1. Hans Majestet Kongens
1. Hans Majestet Kongens
1. Hans Majestet Kongens
Create successful ePaper yourself
Turn your PDF publications into a flip-book with our unique Google optimized e-Paper software.
2002 9. okt. – Trontaledebatt<br />
23<br />
Vi har en mindretallsregjering i Norge. Det er ikke<br />
noe nytt. Vi har hatt mindretallsregjeringer i mange år.<br />
Einar Gerhardsen ledet en mindretallsregjering på 1960tallet.<br />
Odvar Nordli, Trygve Bratteli og mange andre har<br />
ledet mindretallsregjeringer. Det nye nå er at vi har en<br />
mindretallsregjering uten et avklart og stabilt grunnlag i<br />
Stortinget. I teorien har denne regjeringen et avklart<br />
grunnlag, i den forstand at Sem-erklæringen og svarene<br />
fra Regjeringen til Fremskrittspartiets stortingsgruppe<br />
gjorde at det ble dannet en regjering. Fremskrittspartiets<br />
leder Carl I. Hagen sa at han ikke anså seg som regjeringens<br />
parlamentariske grunnlag. Men i trontaledebatten i<br />
fjor understreket han at han anså Fremskrittspartiet som<br />
Regjeringens parlamentariske basis. For oss er det litt<br />
uklart hva som er forskjellen på «basis» og «grunnlag» –<br />
det ligner i hvert fall veldig på hverandre. Uansett har<br />
Fremskrittspartiet vært fadder og hatt en spesiell rolle i<br />
forhold til den sittende regjeringen.<br />
Det som er problemet, er at Regjeringen ikke vedkjenner<br />
seg sitt parlamentariske grunnlag eller sin parlamentariske<br />
basis i form av Fremskrittspartiet, og Fremskrittspartiet<br />
vedkjenner seg ikke det ansvaret de har ved å innsette<br />
en regjering og slutte seg til Regjeringen på det<br />
skriftlige grunnlaget de hadde. Det bidrar til økt usikkerhet,<br />
økt uforutsigbarhet og vingling fram og tilbake, som<br />
ikke det politiske system, ikke norske bedrifter, ikke det<br />
norske folk og ikke velgerne – ikke minst – er tjent med,<br />
fordi det bidrar til uklarhet og mangel på klare alternativer.<br />
Derfor mener jeg at vi trenger flertallsalternativer,<br />
enten i form av at vi får en flertallsregjering, eller i form<br />
av at vi har mindretallsregjeringer som har et avklart<br />
grunnlag i Stortinget. Det har vi f.eks. i Sverige med en<br />
sosialdemokratisk regjering som har avtaler med partier i<br />
Riksdagen. Vi har hatt det tidligere i Norge. Det kan tenkes<br />
ulike løsninger. Men demokratiet, velgerne og alle<br />
andre har et krav på at vi som politikere er i stand til å<br />
etablere flertallsløsninger som kan styre forutsigbart,<br />
gjennomføre en sammenhengende politikk og redusere<br />
den uforutsigbarheten og den usikkerheten som vi nå<br />
opplever i Det norske storting.<br />
Så stilles spørsmålet om Arbeiderpartiet er villig til å<br />
ta ansvar. Og selvsagt er Arbeiderpartiet villig til det. Vi<br />
har vært og er et parti som tar ansvar, men vi kan ikke ta<br />
ansvar for høyrepolitikk. Vi kan heller ikke ta ansvar for<br />
en justert høyrepolitikk. Vi kan bare ta ansvar for en politikk<br />
som har et klart preg av våre verdier om rettferdig<br />
fordeling og fellesskap. Men vi kan ikke ta ansvaret for en<br />
politikk vi mener går i gal retning. Dessuten er bare det at<br />
man drøfter eller tar opp spørsmålet om Arbeiderpartiet,<br />
opposisjonen, skal bli Regjeringens grunnlag i en så viktig<br />
sammenheng som f.eks. statsbudsjettet, en illustrasjon<br />
på behovet for avklarte flertallsløsninger i den ene eller<br />
andre form. For hva blir da meningen med den alternative<br />
kursen, den andre kursen, den nye kursen i forhold til Arbeiderpartiet<br />
