Langtidsplan

1
Langtidsplan - Fana, januar 2011
Skjoldtun barnehage, Skjoldstølen 20, 5236 Rådal btlf 55 13 08 06
e-post : bssbarne@broadpark.no , www.skjoldtunbarnehage.com

2
LANGTIDSPLAN
Kapittel 1 : BARNEHAGENS FORMÅL: s.3
formål , mål , ramme-faktorer
Kapittel 2 : BARNEHAGENS INNHOLD ; s.6
barnehagehverdagens
organisering , mål og metoder ,
årshjul / tradisjoner , lek/frilek ,
kulturbarnehagen
Kapittel 3 : FAGOMRÅDENE s.17
Kommunikasjon , …
Kapittel 4 : PLANLEGGING s.23
Planlegging , dokumentasjon ,
Vurdering
Kapittel 5 : SAMARBEID s.24
Kapittel 6 : PRAKTISKE RÅD s.25

3
Denne langtidsplanen er laget som et overordnet arbeidsdokument for
personalet, foreldre og samarbeidsutvalget . Det skrives et nytt, lite vedlegg
hver høst.
Vi har laget planen over samme mal som RAMMEPLANEN, med de samme
kapittel-inndelinger.
Kapittel 1 :
BARNEHAGENS
FORMÅL
Lov 17.06.2005 nr.64 om
barnehager
(BARNEHAGELOVEN)
§ 1. Formål – ny august 2010
Barnehagen skal i samarbeid og forståelse med hjemmet ivareta barnas behov for omsorg og lek,
og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling. Barnehagen skal bygge på
grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon, slik som respekt for
menneskeverdet og naturen, på åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet,
verdier som kommer til uttrykk i ulike religioner og livssyn og som er forankret i
menneskerettighetene.
Barna skal få utfolde skaperglede, undring og utforskertrang. De skal lære å ta vare på seg selv,
hverandre og naturen. Barna skal utvikle grunnleggende kunnskaper og ferdigheter. De skal ha
rett til medvirkning tilpasset alder og forutsetninger.
Barnehagen skal møte barna med tillit og respekt, og anerkjenne barndommens egenverdi. Den
skal bidra til trivsel og glede i lek og læring, og være et utfordrende og trygt sted for fellesskap
og vennskap. Barnehagen skal fremme demokrati og likestilling og motarbeide alle former for
diskriminering.
Barnehagen skal være en pedagogisk virksomhet.
§ 2. Barnehagens innhold
Barnehagen skal bistå hjemmene i deres omsorgs- og oppdrageroppgaver, og på den måten skape
et godt grunnlag for barnas utvikling, livslange læring og aktive deltakelse i et demokratisk
samfunn.Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd,
likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling. Barnehagen skal
gi barn muligheter for lek, livsutfoldelse og meningsfylte opplevelser og aktiviteter i trygge og
samtidig utfordrende omgivelser.
Barnehagen skal ta hensyn til barnas alder, funksjonsnivå, kjønn, sosiale, etniske og kulturelle
bakgrunn, herunder samiske barns språk og kultur.
Barnehagen skal gi barn grunnleggende kunnskap på sentrale og aktuelle områder. Barnehagen

4
skal støtte barns nysgjerrighet, kreativitet og vitebegjær og gi utfordringer med utgangspunkt i
barnets interesser, kunnskaper og ferdigheter.
Barnehagen skal formidle verdier og kultur, gi rom for barns egen kulturskaping og bidra til at
alle barn får oppleve glede og mestring i et sosialt og kulturelt fellesskap.
Departementet fastsetter rammeplan for barnehagen. Rammeplanen skal gi retningslinjer for
barnehagens innhold og oppgaver.
Barnehagens eier kan tilpasse rammeplanen til lokale forhold.
Med utgangspunkt i rammeplan for barnehagen skal samarbeidsutvalget for hver barnehage
fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten.
Rammeplanen kan lastes ned her :
http:/www.regjeringen.no/nb/dep/kd/dok/lover_regler/reglement/2006/rammeplan-for-barnehagensinnhold-og-opp.html?id=278626
Barnehagens mål
L O T T O
Gratulerer ! Du har vunnet i LOTTO. Ditt barn har fått plass i
Skjoldtun barnehage , der vårt mål / motto er :
L = LÆRING
O = OMSORG
T = TRIVSEL
T = TRYGGHET
O = OPPDRAGELSE

5
Rammefaktorer
Rammene rundt arbeidet i barnehagen styres av ulike faktorer. Noen av disse
medfører begrensninger i arbeidet vårt, mens andre gir utfordringer. Utover
barnehageloven m/forskrifter (deriblant Rammeplan for barnehagen), ser vi
følgende rammefaktorer som vesentlige :
- Privat barnehage , eies av Skjoldtun Kvinne- og familielag , som er
medlem av Midthordaland krets av Norges Kvinne- og familieforbund.
- Barnehagen har felles opptak med kommunale og private barnehager i Bergen.
Barnehagen drives av statsstøtte,kommunal støtte og foreldrebetaling.
- Styrt av offentlig barnehagepolitikk , (budsjett, arealnormer, antall barn pr.
avdeling, bemanningssituasjon, osv)
- Type barnehage; 2 avdelinger à 18/19 barn i alderen 3-6år, 2 avdelinger à
9 barn i alderen 1-3år . Åpningstid fra 07.30 -16.30. 55 hele plasser .
- Personalgruppen ; Grunnbemanning er 2 førskolelærere + 1 assistent på
avdelingene hos de store barna, 1 førskolelærer + 2 assistenter /fagarbeidere
på avdelingene hos de små barna.
- Personalets ressurser og erfaringer.
- Barnegruppens sammensetning ; varierer fra år til år mht alder, kjønn,barn m/
spesielle behov mm.
- Fysisk innemiljø ; 2 store avdelinger i et nybygg fra 2009. 2 småbarns-
avdelinger + personalavdeling i lokaler fra 1975 og rehabilitert i 2009.
- Fysisk utemiljø ; Et svært bra uteareal, som gir mulighet for aktiviteter i nær
tilknytning til naturen. En egen avgrenset lekeplass for barna på småbarns-
avdeling. De store barna har en lekeplass omgitt av mye fri natur.
For å ha stort nok uteområde for vårt antall barn, har vi skriftlig avtale med
Bergen kommune om bruk av friområdet rundt barnehagen. Vi har avtale om
ikke å gjerde inn vårt område.
- Nærmiljø ; Fine muligheter for turgåing , f. eks Skjoldabukta og Smøråsen.

