1. Hans Majestet Kongens

More documents

Recommendations

Info

2002 Forhandlinger i Stortinget nr. 6 Em. 9. okt. – Trontaledebatt 81 (Momyr) også tøft hvis rentekostnadene stiger, f.eks. med 1 pst., som en følge av at enkelte partier ønsker å bruke mer penger til alle gode formål. Regjeringen legger opp til en ansvarlig økonomisk politikk som tar mer hensyn til langsiktighet for distriktenes arbeidsplasser enn en kortsiktig lykkerus og den popularitet det vil gi, med noen få større bevilgninger over et budsjett. Samarbeidsregjeringen prioriterer trygge arbeidsplasser og nye arbeidsplasser fremfor kunstig åndedrett. Det er en langsiktig og god løsning for distriktene. Jeg er stolt over at vi har klart å legge frem et stramt budsjett. Jeg legger heller ikke skjul på at jeg er glad for at vi har fått et virkemiddelapparat som synes å bli mer og mer treffsikkert i forhold til distrikter og næringsfattige områder, men likevel er jeg overbevist om at det viktigste grepet er å ha en økonomisk politikk som gjør at distriktsarbeidsplassene på det viset blir trygget. Vi vil være med og forandre Distrikts-Norge. Vi vil være med og gjøre Distrikts-Norge mer robust. Marit Nybakk (A): Norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk har vært preget av bred enighet i de siste 50 år. Det har gitt vanlige folk trygghet, men det har også gitt Norge respekt utenfor landets grenser. Dette er nå også tilfellet med forsvarspolitikken. Jeg ser da bort fra Fremskrittspartiet, som har stilt seg helt på sidelinjen i den saken. Regjeringspartiene og Arbeiderpartiet inngikk i juni i år et forsvarspolitisk forlik, et forlik som sikrer stabilitet og forutsigbarhet gjennom en omfattende omorganiseringsperiode både nasjonalt og i NATO, og ikke minst er det viktig når vi har gått inn i en tid med stor internasjonal usikkerhet og uforutsigbarhet. Slik den globale situasjonen er nå, med kamp mot internasjonal terrorisme, med etniske konflikter, nye ustabile regimer og brennbare regionale konfliktområder, skal folk i Norge være forvisset om at politikerne har evne og vilje til å ta ansvar i bredden i forsvars- og sikkerhetspolitikken. Det som først og fremst preger trusselbildet nå, er jo uforutsigbarhet, og det var det uforutsigbare som preget både 9. november 1989 og 11. september 2001. Begge hendelsene endret den internasjonale situasjonen, maktbalansen og vår hjemlige forsvarspolitikk fullstendig. 9. november 1989 sprengte folk den forhatte Muren. Den nye tids orden – for ikke å si uorden – starter her. Vi fikk de mest dramatiske endringene i europeisk og global sikkerhetspolitikk etter 1945. 11. september 2001 ble de nye trusselbildene til virkelighet, og verden blir aldri den den var. I tillegg ser vi mange nye foruroligende naturkatastrofer som kan komme av økende miljøforurensninger og klimaforandringer. Arbeiderpartiet viste smidighet og stor samarbeidsvilje for å få til et bredt forsvarspolitisk forlik – til beste for folk flest, for folks trygghet og for Norges sikkerhet. Det gjorde faktisk også forsvarsministeren. Da regner jeg med at Regjeringen viser den samme smidighet for å få til de nødvendige tiltak innen sivilt beredskap, for å sikre utbygging av en effektiv sårbarhetsforebygging og en beredskap som sikrer en videreføring av det norske samfunnets funksjoner ved krise, krig eller terrorangrep. Jeg forutsetter at Regjeringen ikke lar det gå prestisje i fastlåste standpunkter når Stortinget i disse dager behandler St.meld. nr. 17 for 2001-2002 om samfunnssårbarhet. Jeg er