24 sider fjernvarme - Norsk fjernvarme

NoVEMbER 

2008 

Foto: MORTEN SOLBERG/EUROPOWER FJERNVARME 

Bli med inn 

i framtiden 

Bak en blå dør på Skøyen 

finner vi Norges største varmepumpe. 

Koplingen mellom 

varme pumpe og fjernvarme 

er framtids teknologi. 

Side 26 

→ 

24 sider fjernvarme ▶

Fjernvarme 

tunnelSyn: Adgangen inn til 

varme pumpe anlegget skjer via 

en tre hundre meter lang tunnel. 

Dritvarmt på Skøyen 

PumPer: Hver time pumpes det inntil 

4 800 kubikkmeter kloakk opp til 

fordamperen . 

I et unnselig lite bygg i et 

boligfelt på Skøyen i Oslo 

skjuler det seg en aldri så 

liten overraskelse. Her finner 

vi nemlig Norges største 

varme pumpe. 

a v m o r t e n s o l b e r g 

– Det er kanskje greit at de som bor over 

anlegget, ikke vet hva de har under husene sine, 

smiler Øyvind Nilsen i Hafslund Fjernvarme. Ute 

ligger årets første snø, men så fort vi kommer 

inn døra til Skøyen varmesentral, omsluttes vi 

av varm og fuktig luft. 

Tre hundre meter inne i grunnfjellet, 30 meter 

under bakken, ligger varme pumpeanlegget. Her 

blir kloakken fra Oslos innbyggere omdannet til 

varme i byens bygg og boliger. 

27 år. Allerede i 1981 ble det startet produksjon 

av varme i anlegget på Skøyen. Da ble det 

benyttet en varmepumpe med 2,5 MW effekt. 

For å filtrere kloakken ble den sprayet over fordamperen 

i anlegget. Dette gjorde at man måtte 

vaske fordamperen en til to ganger i uka for å få 

vekk biologisk vekst. 

26 ENERGi – 13. NOVEMBER – 11|2008 

høyt trykk: Kompressoren «Elin» i varmepumpe 

2. Dette er den minste av de to varmepumpene 

på Skøyen. 

– Dette var en skikkelig drittjobb, som vi 

er glade for at vi ikke trenger å gjøre i dag, sier 

Nilsen. Det var ikke denne drittjobben, men 

dårlig lønnsomhet, som gjorde at man i 1996 

valgte å ta varmepumpen ut av drift. 

Fram til 1996 produserte Skøyen varmesentral 

til et lokalt nett til boliger i nærområdet. 

Samme år ble nettet på Skøyen knyttet sammen 

med nettet i sentrum og Frogner. Dermed økte 

man markedet til varmesentralen, og ønsket var 

å øke produksjonen på Skøyen. 

Tunnelskvis. I 2006 ble dagens varmepumpe 

1 installert og tatt i bruk, og i 2007 ble varmepumpe 

2 installert. De to varmepumpene har 

en installert effekt på henholdsvis 18,4 MW og 

9,2 MW. Årlig produserer varmepumpene henholdsvis 

90 og 40 GWh. 

Dimensjonene for varme pumpe 1 på Skøyen 

er av et helt annet kaliber enn det man har andre 

steder i Norge. Da varmepumpe 1 skulle installeres 

i hallen inne i fjellet, var det tunnelen inn 

til fjellhallen som satte en begrensning på hvor 

stor varmepumpen kunne være. Hafslund er 

veldig fornøyd med fireveisventilen som er 

koblet på varmepumpen. Den snur strømmen i 

kloakk anlegget hver time, slik at gjennomstrømmingen 

i anlegget blir bedre. Å snu strømmen 

hjelper til med å rense innsiden av systemet 

for rusk og rask som fort samler seg opp inne i 

rørene. 

Stor intereSSe: Her ser vi kloakken 

ankomme under føttene våre. Omvisning for 

deltakere på varmepumpeseminar.STIKKER: 

Bildetekst 

– Vi merker at farten sakkes i rørene før det har 

gått en time, sier Nilsen i Hafslund. Da Energis 

utsendte var på besøk i anlegget en onsdag i 

oktober 2008, rant det 612 kubikkmeter masse 

i timen gjennom varmepumpe 1. Maksimal 

kapasitet er 2 400 kubikkmeter i timen. Dette 

tilsvarer intet mindre enn 660 liter i sekundet! 

Bjørvika neste. Det er økende interesse for 

bruk av varmepumper til produksjon av fjernvarme 

her til lands. I dag finnes det kun to steder 

i landet der varmepumper benyttes til å lage 

fjernvarme fra avløpsvann. Selv har Hafslund 

Fjernvarme planer om å bygge et nytt varmepumpeanlegg 

i Bjørvika i Oslo. Dette kommer til 

å bli Norges største varmepumpeanlegg, med en 

effekt på 60 MW til varme og 40 MW til kjøling. 

Norsk Varmepumpeforening merker også den 

økende interessen for bruk av varmepumper til 

fjernvarme. 

Totalt finnes det i dag 25 varme pumpeanlegg 

som benyttes til fjernvarme produksjon. I tillegg 

har Enova gitt støtte til bygging av rundt 30 nye 

varmepumpeanlegg til fjernvarme. Tre av disse 

nye varmepumpene skal bruke avløpsvann 

som energikilde, mens de aller fleste av varmepumpene 

benytter seg av sjøvann som energikilde. 

Det vil først og fremst være i byer og større 

tettsteder man best kan benytte seg av avløpsvann 

til produksjon av fjernvarme, som de gjør 

på Skøyen varmesentral. 

Foto: MORTEN SOLBERG/EUROPOWER

Bioenergy expert since 1979 

HOTAB Gruppen har flere referanser 

og fornøyde kunder i Norge: 

- Istad Nett As - Årølia Varmesentral 

- Biovarme Akershus As - Biovarmesentral, Robsrud 

- Stryn Fjernvarme As - Stryn Varmesentral 

- Bø Fjernvarme As - Bø Varmesentral 

HOTAB Gruppen er en erfaren leverandør av forbrenningsanlegg 

drevet av biobrensel. 

Gå inn på vår hjemmeside www.hotab.se 

for mer informasjon. 

Hedentorpsvägen 16, SE-291 62 Kristianstad, Sweden 

Tel: +46 44-21 84 00 Fax: +46 44-21 84 84 

www.hotab.se

Fjernvarme 

– Fjern CO 2-avgift på 

Fjernvarmeforeningen er kritisk 

til statsbudsjettets profil. Som et 

minimum ønsker de seg endringer 

i miljøavgiftene og ikke minst 

fjerning av CO2-avgift på avfall 

til forbrenning . 

a v o l a n. n e d r e l i d 

Regjeringen har ambisiøse mål for energigjenvinning 

av avfall, men ingen tiltak 

utover deponiforbudet fra juli neste år, som 

er påtvunget gjennom avfallsdirektivet. 

I statsbudsjettet er det ikke foreslått endringer 

i verken deponiavgiften eller avfallsavgiften 

utover prisjustering. 

– Dette er passivt og gjør det fortsatt 

rimeligere å bruke deponiene som overgangsordning 

enn å gjenvinne avfallet, sier daglig 

leder Heidi Juhler (bildet) i Norsk Fjernvarme. 

Hun peker videre på at regjeringen aktivt vil 

bruke avgiftsinsentiver for å tvinge igjennom 

miljøbeslutninger, samtidig som den ikke har 

foreslått noen endringer. CO 2avgiften på gass er 

fortsatt til diskusjon hos ESA: 

– Det er et tankekors at det kreves CO 2avgift på 

80–95 prosent fornybart biobrensel som returvirke 

og rest avfall, mens fossil gass slipper unna. 

– hvilke virkemiddel må settes inn for 

å komme i møte de forpliktelsene politikerne 

har gått inn for? 

– Når regjeringen sier at de vil ha en 

riktig innretning på miljøavgiftene, bør de 

starte med å gradere sluttbehandlingsavgiften 

for avfall, slik at de som investerer i energigjenvinning, 

får lavere avgift enn de som ikke 

gjør noe. 

Juhler mener mener også at elavgiften må 

defineres som en omleggingsavgift. Det må 

benyttes grønn skatteveksling med økte miljøavgifter 

og reduserte skatter som ikke belaster 

sosialt. 

– Fjernvarmeforeningen sa før stats budsjettet 

ble lagt frem at den ønsket seg avgiftsendringer 

med bakgrunn i norges forpliktelser 

fra 2020? er størrelsen på disse forpliktelsene 

fastsatt, og hvordan skal de kunne nås? 