6
Kapittel 2 : BARNEHAGENS INNHOLD
Barnehagehverdagens organisering
Primærkontakt / primærbarn :
Det er mange barn og voksne som skal bli kjent med og forholde seg til
hverandre i barnehagen. Med bakgrunn i målsettingen om å skape en atmosfære
av trygghet og trivsel , er vi voksne primærkontakt for hver vår gruppe barn.
Når barnet starter i barnehagen følger primærkontakten barnet tett gjennom
dagen. Dagen i barnehagen må være oversiktlig for barnet. Det gjøres gjennom
faste rutiner og struktur på dagen og uken. Det å ha èn tilknytningsperson
uteleukker ikke at barnet har andre voksne i barnehagen som det er fortrolig
med, og som føler ansvar overfor barnet. Vi voksne har selvsagt ansvar for alle
barna, men vi følger spesielt opp primærbarna. Primærkontakten sitter sammen
med sin gruppe under måltidet , følger primærgruppen i aktiviteter , på turer o.l.
Primærkontakten deltar også på foreldrekonferanser ( så langt det lar seg
gjøre.)
Hjelperordning , på stor avd.:
Vi har veldig gode erfaringer med hjelperordningen. 2 og 2 barn ”hører sammen”
i visse situasjoner. De er hjelpere for hverandre og de er:
- ordensbarn sammen
- går på tur sammen
- hjelper hverandre ved av- og påkledning
Når barn mottar omsorg, legges også grunnlaget for at de selv skal kunne ha
omsorg for andre. De lærer å ta vare på hverandre. Ulike kriterier legges til

7
grunn ved valg av hjelpere. Vi har prøvd å finne barn som passer sammen, f.eks.
gutt – jente , liten – stor , erfaren barnehagebarn – nytt barn .
Ordensbarn , på stor avd.:
2 barn = hjelpere, går sammen med en voksen på kjøkkenet og ordner til kopper
o.l. til formiddagsmåltidet. Bordene dekkes og matboksene legges på plass.
Målet er å få barna til å bli selvstendige , at de mestrer bestemte oppgaver og
at de er til nytte. Her ligger også masse grunnleggende matematikkopplæring.
5-årsklubben :
5-åringene fra begge de store avdelingene samles 1 gang pr. uke .
Mål for klubben :
- Knytte vennskap med jevnaldrende på tvers av avdelingene.
- Drive med aktiviteter tilpasset alderstrinnet.
- Gi 5-åringene nye,spennende opplevelser det siste barnehageåret.
Aktiviteter i klubben :
- Uteaktiviteter
- Forming
- Eksperimentering
- Høytlesing,samtale
- Sang og lek
- Turer
- Bedriftsbesøk
Personalsamarbeid :
Personalmøter : 2,5t om ettermiddagen , ca. 4 g.pr.halvår
Ledermøte : 1 time hver uke, m/ styrer og de pedagogiske lederne
Avdelingsmøte : 1 time hver uke , for hele avdelingspersonalet.
Avdelingene må hjelpe hverandre for å avvikle disse.
HMS/IA-møte m/styrer,verneombud og tillitsvalgte
Medarbeidersamtaler : Styrer har med hele personalet 1 g/år.
Planleggingsdager : 5 dager pr. barnehageår.
Foreldresamarbeid :
Daglig kontakt ved bringing og henting: Ta imot , åpne opp for dialog begge
veier , gode rutiner på å viderelevere informasjon , fortelle om opplevelser
barnet har hatt , ikke snakke over hodet på barnet !
Telefonkontakt
Dokumentasjonstavle i garderoben.
E-post-kontakt / It’s learning-kontakt
Foreldre er velkommen til å delta i barnehagedagen , f.eks. ved frokosten,

8
musikksamling og turer
Foreldremøter
Foreldresamtaler
Juleverksted sammen med barnet en ettermiddag før jul.
Sommerforeldrekaffe
Dugnader : Vanligvis 2 g/år.
Valgte foreldre-representanter i barnehagens samarbeidsutvalg.
DAGSRYTMEN
STORE BARN SMÅ BARN
07.30 Barnehagen åpner 07.30 Barnehagen åpner
08.30 Frokost 08.15 Frokost
09.00 Frilek / 5-årsklubb 1d/u 09.00 Frilek
09.30 Aktivitet/frilek/utelek 09.30 Aktivitet/tur/utelek
11.35 Rydder avdelingene/dekker
bordene
11.15 Formiddagsmat
11.45 Samling 11.45 Soving
12.15 Formiddagsmat
12.45 Påkledning/ hviling for de
minste
12.45 Utelek (fram til
fruktstund,eller resten av
dagen)
Frilek inne / ute
15.15 Rydder uteleker 14.30 Frukt-og grønt-måltid
15.30 Frukt-og grønt-måltid 15.00 Frilek ute
15.45 Frilek ute eller inne Frilek ute eller inne
16.30 Barnehagen stenger 16.30 Barnehagen stenger