faktisk overrasket over at det fra Regjeringens side tas så lettvint på det å sikre et totalkonsept for beredskap og samfunnssikkerhet innenfor en totalforsvarsramme. Folk skal vite, og de har krav på å vite, at de er trygge enten de går på konsert i Oslo Spektrum eller på fotballkamp på Ullevål stadion. De skal vite at vi har en forebyggende beredskap mot bakteriologiske våpen, vite at vi ved en stor hotellbrann eller et bombeangrep har helseberedskap – det nødvendige samarbeid mellom sivilt beredskap og Forsvaret for å håndtere slike situasjoner når krisen er et faktum. Vi står overfor både tilsiktede og utilsiktede trusler. Tilsiktede trusler er bl.a. terroranslag, organisert kriminalitet eller sabotasje for å sette samfunnsfunksjoner ut av spill. Utilsiktede trusler er store flomkatastrofer, snøskred, skogbranner og hotellbranner. I disse sakene viskes skillet mellom nasjonal og internasjonal sikkerhet ut. Det norske folk fortjener at politikerne har løsninger, er løsningsorienterte og sørger for konkrete forslag og tiltak i saker som så til de grader angår folks sikkerhet, i tillegg til velferd, trygghet, arbeid og fungerende samfunnsfunksjoner. Det tilsier et bredt flertall også om tiltak for samfunnssikkerhet, og jeg vil vise til at man i Danmark faktisk har inngått et forlik om sivilt beredskap som omfatter samtlige partier. Jeg vil derfor be om at alle viser vilje til samarbeid i en sak som påvirker alle borgere i Norge og deres sikkerhet. Min appell går først og fremst til representanter for regjeringspartiene og til Regjeringen om å vise smidighet og fleksibilitet, slik at vi kan skape løsninger. J ø r g e n K o s m o hadde her gjeninntatt presidentplassen. Harald T. Nesvik (FrP): Regjeringen sier i trontalen at det vil bli foreslått en ny skjermingsordning for egenandeler som er knyttet til helsetjenester som ikke inngår i frikortordningen. Regjeringen peker videre på at det også i løpet av høsten vil bli fremmet en stortingsmelding om tiltak mot fattigdom. Begge disse tiltakene er nå gjort kjent for Stortinget. Regjeringen har fremmet et forslag til en ordning med et egenandelstak 2 for kronikere, slik Stortinget har bedt om. Men det som ikke omtales noe særlig, er at Regjeringen dekker inn hele denne ordningen, pluss en rekke andre tiltak i budsjettet, ved at den øker egenandelene i helsevesenet betydelig. Det er med en viss undring man kan lese i statsbudsjettet at denne regjeringen vil fjerne en ordning med fritak av egenandeler for medisiner på blå resept for uføre- og alderspensjonister, som ble innført så sent som 1. oktober i år. Dette var et tiltak som S 6 2002–2003
82 virkelig kunne hjulpet bl.a. den store delen av landets minstepensjonister, som også må sies å være fattige. Det står ikke til troende når Regjeringen hevder at den ønsker å gjøre noe med fattigdommen, samtidig som man innfører ordninger som direkte rammer en stor del av landets fattige. Den planen som Regjeringen har fremmet for å motvirke fattigdom i Norge, er totalt blottet for tiltak som ville hjulpet nettopp denne gruppen fattige. Når det gjelder denne ordningen, skal vi være klar over at apotekene for en ukes tid siden hengte opp plakater om at alders- og uførepensjonister ville bli fritatt for egenandeler fra 1. oktober. Så kom statsbudsjettet to dager etterpå, den 3. oktober, og Regjeringen fjernet en ordning som veldig mange hadde sett fram til. Jeg må si at det ikke er mye medmenneskelighet å spore når en i praksis tvinger eldre, syke mennesker til å måtte velge mellom