– Størrelsen er ikke fastsatt, men det antydes 

mellom 25 og 30 TWh. Da må vi bruke alle de 

fornybare ressursene vi har. Det vil være smart 

og rimelig å bygge ut varmeproduksjon før vi 

starter utbygging av offshore vindkraft og nettutbygging 

til havs, sier Juhler. 

Hun ønsker først og fremst å utnytte mer 

spillvarme og avfallsvarme samtidig som 

det settes i verk avgiftsinsentiver. Deretter 

må det skje en samordning av regelverk 

tilpasset fornybar varme uten noen uthuling 

av tilknytnings plikten. Hun ønsker varmeproduksjon 

som del av energiforsyningen og 

innbakt i energisystemplanleggingen. 

– Skjer det noen fort gang 

i satsingen på nye fjern varmeprosjekter? 

– Bedriftene planlegger 

og investerer i fjernvarme på 

120 steder i Norge. Innsatsen 

reflekterer politikernes visjoner 

like mye som reelle tiltak, men 

Enovas fjernvarmesatsing i 2008 

er en god start. Vi er imidlertid 

bekymret for at press på kostbar 

vindkraftutbygging kan føre til 

omdisponeringer av midlene i 

Energifondet. 

Juhler tar det for gitt at 

fjernvarme får et like stort 

budsjett for 2009 som for 2008. 

Hun mener at bedre samordning 

av regelverk sammen med økte 

energipriser også vil gi fortgang 

i utbyggingen. 

– kan forslaget til statsbudsjett 

påvirke de norske klimautslippene 

negativt? 

– Energisektoren investerer 

stort i fornybar kraft og varme 

og vil redusere utslippene 

betydelig gjennom redusert oljeog 

elforbruk, men et offensivt 

budsjett kunne gitt en fortgang 

i arbeidet. Inntrykket er at 

regjeringen hviler for mye på 

energi fondet og kvoteordningen, 

og så får man håpe at markedet og 

energiprisene ordner resten. 

På spørsmål om vi i Norge er 

rustet til å ta konsekvensene av forbudet, viser 

Juhler til at myndighetene ikke har stimulert 

til energigjenvinning fra avfall i de ti årene de 

har kjent til deponiforbudet. Dermed har vi ikke 

nok forbrenningskapasitet når deponiforbudet 

settes i verk i juli neste år. 

De seks byene som har energigjenvinning og 

fjernvarme, er i gang med å doble kapasiteten, 

koblet til utbygging av fjernvarmesystemet. Tre 

andre fjernvarmekommuner planlegger energigjenvinning. 

Transporten til Sverige vil fortsette, 

men der har de ikke kapasitet til å ta imot en stor 

økning, og langkjørt avfallstransport er i seg 

selv et klimaproblem. Uten avgiftsinsentiver er 

det fortsatt rimeligst å bruke deponier som en 

Foto: MORTEN SOLBERG/EUROPOWER

overgangsordning. – Men god planlegging kan 

det ikke kalles. 

– hva forventer du deg gjennom behandlingen 

av bygningsdelen av plan og bygningsloven? 

– Norsk Fjernvarme forventer at politikerne 

følger opp den satsingen på fjernvarme som 

de allerede har vedtatt i plandelen av plan og 

bygningsloven, og at de fjerner forslaget om 

uthuling av tilknytningsplikten. 

Juhler viser til at fjernvarme er det eneste 

systemet som kan bruke overskuddsvarmen 

fra industri og avfallsforbrenning, og dermed 

er et særdeles viktig verktøy for kommunenes 

konkrete klimaplaner og hjelp med 

deponiforbudet. 

Men utbyggingen er kapitalintensiv og sårbar, 

og man trenger mange store varmekunder for å 

få det til. Går man glipp av to–tre store bygg som 

vil ha egne varmesystemer, er det ikke lønnsomt 

å satse på fjernvarme. Dette kan oppfattes miljøvennlig 

for bygget isolert, men ikke dersom 

resten av området får eloppvarming eller fortsetter 

med oljefyring. 

Selv med tilknytningsplikt har fjernvarmen 

ikke bruksplikt og konkurrerer derfor med andre 

alternativer i markedet; den ligger godt an både 

med hensyn til pris og kvalitet på leveransen. 

– tidligere avdelingsdirektør i nVe Svein 

roar Brunborg har nylig gått inn for en todelt 

monopolkontroll (side 40). hvordan vurderer 

norsk Fjernvarme forslaget? 

–Vi er helt enig i at vi må skille tarifferingen 

av el til teknisk bruk og til oppvarmingsdelen. 

Store deler av elnettet er 

in effektivt fordi det har stor ledig kapasitet 

om sommeren, men har sprengt kapasitet 

om vinteren på grunn av el til oppvarming. 

Det er ikke riktig at nettariffene skal likebehandle 

Fjernvarme 

avfall til forbrenning 

NÆRING 

FR A MU LIGH ET 

TIL GJENNOMFØRING 

teknisk el med konstant last over året og el til 

oppvarming som er sesongavhengig. 

Juhler mener at økt bruk av fornybar varme 

til oppvarming og tappevann er helt nødvendig 

for å avlaste elnettet, som skal levere strøm 

til planlagte forbruksøkninger i husholdningene, 

i bilparken og i offshoresektoren. Dette 

skal forsynes med fornybar kraft som er under 

planlegging. 

–Vi er fornøyde med at Brunborg vil kunne 

dokumentere dette gjennom nye, omfattende 

analyser, fordi tradisjonelle, samfunnsøkonomiske 

studier har vært basert på sviktende 

forutsetninger og manglende kunnskaper om 

termisk energi. Dette vil gjøre dialogen med 

myndighetene mer interessant og konstruktiv, 

sier daglig leder Heidi Juhler i Norsk Fjernvarme 

Etabler lokal energisentral 

Industribedrifter og byggeiere kan tjene 

på å etablere sin egen energisentral der 

varmeproduksjonen baseres på fornybare 

energikilder. 

Enova kan gi støtte til konvertering og 

nyetablering av lokale energisentraler. 

Ta kontakt med Enovas energirådgivere på: 

tlf 08049 eller besøk www.enova.no 

Søknadene behandles fortløpende 

Drivkraft for fremtidsrettede energiløsninger

Fjernvarme 

Konkurransen 

om konsesjon 

Stadig flere søker om konsesjon 

for fjernvarme. Bare så langt i år 

har 26 konsesjoner blitt delt ut, 

men konkurransen blir tøffere til 

neste år. 

a v j o h n ø k l a n d 

Til nå i år er det delt ut 26 fjernvarmekonsesjoner 

fra NVE. Det går dermed mot en liten økning 

sammenlignet med fjoråret. I hele 2007 ble det 

nemlig delt ut 24 konsesjoner. 

Rammevilkår. Antall konsesjoner har økt 

markert de seneste årene. I 2006 ble det delt ut 

fire konsesjoner, i fjor 24 og i år var det per 13. 

oktober gitt grønt lys for 26 prosjekter. Ser vi 

på tallene helt tilbake fra 1999, skiller 2007 og 

2008 seg meget positivt ut med et høyt antall 

søknader og konsesjonstildelinger. 

– Uten at det er vår jobb å forklare økningen, 

er det vel klart at det er en oppfatning blant 

søkerne om at støtteordningene er blitt bedre, og 

at elprisen gjør det gunstig å satse på fjernvarme, 

sier seksjonssjef Arne Olsen i NVE. Han opplyser 

videre at det til neste år vil bli behandlet en lang 

rekke søknader igjen, men at det naturligvis ikke 

er slik at alle kan få. 

Tildelte fjernvarmekonsesjoner så langt i år 

Bioenergi AS Lier kommune 

Bio Varme Sarpsborg AS Sarpsborg kommune 

Mistberget Biovarme AS Eidsvoll kommune 

Bio Varme Akershus AS Lørenskog kommune 

Trondheim Energi Fjernvarme AS Trondheim kommune 

Arendal kommune Arendal kommune 

Bio Varme Akershus AS Asker kommune 

Akershus Fjernvarme AS Skedsmo og Rælingen kommuner 

Råde Fjernvarme AS Råde kommune 

Viken Fjernvarme AS/ Hafslund 

Fjernvarme AS) 

Ullensaker og Nannestad kommuner 

Vestby Fjernvarme AS Vestby kommune 

Skagerak Varme AS Horten kommune 

Østfold Energi AS Spydeberg og Hobøl kommuner 

Øvre Eiker Fjernvarme AS Øvre Eiker kommune 

Agder Energi Varme AS Kristiansand kommune 


– Til neste år ser vi at opptil to tredeler av 

søknadene er i konkurranse, og mange vil få nei. 

