr. Det går an å se ut av vinduene og se bort fra det kartet over norsk økonomi som noen økonomer tegnet i april-mai måned, men der terrenget nå er i ferd med å endre seg dramatisk – se ut av vinduet og komme til den erkjennelse at for å unngå økt ledighet bør vi sette ned skatter og avgifter og på enkelte områder øke bevilgningene, bl.a. på veisektoren, så vi får alle de ledige anleggsarbeidere tilbake i arbeid. Og da får overskuddet i statsbudsjettet være mindre viktig enn å tilgodese virksomheten som det norske folk lever av og for. Jeg vil også ta opp forslaget som er omdelt, hvor vi ber Regjeringen om å avstå fra sin planlagte oppmyking av arbeidskraftinnvandringsreglene. K j e l l E n g e b r e t s e n hadde her overtatt presidentplassen. Presidenten: Carl I. Hagen har tatt opp det forslaget han refererte til. Det blir replikkordskifte. Jens Stoltenberg (A): Jeg tror det er en overdrivelse å si at Sverige er et lutfattig land, men det er riktig at de aller fleste andre vestlige land har statsgjeld, og til dels mye statsgjeld, mens Norge har overskudd og penger på bok. Det skal vi være glad for. For mens de aller fleste vesteuropeiske land ikke vet hvordan de skal finansiere og betale pensjonene, verken til dagens eller fremtidens pensjonister, og faktisk har gjennomført ganske store kutt i pensjonsrettighetene til de aller fleste pensjonister for å greie den jobben, så er det slik at Norge fordi vi har oljefondet, penger på bok, er i stand til å betale pensjonene og også å gjennomføre noen forbedringer. Men vi kan ikke bruke oljepengene to ganger, slik Carl I. Hagen gang på gang foreslår. Representanten Hagen har et grunnlovsforslag om at avkastning av oljefondet skal brukes til å finansiere pensjonene. Det holder ikke, så i tillegg må vi sende med noen ekstra penger fra statsbudsjettet for å betale pensjonene. Da blir det ikke frigjort penger på statsbudsjettet, men det blir tvert imot litt mindre igjen til alle de andre utgiftene. Det er ikke mulig å mene at oljefondet skal brukes til å betale pensjoner, og samtidig mene at akkurat de samme kronene skal brukes til å kjøpe jagerfly, helikoptre, sykebiler og mange andre ting i utlandet. Representanten Hagen har aldri svart på det grunnleggende spørsmålet, men bruker argumentet i alle TV-debatter uansett hva vi diskuterer. Om vi diskuterer lavere avgifter, bedre veier eller flere helikoptre, så sier han: Vi bruker oljepengene. Men de pengene har Fremskrittspartiet og Hagen allerede brukt opp ut fra sitt grunnlovsforslag til bare én ting: pensjoner. Derfor må representanten slutte med det tullet, for det er dobbelt bokholderi. Så svarer representanten Hagen noe i retning av at det blir mindre penger til andre utgifter. Det er feil. Carl I. Hagen (FrP): Jeg har prøvd å forklare dette for Jens Stoltenberg mange ganger. Det er tydelig at hans grunnleggende kunnskaper når det gjelder matematikk, regning og budsjettoppsetting, er under det nivå det burde være. Jeg leser i St.prp. nr. 1 at samlet overskudd på statsbudsjettet og i Statens petroleumsfond er på 162 milliarder kr. Det er etter at alle pensjoner er betalt. Det er ikke snakk om å bruke penger to ganger. Det er etter at alle pensjoner er betalt at man har det overskuddet. Det vi har foreslått, er en systemendring på lang sikt. Vi sier at i stedet for at inntektene fra oljevirksomheten går utenom statsbudsjettet, så skal de inn i statsbudsjettet på normal måte. Når vi setter opp vårt statsbudsjett og får et overskudd, skal overskuddet deretter settes inn i et pensjonsfond, og så skal avkastningen derfra bare gå til å dekke pensjoner. Hver gang man betaler noe fra oljevirk- S 3 2002–2003
