1. Hans Majestet Kongens

More documents

Recommendations

Info

2002 Em. 9. okt. – Trontaledebatt 67 og også å gi bostedsløse ikke bare tak og vegger, men også hjelp til å bo. Arbeid er den sikreste veien ut av fattigdom. Regjeringens mål er at flest mulig i yrkesaktiv alder skal klare seg selv ved hjelp av eget arbeid. For den enkelte gir arbeid inntekt og følelsen av å være til nytte og ikke minst av å høre til. Den viktigste forskjellen i Norge går mellom de som har, og de som ikke har arbeid. Den beste måten å forebygge fattigdom på og få folk ut av fattigdom på er å hjelpe flere til arbeid. Dette er også den mest effektive måten å redusere forskjeller på. Samfunnet trenger flere hender i arbeid for å sikre fremtidige pensjoner og gode velferdstjenester her og nå. Ikke minst gjelder dette innenfor pleie- og omsorgssektoren. Regjeringen har i statsbudsjettet foreslått en rekke tiltak for å få flere i arbeid og aktivitet gjennom tilbud om tiltak, slik at vi unngår langvarige og passive stønadsperioder. Skal flere komme i jobb, må vi sørge for at arbeid alltid lønner seg. Vi må unngå at velferdsordningene skaper stønadsfeller, hvor det å bli gående på stønad er mer attraktivt enn å ta arbeid eller å øke arbeidsinnsatsen. Vi må unngå at velferdsordningene blir til hinder for at folk kommer i arbeid og i aktivitet. Regjeringen la i juni frem Ot.prp. nr. 102, som følger opp Sandman-utvalgets forslag om tidsbegrenset uførestønad og nye og mer fleksible regler for kombinasjon av arbeid og trygd. Dagens ordning har en rekke uheldige sider. Det er lite fleksibilitet. Man må vente ett år før man kan arbeide, og man taper på å arbeide utover taket på 1 G. Regjeringen har tatt tak i dette og fulgt opp de forslag som det var bred tilslutning til i Sandman-utvalget og i høringsrunden. Stortinget har stilt seg bak målet om å få flere uføretrygdede i arbeid gjennom økt satsing på reaktivisering og aktiv oppfølging fra Trygdeetaten. Skal vi lykkes med dette, må vi også sikre at arbeid alltid lønner seg, og unngå feller hvor folk taper på å øke arbeidsinnsatsen utover det som for mange vil være en kvart stilling. Regjeringen har derfor foreslått et nytt system etter samme prinsipper som for AFP, hvor uføregraden og dermed pensjonen reduseres når arbeidsinnsatsen øker. Er man 100 pst. ufør, har man ikke samtidig 20 pst. arbeidsevne. Uføretrygden skal kompensere for bortfall av inntektsevne, ikke sikre dobbel inntekt. Flere må bidra til å hjelpe flere til arbeid. Det gjelder Aetat, som Regjeringen styrker med 220 nye stillinger. Det gjelder Trygdeetaten, som fortsetter satsingen på reaktivisering av uføre, det gjelder offentlige og private virksomheter som må følge opp forpliktelsene i intensjonsavtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, og ikke minst må vi bli bedre på å samordne de offentlige velferdstjenestene. Regjeringen utreder endret organisering av Aetat, trygd og sosialtjeneste ut fra målet om at flere skal hjelpes til arbeid, og brukerne skal få bedre tjenester. Utgangspunktet er et enstemmig vedtak i Stortinget under behandlingen av budsjettet for i år. Det tas sikte på å legge frem en stortingsmelding om dette innen utgangen av året. Regjeringen la sammen med budsjettet frem en handlingsplan mot rusmiddelproblemer. Regjeringen legger opp til målrettet og systematisk arbeid gjennom planperioden for å redusere de sosiale og helsemessige skadene av rusmiddelmisbruk. Det er i