9
Dagsrytmen, - mål og metoder, store barn
Åpningen, kl.07.30
- Rolige aktiviteter som lesing, spill, tegning osv.
Dette for å gi en rolig start på dagen.
Frokosten, kl.08.30
- Viktigste måltid på dagen
- Skape god stemning rundt bordet
- Legge vekt på å lære barna god bordskikk, gode vaner
Ha med sunn og næringsrik kost
- God tid, - ta hensyn til hverandre, - vente til alle er ferdige med å spise
- Måltidet avsluttes med velge-runde
Frilek, kl.09.00
- I velgerunden velger barnet en aktivitet.
Barn som vil endre aktivitet må avtale dette med en voksen. På denne
måten læres barna opp til å ta ansvar for egne valg.Barnet velger aktivitet
ut fra interesse og / eller lekekamerat. De voksne forsøker å påvirke
til å prøve ulike aktiviteter. Voksne hjelper å fordele aktivitetene ut i fra
materiell og rom, (lekekrok, lekerom, lesekrok, aktivitet rundt bordet,
garderoben)
- Voksne fordeler seg etter behov, hjelper med å få leken igang eller endrer
den der det trengs.
Hjelper barna til å løse konflikter
- Voksen tar i mot barn fram til kl.09.30. Dette for å skape trygghet for
barnet og gi det følelsen av å være velkommen.
Aktivitet / lek ute/inne , kl.09.30
- Formingsaktiviteter med ulikt materiale gir barna mulighet til å bearbeide
inntrykk / følelser / emner. Dette utvider barnets kreativitet som f.eks.
fantasi,farge, formsans. Motorikken oppøves, konsentrasjon og innlevelse
styrkes.
Etter tilrettelagt aktivitet, fortsetter barnet med frilek

10
Rydding, kl.11.35
- Barna lærer seg å ta vare på lekene og inventar. De lærer seg å holde
orden / system. Ansvarsfølelse overfor felleseie.
Læres opp til samarbeide - hjelper hverandre.
Barna blir forberedt på dette ca.5 min. på forhånd for å gi barna
mulighet til å avslutte leken
- Ordensbarna dekker bord sammen med hjelperen sin.
Samling, kl.11.45
- Barna samles, vi vasker hender og roer oss ned før måltidet
- Kalendertrekking / opprop, noe som gir oversikt over hvem som er
kommet, evt. hvem som er syk. Dette styrker gruppefølelsen og viser
omsorg for hverandre.
- Samlingstund / grupper : samtaler, høytlesing, sang/rim/regler,
Viderefører opplevelser/emner , leker
Målet er at barna får øve seg i å prate, lytte og ta hensyn til andre i små
og store grupper. Videre tilegne seg og bearbeide kunnskap og inntrykk, og
å hjelpe barnet til å sitte rolig og konsentrert. Dette bidrar til styrking
av barnets selvbilde.
Formiddagsmat, kl.12.15
- Barn og voksne fordeles rundt 3 bord, hvor de har faste plasser
(primærgruppene)
- De voksne har satt sammen gruppene, blandet etter kjønn og alder
- Skape positiv stemning rundt bordet
- Samtale om hva barnet har gjort i dag - huske, sette ord på følelser og
formidle videre til andre
Toalett / garderobesituasjonen / hviling, kl.12.45
1) Etter maten går alle på do. Lære gode vaner,- trekke i snoren, vaske
og tørke hendene
2) Hviling,ved behov. Dette for å gi dem en rolig stund i løpet av en aktiv dag.
Garderobestunden etterpå blir roligere.
3) Garderoben :
- lære å ta imot informasjon og så gjennomføre den
- de voksne gir verbal veiledning/ direkte hjelp
- barnet får oppmuntring og ros
- de voksne bruker språket bevisst / god språktreningsarena
- arena for nærkontakt
- oppfordre barna til å hjelpe hverandre

11
Utelek, kl.13.00 - 15.30(16.30)
- Fri og selvvalgt aktivitet ute
- Få, men nødvendige regler som barna skal forholde seg til
- Det fine ute-arealet stimulerer til allsidig lek og fysisk utfoldelse, og
størrelsen på området gir mulighet for uforstyrret lek i grupper
Rydding av uteleker, kl.15.15
- Fellesrydding av lekeområdet
- Alles ansvar å bevare felleseie
Frukt-og grønt-måltid, kl.15.30
- Barna har med seg frukt/grønnsaker som deles opp og spises felles. Barna
lærer å dele med hverandre
- Barn som har behov for det, kan også spise en skive.
Frilek, kl.15.45-16.30
- Barna velger ut i fra et begrenset antall aktiviteter, på selve avdelingen.
Hele avdelingen kan også velge å være ute resten av dagen .
- Legger vekt på en rolig avslutning av dagen. Gjerne med høytlesing
- Barna blir hentet
Dagsrytmen, - mål og metoder, små barn
Åpningen, kl.07.30
-Lek og lesing, prøver å få en rolig start på dagen.
Frokost, kl.08.15
-Viktigste måltid på dagen