34 somheten til et spesielt formål, slipper man å bruke andre penger til det. Totalt sett vil det ikke bli noen endring fra i dag annet enn at da vil i hvert fall de midlene være sikret å gå til pensjon. Og det er klart at hvis andre, nye penger gikk til å dekke et formål, ville de pengene som ellers hadde gått til det formålet, bli frigjort til andre ting. Når det gjelder dette med utenlandsbudsjett, hvor begrunnelsen fra andre her i salen for ikke å bruke penger på fornuftige formål er at det blir press i norsk økonomi, sier vi at hvis vi kjøper utstyr til sykehusene i utlandet, hvis vi kjøper omsorgsboliger i utlandet, hvis vi kjøper kampfly i utlandet, hvis vi kjøper biler til politiet i utlandet, hvis vi kjøper PC-er til våre skolebarn i utlandet, blir det ikke press i norsk økonomi. Vi kan altså slippe den begrunnelsen som andre bruker for hvorfor vi ikke kan gjøre ting, hvis vi skiller vårt statsbudsjett i to deler – det som virker på norsk økonomi, og det som ikke virker på norsk økonomi. Dette er jeg overbevist om at vi kommer til å ha om noen år, og mange her kommer til å angre på at de ikke hørte på oss litt tidligere. Jan Tore Sanner (H): For ett år siden var Fremskrittspartiet og regjeringspartiene enige om at Arbeiderpartiet hadde regjert dette landet altfor lenge, og at det var behov for en ny kurs. Nå forandrer vi Norge. Skatter og avgifter er redusert. Offentlig sektor moderniseres og effektiviseres. Det satses mer på høyere utdanning og forskning for å legge grunnlag for fremtidig verdiskaping. Sosiale ordninger målrettes for å hjelpe de aller svakeste. Vi trapper opp kampen mot fattigdom både hjemme og ute. Denne høsten tas det nye skritt. Samtidig er vi opptatt av å dempe presset mot renten og kronen for å trygge arbeidsplassene. Representanten Hagen møter dette med en svartmaling som savner sidestykke. Han tar med seg sparegrisen til barna våre og inviterer til en kjempefest uten tanke for den anger og bakrus som vil melde seg. Det er kjent, og Hagen bekrefter også i sitt innlegg nå, at han har liten tillit til økonomene. Spørsmålet er: Hvorfor lytter ikke Fremskrittspartiet og Carl I. Hagen til næringslivet? Denne høsten har det vært en entydig og klar melding fra næringslivet, fra bedriftene langs kysten, fra hele den konkurranseutsatte sektor, om at det er behov for et budsjett som demper presset på renten og kronen. Med andre ord: Det er behov for et stramt budsjett. Tilbakemeldingen etter at budsjettet ble lagt frem har også vært meget positiv fra bedriftene, fra næringslivet, fra konkurranseutsatt sektor: Dette er et godt budsjett for å trygge arbeidsplassene. Hvorfor lytter ikke Carl I. Hagen til bedriftene, til næringslivet vårt? Carl I. Hagen (FrP): Jeg er litt lei meg for at jeg ikke hadde Verdens Gang for i dag på min pult, så jeg kunne vist frem at flere av næringslivets ledere nå sier at Fremskrittspartiet burde inn i regjering. Jeg vet ikke om Jan Tore Sanner har fått det med seg, og om han lytter til det, det kunne vært interessant å høre. 9. okt. – Trontaledebatt 2002 Vi lytter til veldig mange i næringslivet, og vi lytter også til økonomer, men vi lar ikke være å tenke selv. Vi tar ting inn. Men i motsetning til Regjeringen, som omtrent overlater alt til skredderøkonomene i Finansdepartementet og kutter nesten ut sin egen tenkning og tar alt for god fisk, så tenker vi selv. Og mange næringslivsledere sier: Vi må få stabile vilkår, og vi må få tilbake de avskrivningssatser for maskiner og utstyr som vi hadde før. Det kommer vi til å foreslå i vårt alternative budsjett. De sier: Tenk om vi hadde greid å få en lavere kostnadsvekst ved lønnsoppgjøret. Vi foreslo å ordne det ved en del skatte- og avgiftslettelser, slik at regningen ikke ble så stor. Det er flere av disse tingene som det bare er Fremskrittspartiet som har vært opptatt av, som f.eks. å endre lovgivningen og gjøre noe alvorlig med skjemaveldet. I mange av disse tingene lytter vi til næringslivet, og vi vil ha markante endringer i mange av disse rammevilkårene til beste for næringslivet. Så er det riktig, som Sanner sa, at vi