1. Hans Majestet Kongens

More documents

Recommendations

Info

2002 Em. 9. okt. – Trontaledebatt 69 det er tendenser til at begrep som f.eks. «bærekraftig utvikling» i litt for stor grad er blitt tidsriktig å bruke. Som en av flere stortingsrepresentanter fikk jeg, som nevnt, være til stede på FNs toppmøte om bærekraftig utvikling i Johannesburg. Vi fikk et godt innsyn i hvilke enorme utfordringer verden står overfor. Fattigdomsbekjempelse må være det viktigste temaet. Et eksempel: For oss er det sjølsagt å ha reint vann. I utviklingslandene derimot dør hvert år opptil 3,5 millioner mennesker på grunn av vannrelaterte sjukdommer. De fleste av disse er hjelpeløse unger. Toppmøtet gikk inn for at innen 2015 skal antall personer som ikke har tilfredsstillende drikkevann og brukbare sanitære forhold, halveres – ambisiøst, men allikevel utilstrekkelig! Pressen i Johannesburg uttalte etter møtet at visjonene var store og målene omfattende, men tvilte samtidig på om det finnes vilje og kapasitet til å gjøre noe med de store utfordringene. Det kan være god grunn til å spørre om det. Rike land har plikt til å hjelpe, og i et ellers stramt statsbudsjett er det derfor bra at bistandsbudsjettet har fått en reell økning. Det vil jeg gi ros for. Fra det globale til det lokale. Jeg vil igjen henvise til Brundtland-kommisjonen, som sier at ressursgrunnlaget må bevares på en slik måte at økonomisk og sosial utvikling blir mulig. I de siste åra er det nok mange i bygdene våre som føler at den bærekraftige utviklinga i lokalsamfunnene deres er truet. Situasjonen er preget av ustabilitet og nedgang i folketallet. Svekkelse av næringsgrunnlaget er merkbart. Svaret fra Regjeringa er, som det uttrykkes i trontalen, at distriktspolitikken skal fornyes og forbedres. Den fornyelsen og forbedringa er det nok mange som ikke føler seg særlig beroliget av. For omlegginga Regjeringa har stått for i forhold til distriktene, iallfall inntil nå, har nettopp vært noe av hovedproblemet. Så skal det altså føres en offensiv miljøpolitikk. Og miljøvernminister Brende er offensiv. Men skal utviklinga være bærekraftig, må hensyn både til økonomi og sosiale forhold balanseres mot arbeidet for mer vern og fredning. Det må legges større vekt på å kombinere fortsatt bruk og vern. Bruk av ressurser på en måte som ikke skader, er nettopp med på å skape bærekraftighet for lokalsamfunn. Jeg skal ikke forsøke å gjøre denne debatten til en rovviltdebatt, men bare som et eksempel peke på at fortsatt aktiv bruk av beiteressursene i utmark blir for lite vektlagt når bestandsmål for rovdyr blir vurdert. Det økte tempoet i gjennomføringen av nasjonalparkplanen vitner om handlekraft fra statsråden. Den andelen av landet som allerede er vernet, og som skal øke mye de nærmeste åra, må slippe vernebestemmelser som ikke er nøye begrunnet i verneformålet. Vernetiltak er greit og helt nødvendig, men de bør komme som følge av trusselvurdering og reelle behov. Et siste eksempel: Vi trenger fornybar energi, og derfor må småkraftverk som ikke griper særlig inn i vassdrag og natur, kunne bygges også i vernede vassdrag, slik flertallet i energi- og miljøkomiteen gikk inn for i vår. Som sagt: Bærekraftig utvikling rommer mange elementer, og det kreves ulike løsninger både globalt og lokalt. Karin S. Woldseth (FrP): Jeg er en av folket, og folk flest er forkjølet nå, så dere får bære over med meg! I forbindelse med trontalen hørte vi at Regjeringen skulle satse på barne- og