12
-Skape en rolig og god stemning rundt bordet.
- Legge vekt på å lære barna god bordskikk og gode vaner.
- Ha med sunn og næringsrik kost.
- God tid,-ta hensyn til hverandre.
Lek, kl.08.45
Barna leker med forskjellige leker, rutsjer, løper litt rundt, leser bøker osv. Vi
voksne fordeler oss etter behov og hjelper med å få leken i gang. Vi prøver å
lære barna å rydde når de er ferdig å leke.
Aktivitet/lek ute/ inne, kl.09.30
Formingsaktiviteter med ulikt materiale gir barna mulighet til å bearbeide
inntrykk/følelser/emner. Dette utvider barnets kreativitet som for eksempel
fantasi, farge, formsans. Motorikken oppøves, konsentrasjon og innlevelse
styrkes.
Etter tilrettelagt aktivitet, fortsetter barna med lek eller vi går ut.
Noen dager har vi samlingsstund hvor vi synger og leser bøker. Vi lærer barna
sanger både med og uten bevegelse. Hver fredag har Olle Bolle og Hippe Tripp
felles musikk samling, og siste fredag i måneden har hele barnehagen
musikksamling i amfiet.
Rydding/håndvask/garderobesamling, kl.11.00
Barna lærer seg å ta vare på leker og inventar. De lærer seg å holde
orden/system. Ansvarsfølelse overfor felleseie. Læres opp til å samarbeidehjelpe
hverandre. Barna samles, vi vasker hender og synger i garderoben før
måltidet.
Formiddagsmat, kl.11.15
-Barn og voksne fordeles rundt bordet.
-Skape positiv stemning rundt bordet.
-Pauser for voksne avvikles.
Bleieskift/toalett-pottetrening/soving, kl.11.45
Etter maten er det bleieskift, og noen av barna går på do/potte. Etterpå er det
hvilestund hvor barna sover i vognene sine ute. (er det -10 eller under setter vi
vognene i garderoben)
Frukt/grønnsaker/youghurt, kl.14.15
Barna har med seg frukt/grønnsaker som deles opp og spises felles. Noen har
også med seg youghurt. Barn som har behov for det kan også spise en skive.
Utelek, kl.15.00

13
-Vi kler på barna og prøver å lære de eldste å kle seg selv. Barna leker på sin
lekeplass, men vi går også utenfor gjerdet, hvor de små kan leke i sammen med
de store. Det fine utearealet stimulerer til allsidig lek og fysisk utfoldelse.
Bhg stenger , kl.16.30
Det primære på småbarnsavdelingene er omsorg og trygghet.
Tradisjoner / ÅRSHJUL
Aug-sept: Vi tar imot nye barn. Vi blir kjent med hverandre.
Lærer hverandre ”skikk og bruk” inne , lærer ”grenser” utendørs.
Høstfest : Holdes i oktober etter avsluttet emne om høsten. Vi lager mat
av markens grøde.
November : Tid for ulike kunstprosjekt.
Julehøytid : I desember får barna være med på forskjellige aktiviteter
som har tradisjon i julen. Vi baker julekaker , lager julepynt , synger
julesanger , har adventsstund med åpning av selvlaget kalender. Vi
inviterer foreldrene til juleverksted / julegløgg. Som avslutning på
julehøytiden i barnehagen har vi juletrefest.
Eventyr-/trollfest : I perioden januar/februar bruker vi folkeeventyr,

14
folkemusikk og folkedans som tema. Vi leser eventyr , dramatiserer
eventyr , danser , maler og bruker ulike materialer til å bearbeide
inntrykk. Folkemusikken er tema i musikksamlingen denne perioden.
Perioden avsluttes med en fest.
Påske : Påsken er en høytid som faller sammen med våren og blir derfor
preget av vårsanger. Nytt liv blir vekket til live. Vi lager påskepynt.
Perioden avsluttes med påske-lunch.
17.mai-feiring : Siste barnehagedag før 17.mai øver vi på å gå i tog og
synge sanger. Vi oppfordrer barnehagefamiliene til å stille under
barnehagens fane i 17.mai-toget på Skjold skole.
Sommeravslutningstur : Vi reiser på en heldagstur , til ulike mål.
Sommerkaffe : Foreldre, besteforeldre og søsken inviteres.
Barna synger , vi danser sammen alle sammen , og dagen avsluttes med
fotballkamper , barn mot foreldre.
Dugnad
Lek /frilek
Leken er barnets egen livskraft, og denne kraften er svært viktig å ta vare på og
utvikle. Barn skaffer seg erfaring ved lek.
På samme måte som den voksne personligheten utvikles gjennom livserfaring,
utvikles barnets personlighet gjennom dets egen lek, og gjennom de leker som
andre barn og voksne finner på. Ved å berike seg selv ved hjelp av lek, utvikler
barnet steg for steg sin evne til å se hva ytterverdenen tilbyr. Leken er det
stadige beviset på at barnet lever og skaper.
Gjennom lek setter barnet seg selv inn i et samspill med omverdenen. Barnet
kommer i kontakt med ting og mennesker omkring seg og lærer verden å kjenne.
Barnet bearbeider inntrykk og opplevelser. Videre er lek et uttrykksmiddel for
barnet. Gjennom leken uttrykker det sine forestillinger, fantasier og følelser.
Leken har også en viktig funksjon i barnets sosiale tilpasning. Gjennom lek lærer
barnet å «spille sammen med andre»,det lærer normer og regler for sosial
adferd.
Lekeaktiviteten er tydelig et mål i seg selv. Dette er et vesentlig kjennetegn ved
lek i forhold til andre aktiviteter. I rolleleken kan man observere hvordan barn
prøver ut ulike roller, og hvordan de eksperimenterer både med sitt eget
selvbilde og det bildet de har av andre. Barnet prøver også ut roller og
identifiseringsmuligheter med vaner, trekk, yrker og forestillinger om virkelige
og innbilte personer av begge kjønn.
Det å kunne skille mellom hva som er fantasi og «på lissom», og hva som er