budsjettforslaget lagt inn økte ressurser til bedre forebyggingsarbeid rettet mot barn og unge, og vi gjør mer for de tyngste misbrukerne gjennom økt satsing på legemiddelassistert rehabilitering og lavterskeltilbud. Presidenten: Det blir replikkordskifte. Gunn Olsen (A): Ved flere anledninger har Arbeiderpartiet tatt opp fattigdomsproblemene med sosialministeren i dette stortinget, og ved de samme anledninger har vi fått forsikringer om at den sittende regjering har satt kampen mot fattigdom på dagsordenen fra sin tiltredelsesdag. Hvorfor blir det ikke synlig? Hvorfor blir det ikke tydelig i tale eller tall? Statsråden har tidligere i Stortinget definert for oss hvem som omfattes av fattigdomsbegrepet. Det er de med lav inntekt, med manglende økonomiske ressurser, dårlige levekår og manglende tilknytning til arbeidslivet. Hvordan kan da sosialministeren forsvare å ta 2 milliarder kr fra nettopp dem som hun sjøl har definert som fattige: de uføre, de arbeidsledige, de med lav inntekt. Jeg har lyst til å presisere at fribeløpet ble utvidet til 1 G, 54 000 kr, etter et forslag fra Arbeiderpartiet. Jeg synes ikke sosialministeren skal prøve å så tvil om Arbeiderpartiets holdning i det spørsmålet. Sandman-utvalget er ikke Stortinget. Statsråd Ingjerd Schou: Budsjettet har et stramt opplegg, men det har en sosial profil. Det er aktive tiltak. Vi har arbeidet for å unngå de passive stønadsordningene, slik at vi får dem over til aktive tiltak som skal hjelpe folk i arbeid. Vi målretter tiltakene, og vi målretter dem i forhold til folk som trenger dem mest – de fattigste først. Det er prioriteringen. Skal vi fortsette med å gjøre alt for alle, får vi ikke gjort nok for dem som trenger det mest. Da vi den 21. juni la frem forslag i odelstingsproposisjonen om å endre uførereformen, uttalte Arbeiderpartiets representant, Hanssen, at forslaget var helt i tråd med grunntanken i Arbeiderpartiets innstilling om sosial rettferdighet: Det skal lønne seg å jobbe. Dette er tuftet på arbeidslinjen. Det har også Regjeringen lagt til grunn. Det er det viktigste tiltaket vi kan sette inn for å hjelpe folk ut av fattigdom, samtidig som vi ser på individet og skreddersyr etter det. Jeg må spørre om det er slik at Arbeiderpartiet kanskje ikke mener dette lenger. Harald T. Nesvik (FrP): Jeg skal ikke dra debatten om de uføre videre her i dag. Det klarer jo både statsråden og de enkelte partiers sosialpolitiske talsmenn helt utmerket via media for tiden. Så vi får se hvordan dette fortsetter. Statsråden sier at dette budsjettet har en «sosial profil». Da vil jeg henlede oppmerksomheten på at det før den 1. oktober ble hengt opp en rekke plakater rundt om-
68 kring i apotekene i Norge som kunne opplyse om at det var innført fritak for egenandeler for uføre og alderspensjonister når det gjaldt medisiner på blå resept. Det var den 1. oktober. Den 3. oktober kom statsbudsjettet. Da foreslo Regjeringen å fjerne den ordningen som ble innført to dager tidligere. Bortimot alle egenandeler øker. Da stiller jeg meg spørsmålet: Hvor er den sosiale profilen? Så kommer man inn på fattigdomsproblematikken. Da er det en gruppe man helt konsekvent ser bort fra, og det har man gjort over lengre tid. Det er minstepensjonistene. Minstepensjonistene er en av de største gruppene fattige i dette landet. Vi ser stadig vekk eksempler på minstepensjonister som må velge: Blir det middag denne uken, eller blir det medisiner? Når det gjelder sosial