Derfor er det vanskelig å spå, men jeg vil anslå at 

mellom 15 og 25 konsesjon vil bli delt ut til neste 

år også, stipulerer Olsen. 

Sikrer seg konsesjon. Den økende interessen 

for å bygge fjernvarmeanlegg har skapt tøffere 

konkurranse om både konsesjoner og ikke minst 

om støtteordningene som finnes. 

– Vi opplever at prosjektene har kommet 

lenger før man søker støtte enn det de hadde 

før. Nå søker de senere, fordi de først vil sikre seg 

konsesjon, forteller seniorrådgiver Trude Tokle 

i Enova. 

Tokle opplyser at de budsjetterer ut fra antall 

konsesjoner, men det er ikke gitt at alle kan få 

tildeling i første runde. Da må de vente på neste 

tildelingsrunde. 

– Det er skapt en ny konkurransesituasjon 

som gjør at man ikke er sikret støtte med det 

samme. Uten at jeg har ført statistikk, kan vi 

likevel si at de aller fleste prosjektene som får 

konsesjon blir det noe av til slutt, sier hun. 

For inneværende år skal Enova dele ut 

440 millioner kroner i støtte. 40 av disse ble ikke 

brukt i fjor og ble dermed overført til i år. Om lag 

50 millioner er fortsatt ikke tildelt søkere, men 

det vil skje før nyttår. 

Store Planer: I Kristiansand har Agder 

Energi store planer for fjernvarmeutbygging . 

Prosjektet er et av mange som har fått 

konsesjon fra NVE. 

Antall konsesjoner tildelt per år 

1999 1 

2000 5 

2001 5 

2002 5 

2003 0 

Fjord Miljøenergi AS Førde kommune 

Skagerak Varme AS Tønsberg kommune 

Sandnessjøen Fjernvarmeanlegg AS Alstahaug kommune 

Agder Energi Varme AS Grimstad kommune 

Hafslund Fjernvarme AS Oppegård kommune 

Eidsiva Bioenergi AS Lillehammer kommune 

Østfold Energi AS Eidsberg kommune 

Elverum Fjernvarme AS Elverum kommune 

Hafslund Fjernvarme AS Oslo kommune 

Tafjord Kraftvarme AS Ålesund kommune 

Bio Varme AS Sandefjord kommune 

2004 1 

2005 8 

2006 4 

2007 24 

2008 26 * 

Hamar-Regionen Fjernvarme AS Hamar og Ringsaker kommuner 

Rena Fjernvarme AS Åmot kommune 

Bio Varme Akershus AS Ullensaker kommune 

Bio Varme AS Steinkjer kommune 

*per 13.10.2008 

Kilde: NVE 

Foto: AGDER ENERGi

Fjernvarme 

Storutbygging for HRF 

Med ny konsesjon planlegger 

Hamar-Regionen Fjernvarme AS 

(HRF) en storstilt utbygging til 

700 millioner kroner. Framtiden 

gir både fjernvarme, damp og 

strøm. 


Det venter en travel framtid for HRF når de nå 

skal bygge seg opp fra dagens 42 GWh til opp 

mot 180 GWh i 2020. Som en del av utvidelsen 

skal det bygges et avfallsforbrenningsanlegg 

utenfor Hamar, som står ferdig i 2011, forteller 

daglig leder Ola T. Dahl. 

Hurtig vekst. – Dette blir et stort, nytt forbrenningsanlegg 

hvor alle interkommunale 

selskaper og andre kan levere restavfall til oss. 

Vi vil kunne levere både fjernvarme, elkraft og 

mer damp enn i dag, forklarer han. 

Ved å installere en avfallskjel på 28 MW kan 

de dekke behovet til den lokale bedriften Protein 

AS, som ønsker å kjøpe enda mer damp enn 

de gjør i dag. I framtiden kan anlegget levere 

50 GWh damp, 47 GWh elkraft og 70 GWh fjernvarme. 

HamarRegionen Fjernvarme AS er et 

firma uten ansatte, men gjennom eierstrukturen 

er tilgangen på kompetanse god. 

Selskapet er eid av trekløveret Biovarme AS 

(40 prosent), Eidsiva Bioenergi AS (40 prosent) og 

Hias IKS (20 prosent). Siden 2002 har HRF gått fra 

drifts inntekter på litt over fire millioner kroner 

til over 24 millioner for 2007. En vekst som bare 

vil fortsette med den nye konsesjonen. 

– Det var veldig viktig for oss å få på plass 

denne konsesjonen, og vi har prøvd å være 


nøkterne i våre anslag i forhold til når det skal 

bli butikk for oss. Men det ligger i planen at vi 

skal gå i pluss om fem år, sier Dahl. 

I regnestykket rundt lønnsomhet har de blant 

annet tatt utgangspunkt i at strømprisen vil 

ligge rundt 50 øre/kWh i 2013. 

Tilknytningsplikt. I dagens situasjon vil om 

lag 60 prosent av varmeproduksjonen være 

dekket med olje. Fult utvidet vil denne delen 

være om lag 15 prosent. Avfallsforbrenningen 

vil ta unna om lag 70 prosent, og resten dekkes 

av bioenergi. 

Varmeproduksjonen er planlagt fordelt på 

seks varmesentraler, der den største varmeproduserende 

enheten ved Trehørningen altså 

får en installert effekt på 28 MW. 

Selskapet kommer til å søke Hamar og 

Ringsaker kommuner om at det vedtas 

tilknytnings plikt i medhold av plan og 

bygningsloven. Anlegget planlegges for en årlig 

avfallsmengde på om lag 60 000 tonn, noe som 

tilsvarer omtrent 150 GWh/år. 

Ved full utbygging av fjernvarmeanlegget 

vil en få redusert behov for transport av olje til 

lokale fyringsanlegg i konsesjonsområdet, men 

det vil oppstå et behov for transport av brensel 

og aske til og fra varmesentralen. 

hamar: I Børstad varmesentral er 

det tidligere gitt konsesjon til blant 

annet en 2,4 MW elektro kjel. Nå øker 

Harmar-Regionen Fjernvarme AS 

(HRF) den installerte effekten på 

denne elektrokjelen til 5 MW. 

Positive merknader. I prosessen med å 

få konsesjonen på plass har søknaden vært 

på høring hvor flere parter har uttalt seg. 

Grønn Varme skriver i sitt innspill at de ser 

på etab leringen av fjernvarme i Hamar og tilgrensende 

områder som et positivt tiltak. De 

påpeker at bioenergidekningen i det omsøkte 

fjern varmeanlegget er for lav. De anbefaler at 

det må bli lagt til rette for mer bruk av rene bioenergifraksjoner 

i anlegget på Trehørningen, 

eller eventuelt andre steder i fjernvarmenettet. 

Norges Naturvernforbund støtter planene, 

men mener det må utarbeides en ny plan for 

produksjon av fjernvarmen i samarbeid med 

kommunene i Hedmark. 

– HamarRegionen Fjernvarme AS bør satse 

på biogassanlegg basert på forbehandlet restavfall, 

og ikke avfallsforbrenning med restavfall 

fra husholdning og industri, heter det i uttalelsen 

fra forbundet. 

Ringsaker kommune ønsket justeringer av 

konsesjonsgrensen. De foreslo at fjernvarme 

måtte nå om lag 50 boenheter utenfor planlagte 

områder, og dette er nå justert i tråd med 

kommunens ønske. 

Foto: HRF

Ledende på fjernvarmeløsninger 

I LOGSTORs produktprogram 

inngår tre komplette 

muffesystemer; sveisesystemet, 

krympesystemet og det 

mekaniske stålfittingssystemet. 

LOGSTOR rørsystem kan 

etableres nesten uten bruk 

av preisolerte fittings. Bend 

kan utføres som krympe- og 

mekanisk løsning opp til Ø315 

mm. Avgreninger kan utføres 

som sveise- og krympeløsning 

opp til Ø315 mm (hovedrør) eller 

som mekanisk løsning helt opp til 

Ø780 mm. 

Dette gir større fleksibilitet i hele 

prosjektet. 