15
virkelighet, å kunne oppfatte og følge regler og prosedyrer, og sammen med
andre kunne konstruere, utvikle og variere et tema, er nødvendige og viktige
ferdigheter for alle mennesker i vårt samfunn.
Det er derfor viktig at barnehagen i sin pedagogiske virksomhet legger vekt på å
stimulere til samlek .
Barns medvirkning :
Barns medvirkning handler om at barna skal få muligheten til å påvirke sin egen
barnehagehverdag. Da må vi også gi barna mulighet til å uttrykke seg på ulike
måter, og vi voksne må være observante på de signalene barna gir oss.
Vi voksne skal se det enkelte barnet, det vil si å være til stede for barnet, vise
det respekt, og gi rom og tid til å utvikle sine muligheter. Barna får tillit i
forhold til alder og modenhet.
Kulturbarnehagen :
Barnehagen er en kulturformidler, noe som er en utfordring i en tid som er rik på
impulser av alle slag. – Av godt og galt, på godt og vondt.
Hva skal vi velge? Hva vil vi gi barna ? En gang skal de selv , som voksne , gi sin
kultur videre til nye generasjoner.
Hva skal vi gi dem , som de kan gi videre? Kaptein Sabeltann? Asbjørnsen og
Moe? Hello Kitty? Alf Prøysen ?
Kanskje både-og? Kanskje vi må velge vekk noe og prioritere?
Den kommersielle kulturen prøver å dominere barna sin hverdag. Det er en hard
kamp om barndommen, om barna sin tid og deres interesser, og om foreldrene
sine penger.
Barna kan ikke velge det vekk, men profesjonelle kulturformidlere skal ha noe
mer og noe annet på hjertet!
Vi i Skjoldtun barnehage har mye på hjertet:
Vi jobber spesielt med :
Sang og musikk
Norsk og utenlandsk folkemusikk og folkedans
Eventyr og eventyrformidling
Visuelle kunstformer
Felles sang/ musikksamling har vi hver fredag.. Piano og gitar brukes som
akkompagnementsinstrument. En voksen leder. Samlingen åpnes og avsluttes med
faste sanger. Repertoaret går også igjen, men vi lærer gjerne 1 ny sang hver
gang. Av og til blir ulike instrument presentert, andre ganger kan vi ha innbudte
gjester i musikksamlingen.

16
Vi ser at barna er glade i å synge og at de synger gjerne. Å synge skal ikke for
oss være et spørsmål om rett og fint , godt og stygt. Vi tenker ikke musikalske
og umusikalske barn. Stemmen er vårt personlige instrument, og den har vi alltid
med oss.
Vi gir barn og voksne en fin opplevelse , vi gjør barna bevisste på at det å synge
er noe vi alle kan , og vi utvikler barnas musikkfølelse.
Kulturtilbud i barnehagen :
Vi arrangerer gjerne konserter og teater-forestillinger i barnehagen.
Fra 2006-09 har barnehagen vært med i pilot-prosjektet ”Den kulturelle
bæremeisen” , som Bergen kommune startet. Dette var et 3-årig
kunstformidlings-prosjekt, der mellom 10-15 barnehager var med.
Prosjektet hadde en 2-delt profil. Barna skulle møte kunsten på de profesjonelle
kunstarenaene, og kunstnere invitertes inn i barnehagene.
Følgende kunstnere har hatt prosjekter i barnehagen disse 3 årene :
2006/07 : Dans m/ Chiku Ali , Helene Mjåtvedt og Geir Myhr.
2007/08 : Musiker Terje Isungset og designer Lina Raknes.
2008/09 : BIT 20 og Den Nye Opera og mosaikk-kunstner Ida C.Helland-Hansen
Fra høsten 2009 kalles vi en kompetansebarnehage, og vi fortsetter dette
arbeidet . Vi søker hvert år om midler til å knytte til oss kunstnere som kan
jobbe med barna i barnehagen.
2009/10 : Trommespiller Lars Kolstad
2010/11 : Billedkunstner Vibeke Rød Kjøde, Stend kunstgård
I tillegg til prosjektene med kunstnerne , ønsker vi i Skjoldtun barnehage å vise
at vi er en KULTURBARNEHAGE gjennom hele året. Det skal vises at dette er
satsingsområdet vårt.
Les mer om kulturbarnehagen på hjemmesiden vår.
Skjoldtun barnehage – del av den store verden :
Barnehagen ønsker å lære barna at vi er en del av en større verden. Det bor
barn i alle land. Barn er barn , selv om landene vi bor i er veldig ulike.
Vi har lenge hatt et vennskapsprosjekt med KOKEB KINDERGARTEN i
Asmara,Eritrea. Dessverre har forholdene i dette afrikanske landet, utviklet seg
i feil retning. Det vanskeliggjør kontakten.
I 2009 inngikk eierne våre, Skjoldtun kvinne- og familielag, et samarbeid med
bistandsorganisasjonen KOLIBRI-CARF (Children At Risk Foundation).
Barnehagen og eierne støtter dette sammen, ved å arrangere et Brasil-marked i
adventstiden.
Les mer om prosjektet : www.carf.no