ungdomsvernet. Barnevernet får en sentral rolle i det arbeidet som familie-, kultur- og administrasjonkomiteen skal holde på med denne høsten og kanskje videre utover vinteren. Vi har hørt at statsråden vil se på barnevernet generelt både når det gjelder saksbehandling, fylkesnemnd og tilsyn. Dette er på høy tid. Jeg er sikker på at statsråden har minst like mange henvendelser i barnevernssaker som jeg har – hjerteskjærende historier om maktovergrep og rettsløshet, eller i det minste følelsen av rettsløshet, historier om saksbehandlere som ikke behandler mennesker med den respekt man forventer av en offentlig tjenestemann, om tidsfrister som ikke blir overholdt, om et barnevern som griper dypt inn i den private sfære med hjelp av politiet. Dette er bare et fåtall av eksempler på saker jeg har hørt om. Selv har jeg opplevd en arroganse og en skuldertrekkende holdning både blant tilsynsorganer og innen barnevernsektoren som for meg virker svært skremmende. Jeg vil understreke at jeg er helt enig i at vi trenger et barnevern. Det finnes barn i Norge i dag som lider overlast, enten gjennom omsorgssvikt eller ved mishandling i en eller annen form. Dette skal vi selvsagt ikke godta, det er vi enige om. Og at det legges ned mye engasjement hos den enkelte barnevernspedagog, er det heller ingen tvil om. Men dette er en sektor som har fått så stor handlefrihet at når vi som politikere retter et kritisk søkelys mot barnevernet, blir det straks hevdet at vi driver med heksejakt. Heksejakt var vi vel ferdig med i middelalderen en gang. En etat som ikke tar korrektiver, bekymrer meg. Man kan si at politikerne selv har skylden for at maktovergrep faktisk finnes, all den tid vi som politikere har delegert alt ansvar til barnevernet selv. Hva hadde skjedd med den lille familien som fikk fokus på grunn av en IQtest, hvis det ikke rundt denne familien var ressurssterke personer? Vi kan vel bare anta at denne familien ikke lenger hadde eksistert. Hva da med alle dem som ikke har ressurser rundt seg? Hvor mange barn blir urettmessig fjernet fra sin familie i løpet av ett år? Det vet vi ikke, og det skremmer meg. Derfor er det bra at vi nå får en gjennomgang av barnevernsektoren. Jeg håper at det blir en bred høring, og at alle parter blir hørt, slik at vi kan ta en beslutning som sikrer barnas rettigheter, og som trygger rettssikkerheten i det norske samfunn. Kanskje må vi erkjenne at fylkesnemndene ikke virker etter intensjonen. La oss slippe å oppleve gråtende 14-åringer som ringer til oss med bare ett ønske, å komme hjem til mor, men som ved tvang er flyttet derfra. Når statsråden sier at barn skal høres helt ned i syvårsalderen når det gjelder barnefordelingssaker, forventer jeg fak-
70 tisk at dette også gjelder ungdommer før de blir tvangsflyttet fra familien sin. Det er lagt fram forslag om å styrke barne- og ungdomsvernet – ja, det er en rekke nye metoder og tiltak som nå skal opp til behandling. Det som blir vår største oppgave, er at vi som politikere tar ansvar og sørger for at færrest mulige saker kommer så langt som til fylkesnemndene, men at tiltak settes i verk for barn i en vanskelig oppvekstsituasjon før problemene blir så store at man må fjerne barna eller ungdommene fra hjemmet. Vi må ha et barnevern som er i forkant, som kan gå inn i sakene umiddelbart, og som ikke gjemmer seg bak sin taushetsplikt. Vi må sørge for at også det norske barnevern ikke lever bare etter lov om barnevernstjenester, men også etter FNs