profil, tror jeg den mangler. Spørsmålet mitt til statsråden er som følger: Hvorfor ser man nok en gang totalt vekk fra de problemene som minstepensjonistene har i dette landet? Er det fordi statsrådens eget parti i sin tid viste en fullstendig mangelfull forståelse for de problemene som minstepensjonistene hadde, og sammen med Arbeiderpartiet den gangen var imot å heve minstepensjonen med 1 000 kr? Er det det som gjør at minstepensjonistene og de syke i dette landet nok en gang skal få svi i et statsbudsjett? Statsråd Ingjerd Schou: Jeg mener den sosiale profilen er god, fordi vi målretter tiltakene og ordningene mot dem som trenger det mest. De fattigste først. Og skal vi gjøre alt for alle, får vi ikke gjort noe for dem som trenger det mest. Vi har fattigdomsproblemer på tross av velferdsstaten og gode, utbygde velferdsordninger, så det handler om å hjelpe dem som har falt utenfor, det er vår prioritering. Det krever nye løsninger, det krever skreddersøm, og det krever individuell tilpasning. Vi er opptatt av minstepensjonister. Men de fattigste først, og de som i tillegg har store utgifter, hører også inn under den definisjonen. Det er ikke slik at alle minstepensjonister nødvendigvis er fattige, men vi er opptatt av å ta de fattigste først. Det er kanskje heller ikke alltid like lurt å vaksinere alle, hvis det er bare noen som nyser. Sigbjørn Molvik (SV): Både trontalen og denne debatten har vært avklarende i den forstand at den på en svært tydelig måte har synliggjort viktige ideologiske skillelinjer i norsk politikk. Det er, som statsråden selv sa, et paradoks at en regjering i velferdslandet Norge må legge fram en tiltaksplan mot fattigdom. Men samfunnsutviklinga med økende forskjeller både under denne regjering og foregående regjeringer gjør at dette er nødvendig. Min og SVs hovedinnvending mot Regjeringas tiltaksplan er ikke bare innholdet i selve planen, men det faktum at Regjeringa samtidig med å legge fram tiltaksplanen mot fattigdom legger fram et statsbudsjett som vil videreføre og forsterke forskjellsutviklinga i Norge. Økte egenandeler og innstramminger for de arbeidsledige og uføre er bare noen eksempler på dette. Dette er tradisjonell Høyre-politikk der almisser til verdig trengende er et sentralt element. Em. 9. okt. – Trontaledebatt 2002 Jeg har lett med lys og lykte både i trontalen og i tiltaksplanen mot fattigdom, men det er altså ikke mulig å finne en eneste formulering eller målsetning som går i retning av utjevning av forskjeller og en mer rettferdig fordeling i dette landet, med andre ord, å se sammenhengen mellom økende forskjeller og økningen i fattigdomsproblemene. SV er overbevist om at å minske forskjellene både er et mål i seg sjøl når det gjelder å skape et godt samfunn og et viktig virkemiddel for å fjerne fattigdommen i landet vårt. Det å være fattig i dagens Norge handler veldig mye om å føle seg tilsidesatt og utstøtt, og økende forskjeller vil bare forsterke denne følelsen. Da vil jeg gjerne spørre statsråden: Ser sosialministeren noen sammenheng mellom store og økende forskjeller i samfunnet og mulighetene til å lykkes i å forebygge og bekjempe fattigdom og utstøting? Statsråd Ingjerd Schou: Til representanten Molvik. Utjevning er viktig, vi har drevet med det i mange år. De gode generelle velferdsordningene våre har vært en del av det tiltaket, men det har ikke hjulpet de aller fattigste. Til tross for en diskusjon og en politikk hvor vi hele tiden har vært