17
Kapittel 3 : FAGOMRÅDENE
KOMMUNIKASJON, SPRÅK OG TEKST.
Barna møter et språkstimulerende miljø i
barnehagen , både verbalt, visuelt og
nonverbalt. Vi bruker samtaler, kroppsspråk,
ordbilder, høytlesning og varierte aktiviteter
i det daglige arbeidet. Vi bruker visuelle
hjelpemidler som blant annet flanellograf og
bildekort.
”Tidlig og god språkstimulering er en viktig del av barnehagens innhold.
Kommunikasjon foregår i et vekslespill mellom å motta og tolke et budskap og å selv
være avsender av et budskap.” Rammeplanen s. 34
Mål
Barna skal føle glede ved å kommunisere og trygghet til å benytte ulike
språk- og tekstformer i hverdagen.
Barna skal bli kjent med symboler, bokstaver og tall.
Bevisstgjøre de voksne på hvordan de fremmer en god språkutvikling hos
barna
Å tilrettelegge for og skape et variert og utviklende språkmiljø for alle
barna i barnehagen.
Metode
Samtaler
Høytlesing
Fremme gleden ved å ”lese” bøker
Barnevers,rim,regler,vitser og gåter
Sangtekster
Rollelek
Kunnskap om/bruk av dialekt, kjennskap til andre språk
Nasjonal dikting : folkeviser , sagn og eventyr
Visuelle hjelpemidler som flanellograf og billedkort

18
Lytte, observere og gi respons til det barnet kommuniserer. Både verbalt
og nonverbalt.
Språksprell (Et metodisk opplegg for å utvikle barnas språkbevissthet).
KROPP, BEVEGELSE OG HELSE.
I løpet av småbarnsalderen tilegner barnet seg grunnleggende motoriske
ferdigheter: Krype, gå, rulle, hoppe, henge og løpe. Barnas kontakt med andre
barn starter ofte med kroppslige signaler og aktiviteter . Dette har betydning
for sosial kompetanse.
”Barn er kroppslig aktive, og de uttrykker seg mye gjennom kroppen. Gjennom
kroppslig aktivitet lærer barn verden og seg selv å kjenne. ” Rammeplanen s.35
Beliggenheten til barnehagen gir oss en unik mulighet til motoriske utfordringer.
Vi har et variert terreng med en del tradisjonelle lekeapparater, og mye fri
natur som gir utfordringer i form av balansetrening, klatring med mer. Alle
barna skal få mulighet til å være ute hver dag.
MÅL
At barna skal utvikle positiv selvoppfatning gjennom kroppslig mestring
At barna skal få gode erfaringer med friluftsliv og uteliv til ulike årstider
At barna skal utvikle glede ved å bruke naturen til utforskning og samtidig
lære å ta vare på miljøet og naturen
At barna skal få innarbeidet gode vaner og sunt kosthold
God hygiene
ARBEIDSMETODER
Motorisk lek ute og inne .
Turer i nærmiljøet
Bli kjent med egen kropp
Gode matvaner, faste måltider
Rytmikk , dans og bevegelsesleker
Fellesskap og konkurranse , (skidag/fotball)

19
KUNST, KULTUR OG KREATIVITET
Barnehagen må gi barn mulighet til å oppleve kunst og kultur og til selv å
uttrykke seg estetisk. Å være sammen om kulturelle opplevelser og å gjøre eller
skape noe felles, bidrar til samhørighet. Barn skaper sin egen kultur ut fra egne
opplevelser
Formidling av kunst og kultur bidrar til å skape fortrolighet med og tilhørighet til
kulturelle uttrykksformer. Rammeplanen s.36
Barnehagen skal utvikle elementær kunnskap om virkemidler, teknikk og form for å
kunne utrykke seg estetisk i visuelt språk, musikk, sang, dans og drama Rammeplanen
s.38
KULTUR er hovedsatsningsområdet vårt.
MÅL:
La barna føle glede ved sang , musikk og dans
La barna føle glede ved bruk av tegning,maling og annen forming
La barna oppleve gode kunst-møter

20
La personalet få bruke seg selv og utvikle sine ressurser innenfor disse
fagområdene
METODE:
Daglige sangstunder m/tradisjonelle barnesanger
Ukentlige musikkstunder m/vekt på å lytte til musikk, kjennskap til
instrumenter og dans/bevegelse
Sørge for at barna daglig har tilgang til
bøker,bilder,instrumenter,utkledningsutstyr og rikelig,variert materiale
og verktøy for skapende virksomhet
Sørge for at barna opplever gode kunstmøter, gå på
konserter,utstillinger,teater.
Invitere kunstnere til å jobbe med barna i barnehagen.
Sørge for en estetisk dimensjon i fysisk miljø og innhold
NATUR, MILØ OG TEKNIKK
Barnehagen har en beliggenhet som gir gode muligheter til naturopplevelser. Å
gjøre barna kjent med natur og nærmiljø vil derfor stå sentralt. Her vil de få
kunnskap om livet i naturen og hvordan naturen forandrer seg gjennom årstidene.
For å nå målene er det viktig at det utvikles positive holdninger til turer,
friluftsliv og lek ute. De voksne må ta utgangspunkt i barnas nysgjerrighet,
interesser og forutsetninger. Vi skal stimulere dem til å oppleve med alle sanser
og undre seg over fenomener i naturen.
Barnehagen skal bidra til at barna opplever naturen og undring over naturens
mangfoldighet "Rammeplanen s.39"
MÅL
Barna skal bli glade i naturen og lære seg å omgås den med respekt.
Gi barna gode opplevelser ute som gir dem undring og lyst til å utforske
naturen.
ARBEIDSMETODER
Lek i naturen på barnehagens utelekeplass
Turer i nærmiljøet.
Gi tid til undring og utforskning
Bruke faktabøker sammen med barna