[ Vi dokumenterer forskjellen ] 

Stålrør PEX-rør Kobber-flex Stålflex 

- Vi har den optimale løsning ! 

Uansett hvilke lokale forhold 

som gjelder har vi en 

helhetsløsning som lever opp til 

dine forventninger og ditt krav 

om leveringssikkerhet og lave 

driftskostnader. 

Men et fjernvarmerørsystem er 

ikke sterkere enn det svakeste 

ledd. Derfor gjelder LOGSTORs 

høye kvalitetskrav hver eneste 

komponent i systemet. I vårt 

brede program av muffeløsninger 

finner du alltid en sikker løsning 

til ditt prosjekt - uansett om 

du benytter sveisemuffer, 

krympemuffer eller stålmuffer. 

Renovering og vedlikehold av 

muffer kan raskt ødelegge 

driftsøkonomien i et 

fjernvarmenett. Direkte kostnader 

alene for utskifting av en muffe 

koster raskt 20.000 kroner. Det er 

derfor viktig at du velger riktig. 

LOGSTOR - ditt sikre valg 

SGP - din trygge partner 

Tlf. 67 52 21 21 www.sgp.no mail@sgp.no

Fjernvarme 

DoBler: Tafjord Kraftvarme AS er i ferd med å doble sin kapasitet på levering av fjernvarme fra Grautneset i Ålesund. Her er de i ferd med å heise inn 

nye kjeler i anlegget. 

Dobler kapasiteten 

Tafjord Kraftvarme AS bruker 

284 millioner kroner på å doble sin 

kapasitet på fjernvarmeproduksjon. 

Det nye anlegget vil også gi 

en strømproduksjon på 28 GWh. 


Samtidig som Tafjord feirer 20 år med fjernvarme, 

er selskapet i ferd med å bygge seg opp 

fra nesten fult utnyttet fjernvarmeanlegg på 

70 GWh til over det dobbelte. 

Mange vil ha. – Vi innså at siden vi nå utnytter 

om lag 85 prosent av det anlegget på Grautneset 

kan levere, var det tid for å ta et valg. Enten måtte 

vi ta ut det lille ekstra vi kunne, eller bygge ny 

ovnslinje. Regnestykket var ganske enkelt, og 

mange vil gjerne si vi endelig tok til fornuft, sier 

daglig leder Odd Helland i Tafjord Kraftvarme. 

Dermed ble det i fjor høst bestemt å bygge 

nytt, slik at et moderne og kraftfullt anlegg skal 

stå ferdig til neste høst. I Ålesund er det et godt 

ubygget fjernvarmenett, og utbyggingen vil gi 

rom for videre vekst. 

– Det er vedtatt tilknytningsplikt i Ålesund, 


og det fungerer greit. Faktisk er det slik at vi blir 

kontaktet av mange som ønsker å knytte seg på 

fjernvarmen, sier Helland. 

Strømunderskudd. Anlegget på Grautneset 

mottar avfall fra kommunene på Sunnmøre 

og brenner dette til varme. Men i framtiden vil 

altså ikke bare fjernvarmeproduksjon økes til 

150 GWh hvert år. Også strømproduksjonen i 

regionen får en sårt tiltrengt oppsving. 

– Denne ovnslinjen vil tilføre en strømproduksjon 

til regionen på hele 28 millioner 

kWh per år, noe som tilsvarer strømforbruket 

til 1 400 husstander. Tafjord Kraftvarme vil 

dermed, med den nye ovnslinjen, gi et godt 

bidrag til økt strømproduksjon i en region med 

et betydelig og økende underskudd på strøm, 

opplyser selskapet. 

Én om gangen. Den nye ovnslinjen på 

Grautneset skal etter planen settes i prøvedrift 

neste høst, og i disse dager heises to nye kjeler inn 

i sentralen. Etter at huset er tettet og alle installasjoner 

innendørs er på plass, er det klar for å ta 

imot store mengder avfall til forbrenning. 

– Vi kommer til å kjøre én ovn om gangen i 

starten, slik at vi har drift på den ene og vedlikehold 

på den andre. Den nye ovnen kan ta unna 

65 000 tonn avfall, mens den gamle kan ta 

35 000, opplyser Helland. 

Den nye ovnslinjen kommer samtidig som 

de varslede nasjonale begrensingene mot 

depo nering av brennbart avfall trår i kraft. 

Populært. Fjernvarme i Ålesund er populært. 

De siste årene kan Tafjord Kraftvarme AS vise til 

driftsinntekter på over 60 millioner kroner og 

pene overskudd. Mange byggefirma er spesielt 

fornøyde, forteller Helland. 

– Vi tilbyr byggtørke på nybygg. Da kobler vi 

på fjernvarmen slik at disse byggene blir tørre på 

mye kortere tid enn andre alternativer. Dermed 

kan utbyggerne spare masse tid, forklarer han. 

Den store utvidelsen er beregnet å koste 

284 millioner kroner, noe som ser ut til å holde. 

Helland opplyser at nesten samtlige kontrakter 

er underskrevet og beregningene holder mål. 

Dermed er det bare å vente på at det nye anlegget 

skal bli ferdig. Men først skal Tafjord feire seg 

selv og 20 år med fjernvarme. 

– Vi har blant annet fått laget en bok om 

historien vår i forbindelse med jubileet. Utover 

det vil det også bli markeringer, selvsagt! 

Foto: TAFjORD KRAFT

Isoplus Total-kvalitet 

Hos Isoplus har vi et total-kvalitetskonsept. Gjennomtestede 

produkter er en selvfølge, men det skal også være kvalitet i 

planlegging, rådgivning, undervisning og oppfølgning - og 

vi tar gjerne støvlene på når kvaliteten skal sikres helt ut til 

forbrukerne. 

Kontakt oss hvis du har behov for en samarbeidspartner 

med stor erfaring, eksible løsninger og et team av engasjerte 

medarbeidere. 

Isoplus tilbyr komplette systemer til fj ernvarme, samt faglig rådgivning på alle prosjektstadier. 

Vi er leveringsdyktige i kundetilpassede løsninger, samt spesialprodukter. 

Vi er sertifi serte i henhold til ISO 9001, ISO 14001 og våre produkter er EHP sertifi serte. 

Fleksibel - Rask - Pålitelig 

Isoplus Fjernvarmeteknik A/S • Korsholm Alle 20 • DK-5500 Middelfart • Tel.: +45 6441 6109 • www.isoplus.dk • iso@isoplus.dk

Fjernvarme 

Fjernvarme på fjelltur 

turiStVarme: En ny alpinsesong 

er i gang i Trysilfjellet. Nå leveres 

det fjernvarme til blant annet 

Turistsenteret her i bunnen av 

alpinanlegget. 

Med potensial for å produsere 

500 GWh fjernvarme er ambisjo nene 

høye i Trysil, hvor det for tiden skjer 

mye på på fjernvarmefronten. 

a v m o r t e n s o l b e r g 

– Det er selvfølgelig på grunn av klima, men 

også fordi det er lurt å gjøre noe lurt, sier ordfører 

Ole Martin Norderhaug. 

Skogrikt. – Når man er en liten kommune, 

langt fra andre, så er det viktig å bruke de muligheter 

man har i nærområdet. Det er mye skog 

i Trysil, så det er bare naturlig å benytte seg av 

denne lokale ressursen til næringsutvikling. Og 

i tillegg er den jo fornybar, sier den entusiastiske 

ordføreren. 

Utviklingen i Trysil er et godt eksempel 

på hvordan fjernvarme nå vokser fram som 

en stadig viktigere energiform. Det er skapt 

flere nye arbeidsplasser gjennom fjernvarmevirksomheten, 

og ordføreren mener det er rom 

for ytterligere næringsutvikling. Håpet er at 

videre satsing på fjernvarme vil kunne gi 150 til 

200 nye arbeidsplasser. 


Mye energi. Ifølge ordfører Norderhaug har 

Trysil kommune potensial for å produsere 

500 GWh biobasert energi. Av dette mener han 

at de skal klare å produsere cirka 400 GWh med 

biomasse fra skogen og 100 GWh med pellets. 

Dette er en stor mengde bioenergi når vi vet at 

kommunen bare har 6 700 innbyggere fordelt 

på 3 700 boliger. Når vi ser at omtrent 90 prosent 

av boligene er eneboliger fordelt ut på et stort 

område, så må fjernvarmepotensialet befinne 

seg på andre områder. 