medisin og mat, for veldig mange er faktisk i den situasjonen. Og dette skjer i et av verdens aller rikeste land. Men det slutter ikke der: Regjeringen øker egenandelene nesten over hele fjøla når det gjelder syke mennesker og i helsevesenet. Det gjelder leger og fysioterapeuter, egenandelene øker over hele linjen. Da kan man stille spørsmålet: Er dette et såkalt sosialt godt budsjett, som enkelte hevder fra Regjeringens side? Et annet område som Regjeringen også viser en total mangel på forståelse for og ikke ønsker å gjøre noe med, er pensjoner. Det har vi sett i en årrekke, og det gjelder særlig Høyre, men nå også Kristelig Folkeparti og Venstre. Situasjonen er den at vi har en ordning med at gifte og samboende pensjonister får avkortet pensjonene sine med 25 pst. fordi de har valgt den samlivsformen. Det gjelder ikke for enslige, det gjelder for gifte og samboende pensjonister. Dette er en usolidarisk avkorting. Dette er en ordning som fratar personer en rettmessig pensjon. Det er noe man har betalt inn til folketrygden, og som man burde få tilbake. Det er på tide at man nå tar disse gruppene på alvor og sørger for at de får hver sin rettmessige pensjon og ikke blir til del den avkortingen som er i dagens system. Jeg håper at Regjeringen gjør noe med dette, og jeg forventer det også. Og så når det gjelder pasientbehandling: Det er ingen økning overhodet i budsjettet til pasientbehandling. Det er ikke rom for å behandle flere pasienter enn det som er tilfellet for i år. I en tid hvor man faktisk klarer å gjøre noe med ventetiden, man klarer å få ned ventelistene, sykehusene er blitt mer effektive og kan behandle flere pasienter, da sier altså Regjeringen seg ikke villig til å øke budsjettkapitlene slik at man kan få en ytterligere reduksjon i ventelistene. Når denne høsten er over og man står igjen med en eller annen form for budsjett i denne sal, håper jeg i hvert fall at det er et budsjett som er til større hjelp for syke mennesker i dette landet enn det det foreliggende forslaget er. Presidenten: Vi har tre talere igjen på talerlisten som vi har forutsatt skal ha ordet i kveldens møte. Det er Jorunn Ringstad, Svein Flåtten og Arne Sortevik. Em. 9. okt. – Trontaledebatt 2002 Jorunn Ringstad (Sp): Regjeringa listar i trontalen opp gode målsetjingar på mange område. Men det som er interessant, er å halde dei gode intensjonane i trontalen opp mot budsjettet som Regjeringa har lagt fram. Budsjettet gir ein viktig peikepinn på om Regjeringa vil setje inn ressursar og tiltak for dermed å nå målsetjingane som er lista opp i trontalen. Samanliknar vi trontale og budsjett, slår det mot ein at på mange område er det stor avstand mellom liv og lære for denne regjeringa. I trontalen kan vi lese: «Regjeringen vil bidra til å sikre bosetting, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn over hele landet.» Dette er ei målsetjing vi i Senterpartiet kan støtte Regjeringa på fullt og heilt. Men det blir vanskeleg å tru at Regjeringa meiner alvor når vi ser kva Regjeringa har gjort i 2002 og vil gjere i 2003. Regjeringa har ei målsetjing om å skape utvikling i distrikta samtidig som dei i 2002 har gjennomført kraftige nedskjeringar i budsjettpostar som skulle stimulere til nettopp å sikre busetjing, verdiskaping og levedyktige lokalsamfunn over heile landet. Sjølv om nokre av desse postane har fått ei lita påplussing i budsjettforslaget for 2003, blir det totalt dramatiske nedskjeringar om vi ser åra 2002 og 2003 samla. Eirik Fiva, som er leiar av Landsdelsutvalet