21
Godt turutstyr for både barn og voksne.
Aktive voksne.
Kildesortering av avfall
ETIKK, RELIGION OG FILOSOFI.
”Etikk, religion og filosofi er med på å forme måter å oppfatte verden og
mennesker på og preger verdier og holdninger. Norge er i dag et multireligiøst
og flerkulturelt samfunn. Barnehagen skal reflektere og respektere det
mangfoldet som er representert i barnegruppen, samtidig som den skal ta med
seg verdier og tradisjoner i den kristne kulturarven
(Rammeplanen)
MÅL:
At barna skal tilegne seg samfunnets grunnleggende normer og verdier.
At barna skal utvikle toleranse og interesse for hverandre og respekt
for hverandres bakgrunn, uansett kulturell og religiøs eller
livssynsmessig tilhørighet.
At de skal få kjennskap til kristne høytider og tradisjoner
METODER:
Gode voksne rollemodeller skal bidra til forståelse og toleranse for
forskjellige kulturer og ulike måter å leve på.
Vi skal møte barns tro, spørsmål og undring med alvor og respekt.
Gi anledning og ro til undring og tenkning.
Lese fortellinger og samtale.
Lære om andre land, folk og kulturer
NÆRMILJØ OG SAMFUNN
Skjold ligger i Fana, midt i mellom Lagunen og Nesttun. Til tross for stor
utbygging er det fortsatt muligheter for uteliv. Vi har Skjoldabukta og
Smøråsen i kort avstand fra barnehagen.
”Barns medvirkning i det indre liv i barnehagen kan være første skritt for å få innsikt i
og erfaring med deltagelse i et demokratisk samfunn.” (Rammeplanen s. 41)

22
MÅL
Bli kjent med og delta i samfunnet gjennom opplevelser og erfaringer i
nærmiljøet
Sørge for at barn utvikler sin forståelse om kulturelle likheter og
forskjeller og arbeide for et inkluderende miljø som motvirker mobbing
og rasisme
Arbeide med likestilling mellom gutter og jenter
METODE:
Gå turer i nærmiljøet. Besøke Fana kulturhus og bibliotek på Nesttun ,
butikk, post, frisør ….
Skjoldtun barnehage – del av den store verden ; CARF-Kolibri
Sørge for at begge kjønn får varierte utfordringer og like mye
oppmerksomhet
ANTALL, ROM OG FORM
”Barn er tidlig opptatt av tall og telling, de utforsker rom og form, de argumenterer og
er på jakt etter sammenhenger. ” (Rammeplanen s. 42)
Vi kan tenke antall, rom og form i nesten alle situasjoner. Det er viktig at den
voksne er seg dette bevisst.
MÅL:
At barna skal oppleve glede over å utforske og leke med tall, former,
mønster og ulike typer størrelser, og tilegne seg gode og anvendbare
matematiske begreper.
METODE:
Gjennom bevisst bruk av begreper (tall, former, størrelser) skal barna få
kunnskap om grunnleggende begreper innenfor dette området.
Bruke materiell bevisst. Her kan mange matematiske begreper lekes inn.
Bruke tallrekken og begreper (som over under, gjennom, størst, minst med
mer) i rutinesituasjoner.
Knytte mengde til konkrete situasjoner. (eks. dekke bord, påkledning,
ryddesituasjon , vi sorterer leker).

23
Kapittel 4 : PLANLEGGING , DOKUMENTASJON OG
VURDERING
Barnehagen er en pedagogisk virksomhet som skal planlegges, dokumenteres og
vurderes.
I barnehagen har vi avsatt tid til planlegging. Vi har 5 planleggingsdager i løpet
av et år.
Vi har faste personalmøter på ettermiddagstid, og ukentlige leder- og
avdelingsmøter.
Når Skjoldtun barnehage er blitt en DKB-kompetansebarnehage , innebærer det
et stort vurderings-og dokumentasjons-arbeid. Vi skriver rapport hvert år, og
alle barnehagene er med på en type visning av prosjektet. – Enten i form av
utstilling eller presentasjon m/ powerpoint + video-visning .
Et annet dokumentasjonsverktøy er PERMEN som blir laget til det enkelte barn.
Den inneholder bilder, tegninger og informasjon om barnets daglige liv fra alle
barnehageårene.

24
Kapittel 5 : SAMARBEID
Grunnskole. : Barnehagen skal , i samarbeid med skolen, legge til rette for barns
overgang fra barnehage til første klasse. Dette skal skje i nært samarbeid med
barnets hjem. Vi har alltid barn som skal begynne på Skjold, Apeltun og Smørås
skole. Det hender vi også har barn som skal begynne på Midtun , Skeie og
Kirkevoll.
Vi blir kalt inn til et møte på skolen om våren. Har vi barn m/ spesielle behov, tar
barnehagen initiativ til å kalle inn til et overføringsmøte, der alle i
ansvarsgruppen rundt barnet, er med.
Barnevernstjenesten : Barnevernets hovedoppgave er å sikre at barn som lever
under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og
omsorg til rett tid. Gjennom vår daglige, nære kontakt med barn, er vi ansatte i
barnehagene i en sentral posisjon i forhold til å kunne observere og motta
informasjon om barns omsorgs- og livssituasjon. Personalet i barnehagen har
opplysningsplikt til barnevernet.
Barnehageplass er et benyttet tiltak fra barneverntjenesten.
Det er viktig med et godt samarbeid mellom barnehage og barnevernet.
Helsestasjonen: Barnehagen har også et nært samarbeid med helsestasjonene.