hadde en del forhåpninger til denne regjeringen. Vi hadde håpet på handlekraft. La meg nevne ett eksempel som vi synes er helt hårreisende. I neste års budsjett har man tatt for gitt at det skal komme 16 000 asylsøkere, eller velferdssøkere, som er et berettiget uttrykk, og det skal koste over 4 milliarder kr. Regjeringen gjør ingenting for å stramme inn på regelverket slik at vi kan få disse kostnadene ned – over 4 milliarder kr! 16 000 velferdssøkere tar man imot. I stedet for å stramme inn på reglene her og spare noen penger har man altså sendt en regning til pensjonister og uføre som ikke lenger skal få gratis medisin. Det går ikke an. Det er ikke slik handlekraft vi hadde forventet. Olav Gunnar Ballo (SV): «Norge er verdens rikeste land», innledet representanten Hagen med å si i sin replikk til Jens Stoltenberg, der han også angav oljefondets vekst i år på 138 milliarder kr. I hovedinnlegget fortsatte representanten Hagen med å si at «det kuttes i ytelser til svake grupper». Hagen sa det bare fire måneder og fem dager etter at partiet inngikk avtale med Regjeringen om revidert nasjonalbudsjett for 2002. Her skulle altså Fremskrittspartiet få synliggjøre i praktisk politikk hvilke prioriteringer de vil foreta i forhold til hva de har sagt at de vil gjøre. Dette er hva de gjorde: Fremskrittspartiet la i revidert nasjonalbudsjett ikke opp til å bevilge én krone mer enn det Regjeringen valgte å bevilge. Partiet valgte riktignok å finne fram til kutt i størrelsesorden 620 mill. kr, men det skjedde gjennom omfattende kutt på ulike budsjettposter og ikke gjennom mer bruk av friske penger, som representanten Hagen ellers tar til orde for. En betydelig del av beløpet ble brukt til å fjerne inntektsbeskatning og arbeidsgiveravgift på kjøregodtgjørelse, og mer ble brukt på det enn til å styrke sykehusøkonomien. Avtalen om revidert nasjonalbudsjett mellom Fremskrittspartiet og Regjeringen beskriver også satsingsområder utover selve revidert nasjonalbudsjett. Det er viktig å merke seg at avtalen ikke inneholder noen formulering om bedrede kår for våre minstepensjonister. Avtalen inneholder ingen formuleringer om tiltak for å bedre bemanningssituasjo-
Page 1 and 2: 20 Møte onsdag den 9. oktober kl.
Page 3 and 4: 22 La meg ta noen eksempler. I dag
Page 5 and 6: 24 Norge for de aller fleste. Norge
Page 7 and 8: 26 fram sitt budsjett. Vi er selvst
Page 9 and 10: 28 Vi må derfor ha vilje til å se
Page 11 and 12: 30 nen, men det har absolutt ikke s
Page 13: 32 handlingen og i andre sammenheng
Page 17 and 18: 36 15, 20 årene, hvor vi vet at vi
Page 19 and 20: 38 en undergraving av den offentlig
Page 21 and 22: 40 sin, biler og tobakk som har fø
Page 23 and 24: 42 enkeltmenneske - har. I forhold
Page 25 and 26: 44 Så til saken. Jeg kan altså ik
Page 27 and 28: 46 se i årene framover, må vi ta
Page 29 and 30: 48 Jeg er både medeier og styreled
Page 31 and 32: 50 mer oljepenger og samtidig gi st
Page 33 and 34: 52 trengte å stå til ansvar for R
Page 35 and 36: 54 høye CO 2-avgifter og høye lø
Page 37 and 38: 56 vårt næringsliv og vår velfer
Page 39 and 40: 58 som representanten sikkert har r
Page 41 and 42: 60 Min datter, Kaja, går på en of
Page 43 and 44: 62 15-20 pst. av Noregs befolkning
Page 45 and 46: 64 ger opp og ned sammen med disse
Page 47 and 48: 66 fatter at Regjeringen gjør, er
Page 49 and 50: 68 kring i apotekene i Norge som ku
Page 51 and 52: 70 tisk at dette også gjelder ungd
Page 53 and 54: 72 drivere for å få til nye, gode
Page 55 and 56: 74 kvinner som har blitt uføretryg
Page 57 and 58: 76 se. Vi har tall for 2001-2002 so
Page 59 and 60: 78 Svartmaling av norsk skole, sier
Page 61 and 62: 80 Regjeringa har hatt ei svært kr
Page 63 and 64: 82 virkelig kunne hjulpet bl.a. den
Page 65:
84 være ny kurs i skattepolitikken
show all

1. Hans Majestet Kongens

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?