barnekonvensjoner. Det er ikke mindre mishandling om det er det offentlige som mishandler. Og er det ikke omsorgssvikt også fra det offentlige når man på en institusjon med seks klienter – seks barn – opplever å måtte forholde seg til 93 voksne mennesker i større eller mindre stillingshjemler? Nei, jeg gleder meg, og jeg ser fram til at vi nå sammen skal sikre barnas rettigheter og sørge for barnas beste. Gunn Karin Gjul (A): Bondevik-regjeringen har i løpet av sin ettårige levetid tydeliggjort gjennom politiske valg at den baserer seg på støtte fra Fremskrittspartiet. Tidligere gikk skillelinjene i justispolitikken mellom Høyre og Fremskrittspartiet på den ene siden og Arbeiderpartiet, sentrum og SV på den andre. Det er trist å registrere at partiet Venstre – og justisministeren – som gjennom historien har framstått som liberalt og humant i strafferettspleien, nå prøver å adoptere høyresidas retorikk med strengere straffer og mer politi. Fra å se kriminalpolitikken i en større sammenheng hvor det sentrale er å forebygge kriminalitet, er Venstres fokusering nå rettet mot å heve strafferammen for alvorlige forbrytelser fra 21 til 30 års fengsel, gi private adgang til å foreta pågripelser samt privatisere fangetransporten. Arbeiderpartiet mener kriminalitet ikke er noe vi kan kjøpe oss vekk fra kun gjennom penger til politiet og strengere fengselsstraffer. All erfaring viser at man ikke hindrer flere grove drap eller voldshandlinger gjennom å øke strafferammen. Vi vet at samfunn som ensidig har satset på en slik linje, har den høyeste kriminaliteten. Det som trengs, er innsats fra alle – fra enkeltpersoner, frivillige organisasjoner, lokale og sentrale myndigheter samt rettssystemet. Forebygging av kriminalitet starter ikke med en ensidig trussel om fengsel og strengere straffer. Forebygging av kriminalitet starter med en god familiepolitikk, gode barnehager, en inspirerende og inkluderende skole, skolefritidsordning, gode fritidstilbud samt gode tiltak for barn og unge med spesielle behov. Det er denne helheten justisministeren og Regjeringen nå ser ut til å mangle. Gjennom kutt i skolefritidsordningen, kutt i kulturbudsjettet og nedprioritering av den offentlige skolen bygger de ned sentrale kriminalitetsforebyggende tiltak. Em. 9. okt. – Trontaledebatt 2002 At Høyre og Fremskrittspartiet aldri har vektlagt dette som viktige forebyggende tiltak, er ikke nytt. Derimot er det en helt klar ny linje fra Venstre og Kristelig Folkeparti. Fattigdomsbekjempelse er ikke viktig bare fordi fattigdom er et onde i seg sjøl, men også fordi store forskjeller mellom folk skaper grobunn for kriminalitet. På justiskomiteens besøk til New York nylig ble dette tydelig dokumentert. Ungdom fra de fattigste strøkene ble fristet inn i kriminelle gjenger ved lovnader om kule boots og penger. Gjennom sin kriminelle virksomhet holdt de dessuten liv i sine familier. Et samfunn med små forskjeller er derfor et gode også i en kriminalpolitisk sammenheng. Høyreregjeringens fattigdomspakke viser seg å være nesten innholdsløs. Kutt i inntektene til syke og uføretrygdede og kraftig økning i egenandelene forverrer situasjonen for dem som har minst. I tillegg legger Regjeringen opp til store skattelettelser, konkurranseutsetting av helsevesenet, sultefôring av kommunene, nedprioritering av den offentlige skolen og ikke minst kutt i skolefritidsordningen – en politikk som på alle disse områdene vil føre til større forskjeller blant folk. Soningskøene har i løpet