for Nord- Noreg og Nord-Trøndelag, gir i Nationen i dag uttrykk for at han er kraftig provosert over at Regjeringa hevdar at dei no satsar på regional næringsutvikling. Eirik Fiva seier det slik: «Det er ganske hult når de sier at fylkeskommunene nå «får muligheten til å styrke sin rolle som regional utviklingsaktør». Det var dramatiske nedskjæringer som ble gjort for 2002 og en liten økning for 2003 monner ikke.» Dette er sterke ord frå ein som arbeider ute i landet og ser verknaden av Regjeringa sin politikk. At det er store kutt i distriktssatsinga, innrømmer då også kommunalminister Erna Solberg i same avis, altså Nationen av 9. oktober 2002. Regjeringa kuttar altså kraftig i tilskot til næringsutvikling og distriktssatsing, men påstår likevel at dei skal sikre levedyktige lokalsamfunn over heile landet. Dette blir lite truverdig. Utvikling av gode lokalsamfunn i heile landet er avhengig av mange faktorar. God infrastruktur er ein av dei avgjerande faktorane for næringsliv og busetjing. Skal vi kunne utnytte dei ressursane vi har i landet, må vi leggje det til rette slik at vi tek vare på det mangfaldet av verksemder og kompetanse som finst over heile landet. Vi må òg leggje til rette for vidareutvikling av næringslivet. God infrastruktur er avgjerande for god regularitet for næringstransport og også for å redusere transportkostnadene og avstandskostnadene. I førre periode brukte Høgre mange debattar i Stortinget til å kritisere andre parti for manglande vilje til å satse på samferdsleinvesteringar. Oddvard Nilsen, som då var leiar i samferdslekomiteen, var flittig til å halde fram Høgre som eit parti som stod for auka investeringar til infrastruktur. Høgre var eit parti å stole på i vektlegging av samferdsle for næringsliv og lokalsamfunn, var den klare bodskapen i førre periode.
Page 1 and 2:
20 Møte onsdag den 9. oktober kl.
Page 3 and 4:
22 La meg ta noen eksempler. I dag
Page 5 and 6:
24 Norge for de aller fleste. Norge
Page 7 and 8:
26 fram sitt budsjett. Vi er selvst
Page 9 and 10:
28 Vi må derfor ha vilje til å se
Page 11 and 12: 30 nen, men det har absolutt ikke s
Page 13 and 14: 32 handlingen og i andre sammenheng
Page 15 and 16: 34 somheten til et spesielt formål
Page 17 and 18: 36 15, 20 årene, hvor vi vet at vi
Page 19 and 20: 38 en undergraving av den offentlig
Page 21 and 22: 40 sin, biler og tobakk som har fø
Page 23 and 24: 42 enkeltmenneske - har. I forhold
Page 25 and 26: 44 Så til saken. Jeg kan altså ik
Page 27 and 28: 46 se i årene framover, må vi ta
Page 29 and 30: 48 Jeg er både medeier og styreled
Page 31 and 32: 50 mer oljepenger og samtidig gi st
Page 33 and 34: 52 trengte å stå til ansvar for R
Page 35 and 36: 54 høye CO 2-avgifter og høye lø
Page 37 and 38: 56 vårt næringsliv og vår velfer
Page 39 and 40: 58 som representanten sikkert har r
Page 41 and 42: 60 Min datter, Kaja, går på en of
Page 43 and 44: 62 15-20 pst. av Noregs befolkning
Page 45 and 46: 64 ger opp og ned sammen med disse
Page 47 and 48: 66 fatter at Regjeringen gjør, er
Page 49 and 50: 68 kring i apotekene i Norge som ku
Page 51 and 52: 70 tisk at dette også gjelder ungd
Page 53 and 54: 72 drivere for å få til nye, gode
Page 55 and 56: 74 kvinner som har blitt uføretryg
Page 57 and 58: 76 se. Vi har tall for 2001-2002 so
Page 59 and 60: 78 Svartmaling av norsk skole, sier
Page 61: 80 Regjeringa har hatt ei svært kr
Page 65: 84 være ny kurs i skattepolitikken
show all

1. Hans Majestet Kongens

Create successful ePaper yourself

Delete template?

Save as template?