25
Helsestasjonen kan være en samarbeidspartner for å tilrettelegge tilbudet for
barn med spesielle behov, og kunne gi råd og veiledning i forhold til
legemiddelhåndtering.
Helsestasjonen er sentral i kartlegging av barns språk.
Den pedagogisk.psykologiske tjenesten : PPT er sakkyndig instans ved tilråding
om spesialpedagogisk hjelp. Dersom barnehagen ønsker samarbeid om og hjelp til
enkeltbarn i barnehagen, må foreldrene ha gitt sitt samtykke. Foreldrene må
trekkes aktivt inn i dette arbeidet.
Kapittel 6 : PRAKTISKE RÅD
HUSKELISTE
Du gjør arbeidet for personalet i barnehagen lettere ved å være påpasselig med
en del praktiske ting.
Derfor gir vi deg denne huskelisten :
1. Det er viktig at du har daglig kontakt med barnehagen, slik at evt.
misforståelser eller problemer kan taes opp med personalet.
2. Barnet bør være i barnehagen i kjernetiden, dvs kl.09.30 – 14.00
3. Gi melding til barnehagen hvis barnet ikke kommer.
4. Gi melding til barnehagen hvis andre enn foreldre skal hente barnet.

26
5. Barnet må være hjemme ved sykdom.
6. Navn tøyet, - også votter , støvler og reservetøyet i barnehagen
7. Ha privat vogn med , til og fra, da de små barna sover ute i vogn, under
tak. Vi har ikke skurplass til oppbevaring av alle vognene.
8. Har du bleiebarn, - pass på at barnet har bleier i barnehagen.
9. Husk matpakke og frukt.
10.Respekter åpningstiden i barnehagen.
PRAKTISKE RÅD TIL FORELDRE
MED BARNEHAGEBARN
Vi vil forsøke å formidle en del praktiske erfaringer vi i barnehagen har gjort
oss i årenes løp,når det gjelder klær - påkledning.
Det er veldig individuelt hvor mye klær et barn trenger for å holde seg / være
akkurat passe varm.
Vi vil selvfølgelig forsøke å tilpasse påkledningen etter individuelle behov. Da er
vi avhengig av at dere foreldre har med nok klær tilgjengelig i barnehagen.
REGNTØY - strikk i oljebuksebeinet til å ha under støvlene
- strikk i oljejakkeermet nederst
- hette som dekker pannen
- (sydvest gjør at barnet ser mer)
PÅKLEDNING UNDER REGNTØYET
- noe èn kan bevege seg i
- kaldt vær : ullgenser eller varmegenser
ullbukse eller varmebukse
- mildt vær : joggedress el.l.
BOBLEDRESSER : Bobledress-stoff varierer veldig i kvaliteten.
Bevernylon er meget slitesterkt og tåler litt fuktig snø uten å
trekke vann til seg.
Det finnes både fôrete og ufôrete dresser.I en teddyforet
dress bør fôret dekke rumpen.
PÅKLEDNING UNDER DRESSEN : se regntøy.

27
NB - under teddyfôrete dresser trenger barnet mindre klær.
UNDERTØY - anbefales ull undertøy til barna. Det puster og selv om
barnet blir svett,blir det ikke våt / fuktig innerst mot
kroppen
SOKKER - lange bråt på sokkene er praktisk,det holder buksebeinet
på plass
- 100% ull-sokker varmer best
- polsokker er også bra
VOTTER - ullvotter er varme og gode.De er lett å bevege hånden i
- polvotter er også varme og gode.Barnet må kunne
bevege hånden,klare å holde leker med dem
- ha flere par votter med. De kan ikke tørkes i barnehagen i løpet av
dagen. Må taes med hjem for å vaskes/tørkes.
- myke regnvotter er en nødvendighet i Bergen !
LØSHALSER - i ull eller bomull er praktisk på kalde,
sure dager
HODEPLAGG - ull eller bomull er best for barnet.(Kunstfibre gjør at
barnet svetter mer - blir kald og avkjølt,mens ull «puster»
og holder barnet jevnt varmt.
SKOTØY - gummistøvler bør ikke være for smal oppe
- Cherrox -vi har mye slapsevær her i Bergen om
vinteren.I slikt vær er gummistøvler for kalde,selv
med ullsokk i.
SOLKREM -ha med egen og merket solkrem
BLEIER & SALVE –til de minste barna (ikke ”Up & Go )
VANNFLASKE – ha med navnet vannflaske. Foreldrene har ansvar for renhold
og påfyll av friskt vann.
EKSTRA TØY I BARNEHAGEN , store barn
2 truser , 2 strømpebukser , 2 bukser , 2 par tynne sokker ,
2 undertrøyer / t-skjorter , 2 tynne bomullsgensere ,
1 tykk genser
Til høsten : varmebukse eller ullbukse , sjal / hals , 2-3 par
votter (min.) , regnvotter , 2-3 par ullsokker
1 ytterjakke
Lekedress

28
EKSTRA TØY I BARNEHAGEN , små barn
2 body (gjerne ull om vinteren) , 2 strømpebukse , 2 par tynne sokker , ullsokker
2 innebukser , 2 inne-genser , ullgenser/fleecegenser , ullbukse/fleecebukse,
2 luer , minst 2 par votter , ekstra sko (evt. støvler m/ ullsokker)
PASS PÅ AT TØYET ER STORT OG GODT !!
PASS PÅ AT TØY OG SKO ER NAVNET !!