1. Hans Majestet Kongens

2002 Em. 9. okt. – Trontaledebatt
73
Inge Ryan (SV): Det er en myte som man stadig
vekk møter, særlig når man ser på fjernsynet, at SV er et
parti som ikke har en næringspolitikk. Det er en myte
som vi har ambisjoner om å motbevise i løpet av iallfall
denne perioden vi er inne i. SV har en glimrende næringspolitikk.
Vi har kanskje ikke vært så flinke til å profilere
den, fordi vi har hatt litt begrenset med mannskap
her i Stortinget. Men vi har ambisjoner om å profilere vår
næringspolitikk i løpet av denne perioden, slik at man
blir mer oppmerksom på den også i andre partier og i media.
Så til spørsmålet fra representanten Momyr. Ja, SV
ønsker et stramt budsjett. Vi ønsker ikke en overbudspolitikk.
Vi har en del andre prioriteringer enn Høyre. Vi
ønsker ikke å bruke så mye på skattelette. Vi ønsker å ha
en helt annen type fordelingspolitikk, slik at en del av
dem som trenger pengene mest, får mer, mens de som
har det bra fra før, får mindre. Men når det gjelder stramheten
i budsjettet, er det ikke stor avstand mellom SV og
Høyre. Vi ønsker også et stramt budsjett.
Presidenten: Flere har ikke bedt om ordet til replikk.
Dagrun Eriksen (KrF): De siste dagers debatt har
gjort meg ganske frustrert. Jeg synes at deler av det politiske
miljøet her inne mer gir seg ut på å vinne en politisk
retorikk enn å snakke om politiske realiteter. Det var
også med undring jeg hørte enkelte til og med uttale seg
på vegne av det norske folk her ute i vandrehallen. Jeg
må minne om at når en mann har 30 pst. oppslutning i en
meningsmåling, betyr det at 70 pst. ikke gir sin støtte. Da
er det litt pompøst å opphøye seg selv til folkets stemme.
I de siste dagene er det flere røster som har slåss om å
komme til. Noen hadde nok forventet at trontalen og
statsbudsjettet skulle være helt uten Kristelig Folkepartiog
Venstre-farge. Den slags forventninger kan bare komme
fra folk som aldri har måttet samarbeide i en regjering
– partier som Arbeiderpartiet, som er vant til å slå i
bordet og si at vi er størst, og at samarbeid er å gå i vår
takt, eller partier som har levd sitt liv på siden og gjerne
ville vært med på leken, men som nå har gått over til
kommentatorrollen. Jeg tror at vi i møte med folket ville
ha tjent på også å fremheve hva vi er enige om.
For oss i Kristelig Folkeparti står familie og omsorg
sentralt. I familien legges grunnlaget for barns trygghet
og personlighetsutvikling. Det er foreldrene som har hovedansvaret
for sine barn. Vi vil tilrettelegge for foreldres
muligheter til å ta det ansvaret. Det krever en rettferdig
fordeling og like muligheter for familiene. Regjeringen
varslet i trontalen – og har fulgt opp i forslaget til
statsbudsjett – en rekordstor satsing for familiene.
Jeg har besøkt en del barnehager i det siste, og jeg vet
at det er mange styrere som nå ber oss alle om å ikke la
det gå politisk prestisje i denne saken. Jeg kan ikke love
for andre enn mitt Kristelig Folkeparti. Men herved er
denne bønnen overbrakt presidenten: La oss nå samarbeide
til barns beste, for våre felles mål om å skaffe plasser
til alle som trenger det, og til en langt lavere pris.
Jeg er også glad for at vi har klart å ta vare på valgfriheten
og rettferdigheten. De fleste foreldrene vil nyte
godt av enten redusert foreldrebetaling i barnehage eller
økt kontantstøtte. For de som ikke har plass i barnehage,
blir avviklingen av småbarnstillegget fullt ut kompensert
gjennom økningen av kontantstøtten. Ser man hele småbarnsperioden
under ett, vil man komme bedre ut enn i
dag. Til sammen har vi vel 1 milliard kr i friske penger.
Statistikken viser oss at det er en økning i antall samlivsbrudd.
Å forebygge oppløsning av familier og skape
gode og varige samlivsforhold er viktig for å sikre våre
barn en trygg og stabil oppvekst. Det er mange som etter
hvert har hatt bruk for å henvende seg til familievernet.
I Kristelig Folkepartis satsing på familie og omsorg er
det en gruppe som kanskje er aller svakest, og som trenger
vår ekstra omsorg og oppmerksomhet, nemlig de barna
som trenger et ekstra vern. Og det er mitt ønske for
Stortinget at vi sammen skal gjøre en felles innsats for
dem ved behandlingen av den fremlagte meldingen om
barnevernet.
Jeg vil sette i fokus Regjeringens offensiv for å ta i
bruk de mange ubrukte ressursene i norsk næringsliv. Ledelsen,
herunder styrene, er en utrolig homogen forsamling.
Kvinneandelen har vært ekstremt lav. Men det er
også verdt å merke seg at de aller fleste i ledelsen sitter
med samme utdanning, helst fra samme læreinstitusjon,
og det ser sannelig ut som om årskull også er en kvalifikasjon.
Det betyr at vi sitter med en veldig ensidig kompetanse.
Regjeringen varsler en fortsatt innsats i trontalen
for å gjøre noe med i hvert fall en av faktorene, nemlig
kjønnsbalansen. Og nå vil jeg gjerne utfordre næringslivets
bedrifter: Hva med å ansette en filosofiutdannet
kvinne av utenlandsk opprinnelse, med sine fag fra London?
Det ville gi kreativitet og nytenking inn i norsk næringsliv.
Jeg våger påstanden om at vårt næringsliv hadde
fremstått som mer robust til å takle utfordringer med en
mer mangfoldig ledelse.
I dette budsjettet har vi en klar profil med en flott satsing
på de aller fattigste på vår klode, noe opposisjonen
omtrent ikke har giddet å kommentere engang. Kampen
for verdens fattige er kanskje ikke prioriterte områder
lenger for Arbeiderpartiet og Sosialistisk Venstreparti.
Regjeringen har til tross for et veldig nødvendig stramt
budsjett gitt klare og gode prioriteringer.
Oddbjø r g A u s d a l S t a r r f e l t hadde
her teke over presidentplassen.
Sylvia Brustad (A): «Nå forandrer vi Norge», sa
Høyres Jan Tore Sanner tidligere i dag. Ja, det skal være
visst. Regjeringas politikk er forandringer som i stor grad
rammer de svakeste – de arbeidsledige, de sjuke og de
uføre, for å nevne noen grupper. Til de uføre sa Regjeringa:
Det må svare seg å arbeide. Ja, men det er jo det stikk
motsatte som vil skje når uføre heretter bare kan tjene om
lag 5 000 kr i året ved siden av trygden. Det er en hån
mot de trygdede som vil bidra med det helsa tillater, men
som Regjeringa nå sier nei til. Dette gjelder særlig unge