Svaret er turisme. Turismen er bygd opp 

rundt Trysilfjellet alpinsenter, med omtrent en 

million besøkende i året. Det er her fjernvarmenettet 

nå utvides. I oktober i år ble Turistsenteret 

og SAShotellet ved Trysilfjellet koblet på nettet 

til Trysil Fjernvarme. Med dette økte man det 

oppvarmede arealet med 39 000 kvadratmeter. 

For videre utbygging finnes det en 

rekke leilighetskomplekser og hyttefelt som 

også kan knyttes til det eksisterende nettet ved 

alpinsenteret. 

Forbilde. Det er et godt stykke igjen til man 

når ønsket om 500 GWh, men det jobbes med 

saken hos det lokale fjernvarmeselskapet, som 

er eneste produsent og distributør av fjernvarme 

i Trysil. – Vi er ikke så store, men kan være 

Erik Lund er 

daglig leder i 

Trysil Fjernvarme. 

Ordfører 

Ole Martin 

Norderhaug 

ønsker videre 

satsing på 

fjernvarme 

i Trysil. 

et godt eksempel som flere mindre kommuner 

kan kopiere, sier Erik Lund, daglig leder i Trysil 

Fjernvarme. Selskapet startet opp allerede 

i 1969, og er dermed et av de eldste fjernvarmeselskapene 

i Norge. Selskapet har i dag en 

installert effekt på 10,4 MW biovarme, og i 2009 

vil selskapet produsere 36 GWh fjernvarme. 

De siste to årene har investeringer i nettet økt 

rørlengden fra 7 til vel 10 kilometer. I tillegg vil 

nettet øke med 5 kilometer i 2009 når selskapet 

kobler seg sammen mot Mosanden Fjernvarme 

sør for Trysil sentrum. 

Viktig støtte. Dersom eierne av selskapet vil 

det, og søknaden om støtte fra Enova innvilges, 

vil man få inn en ny biokjele i 2010. Dette vil øke 

den årlige produksjonen til 50–60 GWh varme. 

Støtten fra Enova har vært viktig for Trysil 

Fjernvarme. 

– Hadde det ikke vært for Enova, så hadde vi 

ikke hatt denne solskinnshistorien i Trysil, sier 

daglig leder Erik Lund. Selv i skogfylket Hedmark 

er man altså avhengig av støtte fra Enova for å få 

til lønnsom produksjon av bioenergi. 

– Vi TRUR på dette i Trysil, sier Lund. «Et 

stavtak foran,» er et av kommunens slagord. 

Trysil kommune ligger langt framme når det 

gjelder fjernvarme, og ønsker å fortsette med 

det i framtiden også. 

Foto: ANDERS MARTiNSEN/DN

sett FARt 

PÅ DIN 

FJeRNVARME 

Grundfos er verdens ledende leverandør innen transport av de fleste 

flytende media. Vi skreddersyr løsninger med bruk av standard pumper 

spesielt egnet for energi distribusjon. 

Grundfos har gode løsninger for fjernvarme med spesielt vekt på lave 

energikostnader. 

I eksisterende anlegg tilbyr vi vårt landsdekkende service nett som er 

behjelpelig med vedlikehold og moderniseringer. 

For all typer spørsmål vennligst ta kontakt med vårt fjernvarmeteam på 

telefon 22 90 47 00 eller mail salg_gno@grundfos.com 

www.grundfos.com 

www.grundfos.no

Fjernvarme 

Fritt fram for 

fjernkjøling 

Fjernvarmen er allerede husvarm. Nå 

kommer dens fjerne fetter: fjern kulden . 

a v d a g y n g l a n d , b e r l i n 

Energiforbruket i bygninger er nøkkelen til å løse 

verdens to store utfordringer – klimakrise og energisikkerhet. 

Mens vi i nord har oppdaget fjerrnvarmen 

som ressurs, er andre deler av verden mer opptatt av 

fjernkjøling. 

– Den viktigste årsaken til de store CO2ut slippene i 

verden er energiforbruket i bygninger. 30–40 prosent 

av verdens energiforbruk skjer her og innsparingspotensialet 

er enormt, sa William Harrison, leder for den 

amerikanske organisasjonen ASHRAE på Europas første 

spesialmesse for kjøling i Nürnberg nylig. Amerikanske 

ingeniører jobber i et land som favner flere klimasoner. 

De er kanskje mer vant til å tenke både varme og kjøling 

enn mange mindre land i Europa. Harrison mener man 

innen 2010 kan spare 30 prosent av energi forbruket i 

bygninger med relativt enkle midler. 

Samkjøring. Det er viktig med økt sam kjøring av 

energien. Hvem trenger varme? Hvem trenger kulde? 

Kan de samarbeide? Slik at de sparer penger på det? 

– Vi har allerede såkalte lavenergihus der vi produserer 

en del av husets energi selv. Men vi må også få 

mer energi ut av de bestående bygningene, sier William 

Harrison. 

En kald eller en varm bygning er ikke bare et problem. 

Den er også en ressurs. Ved å samkjøre energiforbruket 

og klimaforbruket kan det hentes inn store gevinster. 

Fra sol til kulde. Det tysktyrkiske selskapet Solitem 

i Aachen er blant dem som er kommet lengst i å utvinne 

kulde direkte fra solarenergi – uten å gå veien via strøm. 

Selskapet har utviklet et solaranlegg som har tre ganger 

så høy virkningsgrad som sammenlignbare anlegg. 

– Selv et kjøleskap gjør ikke annet enn å bytte varme 

med kulde, sier Ahmet Lokurlu til den tyske næringslivsavisen 

FTD. 

De fleste kjøleskap bruker strøm til denne prosessen, 

noen bruker gass, mens Lokurlu bruker solenergien 

direkte. 

Han ser potensielle kunder i alle som trenger nedkjøling 

eller har store takflater til disposisjon – som 

flyplasser, kjøpesentra, fabrikkhaller eller hele boligkvarter. 

Behov og kapasitet må ikke alltid være i samme 

bygning. Ved hjelp av fjernkjøling eller varme kan klimaenergien 

ledes dit den trengs. 


Foto: LOGSTOR 

Dansk fjern 

Omsider har også Danmark 

åpnet for fjernkjøling, og 

Københavns Energi kan ta 

plass i EU-prosjektet Summerheat. 

Danske kjølerør 

ligger imidlertid allerede 

over hele Europa. 

a v m o r t e n v a l e s t r a n d 

Når København om et år blir vert for FNs 

15. klimamøte vil toppene kunne studere 

et av Europas mest moderne fjernkjøleanlegg. 

Det var dette skohornet 

som måtte til for at Folketinget etter 

mange år med byråkratisk sammensurium 

skulle vedta en lov som 

omsider gir de frustrerte kommunale 

fjernvarmeselskapene tilgang til det 

voksende kjølemarkedet. 

Forholdet har vært særlig ironisk da 

danskene samtidig ligger langt fremme når 

det gjelder fjernvarme, som i Danmark har 

rundt halve oppvarmingsmarkedet. Det er 

altså på kjølefronten fjernvarmeselskapene 

ser muligheter for ekspansjon, men det er 

også der de hittil har stanget hodet hardest 

i veggen. 

Gleden er derfor stor når Københavns 

Energi nå har begynt å strekke Danmarks 

første større fjernkjølingsnett mot Det 

Kongelige Teater og et titall andre store 

kjøle kunder ved Kongens Nytorv. 

Aircondition i rør. På torget finnes også 

Logstor, det danske konsern som på tross 

av fjern kjølevegringen på hjemmebane 

har klart å bygge seg opp til en global leverandør 

av kjølesystemer – kombinert med

kjøling sluppet fri 

rør til industrien, oljebransjen og 

fjernvarmen. 

Logstor er overbevist om at EU 

kommer til å skru av medlemslandenes 

elektrifiserte aircondition i 

takt med økende klimaforpliktelser, 

og da vil man være på plass. Som 

man har vært i Amsterdam, Madrid, 

Barcelona, Helsingfors og Gøteborg. 

Logstor la også rørene da 

Stockholm startet den europeiske 

fjernkjøleutviklingen i 1992. I dag 

har byen Europas største fjernkjølesystem, 

og totalt har Sverige 

over 30 store fjernkjøle anlegg 

med en samlet produksjonskapasitet 

tilsvarende 700 GWh 

per år. Både det svenske og danske 

markeds potensialet beregnes til 

cirka 3–4 TWh per år. 