opptatt av utjevning, har vi fattige i Norge i dag. Derfor har det vært viktig for Regjeringen å si at de fattigste skal komme først, og at vi skal ha en prioritering. Det er ikke noe motsetning mellom fortsatt å tenke utjevning og det å klare å prioritere de fattigste først. Når det gjelder egenandeler, har jeg bare lyst til å si at Regjeringen også har vært opptatt av å ha en skjermingsordning for dem som har de største utgiftene til helsetjenester, og – for å gjenta meg selv – det er heller ikke slik at alle de som bruker medisin på blå resept, er fattige. Og den egenandelsøkningen som ligger inne, vil si 40 kr mer i måneden, snaut 1,50 kr dagen. Presidenten: Replikkordskiftet er slutt. Inger S. Enger (Sp): I trontalen uttrykker Regjeringen mange gode målsettinger. En av dem er «å utnytte de store mulighetene Norge har». Et fromt ønske – om enn et noe tøyelig begrep. Det skal også «føres en offensiv miljøpolitikk basert på prinsippet om bærekraftig utvikling». I Norge har det ofte vært en ganske smal oppfatning av det begrepet. Jeg ser behov for å understreke at det er flere dimensjoner i begrepet «bærekraftig utvikling». Ved deltakelse på FNs toppmøte for bærekraftig utvikling i Johannesburg nå i høst fikk vi som var med der, tydelig presentert at bærekraftig utvikling betyr bredde. Det skal tas hensyn til både sosiale, økologiske og økonomiske forhold. Brundtland-kommisjonen sa i sin tid mye om bærekraftig utvikling og definerte det som en utvikling som tilfredsstiller dagens behov uten å ødelegge framtidas generasjoners muligheter for å tilfredsstille sine behov. Alle ønsker vi en bærekraftig utvikling. Men vektlegginga av de forskjellige elementene kan være ulike ut fra politisk ståsted. Jeg tror det i det norske miljøvernarbei-
Page 1 and 2: 20 Møte onsdag den 9. oktober kl.
Page 3 and 4: 22 La meg ta noen eksempler. I dag
Page 5 and 6: 24 Norge for de aller fleste. Norge
Page 7 and 8: 26 fram sitt budsjett. Vi er selvst
Page 9 and 10: 28 Vi må derfor ha vilje til å se
Page 11 and 12: 30 nen, men det har absolutt ikke s
Page 13 and 14: 32 handlingen og i andre sammenheng
Page 15 and 16: 34 somheten til et spesielt formål
Page 17 and 18: 36 15, 20 årene, hvor vi vet at vi
Page 19 and 20: 38 en undergraving av den offentlig
Page 21 and 22: 40 sin, biler og tobakk som har fø
Page 23 and 24: 42 enkeltmenneske - har. I forhold
Page 25 and 26: 44 Så til saken. Jeg kan altså ik
Page 27 and 28: 46 se i årene framover, må vi ta
Page 29 and 30: 48 Jeg er både medeier og styreled
Page 31 and 32: 50 mer oljepenger og samtidig gi st
Page 33 and 34: 52 trengte å stå til ansvar for R
Page 35 and 36: 54 høye CO 2-avgifter og høye lø
Page 37 and 38: 56 vårt næringsliv og vår velfer
Page 39 and 40: 58 som representanten sikkert har r
Page 41 and 42: 60 Min datter, Kaja, går på en of
Page 43 and 44: 62 15-20 pst. av Noregs befolkning
Page 45 and 46: 64 ger opp og ned sammen med disse
Page 47: 66 fatter at Regjeringen gjør, er
Page 51 and 52: 70 tisk at dette også gjelder ungd
Page 53 and 54: 72 drivere for å få til nye, gode
Page 55 and 56: 74 kvinner som har blitt uføretryg
Page 57 and 58: 76 se. Vi har tall for 2001-2002 so
Page 59 and 60: 78 Svartmaling av norsk skole, sier
Page 61 and 62: 80 Regjeringa har hatt ei svært kr
Page 63 and 64: 82 virkelig kunne hjulpet bl.a. den
Page 65: 84 være ny kurs i skattepolitikken

1. Hans Majestet Kongens

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?