av det siste året nærmest eksplodert. Det nytter ikke å pøse på med mer penger til politi og domstolene dersom det ikke følges opp med tilsvarende til kriminalomsorgen. Det vi nå opplever, er en sultefôring av kriminalomsorgen, som resulterer i soningskøer, mangel på varetektsplasser og manglende tilbud om rehabilitering av de innsatte. Gjennom høstens budsjettbehandling gjør Venstre og Kristelig Folkeparti historiske veivalg. Det er valget mellom den liberale og humane kriminalpolitikken som disse partiene tidligere har stått for, og høyresidas løsninger. Det er valget mellom ensidig satsing på politi og strengere straffer og en helhetlig politikk med vektlegging av forebyggende tiltak. Det er valget mellom å bruke fengsel som en oppbevaringsanstalt og en moderne kriminalomsorg basert på rehabilitering av innsatte. Jeg er ganske overbevist om at justisministeren vil føle seg langt mer bekvem med et samarbeid om justispolitikken med Arbeiderpartiet enn med Fremskrittspartiet. Petter Løvik (H): Både frå regjeringspartia og frå opposisjonen er det i dag blitt sagt at den nye regjeringa fører ein ny politikk. Det gjeld også på samferdselsområdet. Vi vil forandre også Samferdsels-Noreg for å gi eit betre samferdselstilbod til dei som bur og driv i landet vårt. Sjølvsagt kunne vi ha ønskt endå større investeringar, spesielt på vegsida neste år. Men ser vi dei to siste åra i samanheng og samanliknar med det som skjedde før denne perioden, har vi faktisk hatt ein svært fin auke. Frå 2001 til 2002 auka vi løyvingane til vegsektoren med om lag 800 mill. kr – 500 mill. kr til investering, 300 mill. kr til drift og vedlikehald, som kanskje er like viktig som investeringane. Også i budsjettet for 2003 har vi ein svært fin auke, spesielt på drifts- og vedlikehaldssida.
Page 1 and 2: 20 Møte onsdag den 9. oktober kl.
Page 3 and 4: 22 La meg ta noen eksempler. I dag
Page 5 and 6: 24 Norge for de aller fleste. Norge
Page 7 and 8: 26 fram sitt budsjett. Vi er selvst
Page 9 and 10: 28 Vi må derfor ha vilje til å se
Page 11 and 12: 30 nen, men det har absolutt ikke s
Page 13 and 14: 32 handlingen og i andre sammenheng
Page 15 and 16: 34 somheten til et spesielt formål
Page 17 and 18: 36 15, 20 årene, hvor vi vet at vi
Page 19 and 20: 38 en undergraving av den offentlig
Page 21 and 22: 40 sin, biler og tobakk som har fø
Page 23 and 24: 42 enkeltmenneske - har. I forhold
Page 25 and 26: 44 Så til saken. Jeg kan altså ik
Page 27 and 28: 46 se i årene framover, må vi ta
Page 29 and 30: 48 Jeg er både medeier og styreled
Page 31 and 32: 50 mer oljepenger og samtidig gi st
Page 33 and 34: 52 trengte å stå til ansvar for R
Page 35 and 36: 54 høye CO 2-avgifter og høye lø
Page 37 and 38: 56 vårt næringsliv og vår velfer
Page 39 and 40: 58 som representanten sikkert har r
Page 41 and 42: 60 Min datter, Kaja, går på en of
Page 43 and 44: 62 15-20 pst. av Noregs befolkning
Page 45 and 46: 64 ger opp og ned sammen med disse
Page 47 and 48: 66 fatter at Regjeringen gjør, er
Page 49: 68 kring i apotekene i Norge som ku
Page 53 and 54: 72 drivere for å få til nye, gode
Page 55 and 56: 74 kvinner som har blitt uføretryg
Page 57 and 58: 76 se. Vi har tall for 2001-2002 so
Page 59 and 60: 78 Svartmaling av norsk skole, sier
Page 61 and 62: 80 Regjeringa har hatt ei svært kr
Page 63 and 64: 82 virkelig kunne hjulpet bl.a. den
Page 65: 84 være ny kurs i skattepolitikken

1. Hans Majestet Kongens

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?