Sommervarme kjøler. På 

Kongens Nytorv skal basen bestå 

av frikjøling ved hjelp av hav eller 

grunnvann med en framløpstemperatur 

på seks grader. 

To varmevekslere vil benytte 

vann fra havne bassenget når det er 

kaldere enn systemets returvann. 

Når havvannet sommertid 

når en bade temperatur på minst 

11,5 grader, skal kjøle behovet 

dekkes av varmepumper, kjølekompressorer 

og et absorpsjonsanlegg 

som skal bruke overskuddsvarme 

fra avfallsforbrenning og 

andre kraftvarmekilder. 

Prosjektet på Kongens Nytorv 

gir den danske fjernkjølingen en 

flying start mot Brüssel. Sammen 

med kjøleaktører fra Belgia, Sverige, 

Tyskland, Frankrike, Østerrike og 

Tsjekkia er Københavns Energi og 

danske Energy Consulting Network 

deltakere i EUkommisjonens 

kjøle prosjekt Summerheat, som er 

en del av programmet Intelligent 

Energi Europa. 

ikke helt i mål. Bransjeorganisasjonen 

Euro Heat & 

Power har anslått EUs samlede 

investerings behov på kjølemarkedet 

til omkring 20 milliarder 

euro, fordelt på 60–80 millioner 

euro per år frem til 2018. Hvis 

ramme vilkårene er riktige. 

Summerheats oppgave blir nå 

å kartlegge de nasjonale betingelsene 

for fjernkjøling og gi landene 

og EUkommisjonen konkrete 

anbefalinger for hvordan hinder 

skal fjernes. Og danskene anser 

Fjernvarme 

inn PÅ Banen: Dansk fjernkjøling 

bruker FN-toppmøtet 2009 som 

springbrett fra Kongens Nytorv 

til Brüssel. Københavns Energi er 

med i EUs kjøleprosjekt Summerheat. 

seg å ha verdifull erfaring fra 

hinderbanen. 

Administrerende direktør Lars 

Therkildsen i Københavns Energi 

mener at Folketingets nye fjernkjølingslov 

kun rekker halvveis. 

– København har et sju ganger så 

stort behov for fjernkjøling som det 

nettet vi nå bygger, men vi kan ikke 

bygge videre fordi den nye loven 

inneholder sterke begrensninger 

for finansieringen, sier han. 

11|2008 – 13. NOVEMBER – ENERGi 39

Fjernvarme 

Mer fjernvarme gir 

På NVEs energidager nylig sa Svein Roar 

Brunborg at kanskje så mye som 80 prosent av 

tapene i kraftsystemet skyldes elektrisk oppvarming 

i høylastperioder. Han var samtidig 

bekymret for at det nesten aldri foretas noen 

relevant, detaljert analyse av hvordan et fjernvarmeprosjekt 

påvirker kraftsystemet: 

– Flaskehalser og tap forårsakes ofte av den 

elektrisiteten som går til oppvarming. Men 

de økonomiske konsekvensene fordeles på alt 

forbruk og når ikke fram til brukeren i det øyeblikket 

panelovnen skrus på. 

Brunborg er opptatt av at Enova, Statnett 

og NVE samarbeider tettere, og at de regionale 

kraftsystemplanene blir energinøytrale 

planleggingsinstrumenter. 

Han mener det er er upløyd mark mellom 

ansvarsområdene til disse tre statlige aktørene. 

Enova, Statnett SF og de regionale netteierne 

må se utover egne roller. Det er nødvendig å 

forbedre planlegging og analysemetoder for å 

identifisere systemeffekter som kan gi viktig 

økonomiske drahjelp for fjernvarme. 

Det er alltid enklere å forholde seg til store, 

tunge investeringer i nett og produksjon 

enn mange små, uforutsigbare tiltak hos forbrukerne. 

Det bør ikke være slik når Enova 

aktivt og målrettet kan stimulere tiltak på 

forbrukersiden. 

– Det er en oppfatning at lavenergibygg gjør 

det unødvendig med en egen infrastruktur for 

varme. elektrisitetsnettet har jo kapasitet til å 

dekke oppvarmingsbehovet? 

– Vi må se på fjernvarme som en naturlig 

infrastruktur i sentrale og bymessige strøk. Det 


vil alltid være behov for varmetilførsel 

til bygningsmassen. 

Spørsmålet blir hvilken type 

struktur vi skal velge. Skal vi 

investere i lavenergi hus og 

individuelle løsninger? Eller 

i en infrastruktur for varme, 

ofte basert på lokale kilder uten 

alternativ anvendelse? 

Brunborg mener fjernvarme 

gir stordriftsfordeler 

ved investering i forbrenningsanlegg, 

varmepumper og 

fleksible løsninger. Fjernvarme 

reduserer den økonomiske 

terskelen for bruk av fornybar 

energi. Energitapene i et fjernvarmesystem 

er lavere enn ved 

elektrisk oppvarming. 

– Men fjernvarme krever mye kapital og må 

få bidrag fra tilknytningsplikt og offentlig investeringsstøtte. 

Det er kamp om å verne allerede 

gjennomførte investeringer i elnettet og kamp 

om de midler Enova skal fordele. Her ligger det 

interessemotsetninger som naturligvis skaper 

konflikt. 

– Du går inn for en todeling av nett reguleringen. 

hvorfor og hvordan? 

– Elektrisitet har bruksområder hvor det er 

et naturlig monopol. Men samtidig er elektrisitet 

et alternativ i konkurransen på varmemarkedet. 

Rettferdig konkurranse forutsetter at det 

ikke skjer en kryssubsidiering mellom monopol 

og konkurranse og var en viktig grunn til at 

energiloven ble etablert. Dette prinsippet må 

Fjernvarme kan bli en viktig støtte spiller for 

kraft systemet fordi redusert bruk av el kan 

gi lavere tap og bedre leverings sikkerhet. 

a v o l a n. n e d r e l i d 

mye kaPital: – Men 

fjernvarme krever mye 

kapital og må få bidrag fra 

tilknytningsplikt og offentlig 

investeringsstøtte, sier 

Svein Roar Brunborg. 

videreføres i samspillet mellom 

elektrisitet og andre energibærere. 

Netteiernes merkostnader, og 

tapene ved elektrisk oppvarming, 

må ikke veltes over på kunder uten 

elektrisk oppvarming. Dette må 

være et grunnleggende prinsipp! 

– er en slik todelt monopol kontroll 

praktisk mulig å gjennomføre? 

–Selvfølgelig er dette mulig. Den 

vil være mindre krevende enn den 

monopolkontrollen NVE allerede 

har utviklet. En slik todeling er 

ikke annet enn en ny, interessant 

utfordring for fagfolkene i NVE. 

Et alternativ til en todeling er at 

NVE stiller krav til tarifferingen 

som får fram reelle marginale kostnader til den 

enkelte forbruker. Toveiskommunikasjon vil 

legge til rette for dette. 

– Fjernvarmereguleringen er ett av punktene 

departementet vil se på når de nå evaluerer 

energiloven. trenger vi en ny regulering av 

fjernvarme? 

– Vi må unngå kryssubsidiering i elektrisitetssystemet. 

Hovedutfordringen knyttet til 

fjernvarme er å sikre at den blir etablert der den 

fungerer på en samfunnsøkonomisk robust 

måte. Lovens regler om tilknytingsplikt og 

Enovas investeringsstøtte er viktige og nødvendige 

virkemidler for fjernvarme. Vi skal regulere, 

men ikke mer enn nødvendig, mener Svein Roar 

Brunborg.

lavere eltap 

Fjernvarme 

roBuSt: – Vi må unngå kryssubsidiering i elektrisitetssystemet. Hovedutfordringen knyttet til fjernvarme er å sikre at den blir etablert der den 

fungerer på en samfunnsøkonomisk robust måte. 

- din leverandør av utstyr til fjernvarme 

Alt innen: 

Rør, rørdeler, ventiler, aktuatorer og varmevekslere. 

www.dahl.no 

Kontakt oss senralt eller på 

ett av våre 50 salgskontorer i 

Norge 

Brødrene Dahl AS 

Postboks 6146 Etterstad 

0602 OSLO 

Tlf.: 22 72 55 00 

post@dahl.no 

Adresselisten fi nnes på våre 

hjemmesider

Fjernvarme 

… men 

fryse 

trenger 

de ikke 

Selv om islendinger er hardere 

rammet av finanskrisen enn 

mange andre, trenger de ikke snu 

på skillingen for å varme husene. 

a v s i s s e l g r a v e r 

Regjeringens vedtak om å erstatte oljekjeler 

med jordvarme under oljekrisen på 1970tallet, 

har ført til at nesten nitti prosent av bolig ene 

i dag er tilknyttet hitaveiti – det geotermiske 

fjernvarme systemet. 