som denne regjeringen varslet, nedfelt i<br />
Sem-erklæringen og i svarene til Fremskrittspartiet, hvis<br />
den alternative kursen til Arbeiderpartiet skal lages med<br />
Arbeiderpartiet? Da har vi fått det endelige beviset på at<br />
vi har en situasjon i dette stortinget som krever en helt an-<br />
nen avklaring enn det både Fremskrittspartiet og regjeringspartiene<br />
så langt har vært villige til å gi.<br />
Statsministeren snakker noen ganger som om han tror<br />
at han fortsatt leder en sentrumsregjering som den ene<br />
dagen kan gå til venstre og den andre dagen kan gå til<br />
høyre, og litt fram og tilbake. Han leder ikke en sentrumsregjering.<br />
Han leder en Høyre-dominert regjering<br />
som har Fremskrittspartiet som basis, og som er innsatt<br />
av Fremskrittspartiet, og som er noe helt annet enn en<br />
sentrumsregjering, og han leder en regjering som har<br />
varslet enn annen kurs basert på andre verdier og andre<br />
samfunnsretninger enn det Arbeiderpartiet står for. Det<br />
er konsekvensen av dette valget Regjeringen åpenbart<br />
har problemer med fullt ut å ta.<br />
Arbeiderpartiet mener at vi trenger et sentrumvenstre-flertall<br />
i Norge som kan gi landet forutsigbarhet,<br />
stabilitet og en politikk bygd på rettferdig fordeling og<br />
fellesskap. Alternativet til det er enten en eller annen<br />
form for mindretallsstyre med Høyre og Kristelig Folkeparti,<br />
dagens regjering, eller et mer forpliktende samarbeid<br />
på høyresiden med Fremskrittspartiet. Begge de to<br />
høyrealternativene er dårligere enn et sentrum-venstresamarbeid,<br />
og det er det vi går inn for.<br />
Presidenten: Det blir replikkordskifte.<br />
Oddvard Nilsen (H): Representanten Stoltenberg fortsetter<br />
svartmalingen som han har holdt på med fra første<br />
dag budsjettet ble lagt frem. Han glemmer å nevne at det<br />
blir betydelig økning i psykiatrisatsingen i Norge. Det<br />
blir mer penger til kreftforskningen i Norge og til behandling,<br />
det blir mer penger til sykehusene, det blir mer<br />
penger til kommunene, det blir mer penger til å bekjempe<br />
rusproblematikken i Norge, og det blir mer penger til å<br />
bekjempe arbeidsledigheten gjennom å styrke arbeidsmarkedsetaten.<br />
I tillegg er det en betydelig satsing mot<br />
fattigdom. Og siden representanten Stoltenberg nå sa at<br />
han tar ansvar, er det altså 90 000 fattige i dette landet.<br />
Tar han ansvar også for det?<br />
Så er det slik at de skattelettelsene som han har nevnt,<br />
har han stort sett stemt for selv. Av de vel 10 milliarder<br />
kr i skattelettelse har han stemt for 8,7 milliarder kr. Og<br />
det er ikke så underlig at representanten Stoltenberg har<br />
gjort det, for på Arbeiderpartiets landsmøte ble det sagt<br />
at vi er nå i en situasjon hvor økt velferd må betales av<br />
produktiv virksomhet istedenfor høyere skatter og avgifter.<br />
Derfor stemte selvsagt Arbeiderpartiet for de skattelettelsene<br />
som kom.<br />
Og mine spørsmål til representanten Stoltenberg er:<br />
Hvis vi nå skal ta ham på alvor, hvor vil Arbeiderpartiet<br />
øke sine skatter? Hvilke skatter er det? Ønsker de å gjeninnføre<br />
flyseteavgiften? Ønsker de å gjeninnføre investeringsavgiften?<br />
Ønsker de at flere skal betale toppskatt,<br />
sykepleiere eller lærere, eller skal de senke minstefradraget<br />
slik at de lavtlønte skal betale mer skatt? Eller er det<br />
alkoholavgiftene som skal økes? Jeg bare spør!<br />
Jens Stoltenberg (A): Først til spørsmålet om det er<br />
svart eller hvitt i Norge, bra eller dårlig. Det er bra i