Og mens Ola Nordmann betaler tilsvarende 

om lag 1 500 euro for å varme boligen i året, 

betaler en islending kun om lag 500 euro. 

I tillegg til oppvarming av boliger benyttes det 

varme vannet direkte i landets mange åpne 

svømme basseng, til snøsmelting av fotgjengerarealer, 

i indu strien , til drivhus og til anlegg for 

fiskeoppdrett. 

– Allerede for 100 år siden ble det første 

varmesystemet basert på jordvarme etablert i 

Husavik på NordIsland. Men varmen fra jorda 

ble først tatt i bruk i stor skala da utbyggingen 

av infrastruktur startet i Reykjavik i 1930, 

forteller Sverrir Thorhallsson, geolog og leder 

for geotermisk energi i det islandske energidepartementet. 

Grunnet de høye prisene på olje 

på 1970tallet tok regjeringen initiativ til å øke 


bruken av fjernvarme, som førte til at andelen 

geotermisk energi økte fra 43 prosent i 1970 til 

89 prosent i 2007. 

Stort potensial. Island ligger på den midtatlantiske 

ryggen, mellom den nord amerikanske 

og den eurasiatiske platen, over et varme punkt 

med temperatur tre ganger så høy som snittet 

på tilsvarende nivå ellers i verden. Dette gjør at 

øya har et enormt potensial for jordvarme, både 

til elektrisitetsproduksjon og til vannbåren 

fjernvarme. Yteevnen er estimert til 50 TWh 

i året; 30 TWh fra vannkraft og 20 TWh fra 

geo termiske varmekilder. Ifølge analyser vil 

kraftproduksjonen tilsvare en tredel av dette 

potensialet i 2009. 

– Selv om landet kun har 315 000 innbyggere, 

finnes det 22 kommunalt eide fjernvarmebedrifter 

og 200 privateide anlegg spredt over 

hele landet. Produksjonen har vært gjennomført 

i tiår med pumping uten at vanntemperaturen 

har gått ned, og brønnene har opprettholdt 

produksjonsnivået. Dette er oppsiktsvekkende, 

sier Thorhallsson. 

I den vulkanske sonen som strekker seg fra 

sørvest til nordøst i landet, er det registrert mer 

enn 200 vulkaner, og minst 30 av dem har hatt 

utbrudd. 

I denne vulkanske sonen er det minst 

20 høytempererte områder som har damp 

GeotermiSk: Hellisheidi kraftverk 

vil produsere 300 megawatt 

el og 400 megawatt varme når 

det står ferdig i 2009. Kraft verket 

ligger i et av Islands største høytemperaturområder, 

Hengill, sørvest 

på Island. Den geoter miske 

aktiviteten i området består 

av tre store vulkan systemer, 

og spenner over et område på 

100 kilometer. 

med jordtemperaturer på 250 grader ned til 

1 000 meter. 

Ekspanderer. På ett av disse høytemperaturområdene, 

Hengill, har Orkuveita Rykjavikur 

(Reykjavik Energy) nylig bygget kraftverket 

Hellisheidi for å imøtekomme det økende 

behovet for elektrisitet og varmtvann i Reykjavikområdet. 

Kraftverket bygges i flere trinn og 

vil etter planen produsere 300 megawatt el 

og 400 megawatt varme. To dampturbiner på 

45 megawatt hver og en lavtrykksturbin ble satt 

i verk i sommer. 

Etter planen skal Hellisheidi stå klart neste 

sommer, og finanskrise til tross – framdriftsplanen 

følges. Nylig undertegnet styret i 

Reykjavik Energy, som eies av tre kommuner 

og én fylkeskommune, en låneavtale med The 

European Investment Bank (EIB) for et nytt lån 

på 170 millioner euro med gunstige betingelser. 

I tillegg til videreutbyggingen av Hellisheidi 

vil pengene også benyttes til å bygge et nytt 

kraftverk Hverahlid. 

I en kommentar til låneavtalen sier styreleder 

Gudlagur G. Sverrisson i Reykjavik Energy: 

– I flere tiår har Island vært ledende i å bruke 

geotermisk kraft, og Reykjavik Energy har vært i 

føringen. Internasjonale finansinstitusjoner har 

vist oss tillit til fortsatt å lede an denne utviklingen. 

Denne tilliten skal vi vise at vi fortjener. 

Foto: REyKjAViK ENERGy

Norsk Fjernvarme er en interesseorganisasjon som jobber aktivt for å bedre rammevilkårene 

for norsk ernvarmebransje. Foreningen har som hovedmål å fremme utvikling 

av ernvarme og vannbåren varme, primært basert på fornybar energi. Vi representerer 

i dag 40 selskaper innen produksjon og distribusjon av ernvarme, samt nær 58 

assosierte medlemmer med interesser i bransjen (leverandører, konsulenter, universitet 

og høyskoler, myndigheter og andre organisasjoner). 

Norsk Fjernvarme ble stiftet 8. september 1981. 

Foreningens visjon og målsettinger 

Foreningens visjon er: Fjernvarme til oppvarming skal være førstevalget. 

Foreningens mål er: 

■ å fremme utvikling av ernvarme og vannbåren varme, 

primært basert på fornybar energi. 

■ å skape et sterkt, godt og aktivt ernvarmemiljø 

■ å skape en enhetlig målrettet og faglig samarbeidende bransje 

■ å gjøre begrepet ernvarme allment kjent 

■ å skape rammevilkår som gjør at det er markedet 

som er drivende kraft for en ekspansiv ernvarmeutbygging 

Styret i Norsk Fjernvarme 

Atle Nørstebø Bærum ernvarme Styreleder 

Rune Volla Viken Fjernvarme Nestleder 

May Toril Moen TEV Fjernvarme AS Medlem 

Jan Omli Larsen Agder Energi Varme Medlem 

Jon Tveiten Norsk Energi Medlem 

Anders Meinert Multiconsult AS Medlem 

Ved å være medlem i Norsk Fjernvarme er du med på 

å bidra til utviklingen av ernvarme og ernkjøling i Norge! 

Norsk Fjernvarme – P.b. 7184 Maj. Sørkedalsveien 6, 0369 Oslo 

Tel. 23 08 89 09 – Fax 23 08 89 01 

Daglig leder Heidi Juhler 

Epost: heidi.juhler@ebl.no 

For mer informasjon: www. ernvarme.no

Fjernvarme 

Skatter framtvingar reglering 

Efter åratal av utredande tas de 

första stegen mot att kontrollera 

svensk fjärrvärme med särskild 

lagstiftning. Officiellt handlar det 

om att stärka kunderna. Under 

ytan ligger en annan verklighet : 

höga energiskatter hindrar 

konkurrensen . 

a v d a g w e l l a n d e r 

När svensk elmarknad avreglerades uppkom 

frågan om korssubventionering mellan el och 

fjärrvärme och krav ställdes på likabehandling 

av aktörer. Men resultatet blev inte skärpt 

reglering av fjärrvärmen. Tvärtom. 

Det kommunala ägandet dominerade både 

inom fjärrvärmen och eldistributionen, och 

lag stiftaren menade att kommunala energiföretagen 

skulle kunna konkurrera på lika 

villkor. Därför undantogs de från gamla 

bestämmelser, som att de skulle drivas enligt en 

självkostnadsprincip. 

Resultatet blev en närmast helt oreglerad 

fjärrvärmesektor. Samtidigt förändrades ägarbilden 

radikalt. Kommuner sålde och Fortum, 

EON och Vattenfall kom att bli de största 

aktörerna på svensk fjärrvärmemarknad. 

Parallellt med förändringen på ägarsidan har 


fjärrvärmen expanderat kontinuerligt med cirka 

två procent om året. Numera har fjärrvärmen 

hälften av en total värmemarknad om 100 TWh. 

I tätorter har dominansen blivit närmast total, 

men uppvärmningsformen växer också stadigt 

i småhussegmentet. Samtidigt som priset gått 

upp kraftig! 

Billigare i Finland. Medelpriset till 

konsument har stigit från cirka 55 till 67 öre per 

kWh mellan 2001 och 2007. Det kan jämföras 

med det finländska medelpriset som var 36 öre 

2001 och 45 öre 2007. Fjärrvärmen kostar alltså 

en tredjedel mer i Sverige. 

Jämförelsen med Finland är särskilt relevant 

av tre skäl. För det första har fjärrvärmen vuxit 

sig stark på värmemarknaden i båda länderna 

huvudsakligen i konkurrens mot alternativen, 

och helt utan tvång för kunder att ansluta sig. 

I Finland produceras cirka 30 TWh fjärrvärme 

per år. 

För det andra visar jämförelsen att det är 

beskattningen som gör svensk fjärrvärme 

dyr. Och mot beskattningen hjälper ingen 

sektorsreglering. 

För det tredje är det varken ägarförhållandena 

eller den fria prissättningen på fjärrvärme som 

skapar en inlåsning av fjärrvärmekunder. Ofta – 

och missvisande – påstås att fjärrvärmen utgör 

ett naturligt monopol. Men det som skapar 

den monopolliknande inlåsningen är inte det 

naturliga monopolet på rördistribuerad värme, 

utan priset på annan uppvärmning. 

Minskad konkurrens. Idag gör höga skatter 

på både el och fossila bränslen att endast 

bergvärme och pellets kan konkurrera med 

fjärrvärmen. Det betyder i sin tur att där förutsättningar 

för bergvärme och pellets saknas, 

exempelvis i stadskärnor, där möter inte fjärrvärmen 

någon konkurrens. 

Alltså skapar beskattningen ett behov av 

reglering. Det är mot den bakgrunden man 

ska se att Sverige sedan den första juli i år har 

en särskild fjärrvärmelag. Den ger kunderna 

rätt att förhandla om priset. Om kunden inte 

kan komma överens med leverantören får man 

ansöka om medling hos Fjärrvärmenämnden. 

Hittills har nämnden mottagit två 

ansökningar, varav den första är från en bostadsrättsförening 

i Stockholms innerstad och gäller 

Fortums prissättning. Den medlingen blir ett 

pilotfall, vars utgång lär få genomslag i media. 

Svår reglering. Antagligen kommer rätten 

till medling också att ifrågasättas som en 

alltför mild reglering. Men att det är den höga 

energibeskattningen som – på vissa håll – ger 

fjärrvärmen en monopolliknande position, får 

knappast något massmedialt genomslag. Därför 

är det också troligast att kraven på reglering 

växer, fastän det är minst lika svårt att skapa 

en effektiv prisreglering av fjärrvärmen som av 

elnäten.

Foto: EU 

av svensk fjärrvärme 

www.ildfast.no 

• Vedlikehold av ildfast murverk 

• Salg av feieutstyr for røykrør 

• Feiing av røykrør 

• Kjelesjauing 

Besøksadresse: Verpetveien 33, 1540 Vestby 

Foto: BERNE LUNDKViST/E-ON 

Fjernvarme 

inGen konkurrenS: 

Numera möter inte 

fjärrvärmen någon direkt 

konkurrens i svenska 

stadskärnor. Skatter har 

gjort alternativen för 

dyra. Flintrännans Fjärrvärmecentral 

är en biobränsleeldadhetvattencentral 

som producerar 

enbart värme.

Fjernvarme 

hele VerDen: Kartet viser en oversikt 

over spredningen av stipendiatene fra 

FNs universitetsprogram for geotermisk 

boring og utbygging. 

Deler erfaringer med utviklings 

– Kina er sammen med USA det 

landet i verden som har størst 

ressurser av geotermisk varme. 

I 2010 er det forventet at Kina vil 

bruke 1,8 milliarder tonn kull. Ved 

å erstatte denne energikilden med 

geotermisk varme kan landet bli 

en betydelig aktør i kampen for 

å redusere klimautslipp. 

a v s i s s e l g r a v e r 

Dette sier Sverrir Thorhallson, som i en årrekke 

har vært styremedlem for FNs universitetsprogram 

for geotermisk boring og utbygging, 

og undervist geologer fra utviklingsland med 

geotermisk potensial. 


Foregangsland i Asia. – Kina har en 

utnyttelses kapasitet på 1 900 MWh. Selv om kun 

snaue én prosent av dette potensialet er utnyttet, 

bidrar til det til å redusere CO2utslippene 

i landet, sier Sverrir Thorallson. Og selv om 

andelen er liten, er det utrolig spennende at 

kinesiske myndigheter nå ønsker å være et foregangsland 

i utviklingen av geo termisk energi i 

SørøstAsia. 

– Kinesiske myndigheter var medarrangør 

da vi tidligere i år avholdt workshop i provinsen 

Tianjin i NordøstKina, hvor bruken av geotermisk 

varme i Kina er kommet lengst. Om lag 

én million av de totalt 11 millioner innbyggerne 

i regionen bor i dag i hus varmet av geotermisk 

vann, og ytterligere fire millioner benytter seg 

av tappevann fra geotermisk varme i boligene, 

hvor det geotermiske vannet erstatter kull som 

varmekilde. 

Oljekrisen. Kineserne viste stor vilje til å dele 

kunnskapen de har ervervet siden de begynte 

å benytte geotermisk varme på 1970tallet 

som følge av oljekrisen. Den første brønnen, 

med en temperatur på 53 grader celsius ble 

boret på Beijings jernbanestasjon i 1971, og 

rør ble da lagt for å varme lokaler i nærheten 

av stasjonen om vinteren. Men først ti år etter 

ble det bygget infrastruktur, og Tianjin ble 

raskt ledende på dette i landet. I dag blir 

70 prosent av all fjernvarme i Kina produsert i 

dette området. 

Under workshopen kom det fram at de 

tre byene hvor bruken av geotermisk varme 

er størst: Beijing, Tianjin og Xianyang til 

sammen forventer å varme et areal på totalt 

100,6 millioner kvadratmeter med termisk 

varme i 2020. 

Dette erstatter bruk av kull på 3,2409 millioner 

tonn i året og vil redusere CO2 utslippene med 

7,73 millioner tonn per år, ifølge en langtidsplan 

som ble presentert på samlingen i Tianjin.

land 

Best for klimaet. Etter at ulike fornybare 

energikilder er testet ut, fremstår geotermisk 

varme, spesielt ved bruk av varmepumper, 

som et av de beste tiltakene for å nå oppsatte 

klimamål. 

Varmepumper ble først benyttet i Kina på 

1990tallet. På grunn av høy effektivitet, energisparing, 

reduksjon av CO2utslipp og mulighet 

for utbygging nesten overalt, har varmepumpemarkedet 

utviklet seg raskt. I 2004 ble et areal 

på 2,74 millioner kvadratmeter oppvarmet 

i Beijing og 7,67 millioner kvadratmeter i hele 

landet. I 2007 ble totalt 36 millioner kvadratmeter 

varmet opp med jordvarme ved bruk av 

varmepumper – en femdobling på tre år. 

Solenergi, vind og andre fornybare energikilder 

har blitt testet ut rundt i landet, men 

så langt ingen provinser nådd sine klimamål. 

Geotermisk varme kan bidra sterkt, mener 

Sverrir Thorallsson. 

illustrasjon: UNU 

reSSurSer: Head of 

Engineringdepartment 

ISOR Geo Survay Sverrir 

Thorallsson som underviser 

ved The United 

Nations University 

Geothermal Training 

Program, mener at Kina 

har store ressurser av 

geotermisk varme. 

Fjernvarme 

«Geotermisk varme, spesielt 

bruk av varmepumper, 

framstår som et av de beste 

tiltakene for å nå oppsatte 

klimamål»

Komplette leveranser 

Varmeteknikk AS er en betydlig leverandør av produkter og tjenester innen 

fjernvarme. Posisjonen som markedsleder er skapt gjennom høy faglig 

kompetanse og kvalitet. Som totalleverandør tilbyr vi: 

Fjernvarmerør • Kundesentraler • Anboringsventiler • Totalentrepriser 

Varmeteknikk AS 

Postboks 6, Alnabru, 0614 Oslo 

Telefon: 23 37 55 00 

Telefaks: 23 37 55 10 

E-mail: post@varmeteknikk.no 

www.varmeteknikk.no 

for fjernvarme 

Et stort antall fjernvarmeprosjekter er levert av Varmeteknikk. Her et 

rørprosjekt i Oslo. 

Danfoss LPM 

kundesentral

24 sider fjernvarme - Norsk fjernvarme

You also want an ePaper? Increase the reach of your titles

Delete template?

Save as template?